Disse nymotens greiene...

Kjekt å ha storyen klar når Noah spør;
(Klikk på bildet, så får du stort format og det blir lettere å lese).

Pin It

I love dugnad!

Jeg har har hørt at dugnad er et veldig norsk konsept, og jeg er i alle fall veldig glad for at jeg bor i Norge. Det er noe med å brette opp armene sammen for å gjøre en felles innsats for fellesskapet.

Det var barnehagens dugnad i går, og vi stilte mannsterke med hele familien. Noah og Lukas var i himmelen over å få lov å leke med vann.
Dvs nå var det jo strengt tatt ikke leking, de hadde jo oppgaver; Lukas vasket barnehagens vogner og Noah vasket lekene. I tillegg fikk Noah være med å plante blomster, så da tenker jeg han har en farmor som er stolt ...grønne fingre på den gutten, ja :) Mor og far tok de litt mer tyngre oppgaven og fikk ansvar for hver sin feiekost. Uansett, rent og pent ble det.

Og etter en felles dugnad, hva er vel bedre enn en felles piknik på lekeplassen sammen med våre utrolig hyggelige naboer? Vi bestilte pizza, hentet drikke og slo oss ned på gresset. Ungene løp til og fra "matfatet", og koste seg vilt. Håper på mange flere slike ettermiddager / kvelder utover sommeren - fint vær må utnyttes med mye utetid, så får det heller være så som så med barne-tv og sengetid på 19-tallet.

Det var to møkkete og temmelig lykkelige gutter vi fikk med inn i går... :)

Forresten, hvis noen sliter med å finne på ting å gjøre i helgen, så anbefaler vi virkelig følgende: Barnefestival på Akershus Festning! Det er fra fredag til søndag denne helgen, koster en drøy hundrings for voksne og barn over 3 år, og da vi var der i fjor, så var det helt fantastisk! Massevis av aktiviteter for barna, et utrolig fint og grønt område, billige priser på mat og strålende sol. Og det er det jo meldt i år også :) Vi har derfor mobilisert hele Valen-klanen (Marianne, Tom, Tiril, Jannicke, Esben, Sissel, Johannes, Sara, Ole og Luna!) og stiller mannsterke. Er det noen som er keene på å treffe oss denne helgen, så vet dere i alle fall hvor vi er :) Anbefales, anbefales...

Pin It

Søskenlikhet?

Igjen må jeg referere til bloggen fra sør, sånn at de spesielt interesserte kan sammenlikne søskenlikhet mellom Linnea og Lukas. Jeg syntes hun lignet veldig på Lukas når hun var helt nyfødt, men nå synes jeg hun bare blir mer og mer lik Noah. Which reminds me... Noah og jeg stelte på Linnea, og jeg sa til han: "Åååh, jeg synes hun er så lik deg, Noah!" Hvorpå min lille store 4 1/2-åring sporenstraks responderer: "Næhei, det er hun jaffal ikke!" Temmelig snurt faktisk, over at en jente lignet på han. Eller at han lignet på en jente. Eller at han så ut som en baby. Eller hva det nå var som gjorde at han slettes ikke så på det at lillesøsteren lignet på han, som noe som helst av et kompliment. Artig...

Hvis noen vil sammenlikne søskenlikheten ift Noah, så slenger jeg ut et bilde av han som 5 måneder gammel baby...

Pin It

Det er forskjell på folk...

Vi hadde som kjent besøk av Sabeltanns folk forrige helg, og de har nå blogget om besøket. Scroll ned på siden og se på bildet av Lukas, Jon Erik og Tuva i sofaen (koper på barne-tv). Lukas er ca 2 uker eldre enn Tuva, men han ser jo ut som en bitteliten mann ved siden av de laaaange bena hennes. Stakkars Lukas, han har visst arvet korthetsgenet fra Glenn og meg. Akk ja... Han er kort, men kul - så vi får håpe det holder for han :)

Pin It

Forbanna frekkinger!

I dag hadde Linnea og jeg en en veldig koselig trilletur down town Oslo med Tanja og lille Jessica, og etter kaffe i Spikersuppa, litt shopping på Steen & Strøm, skiltes våre veier på Nationalteater - hun skulle vest og jeg øst. I inngangen ned til tbanen, sitter det en tigger med et skilt som jeg tilfeldigvis merker meg: "Jeg bor på gata. Sliter. Jeg tigger i stedet for å stjele". Og rett før jeg går forbi denne unge tiggeren, så hører jeg en eldre mann si noe til han idet han går forbi. Jeg tror nesten ikke det jeg hører... "Det går an å skjerpe seg, vet du!" Akkurat idet han gikk forbi slang han fra seg den kommentaren, og tenkte å tusle uanfektet videre. Heldigvis var dette en oppegående tigger, som spratt opp og konfronterte mannen. Mannen gikk videre og hadde ingen intensjoner om å forklare sin kommentar eller ta en diskusjon, så tiggeren måtte løpe etter han og stille seg foran han for å få sagt hva han mente: "Hva faen mener du med en sånn kommentar? Du vet ingenting om meg. Har du bodd på gata fra du var 6 år? Har du vært narkoman?" Det var det jeg fikk med meg... Må jo innrømme at jeg syntes det var en litt ubehagelig situasjon, der jeg kom med Linnea rett bak denne konfrontasjonen - men jeg hadde aller mest lyst til å stoppe og si meg ekstremt enig med tiggeren. Man kan mene hva man vil om tiggere i Oslo sentrum, men det er en ting å ha en personlig mening om det - og en helt annen å lire ut av seg nedlatende, frekke kommentarer til folk man ikke kjenner! Til slutt tuslet mannen og dama videre, en smule rystet sikkert, mens tiggeren diskuterte kommentaren høylydt med andre tiggere. Det jeg angrer aller mest på, var at jeg ikke fikk surret meg til å si hva jeg mente til mannen når han gikk forbi meg... Akkurat de sekundene skulle jeg gjerne hatt på nytt.

Pin It

Helgen for hyggelige gjensyn :)

De som kjenner meg, vet at jeg er en forholdsvis sosial person og liker å ha folk rundt meg (tidenes understatment!) - så da denne helgen var booket inn med besøk fredag, lørdag og søndag, da kunne jeg jo ikke annet enn å glede meg.

Fredag fikk vi besøk av våre tidligere naboer her i Etterstadkroken, som nå har flyttet til den skjønne byen Kristiansand - familien Wagtskjold Groos - Tuva, Joakim, Jon Erik og Lise.

Vi inviterte til pølsefest, og jeg tror både små og store koste seg. Deres nyeste familiemedlem, Joakim, har blitt et halvt år allerede - og ved å sammenlikne han og Linnea, så ser man hvor liten hun faktisk er. Vi synes jo hun har blitt så stooor... Don't think so, det er nok bare synet som bedrar. Disse folka er så heldige at de har Kaptein Sabeltanns verden og Dyreparken omtrent som sin egen park, så særlig Noah er nok veldig keen på at vi besøker de neste gang. Spørsmålet er bare om vi skal legge ut på en 4-5 timers biltur med lillesnuppa denne sommeren... Hyggelig å se disse folka igjen var det uansett!

Lørdag bar turen til Skiptvet, Østfold for å besøke svigers og nyankomne tante June. Guttene synes alltid det er stas å dra ut på landet til farmor og farfar, og de gledet seg nok litt ekstra nå som også tante June endelig var hjemme igjen. Før vi dro avgårde, rakk vi en liten kosestund i sofaen med alle barna våre :) Weird, "alle barna"... Vi har tre stykk! Jeeez, det har nok ikke gått opp for meg enda, får håpe det skjer snart. I alle fall; Barna som tilfeldigvis alle var kledd i fars favorittstil - 70-tallet, satt nogenlunde stille og vi fikk foreviget de.

Turen til Østfold gikk finfint, og mye skyldes nok den skjønne, flinke storebroren Noah. Han satt i midten og underholdt Lukas på den ene siden, og ga Linnea smokken og snakket rolig til henne på den andre siden. Full kontroll! :) Det er helt rørerende for en mor og en fars hjerte å høre på hvordan han snakker til henne: "Så så, jenta mi - det går bra. Mamma er her, hun sitter bare foran der. Vil du ha smokken? Se her, sånn ja. Så flink du er!" Og det er ufattelig koselig å se at hun faktisk blir rolig av å høre han snakke til henne.... Vi gleder oss til fortsettelsen! Til info: Lukas gliser på oppfordring på bildet, og da ser det visst sånn ut... :)

Linnea koste seg fælt hos farmor, som fikk bytte bleie og kost masse med frøkna. Og selv farmor hadde kledd seg i 70-tallsstil den dagen, så dette var nok meant to be perfect match.

June og Asgeir var fyllesyke og slitne etter gårsdagens fest, men klarte å være forholdsvis
oppegående og deltakende. Eller det vil si, de klarte i det minste å kope foran barnetv med gutta... Sånn nogenlunde våkne og oppreiste.

Men så skulle du sett... Straks June fikk lille Linnea i sine armer, da var det jaggu harmoni i heimen. Dette bildet synes jeg sier så mye om hvor flinke disse to folka er med barn, hvor good they are togheter - og hvor utrolig koselig det blir når de får barn. Har du sett noe mer harmonisk og vakkert? :) (Neida svigers, jeg mener ikke akkurat nå - få hjertet ned fra halsen nå da, mener bare på sikt... Om en stund... En liten stund!)

Det som står på programmet for den unge, lovende frøken Kunnikoff, er å skaffe seg en sommerjobb, så om noen trenger en blid, arbeidssom og lite krevende pike i sin beste alder til å f.eks. stå i butikk, servering, kontor eller annet, så vil gode tips mottas med takk. Se, June har til og med mobilsert nok energi til å legge igjen sitt beste smil via bloggen vår nettopp for å vise hvor mye hun ønsker seg en jobb... Bra June! :)

Søndag var vi igjen i Etterstadkroken og klare for besøk. Først var det mine kolleager fra Monster-tiden, Katrine og Goda, som skulle komme for å hilse på mitt nyeste vidunder, samt vise frem Katrine sin skjønne gutt. Han hadde rukket å bli 4 mnd allerede, så der får vi skylde på lang reisevei til Halden for at vi ikke har rukket å se han før. Denne lille, store Alexander er en prima kandidat for Linnea på sikt, så det er viktig å legge aksjene tidlig...

Goda hadde med seg en av sine to gutter, Herman - og han og våre gutter fant veldig lett tonen. Det var frem med motoriserte kjøretøy, helikoptere og sykler, så var jo dette i boks. Når gutten i tillegg kommer på besøk medbringende pastiller til gutta, så er det klart de blir fan. Forhåpentligvis får vi tatt en ny playdate med disse snart, hvor også Fredrik får vært med. Det hadde nok våre gutter likt, i alle fall... Goda synes Linnea var bitteliten, enda hun gjorde alt hun kunne for å si at hun var blitt stooooor jente! Bare vent Godings, vi skal dytte i henne kraftfor, så hun snart kan hamle opp med både dine gutter og sine storebrødre.

Etter dette besøket, var det tid for litt middag på familien Valen-Utvik, litt leking ute på lekeplassen for mor og gutta, mens far og frøkna var inne og ryddet og koste seg :) God arbeidsfordeling, synes nå jeg. Etterhvert fikk vi så besøk av Kristian, og gutta var igjen helt i
hundre. De er merkelig sosiale de småkrypene våre... Aller helst skulle Noah hatt Kristian til å lære seg noen kule fotballtriks som han kunne briefet med i barnehagen, men siden Kristian er skadet (buhu... hehe!), så ble det heller til at Noah måtte vise seg frem på sykkel. Og selvfølgelig med Lukas på slep med sparkesykkelen. Litt tid til stigespill ble det også, men det oppstod heavy strategidiskusjoner mellom Lukas og Kristian, så vi måtte gi oss.

Etter at gutta var kastet i seng, kunne Kristian få sagt hei til frøken snupp - og så var det rett i seng på henne også. Det ser jaggu ut til at vi har begynt å fått til litt rutine på henne også nå, på kveldsleggingen, og selv om det sikkert er aaalt for tidlig for så små barn, så er det jaggu så viktig for oss foreldre å ha litt forutsigbarhet i hverdagen og ikke minst, at vi får litt tid uten våkne barn på kveldene. Så da blir det bare sånn :) Hun har vært i seng ca kl 20 nå de tre siste kveldene, våkner en gang midt på natten for mat, og så sover hun til ca kl 08. Det klager man ikke på. Eneste er storebrødrene hennes, som gjerne skulle hatt henne tidligere våken på morningen, så de fikk kost mer med henne før de går i barnehagen, men det tenker jeg kommer tidlig nok. Denne murmeldyr-tiden var jo ikke evig...

Vel, vel - det var vår helg. Uken som nå ligger foran oss var uten avtaler i dag tidlig, men nå ser det ut til at uken inkluderer alt fra besøk av Marihøna, Tom og Tiriltoppen, tur til kontroll på Helsestasjonen, dugnad i barnehagen og ikke minst - besøk av bergenser-Hilde, så vi skal nok få tiden til å gå :) Jeg skjønner meg ikke på folk som kjeder seg hjemme i barseltiden... hehe

Nå tror jeg rett og slett jeg skal sette meg i sola med en kaffekopp og godt lesestoff, og se om jeg får til en time med slik aktivitet, før den lille frøkna våkner og vil ha litt kos og mat igjen. Zo long!

Pin It

Verdens beste June er hjemme!

Delegasjonen som skulle ta imot vår kjære June på flyplassen var ikke av det aller minste slaget; Kjæresten Asgeir, mor og far, Cato, Cathrine og Amalie - samt vår "lille" gjeng på fem. Barna hadde flagg, plakat og blomster - men brukte ventetiden på å bli lei av alt det, så det var det de voksne som måtte holde. Asgeir og svigerfar gikk i skytteltrafikk bort til 'Ankomst'-skjermen for å sjekke statusen på flyet. "I rute" ble til "har landet" som ble til "bagasje på båndet"... Man kunne tatt rundetider på de gutta - det gikk nok ikke mer enn 2 minutter uten at en av de var ute på vandring. Sånn er det vel med sommerfugler i magen, vanskelig å stå stille da.... Som dere ser av bildet, så var det en blid gjeng som ventet på June - og som hadde gledet seg leeenge til dette øyeblikket. Asgeir hadde til og med fått 'kjærlighetsperm' fra militæret, så han slapp å sitte langt opp i nord idet hans kjære satt sine smekre ben på norsk jord igjen. Det ble et tårevått gjensyn...

Barna brukte ikke lang tid på å være tilbake til 'normalen' med tante June, og var kjapt mer interessert i folk rundt seg og det at vi var på en flyplass. Etter at mor og far hadde fått sluppet løs de obligatoriske tårene, så var det klart for å sette seg på kafe og få noen ord med amerikaneren vår... Hun snakker forresten merkelig bra norsk til å ha vært såpass lenge borte, men skyldes nok Skype. June har fått snakket norsk så ofte hun ville med Skype, så da er det nok lettere å huske språket vårt :)

Og endelig kunne Linnea få møte denne tante June som alle hadde snakket så mye om!

Nå blir det mye June&Asgeir-tid før han skal tilbake til militæret, men etterhvert får vi nok June inn til oss her på Etterstad, og det gleder vi oss masse til. Og så skal jo Asgeir og June flytte til Oslo snart, så da får vi sett de masse!

Det blir perfecto... :)

Pin It

For en god start på uka!

I dag er Linnea og min første dag home alone sammen. Glenn er tilbake på jobb, gutta er i barnehagen og vi har ingen planer - annet enn å kose oss hjemme. Og for en fantastisk god start vi har fått... Linnea har fått flaske og pupp, ligget på leketeppet på gulvet mens mor mekket seg frokost og kaffe - og ligger nå ute i vogna si og sover. Knock on wood, dette er en god trend vi kan like...

Gåte på bildet over: Finn 1 stk baby på teppet ;)

Forresten - må legge ut en link til noen fantastiske bilder av Amalie, guttas kusine på Fagerstrand. Hun feiret 17. mai på Fjellstrand med mamma og pappa, og lokalavisens fotograf så selvfølgelig sitt snitt til å forevige sjarmtrollet. Legg merke til antrekket - denne jenta har EKTE bunad. Ikke verst... Klikk her for å se bildene (bilde nr 1 og nr 11 er av Amalie).

Norge er et lite land, og Nesodden er (naturlig nok) enda mindre. Etter at Marianne gjorde meg oppmerksom på det, så er det jaggu flere kjentfolk i bildeserien over. Tiriltoppens kusine og Leif og Wenches barnebarn, Marte, er på bilde nr 15 og 16. Artig, artig!

Og så.... Vår alles kjære JUNE OLINE KUNNIKOFF, tante June, kommer eeendelig hjem fra Kansas, USA denne uken - nærmere bestemt onsdag. Vi gleder oss så det kiler i magen, og det skal bli fantastisk godt å se henne igjen etter nesten 1 år borte fra oss. Er jo ikke rart vi savner vårt 4. barn (hun var vårt 3. når hun dro, men mye har jo skjedd på dette året!). Hun har jo stort sett bodd hos oss i snitt ca 1 helg av hver måned i veldig mange år nå... Gutta går i fistel av tanken på å møte tante June på flyplassen! Tenk at hun faktisk skal flytte til Oslo og bo sååå nærme oss! Rene julaften dette her...

Nei, nå sover det lille barnet i vogna si ute, så da får vel mor sette igang med klessorteringen :) Greit å ha gjort noe fornuftig når Glenn og gutta kommer hjem, så ikke samvittigheten er helt svart. Eller vent, bare en kopp kaffe først.............

Pin It

Søttende-mai-er-vi-så-gla'-i!

Vi har hatt en superkoselig 17. mai, med god mat, godt selskap og godt vær (alt er relativt - det snødde da vi stod opp, så opphold vil jeg definere som godt vær)! Vi samlet mormor og morfar, farmor og farfar, tante Jannicke og onkel Esben, og tante Marianne, onkel Tom og Tiriltoppen - og tvang alle til å ta med seg noe digg til et koldtbord. Og for et koldtbord... Vi hadde mat så selv morfar og farfar klarte å spise seg megamette og ENDA hadde vi nok til doggy-bags til alle når de dro. Vi spiste godt og koste oss, og så kledde vi godt på oss og gikk ut for å gå i 17. mai-tog. Toget gikk fra Etterstad til Vålerenga skole og vi gledet oss veldig til å oppleve 17. mai med gode venner, familie og naboer - i vårt kjære nabolag som vi er så glade i.

Her sitter gjengen samlet - guttene koser seg glugg ihjel med all kosen de får med tanter, onkler og besteforeldre. De har blitt noen sosiale skapninger... (merkelig!)

Guttene var strålende fornøyde med aktivitetene på Vålerenga skole - det var både fiskedam, lotteri, iskjøping og korpskonsert. Masse å se på, mange kjentfolk og mange tanter og besteforeldre som mer enn gjerne ville ta med seg guttene på ulike aktiviteter. Her står de i kø for å fiske i "dammen"...

Dette bildet til venstre viser at det er klart hvem som syntes disse barneaktivitetene var aller artigst - tante Jannicke! :) Til hennes forsvar, må jeg vel forklare at vi andre fniste godt av denne situasjonen vi også. Det var ved fiskedammen og Lukas sa litt skuffet da han fikk sin fangst på kroken: "Mamma, jeg fikk ikke fisk, jo!" ...han fikk nemlig en leke og godteri, og det var da slettes ikke det han forventet... ;)

Linnea "koste" seg i går hun også - selv om det selvfølgelig er litt vanskelig å si om hun koste seg mer eller mindre enn vanlig ;) Hun var med ut på tur og sov seg gjennom både 17. maitog og barneskrål. Da hun kom hjem og skulle få både mat og kos, så var det mange frivillige - og siden hun får flaske i tillegg til pupp, kunne mormor få kose seg med matingen. (Mormor og morfar var forresten dypt sjokkert over at vi kunne kle vår datter i sort pysj! De mente oldeforeldrene snudde seg i gravene sine - hehe! Her skal vi kjøre tradisjonelle kjønnsmønstre, må vite).

Her har tante Marianne tatt ansvar for kosing med Linnea, for anledningen kledd i matroskjole.





Tiriltoppen var selvfølgeling dagens best kledde, med festdrakt gitt av mormor og morfar. Med sine fantastiske øyne, skjønne kyse (heter det det?) og fine festdrakt, var hun litt av et sjarmtroll!

Vi var alle enige om at vi hadde hatt en superkoselig feiring av nasjonaldagen, og hvem vet - kanskje vi samler hele gjengen igjen neste år, men da i huset på Hellvik? Det er lov å håpe i alle fall. Takk til alle for den fantastiske maten og for all hjelp på kjøkkenet... :)

I dag, dagen derpå, har vi tatt det helt piano - "bare" oss fem... Noah har vært helt skutt i dag, og har til og med sovet en lur midt på dagen - men vi satser på at han kun har trengt å samle energi etter kraftanstrengelsen gårsdagen krevde, og at han ikke holder på å bli syk. Lukas har vært i full vigør (som vanlig!) - og vi har kost oss med tur på kiosken, sykling og blåsing av såpebobler i dag. I morgen er første dagen hvor kun jeg og Linnea skal være hjemme på dagtid, så det er vi jo litt spente på. Tror nok Glenn kunne tenkt seg å være lengre hjemme, men vi må vinne i Lotto først, så vi har råd til å kun få en inntekt ;) Jeg har vært heldig med formen etter fødselen, men har slitt litt med vond rygg - sikkert etter å ha ammet i hundrevis av uheldige stillinger blant annet, så da har det blitt endel ekstra "arbeid" på Glenn. Er ikke lett å skulle være fulltidsarbeidene mann, ha tre barn - en nyfødt, og så i tillegg ha en kone som må ligge rett ut på gulvet fra tid til annen ;) Jaja, det går forhåpentligvis snart over...

Nei, nå er det tid for senga! Natti-natt! :)

Pin It

Ups and downs

Det svinger jaggu fort i disse nyfødttider... Det er kanskje hormonene som gjør det, noen etterslengere etter graviditeten? Etter en gårsdag preget av mye bekymring og erindring av ansvaret man har med å sette barn til verden, må jeg si at dagen i dag har vært mye bedre! Vi har hatt utflukt til downtown Oslo, besøkt søte kollegaer i TEMP-TEAM på Oslo City, spist lunsj, shoppet 17. mai-klær, feiret 17. mai i barnehagen til gutta - og ikke minst; Sett på Noah som skuespiller i en teateroppsetning i barnehagen. Det lukter av Oscar (eller hva nå det tilsvarende heter for teater... Er det Tony?). Anyways, det jeg skulle frem til var at med på alt dette, var lille Linnea. Sovende i vogna si, så skjønn som få, var det null problem å ha med henne på tur. Og gjett hvem som føler seg som verdens beste mamma da? Jeg burde jo få 2-3 unger til, siden dette går så faaantastisk! ;) Lekende lett! hehe Det skal visst ikke mye til før triste dager byttes ut med gode - og godt er nok det.

Nå skal vi kaste oss til sengs, så vi er godt og uthvilte til morgensdagens feiring. Gutta gleder seg veldig - vi får massevis av besøk (som betyr mye oppmerksomehet på de og mange lekekamerater), skal spise god mat, gå i 17. mai-tog og forhåpentligvis kose oss på Vålerenga skole med leker og isspising! Vi krysser fingrene for best mulig vær, i alle fall opphold - og så ønsker vi alle våre kjente og kjære en strålende 17. mai feiring!

Pin It

Nå husker jeg det...

Frem til nå har vi sullet i en boble av amming, spising og soving, syntes vi har fått tid til så mye på så kort tid og så har vi snakket om herregud-så-fantastisk-heldige-vi-er-som-har-fått-tre-friske-barn... Men i dag traff virkeligheten oss. I alle fall meg. Okay, så har vi fått et barn til, en fantastisk skjønn datter, fødselen gikk bra, hun spiser og sover bra ...men det jeg har glemt å tenke på, er all tankevirksomheten som medfører det å få et barn. Et nyfødt barn. De kan jo bli syke for eksempel. Linnea ser nemlig nå ut til å ha blitt forkjøla. Antakelig en storebror som har hostet litt for nærme henne eller fått med seg noen basiller fra barnehagen. Men ut kommer i alle fall grønne buser og så hoster hun litt. Hadde hun vært litt større, så skulle jeg ikke blitt stressa - men 2 uker? Det er litt tidlig synes jeg. Særlig siden både Noah og Lukas hadde RS-virus når de var mindre, henholdsvis når de var 1,5 år og 3 uker. Da vil jeg være føre var... Og DA kom den følelsen igjen. Den følelsen av at herregud-det-er-jeg-som-har-det-fullstendig-100%-ansvaret-for-dette-krapylet. Så det er jeg som må oppdage de eventuelle små signalene som mødre bør oppdage tidlig, sånn at medisiner kan gis. Er ikke det et vanvittig ansvar å gi meg? Jeg føler meg jo egentlig som en liten drittunge selv enda - og så er det altså sånne avsindige ting jeg skal ha ansvar for. Må innrømme at jeg ikke husket denne følelsen da jeg gikk gravid med Linnea og gledet meg til hun skulle komme ut og jeg kunne begynne dullingen. Jeg trøster meg med at jo større barna blir, og jo lengre vekk man kommer fra sykdomsperioden (som med Noah og Lukas), jo tryggere blir man og den kjipe følelsen går vekk. Jaja, de (og jeg) sier jo at tiden flyr når barna er så små som Linnea er nå, så jeg får trøste meg med at jeg snart vil le av hvor stressa jeg følte meg pga noen små nys, et par-tre host og hark + noen grønne buser.

Okay, tror dette kan defineres som en gåte; Var det noen i det hele tatt som skjønte hva jeg fablet om i avsnittet over her? Vet ikke om jeg skjønner det selv engang...

Nei, nå kommer gutta fra barnehagen og godt er det, for da får vi tankene over på andre ting! :)

Pin It

Nydelig pinse!

Denne pinsen har vi holdt oss hjemme i Etterstadkroken og latt gode venner og familie komme på besøk til oss. Sånn sleipe triks kan man unne seg når man har en nyfødt i familien... :) Bildet viser Noah og Lukas i full fart i go'været, lekende med gaven de fikk fra de skjønne svigerforeldrene til min søster Marianne, Leif & Wenche på Fjellstrand. De hadde kjøpt nydelig kjole og hatt til Linnea, og i tillegg hadde de kjøpt midt-i-blinken gaver til gutta; Såpebobler! Det har de "gnålt" lenge om at de ønsker seg, så det falt veldig i smak. I tillegg fikk de lastebiler med 'Storebror' på og superfine klistremerker. For noen snillinger... :)

Gutta synes det er veldig morsomt med besøk, og elsker å vise frem sin lillesøster. Søndagen var dedikert til å få venner på besøk; Laila og Walter med skjønningene Emelie og Ella, Heidi og snuppeline Karoline og ikke minst; Tanja, Juan Carlos og Magnus, med deres nyeste skudd på familietreet - Jessica Synnøve Lopez! GRATULERER til Tanja og Juan Carlos med den skjønne jenta! Det lille vidunderet er akkurat 3 dager yngre enn vår lille Linnea, så Tanja og jeg har jaggu timet fødselpermisjonen vår bra! Vi gleder oss til mye moro med de i tiden fremover - og ikke minst, at vi kan nyte den fine årstiden vi nå går inn i sammen. Aner noen trilleturer og x antall kafebesøk :)

I dag har vi hatt inntog av Valen-klanen med mormor og morfar i spissen, samt mine søstre med vedheng. Veldig koselig, og særlig koselig at solen tittet frem og vinden roet seg, sånn at vi fikk spist middagen ute. Det er jo noe av det beste med sommeren, eller hur?

Egentlig var dagens besøk en generalprøve til 17. mai - da kommer nemlig hele hurven tilbake, i tillegg til svigers fra Østfold. Veldig koselig, for da slipper familien-på-5 å være så veldig mobile - og lar heller folka komme til oss :) Det blir koldtbord og tog ned til Vålerenga kirke, så med litt go'vær i tillegg, så tror jeg nok dete blir riktig så bra!

Blir bra når Linnea blir litt større også, så hun ikke bruker største delen av dagen på å sove, men heller kan være med oss andre ut :)

Nå har det faktisk vært fullstendig tystnad i leiligheten siden kl 2130 - dvs vi har tre barn som sover søtt... Ganske så fornøyd med det, egentlig. I morgen er siste dagen av Glenns omsorgspermisjon, så fra onsdag av så er det bare Linnea og meg på dagtid. Blir litt rart, men vi skal vel fikse det :) Tenk at den lille snuppa vår snart er 2 uker allerede... Tiden flyr virkelig, og det er veldig snodig å tenke på at dette er siste gang vi skal ha en bitteliten baby - er nok derfor lurt å nyte tiden mest mulig og snuse inn den gode babylukten med jevne mellomrom. Det finnes jo ikke noen bedre lukt...

Nei, nok fabling. Nå er det natta på denne frøkna. Eller vent, denne fruen mente jeg visst... :)

Pin It

Linneas første uke

Da er det vel på tide med en aldri så liten oppdatering fra gjengen i Kroken. Tiden flyr og jeg har allerede fått "purringer" på at bloggen trengs oppdatering, så det gis ikke akkurat mye slack for å ha skvist ut en unge og for ammetåka jeg befinner meg i... hehe :) Neida, formen er finfin og vi storkoser oss med alle våre tre barn. Helt utrolig egentlig. Jeg er trebarnsmamma... Har vel egentlig ikke fattet det helt. Følte jo vi utfordret skjebnen litt - her hadde vi fått to gutter, friske og raske og verdens beste, og så kaster vi oss ut i det enda en gang. Må si jeg er temmelig takknemlig for at vi da nok en gang har fått et friskt barn, med gode, friske skrikende lunger, godt sovehjerte (med litt flaskehjelp, i alle fall) - og som i tillegg er ...jente! :) Glenn er hellig overbevist om at lille Linnea kommer til å bli dullet med og skjemt bort av sin mor, og det er nok ikke heeelt umulig at det blir litt henne og meg "mot gutta" etterhvert. Foreløpig er hun i alle fall veldig fan av mamma'n sin. Kan hyle som en stukken gris hos far, og så tar mor over og frøkna roer seg ned med en gang. Kan det muligens ha noe med å gjøre at jeg lukter pupp? hehe :) Godt for selvtilliten i alle fall!

Linneas første uke i denne verden er preget av soving, pupp og masse koselig besøk! Hadde mange innom på sykehuset / pasienthotellet, enda vi kun rakk være der bare i halvannet døgn. Først ut var mormor og morfar, som stakk innom før de dro på tur med cruisebåten Color Fantasy. Etter dette har vi hatt besøk av familie og venner stort sett hver dag, og det er utrolig koselig! Jeg er nok heldig som føler meg i så fin form også, for da er det jo bare tut og kjør for å få dekket mitt behov for å være sosial! :)

Hjemme passet svigermor på gutta mens vi var på sykehuset, og svigerfar kom og hentet henne, så da fikk de snust inn litt babylukt og dullet litt de også :) Det gikk forresten strålende med gutta mens vi var på sykehuset, for de hadde jo gledet seg helmax til farmor skulle passe de. Det ble shopping og leking og nugatti og cornflakes, så jeg tror nok ikke vi var savnet nevneverdig...

Noah og Lukas må vi si har taklet det å få lillesøster utrolig bra! De diller og duller med henne, koser og nusser - og takler fint at vi får mye besøk som vil komme og se på henne. Noah sier: "Mamma, vi er heldig vi, som får sååå masse besøk!" Det blir jo ekstra oppmerksomhet på de også, så foreløpig i alle fall - så koser de seg fælt med å være storebrødre. Litt tid til å leke spøkelse med Linneas helsetepper blir det også :)

Nå var kanskje jeg litt breial i sted og ga inntrykk av at Linnea bare skreik når hun var hos sin far, så med svart samvittighet publiserer jeg derfor et bevisbilde av far og datter i ren harmoni. Jeg tolker det at Linnea koser seg på Glenns arm dithen at hun har god musikksmak (Glenn med Pink Floyd t-skjorte).

Det blir bittelitt rosa på oss fremover, har jeg skjønt... :) Måtte publisere et sovebilde av prinsessa, i sin rosa kurv, med rosa teppe og heldigvis en oransjprikkete giraff (takk Amalie!). Linnea er veldig glad i puppen, men mamma'n føler ikke hun har nok melk til henne (på samme måte som det var med både Noah og Lukas), så for å få henne god og mett, så får hun litt morsmelkerstatning på flaske til enkelte måltider. Ser ut til å fungere glimrende for oss, og en "bivirkning" av den flasken, er at vår lille snupp sover natten igjennom... ;)

Må forresten nevne at folk som kommer innom er veldig flinke til å gi gutta våre oppmerksomhet også. Her er det Eivind som har kommet den lange veien fra Bergen, for å lese om Gråtass sin juleferiring for gutta. Stor stas for alle tre!

Vi har fått tid til både shopping, sykling, leking utenfor med naboene, henting av gutta i barnehagen, i tillegg til alle besøkene våre, så alt i alt må vi si oss fornøyd med den første uken til Linnea. Glenn sin 14-dagers permisjon er slutt i midten av neste uke, så da blir det bare Linnea og mamma'n. Mon tro hvordan det skal gå? Vi får satse på å beholde go'været, så får det bli noen trilleturer, kafebesøk og mye kos også i dagene fremover. Må si jeg gleder meg allerede - både til denne babytiden med Linnea, men også til hun blir litt større og "oppdager" brødrene sine, går an å kommunisere mer med og vi kan nyte våren og sommeren sammen, alle 5. Veldig uvant for meg å ha baby på denne tiden av året. Noah er født i desember og Lukas i oktober, så det å kunne gå ut på trilletur og så slippe stresset med å løpe til en kafe eller et annet sted vi kunne gå innendørs for å gi mat hvis babyen begynte å skrike, er utrolig digg. Nå er det bare å finne en benk og rulle ut puppen... :)

Apropos det... Tiden er slagen, barnet ønsker mat - så vi får si dette får holde som oppdatering foreløpig! Håper dere alle får en nydelig pinse, og ikke minst; At vi får besøk av flest mulig av dere ila pinsen! Dere vet hvor vi bor... :)

KOS DERE I SOLA!

Pin It

Vi har blitt en familie på 5!

Endelig har lille Linnea Valen-Utvik joinet vår lille familie!

En dag på overtid ift termin, 30.04.08 kl 17:53 kom Linnea til verden på Ullevål sykehus. Jeg synes fødselen gikk som en drøm og selv om det tok tid fra vi kom inn med det som viste seg å være heavy modningsrier allerede kl 04 den 30.04, og hun ikke var ute før kl 17:53, så var ventetiden med riene helt overkommelig og jeg følte jeg hadde kontrollen (og for de som kjenner meg - kontroll er viktig! hehe). Når ting virkelig satt igang, så gikk det også fint uten smertestillende eller drypp, noe som jeg hadde håpet å slippe - så da er jo alle fornøyd :)

Linnea viste seg å være den minste babyen jeg har født, 3746 gram og 50 cm, så det var oppskrytt av div overleger på Ullevål som mente hun kom til å bli så stooor, og helt greit var det.
Nå har vi akkurat kommet hjem - det går fort med fleregangsfødende, vi rakk jo så vidt være innom Pasienthotellet. Det passet oss egentlig fint, for vi er i fin form begge to (pappa'n også forresten), og vi ville jo veldig gjerne hjem til to spente storebrødre. Noah og Lukas har kost seg hjemme med farmor disse to dagene, og er nå veldig opptatt av det rosa vidunderet som har flyttet inn hos oss.

Kommer bedre oppdatering etterhvert, men nå tror jeg jaggu jeg skal slenge meg nedpå og hvile øynene litt... Må benytte de små sjansene man har nå, har jeg hørt :)


Gleder oss til masse besøk av dere, så vi får vist frem vår lille prinsesse!

PS: Kommer mer bilder senere, dette er tatt med mobil, så må laste over fra kamera først.

Pin It