Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

Jeg kjenner den deilige duften av en ny vår i luften, og jeg elsker det!

En ny vår gir herlig ny, ubrukt og forventningsfull energi!

Jeg mener faktisk ikke en ny vår av typen bar asfalt, krokus som spirer og flere varmegrader på gradestokken, selv om jeg naturligvis er mer enn klar nok for det også nå! Nei, nå kjenner jeg at en ny vår er på gang for vårt kjære lille firma, VU! Vi står på terskelen av noe nytt - uten at vi helt vet hva det nye er. Noe av det beste, og vanskeligste, med å være gründer og drive for seg selv (selv om det er sammen med EkteMannen), er at man ikke har en sjef som forteller hva en skal gjøre. Av og til kunne det vært behagelig å lene seg tilbake, jobbe og levere det man blir fortalt - og så la det være noen andres oppgave å sørge for at de riktige strategiske og forretningsmessige avgjørelsene blir tatt. Men samtidig; så kjedelig det ville vært!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv, 

med alle mulighetene og utfordringene som medfølger
- og det er det jeg velger å fokusere på!

Vi kan påvirke vår egen fremtid, vårt firmas fremtid, og styre alt i den retningen vi ønsker og har aller mest tro på - uten at noen kan fortelle oss at det ikke går eller at det ikke er riktig! En rask diskusjon over middagsbordet er alt som skal til før VU kan forandre retning, inkludere et nytt produkt, takke ja til et nytt samarbeid eller utvide staben! Høres kanskje veldig forenklet ut, men etter min mening trenger det faktisk ikke være vanskeligere! Det betyr ikke at det er uten risiko, uten konsekvenser eller uten at det er krevende fra tid til annen. Men - så lenge vi tar våre valg basert på fokuset vårt om at vi skal lære og utvikle oss hele tiden, og at vi skal ha det gøy underveis, tenker jeg at det ikke kan bli helt feil uansett hva vi gjør.

Mange av VUs viktigste avgjørelser, er tatt under slike omstendigheter - og jeg tenker det er helt greit.

Nå har det snart gått 3 1/2 år siden jeg startet VU - og disse årene har virkelig vært helt fantastiske! Responsen vi har fått, støtten vi har opplevd, alt vi har lært, kundene vi har fått og mulighetene dette har gitt, har vært helt overveldende. At vi enda ikke har vært nødt til å ringe bedrifter og selge oss inn, men kun håndtert folk som har henvendt seg til oss, sier meg at vi helt klart har potensial for vekst i selskapet. Og det innrømmer jeg gladlig; av og til snuser siviløkonomen i meg på det med å lage VU til et "skikkelig" selskap. Ansette folk, leie kontor og virkelig kaste oss over de fantastiske utfordringene og mulighetene som finnes i markedet for sosial og digital kommuniksjon. Jeg tror det kunne vært fantastisk gøy å se VU vokse, men jeg tror også at det vil by på en annen type oppgaver og utfordringer, med drift av selskapet, være leder for ansatte osv, som ikke er det jeg vil fokusere og bruke tid på akkurat nå. Nå har jeg lyst til å leke mer! Jeg har lyst til å være fleksibel, nysgjerrig, litt "utenfor og anderledes" fra resten av bransjen - for jeg synes rett og slett det er utrolig lærerikt, uforutsigbart og veldig gøy! Jeg har lyst til å jobbe med mediene og ikke kun lede andre til å gjøre det for kundene våre. Jeg har lyst til å kunne "hoppe fra sten til sten", alt ettersom hva som passer meg best og etter hva jeg har mest tro på. Og ikke minst; jeg har lyst til å kunne ha en fleksibel og god hverdag med EkteMannen og våre tre Småtroll. Akkurat det var en vesentlig grunn til at jeg startet opp dette selskapet i utgangspunktet, og det behovet ligger godt plantet i magen min fortsatt.

Derfor, mitt snakk om "den nye våren" i kveld, betyr ikke at vi skal ansette flere VU'ere eller forandre vesentlig på vår virksomhet. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har det med kunder og oppgaver generelt per i dag, men jeg kjenner på kroppen at det er behov for at vi kaster oss ut i et nytt kapittel for VU likevel. Vi må fortsette utviklingen, fortsette læringen, forbedre oss og utfordre oss selv. Det nye kapittelet vi går inn i, er  likevel i den samme boken som før, og akkurat det kjennes helt riktig, men vi trenger å løfte VU videre, heve standarden og stadig utvikle oss. Jeg ønsker meg mer struktur og orden, en bedre oversikt over hvor mye ressurser vi trenger og kan forsvare å bruke, mer forutsigbarhet ift skatt og økonomi, en gjennomgang av hvilke tjenester/produkter vi skal selge mer og evt mindre av fremover - og jeg kjenner behovet for å  få lære meg noe helt nytt.

Kan hende vårt valg kompass kan virke underlig for andre - men det passer oss perfekt!
(Bildet lånt av Fargerike.no)

Og det er dette som er så herlig med å drive eget;
Vi kaster oss rundt, endrer fokus, avklarer muligheter og gjennomfører det vi vil. Her er litt av det vi nå skal gjøre;

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

I disse dager etablerer vi Valen-Utvik som et AS, og dette gjør vi blant annet for å få en større forutsigbarhet ift betaling av skatt. Selv virksomheter som har stabil og jevnt god omsetning, blir vippet av pinnen når man må forskuddsbetale måneder man ikke enda har fakturert, og det ønsker vi å endre på - så nå blir vi lønnsmottakere. Vi etablerer også et AS for å få et tydeligere skille mellom privat- og firmaøkonomi og fordi vi opplever at vi da legger mer til rette for en trygg, stabil og strukturert videre fremtid for VU.

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Helgen som kommer skal gå med til å vurdere og justere arbeidsprosessene i VU. Vi må sikre at vi jobber effektivt og hensiktsmessig, og hele tiden har god oversikt over hvem som gjør hva. Med mange baller i luften og nok arbeidsoppgaver å ta tak i, både av praktisk og kreativ art, trenger vi et godt system som vi kan stole 100% på. Om vi har alle gjøremål i ett system, kan vi jobbe fokusert med en og en oppgave, uten å tenke på om det er noe som mangler, noe vi har glemt, noe vi skulle ha gjort - og vi får mentalt overskudd til å være kreative på egne og kundenes vegn. Noen av verktøyene vi bruker i vår arbeidsprosess per i dag, er Yast.com (for å notere timebruk), Do.com (for å ha oversikt over oppgaver / todo-liste, men også å dele oppgaver oss i mellom), SendRegning.no (for å fakturere, og i tillegg har vi regnskapsfører) og så bruker vi naturligvis Gmail, Dropbox, Evernote og mange andre fantastiske verktøy. Har du tips til noe vi bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på en kommentar!

...ja, digitale verktøy er viktig for å få en effektiv hverdag, men vakre blomster er viktig for å få en fin hverdag!

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

I nær fremtid skal alle ansatte i VU på strategisamling! Ettersom "alle ansatte" betyr EkteMannen og undertegnede, må vi nok se på muligheten for å legge den strategisamlingen på et fint hotell i en fin by. Kanskje vi samtidig skal bedrive litt shopping-teambuilding også, hvem vet? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal ta en gjennomgang av hvilke produkter og tjenester vi selger mest av til våre kunder per i dag, hvilke produkter og tjenester vi har lyst til å fokusere på fremover, og vurdere om vi har behov for noen nye produkter og tjenester i vår portefølje. Det hadde også vært fantastisk gøy å ta kontakt med noen spennende selskaper for å høre om VU kan hjelpe dem videre med sosial og digital kommunikasjon!

Denne strategisamlingen trenger også å avklare hva som trengs av ressurser for VU. Vi skal ikke bare levere, men levere godt på det vi leverer til våre kunder. Trenger vi å koble oss opp mot freelancere som kan jobbe med Facebookannonsering for oss? Trenger vi flere flinke skribenter? Trenger vi noen som kan ta mer av vår daglige drifting av kundenes profiler i sosiale kanaler? Trenger vi noen som kan ta mer av det administrative for oss? Eller - kanskje EkteMannen og jeg klarer dette selv fremover, om vi bare strukturerer oss litt annerledes og mer effektivt?

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg! 

Hvor enn hektisk hverdag vi har, så er det alltid tid for å lære seg noe nytt. Noen minutter her, en halvtime der - på en eller annen måte må jeg sette av tid til å hele tiden utfordre hjernen og føle at jeg uvikler meg. Reiser, seminarer og kurs er nyttige i så måte, men jeg er som vanlig opptatt av hva jeg kan bake inn i hverdagen min, få ting inn under huden og gjøre hverdagen mest mulig interessant. Alt som kan gjøre hverdagen enklere eller morsommere er hovedprioritet - og akkurat for øyeblikket tar jeg et onlinekurs gjennom Utdannet.no for å lære meg Photoshop. Det er et fantastisk opplegg hvor jeg har en hyggelig bergenser som er tilgjenglig digitalt for meg når det passer meg best. Han forklarer det jeg trenger å vite fra a til å og step-by-step, sånn at jeg kan komme igang og bruke Photoshop og fortsette læringen der videre. Akkurat det jeg trenger!

Vi er så vidt igang!
Solen kikker frem over hustaket, og vi har enda fantastisk mange fine og vårlige dager fremfor oss!

Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Jeg gleder meg til folkene vi kommer til å møte, bli kjent med og lære av og dele med. Jeg gleder meg til kunder klapper av fryd og glede over å erfare hva god kommunikasjon i sosiale medier kan gjøre for dem. Jeg gleder meg over alt vi ikke kan og kommer til å lære oss, til opplevelsene vi har i vente, til erfaringene vi kommer til å få og til hverdagene vi kommer til å ha mens vi holder på!

Og om du har lyst til å fortelle meg hva du gleder deg mest til fremover, så blir jeg enda gladere!

God vår alle sammen

- og takk for at du svinger innom og leser!

Pin It

En fortelling om å signere på rene ark

Jeg liker rene ark. Jeg liker å oppleve at jeg får en ny frisk, fornyet energi og uante muligheter. Lite visste jeg at jeg også skulle kunne sette så stor pris på et ark fullt av kludder.

Dette er historien om Herr Januar, Frøken Mandag og en kjent, men uventet underdog. 

For mange er Herr Januar den mest kjente tilbyderen av rene ark. Herr Januar tilbyr gud og hvermannsenn en unik mulighet til å sverge på både det ene og det andre. Ikke bare blir det sverget; avtalen signeres offisielt på selveste himmelen i glorete farger, med brask, bram og store mengder leven. Og ofte med flust av tilskuere. Men - Herr Januar gir ikke vekk disse rene arkene helt gratis. Om man ikke står ved sine ord og respekterer rakettsignaturen, tar rett og slett Herr Januar tilbake det rene arket selv om det da har blitt lettere besudlet. Og ikke nok med det; Herr Januar sørger også for at herrene og fruene i månendene som kommer etter, doserer ut en god porsjon med vidunderkuren for rask helbreding og for å effektivt få  etablere et nytt ønske om igjen å få et rent ark til disposisjon. Vidunderkuren heter Dårlig Samvittighet og kombineres gjerne med tablettene Skuffelse og Nederlag.

Selv om Herr Januar har mye å gjøre og sender ut et ukjent antall rene ark i begynnelsen av hvert år, må han likevel se seg slått å målstreken når hvert eneste år gjøres opp. En annen tilbyder av rene ark gjør mye av det samme som Herr Januar, med en særdeles hyppigere frekvens, dog med noe dårligere kvalitet på arkene. Frøken Mandag er en smule lett på tråden. Det er ikke vanskelig å få et nytt, rent og blankt ark av henne - hun byr på seg selv og nærmest inviterer til ukentlige orgier hvor hun kaster rene ark etter folk. Det er ikke nødvendig å sverge eller love noe som helst for å få et rent ark og det er ikke engang et krav om en liten kruttlappsalutt for at avtalen skal være gjeldende. Eneste som gjør at Frøken Mandag ikke oppnår enormt gode resultater med sin strategi om å være løssluppen og billig, er at Herr Fredag, gjerne i samarbeid paret Fru Lørdag og Fru Søndag, klarer å forpure Frøken Mandag sitt ønske om oppfylle de ønskene folk har med sine rene arket. Herr Fredag er den rampete i flokken. Han er den som lokker folk ut i vansker og han skjønner ikke viktigheten av rene ark i det hele tatt. Han skulle ønske ingen hadde rene ark, kun ark fullstendig besudlede av grafitti og tagging, uten mulighet til å legge til et eneste lite notat eller bemerkning.

Frøken Mandag bruker ofte dette virkemiddelet for å lokke oss inn i en avtale,
mens Herr Fredag er kjent for å bruke en annen kategori av leskedrikker.

Etter denne meningsfulle gjennomgangen antar jeg folk forstår at jeg ikke stoler på hverken Herr Januar eller Frøken Mandag. Jeg kan like de begge to, ettersom jeg er særdeles glad i rene ark, men jeg stoler ikke på noen av dem. Jeg føler jeg har gitt de så mange sjanser opp i gjennom livet, uten at de har klart å holde løftene vi har blitt enige om. Nok er nok og nå er det slutt. 


Derfor har jeg bestemt at Herr Tirsdag skulle få bli min nye, friske og lovende start. 
Min nyttårsaften og alle mandagene i året - til sammen! 

Jeg tror folk knapt visste at Herr Tirsdag har ark i det hele tatt, men han har det. Han er ikke vant til oppmerksomhet og etterspørsel etter arkene sine i det hele tatt, men etter sjokket og vantroen gir seg, deler han gladlig ut sitt ark og er klar for å lage en avtale. Arket som Herr Tirsdag tilbyr er allerede småbesudlet, men ikke verre enn at jeg fikk notert ned mine ønsker for tiden fremover.

• Jeg fikk plass til ønsket EkteMannen og jeg har om å få til turer i skog og mark hver eneste dag. Hit, dit eller rundt omkring, vi skal ut! 
• Helt nederst i hjørnet av arket fikk jeg plass til å notere at vi skal bli enda mer strukturerte i VU i året som kommer. Kvitteringer og bilag skal formelig hoppe rett over til regnskapsfører ved månedsslutt, vi skal ha full oversikt over kunder og prosjekter og vi skal oppleve at vi fører VU videre inn i 2011 med en sikker og fornuftig drift. 
• I en litt større drodling midt på arket fikk jeg notert at vi skal ta tøffe, spennende og utfordrende valg for VU i året som kommer! 
• I en stor firkant midt på arket fikk jeg plass til at jeg lover å høre på min personlige kursholder fra www.greteroede.no (Roede for 1), med mål om at jeg i samarbeid med henne klarer å endre tankeprosesser som er alt for godt etablert i hodet. Ernæring, livsstil, trening og tanker; å legge grunnlag for videre god helse i familien vår står i fokus for 2011 og dette er skriblet ned på papiret fra Herr Tirsdag. 
• I et hjerte øverst til høyre på arket har EkteMannen og jeg skrevet ned sammen noen tanker vi har rundt hvordan vi ønsker at kommunikasjonen i vår familie skal være, at vi skal gå foran som gode eksempler for våre Småtroll og at vi vil fokusere på å bygge våre Småtroll opp til å bli selvstendige, trygge og omtenksomme individer. 
• Og sist, men ikke minst; 
• I en slags spiralkrusedull fikk vi skrevet ned noen ønsker om på hvilken måte vi skal holde bedriften AS Familien igang i 2011. Stikkord som orden, ryddighet, struktur og system er gjennomgående i spiralkrusedullen, men de står side om side med en egen spiralkrusedullstrek bestående av ord som sosialt, varmt og romslig. 

Vi er spente på dette året, det er det ingen tvil om. Vi føler vi er i ferd med å virkelig 'sette oss' som familie, som bedrift i VU og som voksne, huseiende og hageglade mennesker. 35 år er en fin alder å gjøre seg opp en ordentlig status synes jeg. Få noen ønsker, tanker og mål for veien videre og inn i 2011 i første omgang ned på papiret.

Og hva passer vel bedre enn å gjøre dette med hjelp av Herr Tirsdags besudlede ark? 

Pin It

Obama - dette er stort!

Jeg klarer ikke være reflekterende kritisk. Ikke grublende negativ eller frustrerende uenig heller. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å suge til meg storhet. Obama føles stor. Enorm, faktisk.

Min dag i dag var viet mine nye jobbprosjekter. Fullt fokus og streng disiplin. Likevel måtte jeg til slutt gi etter for nysgjerrigheten ettersom folk tvitret i øst og vest om Jagland, Obama og fredsprissendingen. Jeg kom opp i tvstua akkurat i tide til Jaglands tale, Nobelkomiteenes forklaring på hvorfor Obama fikk fredsprisen. Og ja, jeg slang noen halvgode poeng i forhold til Jaglands dårlige engelskuttale på twitter, men alt i alt synes jeg talens hans var riktig så god. Faktisk så ga den meg flere svar og flere gode forklaringer på hvorfor Obama fikk fredsprisen, enn noen har kunnet gitt i tiden fra tildelingen ble kjent og til nå. Mulig han måtte spare kruttet til selve talen, men jeg tror han kunne feid noe av kritikken av banen ved å komme med argumentene sine tidligere. Jeg vil samtidig understreke; Jeg har ikke satt meg fullstendig inn i dette og lest og hørt alt Jagland (og resten av komiteen) har sagt, så mulig dette bare var nytt for meg - ikke for dere andre opplyste menneskene.

Etter Jaglands tale og litt underholdning, var det endelig tid for det vi alle ventet på. Og med vi så mener jeg rett og slett en veldig stor del av verdens befolkning. I forhold til hvor omstridt og diskutert denne tildeling var, tror jeg nok det var mange som var spente på hva Obama ville si i sin tale. Og jeg likeså.

Det var da det skjedde. Jeg glemte å puste skikkelig. Det var et godt stykke ut i Obamas tale før jeg merket at jeg omtrent holdt pusten. I all hans storhet, så glemte jeg å puste. Det er noe med når den mannen åpner munnen. Det er liten tvil om at han er en stor, stor taler. Og hans kritikere vil nok hevde at det også er det; Mannen av store ord og lite handling. Men for lille, uopplyste meg, så fremstår altså denne mannen som ekstremt troverdig. Veldig overbevisende og naturlig ekte.

Jeg mener - tenk deg en tilsvarene tale av Bush. Jeg grøsser bare ved tanken. Jeg mener ikke at Obama er stor bare i det at han ikke er Bush, men jeg mener at jeg aldri, under noen omstendigheter, nådde i nærheten av den respekten jeg har for Obama, for Bush. Så det er ikke respekt i form av at han er president i USA. Det er respekt i form av at han er Obama. At han kan tale til folket.

Han mottok en fredspris, men snakket veldig mye om krig. At krig var nødvendig for å oppnå fred. Og mulig han har rett i mye av det, men jeg synes likevel det ble litt vel mye fokus på å forsvare USAs krigføring (oj, der klarte jeg være bittelitt kritisk likevel). Men uansett. Uansett hans fokus på krigføringen, uansett hans budskap om at han ikke følte at han var denne prisen verdig, uansett hans kommentar om at han fikk denne prisen tidlig i sin karriere uten å ha de største merittene på sin liste. Uansett;

Jeg er starstruck og har fullstendig tro på at denne mannen kan utrette store, store ting for verden.

(Foto lånt fra TV2nyhetene.)

Pin It

Investering eller unødvendig kostnad?

Sakte, men sikkert nærmer jeg meg å få i stand det formelle, virkelig gjennomføre det og bli et tall i statistikken - det å sende inn søknaden om å få etablert mitt enkeltmannsforetak. Alt er enda ikke helt i boks, men det ser også ut til at jeg snart kan si at jeg har sikret meg min første kunde også. Fantastisk, nesten helt utrolig, men også sant. En annen ganske utrolig ting, er at jeg i tillegg til denne potensielle kunden, også har et lunsjmøte i neste uke - med en ny potensiell kunde, i tillegg til at jeg har fått en henvendelse om å holde en presentasjon for et firma. Alt uten at jeg egentlig ikke har begynt og egentlig ikke har gjort noen fremstøt. Nå vet jeg ikke hvordan dette med firma to og tre ender, men uansett gir det meg en kriblende følelse i magen. En følelse som sier meg at jeg har gjort et riktig valg. Dette jeg nå har bestemt meg for å satse på, dette jeg mener det bør være et marked for, det blomstrer så smått, helt på egenhånd. Og jeg må bare forsøke å henge med og smi mens jernet begynner å bli varmt.

Men - så er det dette med kostnader da. Siden jeg skal selge timene mine og hverken trenger varelager eller produksjonskostnader annet enn timeforbruk, så slipper jeg fint unna de aller fleste kostnadene i mitt lille firma. Jeg må trekke skatt naturligvis og så vidt jeg har skjønt så må jeg enten betale svinedyr forsikringspremie til NAV eller så må jeg forvente at jeg har elendige rettigheter om jeg skulle bli syk. Utover dette er det svært lite av både riskio og kostnader forbundet med mitt lille enkeltmannsforetak. Likevel er det et par ting jeg vurderer nå. Er det en investering, slik jeg mener og tror, eller er det kun at jeg allerede har blitt stormannsgal og lar kostnadene løpe løpsk - uten noe form for kontroll?

De tingene jeg vurderer er ny pc og ny mobiltelefon. Siden jeg skal jobbe så og si bare nettbasert og veldig mye på de sosiale mediene som facebook, twitter og blogg, ser jeg for meg at det er svært hensiktsmessig for meg å ha en mobiltelefon som er mye bedre på nettopp dette enn min HTC Touch HD er. Søster og svoger har akkurat fått seg iPhone og er veldig fornøyd med det, og det er klart at jeg ser mye av fordelene iPhonen har nettopp med å vise nettsider og likende. Er det noen andre telefoner som er bedre på dette? For det er ting ved iPhonen jeg slettes ikke liker. At skjermen er avhengig av min fingertupp og ikke min negltupp, f.eks. Mye enklere å skrive på en skjerm som takler en liten negltupp i stedet for en fingertupp, blir mindre feil av slikt. Synes også iPhonen har for dårlig kamera, er for 'låst' til Apple og generelt er dyr. Det aner meg at man betaler mye for selve Apple-brandet der, noe som man kanskje heller kan investere i en annen telefon som ikke tar så høy kostnad for selve navnet. Men hvilken telefon er det da som er best for meg? Sony Ericcson har kommet med en telefon med et fantastisk kamera - Sepia. Har prøvd det kameraet i butikk og det er virkelig superbra. Men er resten av telefonen bra? Og hvilke alternativer til disse finnes? Jeg har sett på mange telefoner i butikk, på nett og i reklamebrosjyrer, men jeg føler meg likevel ikke sikker på hva jeg bør velge. En butikk hater iPhone, den neste elsker den. Og jeg er like langt...

Og når man etterhvert har fått på plass en eventuelt ny mobiltelefon, så kommer neste utfordring; Hva med pc? Jeg har en Toshiba Satellite nå, som jeg kjører Win 7 på, og jeg er for så vidt fornøyd med den. Det jeg ikke liker er at den blir fort varm (selv etter at jeg byttet fra Vista til Win 7, selv om den ikke blir like fort varm) og den føler den sliter litt med kapasiteten, når jeg kjører mange programmer og har mange vinduer oppe samtidig. Men det er kanskje sånn alle laptop'er er? Eller er det sånn at MacBook Pro er vidunderfantastisk, sånn som jeg ofte hører? Kommer jeg til å dåne av glede om jeg investerer i kombinasjonen iPhone og MacBook Pro?

Men tilbake til utgangspunktet;

Er jeg stormannsgal og har feil fokus allerede, selv før jeg har kommet ordentlig igang med mitt lille firma? Eller er dette så fornuftig som jeg tro? Jeg setter stor pris på alle råd og vink og tips dere kan gi meg. Både hvilken telefon og pc jeg burde velge, men også om dette i det hele tatt er fornuftig. Og ærlighet settes stor pris på, folkens!

Nå skal Ekte Mannen og jeg  ta med bursdagsgutten og to av hans kompiser på en liten bytur og det blir nok stor stas. Tror vi skal få skvist inn både mat, opplesning på Litteraturhuset, kakao og muligens litt minishopping på undertegnede. Eller er det veldig naivt å tro?

God lørdag folkens, håper dere koser dere med det dere synes er aller best!

Bildet øverst er et kunstverkt som eldstemann laget på forrige helgs juleverksted. Vakkert ikke sant?

Pin It

La det skje!

Jeg har en kjerne dypt inni meg som vet at ting skjer fordi de skal skje og jeg er også overbevist om at alt ordner seg til slutt. Ordner seg slik det skal og bør ordne seg. Ikke misforstå meg, jeg er ikke av typen som legger all makt i skjebnens hender, sitter på gjerdet og venter. Jeg tror vi har stor påvirkningskraft selv. Faktisk er jeg sikker på at vi har veldig mye kraft i oss selv og om det er skjebnen som styrer oss eller vi som styrer skjebnen, det tror jeg nok varierer litt. Men jeg føler meg forholdsvis sikker på at de større tingene som skjer i livet mitt, de skjer fordi jeg skal lære noe, utvikle meg og fordi de skal gjøre meg til den personen jeg er på vei til å bli.

Det at jeg ble permittert fra min jobb som avdelingsleder for prosjektavdelingen til Temp-Team akkurat før vi skulle flytte vår familie på fem fra Oslo til Nesodden, gjorde at jeg hadde en mulighet til å gjøre den flyttingen så effektiv og problemfri som mulig. Vi hadde ikke barnehageplass til våre tre barn fra april til august, men det at jeg hadde muligheten til å være hjemme med våre småtroll, i nytt hus, i nytt nabolag og med en helt ny hverdag foran seg, det gjorde at denne overgangen gikk over all forventning. Vi har faktisk *bank i bordet* enda ikke opplevd noen store utfordringer med at vi flyttet ungene våre ut av en trygg og god hverdag i Oslo. Det ser rett og slett ut som de føler at de har fått en trygg og god hverdag på Nesodden og det var naturligvis målsetningen vår.

Denne tiden hjemme med våre småtroll, i nytt (inspirerende) hus og med en helt annen mulighet til å fokusere på det jeg liker å holde på med, har gjort at jeg nå vet mye mer om hva som motiverer meg, hva jeg trenger av utfordringer og hva jeg har lyst til å jobbe med. Hvilken retning jeg vil utvikle meg videre karrieremessig. Bare det at jeg har kommet dit erkjennelsesmessig tror jeg er et helt klart bevis på at ting skjer fordi de skal skje.

Jeg har lenge jobbet med salg, rekruttering, ledet avdelinger og tatt på meg administrative oppgaver. Og jeg har elsket det! Det har gitt meg verdifulle erfaringer som jeg kommer til å ta med meg videre, uansett hva jeg holder på med. Det har gjort meg til den personen jeg er, arbeidslivsmessig. Og det har gitt meg en grunnleggende tro på at jeg vet jeg vil være en stor ressurs for min fremtidige arbeidsgiver. Så derfor;















Nå er alt på plass, la neste epoke begynne - jeg er klar!

Ungene er mer enn godt innkjørt i sine respektive barnehager og skole. De trives, er trygge og de lærer. Nå trenger de at mammaen deres også lærer nye ting, blir inspirert og kommer hjem med et hode fyllt av ny informasjon.

Ekte Mann har funnet en strålende rute med offentlig transportmidler til sin jobb i Get og bruker faktisk ikke mer enn 10 minutter ekstra til jobb i forhold til hva han gjorde da vi bodde i Oslo. Jeg mistenker at Ekte Mann også har behov for kona kommer seg ut i jobb, får nye impulser, får blomstre på sin egen arena og ikke minst; Bidrar til familieøknomien i litt vesentligere grad enn NAV kan bidra med.

Huset vårt er sånn cirka ferdig oppusset - vi har fått fyllt skuffer og skap med tingene våre og vi har fått flyttet det aller meste ut av garasjen slik at garasjen kan inneholde det den skal; bilen vår. Vi har fått opp tavler med ukens avtaler, ting vi må huske og ungenes gjøremål. Vi har mapper med ukeplaner og rutiner for matpakkesmøring og klesfremlegging kvelden før. Vi har naturligvis noen små koselige prosjekter med ting vi har lyst til å få til inne og ikke minst har vi ganske store prosjekter for ting vi har lyst til å gjøre med hage og oppkjørsel, men dette er ting som uansett skal skje i helgene våre. Det er det helgene er til for eller hva?

Så, kjære skjebne; Jeg er klar! Alt rundt meg har falt på plass og jeg kjenner det kribler og klør i hele kroppen etter å komme igang med neste epoke. Hva og hvor blir min nye arbeidsplass? Blir det innenfor kommunikasjon og sosiale medier, sånn som jeg håper på? Blir det innenfor CRM-systemer, administrative oppgaver eller strategi og ledelse? Får jeg nydt godt av min evne til å strukturere og organisere, samtidig som jeg får utviklet mitt kreative gen?

Jeg er så spent!

Men som jeg innledet med; Jeg skjønner at jeg ikke kan sitte på rumpen og skrive om hvor klar jeg er, uten at jeg gjør noe aktivt selv. Skjebnen trenger naturligvis litt rettledning, litt assistanse og litt veiledning. Jeg skal derfor trappe opp min pågående og proaktive side, ta kontakt med mitt nettverk, søke på interessante og muligens interessante jobber og ta flere telefoner til ukjente mennesker som jeg synes det vil være spennende å jobbe for.

Ting ligger helt klart til rette nå. Hverdagsrutinene våre er mer enn klare for å få mor ut i lønnet arbeid igjen. Familien trenger pengene, jeg trenger utfordringene og det går da vitterlig rykter om at samfunnet trenger arbeidskraften min?

Dette ordner seg, det bare vet jeg!

PS: Om noen av dere fine leserene mine vet om folk jeg burde kontakte, stillinger jeg burde søke på eller selskap jeg burde undersøke, så setter jeg enorm pris på alle tips. Som jeg også har nevnt før; Jeg er overbevist om at sosiale medier som blogg, twitter, facebook o.l. kommer til å bety mye for min fremtidige ansettelse - so prove me right, people!

PS II: Blomstene som pynter dette innlegget pryder også stuen vår for tiden - så takk til mamma for de oransje og takk til meg selv for de hvite. Jeg ble veldig glad for begge deler! ;)

Pin It

Om økonomi og sånn

Økonomi tenker man mye på om man har for lite penger eller har veldig, veldig mye penger. Har man lite vil man gjerne ha mer, for å klare seg, for å unne seg ting og for å leve et annet liv. Har man veldig, veldig mye penger er man opptatt av at de gir riktig og best mulig avkastning på kortest mulig tid.

Jeg ser derimot for meg at om man har akkurat passe mengde penger, sånn at man ikke trenger bekymre seg for uforutsette regninger eller nye sykler til ungene, samt at man kan unne seg noe stas i ny og ne, ja da ser jeg for meg at man ikke tenker så veldig mye på øknonomi og at man da anser økonomi for å være en mindre vesentlig del av livet.

Jeg skulle gjerne bodd i midt i mellom-nivået hvor man har akkurat mer enn nok og ikke trenger tenke mye på økonomi. Ja, jeg kunne gjerne vunnet en haug av Lottomillioner naturligvis, jeg hadde jo ikke sagt nei takk, men jeg tror vi hadde brukt mange av de pengene vi da hadde vunnet til å gjøre oss selv og folk rundt oss til innbyggere i midt-i-mellom-land fremfor at vår lille familie skulle vært steinrike. Men altså, jeg tror de aller, aller fleste av oss har det sånn at vi gjerne skulle hatt litt mer penger. Vi ser at det ville gitt oss litt mer handlingsfrihet, noen flere muligheter til å velge anderledes, kjøpe oss fritid (vaskehelp o.l.) eller ta oss velfortjente pauser i hverdagen på fine spaopphold eller i varmere strøk.

For oss som nå for tiden baserer vår familieøknomi på en forholdsvis lavtlønnet Ekte Mann sin inntekt samt en permittert konemor som takknemlig får bidrag i familiepotten fra NAV, så er det helt klart at vi drømmer om å kunne få litt mer handlingsfrihet øknomisk etterhvert. Siden jeg er min fars datter, så er det klart jeg slenger inn en Lottokupong i ny og ne, men siden jeg også er min mors datter, er jeg også smertelig realistisk og kommer derfor ikke til å kjøpe noe med eller investere disse Lottomillionene - før de står på konto (ja, jeg er rar sånn). Det går nemlig rykter om at det slettes ikke er lett å vinne disse pengene. Det går visst også rykter om at det er et par andre familier som også prøver å vinne.

Så hva gjør man?

Om du har lest bloggen min en stund, så vet du kanskje at hjernen min elsker Excel. Faktisk er jeg temmelig sikker på at hjernen min tror den er et excelark. Jeg er også ekstremt flink til å strukturere, få orden i rekkene, lage systemer og administrere. Med min bakgrunn som siviløkonom fra NHH i tillegg, så burde dette gi det aller beste grunnlaget for et godt familiebudsjett, et nøye og sirlig ført regnskap og ingen uforutsette kostnader. Om om det skulle dukke opp noen slike uforutsette kostnader, så burde jeg ha såpass kontroll at jeg har en hemmelig pott, akkurat til slike formål.

Vel, sånn er det dessverre ikke. Ja, jeg elsker å lage budsjett og skaffe oversikt. Men for deretter å følgeopp budsjettet, se hvor mye vi bruker her og der, hvor vi burde kutte ned og ikke minst; alltid huske å spare litt hver måned sånn at man har den kjekke potten å ta av om noe skummelt skulle dukke opp - se det er en annen sak. Jeg er mer av typen som er ekstremt spandabel da vi har greit med penger, men som også har null problemer med å leve på havregrøt eller kokt pasta om det skulle skorte litt på kronasjene.

Men; Nå er jeg igang igjen!

Jeg har kommet opp med noe jeg selv klassifiserer som En Strålende Idé! Den har med økonomi å gjøre, den har med bank og nettbank å gjøre og den skal hjelpe vanlige forbrukere til å klare å få en bedre oversikt over sin egen økonomi. Men, siden jeg vil sjekke om dette er noe som finnes på markedet allerede eller om dette er noe som jeg rett og slett kan tjene meg søkkrik på (slapp av, les over - jeg skal jo dele!), så vil jeg ikke si mer om ideen min foreløpig. Det er i alle fall noe jeg selv mener ville gitt vår familie en stålkontroll som vi desperat kunne trengt - og en så god økonomisk kontroll tror jeg rett og slett hele samfunnet ville tjent på. Ja, ikke bare det at vi hadde hatt kontroll på vår økonomi, men om hele Norge hadde hatt samme kontroll på sin økonomi. Færre gjeldsofre, færre støtteordninger, færre forskjeller. Ja, det ser jeg slettes ikke som noe unaturlig mål. Det er greit med ambisjoner.

Enn så lenge har jeg iverksatt et par andre tiltak i heimen.

• Jeg har opprettet en ny konto i banken vår, som både Ekte Mannen og jeg får hvert vårt VISA-kort til og som vi begge disponerer via nettbanken vår. Tanken er at vi skal gå igjennom utgifter som har vært noen måneder tilbake, estimere hva vi kommer til å trenge til regninger, mat og huslån i måneder fremover og så overføre et beløp på denne felleskontoen hver månede. En slags regningskonto. Vi skal bruke kortet til denne kontoen hver gang vi handler mat og andre ting til familien, og så bruker vi vårt eget lønnskort til våre egne ting.
  
• Vi har en annen konto vi også disponerer sammen og har full oversikt over i nettbanken vår og det er en sparekonto. Den har vi ikke fått brukt som sparekonto den siste tiden - mer som en flytte-penger-konto, men nå som regningskontoen er på plass, så skal denne kontoen brukes til det den er til; sparing.
• Ellers har vi hatt kredittkort gjennom Cresco til nå, men de er cashet inn og nå skal vi heller få Gullkort fra Verdens Beste Bank; Sparebanken Volda Ørsta. Nei, ingen av oss er derfra og vi har ingen naturlig tilknytning til den banken. Utover det at vi via via kom i kontakt med banken da vi skulle ha vårt første huslån og fikk kontakt med Bank-Bernt. Vår nå veldig kjære Bank-Bernt. Vi har hatt et langt og godt forhold og takket vært den mannen, så skal det en god del til før vi bytter bank. Og - nå som vi får samlet alle kortene våre i samme bank, skal vi også se på mulighet for å få forsikringen vår over dit og oppnå "stordriftsfordeler" ved å ha alt på samme sted.
  
• Det er mye man kan spare på å se på betingelsene man har de ulike stedene, så det kan absolutt være verdt å sjekke ut. Nå er det først banken og evt forsikringen vår, men vi skal etterhvert sjekke ut strømleverandører, telefonabonnement og andre ting.
  

Forresten; Angående min lure ide nevnt litt lenger opp her, så mener jeg det faktisk er en så god ide at jeg ikke kan skjønne at produktet ikke eksisterer allerede. Det må jo egentlig gjøre det, fordi det er så enkelt, nødvendig og fantastisk. Men - jeg har ikke sett det enda, så vi får se... Det er lov å håpe! Det vil uansett bli en win-win situasjon for meg; Enten så finnes produktet allerede og jeg da kan ta det i bruk, få fullstendig kontroll over min økonomi og dermed få bedre råd. Eller så finnes ikke dette produktet og da kan jeg selge det som en ide og dermed få bedre råd. Lovely!

Så - det var noen tanker rundt økonomi en strålende onsdags formiddag. Er det noen av dere gode lesere som har noen lure økonomitips å dele med resten av verden?

(Foto: Christine Balderas/iStockphoto - lånt fra en artikkel her)

Pin It

Jakten på DrømmeJobben

Så kan vi vel si at den offisielle Jakten på DrømmeJobben har begynt.

Som sikkert de fleste som leser min blogg vet, ble jeg permittert fra min jobb som Avdelingsleder i TEMP-TEAM da jeg skulle komme tilbake fra svangerskapspermisjon. Det burde sikkert gjort meg forferdelig bekymret med tanke på huslån og slikt, men det gjorde det faktisk ikke. Det løste nemlig en stor utfordring vi stod ovenfor, nettopp det at vi ikke hadde barnehageplass til våre barn her på Nesodden, ikke før fra august. Så disse sommermånedene måtte enten jeg eller Ekte Mannen passe våre tre håpefulle uansett og i begynnelsen av mars tok altså TEMP-TEAM den avgjørelsen for meg - like greit egentlig.

Men, Verdens Beste Bank trenger selvfølgelig pengene sine fra måned til måned - det er tross alt deres hus vi bor i, vi bare låner det enn så lenge. Derfor er det nok helt klart på tide å finne seg en ny jobb, altså fra august. Jeg har tenkt litt på hva jeg har lyst til å gjøre, hva slags oppgaver jeg ønsker meg, hva jeg ønsker å utvikle meg innen - og jeg kan dessverre ikke si jeg har helt bestemt meg. Det så mange ting jeg synes er gøy og det er så mange ting jeg kan tenke meg å lære mer om! Jeg liker godt å ha personalansvar og synes jeg utvikler meg veldig som leder med de utfordringene det gir. Jeg har jobbet med rekruttering i mange år nå, på forskjellige vis, og trives veldig godt i den bransjen, men samtidig er jeg nysgjerrig på hva slags annen bransje jeg kunne funnet utfordringer innen - jeg har jo lenge drømt om å bli lærer for eksempel. Jeg liker veldig godt å starte noe nytt, bygge opp noe fra bunnen av, men samtidig kunne jeg veldig gjerne jobbet i et seniormiljø hvor jeg hadde andre flinke folk å lære av. Jeg elsker teknologi og å lære folk å utnytte systemer til det fulle. Jeg er glad i lære bort og å lære selv. Jeg tror jeg i bunn og grunn er en selger, men at jeg i utgangspunktet er ferdig med telemarketingsalg. Jeg har fått en stor interesse i det å skrive, sosiale medier synes jeg er veldig spennende og jeg har alltid hatt en drøm om å starte bokkafè. Så hva skal jeg ende opp med?

Jeg får se hva sjebnen bringer. Jeg sender ut cven min ut til alle som vil ha (en fordel av å ha jobbet i rekrutteringsbransjen en stund, er at jeg nå kjenner endel folk som rekrutterer), følger med på stillingsannonser som publiseres på Finn.no og så snakker jeg med flinke folk som ringer til meg med potensielle jobber.

Og; En slik fyr skal jeg møte nå i dag, så derfor proklamerer jeg nå høylydt at i dag begynner selveste Jakten. I dag skal jeg ta en prat med en flink fyr i Solér.no, ang en jobb jeg i utgangspunktet nok ikke ville søkt på om jeg kun så stillingsannonsen, men ut fra det denne headhunteren har fortalt meg, har jeg blitt veldig nysgjerrig både på selskapet de rekrutterer for og på selve jobben. Blir uansett spennende å se og alt gjør meg en erfaring rikere.

Forresten;
Om noen av dere der ute føler for å foreslå en karriereplan, en DrømmeJobb, en bransje som passer perfekt for meg utifra hvordan dere kjenner meg på bloggen, så oppdater meg gjerne i kommentarfeltet eller på mail. Det er morsomt å få folks tolkning av hva slags jobb de kan se for meg innen og hvem vet, kanskje det er via bloggen min at jeg finner DrømmeJobben? Det skulle jeg blogget om, garantert! :)

Wish me luck!

Pin It

En ny start ...igjen!

For en strålende dag og for en strålende sol! Dette er en fantastisk markering på den første dagen av april. April som har så mye spennende i vente for oss...

* Vårt hjem gjennom nesten 8 år flyttes fra og nøkkelen gis til en fin familie
* Vi blir samboende med mine foreldre i en ukes tid og får prøvd oss som naboer
* Vi bor i min tante og onkels fine leilighet mens oppussingen pågår
* Oppussingen av huset vårt starter og snekker, malere og vi har masse å gjøre
* Vi feirer prinsesse Linneas første bursdag!

Men;
Ikke bare er dette begynnelsen på en måned fyllt med nye og spennende opplevelser for oss, men dette er også markering av innspurten vi setter igang med hensyn på flytting, pakking og rydding. Nå har vi i underkant av 2 uker til flyttebilen går (2. påskedag) og vi har gitt hver enkelt dag frem til den tid dedikerte oppgaver. Mål er viktig og for min del fungerer det mye bedre å konkretisere oppgavene utover de tilgjengelige dagene, enn å virre rundt og konstant være redd for å ikke rekke over alt vi skal. Så nå står pappesker i stuen og skap er snudd på hodet, men vi føler faktisk vi har oversikten - foreløpig i alle fall. Vi har fortsatt troen på at vi kommer til å rekke dette fint. Faktisk har vi "budsjettert" med at vi skal rekke noen dager i påsken ute på Nesodden også, sånn vi får hjulpet mamma og pappa med å flytte over sine ting til nyhuset. Med et påskevær som i dag så kan jeg faktisk ikke tenke meg noe mer koselig enn å være på Nesodden uansett, så pakking og flytting for de blir nok bare gøy.

Som om dette over ikke var nok å henge fingrene i, har jeg også dedikert 1. april som en slags start på resten av vårt liv også. Jada, jeg vet liker sånne 'ny start'-greier og det er ikke sikkert ting holder så lenge som jeg vil, men jeg tenker; Om jeg starter på nytt endel ganger ila året, så gjør det vel ingenting - så lenge det fører noe positivt med seg? Jeg snakker om ting jeg har nevnt tidligere. Børste støv av nyttårsforsettene våre, pusse de opp og trekke de frem i lyset igjen. Trekke de frem i det utrolig fine solskinnet vi har i dag.

Mer konkret skal vi nå innføre noen regler for husstanden Valen-Utvik;

• Ta vare på alle kvitteringer.
  Å kjøpe hus koster penger, det gir dyrere lån enn vi hadde fra før og vi har derfor laget budsjett både for familieøknomien og for oppussingen spesielt, for dette må vi ha kontroll på. Vi må være flinke til å se hva vi bruker penger på og da er det klart at alle kvitteringene må spares. Og selv om det er klart at vi må kjøpe inn en god del til huset, så er det viktig at vi klarer å holde oss innenfor rammene som vi har satt. Gud, jeg elsker Excel-arkene mine...
• Stramme inn på hverdagskosen.
  Vi er flinke til å kose oss og det finnes alltid en anledning til å kose seg litt ekstra. Men vi merker alle sammen at vi må tilbake inn i go'sporet vi var i tidligere i år. Mer fornuftig energi inn gir masse deilig energi ut - og ut fra det jeg har skrevet om over her, så er det vel ingen tvil om at vi trenger all den energien vi kan få?
• Kommunisere bedre med barna.
  I den perioden vi skal igjennom nå, med pakking og rydding, ulike samboerskap, kanskje bo i kofferter og ting som ikke er våre - så ser jeg fort for meg at dette kan bli litt 'masete' for ungene. Vi stresser, de oppfatter dette og blir preget av det - som gjør at vi maser og så er runddansen igang. Nei, ved å tenke på dette på forhånd, så kan vi kanskje klare å unngå dette? Vi får inkludere ungene i det de synes er gøy, la de leke ute når det vi gjør ikke er spesielt gøy for de og så huske på at Noah ikke er Lukas og Lukas ikke er Linnea, så det som funker og er gøy for en, er ikke nødvendigvis gøy for den andre. Og så får vi bruke barnevakttilbud for det det er verdt, så ungene ikke husker denne tiden som et mareritt. Så kommer vi nok i havn til slutt.
  

Så kort oppsummert er vi altså igang med innspurten (på flyttingen), vi er igang med starten (på oppussingen og innredningen) og vi er igang med første dagen av resten av vårt liv i dag. Tre ting på en gang, joda - fullt mulig det.

Jada, det er litt om det jeg tenker på om dagen. Nå som Linnea endelig er kvitt både vannkopper og omgangssyke, ser det ut til at våren ville ha meg litt småtufs og forkjøla, sånn at vi alle er skikkelig herdet til sommeren kommer. Men, jeg dytter innpå pastiller og hoster på meg litt mer magemuskler, så aldri så galt at det ikke er godt for noe, eller hva?

Nyt solen, mine venner - smil til fremmede, gjør dagen litt bedre for et utvalgt menneske, gled noen du er glad i og la andre glede deg! Hverdagen inneholder massevis av små hverdagsgleder, la oss finne de gode øyeblikkene og fokusere på de, så går nok oppgaver som dette over her som en lek!

Jeg smiler allerede! :)

Pin It

Skritt for skritt

Denne uken har vært preget av store omveltninger. Store tanker, store vurderinger, store avgjørelser, store humørskiftninger, store tårer, store smil og store forandringer. Det er mange mennesker å ta hensyn til, mange som har en mening og mange som har har gode råd. Det er tre små barn og en Ekte Mann involvert. Det gjelder avgjørelser for noen av de viktigste områdene i livet; Inntektservervelse, faglige utfordringer, bolig, sikkerhet, familie og fremtiden.

Av og til blir jeg så ivrig og engasjert at jeg glemmer å puste med magen. Blir så sint, såret og lei meg at jeg glemmer at vi alle ønsker det samme - for hverandre. Glemmer å tenke på at det alltid ordner seg for snille piker. Glemmer at jeg alltid lander på beina og at det alltid løser seg. Glemmer at bak en permittering skjuler det seg en ny, spennende jobbutfordring. Glemmer at jeg har mange gode venner og bekjente som holder ører og øyne åpne for meg - og som har troen på meg, selv når jeg ikke har det selv.

Jeg glemmer at veien til målene ligger rett foran meg, om jeg bare husker å ta det skritt for skritt. Jeg kommer i mål, jeg må bare finne ut hvor jeg skal trå først - se hvilken sti jeg skal følge videre.

Mulighetene er så mange, alt ligger åpent.

Skritt for skritt.

Pin It

Det holder nå...

23. februar kan jeg ikke si var en spesielt bra dag. Den begynte bra, med koselig kafebesøk og trilletur med gode, fine Tanja og Jessica, men så stoppet det fine og det kjipe begynte.

Først et møte på jobben, hvor de informerte meg om at jeg er permittert fra stillingen min til ut august. Kom for så vidt ikke som noen bombe at firmaet sliter i dagens marked (som veldig mange andre bedrifter) og jeg har hele tiden vært forberedt å måtte være fleksibel på hva slags arbeidsoppgaver jeg kom tilbake til. Men ingen har noen sinne nevnt at jeg rett og slett ikke skulle ha en jobb å komme tilbake til... Og da synes jeg de informerer meg lovlig sent. Lovlig sent, helt bokstavlig talt altså. Man kan nemlig permittere med 14 dagers varsel og i går var det 15 dager til jeg skulle vært tilbake på jobb. De kjenner min situasjon veldig godt, tre små barn og i prosess med å kjøpe barndomshjemmet, men de fant det ikke nødvendig å informere meg tidligere altså. Men, jeg er nok ikke helt riktig skrudd sammen, for jeg begynte å tenke positivt med en gang. "Okay, vi har jo ikke barnehageplass og nå som jeg skal få dagpenger fra NAV + det vi sparer på å ikke ha barna i bhg, så går det nok greit." Og det gjør sikkert det. Kanskje finner jeg DrømmeJobben også, hvem vet?

Så kommer jeg hjem og pappa ringer. Taksten på den delen av huset som vi skal kjøpe har endelig kommet. Den er mellom 500.000 til 1.000.000 høyere enn vi har trodd / antatt / håpet på. Fair enough helt sikkert, særdeles fint for mine foreldre som til nå har mistet nattesøvn fordi de har vært redde for alt for lav takst. Men ikke spesielt fint for oss. Men, takst er takst og avtale er avtale.

Det er bare det at på en dag hvor man i tillegg brått har blitt bekymret for jobbsituasjonen sin og penger inn på konto blir kraftig redusert, så blir det rett og slett litt mye.

Jeg kjenner meg selv alt for godt og vet at jeg kommer til å komme ut av dette med begge beina på bakken, glad og fornøyd og med troen på at dette rett og slett var til det beste for alle. Jeg kommer til å le litt av det hele, være glad for å få bytte jobb og være glad for å kjøpe hus, til tross for dårligere økonomiske forutsetninger for det hele. Jeg vet dette, jeg vet det ordner seg til slutt. Det gjør det jo alltid - alt ordner seg for snille piker.

Men akkurat nå må jeg deppe litt.

Pin It

Statusrapport - nyttårsforsetter

Hvem gjør opp status på sine nyttårsforsetter? Sikker de som er flinke til å følge disse forsettene sine, men jeg synes at de aller fleste jeg snakker med kommer til et punkt hvor de innser at de har havnet inn i den samme tralten som de var i før forsettene og så fortsetter de bare der.

Og vi er nok ikke noe unntak. Det eneste jeg føler er anderledes denne gangen i forhold til tidligere år vi har prøvd oss med forsetter, er at denne gangen så har jeg ikke samme mentaliteten i hodet. Tidligere så har jeg vært av typen som sier "sånn ja, da gjorde vi ikke som forsettene sa i dag, så da kan vi bare skite i alt sammen" (litt overdrevet, men dere ser sikkert tegningen). Nå har jeg på et merkelig vis fått litt mer langsiktighet inn i hodet. Okay, så skeiet vi kanskje litt ut midt i uka den gangen og okay, så har vi ikke sportet på langt nær så mye som vi skulle ønske, men året er enda ungt, vi går på med ny frisk i morgen. Små valg hver dag, så for de valgene og så forberede seg på nye valg dagen etter - kanskje det er nøkkelen til suksess for oss?

Men så var det den statusen da. Skal man gjøre opp status, så er det greit å gjøre det punktvis:

• Økonomi; Vet du hva, her synes jeg faktisk vi kan skryte på oss ikke mindre enn suksess. Vel, så har jeg enda ikke fått laget oss det budsjettet for 2009 som jeg gjerne skulle hatt og vel, så har vi gått bananas på Home and Cottage, men vi har blitt så mye flinkere til å handle sjeldnere! En gang i uken har vi storhandling og så supplerer vi der vi må. Faktisk har vi klart oss med storhandling sjeldnere enn en gang per uke også, så dette går veien. I tillegg har vi byttet ut Ultra på Bryn med Rema1000 på Etterstad og det sparer oss penger på flere måter. For det første er Ultra en dyrere butikk, men nesten vel så viktig; Den ligger på et senter med mange andre butikker, så da blir det ofte til at man handler masse annet stæsj i tillegg. Jeg vil også trekke frem fine Rema1000 på Etterstad faktisk - de har virkelig skjerpet seg, fått bedre utvalg og renere og finere butikk. For ikke å snakke om at de har brødet som kom på førsteplass i grovhetstesten på brød på FBI! Nydelig!


• Helse; Nja, her vet jeg ikke om jeg føler vi har oppnådd den suksessen vi ønsket oss. Har nok valgt aktivitet fremfor passivitet i flestparten av tilfellene, men turgåing med søster en gang i uken har vi ikke fått plass til, trening foran dvd på kveldstid for foreldre har dessverre også veket plass for tulleting. Men, sunt kosthold synes jeg vi har strammet enda bedre til - vi spiser variert og sunt, i størst mulig grad, men så skeier vi ut av og til og er slettes ikke fanatiske. Men skritt for skritt så velger vi nok bedre og bedre løsninger for oss selv. Og det synes jeg faktisk at jeg merker for egen del helsemessig. Mer energi og mindre 'vondter' synes jeg å merke, så da får vi bare fortsette i samme stil. Og det bør også nevnes ift helse; *bank i bordet* Vi har holdt oss så og si friske i lang, lang tid nå! *bank i bordet* Misunner ikke de som ligger med årets influensa eller andre kjipe ting, god bedring ønskes herfra!


• Kommunikasjon; Jaggu, her føler jeg at vi har enda et punkt som vi kan si oss forholdvis godt fornøyd med. I tiden etter at jeg skrev det opprinnelige innlegget om nyttårsforsettene vår, så synes jeg det gikk 'åt skogen' med kommunikasjonen med barna. Jeg husker en uke med baluba og krangling mellom barn og foreldre og mellom barn og barn og at vi foreldrene taklet det hele veldig dårlig. Men; Så tok Ekte Mannen og jeg en justerende prat og helt uten at vi egentlig skjønner hvordan eller husker hva vi har gjort helt bevisst, så synes vi nå at dagene går unna mer eller mindre som en dans på roser! Ja, så frekk og freidig skal jeg være - at jeg rett og slett skryter av familien min! Guttene er flinke og leker supert sammen og jeg ser helt klart en sammneheng med hvordan vi voksne takler deres små konflikter og hvordan de selv takler konflikter seg i mellom etterpå. Takler vi en situasjon med 'skrik & hyl-strategien', så benytter guttene samme strategi seg imellom straks etterpå. Om vi derimot klarer å sette oss ned og virkelig snakke med de, så får vi mange skjønne øyeblikk med litt spionasjevirksomhet etterpå, à la: "Lillebror, hvis jeg ikke får låne den leken der av deg, så blir jeg litt lei meg - for du fikk jo låne leke av meg i sted" og "Noah'n min, takk for at jeg får leke med deg på rommet ditt!" De er søte, de små.... Ang å benytte seg av barnevakt, så har vi nok ikke kommet igang med det helt - men, vi har lagt til rette for det for en god stund fremover. Vi har nemlig booket inn tante June som fast barnevakt for oss en gang hver uke, mot en liten kompensasjon til en fattig student, så nå skal det virkelig bli vei i vellinga! Vi gleder oss!


• Hjemmet vårt; Guri, her føler jeg virkelig at vi er på vei. Vi har som kjent bestilt møbler og vi hastrer interiørblader i fleng, for å innhente inspirasjon, lure triks og smarte løsninger. Ting går fremover med byggingen på Nesodden og etterhvert får vi tatt en takst på den delen vi skal kjøpe og ting blir litt klarere ift hvor mye vi har å rutte med til oppussing og innredning. Men vi gleder oss!!! Og her i Etterstadkroken koser vi oss fortsatt, nå muligens med et todelt fokus; Utnytte alle de fine mulighetene vi har nå som vi bor sentralt (Litteraturhuset frister allerede til gjentakelse), samt å pakke og rydde oss forsiktig ned i flytteesker og selge unna ting vi ikke trenger på Finn. Vi føler at vi har klart å ha en fin blanding i januar, av å være sosiale, finne på ting og ha besøk og gå på besøk, i tillegg til at vi har klart å holde oss i ro og bare være sammen oss 5, når det har vært behov for det.

Hm, det var faktisk godt å foreta seg en slik statusrapport (takk for sparket bak, Hildemor!). Det fikk meg til å innse at vi slettes ikke er så verst, vi har gjort mye riktig - og så har vi en god del igjen, men da har vi nå fått fokuset rettet mot de punktene (økonomi og helse i hovedsak), så da tviholder vi på fokusen og ser hva februar bringer.

Det som jeg allerede ser at februar bringer, er solskinn, tulipaner, torskemiddag og ungenes playdater. Forresten så tror jeg at blomster i alle mulige farger og varianter, i en fin vase (på bildet er vasen bryllupsgaven vi fikk av verdens søteste venner, Laila og Walter), den aller beste medisinen mot mørketid, tungsinn og mye innetid. Et lite blikk på disse tulipanene og jeg blir i strålende humør! Bør absolutt prøves ut - og en ting til; Vet dere at man kan kjøpe fine tulipaner på Rema? Joda, fikk rasket med meg noen buketter derfra i går og er godt fornøyd med resultatet. Det enkle er ofte det beste... :)

Og til dere som tror jeg er sponset av disse jeg linker til: Nei, er nok (dessverre, hehe!) ikke det. Bare liker å være informativ, tipse andre og spare andre jobb med å lete frem linker selv. Så var det også sagt...

Pin It

Nytt år ...og uendelig med muligheter!

Det er med litt blandede følelser jeg skal skrive dette innlegget. Litt fordi jeg er redd folk skal oppfatte meg en anelse naiv, litt fordi jeg føler det er stor fare for klisjeutbrudd og litt fordi det er skummelt å skrive disse tankene sånn veldig offentlig, for da blir det så alt for lett å kunne følge meg opp på disse tingene i ettertid. Men det er samtidig litt av grunnen til at jeg vil skrive dette her, så da setter jeg bare igang.

Dette er selvfølgelig de evinnelige nyttårsforsettene jeg skal skrive om. Jeg er litt fasinert av hele konseptet. Det at 'alle' tror at akkurat dette året skal de klare holde sine forsetter lenger enn til midten av januar, selv om all erfaring fra tidligere år viser det stikk motsatte. Men altså; Jeg velger å ta det gode ved denne tradisjonen, se mulighetene og se at den samtalen jeg hadde med Ekte Mannen rundt dette temaet ble en av de gode, nære samtalene. Så velger jeg også å innse allerede nå at alle våre ambisjoner, ønsker og mål antakelig ikke kommer til å innfris i løpet av 2009. Målet om å stadig bli bedre blir likevel nådd. Ved å ta en slik justerende samtale ved årets slutt, ved et nytt års begynnelse, så føler jeg vi tar små skritt videre. Vi utvikler oss, vi tenker gjennom hvorfor vi gjør som vi gjør, tenker som vi gjør og føler som vi gjør - og så ser vi hva vi ønsker oss mer av og hva vi ønsker mindre av. Det er bevisstgjørende for oss selv og det er rett og slett en liten seier bare der.

Ekte Mannen og jeg fant noen områder i livet som vi følte det var viktig å prate litt om. Økonomi, helse, kommunikasjon og hjemmet vårt. Innenfor hvert av disse områdene snakket vi om hva vi var fornøyd med, hva vi ønsket at vi forbedret, vi prioriterte og erkjente. Og vi skrev ned ønsker for 2009 innenfor hver av disse områdene.

Så hva er det vi ønsker oss for 2009? Her kan du se litt av det vi skal jobbe med i tiden fremover:

• Økonomi; Lage budsjett for 2009, få bedre oversikt over øknomien vår, handle inn dagligvarer stort 1 ganger pr uke (fylle på hvis nødvendig) og sette opp middagsplan for hver uke. Lage egen regningskonto med egne kort, for å få en bedre oversikt.
• Helse; Få familien vår mer aktiv! Trene på kveldstid for foreldre (om så til dvd foran tv'n), ut på tur aldri sur for hele familien, velge aktive handlinger fremfor passive, ta trappen i stedet for heisen. Og ikke minst; Komme tilbake i rutine med lørdag som kosedag og ellers ha et sunt kosthold for hele familien.
• Kommunikasjon; Bli flinkere til å huske at vi er de voksne og barna er barn. Klare å takle flest mulige situasjoner med ro og forståelse, i stedet for stressede og hissige utbrudd. Huske å ta oss tid til flere justerende samtaler oss foreldre imellom, for å fininstille foreldrejobben vår, justere litt her og forsterke litt der. Vi vil også bli flinkere til å være kjærester, ikke bare foreldre. Bli flinkere til å be om barnevakt, om så bare for å få gått en kveldstur sammen eller å handle i fred og ro, men ikke minst; Bruke gavekortet fra snille Jannicke og Esben og ENDELIG få gått på kino! Bli flinkere til å slå av tven på kveldene, om så bare for å lese hver vår bok i hver vår sofakrok, men likevel - grunnlaget for å snakke sammen ligger bedre til rette på den måten. Vi har også som mål for 2009 at vi skal bli flinkere til å kommunisere tydelig hva våre behov er, være trygg på at det er de behovene vi skal fokusere på og at folk har forståelse for akkurat dette. Ikke minst må undertegnede lære seg at man ikke har muligheten til å få gjort alt, over alt, med alle og til enhver tid. Bedre og bedre, år for år - det tror jeg skal bli mitt nye motto.
• Hjemmet vårt; Akkurat dette punktet blir veldig spesielt for oss i 2009. Vi skal tross alt selge hjemmet vi bor i nå, i dagens ustabile marked, for så å kjøpe barndomshjemmet på Hellvik, Nesodden. Vi gleder oss veldig til dette, men samtidig er vi spente på hvordan salget skal gå og hvordan det blir å flytte med tre små barn. Ellers håper vi for 2009 at vi skal klare bygge et hjem på Hellvik som står i stil med vår smak og våre behov, både av det estetiske slaget, men ikke minst - også av det sosiale slagt. Det er viktig for oss at folk føler seg velkomne i vårt hjem og det håper vi at vi klarer å få til på Hellvik også. Overnattingsmuligheter er allerede sikret!

Okay, så er dette kanskje å bite over litt vel mye på en gang. Og sikkert naivt, klisjefylt og skummelt, akkurat som jeg var redd for. Det er også veldig lite målbart og veldig lite konkretisert, men det er allikevel noe vi føler vi kan jobbe for og frem mot, en liten retningssnor i dagliglivet vårt. Jeg har tenkt til å gjøre opp en liten status innimellom, for å se hvordan det går innenfor hver av de ulike fokusområdene våre, og da kommer jeg antakelig til å skrive om det her på bloggen. Akkurat som en liten nyttårsforsettdagbok.

Wish us luck... :)

Pin It