Fleksible formiddager er gull verdt!

En av de deilige sidene ved å drive eget selskap, er fleksibiliteten det gir muligheten for. Greit, så jobber vi stort seg litt her og der gjennom hele døgnet, åpningstider finnes ikke for VU (mer eller mindre 24 hours service) - men det gjør også at vi har muligheten til å snu det hele på hodet.

Som i går.

Lille frøken prinsesseSmåtroll skulle inn på EU-kontroll (også kjent som 4-årskontroll på helsestasjonen), og dagen ble uansett ganske stykket opp. På grunn av det, og det at formen har vært litt forkjølelseshanglete den siste tiden og å holde et 3 timers kurs tar på en hostende stemme, gjorde at jeg innvilget oss en rolig formiddag med day time barnetv (for mor - jeg har oppdaget den deilige serien DropDeadDiva på Netflix!), deilig kaffe og en liten sjokoladebit. Enda solen skinte utenfor, jeg hadde flust av oppgaver å gjøre - og selv om det var midt på dagen, midt i uken, og sjokkis egentlig var ganske uhørt.


Men guri malla så deilig! 

Lille frøkna smilte fra øre til øre, koste seg på mors fang i lange tider, skålte i kaffe (for hennes del melk) og var storfornøyd med å få mor og fars fulle og hele oppmerksomhet en hel formiddag. Og selv om serien nok ikke klarer å utkonkurrere Dora the Explorer, så engasjerte den frøkna likevel. "Mamma, er du forkjøla, hvorfor snufser du?", "Mamma, hva sa de nå?", "Hva ler du av?" og den lett hysteriske; "Mamma, gråter du?" Det er nemlig svært traumatisk for en liten prinsesse å se sin mor miste fatning, og det er for en liten prinsesse helt ufattelig at man kan få tårene til å trille uten å slå seg og at forklaringen er noe så teit som at en mann ikke fikk den kjæresten han var ment å skulle få i denne episoden heller.

En fin formiddag, et hyggelig besøk hos helsesøster (og frøkna ble EU-godkjent!) - og en ettermiddag og kveld som ble i overkant hektisk grunnet planlegging av hektisk møte- og workshopvirksomhet i dag. Men det var definitivt verdt det.

I dag er frøkna godt fornøyd levert i barnehagen igjen, Småtroll-guttene er på skolen, EkteMannen jobber så svetten siler hjemmera, mens Husfrua er på møtevift i hovedstaden i strålende solskinn!

Hverdager er jammen det fineste vi har, og særlig når vi kan sjonglere slik som vi har muligheten til!

Har DU en fin torsdag? 

Det ønsker jeg deg! 

Forresten; 
Jeg blogget på VU-bloggen om hvordan jeg opplever at det å drive vårt firma basert på sunn fornuft og magefølelsen, har vært strategi og styringsdokument så godt som noen i de tre årene vi nå har drevet. Og det ville jammen HegnarKvinner dele videre, så nå ligger kommentaren min ute der også. Vil du lese, så kan du klikke deg inn her; Om gründerliv - om strategi, magefølelse og risiko. 

Vil du følge vårt firma på facebook, kan du gjøre det ved å klikke deg inn her. Velkommen! 

Pin It

Et innlegg om det jeg ikke skriver

Skriving er rar sport. 

Stort sett har jeg flust av blogginnlegg svinsende rundt i topplokket. Ideene dukker opp på de merkeligste tider og steder, men takket være den vidunderlige liste-appen Astrid, klarer jeg stort sett å fange ideene og få de ned i en liste. Listen kan jeg hente opp igjen når jeg får tid og lyst til å skrive et blogginnlegg. Som akkurat nå egentlig. Så hvorfor skriver jeg bare ikke et blogginnlegg basert på en av de ideene eller tankene jeg har ligget lagret da?

Noen av disse ideene er løse tanker om ting jeg vil skrive om, mens andre er mer hele og fulle blogginnlegg som kun trengs å bli ført i pennen, eller altså - få komme ut på tastaturet. Eksempler på innlegg som er mer eller mindre klare akkurat nå, er ett hvor jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det står til (evt ikke står til) på interiørfronten i huset. Hvor enn skummelt det høres ut, har jeg altså sagt ja til å få besøk av en journalist og en fotograf om kun en drøy uke, og deres mål for den dagen er å lage en boligreportasje herfra! Da bør vel de prosjektene vi satt igang med for snart fire år siden, da vi flyttet inn, kanskje ferdigstilles før den tid? Få noe på veggene? Få systematisert i alle rom og få malt det skapet som kun fikk et strøk før vi tok det i bruk? Få ryddet i Småtrollenes leker og skape en stemning på deres rom som er et interiørblad verdig? Dette innlegget lukter før- og etterbilder lang vei, og kan bli et blogginnlegg en interiørblogger verdig. Bare ikke i dag. 

En nydelig blomsterbukett hører med i interiørblogging! 

Et annet innlegg jeg har så godt som skrevet, er et hvor jeg har lyst til å gi dere lesere en liten oppdatering om alt det rare og gode Småtrollene våre finner på. Jeg vet at mange av leserene mine er venner og familie som ikke ser oss så ofte, og jeg vet at de ønsker seg litt mer Småtroll og litt mindre Astridsvada innimellom :) Med et Småtroll på 9 år, som vi nå skjønner har trådd over i en ny tidsepoke her i livet (baby, småbarn, barn, tween, teen osv), et Småtroll på 7 år, som snakker og oppfører seg som en veldig ung pensjonist det meste av tiden, og med en prinsesseSmåtroll på snart 5 år, som er av typen som hinkehopper seg gjennom livets glade dager - ja, da skorter det egentlig ikke på historier og episoder jeg kan dele. Bare ikke i dag. 

MidtimellomSmåtroll er halve tiden gammel pensjonist
- og halve tiden gjøgler!

Jeg har også lyst til å lage et nytt innlegg i serien "Tester og tipser", og lage en oppdatert variant av hvilke apper eller programmer jeg virkelig elsker og bruker aller mest for øyeblikket. Jeg delte mine favorittapper og program i august 2010, men mye har nok skjedd siden den tid og en oppdatering er på sin plass. Teknologi er en ekstremt integrert del av livene våre, for noen i mindre grad enn vår og for andre en enda mer integrert del, men felles for oss alle, er nok at teknologien ikke kommer til å forsvinne. Jeg elsker å bli tipset om gode apper, nyvinninger på programfronten eller annet som kan forenkle hverdagen min, effektivisere trening eller gi meg flust av inspirasjon. Og om jeg liker å få slike tips selv, har erfaring lært meg at andre antakelig liker det samme - og derfor har jeg lyst til å dele mine favoritter. Bare ikke i dag. 

Jeg elsker å kaféjobbe, og om kan møter avholdes på kafé, så hipp hurra for det!
Da er det kjekt å kunne bruke apper og program som gjør seg godt uten prosjektor.
(Her på herlige Eataly på Aker Brygge, med gratis nett, strøm og god kaffe & mat!)

For - selv om disse innleggene er mer eller mindre klare til å sprute ut gjennom tastaturet, er det ikke et sånt innlegg jeg har lyst til å skrive i dag. Det er liksom bare ikke den dagen. Ulike dager har ulike muligheter for blogginnlegg i min verden, og for meg handler det å blogge om å skrive ut det jeg føler for den dagen. Flinke folk som gjør dette mer systematisk og for å sikre seg flest mulig lesere, de gjør det ikke på samme innfallsmetoden som jeg gjør. De studerer statistikk, ser hvilke innlegg som leseren liker best og så sørger de for at de har god nok variasjon i hva slags type innlegg de legger ut på bloggen. Og det er helt klart fornuftig, men det fungerer rett og slett ikke for meg. 

Dagen i dag kjente jeg var en dag for å skrive om noen av meningene mine. Et skråblikk på en artikkel, en observasjon av hvordan livet har forandret seg eller en brannfakkel inn i en spennende debatt. Utfordringen dukket opp da jeg merket at topplokket ikke hadde noen slike ting å skrive om akkurat i dag. Hjernen er litt for godt innsauset i en avtakende forkjølelse (det er jeg som har bestemt at den er avtakende, men jeg håper at så lenge jeg er bestemt, så vil resten av kropp og hjerne følge etter), til å mene noe fornuftig om noe som helst. 

Så der satt jeg da. 

Bilde delt på Instagram, rett før jeg skulle igang med skrivingen.
Følg meg gjerne der også - jeg finnes på @astridvu

Bena godt trukket opp i sofaen, pledd rundt meg, tente lys og fyr i peisen, god kaffe i den vakre koppen - og kanskje viktigste av alt; resten av familien susende rundt i huset, hver med sine prosjekter. Alt lagt til rette for ekte Astridtid, en stille stund med meg selv, macen og deilige Ray Lamontagne på ørene (dvs fra Spotify). Alt lagt til rette - men uten å klare å skrive noen ting av det jeg kjenner fingrene er ment å skrive om akkurat i dag. 

Så er det vel kanskje dette de kaller skrivesperre da? 

Jeg twitret om og delte min utfordring på facebook, og forslagene lot ikke vente på seg. Lage liste, drikke en kopp kaffe og vente, legge macen bort og gjøre noe annet - eller som Inefine sa; "Så skriv om skrivesperre davel!" Og det var jeg faktisk igang med allerede! Ettersom jeg har blogget i snart 10 år (hvor i alle dager ble de årene av? Oh wait, jeg kan jo sjekke det på bloggen! hehe), så er dette naturligvis ikke første gang jeg opplever å ha lyst til å skrive, å ha lagt til rette for at jeg skal kunne skrive - men hvor det likevel er noe som gjør at jeg slettes ikke klarer å skrive. Og mitt aller beste tips for å komme ut av en skrivesperre, det er rett og slett å skrive! Det er ikke så nøye hva det er man skriver om, eller hvem man skriver for - bare man kommer igang med å skrive noe. 

Om du er blogger, journalist eller gjør noe annet som involverer å skrive relativt hyppig, så har du kanskje kjent på disse følelsene selv? At du merker at det har gått lang tid siden sist blogginnlegg, og du egentlig har mye å dele, men du kommer liksom bare ikke igang? At det neste innlegget ditt bør være et skikkelig godt et, men du utsetter og utsetter? At du har flust av ideer og tanker om hva du vil skrive om, men så er det noe helt annet som vil ut gjennom fingrene dine først? 

Hopp i det, tving deg i gang og se hvor det fører - det er mitt tips til deg med skrivesperre! Ja, og til meg selv da - og et eksempel på hvordan det kan gå når man bare hopper i det,  ser dere jo i dette innlegget her. Greit nok, mest sannsynlig ikke mitt blogghøydepunkt og jeg tviler sterkt på at Magne fra Lesernes VG dukker opp i kommentarfeltet mitt her og bare må få dele innlegget mitt videre. Men det er helt okay! 

Alt trenger vel ikke å være på absolutt topp hele tiden? 

Noen ganger er sånn middels helt okay. 

Ønsker alle som tok turen helt nederst i dette blogginnlegget,

en fantastisk fin søndagskveld videre! 

Takk for at du leste 

- og velkommen tilbake til mer normale tider :)

Pin It

Sliten, glad og evig takknemlig

Lørdag kveld, midt inne i en helg helt uten store planer

- jeg virkelig elsker det!

Uken som har gått har vært stappfull av spennende møter, krevende valg, givende samtaler, utfordrende vurderinger, sosiale lag og hektiske timer. Det har vært dager med workshop for nye kunder og strategimøter med eksisterende kunder. Det har vært lange oppgavelister - med gledelige, små røde haker ved siden av punkt for punkt uken gjennom. Det har vært lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike, og sosialt påfyll med sosiale medie-likesinnede på Social Winter. Det har vært god lunsj med fin venninne, og det har vært førsteinntrykk i møter med spennende bekjentskaper. Det har vært nominasjon som Årets Sosiale Medie-personlighet og det har vært fantastiske tilbakemeldinger fra nær og fjern. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg jobber som jeg gjør - og kan ha de hverdagene jeg har! At jeg får møte så mange fine folk, er noe av det som virkelig gir meg energi. Folk som deler sine tanker, sitt smil eller sin væremåte, det gir meg påfyll i hverdagen - og jeg skal virkelig bli flinkere til å være en energigiver tilbake! Være flinkere til å si de tingene som gir folk energi, gi oppmuntrende smil eller en trøstende klem - det er ofte så lite som skal til og det betyr så mye!

Lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike
- og årets farge er alle mulige herlige nyanser av lilla!

Men, en sånn uke, hvor enn spennende og givende den har vært, er også krevende. Det har vært hektisk og utfordrende, og det er hele tiden en evig vurdering å sørge for at vi har nok å gjøre, men samtidig ikke for mye. En evig læring i det å avgjøre hva som kan delegeres videre og hva jeg kan og må ta selv. Og en evig balansegang å sørge for at jeg gjør nok jobb til at jeg holder meg flytende, samtidig som jeg får nok tid sammen med mine nærmeste og kjæreste. Og helt til slutt; det er en evig balansegang mellom det å gjøre ting for andre, enten det er å jobbe med VU-kunder eller det er å være sammen med familie og venner, og det å gjøre ting som er kun for meg selv.

Jeg merker at jeg fort blir min egen salderingspost, uten at jeg med det mener at det er noe som helst synd på meg av den grunn. Det er et luksusproblem, det er jeg fullstendig klar over - og jeg er også klar over at det kun er jeg som kan gjøre noe med dette. Jeg tror derfor at det bør være et av fokusområdene for meg selv i 2013. Da mener jeg ikke egentid i form av avslappende husmorferier eller deilige spatimer, men litt mer hverdagslige og jordnære ting. Som at jeg skal tvinge inn 30 minutter hver dag i min kalender, avsatt til å gå på tur. Som at jeg skal ta meg tid så ofte som jeg kan, til å blogge for min egen del - for jeg vet at det gir meg så mye tilbake. Og så skal jeg jobbe med å bli mer standhaftig på ukeplanleggingen min, slik at ikke ukene blir overfylt. Igjen hører jeg flinke og fine CecilieTS sine kloke ord i bakhodet; "Gjør mer av det du tror på, og tro mer på det du gjør!" og "Velge bort, prioritere, stå fjellstøtt!".

Denne helgen lå åpen og helt uten planer, og helger med det som utgangspunkt er rett og slett jeg veldig glad i. Ikke fordi jeg ikke liker at det skjer noe, men det er noe veldig godt med å være fullstendig planløs også - og særlig etter en hektisk uke. Jeg så raskt for meg å bruke helgen på å få unna flust av punktene som gjenstår på både VU sin todo-liste for denne uken, og på familiens prosjektliste, men heldigvis kan vi ikke planlegge for hvordan slike planløse helger skal bli :) Vi bor i et slags bofellesskap med kjær søster, hennes samboer og min fine niese på 2 år. Denslags blir det koselige fellessmiddager og lang formiddagskaffer av. I tillegg dumpet en nær venninne innom, og bare det ha tid til å åpne døren på vidt gap, lage en impulsiv, sen lunsj, drikke kaffe og spise klementiner, mens vi samtidig pusler med et lite huslig prosjekt der og en liten ommøblering der, det er virkelig herlig.

Enkelt
- og vakkert!

I morgen er våre Småtroll invitert på ski- og akedag hos min andre kjære søster, og så er vi alle invitert dit på deilig middag på ettermiddagen. Dagen skal derfor settes av fullt og helt til fullstendig fokus på ukeplanlegging, strategijobbing for enkelte kunder, blogging for andre kunder og naturligvis; mange deilige kaffekopper i hyggelige pauser med min kjære kollega, altså EkteMannen. Denne søndagen tror jeg blir en av de virkelig gode!

Nå skal jeg tusle opp fra kontoret i kjelleren, opp til en ventende storfamilie og torsk-i-pitabrød-middag foran tv-skjermen med herlige "Hver gang vi møtes". Jeg er så heldig, og jeg er så klar over det! Håper jeg klarer å gi tilbake på et eller annet vis - og så håper jeg at DU som har svippet innom meg og og bloggen min, har mye i ditt liv å være takknemlig for også.

God helg, kjære lesere! 

Pin It

Om VU, veien videre og takknemlighet

Valen-Utvik, et  firma som er 3 år gammelt.

Firmaet jeg startet omtrent ved en tilfeldighet helt på slutten av 2009, med formell oppstart i begynnelsen av 2010 med kun én kunde, det firmaet har nå hatt tre fulle driftsår. Tre år! Er det ikke et slags mål på levedyktigheten til et firma, hvorvidt de er i fortsatt drift etter 3 år? At da har oppstartsforelskelsen gått over og man har etablert seg for mer varig drift?

Med full rulle fra første dag, en bratt læringskurve hvor den ene muligheten og utfordring har avløst den neste i en fart som nesten kan ta pusten fra alle og enhver, og med ingen andre å skylde på enn meg selv om ting ikke går som det burde, så innrømmer jeg gjerne at jeg rett og slett er stolt over at mitt lille VU nå har fått 3-årsmerket sitt. Jeg er stolt av å ha skapt noe som har hatt livets rett i tre år, som har gitt omsetning god nok til å lønne både meg, EkteMannen og noen freelancere der det trengs, og som har etablert seg på en solid plattform vi jeg helt klart ser vi kan bygge videre på.

Jeg er så fantastisk takknemlig og glad! ...ja, og stolt!

At det har gått tre år, er egentlig helt utrolig.
Hvor ble tiden av? Åh ja, det stemmer - tiden flyr når man har det gøy!

Noe av det vanskeligste ved å starte og drive eget selskap, opplever jeg er det å føle seg trygg på at man tar de riktige avgjørelsene for firmaet sitt. Tar vi nok sjanser, eller tar vi for mange sjanser? Burde vi smi mens jernet er varmt, eller gjelder det å ha is i magen? Er det arrogant å si pent nei takk til enkelte oppdrag, eller burde vi gripe om alt med begge hender, for vinden kan tross alt snu når som helst?

Selv om jeg var alene om å ta avgjørelsene for VU det første året, har jeg likevel ikke vært alene om alle viktige beslutninger i disse tre årene. Jeg har heldigvis fått god hjelp, kloke råd og kyndig veiledning av rause mennesker rundt meg - og det å kunne ha deres erfaring og kunnskap tilgjengelig for meg og mine tanker, det har virkelig vært gull verdt. Med ujevne mellomrom i disse tre årene har jeg fått tips, råd og tilbakemeldinger fra kunder, EkteMann, en aksjemeglerkamerat, fantastisk rause bransjekollegaer og mange av mine gode venninner, i tillegg til at jeg har noen flinke bedriftsledere jeg ser opp til, som er som mentorer for meg - og jeg hadde virkelig ikke klart meg uten alle disse!

"Love life - remember good times"
- en fin leveregel å ha, synes jeg, enten man tenker for sin bedrift eller seg selv.

Jeg har en god stund nå, tenkt på hvordan jeg vil utvikle VU videre. Det er viktig, og vanskelig, å hele tiden forsøke jobbe for å holde en god balanse. Nok arbeid, men ikke for mye arbeid. Nok utfordringer, men ikke gå helt på viddene av våre kjerneområder. Og ikke minst; balansen mellom det at ja, det krever ekstra timer å drive sitt eget firma og det kan fort bli mange lange kvelder, men samtidig huske at en av grunnene til at jeg startet dette firmaet, var at jeg ville ha mer tid sammen med familien og Småtrollene våre. Balanse tror jeg er nøkkelord for å sikre seg god energi, god oversikt og gode hverdager.

Vi er i en så takknemlig posisjon at vi har hatt mer enn nok å gjøre, og har derfor hatt muligheten til å gi noen potensielle kunder videre til andre flinke firmaer. En slik situasjon skal ikke kimses med, og jeg har tenkt mye på dette. Hvordan skal jeg sikre at VU tilbyr de riktige og de best mulige produktene, at kompetansen vår er så god som den burde, at våre kunder får et best mulig produkt - og samtidig som jeg sikrer meg at VU stadig utvikler seg og kan ta på seg nye, spennende prosjekter?

Ved hjelp av en god hamburgermiddag og noen kloke ord fra vedkommede jeg spiste sammen med, havnet jeg på en løsning som jeg føler meg sikker på vil fungere bra for oss fremover. Og den følelsen der, av å ha funnet løsningen, fått bitene til å passe sammen - den gir et fantastisk kick av energi og klarsynthet! Med det på plass, er det som om alt annet faller på plass også - og det er rett og slett helt herlig!

Det er nå på tide å involvere flere mennesker inn i Valen-Utvik, og vi gjør det fortsatt med freelancere - og får dermed flere timer til rådighet. Vi har bestemt at EkteMannen og vår faste freelancer nå får bestemte kunder som de har ansvar for daglig drift og produksjon for. Jeg må gi fra meg litt av mitt gull,  litt av min baby - og bli flink til å delegere og virkelig slippe ansvaret over på de andre, slik at mer av min tid fristilles mer fra drift og produksjon. Ettersom vår drift av VU baserer seg på min magefølelse, og min evne til å overføre denne magefølelsen til mine kollegaer og til våre kunder, er det veldig viktig at jeg har nok tid til å vedlikeholde denne magefølelsen. Jeg trenger å bruke mer tid på

• å jobbe med kampanjer og strategier, 
• å strukturere, være proaktiv og se system og løsninger for våre kunder, 
• å holde kurs, fordrag og workshops
• å holde meg oppdatert og være tilstede som bidragsyter (og mottaker) i sosiale kanaler. 

Dette tror jeg er viktig for at jeg skal sørge for at vi hele tiden utvikler oss videre, at vi klarer å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi må ha værhårene langt ute, slik at vi plukker opp eventuelle endringer og får gjort nødvendige tilpasninger fort nok. Vi må ha nok oversikt, til at vi klarer å ta det nødvendige skrittet til siden, se på kundene litt fra skeiva, for å klare komme med de virkelig proaktive og gode ideene.

Jeg er en digital person, som elsker apper for system og oppgaver,
men det er likevel lite som slår det å strukturere og lage oversikt på papir!

2013 er en god start for slike strukturelle justeringer. Etter 3 år i drift var det på tide med en ordentlig evaluering - og det var tid for noen endringer. Og så langt er vi mer enn godt fornøyd med endringen som har skjedd! Det oppleves kanskje ikke som revolusjonerende endringer, men mentalt sett for min del, er det en viktig puslespillbrikke som har falt på plass - og jeg tror også denne modellen er lett å skalere opp med flere freelancere / ansatte etterhvert, om vi skulle ønske det.

Jeg har klokketro på at dette er veldig positivt for kunder vi har per i dag, og jeg merker allerede at det gir oss en struktur som byr på kapasitet til å ta på oss flere kunder - både innen drift av sosiale medier, men også innen rådgivning, workshop, kurs og foredrag. 

Jeg gleder meg til å se hvem det er vi får gleden av å jobbe mer med fremover! 

Valen-Utvik, 3 år - for en fantastisk reise det har vært! 

Mon tro hva de neste 3 årene bringer? 

Pin It