En deilig familietur til København

I fjor sommer bodde vi tre uker i København sammen med Småtrollene (vi leide leilighet via Airbnb, virkelig genialt!), og vi forelsket oss virkelig i byen. Det har derfor ikke vært tvil om at vi har ønsket å dra tilbake til denne byen. Da vi fikk muligheten via VisitDenmark, til å få en tur til byen vi har blitt så glad i, var det virkelig ikke nei i vår munn. Vi pakket snippeskene våre 16. mai (dvs pakket to gigantiske kofferter og enda litt til), hoppet bukk over tradisjonsrik 17. mai-feiring hjemme i Norge, og satt kursen mot Danmark.

Klare for Danmark!

Jeg ikke er spesielt glad i å fly, men gjør det om jeg må. Derfor blir jeg ekstra fornøyd når transportmidlene dit jeg vil er gode og opplevelsesrike, og avgjørelsen blir veldig enkel; jeg må absolutt ikke fly. At våre Småtroll er "hjernevasket" til å tenke at båt / tog / bil er perfekte og spennende reisemåter, synes jeg er helt fint, og de får antakelig flydd mer enn nok i sin tid uansett. Turen til København gikk dermed med DFDS Pearl Seaways, og Småtrollene gledet seg til lugarfest, taxfree-shopping og det å stå på dekk når vi skulle legge fra kai.

En utfordring man har, som familie på fem på tur, er nettopp det at vi er fem familiemedlemmer. Det er ikke tvil om at verden er lagt opp til at reisende familier skal bestå av 2 barn og 2 voksne, sånn for enkelhets skyld. Ombord på båt kan det likevel ordne seg fint. Ofte er det mulig å få to lugarer med connecting doors mellom, eller man kan gjøre som vi gjorde; to lugarer ved siden av hverandre, hvor en lugar fikk være barnelugar og en fikk være voksenlugar (til stor jubel fra Småtrollene, yeay - egen lugar!). Ved sengetid omrokkerte litt, slik at det var én voksen i hver lugar, for noe annet ville jeg virkelig fått angstnevroser av.

Finnes det noe bedre enn familiemølje i senga?
...og ja, vi foreldre fikk snippen helt nederst til høyre på bildet ;)

Seilende over dammen fra Norge til Danmark, kunne vi blant annet kose oss med god buffétmat på 7 Seas. En slik matordning er perfekt for oss, for vi har Småtroll hvor én elsker blåskjell og alskens rariteter, én liker mer tradisjonell mat - og den siste spiser akkurat det som faller henne inn. På et buffétbord kan de velge akkurat det de liker aller best! Vi la også turen innom taxfreeshop'en og kom i shoppingmodus ved å bare se og ikke røre. Målet var å bli gira til den avtalte shoppingen vi skulle bedrive i København, og det funket fint, det. Som en perfekt avslutning på denne dagen, koste vi oss med familiemølje i senga på lugaren, med fri flyt av dataspill og snop, samt 2. semifinale i Melodi Grand Prix som underholdning.

Selveste Kong Arthur him self ønsket oss velkommen i lobbyen.

Vel fremme i København, gikk turen til Hotel Kong Arthur i Nørrebro, hvor vi hadde vært så heldige å få booket rom for hele sirkuset vårt. Vi fikk en suite over to plan, noe som virkelig er praktisk når man reiser med barn. En fløy for de voksne og en for barna, og på den måten trenger ikke kvelden være fullstendig slutt selv om Småtrollene skal få sin skjønnhetssøvn. Hotellet ligger nydelig plassert ved de fine søerne, men med en perfekt nærheten til den indre bykjernen. Vi har gått frem og tilbake til Strøget, turistenes populære shoppinggate, og selv prinsesse Småtroll på 5 år har klart det helt greit. Det fine med å gå frem og tilbake, er at det er i side- og bakgatene man finner de virkelig perlene av noen butikker. For perler er det virkelig mange av her i København!

Helt herlig å kunne spise morgenmad i en slik bakgård!

Vi dumpet innom en lokal frisørsalong for å få sommersveis på guttene, og den flinke, litt eldre, frisøren minnet oss veldig om en slags barberer som man ser eksempler på i filmer fra USA. Han var av typen som spurte oss voksne om vi vil ha en kaffe, eller måske en kold øl?, mens vi venter. Vi har lagt turen innom en av våre absoutte favoritter, Fil de Fer, og endelig fikk EkteMannen sikret seg den vintage dokumentmappen i kjent "lærer fra 70-tallet"-stil, som han har siklet på de to foregående gangene vi har vært innom. Vi har jobbet oss helt fra Sephora i 1. etg på Illum (slik at Husfrua kunne fylle på neglelakksamlingen sin med noen deilige nyheter), til Hemleys leker i toppetasjen. Og som en liten bonus, når vi allerede var der på toppen, oppdaget vi Illums Books helt i toppen, og der kunne Husfrua gå bananas i Moleskine-utvalget. Lite gir meg mer akutt shoppinglykke enn akkurat notatbøker og fine penner. Vi har også fått tid til å legge turen innom loppe- og kunstmarked på plassen ved utbyggingen ved Kongens Nytorg, og jammen sikret vi oss (enda) flere kopper til min lille koppesamling. Må vel innrømme at akkurat det har blitt en slags tradisjon; når vi er ute og reiser, vil jeg gjerne komme hjem med noen nye kunstkopper. Fint å ha noe håndfast å holde tak i og tenke tilbake på gode ferieminner :)

Hvorfor er det ikke flere cavabarer i Norge? ;)
...nå som vi endelig har fått oss Mathallen, så håper jeg cavabarer er rett rundt hjørnet!

Yeay, vi fant tilbake til vår favorittkafé i København; Mojo coffee! 

...og drikkepauser er viktig, om man vi ha en effektiv shoppingrunde
- som her på Joe & the Juice på Magasin du Nord!

Nå høres det ut som vi nesten bare har shoppet mens vi har vært her, men det stemmer naturligvis ikke. Vi har tross alt spist gode lunsjer, enda bedre middager og slappet av innimellom også! I tilknytning til Hotel Kong Arthur, finnes det fire restauranter, og når vi drar hjem i morgen, har vi jammen fått testet alle fire! Inne i selve hotellet finner man en restaurant som serverer frokosten, eller morgenmaden, som det kalles her. Hotellet har også en god bar, som serverer god kaffe, deilig drikke og noen småretter, og som nordmann i Danmark, koser vi oss jo med prisene :) Ved denne baren er det godt med plass i et fint loungeområde - noe som var hendig for oss i dag, ettersom finværet vi har hatt så langt, brått tok slutt.

 

Deilig mat, det spirer og gror - og vi har god grunn til å smile stort!

Og det må jeg virkelig si; flere hoteller burde slå tilknytte seg et godt utvalg av restauranter, slik at utvalget og det praktiske for gjestene blir enda bedre! Det er virkelig helt perfekt, det at vi kan tusle et minutt eller to for å teste den ene restauranten etter den andre, og om vi har glemt noe på hotellrommet, så er det bare å sprinte en tur tilbake. Til lunsj i dag koste vi oss med mat fra Sticks'n'Sushi, en helt fantastisk sushi i utvidet forstand i forhold til hvordan vi tenker sushi hjemme i Norge. I går spiste vi middag på La Rocca, en deilig italiensk restaurant, hvor vi sitter omtrent som i bakgården til hotellet. De serverer deilig pasta / pizza, og har en herlig og sydeuropeisk service! Det holder å si et par "Ciao Bella!" og "Senorita" til meg, så smiler jeg fra øre til øre, stortrives og legger igjen helt greit med tips ;) I kveld tenker vi å spise på Pintxos, en spansk restaurant som har sine utebord inn mot den italienske restauranten sine. Denne restauranten er kjent for sin tapas, og etter i kveld kan vi forhåpentligvis si oss enig eller uenig i alt det fine vi hører om denne restauranten.

Ohala, italiensk og spansk flyr mellom restaurantene, og Husfrua blir mo i knærne!

Nå går vår langhelg i København mot en slutt, men vi snakker allerede om når vi skal komme tilbake. I morgen skal Husfrua unne seg både en pedikyr og en manikyr på Københavns største spa, Ni'mat, og praktisk nok er også spaet tilknyttet hotellet vi bor på. Deretter rettes snutene våre seg mot go'været som tydeligvis tok turen hjem til Norge, og vi får enda en natt ombord på DFDS før vi går igang med hverdagene igjen.

Dette har ikke vært en langhelg med fokus på å rekke over flest mulige severdigheter, faktisk har vi vel knapt vært innom en eneste en. Vi har heller ikke hatt mye fastlagt opplegg for å nå over flust av aktiviteter, og sånn har det nok blitt fordi vi var her i fjor sommer og fikk unna en god del i løpet av de tre ukene vi bodde her for knapt et år siden. Og som jeg har skrevet om før, og som vårt midterste Småtroll sa så fint i går;

"Det er dette som er ferie for meg, mamma - at jeg koser meg sammen med familien min."  

Gjengen min ♥

Det er fint å kunne få slike avbrekk i hverdagen, selv om jeg også er veldig glad i fine hverdager. Det er likevel noe med det å kunne gi Småtrollene helt nye opplevelser, gjøre oppdagelser sammen, få nye impulser, møte nye mennesker, utvide horisonten og det å gjøre noe sammen som familie. Og da liker jeg at det ikke er så mye som skal til, eller så langt vi må dra, før vår familie er mer enn godt nok fornøyd! Å lese bok på kafé, å oppdage dominobrikkenes gleder og mange bruksområder, å kile og bli kilt av sine søsken, å terge og bli terget av sine søsken (aller helst til forargelse fra sine foreldre), å få være våken så lenge at tiss, bæsj og prompehumor er gøy helt på ekte - det er som sagt ikke så mye som skal til for at vi har det gøy :)

Nå har det sluttet å regne, Småtrollene er ferdig med å se på film på Netflix'n på iPad'n (herreminhatt, så praktisk!), og latter, jazzmusikk og deilig matduft siver inn gjennom hotellromvinduet her jeg sitter ved kontorpulten og blogger. Det er dermed tid for å slenge på Småtrollene litt klær, raske med seg en lommebok og noen bøker, og tusle ned i bakgården for litt deilig spansk, tapasmiddag. Herreminhatt, vi har det godt!

De deilige søerne, rett utenfor Hotel Kong Arthur

København, vi kommer definitivt tilbake 

- og det blir nok ikke så lenge til! 

Info: Denne turen var vi så heldig å få dekket reise og opphold til, i regi av VisitDenmark, og med deres samarbeidspartnere DFDS og Hotel Kong Arthur. Blogginnlegget er derfor merket med at det er sponset, men alle tanker, meninger og erfaringer er våre egne og er ikke påvirket av at vi har fått reise og opphold gratis.

Pin It

Justin Bieber - I'm a belieber!

I går gikk den første av tre Justin Bieber-konserter av stabelen i Telenor Arena. Gode venner vant to ekstra billetter, og vi fikk dermed muligheten til å impulskjøpe ståplassbilletter til Justin sin første ordentlige konsert i Norge - og vi angrer absolutt ikke!

Vårt eldste Småtroll (gutt, 9 år) har lenge sett på Justin Bieber som sin store helt (både musikalsk og stilmessig), og til tross for at gutta i klassen hans nok ikke ser på det å gå på Justin Bieber-konsert som det kuleste av det kule, var vår gutt aldri i tvil; han ville på konsert! Det synes jeg er tøft gjort i hans alder - og derfor var det rett og slett fantastisk gøy å få muligheten til å gi gutten vår denne opplevelsen!

Copyright Eirik Helland Urke (se alle bildene hans av Justin Bieber på Flickr).

Ettersom dette ble bestemt samme morgen som vi skulle på konsert, på en dag som allerede var fullpakket av foredrag og annet jobbrelatert, fikk jeg ikke gjort de forberedelser jeg nok ville gjort om jeg hadde hatt litt mer tid til å tenke meg om. Men det kan jo hende det finnes noen andre der ute, som skal på konsert i dag onsdag eller på torsdag, som kan ha nytte av mine erfaringer og tips?

Dørene åpner for innslipp til Telenor Arena kl 1830, og vi følte oss lure som da ikke dro fra sentrum før i den tiden. Da så vi for oss at alle ville Beliebers hadde stått i kø i timesvis, og ettersom politiet og sikkerhetsvaktene hadde forberedt innslippet så godt denne gangen, tenkte vi at vi da kunne komme dit og spasere rett inn. Det var rett og slett veldig, veldig feil... ;)

Justin Bieber i Telenor Arena, 16. april 2013

Tips om du skal på Justin Bieber-konsert med barn; 

• Ta Shuttelbuss fra sentrum, ved Albehaugen (ovenfor rundkjøringen ved Nationalteateret) eller Dronningens gate (ved Oslo S). Den koster 100 kr per pers (vanlige Ruter-kort gjelder ikke), og billetten gjelder tur / retur (ingen sjekket våre billetter på returreisen, men det skal gjøres, så ha billettene klare!). Disse bussene går i skytteltrafikk fra sentrum til Telenor Arena, og vi hadde ikke problem med å få kjøpt billett eller få plass. Flust av folk står i gule vester klare til å hjelpe deg. Biler får ikke lov til å stoppe ved Telenor Arena og det står flust av politi og vinker biler videre, så det nytter ikke å skulle kjøre den håpefulle på konsert. Velg Shuttelbuss eller gå fra Lysaker! (Oppdatert: om du 
• Uansett om du har sitteplass eller ståplass, køen inn til Telenor Arena er den samme (jeg vet ikke hva som gjelder for VIP-billetter eller golden / diamond circel dessverre). Idet man går av bussen, er man igang med å bli fortalt hvor man skal gå - og det er bare å følge strømmen. 

Sikt mot venstre del av dette bildet, for å komme raskest til slusen

• Etterhvert kommer man til en stor, åpen grusplass, og til tross for at vi kom etter at innslippet hadde begynt; på denne plassen står man som sill i tønne. Det regnet når vi stod der (og jeg skulle gjerne ha planlagt bedre slik at jeg hadde med meg regnponcho eller paraply), og heldigvis er værutsikten bedre for de to neste konsertene. Likevel; vær forberedt. Vi ble klissvåte fra innerst til ytterst, men dere som skal disse dagene bør antakelig tenke mer på solkrem og nok vann. Ha på gode sko og  ha gjerne med deg mat, men sørg for å ha spist og drukket godt på forhånd. PS: De spiller Justin Beiber-radio over høyttalere der, så det er faktisk riktig så hyggelig!
• På denne store plassen stod vi nok i ca halvannen time, og gikk kun et par skritt frem her og ett par skritt der. Sikkerhetsvakter deler køen med ujevne mellomrom, for å få bedre kontroll, og da gjelder det å være våken. Vi valgte feil kø mange ganger, fordi vi ikke visste hvor utgangen var, men om du får sjansen; alle skal ut gjennom en og samme sluse, så velg helst køen som er nærmest hjørnet på Telenor Arena (ut mot veien).
• Ved innslusingen sjekker de at du ikke har med ting du ikke skal inn, som vannflasker, paraplyer og slikt (og det var helt grusomt hvor mye søppel som folk hadde slengt fra seg her - det så ut som en søppelhaug!), men etter innslusingen går det betraktlig raskere. Da gikk vi i raskt tempo i en guidet bane mot Telenor Arena. Det var noen runder frem og tilbake, opp og ned på fortau, men når vi nærmet oss Telenor Arena var det godt merket med hvor hver enkelt inngang var (ift hva som står på billettene).

Hadde jeg valgt på nytt, skulle jeg jammen kommet enda senere enn vi gjorde!
Da tror jeg man bare kan spasere rett inn...

Dårlig bilde tatt i farten, men SE på alt det folk slenger fra seg!

• Vi hadde gjerne valgt sitteplasser om vi hadde fått sjansen - men faktisk ikke om vi visste det vi nå vet. Om du ikke har de sitteplassene som er absolutt nærmest scenen (på høyre og venstre side), så er faktisk ståplasser det som er mest fleksibelt og greit, synes vi. Helt foran scenen var det kanskje fullstendig kaos og press, men resten av gulvet på Telenor Arena var rett og slett fullstendig overkommelig. Derfor; har du ståplasser, og ikke er oppsatt på å stå absolutt helt først, kan du ta det helt med ro og slentre inn på Telenor Arena når det passer deg :)
• Vi ville stå bakerst akkurat denne gangen, av flere grunner. Det var vårt Småtroll sin første konsertopplevelse, vi var lite forberedt (manglet ørepropper, sukkerholdige ting osv) og ettersom konserten var såpass sent, ville vi slippe timesvis med køståing for å komme oss hjem. Selv om Småtrollet sa "Ååååh, kan vi løpe helt frem til scenen?" med en gang vi kom inn, så modererte han seg selv ganske tidlig i konserten. Han syntes lyden var høy (musikken), men det at alle jentene skrek så høyt, var nok likevel det som gjorde at han gjerne ville ha ørepropper. Det er et helt vanvittig lydnivå på fjortiser som hyler! Vanvittig kult, men vær forberedt på barns ører!
• Justin Bieber gikk vel på scenen ca kl 2115 (noe jeg egentlig synes er litt sent for denne type konsert), og vi så folk komme inn i Telenor Arena omtrent helt frem til han gikk på scenen - og de kunne allikevel spasere seg forholdsvis langt frem på gulvet, mot scenen. Derfor; ikke stress!

Vi stod bakerst, men så mye mer av showet, Justin og det hele, enn det disse bildene tyder på!

• Man får som sagt ikke ta med vannflasker inn på konserten, men man kan kjøpe drikke, pølser, chips - og fine Justin Beiber-artikler der inne. Jeg vet ikke hvordan det er når man står andre steder enn der vi stod, men vi opplevde ikke noe stress eller mas med å handle slikt heller.
• Vårt Småtroll hadde vært litt skeptisk til mitt forslag om at vi skulle snike oss ut mot slutten av konserten, for han ville ha med seg absolutt alt - men også på dette området justerte han seg inn i løpet av konserten. Det ble nok rett og slett for sent, for mange inntrykk og for høy lyd til at han måtte ha med seg absolutt hele, så til slutt var det han som lurte på om vi skulle gå nå. Han er egentlig en særs utholden sjel, så jeg tenker dette kan være nyttig info å ta med seg inn i de to neste konsertene.

Justin Bieber hadde et FANTSTISK show, med sang, dans, videoer og kommunikasjon med publikum!

...og noe av det vårt Småtroll var veldig opptatt av; han hadde lasershow!

• Da vi skulle gå, var jeg veldig spent på om det var voldsomme køer og lang tid før vi kom oss til bussene tilbake til byen. Jeg hadde forstått det sånn at man kunne glemme å ta taxi, fordi de ikke fikk lov til å komme til Telenor Arena - men det er feil. Om du ønsker taxi, kan et tips være å forhåndsbestille til når du vet du vil hjem (konserten sluttet ca 2230), og få taxien til å møte deg ved f.eks. Hotell Expo eller et annet kjennemerke i nærheten av Telenor Arena (for nei, de får ikke kjøre helt frem).
• Ut av arenaen gikk det veldig greit, men det er samme vei tilbake som det er inn. Et lite stykke å gå, men det står folk med ropert som rettleder deg underveis. Vi kom faktisk med på den første bussen fra Telenor Arena ned til sentrum, og det sto busser i fleng og ventet - så det tror jeg kommer til å gå veldig greit selv om du ikke er blant de første. Bussene stopper ingen steder underveis, før de har kommet til Oslo S (en sidegate).
• Oppdatert; basert på info i VG i dag, om tilløp til kaos da 23.000 konsertgjenger skulle slippes ut av Telenor Arena i går, vil jeg igjen understreke fordelen med å snike seg ut før siste sangen spilles. Og, ikke press, dytt eller løp folkens - det er da skumle ting kan skje! 
• Oppdatert (takk Karina!); Når du kommer ut, så er Lysaker/tog/taxi til venstre og busser til høyre. Dvs hvis du IKKE skal med buss, så behøver du ikke gå tilbake samme vei tilbake som når du kom inn. 
• Et lite spesialpunkt for folk fra Nesodden; det er satt opp båter fra Lysaker Brygge kl 2230, 2330 og 0030, men da må man altså gå dit. Vi havnet i strømmen mot bussene, og hadde egentlig ikke visst hvordan vi hadde kommet oss til Lysaker brygge. I tillegg var vi kliss våte og ville komme oss fort inn! Ruter sier at det ikke settes opp ekstra båter fra Aker brygge, men den berømte manglende båten 2315, gikk faktisk likevel! 

Takk for en fantastisk kveld, gutten min ♥

Oppdatert;

Vil du se VIRKELIG gode bilder tatt under gårsdagens konsert?
Da anbefaler jeg at du sjekker ut dette albumet til Eirik Helland Urke på Flicr.

Skal du på Justin Bieber i dag eller i morgen?

Gled deg til en FANTASTISK kveld!

Pin It

Jarle Bernhoft - en opplevelse!

Aller først; 
Velkommen til nye lesere! Veldig gøy å se at nye finner veien inn til denne bloggen - og hjertelig takk for fine ord og strålende oppmuntring og motivasjon i innlegget mitt med GIVE AWAY! Dere er jaggu greie! Synes også det er gøy at flere som har lest bloggen en stund, legger igjen kommentar for første gang - og som Pia skriver; dette er tiden for å være sleipesen! Har du aldri lagt igjen kommentar hos meg tidligere, benytt gjerne denne muligheten på GIVE AWAY-innlegget, så kan du kanskje sikre deg en gave i posten fra meg! Og til mine aller mest trofaste lesere; dette er sjansen dere har til å få litt lønn for strevet og som takk for innsatsen for lang og trofast lesing! Med andre ord; GIVE AWAY'n er fortsatt åpen og jeg oppfordrer dere alle om å legge igjen kommentar. Jeg synes allerede det har kommet såpass med kommentarer at jeg skal finne frem en ekstragave eller tre. Gaver i posten er gøy, så sleng deg med! 






Så over til noe annet;
En vidunderlig konsertopplevelse
- på alle mulige, tenkelige og utenkelige måter! 


I går var vi for aller første gang i Den Norske Opera og Ballett - og vi kunne ikke hatt en bedre førstegangsopplevelse; en konsert med Jarle Bernhoft! Vi har likt Jarle lenge, og har fulgt han fra tiden med Span - og virkelig fått sansen igjen etter han gikk solo og ga ut albumet 'Solidarity Breakes'. I slutten av august var vi på konsert med Jarle Bernhoft og KORK, en konsert vi likte veldig godt og som viste frem både Jarle og KORK på en strålende måte!

Likevel, sammenlikner vi konserten Jarle hadde med KORK med konserten han hadde i går, så er det neste utrolig at det er mulig. Vi var strålende fornøyd og trillet et drøy 5er på terningen etter siste konserten, så hva med konserten i operaen i går...?

Om jeg skal beskrive denne konserten på standard vis, for eksempel med bruk terningkast, trenger jeg flere øyer på terningen. Jeg er usikker på om jeg har godt nok ordforråd på superlativene og jeg føler egentlig behov for å være mer lyrisk og poetisk enn mine evner tilsier. Men jeg skal forsøke å si noe hva jeg synes om denne konserten likevel, så får dere heller ha i mente denne innledning.

Jarle Bernhoft er et musikalsk geni. Han er så musikalsk at jeg håper han er Norges best betalte musiker. De aller fleste har nok fått med seg måten Jarle klarer å lage stemmer, lyder og skape "instrumenter" gjennom å loope seg selv, via videoen og live-opptredener han har gjort med låten C'mon Talk (antakelig mest omtalt ift at han sang denne låten live på The Ellen Show). Det vi fikk bakoversveis av i går, var at dette gjorde Jarle - LIVE! - på alle låtene sine i Operahuset. Han hadde ulike gitarer, keyboard og endel annet utstyr på scenen, men utenom det var det kun han. Han, og den helt vanvittig rå stemmen hans. Om man trekker ut dette med musikalitet og det vanvittige han klarer å holder orden på ift loopingen sin, så gjenstår stemmen hans. Og den er stor, rå og fantastisk nok i seg selv. Han har et vanvittig trøkk, han synger nydelig i falsett, og han har en stålkontroll og bevisst stemmebruk, så gjør at om Jarle hadde kun tatt med seg stemmen sin og stilt seg opp på en scene, så hadde jeg kunne sittet og hørt på han i timesvis. Stemmen til Jarle må være den beste i Norge? Så uanstrengt, så vill, så harmonisk, så nydelig.

Men - det ikke bare stemmen til Jarle som er fantastisk. Det er hele Jarle.
Det er sjarmen som stråler fra scenen idet han entrer og som gjør at hele operaen sitter med fornøyde glis når gjør sitt forholdsvis beskjedene show (utover magien på instrumentene og lydboksene, er det perfekt lysshow og ellers ingen dansetrinn, korister eller annen 'underholdning'). Det er auraen hans - den oser av medmenneskelighet og nestekjærlighet, som for eksempel i forhold til hans oppfordring om at publikum skulle sjekke ut Gatelys.org - en organisasjon drevet av noen han kjenner og som var sterkt med i tankene da han skrev låten 'Streetlights'. Og naturligvis; det er hans helt vanvittige musikalitet. En mann, noen instrumenter og lydbokser - og absolutt ikke noe behov for et band. Han burde helt klart bli betalt som trommis, bassgitarist, korister (ja, i flertall), keyboardist og mye annet - alt i tillegg til å være vokalist, låtskriver og entertainer. Vi satt med gapende munn og store glis - samtidig!

På en måte tenker jeg det er litt trist at Jarle er norsk. Hadde han vært født i USA, eller kanskje England, så hadde noen store, mektige personer oppdaget Jarle for lenge siden og fått distribuert og spredd han til hele verdens nytelse. Spread the good, spread the love, spread the music! Om man ser på superstjerner som John Mayer, John Legend, Joss Stone, Jennifer Hudson og mange, mange andre - så kan Jarle hamle opp musikalsk og stemmemessig med hvem som helst av disse. Faktisk ville det vært som i en drøm om vi kunne få oppleve Jarle i duett med hvilken som helst av disse - det ville nok vært magisk! Og for all del; jeg mener ikke at Jarle ikke kan oppnå verdensherredømme nå også, han har helt sikkert fått en strålende start med The Ellen Show - men veien er naturligvis litt lengre å gå når man starter ferden i Norge. Og for all del; jeg er veldig, veldig lykkelig over at Jarle er norsk. Jeg føler Jarle er litt min, litt vår og at han med stemmen og musikaliteten viser at funky, soulfull musikk kan komme fra det kalde nord. Det måtte bare en funky Jarle til...

Har du sjansen til å se Jarle live? Gjør det!
Har du en litt grå og trist dag? Hør på Jarles plate!
Er du en viktig musikkindustriperson som får ting gjort? Få Jarle ut i verden!

Håper Jarle synes dette er ok (jeg har tipset han på twitterprofilen hans, så han hyler forhåpentligvis ut om det ikke er greit), men jeg tillater meg å dele to musikalske perler fra konserten i går. Kun tatt opp via min iPhone, så kvaliteten er naturligvis ikke den beste, men forhåpentligvis får dere et inntrykk av magien vi var så heldige å få oppleve. Nyt nytelsen!

♥


Takk for opplevelsen, Jarle - jeg er forelska!


Alle bildene i dette innlegget er tatt av fine Merete Sæther. 
Ikke bare var hun pådriver til å få kjøpt disse billettene (på helt perfekte plasser på rad syv!) og som husket på å ta med annet kamera enn iPhonekamera. Bildene er delt med hennes godkjennelse. 

Pin It

Bridesmaids - en førførpremie!

Som blogger hender det man får tilbud om å teste nye produkter, gå på førpremierer eller andre ting - og noe av det takker jeg pent ja til. Denne gangen var det en før-førpremiere for bloggere på filmen Bridesmaids. De flinke folkene i Medialight promoterer denne filmen på vegne av sin kunde UIP, og torsdag denne uken samlet de noen bloggere til en spesiell filmopplevelse i UIP sine lokaler sentralt i Oslo. Jeg fikk lurt med min skjønne venninne Piamia og vi møtte opp uten å vite noe som helst om denne filmen.

Vi ble servert deilig sushi, godt drikke i glassene, chips og Smash Minis fløt på bordet og alt var klargjort for en god filmopplevelse. 17 spesielt inviterte, gode kinoseter seter, intim kinosal ...og for en film!

God mat, godt selskap, strålende vertskap - en perfekt oppladning til denne filmen!

Ta en titt på denne filmtraileren;

Det som var veldig behagelig med denne filmen, var den herlige castingen som var gjort. De har ikke brukt de "hotteste", største Hollywoodstjernene, noe som vi synes ga denne filmen en litt mer jordnær dimensjon (til tross for enorme bryllups- og utdrikningslagbudsjetter).

Filmen har blitt sammenliknet med "Hangover", og det jeg synes den har felles med den filmen, er overraskelsesmomentene. At de trekker poengene og situasjonene lenger enn man forventer. Strålende festlig i "Hangover" og hysterisk festlig i "Bridesmaids".

Vi fikk vite at "Braidsmaids" har spilt inn mer enn det "Sex in the city" gjorde når den åpnet, og det skjønner jeg veldig godt. Denne er helt klart kulere, har flere hysterisk latter-fremkallenede elementer og ikke minst; situasjoner hvor man virkelig skulle ønske man tok med seg en pute hjemmefra slik at man kan gjemme seg bak puten når episodene blir alt for pinlig å se på.

Min kjære Piamia storkoste seg!

Denne filmen har premiere på norske kinoer 8. juli og jeg anbefaler alle som har lyst på en god latter å ta seg en tur på kino og få denne med seg. Jeg tror nok jeg skal samle en liten gjeng og se den en gang til - for så morsom var den faktisk! Og om dere vil 'leke litt' med filmen før den tid, kan dere klikke på denne lenken og få muligheten til å lage deres egen Bridesmaids-trailer med egne venner i hovedrollene.

Og til dere som tror dette er en ekstrem jentefilm som alle gutter vil hate; det tror virkelig ikke jeg!
På samme måte som at "Hangover" ikke er en guttefilm som jenter ikke ler av, er dette en film jeg ikke hadde hatt noe som helst problem å ta med EkteMannen på - jeg er overbevist om at han hadde humret og ledd godt han også. Som enda et bevis på at det er helt ok å ta med gutter på denne filmen; Fredrik i Medialight satt ved siden av meg på denne filmen. Han så filmen for andre gang, men knegget og lo seg likevel godt gjennom filmen. Med andre ord; dette er en film for både jenter og gutter, selv om temaet kanskje er litt mer rettet mot den kvinnelige andelen av befolkningen.

Ta gjerne en titt inn til noen andre som var der denne kvelden og som har blogget om det;

• Dan R. Hagen - "På før-førpremiere av Bridesmaids med jentene!"
• À la Karoline - "Hello GIRLS!"

Takk for meg og Piamia, flinke Medialight og UIP! 

Slike før-førpremierer går vi gjerne på igjen!

PS: Blogginnlegget er min helt ærlige mening, skrevet på frivillig basis, selv om vi fikk billettene gratis. Beklager dårlige bilder, men min lett knuste iPhone4 er ikke veldig glad i lite lys.

Pin It

Det svake kjønn, my ass!

Vi har lenge hørt om det svake kjønn. Kvinner er det svake kjønn. Vi må ta spesielle hensyn til kvinner. Kvinner som ikke er like sterke, like muskløse, like flinke i styrerommene eller like kapable til manneoppgaver, som det menn er. Det svake kjønn, et kjønn som må kvoteres inn. Det kjønnet som til stadighet jobber for å få like rettigheter som menn på mange arenaer i samfunnet. Som stadig blir forbigått.

Som tittelen på dette innlegget sier;
Det svake kjønn, my ass! 

Jeg skal ikke legge meg borti likestillingsdebatten på hverken den ene eller andre kanten akkurat i dag. Jeg har mange nok meninger om likestilling mellom kjønnene og hvordan man kan oppnå det på en best mulig måte. Som f.eks. tredeling av fødselspermisjon mellom foreldrene (ja!), om kvotering av kvinner til styrerommene (nei!), om lik lønn for likt arbeid (naturligvis!) og mange, mange andre ting.

Men akkurat nå er jeg rett og slett flau over mitt eget kjønn. Opplevelser nylig opplevd har gjort meg flau og svært lite stolt over mitt eget kjønn. Og - vi kvinner fremstår ikke lenger som spesielt svake i mine øyne.

Vi fremstår rett og slett som ekstremt bitchy! 

En liten forklaring;
Lørdag kveld var EkteMannen og Husfrua på hovedstadsbesøk. Vi unnet oss både en tapasmiddag i Folkepassasjen og en konsert med Ryan Adams (blogg) på Folketeateret. Husfrua kjente ikke alt for godt til Ryan Adams fra før av, men EkteMannen er stor fan og fikk billettene i bursdagsgave av Husfrua. Vi hadde ikke vært på Folketeateret noen av oss, men vi gledet oss begge to.

Folketeateret er et teater. Dype, gode seter, balkong og stor kuppel midt i salen. Noen utfordringer å bruke dette som en konsertarena, helt klart, særlig i forhold til de menneskene som går på slike arrangement vel så mye for den sosiale delen med skravling og øldrikking med venner, som for selve konserten. Men tilbake til det svake kjønn. Jeg skal nå gi dere tre ulike bevis på hvorfor jeg synes mitt eget kjønn fremstår mer bitchy fremfor svakt;

Bevis nr 1; 
Rett ved siden av oss setter det seg en jente og to gutter. Samtalen de i mellom utvikler seg slik at man får overhøre det hele som nærmeste setenabo. Den ene gutten og jenta er kjærester. Den siste gutten er en venn av gutten, slik jeg forstår det. Kjærestegutten forteller stolt til sin kompis: "Jeg har slanket meg, jeg!", hvorpå kjæresten føler behov for å rette opp: "Du slanker deg, du har ikke slanket deg!". Kjærestegutten fortsetter med å si at han har slanket seg, men kjæresten lar ikke dette forbigå i stillhet; "Du HAR ikke slanket deg, du er ikke ferdig. Du slanker deg - mer!" Kompisen føler nå for å trå til, og ære være han for det!, for han sier; "Men, hvorfor driver du og skal forandre deg? Du er jo så bra som du er!" Kompisen inkluderer til og med et lite oppmuntrende klapp på låret. Men - der tipper det over for det såkalte svake kjønn; "Han kan ikke høre på deg, han må høre på meg og jeg sier han må slanke seg mer!" Hvorpå kjærestegutten nok vil tøffe seg for å bevare noe mandighet; "Ja, du vet - hun har noe jeg vil ha, som jeg ikke får om jeg ikke fortsetter denne slankingen... Hø hø hø!"

Bevis 2; 
Tilbake til nevnte Folketeateret. Dette er som sagt en teatersal og folk sitter godt ned i dype stoler. Det er såpass dårlig plass til bena mellom seteradene at selv jeg på mine 167 centimeter får problemer med vonde knær og dårlig benplass. Likevel; en akustisk konsert med Ryan Adams er en ekstremt rolig affære, alle sitter og nyter en vidunderlig stemme, deilige gitartoner og morsomme historier mellom låtene. Vel, ikke alle... En god del av salens gjester synes det er viktigere å gå ut og handle øl. Mellom hver eneste sang. Og egentlig er jeg usikker på om det er det de gjør når de reiser seg for å gå, for de kommer tilbake uten drikke i hendene. Tar de en shot i baren? Vel, dette var noe flere av folkene gjorde og det var såpass tydelig at selv Ryan Adams følte det nødvendig å nevne det fra scenen; "Hver gang jeg hører noen går i døra, tenker jeg det antakelig er en date som har endt dårlig..."

Så til det såkalte svake kjønn. En på vår rad, ca 10-15 plasser  bortenfor - en kvinne i flagrende gevanter, hun fant det nødvendig å ta turen ut fra konsertlokalet for å se hva som skjedde på utsiden. Hun satt såpass klønete til, at ca 30-40 mennesker måtte reise seg for at hun kunne komme seg ut. Og naturligvis, noen må tisse og har ikke partyblære, så såklart man reiser seg. Og reiser seg igjen når flagrende gevanter skal tilbake til setet sitt også. Naturligvis. Og ja, hun hadde visst glemt noe. Samme 30-40 menneskene opp igjen. Og opp igjen når hun skulle tilbake. Oj - kanskje hun drakk litt mye i den forrige pausen, for nå må hun jammen opp igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Jeg er overbevist om at den samme damen måtte opp og forbi oss minst 5-6 ganger i løpet av konserten. Altså, mens Ryan Adams spilte. Mens vi andre satt stille i stolene våre og forsøkte å nyte konsertopplevelsen. 5-6 ganger opp, betyr opp og ned av stolene våre 10-12 ganger. På grunn av ett menneske... Jeg må si jeg er egentlig er svært nysgjerrig på hva hun gjorde i alle disse pausene. Og det aller, aller verste; Ikke en eneste av disse gangene hun skulle presse seg forbi oss, følte hun det nødvendig å unnskylde seg. Ikke en.

Bevis 3;
Som nevnt er Ryan Adams i akustisk versjon en svært rolig affære. Det er litt snakking mellom låtene, men låtene i seg selv er klimpring på gitaren, hans behagelige stemme ...og en knyst sal. Det var så stille når han spilte, at man hørte helt tydelig den ene som hostet. Den ene som tygget chips, som reiste seg, som skravlet med sidemannen. Irriterende i seg selv, for er man på en så rolig konsert, så er det fordi vedkommede som spiller har en fantastisk evne til å suge publikum med seg inn i låtene, inn i den verden han maler frem for oss, inn i tonene. Og; på en så stille og rolig konsert, uten lysshow eller andre effekter, ser man virkelig musikeren på scenen. Man ser detaljer som hvordan han sitter med beina, hvordan han justerer stolen, hvordan han blar i sangheftet sitt. Man ser alt dette, helt frem til man blir forstyrret av noe annet. Som for eksempel en telefon som holdes opp med fullt flomlys på, for å filme geniet i arbeid. En liten snutt her eller et lite bilde der, det er nok mange av oss skyldig i. Men igjen - det svake kjønn; på en av de aller fremste radene, kanskje 2 meter fra Mr Adams him self, satt en kvinne. Med mobiltelefonen sin oppe. Hele tiden. For å filme, få med seg alle detaljene - igjen og igjen og igjen. Til slutt ble Ryan Adams lei. De som satt rundt denne jenta var nok lei for lenge siden, men det blir noe ekstra når artisten legger fra seg gitaren på scenen og sier "Nå vil jeg snakke med publikum!" Mange gledet seg nok nå, for det er alltid stas når artister deler av seg selv, lar oss bli kjent med mennesket bak musikken. Men denne kvinnen hadde ingenting å glede seg til. Han ville snakke til de helt fremme. Beklage seg til de som satt rundt denne jenta, han visste at de hadde betalt for å se på han og det satt han pris på - men han så nå at de ble forstyrret av et enormt sterkt, hvitt lys. Og det beklaget han. Han fortalte også denne jenta at han synes det var rart at hun, som også hadde betalt penger for denne billetten, heller ville se konserten gjennom sin lille skjerm enn å se han. "Jeg sitter her, bare noen få meter foran deg. Vær her!" Han snakket om at han jobbet med å komme i kontakt med publikum gjennom en konsert og at han syntes det ble vanskelig når han fikk hennes hvite lys i ansiktet. Hele tiden. Gjennom hele konserten. Forståelig nok.

Bildet lånt på Ryan Adams sin blogg.

Så - det ble litt vel mange svake kvinner på denne konserten for min del. Såklart var det menn der som oppførte seg dårlig også, det ville vært rart om alle fans av Ryan Adams var hyggelige, omtenksomme og kunne oppføre seg skikkelig. Men mine tre opplevelser å rad og rekke, gjorde rett og slett sitt til at jeg ikke følte mitt kjønn kunne omtale som det svake lenger. Om vi ikke skjerper oss, må vi omtales som det bitchy kjønn - og hvor kult er det?


Om du har lyst til å lese en skikkelig musikkanmeldelse av konserten med Ryan Adams, så anbefaler jeg at du tar turen inn på min kjære EkteMann sin nystartede blogg om ikke lenge. Jeg legger ut lenke her når han har fått blogget om konsertopplevelsen. Jeg storkoste meg på konserten, til tross for irriterende kvinnelige elementer og trange seterader, så er dette en konsert jeg tenker tilbake på med glede. Jeg fikk lyst til å høre mye, mye mer på Ryan Adams og virkelig få muligheten til å lytte til teksten hans. Dette er et musikalsk geni og det vises tydelig i forhold til hvor mange instrumenter han håndterer, dypheten i tekstene hans, hans integritet og ikke minst; alle artistene som vil jobbe med han. Men som sagt, ta turen over til EkteMannen.

Pin It

Pausemusikk

Om man har mye man skulle sagt og skrevet om dette og hint, men alt for liten tid til å skrive det på, så sitter man lenge på kontoret sitt og jobber for å gjøre todo-listen stadig mindre. Den slags aktiviteter takler familien fint, men familiens yngste medlem, Prinsesse Småtroll på snart 3 år, synes nok at mamma er litt lite tilstedeværende og viser dette ved å være særs opptatt av hvor mamma er, hva mamma gjør, hvordan hun kan snike seg til en mammakos ekstra og at mamma aller helst skal gjøre mest mulig sammen med og for Prinsesse Småtroll.

Men - mammaen må jobbe enda en liten stund til, blant annet fordi de senere på ettermiddagen skal til dyrlegen med syke marsvin og fordi mange kampanjer for ulike kunder krever sitt uavhengig av Småtroll og syke marsvin. Lykken er derfor stor da Prinsesse Småtroll gis muligheten til å sitte på en kontorstol og lese en bok, ved siden av mammaen sin kontorstol inne på kontoret!

Slik lykke kan best komme til utløp med sang;

Hvem trenger vel Spotify eller radio når man har en slik sangfugl ved sin side? 

Jeg kommer tilbake med betraktninger rundt verdens koseligste dåp vi fikk ha hos oss i helgen, en oppdatering på marvinsituasjonen vår og ikke minst; noen spennende kampanjer vi drar igang for våre kunder som jeg mer enn gjerne deler videre med dere!

Pin It

En rolig nyttårsformiddag

Noen få timer gjenstår av 2010 og vi bruker tiden så sakte og forsiktig som vi klarer. 

En ny romjulstradisjon her i huset er å stå opp i god tid til å fikse frokost, kaffe og julekaker i god tid før 'Verdens beste SFO' begynner. For det første er det en utrolig fin serie, men en ekstra bonus for oss voksne er å høre hvordan ungene koser seg med serien. De fniser, synes det er litt trist innimellom, men mest av alt ler de høyt! Og de føler de blir godt kjent med alle karakterene, så utover dagen hører vi stadig utsagn som; "Sofus slår seg hele tiden han, stakkars!", "Norah lyver hele tiden hun mamma, det er ikke lov vel?" og ikke minst "Himmalaya!" når noe ikke går som det skal.

Bildet lånt fra NRKs nettsider

Rett etter SFO-programmet er ferdig, går vi over i en litt skummel barnekrimserie; LasseMajas detektivbyrå. Da begynner de to minste småtrollene å bli ferdig med å se på tv og fjaser og svinser rundt oppe i loftstuen vår, mens eldstemann kryper godt inn i armkroken min og følger spent med. Vi diskuterer oss frem til hvem vi tror skurkene er og på merkelig vis har vi ofte rett! Nancy Drew og junior, that's us! 

Bildet er lånt fra nettsiden til LasseMajas Detektivbyrå

Nå er det på tide å la NRK seile videre i sin egen sjø, mens familien skal få ansvar for hver sine punkter på oppgavelisten. I kveld samler vi tradisjonen tro venner og familie som ønsker en uformell og barnevennlig nyttårsaften, arrangert på impulsivt vis. Vi planlegger aldri nyttårsaften før i romjulen og det hele arrangeres på enkelt; Alle tar med noe til et felles koldtbord / tapasbord, hvor rester fra julens storhandling gjerne kan medbringes. På den måten slår vi flere fluer i en smekk; Det blir god mat, kos, opprydning og klargjøring til et nytt år i samme slengen. 

Bildet er tatt ved årets 1. juledagsfrokost
 - mon tro om noen av disse rettene dukker opp på dagens bord?

I år kommer det minst en søster med sin gjeng, det kommer mest sannsynlig en fetter med sin lille armé - om de klarer å holde seg friske nok til ville omgås andre mennesker, og sist men ikke minst; det kommer en fin gjeng fra åsen på andre siden av gaten. Totalt blir vi 8 voksne og 10 barn - og det er jeg sikker på blir en fin gjeng! Er vi heldige så dukker det kanskje opp noen overraskelsesgjester i siste liten også? Ingenting hadde vært koseligere! 

Eller noen av disse rettene?

Nå skal huset ryddes, enkel mat skal forberedes, bord skal pyntes, utelykter skal skinne og Småtroll skal få finstasen på. Jeg elsker å samle folk og gleder meg til å se små og store i kveld! 

Kommer tilbake med bilder av nyttårsbordet etterhvert 

- enn så lenge ønsker jeg dere en strålende nyttårsformiddag! 

♥

Pin It

Funk i hver fiber

Hovedårsaken til at vi samlet familien og la ut på en forsinket høstferietur til Bergen, var at Prince skulle spille i Vestlandshallen mandag 18. oktober. EkteMannen og jeg var på konsert med han i Oslo Konserthus i 2002 og det husker vi som en av de aller beste konsertopplevelsene noen sinne. Konserthuset blir for intim konsertscene å regne, spesielt når den huser storheter som Prince. Bare det å se han live for første gang gjorde at vi var strålende godt fornøyd med konserten i 2002.

Alle bildene kan klikkes på for å se de større.

Denne gangen var det en stor idrettshall som skulle huse den lille, store mannen - og det ble det mye debatt av i forkant. En kald idrettshall - kunne det virkelig skape Prince-magi? Og hvorfor i alle dager i Bergen? Østlendinger sutret over hvorfor valget falt på Bergen og ikke Oslo - og hadde ikke folk fått med seg hvor få bergensere som gadd komme da Stevie Wonder kom til Bergen, kanskje? Og litt rett skulle østlendingene få; Princekonserten ble ikke utsolgt, noe jeg finner underlig og vel så det.

Mandagen kom, barnevakten likeså - og to stk svorne Princefans og to stk "Princefans, men ikke blodfans altså!" la kursen mot Åsane og Vestlandshallen. Vi var lovet trafikkaos og umulig å parkere, men opplevde hverken kaos eller parkeringsproblemer. Vel inne i konserthallen kunne et medlem i vårt reisefølge påpeke at røyken som svevde ut fra scenen og inn i hans øyne, kjentes overraskende likt ut som de dagene han tok på linsene sine feil vei. Resten av reisefølget nikket gjenkjennende, selv om vi hverken har linser eller er  nok oppe i årene til at vi plages av konsertrøyk.

Så kom Prince på scenen...

Det er vanskelig for meg å beskrive denne konserten med ord. De av dere som kjenner meg privat eller som har lest denne bloggen en stund, vet at jeg sjelden har problemer med å få ut et stort antall ord, enten det er muntlig eller skriftlig. Mine utfordringer ligger mer i det å kunne begrense seg. Men da vi først i bilen hjem skulle kommentere til hverandre, blodfans eller ikke, ytre noe om konserten - så stoppet det helt opp. Ordene virket så tamme og meningsløse. Da vi kom hjem til barnevakten og skulle formidle litt av gleden vi hadde opplevd, slik at hun skulle kunne føle at hennes barnevaktinnsats (for fem barn i alderen 0 - 10 år!) var vel verdt det ...så stoppet også ordene opp.

Det er vanskelig å forklare Prince. Det er vanskelig å forklare opplevelsen Prince klarer å skape. På en intim konsertscene i Oslo eller på en stor, kald idrettshallscene i Bergen; Prince skaper noe som må oppleves og det er rett og slett ikke så nøye hvor det oppleves. Å kalle Prince et musikalsk geni, føles ikke stort nok. Når man opplever en Prince i storform, en Prince som danser, smiler, flørter og prater - da kjenner man at det skjer noe med en.

I alle fall skjer det noe med en husmor på vift. Til tross for gode venner og en EkteMann rett ved siden av, klare til å dokumentere og dele eventuelle tabber og pinligheter i alle fremtidige settinger - selv i denne settingen måtte husmoren la funken slippe til i hver fiber i kroppen. Ettersom årene har kommet på, har vi blitt stadig mer fan av konserter med sitteplasser, stearinlys på bordet og godt drikke i glasset - men det var uaktuelt på denne konserten. Her skulle det danses, her skulle det grooves - just dance like nobodys watching! I en tett idrettshall med store mengde mennesker og nevnte scenerøyk blir det forholdsvis tett og klam luft - væske burde nok vært inntatt med jevne mellomrom. Men også det ble helt uaktuelt. Å ha ting i hendene, noe som forhindret klapping eller hendene-i-været-og-svai, var helt uaktuelt. Denne konserten krevde sitt, så tissepauser og inntak av væske var ikke på agendaen.

Konserten inneholdt de store hitene på rad og rekke; Kiss, Raspberry Berret, Purple Rain. Sanger som fikk selv den kaldeste nordmann til å miste alle hemninger og la seg rive med. Det var allsang, dansing og stor iver. Konserten inkluderte også noen mer skjulte perler, som The Love We Make, Mountains, Shhh - og ingenting tyder på ekspesjonell konsertopplevelse mer enn at selv noen mindre kjente låter nytes i fulle drag av en fullsatt sal. Det var også fine coverlåter og Prince lot virkelig kordamene skinne gjennom en hel låt, som Love Thy Will Be done. Noen ser ikke poenget med slike "pauser" i konserter og mener man har kommet for å høre Prince og ikke kordamene, men slik ser ikke jeg det. Dette er folk som Prince har håndplukket, så jeg er veldig interessert i å høre hvorfor han valgte de. Det mener jeg også vi virkelig fikk avklart av både kordamenes fantastiske stemmer, men også av deres enorme energi, deres evne til å dra med seg publikum, deres sexy dansebevegelser - deres funky funk!

En bonus ved denne ultimate konsertopplevelsen, var det kicket jeg fikk av å se så mye girl power på scenen sammen med Prince! Han er en mann som virkelig ikke er redd for å la fantastiske damer ta stor plass på scenen. En av disse er Sheila E, som er hans trofaste makker og som trakterer trommer på en sånn måte at jeg tok meg selv i å lure på hvordan livet mitt hadde utartet seg om valget hadde falt på trommer og ikke tuba, som var det jeg endte opp med i skolemusikken i 6. klasse. Sheila E var så smoking hot på scenen, så rytmisk og full av energi - og et av høydepunktene mot slutten av konserten, var da Prince sa: "Sheila E, I've played every note I know. Do you have anything?", hvorpå Sheila og trommesettene hennes ble dratt frem i spotlighten fremst på scenen og leverte et forrykende show!

Sheila E, tre fantastiske kordamer og bassisten Ida Nielsen var helt klart med på å gjøre dette til en så formidabelt bra konsert som det definitivt var, men det er ingen tvil om hvem som var den aller største av de alle; en stor Prince som koste seg gjennom konserten. Med flørt, rytmer, sjarme og en musikalitet, en funk som sitrer i kroppen og som ikke glemmes med det aller første.

Konserten endte opp med å ha 4 runder med ekstranummer og publikum klappet og trampet trofast for hver gang. Helt til slutt måtte vi innse at konserten var over, folk snudde og gikk mot utgangen og lyset i idrettshallen kom på. Den obligatoriske ryddemusikk-cd'en ble satt på ...men? Var ikke det litt vel god kvalitet på en ryddemusikk-cd? På tur ut av lokalet må jeg snu meg flere ganger for dette rimer ikke. Og til slutt ser vi det og flere med oss; Prince er tilbake på scenen. Prince, hans gitar og hans pianist. Sangen er Sometimes It Snows In April - en av de aller beste Prince-sangene jeg vet om og definitivt den ultimate prikken over i'en på en magisk konsert.

Det ryktes allerede at Prince har planer om et nytt Norgesbesøk om ikke alt for lenge, denne gangen i Oslo - og om det er tilfellet, så er jeg ikke i tvil; jeg skal ha billetter og jeg oppfordrer alle til å få med seg denne fantastiske mannen for å få en helt uforglemmelig musikkopplevelse!

♥ Fantastiske Prince ♥



Les også bloggposten til en som var så heldig å overvære konserten til Prince i København to dager senere - inkludert afterparty og ekstrakonsert i to timer midt på natten.




Disclaimer; 
Det ryktes om at Prince ønsker full kontroll over musikken sin og hvordan den tilgjengeliggjøres blant annet på internett. Han hadde gitt pressen fotoforbud på konserten (noe som førte til at ett av mine bilder endte opp i papirutgaven i Dagbladet!) Fotoforbudet gjaldt strengt tatt oss andre også, ettersom det stod info på billettene våre ang dette - men det var flere som meg; det var rent umulig å ikke ville sikre seg minner for livet! Bildene og videoene i dette innlegget er det jeg som har tatt med mitt iphone4-kamera (noe jeg for øvrig er veldig fornøyd med!) og det er delt med lesere av denne bloggen med dem ytterste og største mulige respekt for artisten. Jeg vet at SheilaE har spurt på twitter om å få tilsendt bilder og video fra konserten, så det kan hende det er et tegn på at Prince ikke er like streng på slikt lenger. Vi får se om jeg får henvendelse om å slette bilder og video - men jeg håper virkelig ikke det. 

Pin It