Tanker om det nye året - 2013, lets go!

I kveld ved midnatt skåler vi for 2012. For alt vi har opplevd, lært av, grått for, ledd av, ledd med - og for alle muligheter vi har fått, og tatt, i løpet av året som har gått. Deretter tar vi en skål til, en skål for det faktum at vi får lov til å gyve løs på et helt nytt, friskt og mulighetsrikt 2013! En skål for at vi har de aller beste forutsetningene for å gjøre dette året intet mindre enn fullstendig fabelaktig! Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Jeg gleder meg naturligvis til selve nyttårsfesten hos fin søster med pinnekjøttmiddag, våre nære og kjære rundt oss, og de nevnte skålene utover kvelden. Men, jeg innrømmer det gladelig; jeg gleder meg nesten enda mer til dagen etter! Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år. Nye, blanke kalendere, både digitale og analoge (for ja, jeg snakker flertall og jeg må ha det både digitalt og på fint papir i fine notatbøker!) Nye muligheter, nytt fokus, ny oppfriskning i mål og mening, nye prioriteringer.

Et helt nytt år, selveste 2013!

Dette er et bilde på 2013 for meg;
klar, blå himmel, en sol som gjerne vil sprenge gjennom og krisp, god luft!

Mine mål for 2013 handler ikke om de alt for store tingene. Jeg har bestemt meg for å ikke sette meg alt for høye personlige forbedringsmål, rett og slett fordi jeg er usikker på om jeg klarer å nå dem (basert på tidligere erfaringer) Jeg går derfor for en ny strategi i år; jeg setter meg meg mål på den personlige fronten som jeg vet er oppnåelige. Ikke at de er lave, eller lette å holde - men de er enkle, forståelige og basert på day-by-day prinsippet. Jeg har så mange andre mål her i livet, at jeg har erkjent at personlige mål for meg selv, ikke kan være av de mest ambisiøse. Men de er ikke uviktige, likevel. Jeg synes også det er vanskelig å være alt for konkret for Valen-Utvik, firmaet vårt, men jeg har likevel forsøkt meg på noen ønskemål for hvordan jeg ønsker 2013 skal bli, både for meg privat og for firmaet vårt.

Det blir spennende å se hva disse tankene gjør med det nye året vi går inn i!

Vår gigantiske månedskalender har fått en liten skjønnhetsoppgradering,
og med den og våre andre kalendere, digitale og analoge, er vi nå klare for 2013! 

Forsetter for Valen-Utvik i 2013

2012 har vært et fantastisk år for Valen-Utvik! Vi har drevet VU fremover basert på min magefølelse, og magefølelsen har rett og slett vært min viktigste styringsmekanisme for VU i alle de tre årene jeg har drevet dette selskapet. Vi har hatt fokus på viktigheten av å ha det gøy med det vi holder på med, og vi har en intensjon om å gjøre vårt aller beste for alle som trenger vår hjelp. Året har bestått av både mange nye kunder, avvikling av noen lengre kundeforhold, at vi har holdt mange kurs og foredrag, at jeg har blitt kåret til en mektig mediekvinne av Kapital og til en som er flink til å dele av Halogen. Og det viktigste av alt; vi har blitt kjent med nye folk, lært masse nytt og forhåpentligvis lært bort noe nytt til andre også. Året har vært hektisk, utfordrende og totalt helt vidunderlig! Jeg mener vi har et veldig godt grunnlag for å gjøre 2013 til et enda bedre år! 

Delegere!

Vi jobber med fantastiske kunder som satser på sosiale medier, på oss, og som er opptatt av å skape gode realsjoner på ulike sosiale plattformer. Et konkret mål jeg setter meg for 2013, på vegne av vårt firma, er at jeg skal bruke våre freelancere i større grad. Etter å ha rådført meg med flinke folk, har jeg nå sett at jeg trenger å fornye noe av måten jeg tenker rundt vårt forretningskonsept, måten jeg driver firmaet vårt på. Jeg selger merkevaren Astrid Valen-Utvik til våre kunder, med de verdiene jeg står for, de erfaringene jeg har, og det er derfor lett for meg å tenke at kundene da helst vil at jeg skal være den som gjennomfører alt på deres vegne. En god samtale med en av våre største kunder, fikk meg til å erkjenne at det ikke er tilfellet. Jeg må ikke være den gjennomførende kraften bak alt som gjøres på vegne av våre kunder. Det er det heller ikke i dag, for all del, men jeg opplever selv å være en slags flaskehals i året som har gått - det tenker jeg å gjøre noe med for året som kommer. 

Det som er viktig for våre kunder er at jeg er oppdatert, kan tenke nye tanker, være proaktiv på deres vegne - i tillegg til at jeg har det overordnede ansvaret for at deres stemme i sosiale medier er i tråd med ønsket plan. Driftingen av deres stemme i sosiale medier, oppdateringer av facebooksider og andre sosiale nettverk, overvåking og kundeservice på vegne av våre kunder, det kan og må jeg delegere mer vekk til andre. Herr kollega EkteMannen har fylt opp sin dag og vel så det, og dermed må mer ressurser inn - og det gleder jeg meg til!

Kos er viktig for meg, og det er så lite som skal til!

Gi tilbake

Et annet mål jeg setter meg, på vegne av Valen-Utvik, er at jeg skal sørge for å få mer tid til å gi tilbake.  Da snakker jeg ikke om å drive veldedighet eller å gi våre tjenester gratis til de som ikke kan betale (selv om det kan være aktuelt i riktige settinger). Jeg tenker mer på å gi tilbake i det daglige, være mer bevisst på å sette av tid og ikke la denne type ting bli en salderingsposts i en hektisk hverdag. Jeg vil sette av tid til å gi tilbake i form av å dele av min kunnskap, støtte og rådgi de som ønsker det, by på meg selv og vårt firma og være en mer aktiv blogger, også på vår fagblogg. Vi er en del av et fantastisk raust fagmiljø, som jeg vil forsøke å gi mer tilbake til. Jeg vil også gi tilbake til mennesker som heier, er entuasiastiske og som vil meg og mine det aller beste. Jeg vil gjøre mitt beste i forhold til å gi noe til bedrifter eller mennesker som trenger å bli sett, hørt eller guidet videre. 

Jeg har stor tro på viktigheten av å dele, og det vet jeg det er mange som har, men jeg synes ofte at folk ikke virker å innse at det hele starter med en selv. Om ikke vi selv deler, om ikke vi er rause og byr på det vi kan og vet, hvordan skal vi da kunne forvente at andre skal gjøre det? Hvordan kan vi nytte oss av informasjonen tilgjengeliggjort i sosiale nettverk, uten aldri å være villig til å dele av oss selv der?  Derfor; blogging, svar på alle mailer og henvendelser med generelle spørsmål, kurs og foredrag - det skal jeg sette av mer tid til i året som kommer. 

Ta sjanser!

Jeg skal ta flere sjanser i 2013! Jeg skal mene litt høyere, litt mer utfordrende, litt oftere og litt mindre ydmykt, når det er nødvendig. Jeg skal kaste meg oftere ut i nye ting og jeg skal sette enda mer pris på ting jeg ikke kan fra før, oftere ta turen ut av komfortsonen min. Ja, jeg skal faktisk oppsøke ting jeg ikke kan, miljøer jeg ikke kjenner, for å videreutvikle meg og se mitt fagområde fra flest mulige kanter. Man kan lett fanges av "daglig drift" og finne gode grunner for å ikke utfordre seg selv, ikke oppsøke nye ting og ikke ta de mentale og fysiske reisene man bør ta. Jeg skal gjøre mitt beste for å skape nok rom i tiden min, nok oversikt og overskudd, til at jeg klarer å utfordre meg selv på denne fronten i året som kommer!

Samle venner og familie rundt bordet, enten det er til hverdag eller fest,
det skal vi gjøre mye av i året som kommer!

Hva med mine personlige mål og forsetter?

Helse og velvære

På helse- og kostholdsfronten, som naturligvis hører med i slike nyttårsforsetter, har jeg satt meg enkle og forhåpentligvis oppnåelige mål i år. Her handler det om to ting for min del;  trening og kosthold - og jeg har mye å gå på innefor begge områdene, det er jeg veldig klar over. Likevel, for meg er det vanskelig med et alt for strikt regime på disse to områdene, rett og slett av to grunner: 1) jeg elsker å kose meg og enda viktigere; jeg elsker å skape kos for andre, og 2) livet mitt er så hektisk og fullt av aktivitet og forandringer, og jeg vet av erfaring at dette punktet blir salderingsposten min. Men like fullt, jeg gir meg ikke! Mine ambisjoner for dette året, er så enkelt som dette: 1) hver eneste dag skal inneholde en rask gåtur i minst 30 minutter, uansett hvor jeg er og uansett vær- og føreforhold, og 2) vi som familie skal holde "en kosedag i uka"-prinsippet hellig, og utover det skal vi ta best mulig avgjørelser i hver eneste kostholdssituasjon. Det betyr nok at det noen ganger blir utskeielser, og det betyr definitivt at det ikke blir noen form for streng diett på meg eller mine. Men, jeg håper at 2013 skal plante noen gode rutiner hos oss, at vi videreutvikler de gode rutinene vi allerede har etablert - og at når vi koser oss litt ekstra, så gjør vi det uten noen form for dårlig samvittighet!

Hverdagssosialisering

Jeg skal ha samme fokus på kos og sosial omgang med fine folk, som i alle foregående år - og et av mine mål for 2013, er at det skal bli enda mer av dette i året som kommer! Dette er noe som tilfører meg energi, det gir meg impulser og det skaper variasjon og dynamikk i livet mitt. Jeg er ikke en person som har skarpe skiller mellom jobb og privat, og jeg har heller ikke behov for en låst arbeidstid. Men, jeg har behov for å være 100% tilstede i de tingene jeg holder på med, når jeg holder på med dem. Mitt mål for 2013 er at det blir enda flere hyggeligere hverdagsmiddager med fine venner, at det blir juleverksteder og sommerfester, at det blir impulsbesøk og turer i skog og mark. Jeg skal gjøre mitt beste for å både vedlikeholde vennskap med alle de fine folkene jeg er så heldig å kjenne allerede, og samtidig være åpne for å lære mange nye mennesker å kjenne i løpet av året. En ting av gangen, men mange forskjellige ting i løpet av dagen, uken, måneden og året - det tror jeg skal bli en suksessoppskrift for mitt fabelaktige 2013!

Jeg elsker å gi meg selv en frisk start 

ved inngangen til et nytt år! 

Jeg ser på en ny start som en ny mulighet - en ny mulighet for at noe fabelaktig er rett rundt hjørnet. Der har du rett og slett min livsfilosofi! Jeg er stort sett positiv til det motsatte er bevist, for hvorfor skape negativ energi ved å fokusere på alt som kan gå galt, når man heller kan fokusere på alt som mest sansynlig kommer til å gå veldig bra? Til alle dere som ler av nyttårsforsetter og mener at vi må klare å implementere ønsker for endring året igjennom, ikke kun 1. januar - ja, jeg er naturligvis enig i det. Likevel, jeg tror det kan være noe sunt ved det å se på det nye året med nye øyne. Gjøre seg opp en liten vurdering for året som har gått, og deretter lage seg noen nye prioriteringer, få et nytt fokus, en ny giv for året som kommer. Hvorvidt slike tanker skal omhandle om man skal slutte å røyke, trene mer, spise mindre, jobbe mer, jobbe mindre - det spiller egentlig ikke så stor rolle. Det jeg synes er viktig med nyttårsforsetter, er bevisstgjøringen man gjør seg i forkant og hvordan man håndterer situasjonen man havner i, om man ikke når de målene man har satt seg.

Jeg elsker julen og den har hatt julestemning siden november.
Men; jeg elsker også julen for dens maksimalisme og den store kontrasten den muliggjør,
når vi nå går igang med et nytt år med fullt fokus på jobb, rydding, struktur og orden! 

Selv liker jeg fokuset jeg får, prioriteringene jeg gjør meg og at målene mine blir tydeligere skissert, ved at jeg tenker gjennom slike ting ved inngangen til et nytt år. Men - hva om (eller når?) jeg ikke klarer å holde det jeg lovet meg selv på nyttårsaften? Jeg synes folk er alt for raske med å le av nyttårsforsetter. Ja, mange er flinke den første tiden etter nyttår, men så får folk Livet i ansiktet, ting justeres, nyttårsforsetter brytes - og mange føler at de har feilet. At de har tapt. De ikke har holdt det de lovet seg selv. Men er det egentlig en voldsom krise? Man ga det et forsøk, gjorde seg noen læringer underveis - og nå kan man sette seg nye mål, lage seg nye aktiviteter og gi seg selv et nytt fokus fremover.

Jeg er slettes ikke av de mest standhaftige personene, og mine mål forandres og justerer seg stadig gjennom et år. Det jeg trodde med sikkerhet jeg skulle fikse, det kan bli satt på pause fordi andre områder blir viktigere eller mer prekære enn jeg trodde i forkant. Og jeg synes det egentlig er helt okay at det er sånn. Jeg gir meg selv mange ny start-muligheter igjennom et år, og har dermed nok av sjanser til å justere mål og ønsker i løpet av året. Starten på en ny måned? Starten på en ny uke? Starten på en ny dag? Det aller viktigste for meg, er faktisk ikke om jeg har nådd målet når 2013 blir 2014, om nyttårsforsettet ble holdt hele året gjennom, uten feilskjær eller utskeielser. Det viktigste for meg er at hverdagene i 2013 fylles på en så god måte som overhodet mulig! Det er viktig for meg at jeg vet med med meg selv at jeg forsøker, jeg lærer, jeg utfordrer meg selv og jeg utvikler meg - at jeg gjør så godt jeg kan og at jeg er en så god Astrid for menneskene rundt meg, som jeg kan være.

På slutten av 2013 mener jeg det egentlig er andre enn meg selv er den beste målestokken på om året har vært et godt år eller ei. Har EkteMannen og Småtrollene hatt den beste Husfrua og mammaen de kan ha? Har jeg tilført mine nærmeste og kjæreste glede og verdi? Er våre kunder fornøyde? Er venner, kollegaer og omgivelsene ellers (stort sett) fornøyde? Hvis de er det, så garanterer jeg dere at jeg har danset og kost meg gjennom 2013 jeg også!

Jeg gleder meg til å se hva 2013 har på lager for oss - og på hvilken måte vi kan påvirke dette året!

Har du noen nyttårsforsett eller planer for året som kommer? 

Jeg ønsker å benytte sjansen til og takke alle dere som leser denne bloggen. Takk til dere som engasjerer dere, legger igjen en kommentar, trykker på knappene under hvert innlegg eller deler innleggene mine, men også en stor takk til alle dere som leser innlegg etter innlegg helt uten å legge igjen spor. Dere utfordrer meg, dere gjør meg nysgjerrig på hvem dere er - og jeg håper at 2013 kan være året hvor jeg får bli enda mer kjent med dere.

Takk for et fantastisk følge i 2012

- jeg klarer nesten ikke vente med å gi meg i kast med 2013!

God nytt år ønskes deg og dine kjære! 

♥

Jeg spurte i går på bloggens facebookside, hva folk ønsket å lese om i mitt "nyttårsinnlegg" - og når jeg går tilbake og ser hva folk har svart, så har jeg vel ikke akkurat innfridd så mange av de ønskene. Men det kommer mer, jeg lover. Jeg har et innlegg underveis, som er mer en slags evaluering og oppsummering av året som har gått, og noen tanker for det nye året som kommer, så om du er mer ute etter den sorten, kom gjerne tilbake i januar !  PS: Klikk gjerne her for å følge bloggens facebookside, så kan du få være med og påvirke hva jeg skriver, få med deg tips om andres blogginnlegg jeg liker m.m.

Pin It

Den aller beste julen!

Listen over ting som skal gjøres er fortsatt full av punkter som ikke er strøket over ...men jeg klarer liksom ikke å bli skikkelig julestresset allikevel. Kanskje det kommer enda litt senere? Julemusikk, store, spente smil hos store og små, og et stadig koseligere og mer julete hus - alt gjør sitt til at stemningen er upåklagelig underveis i forberedelsene. De fleste oppgavene er jo så hyggelige å gjøre også, særlig om vi klarer å ha i bakhodet at "jul blir det uansett"!

Årets julekort sendt ut til nær og kjær
- og nå delt med enda flere kjære, nemlig dere, kjære blogglesere! ♥

Her skal vi ha mine søstre med familier, og våre foreldre, på julaften, og de første gjestene kommer allerede i kveld. Da blir det gløgg og skravling, mens de siste forberedelsene gjøres. Her har vi tradisjon om å ikke pynte til jul før Småtrollene er lagt på lillejulaften. Det er en tradisjon jeg selv har vokst opp med, og jeg synes det er helt fantastisk å se Småtrollenes øyne på morgenen julaften - når de har lagt seg i vårt vanlige hus - og våkner opp til et julemagisk hus.

Åh, jeg virkelig elsker julen!

Desember har vært mer hektisk på jobbfronten enn jeg egentlig hadde lagt opp til, så vi har ikke fått laget eller gjort alt vi hadde planer om. Men jul blir det uansett, og jeg vet at vi skal lage denne julen til den fineste av de fine. Sånn som alle juler egentlig er, når man er så glad i julen som jeg er :) Nå står snart mange koselige dager for tur, fyllt av fine folk, god mat og god stemning - åh, som jeg gleder meg! Av og til lurer jeg på om jeg gleder meg til og med enda litt mer enn Småtrollene gjør... ;) Vi skal spille brettspill, leke med julegaver, kanskje ake litt, gå på besøk, ha besøk - og virkelig bare nyte! 

Først står det altså enda noen punkter igjen på listen. Vi skal henge opp meiseboller og julenek til fuglene. Vi skal stryke juleduker og tøyservietter. Vi skal bake krumkaker og steke medisterkaker. Vi skal lage juledekorasjoner og pynte julebord. Vi skal pakke inn de siste julegavene og skrive de siste julekortene. Og vi skal kose oss! 

Jeg håper hver eneste en av mine kjære blogglesere og venner i digitale kanaler, får en helt fantastisk jul, fyllt med akkurat det dere ønsker dere aller mest! Og husk; om du har mye glede og lykke i livet, se deg om rundt deg - kanskje det er noen du kan dele med, som ikke har så mye? 

God jul

og 

godt nytt år!

♥

Pin It

Juleverksted og desemberlykke

Jeg virkelig elsker desember!

Dette er måneden hvor det er deilig mørkt ute, stearinlys og peisen brenner stort sett hele døgnet, og kos står virkelig i høysetet! Denne måneden får jeg utløp for mitt enorme behov for å dille og dalle med alt fra gaver, kort og sosiale lag, til mat, interiør og mennesker. Et av desembers faste holdepunkter, er det årlige juleverkstedet. Vi har arrangert det siden før vi fikk Småtroll, så det er godt over 10 år siden oppstarten nå - og i motsetning til hva mange tror; det medfører ikke veldig mye ekstra mas å arrangere noe slikt midt i desember.

...stille før stormen; huset er klart for juleverksted!

Juleverksted hos oss handler om å invitere flust av de fineste folka vi kjenner, barn og voksne, og å ha åpent hus stort sett hele dagen og kvelden, slik at de fine folka kan dingle innom akkurat når det passer dem best. Jeg har et hobbyrom stappfullt av materiale til juleverksted, så der gjelder det bare å bære opp kurvene fra hobbyrommet til vårt spisestuebord, slik at dette materiale blir brukt til noe hyggelig og alle får laget noe de har lyst til. Ellers byr vi på klementiner, julekaker (kjøpte, ettersom hjemmeproduksjonen ikke er igang enda), julegodteri, julebrus, gløgg og grøt - og hva slags servering du får, avhenger helt og holdent av når på dagen du kommer. Vi deler så lenge vi har, av det vi til enhver tid har - enkelt og greit.

Så der ser dere - det trenger slettes ikke være så avansert og stressende, om vi selv ikke gjør det til det. For oss handler det om å gjøre litt innkjøp i forkant, sette av en full dag til sosialisering og kreativ julemoro - og deretter å koste opp glitter fra de merkeligste steder i lang, lang, lang tid etterpå. Og det er det virkelig verdt for å få sosialisere med over femti fine folk en strålende søndag i desember!

Adventsgrenen er pyntet med hjemmelagde julehjertekurver! 

Det satt litt langt inne hvordan man lagde slike hjerter,
men når vi først kom igang, ble dette en schlager for mange av oss!

Faktisk, i år har vi bestemt oss for å kjøre juleverksted to ganger her i huset, så i morgen går vi igang igjen. Da er det eldstebror Småtroll som har fått invitere hele klassen med foreldre hjem til oss på juleverksted, som en sosialiseringsaktivitet for barn og foreldre i hans klasse. Da kommer kurvene fra hobbyrommet opp på spisestuebordet igjen, en ny dose klementiner handles inn og den hjemmelagde pepperkakedeigen vi ikke rakk gjøre noe med på søndagens juleverksted, blir forhåpentligvis stanset ut til fine pepperkaker i morgen kveld. Og alt dette mens en ny, stor støvsky av glitter legger seg i alle kriker og kroker i hjemmet vårt.

Desember, I think I love you!

♥

Følg gjerne bloggen på facebook ved å klikke her: I just had to tell you so

Likte du det du seste? Del gjerne videre ved å klikke på knappene under eller legg igjen en kommentar! 

Pin It

Årets julekalender!

Valget av julekalender til barna har klart å bli en opphetet debatt, og den mener jeg definitivt noe om (noe av det jeg mener rant ut av meg i denne facebooktråden) - men jeg skal ikke bruke selveste 1. desember til et helt innlegg i den debatten. Jeg vil kun vise hva slags julekalenderløsning vi havnet på for våre Småtroll i år, og fortelle litt om hvorfor vi valgte som vi valgte. Dette ble riktig for oss, men hvorfor skulle jeg tro at jeg har fasiten på noe her? Definitivt ikke. Riktig for oss er ikke nødvendigvis riktig for noen andre, og jeg ser ingen mening i å rakke ned på noen for at de tar et annet valg enn det jeg tar.

Bare så det er sagt med en gang;
jeg er en juleelsker - og jeg elsker om mulig juleforberedelsesmåneden enda mer enn selve høytiden. Jeg elsker å bruke tid på planlegging, lage lister og det å lage små rom for litt julekos hver dag. Enkle ting som å høre på julemusikk, spise deilige pepperkaker (kjøpte, for vi har ikke kommet igang med bakingen enda), tenne lys og spise klementiner, skrive julekort og mye, mye annet koselig. Jeg gjør mitt beste for at tiden frem mot jul skal preges av hyggelige tradisjoner og koselige stunder, og inkludere minst mulig stress. Jeg prioriterer nok bort mye av det mange andre "må" gjøre før jul, som full husvask for eksempel, og jeg har også sendt videre noen jobboppdrag og takket nei til enkelte aktiviteter, for å ha muligheten til å ha en desember på den måten jeg ønsker. Jeg forstår at ikke alle vil prioriterer som meg, og at ikke alle har muligheten til å prioritere som meg. Men, jeg tror likevel at vi alle har godt av å ta en gjennomgang av alt vi tror vi må, og foreta en nøye vurdering om hvem vi virkelig må det for. Kun basert på forskning på mine egne Småtroll, vil jeg si at det veldig sjelden er våre håpefulle vi virkelig må det ene eller andre for. Prioriteringer handler om å ta noen valg, og av og til er det ganske tøffe valg det er snakk om. Vår erfaring er at Småtrollene er med på alt som er gøy, så lenge vi gjør det sammen som familie - og mye av det som skal gjøres frem mot jul, det kan jo faktisk gjøres sammen med Småtrollene. To fluer i en smekk; ting blir gjort og Småtrollene blir glade for familieaktiviteter.

Så var det julekalenderen vår da. Vi har tre Småtroll og mulighetene var mange når vi skulle velge hva slags julekalenderløsning de skulle få i år. Tradisjonell sjokoladekalender eller pakkekalender? En kalender hver eller en på deling? Fine gaver med ting de ønsker seg (kostbart) eller småting de synes er stas i noen minutter, for deretter å bli rot på rommene deres (rimelig)?

Jeg liker faktisk anledninger der hvor man står ovenfor valg som dette (kostbart vs rimelig, flott vs enkel, egenlaget vs kjøpt, gjøre som alle andre vs gå egne veier), for slike anledninger gir oss muligheten til å vurdere hva slags verdier vi ønsker å gi våre Småtroll. Jeg kan velge å lage en flott pakkekalender med dyre gaver, om jeg har lyst til det selv - men fordi jeg tror jeg må? Fordi alle andre har det? Nei, der velger jeg heller å tenke at om jeg ikke klarer sette foten ned nå, sette på bremsen og deretter stå for mine valg, hvordan i all verden kan jeg da tro at Småtrollene skal få med seg gode verdier og troen på at de skal kunne ta egen valg og stå for sine verdier senere i livet?

Vår løsning ble dermed både enkel, rimelig og dekorativ nok for oss. Og om jeg kan være så freidig og si det selv; jeg føler den tilfører våre Småtroll noen verdier jeg synes er viktige. Som at ikke alt trenger å være dyrt, stort og formet som en gigantisk gave, for at det skal være spennende, lærerik og koselig. Den viktigst dommen over alle er naturligvis Småtrollenes tilbakemeldinger, men heldigvis; Småtrollene var storfornøyd og gleder seg veldig til å åpne neste luke / pakke! Det er vel det som egentlig er det viktigste for oss foreldre - det at vi kan skape en hyggelig tradisjon, bygge opp forventninger frem mot julaften og glede våre Småtroll?  

(En liten fotnote: Er det flere enn meg som liker å lage pakkekalender, har hatt med sine håpefulle i butikken og hørt en kommentar á la "Åh, mamma se, en Lego-kalender! Kan vi vær så snill få en kjøpekalender i år?" Jaja.) 

Vår løsning ble å bruke et puslespill med 200 brikker (til prisen av 120 svenske kroner), litt gråpapir, litt papirtape, litt hyssing, noen merkelapper og en sprittusj. Jeg pakket inn 24 gaver med ca 8-9 puslespillbrikker i hver pakke. I tillegg la jeg ved en liten lapp hvor det stod en liten beskjed til Småtrollene - alt fra en aktivitet vi skal gjøre sammen den dagen, at de kan bestemme kveldsmaten, et tulledikt til en av dem, en kompliment til en annen osv, osv. Så pakket jeg det hele inn, tapet, skrev på nummer, festet det til hyssingen med verdens minste og søteste klyper, og hang det over en tavle vi hadde stående. Et voila! Ferdig (dog alt for sent i natt, så nå er jeg trøttere enn trøtt!) - og fornøyd!

Småtrollene får 8-9 puslespillbrikker hver dag som de sammen skal få orden på og pusle sammen, gjennom hele desember. Vi har gjort klart et bord der puslebrikkene kan ligge, og de skal få samarbeide om hvordan dette skal gjøres. De er allerede igang med å snakke om hvilke brikker de håper skjuler seg i luke nr 2... De er godt fornøyd, og da er jeg godt fornøyd!

Som en liten ekstrakalender har de fått hver sin tradisjonelle sjokoladekalender, hengt opp ved siden av sine senger. En med Barcelonadesign, en med Spiderman og en med Ole Brum, til en pris av 25 kr per stykk. Med andre ord; julekalendere til tre Småtroll kom totalt på ca 200 kr! Det sier jeg meg godt fornøyd med :)

Helt til slutt:
Jeg mener absolutt ikke å rette pekefinger mot noen andre med dette innlegget. Jeg håper alle lager de kalenderene de har lyst til å lage til sine barn - ja, om de har lyst til å lage kalender i det hele tatt da! Gjør det du har lyst til, det du har behov for eller det du har forutsetninger for - så er jeg sikker på at det er mer enn bra nok for de du har lyst til å glede. Mer enn det synes jeg rett og slett ikke vi skal kreve av hverandre!

Nå er vi straks klare for å se NRK sin julekalender - vi gleder oss!
Resten av kvelden har vi besøk av fine venner og så skal vi forberede
eldste Småtroll sin bursdagsfeiring i morgen.

Håper din første dag i desember er fantastisk 

- det har helt klart min vært, og kvelden er enda ung!

♥

Pin It

Tid for de nære og store følelsene ♥

De siste dagene har virkelig vært dager hvor jeg har fått kjenne ekstra godt på de nære og store følelsen i livet. Dagene har variert fra dager med store, varme smil rett fra hjerterota, til dager med store, våte tårer fordi et vakkert hjerte sluttet å slå. Slikt kan gjøre selv den mest hardhudet blant oss ganske utslitt følelsesmessig, men jeg har tatt disse dagene innover meg, og kjent godt på det som har kommet. Jeg har en fornyet energi, et fokus og en indre ro for tiden - og jeg tror det er derfor jeg opplever at disse dagene forsterker den gode spiralen, fremfor å vippe meg av pinnen og stresse meg opp over alt jeg ikke får gjort når jeg tenker jeg burde ha gjort det.

Etter en særdeles hektisk høst med flust av faglige, spennende oppgaver, i tillegg til et par-tre uker med sykdom i kroppen, har jeg rett og slett satt på bremsene. Jeg har takket pent nei til enkelte oppgaver og hyggelige avtaler, jeg har sendt noen jobbforespørsler videre til andre flinke folk - og jeg har, som nevnt tidligere, jobbet med å få struktur og oversikt over aktiviter og gjøremål både for vårt firma og familien som en helhet. Og for en fantastisk effekt dette har hatt!

Jeg merker godt at når jeg er midt oppi en veldig hektisk periode, så lar jeg den ofte bli enda mer hektisk enn den strengt tatt trenger å være. Alt går så fort og jeg klarer ikke stoppe opp lenge nok til å få oversikten, prioritere og legge inn gode og energibringende pauser. Heldigvis har jeg en god, raus venninne som deler flust av råd for denslags, nemlig fine Cecilie Thunem-Saanum. Hennes råd i situasjoner som jeg nettopp beskrev, er noe sånt som:

"Når det koker som verst; ta fri!" 

Cecilie skriver også for magasinet Stella, og hun har utdypet dette tipset i en av artiklene sine der:

Skill mellom travel og stresset! Vi får stadig høre at vi er så travle, som en negativ ting. Det er godt ment, men det er stor forskjell på travel og stresset. Travel er bra, når vi er strukturerte og har muligheten til å påvirke dagen, ta pauser, endre planer, snu på aktiviteter og omprioritere i kalenderen. Og å ta fri. Stresset? Da mister vi kontrollen, arbeidsgleden, følelsen av å selv kunne påvirke egen hverdag. Når du mister hodet: Stopp opp, ta en treningsøkt, gå på kafé eller gjør noe annet du ikke har tidsmessig råd til. Det gjelder å fjerne seg fra kaoset mentalt, for å få ro nok til atter å prioritere riktig (les hele artikkelen om tidsbruk i Stella her).

Klokt råd fra klok dame, så jeg fulgte altså Cecilies råd og satt bremsene på. Det ga meg rett og slett en ganske annen hverdag. Det skapte rom for og tid til å få oversikt, jeg kunne prioritere, og jeg skapte meg rom for å gi meg selv gode pauser. Akkurat slik jeg ønsket meg og hadde behov for. Det betyr definitivt ikke at jeg tar fullstendig ferie fra jobb og gründerliv, eller fra livet generelt, men det betyr at jeg får tid og rom nok til å ha den gode balansen av jobb og privatliv som får det beste ut av begge deler.

En av pausene jeg var rask med å få booket inn, var å ta en hel arbeidsdag fri. Det er altså ikke slik at vi jobber døgnet rundt, hver eneste dag, og aldri har fri - definitivt ikke! Det er likevel ganske fullt i min kalender (heldigvis!) og dermed ikke alltid like lett å planlegge private ting langt frem i tid, i hvert fall ikke på ukedagene. Men; min søster og jeg ville starte en ny tradisjon i år - og nå gleder vi oss til å følge den opp i årene som kommer. Hele torsdag denne uken ble satt av til en heldagstur til hovedstaden med våre fine prinsesser. Min skjønne niese er fem år, vårt prinsesseSmåtroll er 4 1/2 år - og de er verdens beste kusinevenninner. Vi ønsket å gi oss alle fire en dag med fullt fokus kun på oss jentene - og for en fantastisk dag vi fikk!

En hel dag, med verdens fineste kusine
- og dilling og dalling på høyt nivå!

Dette var en dag det var strengt forbudt å booke inn kundemøter, viktige telefoner eller andre arbeidsrelaterte gjøremål, for dagen skulle ha fullt fokus på oss jentene. Vi tok tidlig båt inn til hovedstaden, spiste lunsj, shoppet, tuslet gatelangs og spiste middag - og så avsluttet vi det hele med Kardemommeby-teater på Nationalteateret. Fantastisk dag og kveld fra ende til annen, og storveis for både små og store jenter. En dag som går rett inn i minnebøkene, og jeg håper vi klarer å lage en god og lang tradisjon ut av dette. Absolutt en dag som varmer mammahjertet og som får meg til å smile rett fra hjerterota!

"Mamma, kan vi ikke slutte i barnehagen og gå på teater hver eneste dag?"

Denne uken har likevel også vært uken som rommet store, våte tårer. Ungenes kjære oldemor og EkteMannens kjære mormor sovnet stille inn forrige uke og ble gravlagt denne uken. Hun nådde en svært respektabel alder og hadde vært svak en god stund, så det var ikke en stor overraskelse, men det er rart med det; når fine folk faller fra, er det trist og leit uansett alder. Det var også den første begravelsen som våre Småtroll deltok i, og slikt gjør naturligvis mye med følelsene for både liten og stor. Heldigvis har vi mange gode minner å ta med oss, hun fikk en fantastisk verdig og fin begravelse på fredag - og Småtrollene har allerede forberedt hvordan vi skal hedre oldemor videre. De har planlagt alt fra hvordan de vil pynte oldemors grav til jul, hvilke tegninger som skal legges på graven og hvor ofte vi skal besøke graven fremover. Mammahjertet svulmer og tankene mine svirrer...

Hvil i fred, vakre og gode Ingeborg <3 

Småtrollenes Oldemor var en dame jeg kjente som rett frem, alltid fornøyd med å være sammen med mennesker hun var glad i - og et fantastisk oppkom av historier fra hvordan livet en gang var. En helt fantastisk dame å være sammen med! Akkurat slik jeg husker min egen bestemor også, en dame jeg har nevnt her å bloggen ved flere anledninger (som i innlegget om enkle gleder her). Disse to damene fra en annen generasjon er begge to av mine rollemodeller og inspirasjonskilder, og særlig for perioden vi nå går inn i - nemlig førjuls- og adventstiden.

Et skrin jeg fikk av min kjære tante Nanny - stappfullt av minner fra gamle dager!
Et bilde av meg, søster Marianne og vår pappa, gamle amerikabrev og andre herliger - deilig nostalgi! 

Dette er en tid på året som jeg virkelig elsker, og før jeg nylig fikk satt på de allerede nevnte bremsene i livet mitt, før jeg hadde klart å finne oversikten og fått kjent på roen, var faktisk en av mine helt relle bekymringer; hvordan kommer denne adventstiden til å bli? Jeg virkelig elsker å arrangere jul - og jeg venter ikke til julaften før jeg setter igang! Jeg arrangerer gjerne et stort juleverksted eller flere, jeg baker gjennom hele desember og jeg elsker mørket, stemningen, luktene og smilene denne måneden skaper. I år skal hele min side av familien samles hjemme hos oss, og jeg virkelig gleder meg så det kiler i magen! Og kanskje spesielt nå som den siste fra oldeforeldregenereasjonen har gått bort og det kun er to generasjon igjen, over våre Småtroll - ansvaret for å bringe tradisjonene videre hviler på oss nå. Da er det herlig at jeg har tid og ro til å kombinere både flust av jobb og flust av førjulskos gjennom hele desember. Perfekt!

Nå går denne søndagen mot slutten - og jeg kjenner meg fullstendig klar for en ny uke! En uke jeg på forhånd har fyllt med et par kurs, litt strategijobbing for et par kunder, julegaveshopping med søster, julekampanjeinnspurt og noen kundemøter, hyggelig bloggtreff (hos energigivende og fantastiske Linda i Hviit!) - og forberedelser til at vi neste helg skal feire vårt eldste Småtroll sin 9-årsdag! Hektisk og herlig!

Jeg kryper til sengs med et svulmende hjerte,

en takknemlig sjel og med et smil om munnen! 

Håper din uke blir magidunderfull!

♥

 

Pin It

Om å gifte bort sin baby

En epoke er snart over.

En begynnelse, en vanvittig utvikling og mange fantastiske muligheter. En reise, et prosjekt, en fantastisk lekeplass. En idé, en gjeng nydelige mennesker og flust av engasjement og pågangsmot. En forelskelse, en evigvarende beundring og en fantastisk erfaringbase. En perfekt start, en god døråpner ...men like fullt; en dør som nå snart skal lukkes. 

LOVE LIFE 
REMEMBER GOOD TIMES

Det som nå i desember tar slutt, er at vårt lille VU ikke lenger skal representere Home&Cottage i sosiale medier. Noen av dere lurer nå kanskje på hva i all verden innledningen over har med den saken å gjøre, men for meg har den alt med det å gjøre. 

Det å få oppsigelsen fra Home&Cottage, overlevert i et møte i slutten av august av samme mann som signerte den aller første avtalen VU noen sinne har laget, det var rett og slett veldig vemodig. Oppsigelsen ble overlevert med fantastiske go'ord om jobben vi har gjort i nå tre år, og det ble også forklart at avgjørelsen som var tatt, var basert på mulighetene vi hadde vist og skapt for Home&Cottage i sosiale medier. Home&Cottage hadde sett alle fordelene sosiale medier ga dem, og ønsket å ta dette videre, til et nytt nivå. De ville ansette en person som kunne gjøre dette på fulltid. En naturlig utvikling, og faktisk en stor milepæl for oss i VU - det er tross alt dette vi jobber for, det at kundene ser mulighetene og virkelig integrerer sosiale medier i virksomheten sin.

Like fullt; å få den oppsigelsen var utrolig vemodig og rart. 

Etter en god del grubling har jeg kommet frem til hva jeg tror denne følelsen kan sammenliknes med;

det å gifte bort min førstefødte sønn til en fremtidig svigerdatter. 

Våre Småtroll er enda for små til at dette er veldig aktuelt på enda en god del år, men jeg føler meg rett og slett litt mer forberedt på det hele nå. At jeg på et eller annet vis vet noe om det som kommer til å skje, om hvordan jeg kommer til å føle meg, når Småtrollene er klare til å forlate redet. Og bare så det er sagt med en eneste gang; det er ingenting galt med svigerdatteren Home&Cottage valgte å ansette. Tvert i mot; jeg kjenner henne faktisk fra før og jeg liker denne svigerdatteren godt, så det er ikke det dette handler om. Innerst inne vil jeg naturligvis heller ikke at babyen min skal være ensom og forlatt, boende hjemme hos meg for alltid, men allikevel; det er tross alt min aller første, lille baby det er snakk om her! Min baby som nå overleveres i armene til en annen kvinne. 

Den nye svigerdatteren og Home&Cottage skal nå skape seg et nytt liv sammen, hvor de er de viktigste i hverandres sosiale medie-liv. De skal avdekke nye muligheter, erfare ny lærdom og antakelig skape helt avsidig mye gøy sammen. Mens jeg, den halvgamle moren og svigermoren, skal stå på sidelinjen og se på. Ettersom både svigerdatteren og Home&Cottage er veldig greie folk, blir jeg muligens invitert inn på en virituell søndagsmiddag i ny og ne. Og ettersom de er omsorgsfulle mennesker, spør de kanskje også den gamle svigermoren om et råd av og til, sånn bare fordi de vet hvor glad hun da vil bli. Og hvis det er noen tvil; ja, hun gamle svigermoren er meg.  

Jeg er vanvittig stolt av hva VU og Home&Cottage har fått til sammen i sosiale medier. Jeg er stolt av viktigheten vi har fått spille i møbel- og interiørinteresserte menneskers digitale liv, av mulighetene vi har fått og mulighetene vi har tatt. Og jeg er stolt av hvilken posisjon vi har klart å skape oss, med forholdsvis begrensede midler. Men, jeg er kanskje aller mest stolt av å ha klart å "lure" så kloke menn som sjefene i Home&Cottage med på denne reisen, og det for tre år siden - i en tid hvor det ikke var veldig vanlig at bedrifter hadde et spesielt aktivt forhold til sin tilstedeværelse i sosiale medier. Jeg er også stolt, og glad, for at jeg klarte å "lure" med meg de vel så kloke, og uendelig kreative, innkjøps- og dekoratørdamene med på turen. Enkelte (det vil si én) av disse damene syntes nettbanken var litt skummel da vi startet å jobbe sammen - og en personlig tilstedeværelse på sosiale medier var en utopi for mange av damene. Og nå... Damene er igang med både Facebook, Instagram og Pinterest - og har blitt av den drevne sorten etterhvert. Slikt varmer mitt sosiale medie-svigermorhjerte, og gjør det litt lettere å gå videre. Jeg har lært dem det jeg kan, og kan nå la en flink svigerdatter overta.  

GOOD LUCK

Men - hvordan i alle dager ble dette så personlig? 

Det er klart det automagisk er litt ekstra personlig med Home&Cottage, ettersom de var min aller første kunde. Jeg tror likevel at en av grunnene til at dette oppleves veldig personlig for meg, er på grunn av måten vi jobber med de største kundene våre. Vi jobber med disse kundene daglig, vi drifter deres tilstedeværelse i sosiale medier - og vi er disse merkevarene sin stemme i sosiale medier. Vi jobber dermed ikke kun kampanjebasert, eller på og av etter som ting dukker opp, men med en hverdagslig kontinuitet. Vi jobber rett og slett med hverdagen til kundene våre, og jeg tror at om man kjenner hverdagen til hverandre, så blir man raskt godt kjent. Og er man godt kjent, blir det personlig. 

Når man jobber med sosiale medier for en merkevare, involveres man fort med de aller fleste delene av virksomheten. Man får snakke med ledelsen, for å sikre at beslutningene er forankret der de bør være. Man får involvere seg i de kreative og administrative prosessene, og man får også bli kjent med det siste leddet ut mot kundene, og utfordringer og gleder man finner der. Dette betyr at man blir kjent med virksomheten som en helhet, med alle dens muligheter og utfordringer - og da blir man involvert og engasjert, også personlig. I hvert fall blir jeg det, men jeg håper ikke det er unikt for meg og VU. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for å gjøre en god jobb på vegne av, og som stemmen til, en virksomhet i sosiale medier. 

På denne måten har vi jobbet med Home&Cottage nå i tre år, og da er det klart man blir godt kjent. Det er klart det blir personlig. Og sånn vil jeg også at det skal være. Ettersom vi også jobber sånn med nille, Fargerike, VIA Tours og flere andre, gikk det brått opp et lys for meg akkurat nå; jeg har muligens flere svigerdøtre i vente i fremtiden! Jaja, det får vi håndtere når den tid kommer... 

Enn så lenge skal vi jobbe ut november med å overføre mest mulig kunnskap over til Home&Cottage og min nye svigerdatter (du kan lese mer om henne på Home&Cottage-bloggen, flink er hun!), og så skal jeg naturligvis gå shoppingbananas i en eller flere av de fine butikkene deres, før mitt rabattkort går ut på dato ;) De har jo Norges fineste butikker fyllt opp med varer som alle som en kan skli rett inn i vårt hjem og interiør. En slags "effekt" av at min historie med Home&Cottage startet som kunde med et helt hus klart til å bli fyllt opp av en ny stil - og du kan lese mer om denne historien under her om du vil.

Jeg må si jeg gleder meg til å følge med på Home&Cottage i tiden fremover, for jeg er sikker på at vi bare har sett begynnelsen på hva den kreative og flinke gjengen der kommer til å få til. Både med nye butikker, nye konsepter, nye leverandører, nye butikkdekorasjoner, nye varer - og naturligvis; nye sprell i sosiale medier!

Med en såpass stor kunde ut av VU sin portefølje, kunne vi naturligvis blitt bekymret for hvordan vi skal fylle tiden fremover, men vi er så vanvittig heldig stilt! Tiden er allerede fyllt opp med nye og spennende kunder og prosjekter, så veien fortsetter videre, også for lille VU.

Tusen takk for turen, Home&Cottage

- og spesielt takk til;

Jon, Tor, Hanne, Gunn, Roar, Kaj Roger, Therese, 

Tina, Lene, Lene, Kristin, Christine og Ida! 

Dere har vært helt fantastiske - 

vi kunne rett og slett ikke fått en bedre første kunde! 

Et eksempel på at dette er en kunde som jeg har blitt godt kjent med i løpet av disse tre årene, og visa versa, finner dere på bildene i dette innlegget. Det er nemlig bilder av den fantastiske avskjedsgaven jeg fikk av dem. Innkjøperene var på en av sine mange reiser, denne gangen til Paris, kom over bøkene og kontorrekvisitaen, og tenkte på meg. Jeg som elsker denslags! En bok med plass til iPhone inni? En fin og kjekk kalender, med praktisk ziplock-lomme? En minnepinne formet som en gammeldags nøkkel? En notatbok med herlige franske ord og MERCI stående på forsiden? En nydelig lykt? Et fantastisk hyggelig kort med personlig hilsen fra den fine gjengen? Jeg elsker alt sammen! 

TUSEN TAKK!

♥

Vil du vite mer fra historien om hvordan Home&Cottage og jeg ble et par?

Home&Cottage var den aller første kunden VU fikk. Faktisk var sjefene i Home&Cottage svært delaktige i etableringen av VU. EkteMannen og jeg skulle flytte tilbake til mitt barndomshjem på Nesodden, etter ti år i hovedstaden. Våre møbler fra IKEA hadde nå tatt sine siste sukk og vi hadde behov for en virkelig fornyelse og oppgradering. I januar 2009 besøkte vi den nyåpnede Home&Cottage-butikken på Alnabru, og falt pladask for stilen, møblene og innredningen i denne butikken. Men, vårt første besøk her ga oss en erfaring med dårlig service, og jeg skrev et blogginnlegg om dette da jeg kom hjem. Vi sa ifra, servicen ble en helt annen - og vi handlet flust av fine møbler som vi fortsatt er veldig glade i. I inspirasjonsmagasinet Home&Cottage ga ut i juni 2009, viste de at de hadde fulgt med på omtalen i bloggverden, og takket noen utvalgte bloggere spesielt og ved navn, for ris og ros de hadde fått. Min blogg var da nevnt, og jeg blogget om at jeg syntes de viste strålende tendenser i sosiale medier - og begynte å fundere videre på hva de kunne gjøre og hvilke muligheter de ville få, om de bare var tilstede selv i sosiale medier. 

Etterhvert hadde jeg fått frem en del ideer jeg tenkte de kunne få, og sendte avgårde en mail. De takket for mailen og ideene, men sa de var såpass nytt selskap enda, at de ikke hadde ressurser til å håndtere noe slikt. Da våknet businessAstrid til liv for fullt, for jeg kunne jo gjøre dette for dem? Tenk for en fantastisk jobb det ville vært! Hos Home&Cottage, med noe så fantastisk som sosiale medier... En drøm! Jeg hadde en jobb fra før, men jeg var hjemme i fødselspermisjon med vår lille prinsesseSmåtroll - og jeg var mer enn klar for nye utfordringer, så dette passet virkelig perfekt! Ja, bortsett fra for Home&Cottage da, for de hadde ikke midler til en slik stilling i oppstarten. Og brått ble ideen om å starte eget selskap født. Home&Cottage ville gjerne være første kunde, de drodlet gjerne med meg om navnvalg på mitt nye firma - og administrerende direktør i Home&Cottage fungerte rett og slett som en slags mentor for meg i ny og ne, noe en nystartet gründer naturligvis satt umåtelig høyt.

Så da var vi igang da. En forsiktig start som har eksalert fortere enn noen kunne ant - og enda er det ikke slutt. 

Hverken for Home&Cottage eller VU, selv om vi nå fortsetter hver for oss.  

Pin It

En rutete hjerne lager fine punktlister

Hjernen min fungerer rett og slett bedre med ruter.

Tydelige overskrifter, fine punkter under hver overskrift med fint symbol foran hvert punkt - og aller helst skrevet med en ok håndskrift. Ja, jeg er «en sånn, en». En som gjerne kan finne på å skrive om forelesningsnotatene fordi jeg selv ikke syntes de så fine nok ut, fordi de rotet til en ellers ryddig og oversiktlig bunke av forelesningsnotater fra det faget det semesteret - eller fordi det ble for mange skrivefeil og utklussinger. Unødvendig bruk av tid vil nok mange hevde, og jeg ser definitivt poenget. For meg har dette likevel vist seg å være livsviktig.

Jeg elsker å lage lister!

Jeg lar meg lett overvelde av oppgaver som tårner seg opp i topplokket. Til tider føler jeg at oppgaver som jeg må, burde, skulle, vil gjerne og har kjempelyst til å få gjort, tyter ut av ørene på meg. Men - om jeg får sortert alle disse må, burde, skulle og ville gjerne oppgavene i punktlister, gjerne med ulike farge for hver overskrift og kanskje noen halvkreative skriblerier tilhørende hver gruppe, så er det akkurat som mengden oppgaver halveres. Minst. Det å få alt ned på papiret, få sortert oppgavene og presentere dem på en oversiktlig måte, det er som en mental øvelse for meg. Jeg jobber meg til et overblikk, tydeliggjør nødvendig prioritering og får vist ovenfor meg selv at jo, her må noe prioriteres bort eller okay, denne dagen er ikke full og kan dermed ta på seg mer av ansvaret for en dag som er alt for full.

Jeg tror rett og slett det er noe i dette med at med god planlegging er halv jobben gjort, og jeg bruker dette til fulle i enhver anledning jeg kan. Greit, av og til er det nok unødvendig bruk av tid, bare fordi jeg elsker å lage slike lister og visualisere hva vi står ovenfor. For tross alt; etter å ha bedt EkteMannen handle melk, brød, klementiner og en liten onsdagsoverraskelse fra butikken, trenger han strengt tatt ikke at jeg lager en handleliste, skrevet på et kaffefilter for det er formatet handlelister skrives på, med overskriften «Handleliste» og punktene melk, brød, klementiner og ‘en liten onsdagsoverraskelse’ i sirlig skrift under overskriften.

Notatblokk, tape og penner lett tilgjengelig.

Men det er altså noe med det å skrive lister og oversikter... Er ukedagene deres hektisk? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at med desember kommer en hektisk periode hvor oppgaver og hygge og stress og hverdagsliv og forberedelser og kos kommer i et enda masete kjør? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at du aldri kommer igang med alle oppgavene i huset - du vet, de du alltid gremmes over, som alltid flyttes på, fordi vi skal bare og må bare og vil bare så mye annet også? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Og føler du at du blir tatt en bit av fra absolutt alle kanter, og er redd du snart blir spist fullstendig opp? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser.

En hektisk verden, hvor enn positiv, hyggelig og meningsfull den er fyllt opp, blir rett og slett mer overkommelig med punktlister.

Jeg jobber selv kontinuerlig med å finne et system som funker. Om det er jobb eller privat, for kun meg selv eller for hele familien, om det er et vedvarende system eller et akutt behov-system (som julehøytiden fort kan være), ser jeg hele tiden etter måter å løse dette på, slik at det blir mest mulig oversiktlig, enkelt å forholde seg til - og absolutt finest og mest motiverende. Jeg er konstant på jakt etter gode tavler, fine og oversiktlige kalendere, gode merkepenner og fargerike post-it-lapper. Ja, jeg bør nok erkjenne at jeg muligens ikke er skrudd sammen på en helt normal måte, men noen av mien absolutte favorittbutikker å gå i, er rett og slett kontorrekvisittabutikkene. For systemfreaks som meg, er det å kunne bruke tid på å kjøpe fine penner, nydelige notatbøker og praktiske og fine kontorrekvisita, som det nok er stas for de aller fleste barn å få handle det de ønsker seg fra verdens største godteributikk.

Godt fornøyd med ny arbeidsplass - og full oversikt!

Nylig gikk jeg kalender- og listebananas i heimen. Jeg tok i bruk en stor, hvit vegg som vi har i en slags mellomgang i vår nederste etasje, og gjorde den rett og slett om til en gigantisk kalender. Kalenderen kunne definitivt vært laget penere, og rettere, og jeg kunne brukt finere tape og gjort meg mye mer flid. Men - jeg fikk det gjort, med de virkemidlene jeg hadde til rådighet der og da - og jeg sier meg mer enn godt nok fornøyd med det! Uansett er det fantastisk enkelt å gjøre om på denne kalenderen, om jeg skulle ønske det etterhvert (behov forandrer seg og får stadig behov for nye metoder å visualisere livet mitt).

Det finnes fine wallstickers man kan kjøpe for å lage seg en tilsvarende kalender, som naturligvis ville sett mye finere ut, men det som var viktigst for meg, var at denne kalenderen utnyttet all tilgjengelig plass på denne veggen, slik at jeg fikk plass til mest mulig informasjon på en mest mulig oversiktlig måte. Denne kalenderen har jeg rett og slett laget av sort pyntebånd (slik man har rundt gavepakker), og festet båndet til veggen med ulik papirtape. Jeg har klippet ut sorte firkanter som jeg har skrevet datoer på, og disse kan jeg bruke 5 minutter på å flytte på når det er tid for at desember skal klargjøres for. Inni hver rute har jeg post-it-lapper som jeg har skrevet konkrete gjøremål, møter, kurs m.m. på, med klokkeslett, og jeg har plassert lappene i ruten basert på når de er på døgnet. Midt i ruten indikerer at det tar hele dagen, øverst til venstre betyr om morgenen, nederst til høyre betyr sent på ettermiddagen, osv.

Målet med kalenderen, er at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hvordan kommende dag, uke og måned ser ut med hensyn på gjøremål og avtaler. Plasseringen av kalenderen er altså i vår nederste etasje, der våre soverom er og der hvor mitt kontor er. Jeg ønsker ikke å ha en så dominerende kalender et sted som var veldig synlig fra stue, kjøkken eller tv-stue, eller som var noe av det første våre gjester fikk øye på. Men det var viktig at den heller ikke var bortgjemt slik at vi måtte aktivt gå inn for å se på den. Nå er denne kalenderen veldig ny og erfaringene derfor få, men jeg gleder meg til å se resultatene i bedret oversikt og fokus for meg og min kjære.

I tillegg til denne kalenderen laget jeg en oversikt over alle VUs aktive kunder innenfor drift / rådgivning og kurs / foredrag, og noterte meg de viktigste oppgavene og ansvarsområdene vi har for hver av disse kundene i november. Etterhvert som selskapet vokser, vi er flere involverte på de ulike kundene (vi har knyttet til oss en freelancer foreløpig, men flere kommer nok etterhvert), tvinger det seg frem en mulighet til å ha en overordnet oversikt til enhver tid. Har vi levert som vi skal til hver kunde? Har vi tatt på oss for mye eller for lite denne perioden? Slik vi har bygget opp dette selskapet, kan vi ikke ha for mange kunder uten at det går på bekostning av leveransen til eksisternede kunder, og det er en hårfin balansegang som vi må følge nøye med på.

Jeg laget også en oversikt over konkrete oppgaver vi skal gjennomføre i november og mailer som skal svares på (forespørsler m.m.) - slik at vi til enhver tid kan få en grei oversikt over ting å ta tak i. Det er rett og slett noe særdeles tilfredstillende med det å kunne stryke av ting på en liste!

Til begge disse oversiktene brukte jeg rett og slett store, sorte ark (kartong), som jeg raskt og enkelt kan lage mine overskrifter og fylle inn punkter på. Disse kan enkelt la seg oppdatere gjennom måneden, uten at jeg må lage ny oversikt fra bunnen av.

Klikk på bildet for å kunne bla i min favorittnettbutikk Hviit.no
sitt nye, fantastisk inspirerende julemagasin; Hviit Jul

(...og som du da vil se; en forkortet del av dette blogginnlegget er med i magasinet!)

Det siste jeg har laget, er en oversikt over familiens gjøremål frem mot julen (se øverste bildet i dette innlegget). Jeg liker å spre forberedelsene over forholdsvis lang tid, slik at jeg har en sjans til å nyte forberedelsene og forhåpentligvis ikke oppleve koselige ting som baking, julegavehandling og pynting som stress. Det har fungert fint tidligere år og jeg satser på at det fungerer fint i år også.

Ved å lage en liste og visualisere hvilke ting jeg har lyst til å få gjennomført før jul, kan jeg ta tak i et punkt her og et punkt der - og brått er jeg igang! Julekort, juleverksted og julebakst - alt får sine punkter og tilfredstillelsen av å kunne stryke noe ut og være igang, er fantastisk! Bakingen er det forresten mange som undrer seg over, for hvorfor orke å bake mange slag julekaker, når det finnes så mye godt å få kjøpt? Men der er jeg virkelig steil. Jeg hadde en fantastisk bestemor jeg så veldig opp til, og jeg har en vidunderlig tante som inspirerer meg veldig. Felles for begge disse, er at de virkelig var glad i / er glad i kosen det ligger i bakst og andre juleforberedelser, med fokus på å gjøre det man kan her og der, for å skape en hyggelig jul for sine nære og kjære. Og det elsker jeg; julen er en tid for kos og hygge med våre nære og kjære, men ved hjelp av mine punkter og lister, sprer jeg den koselige julehyggen gjennom hele desember - og er godt fornøyd med det!

Med punkter og fine overskrifter mener jeg at vi kan bytte ut julestresset med masse julekos!

Har du noen gode struktur- og organiseringstips?

Del i kommentarfeltet davel!

Pin It

Om å være født en god skribent

Er du en av de få som har en magisk penn? Er du en god skribent?
Eller er du blant alle dem som er helt sikre på at det å uttrykke seg skriftlig ikke ligger for dem?

For det å være god til å skrive, det handler vel om mer enn å kunne skrive fine mailer til venner og kjente eller å kunne utforme godt skrevne tilbud til potensielle nye kunder? Det «å skrive godt» handler vel om å kunne uttrykke seg skriftlig på en kreativ og nytenkende måte, en måte som ikke alle andre også klarer - og at den type skriving man skriver når man «skriver godt», ikke handler om praktisk skriving, men om skriving av de virkelig gode historiene?

Hvem blant oss er det som virkelig kan skrive? Er det slik at noen er født med en evne til å skrive godt, at dette er et talent som ligger latent, eller kan det være noe man kan lære seg, bli gradvis bedre og bedre på?

Har du sett skrivelyset?

Når jeg snakker med folk, enten det er med egne venner og bekjente, folk jeg møter på foredrag eller kurs, eller det er ansatte hos våre kunder, får jeg ofte høre kommentarer som: «Skriving er ikke noe for meg», «Jeg er ikke så flink til å uttrykke meg skriftlig, det får andre ta seg av» eller «Jeg har aldri skrevet noe før, så der er jeg nok ikke kreativ nok».

Hva baserer vi egentlig disse uttalelsene våre på? Hvem har definert hva som skal til for å klassifiseres som en som kan skrive godt? Før var de «skrev godt» oftest journalister, forfattere og poeter, men er det nå sånn at disse definisjonene etterhvert er i ferd med å viskes ut?

Jeg var alltid veldig glad i norskfaget på skolen. Men når det er sagt; jeg var veldig glad i matte, økonomi, markedsføring, gym og språkfagene også. Jeg var det man kalte skoleflink, og var stort sett glad i de aller fleste fagene vi hadde på skolen, norsk var altså intet unntak. Det betydde derimot ikke at jeg følte meg spesielt flink i norsk. Jeg var flink til å tillegne meg kunnskap, og jeg gjorde lekser, skrev norskstiler og fikk gode karakterer. Men, gjennom størsteparten av mitt liv, det vil si hele studietiden min og langt inn i mine første jobber, oppfattet jeg meg selv aldri som en av dem som virkelig kan skrive.

Et slags vendepunkt kom da jeg begynte å skrive på denne bloggen for snart ti år siden. Jeg fikk etterhvert kommentarer fra leserene, hvor noen påpekte at de syntes jeg hadde en god penn, at jeg skrev godt. Jeg fniste like godt hver gang noen skrev noe slikt, for disse folkene tok naturligvis fullstendig feil. Jeg var rett og slett fullstendig uenig med dem og var sikker på at de skrev det kun for å være greie - eller fordi de hadde dårlig sammenlikningsgrunnlag.

Det å skrive godt har for meg alltid vært ensbetydende med det å være kreativ. Skriver man godt, bruker man finesser, besitter kunnskap som en slags overlegenhet og man er aller helst en smule eksentrisk. I mitt hodet innebar det å skrive godt, at man kunne finne på gode historier og bruke det norske språket på en spesiell, sær eller kreativ måte, slik at karakterene det skrives om oppleves levende og virkelighetsnære. At alle som leser historien føler at disse menneskene eksisterer, eller i det minste kunne eksistert, i den virkelige verden. Jeg har aldri definert meg selv som en kreativ person. For meg har det alltid vært enten eller; enten er du en kreativ person, som da også er litt rar, absolutt ikke opptatt av å være lik alle andre og som får ideer «ned fra himmelen» som ingen andre kunne tenkt på. Ellers er du sånn som jeg er. Jeg er, og har alltid vært, en person som er glad i struktur, tydelige rammer, godt grep om realitetene og to streker under alle svar, slik at det ikke kan såes noen som helst tvil om at svaret er 100% rett.

Et av de beste stedene å skrive på; ombord på lange turer med NSB med så-som-så nettilgang!

Det at jeg aldri har sett på meg selv som en god skribent, betyr ikke at jeg ikke har vært opptatt av det norske språk. Jeg har alltid vært opptatt av å skrive riktig (jeg unnskylder på forhånd alle skrivefeil i denne teksten). Ikke bare at teksten skal være gramatisk korrekt, se ryddig ut med gode avsnitt, alltid ha stor forbokstav i begynnelsen av en setning, eller at komma og punktum skal være på de korrekte stedene. Jeg har også vært opptatt av at det som skrives henger på greip. At leseren kan lese gjennom teksten og oppleve at de følger en rød tråd. At ingen setninger blir hengende i løse luften, uten mål og mening - og at ingenting skjer som ikke har et tydelig og logisk hendelsesforløp i historien. For meg har disse tingene bekreftet min egen oppfatning av at jeg ikke er kreativ, men at jeg liker struktur og orden - også i språket og i skrevne tekster.

Så, da jeg begynte å få kommentarer på hvordan jeg skrev mine blogginnlegg, at jeg hadde en god penn, tenkte jeg at de som ga disse tilbakemeldingene antakelig mistolket min evne til å skrive rett på, for det å skrive godt. Mine blogginnlegg var ikke spesielt kreative, jeg formulerte meg ikke spissfindig eller finurlig, men jeg skrev enkelt, man kunne følge en rød tråd og ting hang på greip.

Men er det å skrive godt?

Når jeg formulerte mine første tilbud til potensielle kunder hos de første arbeidsgiverene jeg hadde, var disse tilbudene skrevet med en selgende, korrekt og tydelig tekst. Når jeg skriver mailer til venner, kjente eller forretningsforbindelser, bruker jeg stor forbokstav i begynnelsen av hver setning, jeg setter ikke syv utropstegn etter setningene mine og jeg gir mottakeren rom til å trekke pusten med noen avsnitt innimellom. Er dette bevis for at jeg skriver godt?

Jeg tror faktisk det. Helt ubeskjedent og uten tanke på hva Jante måtte mene, har jeg etterhvert kommet til en ny konklusjon om måten jeg skriver på. Nei, jeg skriver fortsatt ikke spesielt kreativt, spissfindig eller overraskende, så akkurat det har ikke forandret seg. Men ja, jeg har etterhvert begynt å tro på kommentarene om at jeg har en god penn. Det har tatt meg noen år, men nå er jeg altså der.

En god stemning i omgivelsene rundt, er viktig for å komme i rett skrivemodus for min del.

Og tenk, bare tenk, om flere av oss kunne revurdert de mange oppfatningene vi har av oss selv! Tenk om flere kunne skrevet og vist frem det de har skrevet, slik at de kunne få kommentarer på måten de skriver på, slik som jeg fikk. Hadde det ikke vært for kommentarene jeg har fått gjennom årene på min blogg, er det slettes ikke sikkert jeg hadde startet et selskap hvor jeg skriver på vegne av våre kunder eller lærer opp kunder til å skrive selv. For at jeg skulle leve av å lære andre å uttrykke seg skriftlig, det hadde fremstått for meg som en fullstendig utopi for bare noen år tilbake.

Tenk så mange muligheter som ligger der ute, om vi bare redefinerer hvordan vi ser på oss selv. Det er så lett å tro på andres, eller kanskje aller helst våre egne, forestillinger om alt vi kan eller ikke kan. Og det er da så utrolig mange muligheter og spennende overraskelser vi går glipp av! Jeg har sett mange oppleve en ny vår ved å utfordre seg selv, teste ut sine egne oppfatninger, sine egne holdninger og grenser, og det er lite jeg finner mer motiverende enn å følge med på slike folk!

«Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert» sa Pippi - og det finnes nok kun et mindretall i blant oss som er like tøffe som henne. Men om vi forsøker, om vi setter noen av disse forhåndsinnstilte definisjonene vi har av oss selv på prøve, istedet for at vi spiller den samme platen om oss selv om igjen og om igjen og om igjen; tror ikke også du at det kunne ført til noen helt nye muligheter?

Hvilken definisjon har du på deg selv,

som du kunne tenke deg å teste om virkelig stemmer? 

Pin It