12 desember 2013

Pust med magen og nyt!

I disse førjulsdagene er det lett å kave seg opp. 

Jeg kan fint gjøre det selv - om jeg tenker for lenge på at jeg omtrent ikke har kjøpt én julegave, ikke har laget ferdig julekortbildene (og langt fra skrevet eller sendt), ikke har startet på julebaksten (som jeg vil gjøre, ikke fordi jeg føler jeg må) eller om jeg tenker på alle nært forstående  juleavslutninger både her og både der. Puh. Enn så lenge har jeg så mye å gjøre for kundene våre, at jeg ikke har fått startet skikkelig på juleforberedelsene. 

Men jul blir det, en fin en også, det er jeg sikker på! 


☆ Nydelige blomster, fått av kjær venninne, lager julestemning i trappen vår 


Jeg bestemte meg for mange år siden; juleforberedelser skal være koselig! Hvor enn sent vi kommer igang, julens forberedelser skal ikke være en grunn til oppkaving. Så lenge hver juleaktivitet vi får tid til å gjøre, er nøye utvalgt og en hyggelig en. Så lenge vi gjør de tingene vi gjør av lyst og ikke fordi vi tror vi må. Så lenge vi utnytter de små lommene vi har av tid, på best mulig måte. Ja, da blir desember en fin månede uansett!


Et gammelt fat, noen gamle og noen nye kongler, en kjær engel og en haug svibler
- oppskriften på å gi meg selv akutt julefølelse (selv om resten av huset ikke ser sånn ut!)


Så får jeg redigere julekortbilder mens jeg sitter på Nesoddbåten, på vei inn til kundemøte. Så får jeg lage noen lister og satse på at mye kan gjøres til helgen! Så får julegavene kjøpes inn litt sporadisk her og der. Så får vi bake når vi kan, og satse på at julemusikken gjør oss særs effektive. Jeg prioriterer uansett tid foran "Jul i Svingen" med Småtrollene så ofte jeg klarer, og kombinert med pepperkaker og klementiner, er det lite som gir akutt julefølelsen som akkurat det. 


Klementiner, kjøpte pepperkaker, svibelduft og tente lys - og det vikigste;
sitte krøllet opp i sofaen sammen med Småtrollene for å se på julekalender på NRK!


Jeg håper du puster med magen du også, at du gjør det du gjør av lyst, 
og ikke en misforstått plikt, og at du derfor koser deg med årets juleforberedelser ! 




Pin It

23 november 2013

Det er deilig å være norsk i Danmark!

Danmark er et ofte valgt reisemål for mange nordmenn. Det er noe med at begrepet "det er dejlig å være norsk i Danmark" har etablert seg godt i den norske folkesjela, og kombinererer vi dette med særs hyggelige dansker, den gode maten og de fantastiske opplevelsene som dette landet byr på, er det klart at mange av oss har Danmark som et av våre favorittreisemål som vi gjerne reiser tilbake til.

I forrige uke var hele familien VU på reisefot, og turen gikk enda en gang til herlige Danmark, nærmere bestemt København. Vi var invitert med på bloggetur av VisitDenmark, og målet deres var at vi skulle dele hvordan vi opplevde København som småbarnsfamilie. En annen blogger var invitert med i tillegg til oss, nemlig fineste FruFly og hennes gode gjeng -  så her lå virkelig alt til rette for noen fantastiske dager på tur.


♥ Småtrollene er mer enn klare for en tur til København 


Vi reiste med DFDS til København, og fikk to lugarer til vår familie på fem, med en dør mellom rommene. Å reise som en familie på fem på tur, er faktisk ikke alltid like enkelt. Det som er 'standard tilgjengelig' mange steder, er beregnet for en familie med to voksne og to barn. Men - med to lugarer, og det de kaller 'connecting door' mellom rommene, var det mer en god nok plass til oss alle fem. Ombord på skipet koste vi oss med deilige middag (årets første pinnekjøttmiddag!), fikk unna litt jobbing i den rolige og behagelige loungen med trådløst nett og deilig servering. Vi fikk tid til litt lek og moro før vi køyet tidlig - og deretter ble overfarten avsluttet med en deilig frokost dagen etterpå. Vi synes dette er en virkelig effektiv og behagelig måte å komme seg til Danmark på!

Lugarene vår var så romslig at det var plass til to skrivebord - og frøken Småtroll lot seg ikke be to ganger;
her ble mangt en side stappfull av ord og bokstaver, og hun er nå om mulig enda mer skoleklar før neste høst :)

Server meg maten min på en litt kreativ måte, og jeg blir estatisk!
Her er det eggerøre servert ombord på DFDS, i små glass med glasslokk på - herlig enkelt og herlig vakkert!


Vel fremme i København sjekket vi inn på Scandic Copenhagen, et hotell som ligger sentralt i København, både i forhold til shopping i sentrum (Strøget var kun 5 minutters spasertur unna), Tivoli omtrent "tvers over gaten" og det meste annet man trenger i en kort gåavstand unna. På Scandic Copenhagen var vi så heldige å få et rom de kalte 'juniorsuite', som nok en gang gjorde det å reise på tur med tre Småtroll, behagelig og enkelt. Rommet vårt var på over 40 kvm og hadde skyvedører midt i rommet, slik at vi kunne lukke dørene når Småtrollene kunne sove, og likevel ha god plass i vår del av suiten og uten at vi måtte være musestille, for at ikke barna skulle våkne.


Fresht innredet, fine farger og deilig lyst! 

Kreativ tapet!

Denne veggen hadde tv på begge sider, og her ser man suiten fra delen vi voksne sov i, til delen Småtrollene sov i
- og så kunne man trekke ut skyvedører fra veggen i midten, og vips; to soverom! 


Vi synes suiten var fresht innredet, hadde gode løsninger, et bad som var helt okay - og med badekar!, og utsikten var virkelig upåklagelig fra 12. etasje! Det eneste vi følte vi manglet i suiten, var et kjøleskap / minibar og en god kaffemaskin. Det er rett og slett praktisk å ha et kjøleskap hvor man kan oppbevare litt drikke og kanskje en yoghurt eller tre, sånn at man kan stille den verste sulten hos små håpefulle, om det blir litt venting mellom måltider eller før man skal ut på tur igjen. Og en kaffemaskin, ja, det er rett og slett deilig luksus når man bor på hotell, synes jeg! Det å kunne starte dagen med å lage seg en god kopp kaffe idet man slår øynene opp og slumrer i hotellsengen sammen med Småtroll som er klare for å starte dagen - herlig! Likevel, det er ingenting å si på servicenivået på dette hotellet, for de fikset og ordnet og plutselig hadde vi vannkoker, kaffe og te, og det funker fint det også!


Å våkne opp og kikke rett ut av vinduet på denne utsikten, det er deilig det!

Dette er baren i lobbyen, og jeg falt pladask for lampeskjermene!

Lobbyen hadde mange ulike sittegrupper og god boltreplass for små og store!
Stilrent, fine designdetaljer, kreative husker og flust å finne på for Småtroll (lekerom, spillrom og enda litt til).

Lobbyen ble pyntet med et "juletre" etter min smak 

Dette er juletrefoten sin, det!
Hotellets omgivelser utenfor er også vakre!


Vi var i København fra torsdag til søndag, og selv om vi hadde noen ting vi ønsket å oppleve mens vi var der, var det likevel en deilig ro og fin fleksibilitet over hele oppholdet vårt. Vi stod opp sånn at vi rakk å spise frokost før de ryddet den bort, vi unnet oss pauser og en god hvil (og noen jobbeøkter) på hotellet midt på dagen, og vi passet på at vi stoppet på koselige kaféer og i fine butikker underveis til målet. Man får jo ikke mer tidspress enn man lager selv, tenker vi, og alt underveis er jo ofte vel så spennende som selve målet!


En av pausene våre innholdet en Faxe Kondi-flaske,  og såklart tankene gikk rett på "Torsdagskveld fra Nydalen" ;)


Den første dagen trasket vi gatelangst gjennom hele Strøget, fra øverst til nederst, og fikk snust på livet, sett på folk og shoppet litt her og der. Det meste er en god del rimeligere i Danmark enn her hjemme, så Småtrollene fikk fornyet store deler av sin garderobe (som de vokser!), jeg fikk handlet inn nødendige nye notatbøker til VU (host, nødvendig og nødvendig, fru Blom, men slik ting som øker motivasjon og strukturerer hodet, det mener jeg er verdt investeringen!) og vi fikk spist middag på fantastiske Café Norden helt til slutt. Det stedet har blitt et sted vi alltid må innom når vi er i København, både for den gode maten, den herlige stemningen og de kreative måtene mat og drikke serveres i, og fordi beliggenheten er helt genial, midt i hjertet av København.


Noen fargeblyanter og en tegneblogg - mer skal ikke til for at to frøkner storkoser seg uansett hvor de er!

Ingen København-tur uten minst ett måltid fra Sticks 'n Sushi! Vi hadde booket det inn for lørdagskvelden vår,
men vi hadde ikke tatt i betraktning at mange andre tenkte det samme, og dermed at Sticks 'n Sushi-restaurantene
 i nærheten av hotellet vårt var fullbooket. Scandic Copenhagen vårt løste dette galant; vi fikk sitte i lobbyen og
spise vår take-away fra Sticks 'n Sushi der! Mmmm... Det smakte himmelsk, som alltid 

Med fem Småtroll på tur, er det ikke alltid lett å få tid til å skravle skikkelig sammen for oss voksne.
Dette lekerommet hadde Scandic Copenhagen rett ved siden av frokostsalen, og dermed;
når Småtrollene var ferdig og spise, koste de seg her inne, mens vi voksne vi skravle og drikke vår morgenkaffe.
En god deal, synes vi ;)


Dagene våre i København ble fylt med akkurat det vi liker når vi er på ferie i denne byen! Vi fikk lagt inn en lang ettermiddag og kveld på Tivoli, utvalgte medlemmer av våre to familier (menn og barn) fikk besøkt Den Blå Planet, vi fikk alle ruslet gatelangs i det fine området på Vesterbro, utvalgte medlemmer av våre to familier fikk unnet seg noen timer med shopping uten menn og barn, og disse utvalgte fikk også lagt inn kakespising på Cafe Smushi. Både den magiske opplevelsen av jul i Tivoli, og noen av shoppingperlene vi har vært innom, kommer jeg tilbake til i senere blogginnlegg - så stay tuned om du er interessert i slikt!


Såklart vi måtte teste årets juleøl / julebryg fra Tuborg - og ja, det ble godkjent!


Etter endt opphold i fantastiske København, var det ikke slutt på sommerfuglene for vår del - det var heller en kraftig økning. Familien VU skulle nemlig fly hjem til Norge, og det er noe Småtrollene aldri har gjort før (og som fru VU ikke er spesielt glad i). Jeg er ganske sikker på at Norwegian fikk god hjelp til å lette akkurat med dette flyet, for det var flust av sommerfugler i magene til små og store VUer, men det var nok bare bra - for det ble en nydelig flyvning tilbake til moderlandet! Vi så både solnedgang og måneoppgang (?), Småtrollene slapp unna voldsomt trykk i ørene og vi alle koste oss stort sett hele turen over. Så nå har vi gjort det også!


Spente, klare - og litt urolige!

Godt plassert  ombord på rad 4 og klare for take-off!
Vi fikk det bevist enda en gang; over skyene er himmelen alltid fantastisk! 


Som nevnt; det kommer et eget Tivoli-innlegg her på bloggen, for makan til magisk og vidunderlig opplevelse skal man nok lete lenge etter og slikt fortjener et helt eget innlegg! Det blir også et blogginnlegg med noen av mine gullfunn fra shopping i de skjønneste butikker i København, så sving gjerne innom bloggen igjen om noe av dette kan være av interesse.

TAKK for oss fine, gode, varme og herlige København
- vi gleder oss allerede til vi sees igjen! 



Flere av oss har delt bilder fra turen vår til København, så om du kikker innom hashtaggen #bloggturVisitDenmark på Instagram, finner du mange bilder der - delt av både små og store reisende! Det har vært en annen bloggtur etter at vi var på tur, så scroll deg litt nedover på den hashtaggen om du vil se våre bilder. Vårt fine reisefølge har også blogget om denne turen, så sving innom bloggen til Heidi her: FruFly.



Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!




Pin It

09 november 2013

Om gruff, kjendiser og takknemlighet

Akkurat nå sitter jeg ved vårt kjære spisestuebord, med med mine nærmeste rundt meg. EkteMannen pløyer gjennom IKEA-katalogen for å finne lure løsninger til noen av våre mange oppbevaringsutfordringer. Småtrollene fniser over et slag yatzy, med kreative diskusjoner over hvordan disse reglene egentlig er. Og Husfrua, altså jeg - jeg koser meg med å la tankene få løpe fritt i denne bloggen.

Litt vel idyllisk, tenker du?



Lørdagsidyll 


Absolutt, men dagen vår begynte ikke på denne måten. Dagen i dag begynte med gruff. Denne dagen som lå foran oss ubrukt og helt uten planer - alt lå til rette for at vi skulle ha en kjempefin lørdag. Likevel var det noe gruff som lå i veien... Gruff som føltes udefinerbar, men som kom til syne ved at vi alle fem var litt grå. Litt flate i ansiktet, litt nebbete mot hverandre, litt ute etter å få noe å krangle om. Småtrollen var hårsåre mot hverandre, og både EkteMannen og undertegnede var raskt frempå med våre litt strenge stemmer for  "å rette opp". Kun med den effekten at vi forsterket gruffet, naturligvis. Ingenting ble liksom greit akkurat i dag. I dag som var helt uten planer, men med så mange ønsker. I dag som vi hadde alle muligheter i verden, men som gjorde det så vanskelig å velge. I dag som vi burde vært blide, men vissheten om det, gjorde oss bare ekstra grå. I dag som var helt uten problemer, men full av gruff likevel.

En grå dag med behov for at det letter.


Av og til merker jeg at vi må justere oss. Det er ikke det at vi har store problemer, at hverdagslivet er uoverkommelig, eller at Småtroll, EkteMann og sjølveste Husfrua oppfører seg helt umulig. Det er likevel noe der, noe jeg ikke liker, noe som gjør at jeg får bekymringsryke i panna og et litt ekstra mørkt blikk. Jeg har merket at for meg så bunner slik gruff oftest ut i et fravær av takknemlighet. At Småtrollene sutrer unødvendig og ikke klarer å se hvor bra de faktisk har det. At EkteMannen og jeg selv ikke ser det vakre og gode rundt oss, men kun har øyne for utfordringer, bråk og ting vi ikke får til. Det at vi ikke er takknemlige for hvor heldige vi er, opplever jeg som en fornærmelse for de som virkelig har store utfordringer å slite med.


En dag som begynte med gruff, kan ende opp harmonisk og fin - det liker jeg 


Så da prøvde jeg å formidle dette til Småtrollene. De tre satt i sofaen og hørte meg snakke om takknemlighet og å glede seg over de små ting. At vi måtte være glad for hver dag, for at vi er så heldige som vi er, og at det er opp til hver og en av oss å få dette til. At vi har valg, og at vi bør være bevisste alle disse valgene vi tar. Er det virkelig nødvendig å småkjegle over hvem som egentlig skulle gå ned trappen først? Er det om å gjøre å sikre seg det største kakestykket på bordet? Er det om å gjøre å få trumfet gjennom akkurat den aktiviteten en selv ønsker? Respekterer og anerkjenner vi hverandre og hverandres ønsker, som vi ønsker at de skal respektere og anerkjenne oss?

Småtrollene lyttet, tok det inn over seg, kom med sine meninger - men var like grå i ansiktet. Vi var alle like grå, og like fulle av gruff. Energien i dagen vår var lunken, og jeg var redd dette kom til å bli en dag som kunne blitt utrolig bra, men som kom til å krangle seg videre og langt inn i søndagen. Så fullstendig bortkastet det ville vært.

Men ting kan snu, og takk og lov for det!


Heldigvis suste Louis Schwartzberg inn i livet mitt på en facebookoppdatering akkurat da. Han kom med et foredrag han hadde holdt om takknemlighet, på TEDxSF for drøyt to år siden. Filmen er på 10 minutter, men jeg er virkelig glad for at jeg tok meg tid til å se hele. Det er noe med de nydelige naturfilmene han viser, med den skjønne, lille jentas perspektiv på takknemlighet, og aller, aller best; med den gamle, kloke mannen helt til slutt. Etter at jeg hadde sett noen minutter av denne filmen, innså jeg at dette muligens kunne være en enda bedre måte å få Småtrollene til å forstå hva jeg mente, så jeg spolte tilbake og inviterte de opp i sofaen for å se filmen sammen med meg.




Småtrollenes øyne var vid åpne, de kommenterte den nydelige naturen og de hørte på min simultanoversettelse av det som ble sagt. Og - de stilte spørsmål og kommenterte slik at jeg skjønte at dette var en mye bedre måte å forklare de om takknemlighet, enn mine egne formanende ord.

Når jeg først hadde oppmerksomheten deres på denne måten, video er tross alt et mektig og forklarende medie, tenkte jeg at jeg ville vise dem enda et par filmer. Jeg hadde nemlig sett en film for en god stund siden, hvor skuespilleren Ashton Kutcher holdt en fantastisk takketale på Teen Choice Award. Han benyttet anledningen til å forklare tenåringene i salen noen viktige livslærdommer, og han har et budskap som trengs formidlet til alle - uavhengig av alder.




Etter å ha sett den filmen, og snakket om hva det egentlig betydde alt det han sa, kom vi over et intervju Ashton Kutcher hadde gjort på The Ellen Degenerous Show, hvor han rett og slett ga nok en fantastisk tale. Denne karen har så mange gode og fine verdier, og virker som en tvers igjennom god fyr, at jeg håper flest mulige folk tar seg tiden til å se videoen og høre på han.





Ord til Småtroll om hva livet virkelig handler om, fortalt av en av verdens største og mektigste kjendiser, det gjorde rett og slett et stort inntrykk. Ashtons ord om hardt arbeid, smarthet og det å være omsorgsfull og raus, det gjorde at Småtrollene forstod mer av det jeg hadde forsøkt å formidle til dem bare en liten halvtime tidligere. For Småtroll er det lett å drømme seg bort, og ønske seg inn i kjendisverden. Tenk å være like berømt som Justin Bieber! Tenk å ha helt ubegrenset med penger! Tenk å kunne kjøpe seg nye klær hele tiden og få akkurat den sveisen som alle de kule gutta i klassen har! Om bare jeg også var kjendis, så ville livet mitt bli så fantastisk mye bedre! Jeg skjønner det godt, det er jo akkurat de samme drømmene jeg hadde da jeg var (en smule) yngre. Faktisk tror jeg vel også det er en del av oss voksne som kan tenke på denne måten fortsatt? Om jeg bare hadde litt mer penger, om jeg bare hadde vært litt pengere, om jeg bare hadde vært litt mindre misforstått, om andre bare hadde sett hvor fantastisk jeg egentlig er... Da er det fint at kloke og veltalende menn som Ashton, deler humane tanker om hva livet faktisk handler om og hva som skal til for at vi skal oppnå det vi ønsker.

Med disse tre filmene, og samtalene vi fikk i sofaen før og etter at vi hadde sett på filmene, forandret hele stemningen i dagen vår seg. Vi innså alle sammen hvor heldige vi er, og hvor viktig det er at vi husker det hver eneste dag. Vi fikk tenkt oss om og justert våre prioriteringer og våre "krav" for dagen. Og - da var faktisk veien kort til yatzy, blogging og en gjennomgang av IKEA-katalogen rundt spisebordet, med tente lys og deilige småkaker til.


En god blanding av kloke ord vi har hørt i dag, og som nå har kommet opp på tavla ved spisestuen vår.
På den måten tar vi ordene med oss videre inn i hverdagen vår 


Om Småtrollene ikke har vært høyrøstet eller småkranglet seg i mellom etter denne praten i dag? Jo, såklart de har det. Om ikke undertegnede har svart EkteMannen i en litt surere tone enn meningen var, og om ikke EkteMannen har mast på Småtrollene i en mer masete tone enn opprinnelige tenkt? Joda, såklart - men det gjør ikke noe! Vi er jo bare mennesker, og vaner er vonde å vende. Vi suser ikke rundt på en rosa sky, med forventninger om at alle skal snakke med milde stemmer og gjøre sitt beste for en bedre verden hvert eneste våkne minutt. Men - vi har justert og fått plassert fundamentet vårt. Vi har blitt enige om noen nye fokusområder, om hva som er viktig for oss, i vår familie, og så har vi åpnet for at vi alle kan gi hverandre tilbakemeldinger om vi sklir litt for langt utenfor det vi har blitt enige om.

Akkurat nå flommer hjertet mitt nesten over av varme, glede og en enorm takknemlighet. Det å ha en lørdag helt uten store planer, det å tusle rundt i et hus varmet opp av stearinlys, det å ikke bruke tid på morgenstell, men hoppe rett inn i 'kosekjolen' (og bli der hele dagen), det å ha mine aller, aller nærmeste og kjæreste sammen med meg - det gjør noe med hjertet og hodet mitt. Det gir meg ro i sjelen, det gir meg energi til å få gjort ting som burde vært gjort for lenge siden, og det gir meg en tro på at vi alle kan få til det aller meste, bare vi er smarte, omtenksomme og rause, og om vi gjør vårt beste og jobber hardt for å få det til.

Det tok sin tid, men nå er resten av kvelden gruffefri, og det er herlig!


Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har det livet jeg har, for at jeg har de Småtrollene jeg har og for at jeg har den EkteMannen jeg har - og det skal jeg rett og slett smile bredt og takknemlig for langt inn i morgendagens muligheter.

Ønsker deg en strålende, gruffefri og fin helg, kjære leser! 


Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!





Pin It

02 november 2013

Om å bremse fantastiske muligheter

Oktober har vært helt vill, og nå er det på tide å trykke på bremsen.

La meg aller først presisere;
jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan jobbe som jeg gjør, at jeg får muligheter og kan takke ja til alle de spennende oppdragene jeg får. Reiser til London og Stockholm for å holde foredrag - hvem hadde trodd det for kort tid siden? Ikke jeg i hvert fall!


London, Stockholm - og i dette tilfellet; Hamar.
Jobben min tar meg virkelig til mange fine, spennende og nye plasser!


VU har et fint tilfang av kunder som ønsker å jobbe med oss, både på kort og lang sikt. I kombinasjon med våre faste, trofaste og fine kunder, gjør dette at vi har fulle avtalebøker og vel så det. Det er jeg utrolig takknemlig for! At jeg tillegg blir jeg invitert med på mye spennende, både av seminarer, nettverksmøter, kaffeprater, spennende reiser og sosiale festligheter, det er virkelig heller ingen selvfølge. Jeg elsker virkelig jobben min og det jeg gjør hver eneste dag, både det å produsere innhold i sosiale medier på vegne av våre kunder, holde kurs, workshops og foredrag, få dra på spennende reiser og delta på interessante seminarer. Jeg synes det er utrolig givende å drive VU sammen med EkteMannen min, jeg elsker å guide og samarbeide med våre freelancere, og jeg får stor tilfredstillelse av å møte på de utfordringene vi gjør, og ikke minst; erfare hvordan vi løser disse utfordringene. Jeg blir ydmyk av tanken på hvor heldig jeg er. Ydmyk og stolt, i skjønn forening.

Den analytiske delen av meg, altså økonomen, ser alle mulighetene, alle de fantastiske menneskene med enda flere fantastiske planer og forslag, og får det til å krible i både gründerhjertet og gründerhjernen. Det er rom for vekst med et sånn utgangspunkt, det er jeg sikker på. At vi har jobbet med et godt tilgang av kunder i VU, i snart fire år, kun basert på henvendelser vi får inn, det er for meg et soleklart tegn på at det er rom for, og etterspørsel etter, mer av de tjenestene vi tilbyr i dagens marked. Vi kunne kastet oss over enda flere muligheter, holdt enda flere foredrag og kurs, hjulpet enda flere bedrifter med det vi liker å hjelpe bedrifter med. Og jeg vet, basert på direkte og indirekte tilbakemeldinger, at det er en god del mennesker som synes jeg er en litt feig eller dårlig gründer, som ikke griper disse mulighetene og bygger VU så stort som jeg selv også ser er mulig.

Men...


Flere spennende muligheter, flere spennende reiser.
Det hadde jo vært ...spennende, ikke sant?


Det at jeg i oktober har vært flere dager borte enn hjemme, fra EkteMannen, Småtrollene og hjemmet vårt, det forteller meg at det er på tide å disponere tiden min litt bedre. Jeg elsker å ha flust av spennende baller i luften, elsker å sjonglere ballene i høy fart og deretter lande dem så godt jeg kan, en etter en. Jeg må likevel erkjenne at jeg gjør den sjongleringsjobben best, kun om jeg har tid og rom til å lade meg selv godt nok innimellom også. Mann, barn, tente lys og fyr i peisen fungerer rett og slett som en slags jording for meg. På dårlige dager mistenker jeg at det egentlig handler om latskap og dårlig arbeidskapasitet fra min side, men når jeg er grei med meg selv, tror jeg det heller handler om å ha en bevisst prioritering. Om å lade batteriene og ha en sunn blanding av spennende karriereliv og rolig hverdagsliv - og at det er helt greit å trenge, og prioritere, begge deler. Levere i barnehage, hjelpe til med leksene, bli småirritert på EkteMannen på grunn av en teit bagatell, spise middag sammen, høre alle historiene, bryte opp småkranglingen, sutre over at det skjer for lite i livet mitt - jeg er rett og slett avhengig av en stor dose av hverdagen vår, for å klare å holde høyt tempo i jobblivet.


Lysholdere med ord som er viktige for meg, 'Småtrollene' og 'Karma', samt min bestemor som titter ned fra settekassen
- dette gjør meg bedre rustet til å håndtere et hektisk karriereliv.



Jeg er i utgangspunktet veldig dårlig på å gå glipp av ting. Jeg liker hverken å gå glipp av spennende jobbmuligheter eller sosiale møter med alle de fine bransjefolkene jeg er så heldig å ha i livet mitt. Jeg er heller ikke god til å godta at alle andres prioritering ikke trenger å være min egen. At noen andre prioriterer flere sosiale treff, flere seminarer, flere møter eller et mer hektisk liv enn mitt, det må jeg tåle, uten å tenke at jeg burde vært et helt annet sted. For det er flere ting som jeg heller ikke er spesielt god på å gå glipp av, nemlig alle disse tingene som skjer på hjemmefronten. Om det er et trøtt foreldremøte, en hyggelig vennemiddag, en arbeidsøkt i hagen, å ha Småtrollenes venner på besøk en vanlig ettermiddag eller treningsturer i høstmørket med fine venninner - jeg vil ha med meg min dose av dette også!

Herved trykkes bremsen forsiktig inn.

Nå bestemmer jeg meg for at jeg må innfinne meg med min indre latskap av og til, på akkurat denne fronten. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke skal nedprioritere kunder eller takke nei til alle henvendelser vi får i VU. Det betyr kun at jeg skal være flinkere til å holde noen dager hver uke tomme for møter og foredrag / kurs, sånn at jeg rekker komme meg ajour med kontorarbeid og kan utnytte den deilige fleksibilietene man har ved å drive et firma hjemmefra. Det betyr at jeg skal gå noen runder med meg selv, og lære meg selv å være fornøyd med det jeg faktisk får gjort, de arrangementene jeg får vært med på, de sosiale lagene jeg finner tid til, mer enn å være skuffet over meg selv over alt jeg ikke rekker. Jeg skal også tro meg selv på mitt ord, når jeg sier at dette ikke handler om at jeg ikke tør bygge gründerbedriften min større enn den er akkurat nå. At dette kun handler om at jeg synes det er helt okay å ikke skulle klare eller gjøre alt jeg vil akkurat nå. Jeg mener bestemt at mulighetene som finnes nå, bør finnes også om noen år - om vi behandler folk bra og gjør jobben vår så godt vi kan.


Tente lys, svibler i glass ...og tid til å lese en god bok?


Den siste tiden har jeg følt meg som et syltetøy som er smurt for tynt på en for stor brødskive. Jeg klarer ikke gjøre noe av det jeg ønsker godt nok, ta med meg nok av hjertet og hjerne inn i hver enkelt ting - for jeg må haste videre til neste. Ettersom vi stort sett får gode tilbakemeldinger fra kunder og virksomheter jeg holder foredrag for, så kan dette helt klart bety at jeg har for høye krav til meg selv. Når folk er fornøyd, så burde jeg også være fornøyd, eller hva? Nei, sånn virker jeg rett og slett ikke. Jeg liker å være veldig godt forberedt, jeg liker å gi folk mer verdi enn de forventer og jeg liker å kunne overraske litt i positiv forstand. Og da får jeg heller spre meg selv over en litt mindre brødskive en periode, om det er det som skal til for at jeg får til dette.

Denne helgen settes dermed av til en slags strategi- og opprydningssamling på mine egen vegne. Både for VU, for vårt hjem, våre vaner og uvaner, og for våre prioriteringer. Jeg skal gå gjennom oppgavebøker, strukturere og prioritere, og jeg skal beregne tidsbruk. Vi skal få gjennomført mye av ryddingen i hus og hage som vi ikke rakk forrige helg, vi skal få plantet løk i jorda (snakk om jording, slikt er som terapi for sjelen!) og vi skal tenke gjennom hvordan vi skal gjøre hverdagene våre enda litt bedre.

For uansett hvor spennende jobb jeg har, uansett hvor heldig jeg er som får reise til nye steder og snakke for engasjerte forsamlinger, uansett hvor takknemlig jeg er for alle mulighetene jeg får - uansett alt dette, så er det faktisk flest hverdager i livene våre. Jeg elsker hverdager og nå skal de altså bli enda litt bedre - både for meg, Småtrollene og EkteMannen, men også for kundene våre og vennene våre!


En god, nær og varm helg ønsker dere alle sammen
- fyll din helg med det som gir deg energi og ro, i perfekt blanding!





Forresten - jeg skal rydde i enda et område her i livet mitt. Jeg skal rydde litt i mine relasjoner i sosiale medier. Jeg er på Twitter, Facebook, Instagram og flust av andre sosiale nettverk, og til nå har jeg hatt en slags "vil du være vennen min? såklart jeg sier ja!"-holdning til nye henvendelser. Det har ført til mange fine, spennende og gode relasjoner som jeg setter stor pris på. Det har også ført til mange nye forretningsmuligheter, som jeg nok ikke hadde fått hvis jeg ikke hadde en så "åpen" holdning til nye venner i disse kanalene. Men - det har også ført til at jeg har mistet litt av oversikten og ikke egentlig vet hvem jeg er venn med hvor. Det har ført til en nyhetsstrøm bestående av flere mennesker som helt sikkert er fine, gode folk, men som jeg rett og slett ikke egentlig vet hvem er. Jeg merker at mine nærmeste venner og kjente forsvinner fra min daglige nyhetsstrøm i sosiale kanaler. 

Jeg skal derfor avslutte en god del vennskap på Facebook, jeg skal avfølge en god del mennesker på Twitter og jeg skal slutte å abonnere på bilder fra en del folk på Instagram. Jeg håper virkelig ikke folk blir lei seg. Jeg håper ikke folk tror jeg gjør dette fordi jeg ikke har lyst til å bli kjent med dem. Jeg håper folk skjønner at om vi ikke har hatt noe særlig kommunikasjon sammen i disse kanalene, og om vi aldri har møttes før, så er det kun derfor vi ikke lenger er venner i disse sosiale kanalene. Jeg forstår at dette kan være et dårlig trekk for min del, og for VU sin del. Jeg forstår at jeg kan miste mye av den fantastiske heiagjengen jeg har hatt i disse fire årene vi nå har holdt på, og det synes jeg er utrolig skummelt. Men jeg må gjøre dette likevel. 

Om noen føler at jeg har gjort en feil, så kan det godt hende - og da håper jeg disse menneskene sier ifra til meg. Til dere andre; følg meg gjerne fortsatt på facebook, twitter eller instagram. Det aller meste av det jeg deler, deler jeg offentlig, så du går faktisk ikke glipp av særlig mye. Men jeg får bedre oversikt over relasjonene mine, og det trengs nå, merker jeg. 





Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!




Pin It

28 oktober 2013

Suksessen ligger i god planlegging?

Jeg har reist mye denne høsten, og reisene har inspirert meg. Det å besøke nye steder, se mer av hverdagen til flinke folk, oppdage nye muligheter, lære andre metoder og se andres løsninger på hverdagslige utfordringer, det er noe jeg suger til meg som en svamp, og jeg elsker det!


Nydelig, grønn plante,
mon tro om jeg har blitt inspirert av en interiørblogger til å velge akkurat denne planen?


Jeg var nylig i London på jobb, og en slik storby inspirerer naturligvis. Men faktisk - de reisene hvor jeg kombinerer jobb og fritid, ved å f.eks. bo hjemme hos gode venner som jobber med noe av det samme som meg, og som jeg ser opp til faglig sett, det er de reisene som virkelig har inspirert meg denne høsten. Hele familien VU tok en tur i høstferien til fine folk i Lillesand, nemlig CecilieTS og familien, og selv tok jeg nylig en tur til Bergen, for å henge med bloggere på Interiør- og boligmessen, samt bo hos Heidi og hennes nydelige gjeng. Svampen sugde seg til seg alt hun kunne, og derfor;

Planen var lagt, oppgavene var skrevet sirlig ned i listeform, og denne helgen var gjort "hellig". Altså, hellig i den forstand at VU-familiemedlemmene og våre nærmeste omgivelser var orientert om at akkurat denne helgen var dedikert til å få gjort unna gjøremål i fleng. Ikke av typen overflaterydding, som vi har blitt urovekkende gode på. Nei, denne gangen skulle vi ta oss skikkelig i tak å få gjort de tingene som virkelig synes. De tingene som ville hjelpe oss i en hektisk hverdag videre, de som ville skape det VU-hjemmet vi ønsker oss, de som ville gi oss lave skuldre og brede smil, de som ville gi oss følelsen av kontroll, de som ville skape oss om til de avslappede og harmoniske VU-familiemedlemmene vi ønsket å være. Vi skulle bruke tips, triks og inspirasjon jeg hadde plukket med meg på tur, blande alt dette med egne tanker og ønsker, og gjøre vår lille VU-tvist på tingene. Og det skulle bli så bra!


En hyggelig krok her, en hyggelig krok der.
Det er viktig å skape rom som folk kan kose seg og føle seg vel i!


Helgen skulle derfor brukes til å aller først komme ajour med arbeidsoppgaver for VU, for etter en tid med mye reising, hoper det seg opp med ting som rett og slett må bli gjort. Vi skulle få ryddet bort og få orden i klær for store og små, for det var virkelig på høy tid. Når klærne minner mer om dukkeklær enn klær til Småtroll som blir stadig større, ja, da er det på tide å gi disse klærne videre og rydde plass for klær i riktig form og størrelse. Når man enda ikke har plantet tulipanløkene ut i hagen, og man bekymrer seg litt for at de skal begynne å spire ned i posen de er i, da takker man den deilige, varme oktober som vi har. Vi takker en oktober som tydeligvis har bestemt seg for å vente på at fru VU skal få satt løk i jorda før den skrur på tele i bakken, og denne helgen skulle det skje - det var bare å kaste seg over løkoppgaven! En generell rydding i alle rom, inkludert alle skuffer og skap, det måtte naturligvis også gjøres denne helgen. Ja, og så skulle vi skulle ommøblere litt, da. Jeg hadde riktignok ikke helt bestemt meg for hvordan, og hvilke ting som skulle til hvilke rom, men jeg kjente på meg at en ommøblering hadde gjort oss godt nå, så det stod på planen. Du vet, en sånn ommøblering som folk gjør til stadighet, uten så mye mikk eller makk, de bare gjør det. Flytter et skap her, selger en seng på Finn.no der, får på plass en ny skatt fra et loppemarkedet der. Gjort i en fei, det var det jeg så for meg. Og når vi likevel var igang med ommøblering, kunne vi lett tapetsere en vegg eller to også. Det er jo så lett, og vi har alt vi trenger - det må bare bli gjort. Denne helgen var helgen vi skulle bli sånne folk som fikk sånne ting gjort, og ikke bare gjort, men i en fei også.

Men for all del; vi skulle kose oss underveis, altså. Det er tross alt helg og slike prosjekter går mye, mye bedre når man legger inn rom for kos og hygge underveis. Dette skulle ikke bli en kjip "Å nei, må vi rydde og fikse?"-helg. Neida, dette skulle bli en "Juhu, nå jobber vi samme som et superteam!"-helg. Virkemidlene mine skulle være tente lys, mild stemme, god musikk, godt drikke og til og med litt snopspising underveis. Og vi skulle smile hele helgen, fjase, leke og le massevis underveis i all ryddingen. Småtrollene skulle boble over av glede over å få lov til å være med på dette fantastiske prosjektet, og EkteMannen og Husfrua, vi skulle småflørte og blinke til hverandre - godt fornøyd over hvor bra vi er og hvor fin familie vi har. To hele, fulle helgdager - vi skulle jammen få gjort mye! Familiens fem medlemmer skulle gyve på oppgavene med enorm glede og tiltakslyst, og endelig, endelig!, skulle vi også få sving på sakene våre. Jobb, hus, hage, kos og familiehygge! Tenk så deilig det skulle bli. Eller rettere sagt; så deilig det kunne blitt.

Ja, for legger du forresten merke til at jeg skriver i fortid?

Det ble naturligvis ikke slik jeg ønsket. Alle planene mine, ja - de gikk rett vest. Listen ble laget, gjennomgått og vi forpliktet oss til hver våre punktgrupper - men det ble ikke gjennomført. Vi hadde gjort helgen hellig, men vi hadde glemt å ta høyde for et par bursdager som Småtrollene skulle i på lørdagen, og det måtte de naturligvis få lov til. Det stoppet oss ikke i planen vår altså, den ble bare utsatt litt. Når vi først var ute på tur for å kjøre og hente i disse bursdagene, ja, da var det jo enkelt og greit å svippe innom butikken også, ikke sant? Vi skulle egentlig ikke ha noe, for et av poengene med helgen var å få ryddet ting vekk, ikke få flere ting tilført. Men, vi hadde likevel med oss cirka en kvart blomsterbutikk og en god dose interiørstæsj hjem igjen. Ja, og når vi først var på de trakter, og min søster tross alt bor like ved og ville ha besøk, ja, da kunne vi jo like gjerne spise middag med dem. Mat måtte vi jo ha tatt oss tid til uansett, ikke sant? Og for all del; vi hadde jo uansett søndagen vår igjen. Med skikkelig høyt gir på søndag, at vi klarte stå opp i normal tid og skru på fullt fokus fra starten av, ja, da skulle man tro at oppgavene ble strøket av listen i et vanvittig tempo. Det skulle bli bra det. Om ikke hele listen ble gjort, så måtte vi jo klare minst halvparten. Og med en sosial lørdag og en effektiv søndag, da blir totalen for denne helgen absolutt mer enn bra nok - jeg skal jo ikke være vanskelig eller lite fleksibel.


Terrakottapotte, når begynte jeg å like det igjen?
Jaja, inspirert eller ei - nå synes jeg i hvert fall det passer fantastisk godt inn hos oss.


Neida, det gikk ikke sånn heller, visst.

Søndagen hadde visst egne krav og forutsetninge. Blant annet krevde søndagen en treg morgen, og det til tross for at vi allerede hadde gitt den en ekstra time sånn i utgangspunktet. Den trege morgenen gikk over i en sen brunsj, men deretter var det tid for planlegging, og flust av tid til å få gjort det vi skal få gjort. Men, starter vi med ommøbleringen, tro? Okay, la oss helle opp en god kopp kaffe, kjære EkteMann, og så tar vi med skissene mine rundt fra etasje til etasje, og ser på mulighetene vi har. Strålende plan. For hva skal vi egentlig ommøblere og hvor? Det hadde jo vært kjekt med større kontor, så hva om Småtrollene får vårt soverom, vi sover på kontoret og kontoret flytter inn til Småtrollene? Målebåndet ble hentet frem, men der stoppet dessverre driftigheten. Den køyesengen er jo veldig stor da? Må den skrus helt fra hverandre for å fraktes til et annet rom? Huff, det hørtes da veldig masete ut, og særlig om vi ikke vet om vi vil flytte den i utgangspunktet. Er det ikke egentlig ganske okay slik det er? Nei, la oss legge ommøbleringen på hyllen for i dag, og heller ta fatt på resten av oppgavene.

Oh, vent litt - de blomstene jeg kjøpte i går, de må jo i vann!

Når jeg først har hentet frem denne vasen her, da kan jeg jo se på muligheten for å plassere den et litt annet sted enn jeg pleier, er du ikke enig? Joda, den passer fint der, jeg ser det - men da synes jeg vi må flytte det bordet på andre siden. Ikke der heller, nei? Ah, men om vi flytter kisten litt til høyre og vasen får stå ved siden av? Jo, det ble fint - vi lar det være sånn! Men, nå har vi jo fikset og ordnet i halve stuen, hva med å ta resten? Sone for sone, rom for rom - om jeg ikke er spesielt god på oppussing, omorganisering og ommøblering, så er jeg jaggu god på "finishing touches" og overflaterydding - det skal jeg ha!

Jeg skal innrømme det; cirka midt ute i søndagen, var jeg ganske gretten over alt vi ikke hadde fått gjort. Over alle oppgavene som lyste mot meg på listen, og som kom til å forbli lysende helt til de fikk en rød strek over seg - men det kom ikke til å bli i dag, såpass hadde jeg skjønt. Gruffet gikk ut over resten av teammedlemmene mine, for tross alt; har ikke vi fått gjort det vi skulle, så er det teamets skyld, ikke sant? Det er vel ingen grunn til at kun jeg skal være furten og sur?


Med Småtroll i hver armkrok og god humor på tv
- ja, da kan det få være rotete i noen bokhyller, og i en god del andre kroker også, for den sakens skyld.


Men, så skjedde det noe... Etter at jeg hadde fått min gruff fordelt over på flere familiemedlemmer, vi hadde fått fyr i peisen, tent flust av stearinlys og nye blomster var plassert i hver en krik og krok, og med mørket som senket seg, så sank mine ambisjoner like så. Sakte, men sikkert, kjente jeg den fornøyde følelsen komme. Den som forteller meg at ting ordner seg, at ingenting er verdens undergang og at jeg nok kommer til å bli fornøyd til slutt uansett om vi får ommøblert og hva vi får tapetsert. Den følelsen som forklarer meg at selv om mitt hode hadde tenkt til å få tulipanløkene i jorden denne helgen, så kommer mest sannsynlig oktober til å være teleløs også i dag, mandag, og ja, kanskje hele denne uken også, om vi er riktig så heldige. Den følelsen som forteller meg at arbeidsoppgavene som må til for å komme ajour med VU, de fyker nok unna i en fei når de skjønner at mandagen er på plass og har bestemt seg for å tøffe seg. Mandagen, med sitt fokus, med Småtroll i barnehage og på skole, og med samjobbing med god EkteMann-kollega og fin freelancer, da er jeg sikker på at den røde pennen fyker over oppgave for oppgave, og får orden i systemene, både på blokka og i topplokket.

Så da ga jeg opp gruffet, og ble blid i stedet. Da prioriterte vi å se siste episode av "Side om side" på NRK nett-tv med Småtrollene, det ble tid til kaffebesøk av skjønne svigerforeldre, og det ble til og med blogging ut i de sene nattetimer på en veldig forsømt og pjusk liten blogg som den du leser akkurat nå.

Med overflaterydding her og der, en blomsterkvast i de fleste kroker og en god intensjon om å få gjort mer enn å overflaterydde neste helg, så sier vi jeg meg godt fornøyd med helgen som var likevel!


Mon tro hva jeg skal sette på planen for neste helg?




Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!




Pin It

22 september 2013

Ser du gull eller gråstein?

Jeg tror livet handler mye om akkurat dette valget; ser du gull eller gråstein?

Ser du muligheter eller utfordringer, gleder eller sorger, fine folk eller de kjipe? Ser du jobbmuligheten som glapp, eller alle de spennende mulighetene som ligger for øyeblikket usynlige, men like fullt venter der ute et sted, noen kvartaler lenger fremme? Ser du hengemage, hengepupper og et hull i tanna du burde ha fikset, eller ser du en kropp som er myk, varm og funksjonell nok til å gjøre akkurat det du har lyst til å bruke den til? Ser du de visne blomstene på spisestuebordet og får dårlig samvittighet for at du ikke har kastet dem, eller ser du kjærligheten og gleden lille frøken Småtroll har kjent på da hun plukket disse blomstene for å gi de til mamma? Ser du på summen i nettbanken din og tenker det kunne vært flott med en null eller to ekstra på den summen, eller ser du alt du allerede har i livet ditt med en varm erkjennelse om at du faktisk har mer enn nok? Ser du hjemmet ditt med alle sine mangler, som støvet i krokene, hyllene med klær som burde vært sortert og all rom som burde vært gjort noe med, eller ser du hjemmet ditt som et sted folk har lyst til å komme på besøk til, et sted folk har lyst til å være i?

Ser du alle menneskene i dine omgivelser, som har mange av de tingene du drømmer om og ønsker deg, enten det er baby, singelliv, ekteskap, ny bil, tynn kropp eller fancy hus, eller ser du alle menneskene rundt deg som drømmer om akkurat det du har?


Det er kanskje ikke gull alt som glitrer,
men vi får øye på det i hvert fall, og det er da verdt en hel del.


Vi har alle våre dager med fokus på all gråsteinen som finnes i verden, og jeg tror det kan være sunt med slikt fokus noen slike dager innimellom. For å vite litt om hva som er bra, hva man setter pris på, må man også vite noe om alternativet. Gråstein finnes hos oss alle, og av og til finner man gråstein på rad og rekke. Energien tømmes og livet oppleves ugreit. Alle de kjipe folka som ikke behandler deg bra. Alle stang ut - som du håpet ble stang inn. All småkrangling - enten det er mellom små eller store, mellom venner eller kollegaer. Og ikke minst; alle forbedringsområder, både hos seg selv og hos andre. Om vi ser og kjenner godt etter, kan det rett og slett være lett å finne gråsteinen rundt oss. Noen dager kan gråsteinen ligge lag på lag over gullklumpene, og livet går trått i oppoverbakke.

Men;

ser du alt gullet som skinner rundt deg?


Ser du alle folkene som vil deg vel, som heier på deg, som synes du er kul? Ser du alle som ser på deg et forbilde, som skulle ønske de var mer som deg, og som blir ekstra glad når akkurat du sender noen ord eller vier dem litt oppmerksomhet? Ser du gullet rundt deg, ikke bare i form av fine mennesker, men alle tingene rundt deg og som gir deg den ekstra deilige go'følelsen, det som gir deg sjelero? Ser du effekten av dine prioriteringer og dine valg, som nå har vært med på å gi det det livet du nå har?

Jeg er helt klart en som i all hovedsak, ser gullet rundt meg. Jeg gleder meg over de små tingene i livet, som en kopp god kaffe, en fin todo-liste eller vakre blomster. Jeg ser gull over alt hvor enn jeg snur meg, og jeg i kveld kjenner jeg at det renner over for meg.

Jeg er takknemlig for å ha verdens beste EkteMann, som gir Småtrollene og meg de beste hverdagene - fyllt av glede, ro, fjas og klokskap. Jeg er takknemlig for å ha verdens (og da mener jeg Verdens!) beste Småtroll, som er så friske og blide og glade og kloke og omsorgsfulle, at jeg rett og slett får tårer i øynene av å tenke på hvor heldig jeg er. Jeg er takknemlig for å ha så godt som hele familien min samlet innenfor en veldig kort radius, og jeg er takknemlig for at disse menneskene er akkurat sånn som de er; ærlige, utfordrende, varme, hjelpsomme, sta og gode. Jeg er takknemlig for huset vi bor i og hvor godt vi trives her, i mitt barndomshjem, med alle menneskene som bor rundt oss på denne familietomten. Jeg er takknemlig for firmaet vårt og for at vi har klart å skape et selskap som gir oss spennende og utfordrende arbeidsdager, fantastiske kunder og deilig fleksibilitet - og som per i dag gir arbeidsplass til både Husfrua, EkteMannen og endel timer til et par frilansere også.

En oppbrukt frase, men like fullt sant;
"over skyene er himmelen alltid blå" - og den er jo det! :)


Og helt til slutt, men absolutt ikke uvesentlig;

jeg er så uendelig takknemlig for alle gullfolkene jeg er så heldig å kjenne! 


Alle disse gullklumpene som på hver sin måte, gjør livet mitt innholdsrikt, spennende, interessant, utfordrende, godt, lærerikt og gøy å leve! Det er alle disse folkene som gir meg en fantastisk ro, i form av at jeg vet at verden kommer til å klare seg bra i fremtiden, ettersom den tydeligvis består i all hovedsak av menneesker som er i bunn og grunn gode, og som vil hverandre vel. I hvert fall om vi skal ta menneskene rundt meg som et statistisk bra utvalg, og det skal vi. Særlig i kveld. Jeg er så glad i, og stolt av, gullfolkene jeg kjenner, som hver og en skaper sin egen fremtid så godt de kan, som er noens nære og kjære, som skaper trygge og gode hjem for seg og sine. Og det som er så fint; mine gullfolk har andre gullfolk i sine liv - folk jeg ikke aner hvem er, men som gir mine gullfolk akkurat det de trenger, og det gjør meg så glad!

Alle menneskene gir meg noe på en eller annen måte. Noen gir meg historier fra barndommen, mens andre gir meg noen å diskutere skolehverdagen til Småtrollene med. Noen er gode sparringspartnere for gründerlivet, mens andre er mine rollemodeller for familielivet. Noen heier på meg, mens andre lar meg heie på dem. Noen av gullfolkene ser jeg opp til, nesten med en form for ærefrykt, fordi jeg føler de kan og vet så mye, og jeg lærer derfor alltid noe når jeg er sammen med dem. Andre får jeg anledningen å fortelle, forklare og lære fra det jeg kan og vet, jeg får lov til å gi noe tilbake - en følelse som ikke er til å kimse av. Noen roser og gir meg hyggelige tilbakemeldinger, og gir meg en følelse av at jeg behersker - mens andre påpeker utfordringer og muligheter, og gjør at jeg strekker meg videre og blir stadig bedre.

Noen er alltid positive og får meg til å smile, mens andre er saklige og profesjonelle og får meg til å tenke nye tanker. Noen kverulerer på en herlig irriterende måte, og holder meg på tå hev. Andre gir meg trygghet og ro, til å være akkurat meg. Noen av dere ser jeg nesten aldri, men likevel stadig vekk - via internminnet i topplokket. Noen av dere ser jeg flere ganger i uken, og blir likevel aldri lei.

Og felles for dere alle;

dere er mine gullfolk og jeg er uendelig takknemlig for hver og en av dere! 


Et lite glimt av sol, det er gull for meg - da kan jeg glemme mye gråstein i form av grått og trist vær.


Og vet du hva noe av det mest fantastiske jeg vet på jord er? Det som er gull for noen, er gråstein for andre - og visa versa. Det betyr at om du leter etter det som er gull for deg, og ikke bryr deg for mye om det du finner av gråstein, blir det fine dager og gull nok til oss alle - og verden blir et godt sted å være. Det er i hvert fall min teori!


Jeg skal bli mye flinkere til å fortelle folk hvor mye jeg setter pris på dem, 
for tenk om de ikke vet det  fra før?

(Forresten, Ingvild - dette blogginnlegget kom mye på grunn av deg!)


Hva eller hvem er gullklumpene i ditt liv? 

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil - kanskje vi kan spre gullet videre der! 



Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler de innleggene jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!




Pin It

09 september 2013

Et valg for Småtroll, menneskeverd og de verdiene som er viktigst for meg!

Jeg er nok ikke kjent for å være den som blogger mest om politikk, selv om noen innlegg her og der absolutt er ment som små spark i en eller annen politisk retning (om småbarnlivet, foreldrepermisjon og andre ting). Jeg har sjeldent vært opptatt av å holde mine politiske valg hemmelig, men jeg har ikke vært den som har ropt høyest om mine valg og argumenter deretter.

Ved dette stortingsvalget derimot, føler jeg for å si tydeligere ifra hva jeg mener og litt mer om hvordan jeg tenker. Jeg har fundert litt på hvorfor jeg ville si ifra akkurat ved dette valget, mens det har vært mindre viktig for meg andre år. Etter litt grubling, har jeg nå kommet frem til hva dette skyldes;

Dette valget handler for meg ikke om enkeltsaker. Det handler ikke lenger om hvem som vil skape de beste levekårene for oss i Norge, om hvilket parti som gir meg lavest skatt eller hvilke av politikerene jeg stoler mest på. For meg handler dette valget aller mest om verdier - og hvilke verdier jeg er vil stille meg bak. Mitt valg falt i år på bakgrunn av menneskeverd, solidaritet og holdninger - og hva jeg føler jeg kan stå rakrygget bak, om våre Småtroll eller deres barn skulle spørre meg mange år frem i tid. 

En nydelig, stor dag!


Jeg har stor tro på Erna Solberg, både som statsminister og som medmenneske. Hadde Høyre sagt de ville lage regjering med Venstre, hadde valget mitt vært veldig mye vanskeligere ved dette Stortingsvalget. Men, ettersom Høyre vil danne regjering også med FRP, er det for meg veldig enkelt: min stemme går til Arbeiderpartiet, og jeg håper dermed på 4 nye år med Jens Stoltenberg som statsminister. Dette er ikke fordi jeg er redd FRP skal klare å skape spesielt mye "ugagn" i regjeringsposisjon eller at de egenhending kan klare å "ødelegge Norge". Det er heller ikke fordi jeg er redd Erna skal miste jerngrepet eller at jeg tror en borgelig regjering har skumle motiver og hensikter om å kjøre Norge i grøfta. Selvfølgelig ikke. Mye av politikken til denne borgelige regjeringen kan jeg absolutt stille meg bak.

Men - i år vil jeg gi min stemme til de jeg mener har meninger, holdninger og verdier jeg rakrygget kan stille meg bak. Jeg mener vi har det så godt i Norge, at vi kan, og bør, tenke utover oss selv. Jeg er ikke opptatt av å betale mindre skatt eller få færre flyktninger til Norge. Jeg vil at Norge skal være et solidarisk, humant og godt land for oss som bor her, og at vi skal fremstå som lite egoistiske og som gode verdensborgere, for alle som titter på oss fra utlandet.

Jeg har delt litt rundt mine tanker om dette valget både på Instagram og Facebook de siste dagene. Det er ikke fordi jeg håper at min "propaganda" skal få noen av mine venner til å skifte mening. Jeg tror ikke at jeg har så stor påvirkning på mine venner, og jeg ønsker heller ikke ha det ;) Jeg er derimot glad i åpenhet, og at de som vil dele sine tanker, kan gjøre nettopp dette. Det sies at vi skal ha et "hemmelig valg", og såklart; ingen skal tvinges til å si hva de ønsker å stemme på, om de ikke selv vil. Men - vi som nå bruker sosiale medier til å dele veldig mye fra livene våre, skal vi ikke kunne bruke de samme mediene til å dele dette også - det som kanskje er noe av det aller viktigste vi kommer til å gjøre på en god stund fremover? Mange av de som følger meg, har sagt at de setter pris på åpenheten og at jeg deler både fra privatlivet og jobblivet. Jeg synes derfor det ble unaturlig å ikke snakke om dette også.

Dette er en dag hvor jeg kjenner ekstra godt på takknemligheten!


Dagen i dag er rett og slett litt 'stor' for meg, om jeg kan si det sånn. Jeg har flust opp av følelser, både inni og utenpå, akkurat i dag - for så stor, viktig og nydelig synes jeg denne dagen er. Jeg tenker på hvor heldige vi er som har et demokrati og kan stemme på det partiet vi mener er aller best rustet til å lede landet vårt videre. Jeg er takknemlig for at vi slipper spekulasjoner om valgfusk av amerikanske dimensjoner. Jeg er glad for at jeg kan ta med meg prinsesse Småtroll inn i valglokalet og at vi kan snakke sammen om hva det vil si å stemme på et parti. Jeg er glad begge Småtroll-guttene ser voksne i alle aldre valfarter til valglokalene, og tenker at det er helt naturlig å stemme ved valget. Jeg er glad for at har det så godt i gründervirksomheten min, at jeg kan dedikere resten av ettermiddagen til de som er aller viktigst for meg; Småtrollene og EkteMannen.


Godt valg, alle sammen - håper du bruker stemmen din!








Pin It