Om å bremse fantastiske muligheter

Oktober har vært helt vill, og nå er det på tide å trykke på bremsen.

La meg aller først presisere;
jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan jobbe som jeg gjør, at jeg får muligheter og kan takke ja til alle de spennende oppdragene jeg får. Reiser til London og Stockholm for å holde foredrag - hvem hadde trodd det for kort tid siden? Ikke jeg i hvert fall!

London, Stockholm - og i dette tilfellet; Hamar.
Jobben min tar meg virkelig til mange fine, spennende og nye plasser!

VU har et fint tilfang av kunder som ønsker å jobbe med oss, både på kort og lang sikt. I kombinasjon med våre faste, trofaste og fine kunder, gjør dette at vi har fulle avtalebøker og vel så det. Det er jeg utrolig takknemlig for! At jeg tillegg blir jeg invitert med på mye spennende, både av seminarer, nettverksmøter, kaffeprater, spennende reiser og sosiale festligheter, det er virkelig heller ingen selvfølge. Jeg elsker virkelig jobben min og det jeg gjør hver eneste dag, både det å produsere innhold i sosiale medier på vegne av våre kunder, holde kurs, workshops og foredrag, få dra på spennende reiser og delta på interessante seminarer. Jeg synes det er utrolig givende å drive VU sammen med EkteMannen min, jeg elsker å guide og samarbeide med våre freelancere, og jeg får stor tilfredstillelse av å møte på de utfordringene vi gjør, og ikke minst; erfare hvordan vi løser disse utfordringene. Jeg blir ydmyk av tanken på hvor heldig jeg er. Ydmyk og stolt, i skjønn forening.

Den analytiske delen av meg, altså økonomen, ser alle mulighetene, alle de fantastiske menneskene med enda flere fantastiske planer og forslag, og får det til å krible i både gründerhjertet og gründerhjernen. Det er rom for vekst med et sånn utgangspunkt, det er jeg sikker på. At vi har jobbet med et godt tilgang av kunder i VU, i snart fire år, kun basert på henvendelser vi får inn, det er for meg et soleklart tegn på at det er rom for, og etterspørsel etter, mer av de tjenestene vi tilbyr i dagens marked. Vi kunne kastet oss over enda flere muligheter, holdt enda flere foredrag og kurs, hjulpet enda flere bedrifter med det vi liker å hjelpe bedrifter med. Og jeg vet, basert på direkte og indirekte tilbakemeldinger, at det er en god del mennesker som synes jeg er en litt feig eller dårlig gründer, som ikke griper disse mulighetene og bygger VU så stort som jeg selv også ser er mulig.

Men...

Flere spennende muligheter, flere spennende reiser.
Det hadde jo vært ...spennende, ikke sant?

Det at jeg i oktober har vært flere dager borte enn hjemme, fra EkteMannen, Småtrollene og hjemmet vårt, det forteller meg at det er på tide å disponere tiden min litt bedre. Jeg elsker å ha flust av spennende baller i luften, elsker å sjonglere ballene i høy fart og deretter lande dem så godt jeg kan, en etter en. Jeg må likevel erkjenne at jeg gjør den sjongleringsjobben best, kun om jeg har tid og rom til å lade meg selv godt nok innimellom også. Mann, barn, tente lys og fyr i peisen fungerer rett og slett som en slags jording for meg. På dårlige dager mistenker jeg at det egentlig handler om latskap og dårlig arbeidskapasitet fra min side, men når jeg er grei med meg selv, tror jeg det heller handler om å ha en bevisst prioritering. Om å lade batteriene og ha en sunn blanding av spennende karriereliv og rolig hverdagsliv - og at det er helt greit å trenge, og prioritere, begge deler. Levere i barnehage, hjelpe til med leksene, bli småirritert på EkteMannen på grunn av en teit bagatell, spise middag sammen, høre alle historiene, bryte opp småkranglingen, sutre over at det skjer for lite i livet mitt - jeg er rett og slett avhengig av en stor dose av hverdagen vår, for å klare å holde høyt tempo i jobblivet.

Lysholdere med ord som er viktige for meg, 'Småtrollene' og 'Karma', samt min bestemor som titter ned fra settekassen
- dette gjør meg bedre rustet til å håndtere et hektisk karriereliv.

Jeg er i utgangspunktet veldig dårlig på å gå glipp av ting. Jeg liker hverken å gå glipp av spennende jobbmuligheter eller sosiale møter med alle de fine bransjefolkene jeg er så heldig å ha i livet mitt. Jeg er heller ikke god til å godta at alle andres prioritering ikke trenger å være min egen. At noen andre prioriterer flere sosiale treff, flere seminarer, flere møter eller et mer hektisk liv enn mitt, det må jeg tåle, uten å tenke at jeg burde vært et helt annet sted. For det er flere ting som jeg heller ikke er spesielt god på å gå glipp av, nemlig alle disse tingene som skjer på hjemmefronten. Om det er et trøtt foreldremøte, en hyggelig vennemiddag, en arbeidsøkt i hagen, å ha Småtrollenes venner på besøk en vanlig ettermiddag eller treningsturer i høstmørket med fine venninner - jeg vil ha med meg min dose av dette også!

Herved trykkes bremsen forsiktig inn.

Nå bestemmer jeg meg for at jeg må innfinne meg med min indre latskap av og til, på akkurat denne fronten. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke skal nedprioritere kunder eller takke nei til alle henvendelser vi får i VU. Det betyr kun at jeg skal være flinkere til å holde noen dager hver uke tomme for møter og foredrag / kurs, sånn at jeg rekker komme meg ajour med kontorarbeid og kan utnytte den deilige fleksibilietene man har ved å drive et firma hjemmefra. Det betyr at jeg skal gå noen runder med meg selv, og lære meg selv å være fornøyd med det jeg faktisk får gjort, de arrangementene jeg får vært med på, de sosiale lagene jeg finner tid til, mer enn å være skuffet over meg selv over alt jeg ikke rekker. Jeg skal også tro meg selv på mitt ord, når jeg sier at dette ikke handler om at jeg ikke tør bygge gründerbedriften min større enn den er akkurat nå. At dette kun handler om at jeg synes det er helt okay å ikke skulle klare eller gjøre alt jeg vil akkurat nå. Jeg mener bestemt at mulighetene som finnes nå, bør finnes også om noen år - om vi behandler folk bra og gjør jobben vår så godt vi kan.

Tente lys, svibler i glass ...og tid til å lese en god bok?

Den siste tiden har jeg følt meg som et syltetøy som er smurt for tynt på en for stor brødskive. Jeg klarer ikke gjøre noe av det jeg ønsker godt nok, ta med meg nok av hjertet og hjerne inn i hver enkelt ting - for jeg må haste videre til neste. Ettersom vi stort sett får gode tilbakemeldinger fra kunder og virksomheter jeg holder foredrag for, så kan dette helt klart bety at jeg har for høye krav til meg selv. Når folk er fornøyd, så burde jeg også være fornøyd, eller hva? Nei, sånn virker jeg rett og slett ikke. Jeg liker å være veldig godt forberedt, jeg liker å gi folk mer verdi enn de forventer og jeg liker å kunne overraske litt i positiv forstand. Og da får jeg heller spre meg selv over en litt mindre brødskive en periode, om det er det som skal til for at jeg får til dette.

Denne helgen settes dermed av til en slags strategi- og opprydningssamling på mine egen vegne. Både for VU, for vårt hjem, våre vaner og uvaner, og for våre prioriteringer. Jeg skal gå gjennom oppgavebøker, strukturere og prioritere, og jeg skal beregne tidsbruk. Vi skal få gjennomført mye av ryddingen i hus og hage som vi ikke rakk forrige helg, vi skal få plantet løk i jorda (snakk om jording, slikt er som terapi for sjelen!) og vi skal tenke gjennom hvordan vi skal gjøre hverdagene våre enda litt bedre.

For uansett hvor spennende jobb jeg har, uansett hvor heldig jeg er som får reise til nye steder og snakke for engasjerte forsamlinger, uansett hvor takknemlig jeg er for alle mulighetene jeg får - uansett alt dette, så er det faktisk flest hverdager i livene våre. Jeg elsker hverdager og nå skal de altså bli enda litt bedre - både for meg, Småtrollene og EkteMannen, men også for kundene våre og vennene våre!

En god, nær og varm helg ønsker dere alle sammen

- fyll din helg med det som gir deg energi og ro, i perfekt blanding!

♥

Forresten - jeg skal rydde i enda et område her i livet mitt. Jeg skal rydde litt i mine relasjoner i sosiale medier. Jeg er på Twitter, Facebook, Instagram og flust av andre sosiale nettverk, og til nå har jeg hatt en slags "vil du være vennen min? såklart jeg sier ja!"-holdning til nye henvendelser. Det har ført til mange fine, spennende og gode relasjoner som jeg setter stor pris på. Det har også ført til mange nye forretningsmuligheter, som jeg nok ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde en så "åpen" holdning til nye venner i disse kanalene. Men - det har også ført til at jeg har mistet litt av oversikten og ikke egentlig vet hvem jeg er venn med hvor. Det har ført til en nyhetsstrøm bestående av flere mennesker som helt sikkert er fine, gode folk, men som jeg rett og slett ikke egentlig vet hvem er. Jeg merker at mine nærmeste venner og kjente forsvinner fra min daglige nyhetsstrøm i sosiale kanaler. 

Jeg skal derfor avslutte en god del vennskap på Facebook, jeg skal avfølge en god del mennesker på Twitter og jeg skal slutte å abonnere på bilder fra en del folk på Instagram. Jeg håper virkelig ikke folk blir lei seg. Jeg håper ikke folk tror jeg gjør dette fordi jeg ikke har lyst til å bli kjent med dem. Jeg håper folk skjønner at om vi ikke har hatt noe særlig kommunikasjon sammen i disse kanalene, og om vi aldri har møttes før, så er det kun derfor vi ikke lenger er venner i disse sosiale kanalene. Jeg forstår at dette kan være et dårlig trekk for min del, og for VU sin del. Jeg forstår at jeg kan miste mye av den fantastiske heiagjengen jeg har hatt i disse fire årene vi nå har holdt på, og det synes jeg er utrolig skummelt. Men jeg må gjøre dette likevel. 

Om noen føler at jeg har gjort en feil, så kan det godt hende - og da håper jeg disse menneskene sier ifra til meg. Til dere andre; følg meg gjerne fortsatt på facebook, twitter eller instagram. Det aller meste av det jeg deler, deler jeg offentlig, så du går faktisk ikke glipp av særlig mye. Men jeg får bedre oversikt over relasjonene mine, og det trengs nå, merker jeg. 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

Ny uke, nytt fokus og helt i hundre!

Jeg tror jeg aldri har vært så klar for en ny uke, som jeg er nå!

Denne søndagen sendte vi Småtrollene på tivolitur med besteforeldre, mens EkteMannen og jeg brettet opp VU-ermene og ga oss i kast med vår planlagte strategisamling. Det ga oss drøye to-tre timer med fullt fokus og alt lagt til rette for å avdekke informasjon og avklare en god del hovedpunkter for vårt arbeid med firmaet vårt. Og jeg må faktisk si; det er nesten helt forunderlig fantastisk hvor enkelt det går an å gjøre noe slikt, og samtidig sitte igjen med en prosess som både er nyttig, lærerik og god!

Blanke ark og fargestifter - det visuelle under en slik prosess, er viktig for meg!

Vår strategiprosess inkluderte følgende; 

• Vi definerte en disposisjon, en liste, for hvilke områder vi ønsket å finne mer informasjon om og hvilke temaer vi ønsker å diskutere rundt og komme videre med. Hva er status for VU i dag og hvordan ønsker vi det  fremover? 
• Gjennomgang av produkter / tjenester vi selger per i dag, og omsetningsfordeling mellom disse
• Gjennomgang av hver produktgruppe; hvem selger vil til, hva er vårt fokus for hver kunde og hvilke ønsker for utvikling av denne kunden fremover?
• Hvordan er arbeidsflyten og prosessen i VU? Hvem kontakter oss i dag, hvilke kanaler kontakter de oss gjennom, hvordan håndterer vi henvendelsene som kommer inn, hva vi gjør administrativt i denne prosessen m.m.
• Hvor henter vi i VU informasjon og inspirasjon fra per i dag, og hvor ønsker vi å hente informasjon og inspirasjon fra fremover? 

Vi snakket og noterte oss gjennom punktene våre, og ble faktisk ferdig med alle punktene på vår disposisjon! Vi fikk noen aha-opplevelser (hvilke tjenester vi selger mest vs hvilke tjenester som tar mest tid, var en nyttig lærdom!), vi lærte en god del om oss selv og våre oppfatninger, og vi fikk bekreftet mye av det vi trodde fra før. Og ikke minst; vi fikk diskutert oss frem til noen felles ståsteder, felles oppfatninger og felles definisjoner, som gjør at vi begge vet hvordan vi vil ha det fremover.

Go'været har uteblitt denne helgen, men med nytt fokus og god struktur, vet vi at go'været kommer tilbake!

Nå sitter vi igjen med en liten bunke ark som inneholder vårt utgangspunkt, våre ønsker for veien videre, våre erkjennelser og noen av drømmene vi har for VU videre. Dette dokumentet er kun en slags "kladd", for nå skal jeg bruke tid på å skrive det pent, oversiktlig og inspirerende inn i en stor bok vi har. Den ligger lett tilgjengelig og vil raskt kunne være illustrativ og påminnende for konkrete utfordringer og vurderinger vi får i hverdagen fremover; 

Burde vi velge å bruke tid på den ene eller den andre oppgaven? Burde vi lese og holde oss oppdatert, eller burde vi investere tiden på andre oppgaver? Kan vi takke ja til denne kunden, eller skal vi investere mer tid på å hjelpe folk uten å ta betalt, for å gi noe tilbake? 

Ettersom vår bransje, kundene vi jobber med og fagfeltet vi jobber innen, forandrer seg raskt og mye, vil vi hele tiden måtte gå tilbake til boken vår for å se om virkeligheten har forandret seg. Om den har det, er det tid for en ny strategisamling for å oppdatere oss på hvordan utgangspunktet vårt er, og se om vi trenger å justere vårt fokus, våre mål og drømmer. Vi ser for oss at vi foretar slike små, dynamiske og enkle strategisamlinger en gang per kvartal, men det blir spennende å se hva vi kjenner behov for etterhvert. 

Selve arbeidsprosessen i VU gjøres det nok ikke store forandringer på, men vi henter oss litt inn igjen på ting som kanskje har sklidd litt ut (oversikt over timer brukt, få alle oppgaver inn i et todo-verktøy osv), og ikke minst; vi er mye mer bevisst hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva som bør være vår prioriteringsrekkefølge om vi må velge bort noe. 

Nå er vi klare for videre vekst og utvikling! 

Vi har bedre kontroll på tid brukt, vi vet mer hva vi har til rådighet av timer og ressurser, og vi vet mye mer om hva slags oppgaver vi har lyst til å fokusere på fremover! Jeg opplever dette som utrolig nyttig og veldig konstruktivt i forhold til våre daglige arbeidsoppgaver. Nå gjenstår kun å få skrevet ned de konkrete arbeidsoppgavene for hver kunde, i vår ukeplan - og så er uke 16 good to go! 

I kveld skal vi feire - igjen!
Feire at vi har utviklet oss videre, feire at vi går igang med ny uke, feire at vi har det GØY underveis!

Som en god bonus ved det å få struktur, orden og oversikt, er at det gjør det mye lettere å få oversikt over tilgjengelig tid for andre ting her i livet enn jobb også. Om oppgaver "svømmer over" på jobb, er det vanskelig å sette av tid til trening, sosiale lag, lage mat fra bunnen av og andre ting det er alt for lett å skyve på. Det er vanskeligere å være helt tilstede i hvert enkelt øyeblikk, om man hele tiden tenker fremover på ting som kommer - og tenker bakover på om man husket alt man skulle.

Men - nå er vi igang! 

I kveld skal ikke bare ukeplan for arbeidsoppgaver med våre kunder i VU oppdateres, men vi skal også oppdatere familiens ukeoversikt. Der skal middagsplaner oppføres, det skal det bookes inn tid til huslige prosjekter og sosiale gjøremål. Og ikke minst; det skal bookes inn minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag! Vi har bestemt oss for å bli med på Heidi, aka FruFly, sitt hundredagsprosjekt, #flyi100, med fysisk aktivitet hundre ganger i løpet av hundre dager!

Vi har valgt å følge rammene som Heidi har definert for prosjeket, og skal være greie med oss selv i form av hva vi definerer som fysisk aktivitet og hvor lang hver aktivitet må vare. Litt yoga en dag, gåtur med familien en dag, styrketrening den neste og powerwalk med venninne etter det. Er det en dag vi ikke rekker, så kan vi ta en lengre økt dagen etter. Alt etter hva som passer inn og vi har mest lyst til! Med fokus, prioritering og struktur, er vi klare på at vi skal få dette til! Det betyr aktivitet på oss fra og med i morgen, 15. april og til og med 24. juli. Forhåpentligvis har det da endret noen rutiner og etablert noen vaner hos oss - vi gleder oss! 

Vil du bli med?

Nå føler vi oss virkelig klare for en ny uke,

og har planer om å nyte søndagskvelden i fulle drag!

God søndagskveld!

Pin It

Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

Jeg kjenner den deilige duften av en ny vår i luften, og jeg elsker det!

En ny vår gir herlig ny, ubrukt og forventningsfull energi!

Jeg mener faktisk ikke en ny vår av typen bar asfalt, krokus som spirer og flere varmegrader på gradestokken, selv om jeg naturligvis er mer enn klar nok for det også nå! Nei, nå kjenner jeg at en ny vår er på gang for vårt kjære lille firma, VU! Vi står på terskelen av noe nytt - uten at vi helt vet hva det nye er. Noe av det beste, og vanskeligste, med å være gründer og drive for seg selv (selv om det er sammen med EkteMannen), er at man ikke har en sjef som forteller hva en skal gjøre. Av og til kunne det vært behagelig å lene seg tilbake, jobbe og levere det man blir fortalt - og så la det være noen andres oppgave å sørge for at de riktige strategiske og forretningsmessige avgjørelsene blir tatt. Men samtidig; så kjedelig det ville vært!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv, 

med alle mulighetene og utfordringene som medfølger
- og det er det jeg velger å fokusere på!

Vi kan påvirke vår egen fremtid, vårt firmas fremtid, og styre alt i den retningen vi ønsker og har aller mest tro på - uten at noen kan fortelle oss at det ikke går eller at det ikke er riktig! En rask diskusjon over middagsbordet er alt som skal til før VU kan forandre retning, inkludere et nytt produkt, takke ja til et nytt samarbeid eller utvide staben! Høres kanskje veldig forenklet ut, men etter min mening trenger det faktisk ikke være vanskeligere! Det betyr ikke at det er uten risiko, uten konsekvenser eller uten at det er krevende fra tid til annen. Men - så lenge vi tar våre valg basert på fokuset vårt om at vi skal lære og utvikle oss hele tiden, og at vi skal ha det gøy underveis, tenker jeg at det ikke kan bli helt feil uansett hva vi gjør.

Mange av VUs viktigste avgjørelser, er tatt under slike omstendigheter - og jeg tenker det er helt greit.

Nå har det snart gått 3 1/2 år siden jeg startet VU - og disse årene har virkelig vært helt fantastiske! Responsen vi har fått, støtten vi har opplevd, alt vi har lært, kundene vi har fått og mulighetene dette har gitt, har vært helt overveldende. At vi enda ikke har vært nødt til å ringe bedrifter og selge oss inn, men kun håndtert folk som har henvendt seg til oss, sier meg at vi helt klart har potensial for vekst i selskapet. Og det innrømmer jeg gladlig; av og til snuser siviløkonomen i meg på det med å lage VU til et "skikkelig" selskap. Ansette folk, leie kontor og virkelig kaste oss over de fantastiske utfordringene og mulighetene som finnes i markedet for sosial og digital kommuniksjon. Jeg tror det kunne vært fantastisk gøy å se VU vokse, men jeg tror også at det vil by på en annen type oppgaver og utfordringer, med drift av selskapet, være leder for ansatte osv, som ikke er det jeg vil fokusere og bruke tid på akkurat nå. Nå har jeg lyst til å leke mer! Jeg har lyst til å være fleksibel, nysgjerrig, litt "utenfor og anderledes" fra resten av bransjen - for jeg synes rett og slett det er utrolig lærerikt, uforutsigbart og veldig gøy! Jeg har lyst til å jobbe med mediene og ikke kun lede andre til å gjøre det for kundene våre. Jeg har lyst til å kunne "hoppe fra sten til sten", alt ettersom hva som passer meg best og etter hva jeg har mest tro på. Og ikke minst; jeg har lyst til å kunne ha en fleksibel og god hverdag med EkteMannen og våre tre Småtroll. Akkurat det var en vesentlig grunn til at jeg startet opp dette selskapet i utgangspunktet, og det behovet ligger godt plantet i magen min fortsatt.

Derfor, mitt snakk om "den nye våren" i kveld, betyr ikke at vi skal ansette flere VU'ere eller forandre vesentlig på vår virksomhet. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har det med kunder og oppgaver generelt per i dag, men jeg kjenner på kroppen at det er behov for at vi kaster oss ut i et nytt kapittel for VU likevel. Vi må fortsette utviklingen, fortsette læringen, forbedre oss og utfordre oss selv. Det nye kapittelet vi går inn i, er  likevel i den samme boken som før, og akkurat det kjennes helt riktig, men vi trenger å løfte VU videre, heve standarden og stadig utvikle oss. Jeg ønsker meg mer struktur og orden, en bedre oversikt over hvor mye ressurser vi trenger og kan forsvare å bruke, mer forutsigbarhet ift skatt og økonomi, en gjennomgang av hvilke tjenester/produkter vi skal selge mer og evt mindre av fremover - og jeg kjenner behovet for å  få lære meg noe helt nytt.

Kan hende vårt valg kompass kan virke underlig for andre - men det passer oss perfekt!
(Bildet lånt av Fargerike.no)

Og det er dette som er så herlig med å drive eget;
Vi kaster oss rundt, endrer fokus, avklarer muligheter og gjennomfører det vi vil. Her er litt av det vi nå skal gjøre;

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

I disse dager etablerer vi Valen-Utvik som et AS, og dette gjør vi blant annet for å få en større forutsigbarhet ift betaling av skatt. Selv virksomheter som har stabil og jevnt god omsetning, blir vippet av pinnen når man må forskuddsbetale måneder man ikke enda har fakturert, og det ønsker vi å endre på - så nå blir vi lønnsmottakere. Vi etablerer også et AS for å få et tydeligere skille mellom privat- og firmaøkonomi og fordi vi opplever at vi da legger mer til rette for en trygg, stabil og strukturert videre fremtid for VU.

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Helgen som kommer skal gå med til å vurdere og justere arbeidsprosessene i VU. Vi må sikre at vi jobber effektivt og hensiktsmessig, og hele tiden har god oversikt over hvem som gjør hva. Med mange baller i luften og nok arbeidsoppgaver å ta tak i, både av praktisk og kreativ art, trenger vi et godt system som vi kan stole 100% på. Om vi har alle gjøremål i ett system, kan vi jobbe fokusert med en og en oppgave, uten å tenke på om det er noe som mangler, noe vi har glemt, noe vi skulle ha gjort - og vi får mentalt overskudd til å være kreative på egne og kundenes vegn. Noen av verktøyene vi bruker i vår arbeidsprosess per i dag, er Yast.com (for å notere timebruk), Do.com (for å ha oversikt over oppgaver / todo-liste, men også å dele oppgaver oss i mellom), SendRegning.no (for å fakturere, og i tillegg har vi regnskapsfører) og så bruker vi naturligvis Gmail, Dropbox, Evernote og mange andre fantastiske verktøy. Har du tips til noe vi bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på en kommentar!

...ja, digitale verktøy er viktig for å få en effektiv hverdag, men vakre blomster er viktig for å få en fin hverdag!

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

I nær fremtid skal alle ansatte i VU på strategisamling! Ettersom "alle ansatte" betyr EkteMannen og undertegnede, må vi nok se på muligheten for å legge den strategisamlingen på et fint hotell i en fin by. Kanskje vi samtidig skal bedrive litt shopping-teambuilding også, hvem vet? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal ta en gjennomgang av hvilke produkter og tjenester vi selger mest av til våre kunder per i dag, hvilke produkter og tjenester vi har lyst til å fokusere på fremover, og vurdere om vi har behov for noen nye produkter og tjenester i vår portefølje. Det hadde også vært fantastisk gøy å ta kontakt med noen spennende selskaper for å høre om VU kan hjelpe dem videre med sosial og digital kommunikasjon!

Denne strategisamlingen trenger også å avklare hva som trengs av ressurser for VU. Vi skal ikke bare levere, men levere godt på det vi leverer til våre kunder. Trenger vi å koble oss opp mot freelancere som kan jobbe med Facebookannonsering for oss? Trenger vi flere flinke skribenter? Trenger vi noen som kan ta mer av vår daglige drifting av kundenes profiler i sosiale kanaler? Trenger vi noen som kan ta mer av det administrative for oss? Eller - kanskje EkteMannen og jeg klarer dette selv fremover, om vi bare strukturerer oss litt annerledes og mer effektivt?

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg! 

Hvor enn hektisk hverdag vi har, så er det alltid tid for å lære seg noe nytt. Noen minutter her, en halvtime der - på en eller annen måte må jeg sette av tid til å hele tiden utfordre hjernen og føle at jeg uvikler meg. Reiser, seminarer og kurs er nyttige i så måte, men jeg er som vanlig opptatt av hva jeg kan bake inn i hverdagen min, få ting inn under huden og gjøre hverdagen mest mulig interessant. Alt som kan gjøre hverdagen enklere eller morsommere er hovedprioritet - og akkurat for øyeblikket tar jeg et onlinekurs gjennom Utdannet.no for å lære meg Photoshop. Det er et fantastisk opplegg hvor jeg har en hyggelig bergenser som er tilgjenglig digitalt for meg når det passer meg best. Han forklarer det jeg trenger å vite fra a til å og step-by-step, sånn at jeg kan komme igang og bruke Photoshop og fortsette læringen der videre. Akkurat det jeg trenger!

Vi er så vidt igang!
Solen kikker frem over hustaket, og vi har enda fantastisk mange fine og vårlige dager fremfor oss!

Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Jeg gleder meg til folkene vi kommer til å møte, bli kjent med og lære av og dele med. Jeg gleder meg til kunder klapper av fryd og glede over å erfare hva god kommunikasjon i sosiale medier kan gjøre for dem. Jeg gleder meg over alt vi ikke kan og kommer til å lære oss, til opplevelsene vi har i vente, til erfaringene vi kommer til å få og til hverdagene vi kommer til å ha mens vi holder på!

Og om du har lyst til å fortelle meg hva du gleder deg mest til fremover, så blir jeg enda gladere!

God vår alle sammen

- og takk for at du svinger innom og leser!

Pin It

Idyllisk og forherligende? Nei, ekte!

Det er søndag formiddag, jeg sitter her med min kjære EkteMann og spiser brunsj (ettersom vi stod opp for sent til å kalle det frokost), vi hører deilig Stan Getz-jazz strømme ut av platespilleren, vi har aviser og interiørblader liggende klare for grundig gjennomlesning og vi har kaffe laget av nykvernet kaffebønner i koppene våre.

Idyllisk?
Så absolutt! Falskt og forherligende? Så absolutt ikke. Dette er ekte og ikke "stylet" på noe vis. Dette er vår formiddag akkurat nå, og vi nyter den. Vi slumrer rundt i komfortable klær og kjenner på at søndagen ligger klar og ubrukt foran oss. Likevel, dette er naturligvis kun et utdrag av vår virkelighet. Det er ikke den hele og fulle sannheten om oss, vår verden og vår søndag. Vil du lese litt mer om hvordan jeg har det akkurat nå? Jeg liker deling og jeg liker å kunne dele flere sider av sannheten, men det betyr ikke at hver og en del er mindre sann av den grunn. Alt handler om fokus og hva jeg ønsker, eller lurer meg selv til, å fokusere på. Oftest velger jeg den mest positive og idylliske vinklingen, fordi det er det som gir meg selv de beste hverdagene. Jeg tror faktisk at det er det som gir de som følger meg mest utbytte også, men en balanse er naturligvis viktig. For såklart jeg også kjenner på de grå hverdagene, de mørkere sidene ved livet og de bølgedalene som selvfølgelig er tilstede vårt liv også. Jeg har rett og slett bestemt meg for å gjøre mitt aller beste med å ikke kose meg for mye med gårværsdagene, ikke la avgrunnene bli for mørke eller for bratte å klatre opp igjen fra, og at jeg ikke sprer negativ energi rundt meg. Positivitet er rett og slett viktig for meg og en stor del av den jeg er.

Brunsj for to

Men som nevnt, balanse er viktig, så den som er interessert kan nå derfor lese videre i dette innlegget, for nå går vi over på ting som gjør at livet ikke er en dans på roser uten noen små torner her og der akkurat nå.

I går ble våre tre Småtroll hentet og tatt med til Østfold av snille farmor og farfar - det var tid for vinterferie og Småtrollene hadde gledet seg lenge til dette! Det er virkelig rart å ikke ha noen Småtroll å sjekke til før jeg legger meg, ingen små som hopper opp i senga i løpet av natten, ingen som kaster seg om halsen og deler ut nusser i øst og vest (mulig jeg kan be EkteMannen overta akkurat den jobben), ingen små som bare må fortelle meg akkurat nå om hvordan Hulk fikk sine fantastiske evner (for går det an at jeg virkelig ikke vet det?), ingen små som legger igjen bøker og bladet over hele huset og ingen små som irriterer seg over hverandre og får akutt behov for at Husmora går inn og megler over Lego-rettigheter og andre viktigheter. Da jeg delte et lite hjertesukk i sosiale medier i går kveld, fortalte at jeg følte meg tom og trist på grunn av dette, hadde jeg naturligvis en viss idé om hva slags respons som kom til å komme. Og ja, jeg vet at de kommer til å få det fantastisk hos farmor og farfar, og jeg vet at svigerforeldrene mine har gledet seg masse til å få ha dem på besøk. Jeg vet også at vi er heldig stilt som har besteforeldre som ønsker seg besøk av Småtrollene våre i nye og ne. Jeg vet også at det er godt for oss alle å kjenne på savnet, at vi har godt av litt tid hver for oss - både små og store, og at blir ekstra koselig når vi får Småtrollene våre hjem igjen. Men likevel, det forhindrer ikke at kvelden i går ble snufsete og tom. Plutselig blir jeg minnet om hvor umistelige våre Småtroll er, hvor fint vi har det sammen og hvor viktig del av min hverdag de er. Jeg vet at de, besteforeldrene og vi får en fin vinterferieuke, men jeg gleder meg like fullt til å få prate med dem på telefon snart. Heldigvis, et glass rødvin eller to, det at vi fikk en sms om at de var kommet trygt frem og den siste episoden av Glee, hjalp litt på humøret mitt i går kveld, og nå kjenner jeg at skuldrene helt klart er på vei ned.

Vårt gull

Det er rart å ikke ha hjerteklumpene våre rundt oss, for de er helt klart en viktig energikilde i hverdagen vår. Men, det er naturligvis godt og nyttig å være kun oss to også. Nyttig særlig fordi en annen del av min virkelighet akkurat nå, trenger fullt fokus. Vi har flust av jobb og oppgaver som jeg trenger å få oversikt over. Det er ikke det at jeg har solgt oss til for mange kunder, eller at vi ikke kan levere der vi skal. Jeg kjenner rett og slett litt på at jeg ikke har den oversikten og kontrollen jeg ønsker. Mailer blir ikke besvart raskt nok, tapte telefonsamtaler ringes ikke tilbake raskt nok, vi klarer ikke være proaktive nok ovenfor nye og eksisterende kunder, og jeg har ikke hatt tid nok til å lage listene og oversiktene jeg trenger for å vite at vi er der vi skal være og gjør det vi bør gjøre. Og det vet dere som har fulgt denne bloggen en stund; er det noe som stresser meg her i livet, så er det virkelig det å ikke ha oversikt og gode lister over ting jeg skal gjøre.

Denne uken som Småtrollene nå er på vinterferie, skal dermed dedikeres til jobb. Vi har flere store prosjekter pågang, og jeg trenger fullt fokus og god tid til å få gjort det jeg trenger å få gjort. Jeg jobber både med å skrive artikler og annen tekst til et helt magasin for en kunde, jeg lager presentasjon til en heldagsworkshop jeg skal holde til uken for en stor kunde og jeg jobber med organisering rundt det at tre av våre største kunder snart skal igang med store kampanjer i ulike medier, deriblant sosiale kanaler. I tillegg til dette har vi flere små kunder, flere småkurs og workshops, og ikke minst; vi har daglig drift av sosiale kanaler for kundene våre. Vi har også en mailboks full av tips, henvendelser og spørsmål, og som krever sin tid og opprydning. Dette krever oversikt, kontroll og nok ressurser tilgjengelig. Det krever også at jeg har nok ledig hjernekapasitet (og tid) til å overføre informasjon, innspill og erfaringer til mine flinke kollegaer, sånn at vi er flere som drar det spennende lasset i den retningen vi ønsker.

Flinke Nina Holst har knipset nye bilder av VU-folket,
så en av oppgavene er å få noen av disse bildene redigert og lagt ut på hjemmesiden vår. 

En annen ting jeg er fullstendig bakpå med for tiden, er å være en god venn. Jeg har to gode kompiser som har fått skjønne babyer for noen måneder siden og som jeg enda ikke har fått snust på, jeg har gode venner som sender meg meldinger om at de savner meg og håper vi ikke mister kontakten, jeg har nær familie som jeg ikke har fått gitt en god klem på lenge - og jeg har enda mange flere som jeg har en stående "vi burde ta en kaffe"-avtale med. Jeg liker å være en god venn, det gir meg utrolig mye av både inspirasjon og energi - og jeg liker da naturligvis ikke at jeg ikke er en god venn. Det er sånt som kan plage meg veldig, og som stjeler energi og fokus. Jeg vil være bedre! En av de tingene jeg øver og øver på, er som gode CecilieTS sier; "Prioritere. Velge bort. Stå fjellstøtt!" Jeg vil gjerne prioritere alt, og ikke fordi jeg burde, skulle, må eller det forventes, men fordi jeg vil! Men - ved å ikke foreta en prioritering, merker jeg at jeg glipper på så godt som alle områder, og det er det som må forandres. Det er der oversikt og kontroll kommer inn, for med det på plass, gis det rom for prioritering, og ikke minst; da klarer jeg stå fjellstøtt og holde på min prioritering. Da kan jeg få en god blanding av hverdag og fest, familie og jobb, venner og aktiviteter - og likevel føle at jeg har hodet over vannet og puster godt med magen. Og så håper og tror jeg at mine gode venner og mitt fine nettverk gir meg litt tid til å lande og komme tilbake i fornyet utgave, for noe annet ville vært veldig trist.

Så, denne vinterferien er nok helt på sin plass og høyst nødvendig. Det at Småtrollene ønskes velkommen til farmor og farfar (takk fine folk!), gjør at vi gis muligheten til å prioritere litt anderledes i noen dager - og vi skal gripe muligheten med begge hendene, uten tvil. EkteMannen og jeg står friere til å kaste oss rundt og gjøre ting vi normalt vil trenge barnevakt for å gjøre, og ettersom jobbing er hovedfokus på vår prioriteringsliste, kommer det nok til å bety at vi kaféjobber en god del i kommende uke. Det er en fin måte å få kombinert flere viktige ting for oss, tenker vi. Da kan vi være effektive på jobbfronten samtidig som vi koser oss "på date", kan spise og drikke godt, kan være litt sosiale innimellom, kanskje gå på en kino på enden av dagen - og nyte tiden med hverandre.

Denne søndagen var satt av til å kaste seg over arbeidsoppgavene fra tidlig morgen, og å begynne på jobben med å sikre oss god oversikt og stålfokus. Den første delen av dagen endte likevel opp med å bli prioritert til å dele en kanne kaffe med min kjære, mens vi på hver vår front fikk ut et etterlengtet blogginnlegg. EkteMannen har klødd i fingrene etter å få dele musikktips og -kommentarer på sin musikkblogg, Read and Hear, og jeg trengte å få ut mitt tankegrums på min blogg - og jeg er strålende fornøyd med prioriteringen. Å få oversikt og kontroll i listeform krever at hjernen har nok luft rundt seg, at den har god følelse for prioriteringene som må gjøres, og at hjertet spiller på lag. Og det har jeg oppnådd ved å skrive dette blogginnlegget.

Nå er jeg klar, let's go!

Takk for at du "hørte på" dette blogginnlegget. Jeg er virkelig glad jeg har dere der ute som leser og kommenterer, og som gir meg lyst til å skrive og dele mer. Kom gjerne med dine tanker og meninger, jeg leser alt og suger til meg tilbakemeldinger og innspill. Bloggen ville ikke vært det samme stedet uten dere! 

Takk! 

❤

PS: Følger du denne bloggen på facebook også? 

Du kan det vet du, krever kun et klikk her; I just had to tell you so...

Pin It

Et innlegg om det jeg ikke skriver

Skriving er rar sport. 

Stort sett har jeg flust av blogginnlegg svinsende rundt i topplokket. Ideene dukker opp på de merkeligste tider og steder, men takket være den vidunderlige liste-appen Astrid, klarer jeg stort sett å fange ideene og få de ned i en liste. Listen kan jeg hente opp igjen når jeg får tid og lyst til å skrive et blogginnlegg. Som akkurat nå egentlig. Så hvorfor skriver jeg bare ikke et blogginnlegg basert på en av de ideene eller tankene jeg har ligget lagret da?

Noen av disse ideene er løse tanker om ting jeg vil skrive om, mens andre er mer hele og fulle blogginnlegg som kun trengs å bli ført i pennen, eller altså - få komme ut på tastaturet. Eksempler på innlegg som er mer eller mindre klare akkurat nå, er ett hvor jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det står til (evt ikke står til) på interiørfronten i huset. Hvor enn skummelt det høres ut, har jeg altså sagt ja til å få besøk av en journalist og en fotograf om kun en drøy uke, og deres mål for den dagen er å lage en boligreportasje herfra! Da bør vel de prosjektene vi satt igang med for snart fire år siden, da vi flyttet inn, kanskje ferdigstilles før den tid? Få noe på veggene? Få systematisert i alle rom og få malt det skapet som kun fikk et strøk før vi tok det i bruk? Få ryddet i Småtrollenes leker og skape en stemning på deres rom som er et interiørblad verdig? Dette innlegget lukter før- og etterbilder lang vei, og kan bli et blogginnlegg en interiørblogger verdig. Bare ikke i dag. 

En nydelig blomsterbukett hører med i interiørblogging! 

Et annet innlegg jeg har så godt som skrevet, er et hvor jeg har lyst til å gi dere lesere en liten oppdatering om alt det rare og gode Småtrollene våre finner på. Jeg vet at mange av leserene mine er venner og familie som ikke ser oss så ofte, og jeg vet at de ønsker seg litt mer Småtroll og litt mindre Astridsvada innimellom :) Med et Småtroll på 9 år, som vi nå skjønner har trådd over i en ny tidsepoke her i livet (baby, småbarn, barn, tween, teen osv), et Småtroll på 7 år, som snakker og oppfører seg som en veldig ung pensjonist det meste av tiden, og med en prinsesseSmåtroll på snart 5 år, som er av typen som hinkehopper seg gjennom livets glade dager - ja, da skorter det egentlig ikke på historier og episoder jeg kan dele. Bare ikke i dag. 

MidtimellomSmåtroll er halve tiden gammel pensjonist
- og halve tiden gjøgler!

Jeg har også lyst til å lage et nytt innlegg i serien "Tester og tipser", og lage en oppdatert variant av hvilke apper eller programmer jeg virkelig elsker og bruker aller mest for øyeblikket. Jeg delte mine favorittapper og program i august 2010, men mye har nok skjedd siden den tid og en oppdatering er på sin plass. Teknologi er en ekstremt integrert del av livene våre, for noen i mindre grad enn vår og for andre en enda mer integrert del, men felles for oss alle, er nok at teknologien ikke kommer til å forsvinne. Jeg elsker å bli tipset om gode apper, nyvinninger på programfronten eller annet som kan forenkle hverdagen min, effektivisere trening eller gi meg flust av inspirasjon. Og om jeg liker å få slike tips selv, har erfaring lært meg at andre antakelig liker det samme - og derfor har jeg lyst til å dele mine favoritter. Bare ikke i dag. 

Jeg elsker å kaféjobbe, og om kan møter avholdes på kafé, så hipp hurra for det!
Da er det kjekt å kunne bruke apper og program som gjør seg godt uten prosjektor.
(Her på herlige Eataly på Aker Brygge, med gratis nett, strøm og god kaffe & mat!)

For - selv om disse innleggene er mer eller mindre klare til å sprute ut gjennom tastaturet, er det ikke et sånt innlegg jeg har lyst til å skrive i dag. Det er liksom bare ikke den dagen. Ulike dager har ulike muligheter for blogginnlegg i min verden, og for meg handler det å blogge om å skrive ut det jeg føler for den dagen. Flinke folk som gjør dette mer systematisk og for å sikre seg flest mulig lesere, de gjør det ikke på samme innfallsmetoden som jeg gjør. De studerer statistikk, ser hvilke innlegg som leseren liker best og så sørger de for at de har god nok variasjon i hva slags type innlegg de legger ut på bloggen. Og det er helt klart fornuftig, men det fungerer rett og slett ikke for meg. 

Dagen i dag kjente jeg var en dag for å skrive om noen av meningene mine. Et skråblikk på en artikkel, en observasjon av hvordan livet har forandret seg eller en brannfakkel inn i en spennende debatt. Utfordringen dukket opp da jeg merket at topplokket ikke hadde noen slike ting å skrive om akkurat i dag. Hjernen er litt for godt innsauset i en avtakende forkjølelse (det er jeg som har bestemt at den er avtakende, men jeg håper at så lenge jeg er bestemt, så vil resten av kropp og hjerne følge etter), til å mene noe fornuftig om noe som helst. 

Så der satt jeg da. 

Bilde delt på Instagram, rett før jeg skulle igang med skrivingen.
Følg meg gjerne der også - jeg finnes på @astridvu

Bena godt trukket opp i sofaen, pledd rundt meg, tente lys og fyr i peisen, god kaffe i den vakre koppen - og kanskje viktigste av alt; resten av familien susende rundt i huset, hver med sine prosjekter. Alt lagt til rette for ekte Astridtid, en stille stund med meg selv, macen og deilige Ray Lamontagne på ørene (dvs fra Spotify). Alt lagt til rette - men uten å klare å skrive noen ting av det jeg kjenner fingrene er ment å skrive om akkurat i dag. 

Så er det vel kanskje dette de kaller skrivesperre da? 

Jeg twitret om og delte min utfordring på facebook, og forslagene lot ikke vente på seg. Lage liste, drikke en kopp kaffe og vente, legge macen bort og gjøre noe annet - eller som Inefine sa; "Så skriv om skrivesperre davel!" Og det var jeg faktisk igang med allerede! Ettersom jeg har blogget i snart 10 år (hvor i alle dager ble de årene av? Oh wait, jeg kan jo sjekke det på bloggen! hehe), så er dette naturligvis ikke første gang jeg opplever å ha lyst til å skrive, å ha lagt til rette for at jeg skal kunne skrive - men hvor det likevel er noe som gjør at jeg slettes ikke klarer å skrive. Og mitt aller beste tips for å komme ut av en skrivesperre, det er rett og slett å skrive! Det er ikke så nøye hva det er man skriver om, eller hvem man skriver for - bare man kommer igang med å skrive noe. 

Om du er blogger, journalist eller gjør noe annet som involverer å skrive relativt hyppig, så har du kanskje kjent på disse følelsene selv? At du merker at det har gått lang tid siden sist blogginnlegg, og du egentlig har mye å dele, men du kommer liksom bare ikke igang? At det neste innlegget ditt bør være et skikkelig godt et, men du utsetter og utsetter? At du har flust av ideer og tanker om hva du vil skrive om, men så er det noe helt annet som vil ut gjennom fingrene dine først? 

Hopp i det, tving deg i gang og se hvor det fører - det er mitt tips til deg med skrivesperre! Ja, og til meg selv da - og et eksempel på hvordan det kan gå når man bare hopper i det,  ser dere jo i dette innlegget her. Greit nok, mest sannsynlig ikke mitt blogghøydepunkt og jeg tviler sterkt på at Magne fra Lesernes VG dukker opp i kommentarfeltet mitt her og bare må få dele innlegget mitt videre. Men det er helt okay! 

Alt trenger vel ikke å være på absolutt topp hele tiden? 

Noen ganger er sånn middels helt okay. 

Ønsker alle som tok turen helt nederst i dette blogginnlegget,

en fantastisk fin søndagskveld videre! 

Takk for at du leste 

- og velkommen tilbake til mer normale tider :)

Pin It

En rutete hjerne lager fine punktlister

Hjernen min fungerer rett og slett bedre med ruter.

Tydelige overskrifter, fine punkter under hver overskrift med fint symbol foran hvert punkt - og aller helst skrevet med en ok håndskrift. Ja, jeg er «en sånn, en». En som gjerne kan finne på å skrive om forelesningsnotatene fordi jeg selv ikke syntes de så fine nok ut, fordi de rotet til en ellers ryddig og oversiktlig bunke av forelesningsnotater fra det faget det semesteret - eller fordi det ble for mange skrivefeil og utklussinger. Unødvendig bruk av tid vil nok mange hevde, og jeg ser definitivt poenget. For meg har dette likevel vist seg å være livsviktig.

Jeg elsker å lage lister!

Jeg lar meg lett overvelde av oppgaver som tårner seg opp i topplokket. Til tider føler jeg at oppgaver som jeg må, burde, skulle, vil gjerne og har kjempelyst til å få gjort, tyter ut av ørene på meg. Men - om jeg får sortert alle disse må, burde, skulle og ville gjerne oppgavene i punktlister, gjerne med ulike farge for hver overskrift og kanskje noen halvkreative skriblerier tilhørende hver gruppe, så er det akkurat som mengden oppgaver halveres. Minst. Det å få alt ned på papiret, få sortert oppgavene og presentere dem på en oversiktlig måte, det er som en mental øvelse for meg. Jeg jobber meg til et overblikk, tydeliggjør nødvendig prioritering og får vist ovenfor meg selv at jo, her må noe prioriteres bort eller okay, denne dagen er ikke full og kan dermed ta på seg mer av ansvaret for en dag som er alt for full.

Jeg tror rett og slett det er noe i dette med at med god planlegging er halv jobben gjort, og jeg bruker dette til fulle i enhver anledning jeg kan. Greit, av og til er det nok unødvendig bruk av tid, bare fordi jeg elsker å lage slike lister og visualisere hva vi står ovenfor. For tross alt; etter å ha bedt EkteMannen handle melk, brød, klementiner og en liten onsdagsoverraskelse fra butikken, trenger han strengt tatt ikke at jeg lager en handleliste, skrevet på et kaffefilter for det er formatet handlelister skrives på, med overskriften «Handleliste» og punktene melk, brød, klementiner og ‘en liten onsdagsoverraskelse’ i sirlig skrift under overskriften.

Notatblokk, tape og penner lett tilgjengelig.

Men det er altså noe med det å skrive lister og oversikter... Er ukedagene deres hektisk? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at med desember kommer en hektisk periode hvor oppgaver og hygge og stress og hverdagsliv og forberedelser og kos kommer i et enda masete kjør? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at du aldri kommer igang med alle oppgavene i huset - du vet, de du alltid gremmes over, som alltid flyttes på, fordi vi skal bare og må bare og vil bare så mye annet også? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Og føler du at du blir tatt en bit av fra absolutt alle kanter, og er redd du snart blir spist fullstendig opp? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser.

En hektisk verden, hvor enn positiv, hyggelig og meningsfull den er fyllt opp, blir rett og slett mer overkommelig med punktlister.

Jeg jobber selv kontinuerlig med å finne et system som funker. Om det er jobb eller privat, for kun meg selv eller for hele familien, om det er et vedvarende system eller et akutt behov-system (som julehøytiden fort kan være), ser jeg hele tiden etter måter å løse dette på, slik at det blir mest mulig oversiktlig, enkelt å forholde seg til - og absolutt finest og mest motiverende. Jeg er konstant på jakt etter gode tavler, fine og oversiktlige kalendere, gode merkepenner og fargerike post-it-lapper. Ja, jeg bør nok erkjenne at jeg muligens ikke er skrudd sammen på en helt normal måte, men noen av mien absolutte favorittbutikker å gå i, er rett og slett kontorrekvisittabutikkene. For systemfreaks som meg, er det å kunne bruke tid på å kjøpe fine penner, nydelige notatbøker og praktiske og fine kontorrekvisita, som det nok er stas for de aller fleste barn å få handle det de ønsker seg fra verdens største godteributikk.

Godt fornøyd med ny arbeidsplass - og full oversikt!

Nylig gikk jeg kalender- og listebananas i heimen. Jeg tok i bruk en stor, hvit vegg som vi har i en slags mellomgang i vår nederste etasje, og gjorde den rett og slett om til en gigantisk kalender. Kalenderen kunne definitivt vært laget penere, og rettere, og jeg kunne brukt finere tape og gjort meg mye mer flid. Men - jeg fikk det gjort, med de virkemidlene jeg hadde til rådighet der og da - og jeg sier meg mer enn godt nok fornøyd med det! Uansett er det fantastisk enkelt å gjøre om på denne kalenderen, om jeg skulle ønske det etterhvert (behov forandrer seg og får stadig behov for nye metoder å visualisere livet mitt).

Det finnes fine wallstickers man kan kjøpe for å lage seg en tilsvarende kalender, som naturligvis ville sett mye finere ut, men det som var viktigst for meg, var at denne kalenderen utnyttet all tilgjengelig plass på denne veggen, slik at jeg fikk plass til mest mulig informasjon på en mest mulig oversiktlig måte. Denne kalenderen har jeg rett og slett laget av sort pyntebånd (slik man har rundt gavepakker), og festet båndet til veggen med ulik papirtape. Jeg har klippet ut sorte firkanter som jeg har skrevet datoer på, og disse kan jeg bruke 5 minutter på å flytte på når det er tid for at desember skal klargjøres for. Inni hver rute har jeg post-it-lapper som jeg har skrevet konkrete gjøremål, møter, kurs m.m. på, med klokkeslett, og jeg har plassert lappene i ruten basert på når de er på døgnet. Midt i ruten indikerer at det tar hele dagen, øverst til venstre betyr om morgenen, nederst til høyre betyr sent på ettermiddagen, osv.

Målet med kalenderen, er at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hvordan kommende dag, uke og måned ser ut med hensyn på gjøremål og avtaler. Plasseringen av kalenderen er altså i vår nederste etasje, der våre soverom er og der hvor mitt kontor er. Jeg ønsker ikke å ha en så dominerende kalender et sted som var veldig synlig fra stue, kjøkken eller tv-stue, eller som var noe av det første våre gjester fikk øye på. Men det var viktig at den heller ikke var bortgjemt slik at vi måtte aktivt gå inn for å se på den. Nå er denne kalenderen veldig ny og erfaringene derfor få, men jeg gleder meg til å se resultatene i bedret oversikt og fokus for meg og min kjære.

I tillegg til denne kalenderen laget jeg en oversikt over alle VUs aktive kunder innenfor drift / rådgivning og kurs / foredrag, og noterte meg de viktigste oppgavene og ansvarsområdene vi har for hver av disse kundene i november. Etterhvert som selskapet vokser, vi er flere involverte på de ulike kundene (vi har knyttet til oss en freelancer foreløpig, men flere kommer nok etterhvert), tvinger det seg frem en mulighet til å ha en overordnet oversikt til enhver tid. Har vi levert som vi skal til hver kunde? Har vi tatt på oss for mye eller for lite denne perioden? Slik vi har bygget opp dette selskapet, kan vi ikke ha for mange kunder uten at det går på bekostning av leveransen til eksisternede kunder, og det er en hårfin balansegang som vi må følge nøye med på.

Jeg laget også en oversikt over konkrete oppgaver vi skal gjennomføre i november og mailer som skal svares på (forespørsler m.m.) - slik at vi til enhver tid kan få en grei oversikt over ting å ta tak i. Det er rett og slett noe særdeles tilfredstillende med det å kunne stryke av ting på en liste!

Til begge disse oversiktene brukte jeg rett og slett store, sorte ark (kartong), som jeg raskt og enkelt kan lage mine overskrifter og fylle inn punkter på. Disse kan enkelt la seg oppdatere gjennom måneden, uten at jeg må lage ny oversikt fra bunnen av.

Klikk på bildet for å kunne bla i min favorittnettbutikk Hviit.no
sitt nye, fantastisk inspirerende julemagasin; Hviit Jul

(...og som du da vil se; en forkortet del av dette blogginnlegget er med i magasinet!)

Det siste jeg har laget, er en oversikt over familiens gjøremål frem mot julen (se øverste bildet i dette innlegget). Jeg liker å spre forberedelsene over forholdsvis lang tid, slik at jeg har en sjans til å nyte forberedelsene og forhåpentligvis ikke oppleve koselige ting som baking, julegavehandling og pynting som stress. Det har fungert fint tidligere år og jeg satser på at det fungerer fint i år også.

Ved å lage en liste og visualisere hvilke ting jeg har lyst til å få gjennomført før jul, kan jeg ta tak i et punkt her og et punkt der - og brått er jeg igang! Julekort, juleverksted og julebakst - alt får sine punkter og tilfredstillelsen av å kunne stryke noe ut og være igang, er fantastisk! Bakingen er det forresten mange som undrer seg over, for hvorfor orke å bake mange slag julekaker, når det finnes så mye godt å få kjøpt? Men der er jeg virkelig steil. Jeg hadde en fantastisk bestemor jeg så veldig opp til, og jeg har en vidunderlig tante som inspirerer meg veldig. Felles for begge disse, er at de virkelig var glad i / er glad i kosen det ligger i bakst og andre juleforberedelser, med fokus på å gjøre det man kan her og der, for å skape en hyggelig jul for sine nære og kjære. Og det elsker jeg; julen er en tid for kos og hygge med våre nære og kjære, men ved hjelp av mine punkter og lister, sprer jeg den koselige julehyggen gjennom hele desember - og er godt fornøyd med det!

Med punkter og fine overskrifter mener jeg at vi kan bytte ut julestresset med masse julekos!

Har du noen gode struktur- og organiseringstips?

Del i kommentarfeltet davel!

Pin It

Om å være født en god skribent

Er du en av de få som har en magisk penn? Er du en god skribent?
Eller er du blant alle dem som er helt sikre på at det å uttrykke seg skriftlig ikke ligger for dem?

For det å være god til å skrive, det handler vel om mer enn å kunne skrive fine mailer til venner og kjente eller å kunne utforme godt skrevne tilbud til potensielle nye kunder? Det «å skrive godt» handler vel om å kunne uttrykke seg skriftlig på en kreativ og nytenkende måte, en måte som ikke alle andre også klarer - og at den type skriving man skriver når man «skriver godt», ikke handler om praktisk skriving, men om skriving av de virkelig gode historiene?

Hvem blant oss er det som virkelig kan skrive? Er det slik at noen er født med en evne til å skrive godt, at dette er et talent som ligger latent, eller kan det være noe man kan lære seg, bli gradvis bedre og bedre på?

Har du sett skrivelyset?

Når jeg snakker med folk, enten det er med egne venner og bekjente, folk jeg møter på foredrag eller kurs, eller det er ansatte hos våre kunder, får jeg ofte høre kommentarer som: «Skriving er ikke noe for meg», «Jeg er ikke så flink til å uttrykke meg skriftlig, det får andre ta seg av» eller «Jeg har aldri skrevet noe før, så der er jeg nok ikke kreativ nok».

Hva baserer vi egentlig disse uttalelsene våre på? Hvem har definert hva som skal til for å klassifiseres som en som kan skrive godt? Før var de «skrev godt» oftest journalister, forfattere og poeter, men er det nå sånn at disse definisjonene etterhvert er i ferd med å viskes ut?

Jeg var alltid veldig glad i norskfaget på skolen. Men når det er sagt; jeg var veldig glad i matte, økonomi, markedsføring, gym og språkfagene også. Jeg var det man kalte skoleflink, og var stort sett glad i de aller fleste fagene vi hadde på skolen, norsk var altså intet unntak. Det betydde derimot ikke at jeg følte meg spesielt flink i norsk. Jeg var flink til å tillegne meg kunnskap, og jeg gjorde lekser, skrev norskstiler og fikk gode karakterer. Men, gjennom størsteparten av mitt liv, det vil si hele studietiden min og langt inn i mine første jobber, oppfattet jeg meg selv aldri som en av dem som virkelig kan skrive.

Et slags vendepunkt kom da jeg begynte å skrive på denne bloggen for snart ti år siden. Jeg fikk etterhvert kommentarer fra leserene, hvor noen påpekte at de syntes jeg hadde en god penn, at jeg skrev godt. Jeg fniste like godt hver gang noen skrev noe slikt, for disse folkene tok naturligvis fullstendig feil. Jeg var rett og slett fullstendig uenig med dem og var sikker på at de skrev det kun for å være greie - eller fordi de hadde dårlig sammenlikningsgrunnlag.

Det å skrive godt har for meg alltid vært ensbetydende med det å være kreativ. Skriver man godt, bruker man finesser, besitter kunnskap som en slags overlegenhet og man er aller helst en smule eksentrisk. I mitt hodet innebar det å skrive godt, at man kunne finne på gode historier og bruke det norske språket på en spesiell, sær eller kreativ måte, slik at karakterene det skrives om oppleves levende og virkelighetsnære. At alle som leser historien føler at disse menneskene eksisterer, eller i det minste kunne eksistert, i den virkelige verden. Jeg har aldri definert meg selv som en kreativ person. For meg har det alltid vært enten eller; enten er du en kreativ person, som da også er litt rar, absolutt ikke opptatt av å være lik alle andre og som får ideer «ned fra himmelen» som ingen andre kunne tenkt på. Ellers er du sånn som jeg er. Jeg er, og har alltid vært, en person som er glad i struktur, tydelige rammer, godt grep om realitetene og to streker under alle svar, slik at det ikke kan såes noen som helst tvil om at svaret er 100% rett.

Et av de beste stedene å skrive på; ombord på lange turer med NSB med så-som-så nettilgang!

Det at jeg aldri har sett på meg selv som en god skribent, betyr ikke at jeg ikke har vært opptatt av det norske språk. Jeg har alltid vært opptatt av å skrive riktig (jeg unnskylder på forhånd alle skrivefeil i denne teksten). Ikke bare at teksten skal være gramatisk korrekt, se ryddig ut med gode avsnitt, alltid ha stor forbokstav i begynnelsen av en setning, eller at komma og punktum skal være på de korrekte stedene. Jeg har også vært opptatt av at det som skrives henger på greip. At leseren kan lese gjennom teksten og oppleve at de følger en rød tråd. At ingen setninger blir hengende i løse luften, uten mål og mening - og at ingenting skjer som ikke har et tydelig og logisk hendelsesforløp i historien. For meg har disse tingene bekreftet min egen oppfatning av at jeg ikke er kreativ, men at jeg liker struktur og orden - også i språket og i skrevne tekster.

Så, da jeg begynte å få kommentarer på hvordan jeg skrev mine blogginnlegg, at jeg hadde en god penn, tenkte jeg at de som ga disse tilbakemeldingene antakelig mistolket min evne til å skrive rett på, for det å skrive godt. Mine blogginnlegg var ikke spesielt kreative, jeg formulerte meg ikke spissfindig eller finurlig, men jeg skrev enkelt, man kunne følge en rød tråd og ting hang på greip.

Men er det å skrive godt?

Når jeg formulerte mine første tilbud til potensielle kunder hos de første arbeidsgiverene jeg hadde, var disse tilbudene skrevet med en selgende, korrekt og tydelig tekst. Når jeg skriver mailer til venner, kjente eller forretningsforbindelser, bruker jeg stor forbokstav i begynnelsen av hver setning, jeg setter ikke syv utropstegn etter setningene mine og jeg gir mottakeren rom til å trekke pusten med noen avsnitt innimellom. Er dette bevis for at jeg skriver godt?

Jeg tror faktisk det. Helt ubeskjedent og uten tanke på hva Jante måtte mene, har jeg etterhvert kommet til en ny konklusjon om måten jeg skriver på. Nei, jeg skriver fortsatt ikke spesielt kreativt, spissfindig eller overraskende, så akkurat det har ikke forandret seg. Men ja, jeg har etterhvert begynt å tro på kommentarene om at jeg har en god penn. Det har tatt meg noen år, men nå er jeg altså der.

En god stemning i omgivelsene rundt, er viktig for å komme i rett skrivemodus for min del.

Og tenk, bare tenk, om flere av oss kunne revurdert de mange oppfatningene vi har av oss selv! Tenk om flere kunne skrevet og vist frem det de har skrevet, slik at de kunne få kommentarer på måten de skriver på, slik som jeg fikk. Hadde det ikke vært for kommentarene jeg har fått gjennom årene på min blogg, er det slettes ikke sikkert jeg hadde startet et selskap hvor jeg skriver på vegne av våre kunder eller lærer opp kunder til å skrive selv. For at jeg skulle leve av å lære andre å uttrykke seg skriftlig, det hadde fremstått for meg som en fullstendig utopi for bare noen år tilbake.

Tenk så mange muligheter som ligger der ute, om vi bare redefinerer hvordan vi ser på oss selv. Det er så lett å tro på andres, eller kanskje aller helst våre egne, forestillinger om alt vi kan eller ikke kan. Og det er da så utrolig mange muligheter og spennende overraskelser vi går glipp av! Jeg har sett mange oppleve en ny vår ved å utfordre seg selv, teste ut sine egne oppfatninger, sine egne holdninger og grenser, og det er lite jeg finner mer motiverende enn å følge med på slike folk!

«Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert» sa Pippi - og det finnes nok kun et mindretall i blant oss som er like tøffe som henne. Men om vi forsøker, om vi setter noen av disse forhåndsinnstilte definisjonene vi har av oss selv på prøve, istedet for at vi spiller den samme platen om oss selv om igjen og om igjen og om igjen; tror ikke også du at det kunne ført til noen helt nye muligheter?

Hvilken definisjon har du på deg selv,

som du kunne tenke deg å teste om virkelig stemmer? 

Pin It

Flinke folk gir tips som funker!

Sist skrev jeg om at jeg endelig føler meg klar for høsten med alle dens oppgaver og fokusområder. Nå har jeg lyst til å dele med dere noe av de blogginnleggene jeg leste, og noen av de tipsene jeg har plukket opp fra andre, som var med på å gjøre meg høstklar. Kanskje du oppdager noen nye bloggere, noen nye tips, som gir deg noe ekstra?

Klikk på bildet for å lese hele artikkelen om Cecilie på Dagbladet

Jeg begynner med selveste tidsbruk-dama, Cecilie Thunem-Saanes (@ceciliets). Hun har blogget mange innlegg om tidsbruk og hvordan prioritere tiden sin, men det innlegget som jeg virkelig ble inspirert av i denne forbindelsen, var det som heter "Ny høst? Ta deg tid". Hun deler raust mange gode tips og refleksjoner, om oppgaver, tidsbruk og prioriteringer, men et av avsnittene jeg følte snakket spesielt til meg, var dette;

Når vi ikke klarer å gjøre noe fullt og helt, fordi vi mister oversikten. Alle krever en bit av oss, alt ser like viktig ut. Slik har svært mange det. De fleste, vil jeg påstå. Og dét er hva jeg mener vi kan gjøre noe med. Velge bort. Prioritere. Stå fjellstøtt.

Er det noe som virkelig får meg ut av balanse, som gir meg følelsen av at jeg har hodet under, fremfor over, vann, så er det nettopp når jeg føler at jeg ikke får tid til å gjøre noen ting så godt som jeg ønsker. Det å ikke strekke til, er en vond følelse - og den kan ofte gjøre at man kommer inn i en vond spiral. At ting oppleves verre og verre, man mister mer og mer kontroll. Og da, som Cecilie sier; velge bort, prioritere, stå fjellstøtt - det skal være ett av mine fokusområder denne høsten.

Et annet blogginnlegg jeg har hentet inspirasjon og fokus fra, er fra en "kollega" i sosiale medie-bransjen, Ingvild Moen (@plosiv). Hun har hatt store omveltninger i sitt liv, noe som naturlig nok har gjort at hun har endret fokus og tenkt igjennom hvordan hun vil ha det fremover. Hun har blogget om sitt "Et oppgjør med notifications", altså om vårt stadige behov for å sjekke om det har skjedd noe nytt i sosiale medier, og hva det gjør med hvilepulsen vår. Jeg har ikke behov for å gå like drastisk til verk som Ingvild ønsker å gjøre med notifications, men jeg skal definitivt gå igjennom innstillingene mine på nytt. Trenger jeg at twitter skal gi meg beskjed hver gang noen i mine grupper har sagt noe? Hun minnet meg også på hvor deilig følelsen av å jobbe med fullt fokus på det man driver med, er. Det å komme inn i den deilige work zone, og hvor godt det er for arbeidseffektiviteten og arbeidsflyten. Jeg bruker ofte øretelefoner med musikk jeg liker, og man kan skru av varsling fra facebook, twitter og annet, men jeg kombinerer gjerne øretelefonene med det fine programmet Omm Writer. Det gir en helt fantastisk skriveopplevelse ved å la deg skrive i et program som er lekkert designet, hvor alle varsler er satt på hold, du har en plingplongete musikk som holder deg med selskap - og alt annet er borte. Vel verdt å teste ut om du ikke har gjort det tidligere.

Noe som helt klart er viktig for å hjelpe hodet mitt over vannet, er struktur og orden i sysakene. Systemene for oppgaver, gjøremål og daglig drift, enten det er av VU eller husholdningen, må være i orden for at jeg ikke skal få følelsen av at jeg ikke har den nødvendige oversikten jeg trenger. Mine blogglesere og alle som følger meg på Instagram, har nok allerede sett listene jeg lager (med fine tusjer og skrevet i store fotoalbum med hvite ark) for familien og firmaet vårt. Det er rett og slett utrolig givende for meg, det å strukturere ting ned på papiret. Og i tillegg til at jeg synes det er gøy, hyggelig og oversiktlig, så synes jeg det gir meg en mye mer håndfast og konkret oversikt enn noen app eller program kan gi meg.

Men - det betyr ikke at jeg ikke bruker digitale løsninger, for det gjør jeg, og vi er fullstendig avhengig av det også. Som oppgavehåndteringsverktøy i VU bruker vi Do.Com (anbefales!), hvor vi f.eks. kan gi hverandre oppgaver og likevel kunne følge hverandre opp og se utviklingen i håndteringen. Vi kan registrere tidsbruk, timepris og annet - som vi enda ikke har tatt i bruk, men det ligger der. I tillegg bruker vi Astrid.com for private gjøremål og lister, og bare det at det finnes en app for listelaging, som i tillegg er sosial (du kan dele lister eller oppgaver der også), som heter Astrid... Det er nesten for godt til å være sant. Men det er sant, altså. Nesten så jeg skulle ønske at det var jeg som hadde funnet den opp. Uansett, begge disse programmene har gode, oversiktlige apper og hjelper hverdagene våre fremover, hver på sin måte.

En blogger som har oppdaget den fantastiske appen Astrid.com, er Frøken Makeløs - og om du svinser innom blogginnlegget hvor hun forklarer hvordan hun bruker Astrid, får du kanskje med deg inspirasjon til noe annet i samme slengen. Det gjorde i hvert fall jeg! En virkelig tids- og energityv i hverdagen vår, er nemlig det å finne ut hva vi skal ha til middag hver dag. Det høres latterlig ut, men det blir sånn likevel. Man glemmer å tenke på det dagen før, har plutselig alle go'sakene i fryseren, må finne noe i full fart - og brått så ble det ikke så sunt og godt som man ønsket seg. Ukesplanlegging av middager skal gjeninnføres i familien VU, og det skal bli fantastisk bra!


Men når alt dette er sagt;
Jeg elsker som sagt notatbøker og muligheter for å skrive notater med penn på papir, det nevnte jeg jo over. Gleden var derfor stor da jeg leste i bloggen til sprudlende Henrietter Høyer (@henriettehoyer), om Evernote Notebook. Evernote er en annen av mine virkelige favorittapper, og er den jeg bruker for å ta alle kundemøtenotater m.m.. Den gjør alle notater søkbare, hjelper meg å finne tilbake, holde struktur, den sykroniserer over alle enheter (iphone, ipad, mac, web) - og nå har altså vakre Moleskin utviklet en notebook sammen med Evernote! Nå kan du ta bilde av skribleriene dine i Evernote Notebook, og så kommer det rett inn i strukturen du har i Evernote-appen din. Fantastisk, det beste av to verdener for min del, så takk for tipset, Henriette!

Helt til slutt vil jeg trekke frem noe som virkelig har vært med på gjøre meg høstklar, gi meg fokus og hjelpe meg frem til en følelse av at jeg er klar, at jeg har oversikt og ikke minst; å vite at jeg har mulighet til å få tips, råd og hjelp når det trengs. Jeg har nemlig hatt lunsj med fantastiske Anita Krohn-Traaseth(@krohntraaseth), aka Tinteguri i bloggverden. Hun er adm.dir. for HP Norge, har nylig kastet seg ut i bloggverden med en dundrende suksess. Det er egentlig ikke overraskende, for makan til dame skal man lete lenge etter! Så tøff, rettferdig, leken og drivende dyktig! Som forholdsvis fersk gründer (jeg har holdt på snart i 3 år, og synes egentlig det er ganske lenge - men sånn i den store sammenheng, er det jo ikke det!), er det virkelig uvurderlig å ha noen flinke folk å se opp til og å kunne rådføre seg litt med (om enn bare for å bekrefte egne ideer eller for å bli justert og utfordret).

Anita har i dag fått egen facebookside for bloggen sin
- klikk deg inn og følg den!

Som følge av at Anita og jeg nylig ble knyttet sammen i sosiale medier, var jeg i går ble jeg invitert til å overvære HP Norges lansering av sin forretningsstrategi frem mot 2015 - og for et gjennomarbeidet, spennende og samlende konsept! For meg og min fagnese for sosiale medier, var det ekstra interessant, for jeg har særdeles stor tro på konsepter som dette. Når ting er er forankret på toppen, involverer alle ansatte og alle fagområdene i ledergruppa - og som handler om å tenke nytt, våge, dele og inkludere, ja - da tror jeg det må gå bra! De har nå lansert sin egen firmablogg, Garasjen, og jeg applauderer virkelig at de kaster seg ut i det, med noen feil og mangler her og der, men med et åpent sinn for innspill og tilbakemeldinger. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Så for min del, å bli invitert på et slikt arrangement og få snakke med flere av de dyktige damene som jobber i det selskapet, det var rett og slett utrolig inspirerende! Nettverksbygging i sin mest kyniske form er nok ikke noe som ligger for meg - men når det er snakk om å kommunisere med mennesker, lære noe nytt, lære bort noe jeg kan og hjelpe hverandre frem, om vi kan, så er det virkelig noe jeg både liker og har stor tro på.

Så mitt siste tips i dette blogginnlegget er følgende; 
Lurer du på noe, har du spørsmål eller utfordringer du ikke helt vet hvor du skal rette - let rundt deg etter flinke folk du ser opp til og som du tror kan hjelpe deg. Deretter er du så unorsk du bare klarer, og spør om vedkommede har tid til en liten lunsj! Det verste som kan skje, er at du får et nei - og da fyker du bare videre til neste flinke person du ser opp til. For det er ofte flere, eller hva?

Selv har jeg invitert flinke gründerdamer jeg kjenner her på Nesodden, hjem til meg neste uke. Planen er å ha en hyggelig, sosial kveld hvor de kan ta med egen laptop og spørre meg hva det måtte være av ting som handler om sosiale medier og digital kommunikasjon. Kanskje det kan bidra til at de får noen nye tips og triks som hjelper dem videre? Jeg har klokketro på karma - vær grei med folk, så får du det bra og ikke minst; så er verden grei tilbake!

Dette var noe av det som fikk meg høstklar! 

Var noe av dette nyttig eller har du andre tips du vil dele?

♥

Gleder meg til å lese kommentarene deres! 

Vil du følge meg på Instagram? Klikk deg inn og legg meg gjerne til. 

Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk deg inn og klikk på liker-knappen. Via bloggen min sin facebookside, så er planen å dele andres blogginnlegg også. Ting jeg tror dere vil like. Bli med?

Pin It