Om å bremse fantastiske muligheter

Oktober har vært helt vill, og nå er det på tide å trykke på bremsen.

La meg aller først presisere;
jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan jobbe som jeg gjør, at jeg får muligheter og kan takke ja til alle de spennende oppdragene jeg får. Reiser til London og Stockholm for å holde foredrag - hvem hadde trodd det for kort tid siden? Ikke jeg i hvert fall!

London, Stockholm - og i dette tilfellet; Hamar.
Jobben min tar meg virkelig til mange fine, spennende og nye plasser!

VU har et fint tilfang av kunder som ønsker å jobbe med oss, både på kort og lang sikt. I kombinasjon med våre faste, trofaste og fine kunder, gjør dette at vi har fulle avtalebøker og vel så det. Det er jeg utrolig takknemlig for! At jeg tillegg blir jeg invitert med på mye spennende, både av seminarer, nettverksmøter, kaffeprater, spennende reiser og sosiale festligheter, det er virkelig heller ingen selvfølge. Jeg elsker virkelig jobben min og det jeg gjør hver eneste dag, både det å produsere innhold i sosiale medier på vegne av våre kunder, holde kurs, workshops og foredrag, få dra på spennende reiser og delta på interessante seminarer. Jeg synes det er utrolig givende å drive VU sammen med EkteMannen min, jeg elsker å guide og samarbeide med våre freelancere, og jeg får stor tilfredstillelse av å møte på de utfordringene vi gjør, og ikke minst; erfare hvordan vi løser disse utfordringene. Jeg blir ydmyk av tanken på hvor heldig jeg er. Ydmyk og stolt, i skjønn forening.

Den analytiske delen av meg, altså økonomen, ser alle mulighetene, alle de fantastiske menneskene med enda flere fantastiske planer og forslag, og får det til å krible i både gründerhjertet og gründerhjernen. Det er rom for vekst med et sånn utgangspunkt, det er jeg sikker på. At vi har jobbet med et godt tilgang av kunder i VU, i snart fire år, kun basert på henvendelser vi får inn, det er for meg et soleklart tegn på at det er rom for, og etterspørsel etter, mer av de tjenestene vi tilbyr i dagens marked. Vi kunne kastet oss over enda flere muligheter, holdt enda flere foredrag og kurs, hjulpet enda flere bedrifter med det vi liker å hjelpe bedrifter med. Og jeg vet, basert på direkte og indirekte tilbakemeldinger, at det er en god del mennesker som synes jeg er en litt feig eller dårlig gründer, som ikke griper disse mulighetene og bygger VU så stort som jeg selv også ser er mulig.

Men...

Flere spennende muligheter, flere spennende reiser.
Det hadde jo vært ...spennende, ikke sant?

Det at jeg i oktober har vært flere dager borte enn hjemme, fra EkteMannen, Småtrollene og hjemmet vårt, det forteller meg at det er på tide å disponere tiden min litt bedre. Jeg elsker å ha flust av spennende baller i luften, elsker å sjonglere ballene i høy fart og deretter lande dem så godt jeg kan, en etter en. Jeg må likevel erkjenne at jeg gjør den sjongleringsjobben best, kun om jeg har tid og rom til å lade meg selv godt nok innimellom også. Mann, barn, tente lys og fyr i peisen fungerer rett og slett som en slags jording for meg. På dårlige dager mistenker jeg at det egentlig handler om latskap og dårlig arbeidskapasitet fra min side, men når jeg er grei med meg selv, tror jeg det heller handler om å ha en bevisst prioritering. Om å lade batteriene og ha en sunn blanding av spennende karriereliv og rolig hverdagsliv - og at det er helt greit å trenge, og prioritere, begge deler. Levere i barnehage, hjelpe til med leksene, bli småirritert på EkteMannen på grunn av en teit bagatell, spise middag sammen, høre alle historiene, bryte opp småkranglingen, sutre over at det skjer for lite i livet mitt - jeg er rett og slett avhengig av en stor dose av hverdagen vår, for å klare å holde høyt tempo i jobblivet.

Lysholdere med ord som er viktige for meg, 'Småtrollene' og 'Karma', samt min bestemor som titter ned fra settekassen
- dette gjør meg bedre rustet til å håndtere et hektisk karriereliv.

Jeg er i utgangspunktet veldig dårlig på å gå glipp av ting. Jeg liker hverken å gå glipp av spennende jobbmuligheter eller sosiale møter med alle de fine bransjefolkene jeg er så heldig å ha i livet mitt. Jeg er heller ikke god til å godta at alle andres prioritering ikke trenger å være min egen. At noen andre prioriterer flere sosiale treff, flere seminarer, flere møter eller et mer hektisk liv enn mitt, det må jeg tåle, uten å tenke at jeg burde vært et helt annet sted. For det er flere ting som jeg heller ikke er spesielt god på å gå glipp av, nemlig alle disse tingene som skjer på hjemmefronten. Om det er et trøtt foreldremøte, en hyggelig vennemiddag, en arbeidsøkt i hagen, å ha Småtrollenes venner på besøk en vanlig ettermiddag eller treningsturer i høstmørket med fine venninner - jeg vil ha med meg min dose av dette også!

Herved trykkes bremsen forsiktig inn.

Nå bestemmer jeg meg for at jeg må innfinne meg med min indre latskap av og til, på akkurat denne fronten. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke skal nedprioritere kunder eller takke nei til alle henvendelser vi får i VU. Det betyr kun at jeg skal være flinkere til å holde noen dager hver uke tomme for møter og foredrag / kurs, sånn at jeg rekker komme meg ajour med kontorarbeid og kan utnytte den deilige fleksibilietene man har ved å drive et firma hjemmefra. Det betyr at jeg skal gå noen runder med meg selv, og lære meg selv å være fornøyd med det jeg faktisk får gjort, de arrangementene jeg får vært med på, de sosiale lagene jeg finner tid til, mer enn å være skuffet over meg selv over alt jeg ikke rekker. Jeg skal også tro meg selv på mitt ord, når jeg sier at dette ikke handler om at jeg ikke tør bygge gründerbedriften min større enn den er akkurat nå. At dette kun handler om at jeg synes det er helt okay å ikke skulle klare eller gjøre alt jeg vil akkurat nå. Jeg mener bestemt at mulighetene som finnes nå, bør finnes også om noen år - om vi behandler folk bra og gjør jobben vår så godt vi kan.

Tente lys, svibler i glass ...og tid til å lese en god bok?

Den siste tiden har jeg følt meg som et syltetøy som er smurt for tynt på en for stor brødskive. Jeg klarer ikke gjøre noe av det jeg ønsker godt nok, ta med meg nok av hjertet og hjerne inn i hver enkelt ting - for jeg må haste videre til neste. Ettersom vi stort sett får gode tilbakemeldinger fra kunder og virksomheter jeg holder foredrag for, så kan dette helt klart bety at jeg har for høye krav til meg selv. Når folk er fornøyd, så burde jeg også være fornøyd, eller hva? Nei, sånn virker jeg rett og slett ikke. Jeg liker å være veldig godt forberedt, jeg liker å gi folk mer verdi enn de forventer og jeg liker å kunne overraske litt i positiv forstand. Og da får jeg heller spre meg selv over en litt mindre brødskive en periode, om det er det som skal til for at jeg får til dette.

Denne helgen settes dermed av til en slags strategi- og opprydningssamling på mine egen vegne. Både for VU, for vårt hjem, våre vaner og uvaner, og for våre prioriteringer. Jeg skal gå gjennom oppgavebøker, strukturere og prioritere, og jeg skal beregne tidsbruk. Vi skal få gjennomført mye av ryddingen i hus og hage som vi ikke rakk forrige helg, vi skal få plantet løk i jorda (snakk om jording, slikt er som terapi for sjelen!) og vi skal tenke gjennom hvordan vi skal gjøre hverdagene våre enda litt bedre.

For uansett hvor spennende jobb jeg har, uansett hvor heldig jeg er som får reise til nye steder og snakke for engasjerte forsamlinger, uansett hvor takknemlig jeg er for alle mulighetene jeg får - uansett alt dette, så er det faktisk flest hverdager i livene våre. Jeg elsker hverdager og nå skal de altså bli enda litt bedre - både for meg, Småtrollene og EkteMannen, men også for kundene våre og vennene våre!

En god, nær og varm helg ønsker dere alle sammen

- fyll din helg med det som gir deg energi og ro, i perfekt blanding!

♥

Forresten - jeg skal rydde i enda et område her i livet mitt. Jeg skal rydde litt i mine relasjoner i sosiale medier. Jeg er på Twitter, Facebook, Instagram og flust av andre sosiale nettverk, og til nå har jeg hatt en slags "vil du være vennen min? såklart jeg sier ja!"-holdning til nye henvendelser. Det har ført til mange fine, spennende og gode relasjoner som jeg setter stor pris på. Det har også ført til mange nye forretningsmuligheter, som jeg nok ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde en så "åpen" holdning til nye venner i disse kanalene. Men - det har også ført til at jeg har mistet litt av oversikten og ikke egentlig vet hvem jeg er venn med hvor. Det har ført til en nyhetsstrøm bestående av flere mennesker som helt sikkert er fine, gode folk, men som jeg rett og slett ikke egentlig vet hvem er. Jeg merker at mine nærmeste venner og kjente forsvinner fra min daglige nyhetsstrøm i sosiale kanaler. 

Jeg skal derfor avslutte en god del vennskap på Facebook, jeg skal avfølge en god del mennesker på Twitter og jeg skal slutte å abonnere på bilder fra en del folk på Instagram. Jeg håper virkelig ikke folk blir lei seg. Jeg håper ikke folk tror jeg gjør dette fordi jeg ikke har lyst til å bli kjent med dem. Jeg håper folk skjønner at om vi ikke har hatt noe særlig kommunikasjon sammen i disse kanalene, og om vi aldri har møttes før, så er det kun derfor vi ikke lenger er venner i disse sosiale kanalene. Jeg forstår at dette kan være et dårlig trekk for min del, og for VU sin del. Jeg forstår at jeg kan miste mye av den fantastiske heiagjengen jeg har hatt i disse fire årene vi nå har holdt på, og det synes jeg er utrolig skummelt. Men jeg må gjøre dette likevel. 

Om noen føler at jeg har gjort en feil, så kan det godt hende - og da håper jeg disse menneskene sier ifra til meg. Til dere andre; følg meg gjerne fortsatt på facebook, twitter eller instagram. Det aller meste av det jeg deler, deler jeg offentlig, så du går faktisk ikke glipp av særlig mye. Men jeg får bedre oversikt over relasjonene mine, og det trengs nå, merker jeg. 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

R for relasjoner

I dag har jeg blogget om relasjoner på mitt andre blogghjem, nemlig på fagbloggen til firmaet vårt, Valen-Utvik. Dette er en blogg hvor jeg skriver om digital kommunikasjon og sosiale medier - og du kan lese hele innlegget her.

Når man jobber med sosiale medier slik jeg gjør, havner man til stadighet opp i diskusjoner om hva sosiale medier faktisk betyr, hva det gir oss som mennesker og ikke minst; hva ROI av sosiale medier egentlig er. ROI står for return on investment, og er et kjent målebegrep som brukes av bedriftsverden for å forsvare om aktiviter man gjør, faktisk er verdt investeringen eller ei. Selv om jeg naturligvis er enig i at mye kan måles, vi kan ikke kaste penger ut av vinduet uten mål og mening, så tror jeg det er viktig at noen tør å si dette høyt; det viktigste av det viktigste når det kommer til kommunikasjon, er å ha noen å kommunisere med. Å sosiale medier legger til rette for god kommunikasjon med mange, på en måte som gjør at man føler det er en en-til-en kommunikasjon likevel. Selv om det er på facebook, via blogginnlegg eller hva det måtte være.

Det er her gullet ligger, etter min mening. Når sosiale medier brukes med en sånn langsiktighet at man klarer å knytte til seg mennesker som blir som ambassadører for bedriften, når man får følgere som hjelper bedriften med å identifisere flaskehalsen din, som gir deg produktutviklingstips - og naturligvis; som handler hos deg fordi de føler de kjenner bedriften sin på en god, engasjerende og tillitsvekkende måte.

Det var sånn det hele begynte for min del. Jeg har blogget nå i snart 10 år, og det er uten tvil min blogging, og videre min kommunikasjon på facebook, twitter og instagram, som har ført til at jeg kunne etablere mitt selskap og hjelpe bedrifter med kommunikasjon i disse kanalene. Og mye grunnen til at jeg trodde på meg selv nok til at jeg kunne starte eget selskap, var at jeg hadde fått et fantastisk nettverk av fine folk på som ville meg vel, som støttet meg og lærte meg opp - og som heiet på meg, ikke minst! Fine folk som jeg hadde blitt kjent med via sosiale medier, og som jeg nå vil definere som blant mine beste venner!

Mennesker er viktigst! Rause, gode, kloke og fine mennesker - som blant annet de to jeg møtte i går, og som ga meg nok energi og inspirasjon til at blogginnlegget rant ut av meg i formiddag. Og ja, om du vil lese mer om verdien av sosiale medier, for meg, så setter jeg stor pris på om du klikker deg inn her.

Hva synes du er aller best ved sosiale medier? 

Pin It

Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

Jeg kjenner den deilige duften av en ny vår i luften, og jeg elsker det!

En ny vår gir herlig ny, ubrukt og forventningsfull energi!

Jeg mener faktisk ikke en ny vår av typen bar asfalt, krokus som spirer og flere varmegrader på gradestokken, selv om jeg naturligvis er mer enn klar nok for det også nå! Nei, nå kjenner jeg at en ny vår er på gang for vårt kjære lille firma, VU! Vi står på terskelen av noe nytt - uten at vi helt vet hva det nye er. Noe av det beste, og vanskeligste, med å være gründer og drive for seg selv (selv om det er sammen med EkteMannen), er at man ikke har en sjef som forteller hva en skal gjøre. Av og til kunne det vært behagelig å lene seg tilbake, jobbe og levere det man blir fortalt - og så la det være noen andres oppgave å sørge for at de riktige strategiske og forretningsmessige avgjørelsene blir tatt. Men samtidig; så kjedelig det ville vært!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv, 

med alle mulighetene og utfordringene som medfølger
- og det er det jeg velger å fokusere på!

Vi kan påvirke vår egen fremtid, vårt firmas fremtid, og styre alt i den retningen vi ønsker og har aller mest tro på - uten at noen kan fortelle oss at det ikke går eller at det ikke er riktig! En rask diskusjon over middagsbordet er alt som skal til før VU kan forandre retning, inkludere et nytt produkt, takke ja til et nytt samarbeid eller utvide staben! Høres kanskje veldig forenklet ut, men etter min mening trenger det faktisk ikke være vanskeligere! Det betyr ikke at det er uten risiko, uten konsekvenser eller uten at det er krevende fra tid til annen. Men - så lenge vi tar våre valg basert på fokuset vårt om at vi skal lære og utvikle oss hele tiden, og at vi skal ha det gøy underveis, tenker jeg at det ikke kan bli helt feil uansett hva vi gjør.

Mange av VUs viktigste avgjørelser, er tatt under slike omstendigheter - og jeg tenker det er helt greit.

Nå har det snart gått 3 1/2 år siden jeg startet VU - og disse årene har virkelig vært helt fantastiske! Responsen vi har fått, støtten vi har opplevd, alt vi har lært, kundene vi har fått og mulighetene dette har gitt, har vært helt overveldende. At vi enda ikke har vært nødt til å ringe bedrifter og selge oss inn, men kun håndtert folk som har henvendt seg til oss, sier meg at vi helt klart har potensial for vekst i selskapet. Og det innrømmer jeg gladlig; av og til snuser siviløkonomen i meg på det med å lage VU til et "skikkelig" selskap. Ansette folk, leie kontor og virkelig kaste oss over de fantastiske utfordringene og mulighetene som finnes i markedet for sosial og digital kommuniksjon. Jeg tror det kunne vært fantastisk gøy å se VU vokse, men jeg tror også at det vil by på en annen type oppgaver og utfordringer, med drift av selskapet, være leder for ansatte osv, som ikke er det jeg vil fokusere og bruke tid på akkurat nå. Nå har jeg lyst til å leke mer! Jeg har lyst til å være fleksibel, nysgjerrig, litt "utenfor og anderledes" fra resten av bransjen - for jeg synes rett og slett det er utrolig lærerikt, uforutsigbart og veldig gøy! Jeg har lyst til å jobbe med mediene og ikke kun lede andre til å gjøre det for kundene våre. Jeg har lyst til å kunne "hoppe fra sten til sten", alt ettersom hva som passer meg best og etter hva jeg har mest tro på. Og ikke minst; jeg har lyst til å kunne ha en fleksibel og god hverdag med EkteMannen og våre tre Småtroll. Akkurat det var en vesentlig grunn til at jeg startet opp dette selskapet i utgangspunktet, og det behovet ligger godt plantet i magen min fortsatt.

Derfor, mitt snakk om "den nye våren" i kveld, betyr ikke at vi skal ansette flere VU'ere eller forandre vesentlig på vår virksomhet. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har det med kunder og oppgaver generelt per i dag, men jeg kjenner på kroppen at det er behov for at vi kaster oss ut i et nytt kapittel for VU likevel. Vi må fortsette utviklingen, fortsette læringen, forbedre oss og utfordre oss selv. Det nye kapittelet vi går inn i, er  likevel i den samme boken som før, og akkurat det kjennes helt riktig, men vi trenger å løfte VU videre, heve standarden og stadig utvikle oss. Jeg ønsker meg mer struktur og orden, en bedre oversikt over hvor mye ressurser vi trenger og kan forsvare å bruke, mer forutsigbarhet ift skatt og økonomi, en gjennomgang av hvilke tjenester/produkter vi skal selge mer og evt mindre av fremover - og jeg kjenner behovet for å  få lære meg noe helt nytt.

Kan hende vårt valg kompass kan virke underlig for andre - men det passer oss perfekt!
(Bildet lånt av Fargerike.no)

Og det er dette som er så herlig med å drive eget;
Vi kaster oss rundt, endrer fokus, avklarer muligheter og gjennomfører det vi vil. Her er litt av det vi nå skal gjøre;

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

I disse dager etablerer vi Valen-Utvik som et AS, og dette gjør vi blant annet for å få en større forutsigbarhet ift betaling av skatt. Selv virksomheter som har stabil og jevnt god omsetning, blir vippet av pinnen når man må forskuddsbetale måneder man ikke enda har fakturert, og det ønsker vi å endre på - så nå blir vi lønnsmottakere. Vi etablerer også et AS for å få et tydeligere skille mellom privat- og firmaøkonomi og fordi vi opplever at vi da legger mer til rette for en trygg, stabil og strukturert videre fremtid for VU.

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Helgen som kommer skal gå med til å vurdere og justere arbeidsprosessene i VU. Vi må sikre at vi jobber effektivt og hensiktsmessig, og hele tiden har god oversikt over hvem som gjør hva. Med mange baller i luften og nok arbeidsoppgaver å ta tak i, både av praktisk og kreativ art, trenger vi et godt system som vi kan stole 100% på. Om vi har alle gjøremål i ett system, kan vi jobbe fokusert med en og en oppgave, uten å tenke på om det er noe som mangler, noe vi har glemt, noe vi skulle ha gjort - og vi får mentalt overskudd til å være kreative på egne og kundenes vegn. Noen av verktøyene vi bruker i vår arbeidsprosess per i dag, er Yast.com (for å notere timebruk), Do.com (for å ha oversikt over oppgaver / todo-liste, men også å dele oppgaver oss i mellom), SendRegning.no (for å fakturere, og i tillegg har vi regnskapsfører) og så bruker vi naturligvis Gmail, Dropbox, Evernote og mange andre fantastiske verktøy. Har du tips til noe vi bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på en kommentar!

...ja, digitale verktøy er viktig for å få en effektiv hverdag, men vakre blomster er viktig for å få en fin hverdag!

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

I nær fremtid skal alle ansatte i VU på strategisamling! Ettersom "alle ansatte" betyr EkteMannen og undertegnede, må vi nok se på muligheten for å legge den strategisamlingen på et fint hotell i en fin by. Kanskje vi samtidig skal bedrive litt shopping-teambuilding også, hvem vet? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal ta en gjennomgang av hvilke produkter og tjenester vi selger mest av til våre kunder per i dag, hvilke produkter og tjenester vi har lyst til å fokusere på fremover, og vurdere om vi har behov for noen nye produkter og tjenester i vår portefølje. Det hadde også vært fantastisk gøy å ta kontakt med noen spennende selskaper for å høre om VU kan hjelpe dem videre med sosial og digital kommunikasjon!

Denne strategisamlingen trenger også å avklare hva som trengs av ressurser for VU. Vi skal ikke bare levere, men levere godt på det vi leverer til våre kunder. Trenger vi å koble oss opp mot freelancere som kan jobbe med Facebookannonsering for oss? Trenger vi flere flinke skribenter? Trenger vi noen som kan ta mer av vår daglige drifting av kundenes profiler i sosiale kanaler? Trenger vi noen som kan ta mer av det administrative for oss? Eller - kanskje EkteMannen og jeg klarer dette selv fremover, om vi bare strukturerer oss litt annerledes og mer effektivt?

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg! 

Hvor enn hektisk hverdag vi har, så er det alltid tid for å lære seg noe nytt. Noen minutter her, en halvtime der - på en eller annen måte må jeg sette av tid til å hele tiden utfordre hjernen og føle at jeg uvikler meg. Reiser, seminarer og kurs er nyttige i så måte, men jeg er som vanlig opptatt av hva jeg kan bake inn i hverdagen min, få ting inn under huden og gjøre hverdagen mest mulig interessant. Alt som kan gjøre hverdagen enklere eller morsommere er hovedprioritet - og akkurat for øyeblikket tar jeg et onlinekurs gjennom Utdannet.no for å lære meg Photoshop. Det er et fantastisk opplegg hvor jeg har en hyggelig bergenser som er tilgjenglig digitalt for meg når det passer meg best. Han forklarer det jeg trenger å vite fra a til å og step-by-step, sånn at jeg kan komme igang og bruke Photoshop og fortsette læringen der videre. Akkurat det jeg trenger!

Vi er så vidt igang!
Solen kikker frem over hustaket, og vi har enda fantastisk mange fine og vårlige dager fremfor oss!

Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Jeg gleder meg til folkene vi kommer til å møte, bli kjent med og lære av og dele med. Jeg gleder meg til kunder klapper av fryd og glede over å erfare hva god kommunikasjon i sosiale medier kan gjøre for dem. Jeg gleder meg over alt vi ikke kan og kommer til å lære oss, til opplevelsene vi har i vente, til erfaringene vi kommer til å få og til hverdagene vi kommer til å ha mens vi holder på!

Og om du har lyst til å fortelle meg hva du gleder deg mest til fremover, så blir jeg enda gladere!

God vår alle sammen

- og takk for at du svinger innom og leser!

Pin It

Om VU, veien videre og takknemlighet

Valen-Utvik, et  firma som er 3 år gammelt.

Firmaet jeg startet omtrent ved en tilfeldighet helt på slutten av 2009, med formell oppstart i begynnelsen av 2010 med kun én kunde, det firmaet har nå hatt tre fulle driftsår. Tre år! Er det ikke et slags mål på levedyktigheten til et firma, hvorvidt de er i fortsatt drift etter 3 år? At da har oppstartsforelskelsen gått over og man har etablert seg for mer varig drift?

Med full rulle fra første dag, en bratt læringskurve hvor den ene muligheten og utfordring har avløst den neste i en fart som nesten kan ta pusten fra alle og enhver, og med ingen andre å skylde på enn meg selv om ting ikke går som det burde, så innrømmer jeg gjerne at jeg rett og slett er stolt over at mitt lille VU nå har fått 3-årsmerket sitt. Jeg er stolt av å ha skapt noe som har hatt livets rett i tre år, som har gitt omsetning god nok til å lønne både meg, EkteMannen og noen freelancere der det trengs, og som har etablert seg på en solid plattform vi jeg helt klart ser vi kan bygge videre på.

Jeg er så fantastisk takknemlig og glad! ...ja, og stolt!

At det har gått tre år, er egentlig helt utrolig.
Hvor ble tiden av? Åh ja, det stemmer - tiden flyr når man har det gøy!

Noe av det vanskeligste ved å starte og drive eget selskap, opplever jeg er det å føle seg trygg på at man tar de riktige avgjørelsene for firmaet sitt. Tar vi nok sjanser, eller tar vi for mange sjanser? Burde vi smi mens jernet er varmt, eller gjelder det å ha is i magen? Er det arrogant å si pent nei takk til enkelte oppdrag, eller burde vi gripe om alt med begge hender, for vinden kan tross alt snu når som helst?

Selv om jeg var alene om å ta avgjørelsene for VU det første året, har jeg likevel ikke vært alene om alle viktige beslutninger i disse tre årene. Jeg har heldigvis fått god hjelp, kloke råd og kyndig veiledning av rause mennesker rundt meg - og det å kunne ha deres erfaring og kunnskap tilgjengelig for meg og mine tanker, det har virkelig vært gull verdt. Med ujevne mellomrom i disse tre årene har jeg fått tips, råd og tilbakemeldinger fra kunder, EkteMann, en aksjemeglerkamerat, fantastisk rause bransjekollegaer og mange av mine gode venninner, i tillegg til at jeg har noen flinke bedriftsledere jeg ser opp til, som er som mentorer for meg - og jeg hadde virkelig ikke klart meg uten alle disse!

"Love life - remember good times"
- en fin leveregel å ha, synes jeg, enten man tenker for sin bedrift eller seg selv.

Jeg har en god stund nå, tenkt på hvordan jeg vil utvikle VU videre. Det er viktig, og vanskelig, å hele tiden forsøke jobbe for å holde en god balanse. Nok arbeid, men ikke for mye arbeid. Nok utfordringer, men ikke gå helt på viddene av våre kjerneområder. Og ikke minst; balansen mellom det at ja, det krever ekstra timer å drive sitt eget firma og det kan fort bli mange lange kvelder, men samtidig huske at en av grunnene til at jeg startet dette firmaet, var at jeg ville ha mer tid sammen med familien og Småtrollene våre. Balanse tror jeg er nøkkelord for å sikre seg god energi, god oversikt og gode hverdager.

Vi er i en så takknemlig posisjon at vi har hatt mer enn nok å gjøre, og har derfor hatt muligheten til å gi noen potensielle kunder videre til andre flinke firmaer. En slik situasjon skal ikke kimses med, og jeg har tenkt mye på dette. Hvordan skal jeg sikre at VU tilbyr de riktige og de best mulige produktene, at kompetansen vår er så god som den burde, at våre kunder får et best mulig produkt - og samtidig som jeg sikrer meg at VU stadig utvikler seg og kan ta på seg nye, spennende prosjekter?

Ved hjelp av en god hamburgermiddag og noen kloke ord fra vedkommede jeg spiste sammen med, havnet jeg på en løsning som jeg føler meg sikker på vil fungere bra for oss fremover. Og den følelsen der, av å ha funnet løsningen, fått bitene til å passe sammen - den gir et fantastisk kick av energi og klarsynthet! Med det på plass, er det som om alt annet faller på plass også - og det er rett og slett helt herlig!

Det er nå på tide å involvere flere mennesker inn i Valen-Utvik, og vi gjør det fortsatt med freelancere - og får dermed flere timer til rådighet. Vi har bestemt at EkteMannen og vår faste freelancer nå får bestemte kunder som de har ansvar for daglig drift og produksjon for. Jeg må gi fra meg litt av mitt gull,  litt av min baby - og bli flink til å delegere og virkelig slippe ansvaret over på de andre, slik at mer av min tid fristilles mer fra drift og produksjon. Ettersom vår drift av VU baserer seg på min magefølelse, og min evne til å overføre denne magefølelsen til mine kollegaer og til våre kunder, er det veldig viktig at jeg har nok tid til å vedlikeholde denne magefølelsen. Jeg trenger å bruke mer tid på

• å jobbe med kampanjer og strategier, 
• å strukturere, være proaktiv og se system og løsninger for våre kunder, 
• å holde kurs, fordrag og workshops
• å holde meg oppdatert og være tilstede som bidragsyter (og mottaker) i sosiale kanaler. 

Dette tror jeg er viktig for at jeg skal sørge for at vi hele tiden utvikler oss videre, at vi klarer å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi må ha værhårene langt ute, slik at vi plukker opp eventuelle endringer og får gjort nødvendige tilpasninger fort nok. Vi må ha nok oversikt, til at vi klarer å ta det nødvendige skrittet til siden, se på kundene litt fra skeiva, for å klare komme med de virkelig proaktive og gode ideene.

Jeg er en digital person, som elsker apper for system og oppgaver,
men det er likevel lite som slår det å strukturere og lage oversikt på papir!

2013 er en god start for slike strukturelle justeringer. Etter 3 år i drift var det på tide med en ordentlig evaluering - og det var tid for noen endringer. Og så langt er vi mer enn godt fornøyd med endringen som har skjedd! Det oppleves kanskje ikke som revolusjonerende endringer, men mentalt sett for min del, er det en viktig puslespillbrikke som har falt på plass - og jeg tror også denne modellen er lett å skalere opp med flere freelancere / ansatte etterhvert, om vi skulle ønske det.

Jeg har klokketro på at dette er veldig positivt for kunder vi har per i dag, og jeg merker allerede at det gir oss en struktur som byr på kapasitet til å ta på oss flere kunder - både innen drift av sosiale medier, men også innen rådgivning, workshop, kurs og foredrag. 

Jeg gleder meg til å se hvem det er vi får gleden av å jobbe mer med fremover! 

Valen-Utvik, 3 år - for en fantastisk reise det har vært! 

Mon tro hva de neste 3 årene bringer? 

Pin It

Flinke folk gir tips som funker!

Sist skrev jeg om at jeg endelig føler meg klar for høsten med alle dens oppgaver og fokusområder. Nå har jeg lyst til å dele med dere noe av de blogginnleggene jeg leste, og noen av de tipsene jeg har plukket opp fra andre, som var med på å gjøre meg høstklar. Kanskje du oppdager noen nye bloggere, noen nye tips, som gir deg noe ekstra?

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen om Cecilie på Dagbladet

Jeg begynner med selveste tidsbruk-dama, Cecilie Thunem-Saanes (@ceciliets). Hun har blogget mange innlegg om tidsbruk og hvordan prioritere tiden sin, men det innlegget som jeg virkelig ble inspirert av i denne forbindelsen, var det som heter "Ny høst? Ta deg tid". Hun deler raust mange gode tips og refleksjoner, om oppgaver, tidsbruk og prioriteringer, men et av avsnittene jeg følte snakket spesielt til meg, var dette;

Når vi ikke klarer å gjøre noe fullt og helt, fordi vi mister oversikten. Alle krever en bit av oss, alt ser like viktig ut. Slik har svært mange det. De fleste, vil jeg påstå. Og dét er hva jeg mener vi kan gjøre noe med. Velge bort. Prioritere. Stå fjellstøtt.

Er det noe som virkelig får meg ut av balanse, som gir meg følelsen av at jeg har hodet under, fremfor over, vann, så er det nettopp når jeg føler at jeg ikke får tid til å gjøre noen ting så godt som jeg ønsker. Det å ikke strekke til, er en vond følelse - og den kan ofte gjøre at man kommer inn i en vond spiral. At ting oppleves verre og verre, man mister mer og mer kontroll. Og da, som Cecilie sier; velge bort, prioritere, stå fjellstøtt - det skal være ett av mine fokusområder denne høsten.

Et annet blogginnlegg jeg har hentet inspirasjon og fokus fra, er fra en "kollega" i sosiale medie-bransjen, Ingvild Moen (@plosiv). Hun har hatt store omveltninger i sitt liv, noe som naturlig nok har gjort at hun har endret fokus og tenkt igjennom hvordan hun vil ha det fremover. Hun har blogget om sitt "Et oppgjør med notifications", altså om vårt stadige behov for å sjekke om det har skjedd noe nytt i sosiale medier, og hva det gjør med hvilepulsen vår. Jeg har ikke behov for å gå like drastisk til verk som Ingvild ønsker å gjøre med notifications, men jeg skal definitivt gå igjennom innstillingene mine på nytt. Trenger jeg at twitter skal gi meg beskjed hver gang noen i mine grupper har sagt noe? Hun minnet meg også på hvor deilig følelsen av å jobbe med fullt fokus på det man driver med, er. Det å komme inn i den deilige work zone, og hvor godt det er for arbeidseffektiviteten og arbeidsflyten. Jeg bruker ofte øretelefoner med musikk jeg liker, og man kan skru av varsling fra facebook, twitter og annet, men jeg kombinerer gjerne øretelefonene med det fine programmet Omm Writer. Det gir en helt fantastisk skriveopplevelse ved å la deg skrive i et program som er lekkert designet, hvor alle varsler er satt på hold, du har en plingplongete musikk som holder deg med selskap - og alt annet er borte. Vel verdt å teste ut om du ikke har gjort det tidligere.

Noe som helt klart er viktig for å hjelpe hodet mitt over vannet, er struktur og orden i sysakene. Systemene for oppgaver, gjøremål og daglig drift, enten det er av VU eller husholdningen, må være i orden for at jeg ikke skal få følelsen av at jeg ikke har den nødvendige oversikten jeg trenger. Mine blogglesere og alle som følger meg på Instagram, har nok allerede sett listene jeg lager (med fine tusjer og skrevet i store fotoalbum med hvite ark) for familien og firmaet vårt. Det er rett og slett utrolig givende for meg, det å strukturere ting ned på papiret. Og i tillegg til at jeg synes det er gøy, hyggelig og oversiktlig, så synes jeg det gir meg en mye mer håndfast og konkret oversikt enn noen app eller program kan gi meg.

Men - det betyr ikke at jeg ikke bruker digitale løsninger, for det gjør jeg, og vi er fullstendig avhengig av det også. Som oppgavehåndteringsverktøy i VU bruker vi Do.Com (anbefales!), hvor vi f.eks. kan gi hverandre oppgaver og likevel kunne følge hverandre opp og se utviklingen i håndteringen. Vi kan registrere tidsbruk, timepris og annet - som vi enda ikke har tatt i bruk, men det ligger der. I tillegg bruker vi Astrid.com for private gjøremål og lister, og bare det at det finnes en app for listelaging, som i tillegg er sosial (du kan dele lister eller oppgaver der også), som heter Astrid... Det er nesten for godt til å være sant. Men det er sant, altså. Nesten så jeg skulle ønske at det var jeg som hadde funnet den opp. Uansett, begge disse programmene har gode, oversiktlige apper og hjelper hverdagene våre fremover, hver på sin måte.

En blogger som har oppdaget den fantastiske appen Astrid.com, er Frøken Makeløs - og om du svinser innom blogginnlegget hvor hun forklarer hvordan hun bruker Astrid, får du kanskje med deg inspirasjon til noe annet i samme slengen. Det gjorde i hvert fall jeg! En virkelig tids- og energityv i hverdagen vår, er nemlig det å finne ut hva vi skal ha til middag hver dag. Det høres latterlig ut, men det blir sånn likevel. Man glemmer å tenke på det dagen før, har plutselig alle go'sakene i fryseren, må finne noe i full fart - og brått så ble det ikke så sunt og godt som man ønsket seg. Ukesplanlegging av middager skal gjeninnføres i familien VU, og det skal bli fantastisk bra!


Men når alt dette er sagt;
Jeg elsker som sagt notatbøker og muligheter for å skrive notater med penn på papir, det nevnte jeg jo over. Gleden var derfor stor da jeg leste i bloggen til sprudlende Henrietter Høyer (@henriettehoyer), om Evernote Notebook. Evernote er en annen av mine virkelige favorittapper, og er den jeg bruker for å ta alle kundemøtenotater m.m.. Den gjør alle notater søkbare, hjelper meg å finne tilbake, holde struktur, den sykroniserer over alle enheter (iphone, ipad, mac, web) - og nå har altså vakre Moleskin utviklet en notebook sammen med Evernote! Nå kan du ta bilde av skribleriene dine i Evernote Notebook, og så kommer det rett inn i strukturen du har i Evernote-appen din. Fantastisk, det beste av to verdener for min del, så takk for tipset, Henriette!

Helt til slutt vil jeg trekke frem noe som virkelig har vært med på gjøre meg høstklar, gi meg fokus og hjelpe meg frem til en følelse av at jeg er klar, at jeg har oversikt og ikke minst; å vite at jeg har mulighet til å få tips, råd og hjelp når det trengs. Jeg har nemlig hatt lunsj med fantastiske Anita Krohn-Traaseth(@krohntraaseth), aka Tinteguri i bloggverden. Hun er adm.dir. for HP Norge, har nylig kastet seg ut i bloggverden med en dundrende suksess. Det er egentlig ikke overraskende, for makan til dame skal man lete lenge etter! Så tøff, rettferdig, leken og drivende dyktig! Som forholdsvis fersk gründer (jeg har holdt på snart i 3 år, og synes egentlig det er ganske lenge - men sånn i den store sammenheng, er det jo ikke det!), er det virkelig uvurderlig å ha noen flinke folk å se opp til og å kunne rådføre seg litt med (om enn bare for å bekrefte egne ideer eller for å bli justert og utfordret).

Anita har i dag fått egen facebookside for bloggen sin
- klikk deg inn og følg den!

Som følge av at Anita og jeg nylig ble knyttet sammen i sosiale medier, var jeg i går ble jeg invitert til å overvære HP Norges lansering av sin forretningsstrategi frem mot 2015 - og for et gjennomarbeidet, spennende og samlende konsept! For meg og min fagnese for sosiale medier, var det ekstra interessant, for jeg har særdeles stor tro på konsepter som dette. Når ting er er forankret på toppen, involverer alle ansatte og alle fagområdene i ledergruppa - og som handler om å tenke nytt, våge, dele og inkludere, ja - da tror jeg det må gå bra! De har nå lansert sin egen firmablogg, Garasjen, og jeg applauderer virkelig at de kaster seg ut i det, med noen feil og mangler her og der, men med et åpent sinn for innspill og tilbakemeldinger. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Så for min del, å bli invitert på et slikt arrangement og få snakke med flere av de dyktige damene som jobber i det selskapet, det var rett og slett utrolig inspirerende! Nettverksbygging i sin mest kyniske form er nok ikke noe som ligger for meg - men når det er snakk om å kommunisere med mennesker, lære noe nytt, lære bort noe jeg kan og hjelpe hverandre frem, om vi kan, så er det virkelig noe jeg både liker og har stor tro på.

Så mitt siste tips i dette blogginnlegget er følgende; 
Lurer du på noe, har du spørsmål eller utfordringer du ikke helt vet hvor du skal rette - let rundt deg etter flinke folk du ser opp til og som du tror kan hjelpe deg. Deretter er du så unorsk du bare klarer, og spør om vedkommede har tid til en liten lunsj! Det verste som kan skje, er at du får et nei - og da fyker du bare videre til neste flinke person du ser opp til. For det er ofte flere, eller hva?

Selv har jeg invitert flinke gründerdamer jeg kjenner her på Nesodden, hjem til meg neste uke. Planen er å ha en hyggelig, sosial kveld hvor de kan ta med egen laptop og spørre meg hva det måtte være av ting som handler om sosiale medier og digital kommunikasjon. Kanskje det kan bidra til at de får noen nye tips og triks som hjelper dem videre? Jeg har klokketro på karma - vær grei med folk, så får du det bra og ikke minst; så er verden grei tilbake!

Dette var noe av det som fikk meg høstklar! 

Var noe av dette nyttig eller har du andre tips du vil dele?

♥

Gleder meg til å lese kommentarene deres! 

Vil du følge meg på Instagram? Klikk deg inn og legg meg gjerne til. 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk deg inn og klikk på liker-knappen. Via bloggen min sin facebookside, så er planen å dele andres blogginnlegg også. Ting jeg tror dere vil like. Bli med?

Pin It

Om ferie, foredrag og hjelp fra dere! #SocialSummer

Våre tre ferieuker i København går mot slutten, og selv om vi booket tre fulle uker i denne fantastiske leiligheten på Østerbro, hadde vi likevel en tanke om at vi kanskje ikke kom til å bli her helt ut den siste uken. Mye av grunnen til at vi tenkte på å dra hjem litt før tre uker var gått, var at jeg skal holde et foredrag torsdag 2. august, og jeg tenkte at det sikkert kan være greit å komme seg hjem i god tid til dette foredraget. Til å gjøre de forberedelsene som jeg sikkert kommer på at jeg bør gjøre før foredragsdagen.

Men så var det dette med København, da...
Deilige, dejlige København. 

København er en by det er vanskelig å dra hjem fra.
Vi føler oss virkelig ikke ferdige med København. Vi har mye ugjort, mye uopplevd, mye uoppdaget.

Men, hva da med foredraget mitt? Jeg skal være første foredragsholder ut på Social Summer på Langøyene 2. august, og for kun få minutter siden tok vi avgjørelsen om at vi skal bli her i København så lenge vi kan, alle de tre ukene til fulle, for å suge på Københavnsukkerbiten lengst mulig. Jeg kan jo tross alt jobbe med foredraget mitt like så godt herfra, eller hva? Og det er akkurat her dere, kjære blogglesere, kommer inn, men det skal jeg komme tilbake til litt lenger ned.

Social Summer er et utrolig hyggelig arrangement i regi av Thomas Moen, han andre Thomas (Skavhellen) og vakre Helene Svabø. De har allerede arrangert Social Summer 2011, Social Winter 2011 - og nå står altså det tredje arrangementet i denne rekken for tur. Disse arrangementene er en strålende blanding av faglig innhold og sosialisering med flust av bra folk (både på scenen og blant tilhørerene) som jobber med, eller er interessert i, sosiale medier, digital kommunikasjon, digital markedsføring og dets like.

Dette er ikke et type seminar som seminarer pleier å være i sin tradisjonelle form. Det er faglige elementer, så absolutt. Dette er representert ved foredragsholdere på scenen, men selv dette er ikke i sin tradisjonelle form. Foredragsholderene får hver seg kun 20 minutter på scenen, og vi får ikke lov til å bruke powerpoint eller andre slideshow som hjelpemidler. Her står personen i fokus, som må klare og skape engasjement kun ved det han eller hun forteller. Mellom hvert foredrag er det en like lang pause, altså på 20 minutter, slik at alle får god tid til å snakke med alle de andre fine folka som er tilstede, mens man nyter god snacks/mat og godt drikke. Et perfekt sted for å knytte bånd, få kontakter og etablere nettverk, med andre ord.

Årets foredragsholdere:
Cecilie Thunem-Saanum
Nina Hareide-Larsen
Erik Eskedal
Göran Adlén
Lars Bratsberg
... og undertegnede. 

Det som er det ekstra fine, er at gjengen som stort sett møter opp på slike arrangementer, er virkelig et raust og sosialt inkluderende "folkeslag". Jeg har ofte tenkt litt på akkurat det; hvorfor virker denne type folk å være så veldig sosiale og hyggelige? Er det falskhet og kynisk nettverksstrategi, eller er folka faktisk så hyggelige? Jeg tror på det siste alternativet; folk som jobber med sosiale medier, er ofte den utvalgte i sin organisasjon. Enten det er "sosiale medie-ansvarlig" i et større byrå, eller det er "sosiale medie-ansvarlig" i en vanlig bedrift, så har ofte mange av oss som jobber med sosiale medier ikke så mange direkte kollegaer å diskutere jobben vår med. Kanskje det er nettopp derfor vi synes slike arrangementer og seminar er så hyggelig? At det er derfor de aller fleste tar alle nye godt imot, klare for nye bekjentskaper, nye "kollegaer"? Jeg tror i hvert fall det er en medvirkende årsak. I tillegg kan nok en annen, og vel så hyggelig årsak, være at folk som "blir utvalgt" eller "utvelger seg selv" til å jobbe med sosiale medier, være nettopp det; ekstra sosiale og utadvendte.

Så - om du har lyst til å lære mer om sosiale medier og digital kommunikasjon, kanskje få noen nye ideer, bli inspirert, lære noe grunnleggende eller kanskje til og med noe litt avansert, i tillegg til å møte noen av de flinkeste i bransjen på nettopp dette og delta på et generelt sosialt og hyggelig arrangement, ja, da håper jeg du kjøper en av billettene som er igjen til Social Summer. Disse arrangementene har alltid et maksimalt antall på deltakere på 150 stykker, for at man skal klare å holde det så intimt, sosialt og hyggelig som man ønsker, så book billett med en gang, du!


Så var det meg og foredraget mitt da...
Kommer du på Social Summer? Eller kunne du tenke deg det, men du kan kanskje ikke denne gangen? Er du  interessert i temaene som snakkes om på Social Summer? Har du fulgt min blogg, og min gründerferd, og vil høre mer? I så fall håper jeg du har lyst til å hjelpe meg! Jeg er nemlig plassert i et godt knippe foredragsholdere, som forhåpentligvis skal klare å engasjere alle som tar turen til Langøyene denne torsdagen i begynnelsen av august, og nå skal jeg altså bruke litt av den siste tiden på ferie her i København, på å forberede foredraget jeg skal holde.

På slike seminarer hører vi ofte om store, flotte kampanjer, ofte presentert av et byrå - og det er ingenting i veien med det. Jeg har lært mye av slike presentasjoner / foredrag underveis i min tid i denne bransjen, og det vet jeg at jeg kommer til å gjøre igjen. Men - flere har av og til ytret ønske om å høre fra de mindre casene også. De bedriftene som ikke kan eller vil bruke flere hundre tusen kroner på en fet kampanje i sosiale medier. Og flere, med meg, har ytret ønske om å høre flere kunder prate direkte selv i slike sammenhenger.

Så det er altså det jeg tenkte at jeg skulle forsøke å bidra med på Social Summer;
Planen er at jeg tar med meg flere av kundene mine, prater litt om hvordan vi i VU jobber med sosiale medier på vegne av bedrifter, og så tenkte jeg at kundene skulle få prate litt selv også. Og at salen kan få spørre kundene direkte, om det er noe de har noen spørsmål. Vi har, som alle andre foredragsholdere, kun 20 minutter på oss, totalt sett, så det blir nødvendigvis ikke en lengre utgreiing om hva og hvordan vi jobber, men det kan kanskje være en liten smakebit? Et lite frø av inspirasjon i hodene på noen som ønsker nettopp den type kommunikasjon i sosiale medier?

Ikke vet jeg, men jeg tenker det er kan være et utgangspunkt, så får vi se hvor interessant det er for folk, når "dommen" faller på twitter og facebook i etterkant. Jeg elsker slik umiddelbare tilbakemeldinger, by the way, så jeg håper folk sier det de mener underveis og i etterkant!

Her håper jeg på DIN hjelp - om du skal på Social Summer eller ei; 

Hva vil du like å få vite mer om? Hva slags temaer vil du at vi skal prate om? Hva er du nysgjerrig på i forhold til oss i VU og hvordan vi jobber med våre kunder? Hva slags cases vil du like at vi, eller kundene våre, snakker om? Hva synes du vi burde dele mer av, i forhold til sosiale medier og digital kommunikasjon? 

Som sagt, tiden er knapp, så det blir en komprimert affære fra scenekanten, med VU og noen av kundene våre, men jeg håper virkelig DU har lyst til å være med å påvirke hva vi skal snakke om. Ingen temaer eller forslag er for dumme, ingen for smarte - fyr løs i kommentarfeltet, så gjør du én stykk foredragsholder veldig, veldig glad!

PS: Dette innlegget er ikke kjøpt og betalt av hverken Thomas, Thomas, Helene - eller noen andre, for den sakens skyld. Jeg reklamerer for arrangementet av egen, fri og særs egoistiske vilje. Jo flere jeg klarer å få av fine folk i salen, jo mindre skummelt må det da være å stå på scenen, eller hur? 

Pin It

Jeg har det bra, og jeg deler det!

Bare så det er sagt med en gang; jeg elsker debatter og da aller helst av den konstruktive typen. Det synes jeg for så vidt mammabloggingdebatten nå er, og særlig interessant synes jeg det er å lese kommentarfeltene til de ulike innleggene rundt omkring i bloggverden. lammelaartanker har laget en god oversikt over de ulike innleggene som har dukket opp og den oversikten finner du her.

Mammablogging har skapt debatt før, og har altså gjort det nå igjen. Er det noe ved det å være mamma, og at noen rokker ved måten vi er eller gjør det på, som er så veldig engasjerende tro? Bloggkollektivet Maddam skrev en kronikk i Dagbladet, og jeg skrev et blogginnlegg som kommentar til deres kronikk. Blogginnlegget mitt ble for øvrig lest av over 1200 stykker på en dag, og fikk flust av god kommentarer og delinger på facebook og twitter, så det er liten tvil om at temaet engasjerer. Jeg benytter sjansen her til å takke alle dere som ga blogginnlegget mitt vinger. Stor stas for en husmorblogger med noen hundre innom hver dag til vanlig!

Jeg har ventet spent på om Maddam kom til å kommentere debatten som fulgte, og det har de nå gjort. Ikke på de respektive bloggene, twitter eller facebook, men på deres egen blogg. Og det er selvfølgelig fair enough, selv om jeg gjerne skulle ønske en litt mer deltakende og direkte rolle i debatten (i kommentarfeltene f.eks.).

Om du ikke har lest Maddams svar allerede, kan du klikke her og gjøre det.

Dette bildet delte jeg på Instagram tidligere i dag, med noen ord om en lovende og god start på dagen.
Få minutter senere regnet det sidelengs og vi forble inne i leilgheten og malte dinosaurer i stedet for å gå ut.
En sannhet uten modifikasjoner.

Aller først vil jeg gjerne si noe om oppgaven som Maddam har fått fra Dagbladet, altså grunnlaget for selve kronikken, noe de selv skriver var følgende;

Dagbladet bad oss i forrige uke skrive en tekst om hva mammablogging gjør med den moderne kvinnerollen. 

Jeg må bare si med en gang, at om jeg skulle besvart en slik oppgave fra Dagbladet, hadde den jammen fått et helt annet innhold og et helt motsatt fortegn! Mammablogging har for meg vært helt avgjørende og utdelt positivt i forhold til flere sider av mitt liv, hvor gründervirksomheten min er et veldig konkret og tydelig resultat av akkurat dette. Uten å skrive en hel kronikk tror jeg at jeg kan oppsummere innholdet med følgende;

Mammabloggingen har gjort mye bra for den moderne kvinnerollen! Den bygger nettverk av dyktige, kreative og hyggelige folk, og viser frem personer med ressurser som man kanskje ellers aldri ville oppdaget. Den kan gi en selvfølelse og en selvtillit som kan åpne nye dører. Den kan skape forståelse, dialog, debatt, inspirasjon, informasjon og så utrolig mye annet bra. Uansett hva man synes om mammablogging generelt eller om hvorvidt det presenterer mammarollen som i en dus drøm, vil jeg absolutt si at det i så fall er en liten negativ del ved mammablogging og hvordan det har påvirket den moderne morsrollen. I min verden, og av alle de eksemplene jeg har, må jeg si at mammablogging har tilført veldig mye mer positivt totalt sett, enn det eventuelle negative som også måtte være en del av totalen.

Men når det er sagt, la oss ta for oss tilsvaret til Maddam litt bedre under her.

Jeg ser nå at målet deres var å si at det skrives mye bra på mammabloggene rundt omkring, og selv om jeg synes de hadde en veldig merkelig måte å skulle si det på, må jeg jo absolutt si meg enig i akkurat det. De trakk visst også frem Pias Verden, Mammadamen og Susanne Kaluza som eksempler på at det var flott at mammabloggere er selvstendig næringsdrivende eller blogger på heltid, og det mistenkte jeg også at var deres egentlige mening i utgangspunktet, selv om det ble misforstått. Ellers ville de nemlig vært virkelig på viddene. Disse tre bloggerene er blant de mest ærlige, jordnære og reflekterte blant oss alle, etter min mening. De trekker også frem Jorid / Noe på hjertet sin kommentar om at hun gleder seg over disse (positive) innleggene, fordi hun vet, og tror andre også vet, at dette ikke er et liv på en 'rosa sky', og Maddam kommenterer her at det er flott at folk ser slik på det. Det er jeg naturligvis også enig i, for det er jo av samme art som det jeg hevdet i mitt opprinnelige blogginnlegg.

Her stopper derimot min enighet med Maddam sitt tilsvar til debatten.

De trekker frem et avsnitt fra min kommentar til deres innlegg, om at jeg ser på blogging som et vindu av virkeligheten og at jeg mener vi alle har ansvar for vår egen naivitet i forhold til å se på det vi leser på blogger som noe annet enn akkurat det; et vindu inn i noens liv. Du ser det de vil vise frem, det de har valgt å dele med verden etter at gardiene er trukket fra. Dette var Maddam ikke enige i;

Samme dag som vår kronikk stod på trykk i Dagbladet, advarte psykolog Finn Skårderud noen sider tidligere i avisen mot at blogging som «idealiserer og idylliserer et liv der fokus er på det ytre» kan være problematisk for leserne. 

Men i alle dager...? Hvem har snakket om å idealisere og idyllisere et liv der fokus er på det ytre? Er det noe jeg synes mammabloggere i fleng er flinke til, så er det nettopp å fokusere på hvordan skape idyll, hygge og koselig stemning med det enkle, det hverdagslige og det nære. At en skål med yoghurt og blåbær kan være som et vakkert postkort og en harmonisk pustepause i en ellers hektisk hverdag. At et bord dekket med telys fra nille, servietter fra IKEA og vafler med syltetøy, kan være det hyggeligste som finnes, spesielt om det er de fineste folka som skal sitte rundt bordet sammen med deg (barna, familien, venner - how knows?). At en gammel, slitt eplekasse kan bli til det lekreste bokstativ, helt uten annen kostnad enn det du eventuelt føler for å putte inni kassen. At middagene man serverer, eller blir servert av EkteMannen, i en hektisk småbarnshverdag, ikke trenger å være fancyere enn Toro tomatsuppe, men; om man putter litt ekstra gode ting oppi suppa, har grove hvitløksbaguetter til og legger en grønn kvast på toppen, så føler man jammen at maten er ganske så hjemmelaget likevel, og både voksne- og foreldrepoengene er i boks.

Herremin så mye lykke jeg finner i en kopp god cappuccion, servert på nydelig servise og med en deilig bakverk!
På ordentlig altså, jeg blir ekte glad av det!

Videre fortsetter Maddam;

Vi blir påvirket av historiene vi leser om andres liv.

Ja, takk og lov for det! Selvfølgelig blir vi det - og det er jo det som er det fine med bloggverden (og verden generelt egentlig, men det er nok en annen debatt); vi kan la oss påvirke av akkurat hva vi vil! Om vi ikke liker det vi leser, eller hvordan vi føler oss etter å ha lest det, så kan vi distansere oss og klikke oss videre til noe som passer oss bedre. Jeg blir veldig påvirket av de bloggene jeg leser! Jeg får lyst til å kjøpe enda flere neglelakker når jeg ser at SerendipityCat har lagt ut bilder av noen fine, nye hun har kjøpt seg, og jeg får lyst til å bli fryktelig god til å ta og redigere bilder, når jeg ser de herlige bildene som FruFly deler. Jeg får lyst til å bli tøffere og mer meningsdyktig om de større tingene i verden, når jeg ser hva flinke folk som Heidi Nordby Lunde eller Kristin Oudmayer mener. Jeg får lyst på hytte når jeg leser bloggen til Anetteshus, og jeg får lyst til å finne på mye mer med Småtrollene våre, når jeg leser Foreldremanualen. Og jeg merker jammen at jeg får sniklyst på en baby til, når jeg leser om de koselige stundene på bloggene til ForeverLove og Kjerstis lykke, eller når jeg venter med Jorid på deres neste lille vidunder.

Selvfølgelig blir vi påvirket, men vi har da et ansvar for å tenke selv? EkteMannen trenger ikke frykte en plutselig famileforøkelse eller nedlegge forbud mot å lese mammablogger som nylig har fått eller snart skal få babyer? Vi påvirkes av livet rundt oss, av det vi ser, av det vi leser og av menneskene vi relaterer oss til - og mammablogger (og andre blogger) er enda en arena, enda et medie, enda en type innhold som vi kan velge å ta innover oss. Mitt håp er at folk skal velge det som gjør at de føler seg litt bedre etter å ha lest, eller litt klokere, litt gladere, litt mer ettertenksom eller litt mer engasjert. Eller aller, aller best i verden; enda mer klar over hvor heldige de er og hvor godt de har det. Sånn egentlig.

Jeg forstår at ikke alle tenker sånn som dette og at noen velger å tro at hverdagen er så rosenrød som de leser ut av blogginnleggene og statusoppdateringene på facebook, og videre velger noen å tenke at livet deres ikke klarer å matche opp til alt det rosenrøde og fine. Jeg tror likevel på viktigheten av å kunne se positivt på livet og utfordringene man møter, og det er det jeg håper skinner gjennom på min blogg.

Maddam skriver videre;

Det kan være vanskelig å distansere seg fra det når vi stadig leser om andres idyll, og kun idyll. 

Jeg tror virkelig vi leser veldig forskjellige mammablogger, Maddam-kollektivet og jeg, for jeg leser stadig om trassige 3-åringer, om bursdagsselskap på sparebluss, om prioriteringsutfordringer og sykdom, om lite søvn og å velge bort glamour til fordel for tid med egne småtroll. Og om vi ikke leser forskjellige blogger, så tror jeg kanskje at vi trekker ut forskjellige ting av disse bloggene. Mitt inntrykk er nemlig at til tross for lite søvn, sykdom, trass, lite egentid, lite voksentid og det meste annet som er veldig naturlig i en småbarnslivperiode, så klarer de mammabloggerene jeg leser å si disse tingene med en positiv vri eller snert på slutten. At en trassig 3-åring er trassig, er kanskje ikke så uvanlig, men nå vet dere i hvertfall hvorfor dagens bilde av 3-åringen er et bakhodebilde ;) Eller med tips til hvordan arrangere bursdag på sparebluss, hva man kan finne på inne med et sykt barn som likevel har flust av energi, og flere av dens like. De bloggene jeg leser, deler av sin hverdag - med strålende dager og dager som ikke er like strålende, men det som deles har uansett en verdi for oss som leser. Enten kan vi rådgi, vi kan mene, vi kan trøste og si at det bare er en fase og det snart går over, vi kan hente tips og inspirasjon, eller vi kan gi en virituell klem.

Og når det er sagt;
Hva i heite huleste er det som er så forbasket feil med å fokusere på det positive? På å trekke frem det som er bra i livet ditt, fremfor å fokusere på alt som ikke går som det skal? For ærlig talt folkens; ja, vi er slitne, ja det er mange krav til oss (som mennesker), ja det går opp og det går ned, ja vi har møkkadager alle mann - men herreminhatt; vi har det stort sett helt fantastisk flott og er ufattelig heldige som får leve og fostre opp småtroll i Norges land! Jeg vet jeg er en særs positiv person, men jeg er virkelig lei av å måtte forsvare at jeg er sånn! Jeg synes det er urettferdig at jeg må "snakke ned" hvordan jeg har det, at jeg er glad og at jeg tenker positivt. Mennesker som ikke kan glede seg med meg, på samme måte som jeg kan glede meg med dem eller bekymre meg eller være lei meg med dem, de er det ikke verdt å bruke så mye energi på, tenker jeg. "Du har det vel ikke så bra som det ser ut som på facebook, Astrid? Ingen har det..." Nei vel, men jo tenk, jeg har det så bra, og jeg er så takknemlig for det! Skal ikke det være lov? Jeg tror nemlig at vi alle har utrolig mye å være takknemlig og glade for, og om vi alle kunne fokusert litt mer på det, så tror jeg jammen vi blir mye bedre, sterkere og verdifulle for andre mennesker også! Så har vi mer å gi til de som faktisk har store utfordringer i livene sine, som trenger sterke skuldre som kan bære disse børene sammen med dem.

Her koser Småtrollene seg med å mate duene, mens vi ventet på middagen på fine Den Franske Café.
Jeg kunne naturligvis heller tatt bilde av kjeven min, ettersom jeg på toalettet på samme kafé, i dag mistet
en del av en plombe i tanna mi. Men er det like interessant? Og viktig? 

Noen av de hyggeligste tilbakmeldingene jeg får på det jeg deler på facebook, twitter eller bloggen, er når folk sier at de får energi av å lese det jeg skriver! At de smiler, blir glade, blir engasjert og kanskje aller best; at de ser litt lysere på livet og ser litt mindre mørkt på det som de kanskje så litt mørkt på i utgangspunktet. Ingenting gjør meg gladere enn slike kommentarer! Igjen; så utrolig godt stilt jeg er, som har muligheten til å gi noe slikt til menneskene rundt meg.

Skulle jeg heller fokusert på alt som ikke er så bra, for å vise frem at jeg også har ting jeg ikke er så fornøyd med? Som at Småtrollene selvfølgelig krangler de også, og at min strikk naturligvis også kan strekkes for langt? At jeg ikke nødvendigvis er spesielt fornøyd med å ha vært for brysk mot noen små mennesker som ikke forstår? Eller at jeg gjerne skulle vært like tynn og pen og lang og vakker som alle mine venninner er? Eller at EkteMannen og jeg har kranglet om noe fullstendig uvesentlig? Eller at den idylliske gründertilværelsen min ikke alltid er idyllisk, når vi sitter sene nattekvelder og jobber, føler oss utilstrekkelige eller er bekymret for om vi lykkes godt nok? Men vent, jeg har jo blogget om slike ting også! Det er bare ikke dette innholdet som dominerer innleggene mine, fordi det er ikke sånn jeg har det størsteparten av tiden. Jeg er stort sett glad og fornøyd, det mener jeg bare skulle mangle når man har det så godt som jeg har det, og det mener jeg må være lov å si! Og altså; jeg tror jeg har større verdi for menneskene rundt meg om jeg sprer den type energi, enn om jeg kun forteller om det kjipe som selvfølgelig også skjer.

Det er krevende for leseren å stadig minne seg selv på at disse mammabloggene kun forteller den positive siden av historien. Til sammen, når vi ser totalen av bloggere som skriver om mammalykke, mener vi trenden kan skape urealistiske forventninger til kvinner. 

Aller først;
Jeg synes ikke mammabloggere kun skriver om det positive i livet, men de skriver nok det meste med en positiv vinkling - og det mener jeg er sunt og riktig. Jeg har videre stor tro på mine lesere, og på lesere generelt; de aller fleste av oss klarer å tenke oss til dette selv. Akkurat som vi sjelden vet alt som er å vite om menneskene rundt oss, altså av nære venner, familie, bekjente, kollegaer, kjendiser osv, tror jeg blogglesere skjønner at de ikke vet alt som er å vite om vedkommede som skriver bloggen de lesere. Selv de fineste folka jeg kjenner, som ikke blogger eller deler spesielt mye på facebook eller i andre sosiale kanaler, men som jeg kjenner nært og privat - jeg vet da ikke absolutt alt som er å vite i alle disse menneskenes hverdag heller? Det første de forteller meg når vi møtes, er da ikke om de har kranglet med mannen, har fæle unger eller møkkete stue? Det kan dukke opp et stykke ut i samtalen, om konteksten er der og de vil snakke om det, men det er sjelden det mine venner innleder med. Så hvorfor skal det da være så påkrevd at mammabloggere må dele absolutt alle skittentøyskurver, skrikete barn, skitten oppvask eller andre ulumskheter?

Deretter;
Om totalen av bloggere som skriver mammablogger, skriver om lykke, synes jeg rett og slett vi skal være utrolig godt fornøyd med det! Norge har lykkelige mammaer! Jeg har tro på at slikt er smittsomt, akkurat som at smil smitter, tror jeg at lykke også kan smitte. Selvfølgelig, om du er trist, lei og deppa over eget liv eller situasjon, så blir man ikke nødvendigvis glad av å lese om andre som har det fint. Men det kan hjelpe! Og jeg tror i hvert fall ikke at det nødvendigvis hjelper å finne andre like triste og lei seg, som man kan "grave seg ned" sammen med, heller...

Her sitter Småtrollene og bygger lego før leggetid i kveld.
Ser harmonisk og hyggelig ut, ikke sant? Det var det også!
Betyr det at de aldri krangler, er sinte på hverandre eller på oss?
Selvfølgelig ikke, men stort sett er de veldig greie - og det må det være lov å si!

Til slutt må jeg ta med et lite avsnitt om deres merkelige forestilling om pappablogging;

Vi ønsker fedrebloggerne velkomne på banen og håper alle foredrebloggerne skriver litt mer om  oppvask og hybelkaniner.

For all del; jeg ønsker også flere fedrebloggere velkomne på banen, akkurat som jeg ønsker hvem som helst som vil blogge, hjertelig velkommen inn i bloggverden. For til tross for de siste dagers debatt, så mener jeg bloggverden er et skikkelig hyggelig sted å være! Men altså - hvorfor tror Maddam at flere pappabloggere automagisk vil føre til mer blogging om oppvask og hybelkaniner? Jeg skal love dere at om EkteMannen hadde begynt å pappablogge (han har til nå holdt seg til musikkblogging, og den bloggen kan anbefales på det varmeste altså!), så hadde han vært enda mer rosa idyll enn det jeg er! Vi lever det samme livet, sammen, men om han skulle blogget om livet vårt med Småtrollene, er jeg overbevist om at det hadde vært om alt annet enn oppvask og hybelkaniner. Det hadde vært om prinsessa hans, om hvor stolt han er av hans fotoglade eldstemann eller hvor kul han synes midtimellombror er. Som en dus drøm, med andre ord.

Og som min trofaste lesere, Edgar, skrev i en kommentar på facebook;

Hvis (bare hvis...) jeg skulle skrive en fedreblogg, ville jeg garantert IKKE skrive om hybelkaniner og annet grått. Jeg ville primært dele de gode øyeblikkene i livet. Ei heller ville jeg ønske å lese om andres tristesse.

Og strengt tatt;
Er det ikke en litt underlig vinkling fra selvoppnevnte feminister, at de antar at menn vil blogge slik det virkelig er, mens vi kvinner ikke har vett til denslags og blogger mer positivt enn hva som er godt for oss selv og vår egen rolle i samfunnet?

Jeg oppnevner også meg selv til å være ekte feminist, og min barrikade skal herved bli å få enda flere folk til å se lyst på livet, finne frem hverdagsgullet og fokusere på det som er bra! 

Som my man SnoopDogg delte på Instagram i kveld;

Karma, folkenes - karma!

Du kan følge denne bloggen på facebook. Håper du har lyst til å klikke deg inn og trykke liker, 

og om du er ekstra grei, deler du den siden med dem du tror kan ha interesse av denslags. TAKK!

Pin It