Kan du gi meg definisjonen på sunn mat?

Jeg ser på meg selv om en person med en velfungerende hjerne. Alt er relativt, naturligvis, og jeg hevder ikke at jeg er et geni, men jeg liker å tro at jeg i det minste ligger sammen med de skarpeste knivene i skuffen. Jeg har en hjerne som stort sett takler det jeg ønsker den skal takle. Ja, ofte overrasker den meg til og med, og takler enda litt mer enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er likevel noen ting hjernen min ikke klarer å bli fullstendig klok på, og det handler om naturfag. Anatomi, for eksempel - og ja, for så vidt fysikk og kjemi også. Dette kan helt klart skyldes at jeg gikk på "Handel & Kontor"-linjen på videregående, og der var disse fagene bannlyst fra undervisningen. Nå har jeg begynt å lure; er det bare jeg som ikke skjønner dette?

Mmmm... Så sunt og godt! Eller...?

Det jeg har problemer med å forstå, har med ernæring og kosthold å gjøre. Hvordan kroppen fungerer, hva som påvirker hva og hvordan dette kan styres utenfra. Altså, jeg forstår det der med at vi trenger mat for å leve og at kroppen får sin næring fra mat. Jeg vet også at chips, sjokolade og cola slettes ikke gjør kroppen godt, selv om det kan oppleves slik akkurat i øyeblikket. Nei, det er den avanserte varianten jeg ikke forstår.

Det jeg ikke klarer å bli klok på, er alle kostholdsrådene! 

Når jeg snakker med folk som er har satt seg inn i en "retning", høres prinsippene helt fornuftige ut. For Grete Roede handler det om kalorier inn i forhold til energi brukt. Det er vel enkelt? Om man hører på Grete Roede, er grove kornprodukter, magert kjøtt og mager ost, bra for deg. Det er sånn du holder deg sunn, får energi og gir føde til hjernen. Da lar du hjernen din en mulighet til å å utvikle seg og lære, og blodsukkeret ditt holdes stabilt. Ja, og for all del; husk å spis ofte nok! En av utfordringene for de som følger Grete Roede, er at de rett og slett ikke klarer å spise så mye som de skal i løpet av en dag. Sånn cirka hver tredje time bør du spise, for å holde blodsukkeret ditt i sjakk, og ikke gå på en bolle-fra-bensinstasjonen-smell. Men rett skal være rett; Grete fant opp frimerker i sin diett, så her er det lagt til rette for å kunne skeie ut litt. Frimerker kan spares på også, sånn at du virkelig kan kose deg en dag.

Høres fornuftig ut det, ikke sant? Det er fornuftige mennesker jeg kjenner, som har testet ut dette også, og som sier at dette fungerer helt strålende. Dette er veien, fremtiden og livet - kast deg på, Astrid, dette blir bra, kan jeg tenke for meg selv. Det høres jo forståelig ut, og slettes ikke vanskelig eller idiotisk.

Ah, kyllingwok hvor jeg har vært flink og valgt bort nudlene. Men ja, hvor sunt var gulrot igjen?

Om man derimot hører på folkene som liker Atkins, lavkarbo og LCHF-filosofien, skal man slettes ikke spise så magert som mulig. Det er det motsatte du skal gjøre! Ikke noen middelvei her, men det helt motsatte! Seterrømme, fet ost og helmelk til folket! Dufter det deilig fra varmdisken på butikken, og du er sugen på en baconburger? Deilig, kjør på! Og du, det er selve skinnet utenpå kyllingen som er det du virkelig skal få i deg. Dette med at vi skal ha rene kyllingfileter og skjære fettranden av koteletten, det er bare tull. Vi må slutte å være så redde for fett, sier disse folkene. Meierismør, det finnes ikke bedre smør!, og her kan du virkelig frotse i det. Nei, det eneste du trenger å bekymre deg for om du sokner til denne retningen, er om du får i deg karbohydrater i noen som helst form. Ja, ikke bare karbohydratene fra hvitt mel, pasta og poteter altså, men vet du om grønnsaken du skal spise, har vokst under jorda? Ah, da skal den ikke spises. Og du, frukt - det tenker du er sunt, sant? Nja, faktisk ikke, for frukt inneholder fruktsukker som er sukker som er karbohydrater, så hold deg unna. Bær også. Men for all del, det er ikke noe problem, du kan jo spise blomkålpure, fete sauser og tonnevis med majones.

Jeg har sett effekten av denne dietten, sett folk dette har fungert for! En jeg kjenner har vært trofast fan av dette kostholdet lenge, og hun ser minst 10-15 år yngre ut enn hun faktisk er. Noen kan slutte på medisiner de tar, fordi de begynte på LCHF. Jeg kjenner også folk som kiloene renner av på, som ikke kjenner noe sukkersug og som visstnok ikke får åreforkalkninger av alt fettet i kosten ders. Jeg svinser også innom bloggen til den flinke Fotballfrue innimellom, og selv om hun ikke akkurat trenger å ta av så mye som et gram, må kan jo ikke denne dietten være skadelig, så fresh, energisk og treningsglad som hun er? Astrid, nå må du bare ta et skikkelig valg og virkelig stå for det. Bli en LCHF'er og kjøre løpet ut. Da kommer hjernen til å få fettet den trenger for å virkelig forstå, kan jeg ta meg selv i å tenke.

En tallerken helt etter LCHF-gjengens hjerte, eller hva?

Heldigvis har jeg gode, flinke og konsekvente venner, som går veien før meg. Folk som for lengst er ferdig med Grete Roede, Atkins og Norges Kostholdsråd. Det som er greien nå, det er Paleo. Ikke hørt om det? Fint, for det er ikke lenge siden jeg lærte om dette første gang, jeg heller. Paleo er ikke en diett, Astrid, det er en livsstil!, sier folk til meg. Og det er greit det, men for meg betyr dette nok en gang at det som var riktig og fantastisk flott for kun kort tid siden, ikke er bra likevel. For du husker der hvor Grete Roede mente fullkornprodukter var bra, mens Atkins mente at til og med frukt og bær var fy-fy på grunn av karbohydratene? Paleo er opptatt av at alt det som er naturlig, er bra for oss. Og da mener jeg ikke naturlig som det jeg trodde var naturlig. Jeg trodde at korn som vokser opp på en åker i Norge, direkte fra Moder Jord, var naturlig. Og at en biff uten marinade, rett fra kua, var rent og naturlig. Neida, korn er nå utviklet for å tåle alt av vær uten å bli ødelagt underveis, og kornet er tilsatt ting for å ikke bli dårlig av basillusker og andre sykdommer, sånn at bonden skal få sin avling uansett. Og den kua? Den har jo spist korn, ikke gress, sånn som i gamle dager, så den er ikke bra for oss likevel. Vet du ikke om karbonadedeigen du kjøper på Kiwi, er laget av en ku som har spist gress eller korn, sier du? Ah, dumt. Det er rett og slett vanskelig å få tak i virkelig Paloe-rent kjøtt om man bor i Norge, sier folk. Og der Grete Roede og Atkins faktisk er nesten enige, om at melkeprodukter er bra for kosten (de er bare uenige i om man skal ta den magre eller fete varianten), ja, så er dette naturligvis et stort nei-nei for Paleo-folket. Ikke korn, ikke melk - og så rene produkter at du helst skal ha fulgt hele prosessen fra dyrking til høsting til kjøkkenet ditt, med særs strenge argusøyne.

Høyt henger de, RAW er de, men fulle av sukker, ja. Best å holde seg unna.

Det finnes vanvittig mange flere varianter å ta av. Har du hørt om RawFood? Mat skal ikke varmes opp mer enn 40 grader, det er ikke bra for oss, men jeg husker ikke nå hvorfor. Eller steinalderkostholdet? Det er det som er det virkelig naturlige. Hvorfor skal vi gjøre ting så vanskelig, sier disse folkene - bare spis som de gjorde i riktig, riktig gamle dager. Så ut på jakt etter vilt og noen røtter, da eller? Forresten, hvilke blodtype er du? Jeg husker ikke min egen, men kanskje jeg skal finne det ut, for da kan jeg faktisk finne løsningen på hva jeg burde spise. Om man har én blodtype, skal man spise mest kjøtt og minst korn, men om du har en annen blodtype, er det motsatt. Naturligvis? Okay, naturligvis. Rosiner, det er et produkt av naturen, og perfekt som godterisubstitutt til Småtrollene, kan jeg tenke. Ikke? Faktisk skadelig i store mengder? Okay, hvis du sier det. Du vet at tomater som ikke er varmebehandlet, faktisk ikke gir deg så mange vitaminer og mineraler som om du steker eller koker den, sant? Du trodde det å knaske cherrytomater gjorde deg sunn du? Nope, ikke nå lenger. Naturellyoghurt er det vel bare Paleo-folket som har noe i mot (meieriprodukt), men du vet de blåbærene du kjøper i fruktdisken på Meny, sånn for å spise med naturellyoghurten og virkelig føle at du spiser det reneste, sunneste og beste av det b este? De blåbærene som koster skjorta og litt til, men herreminhatt - du er da ikke mer gniten enn at du investerer i sunn kost for deg og din familie? Ja, disse blåbærene er visst så godt som vokst opp på anabole steroider, og er direkte helseskadelige. Giftige, visst. Sa Aftenposten, i følge min mor.

Jeg føler meg utrolig naiv. Naiv og veldig, veldig utvitende, helt på grensen til dum, og det er ikke en god følelse. Jeg skulle ønske jeg var bombastisk og sikker i min tro på hva som er det beste. At jeg ikke tok inn andre folk sine meninger og ideer, ikke lot meg påvirke av hva folk mente, oppdaget, forsket seg frem til.

Hva i huleste skal man velge for å gjøre ting best mulig for seg selv og sine kjære? 

Melk, hvordan var det igjen - vi må ikke være så redde for dette fettet, la oss kjøpe H-melk. Eller nei, skummet kanskje? Ikke melk i det hele tatt? At hvitt mel ikke er bra for oss, det er okay - det vet de fleste nå (selv om jeg fortsatt ikke skjønner at det er livsfarlig for oss). Men at grovt korn faktisk er omtrent like skadelig for kroppen som hvitt mel, slik Paleo-retningen sier? At selv litt korn i kosten kan gjøre ting verre for kroppen vår? Okay, null korn altså. Sukker, der er vi enige, vel? Nesten, i hvert fall. Om Småtrollene først skal få drikke brus i en bursdag, da satser vi på den med vanlig sukker, fremfor den med kunstige søtningsstoffer. Det er jo mer naturlig, er det ikke? En sjelden gang liksom. Og ting som kan hemme veksten til barn under 3 år, det styrer vi vel unna? For å være på den sikre siden, la oss si at barna kun kan drikke vann, selv i bursdager. Men agavesirup som søtningsmiddel i smoothien, det bruker du om du skal være sunn. Agave selges til med kun på helsekostbutikker, så der er man safe. Ikke det? Stevia eller Sukrin eneste som duger? Nei, en banan var det visst, eller en avokado. Greit, jeg noterer og forsøker å lære.

Oh, sunt, tenkte jeg - men nei. Meieriprodukt, og med blåbær som kanskje er på anabole steroider. 

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold og barn, jeg kan nemlig ende opp med å rive av meg håret underveis i prosessen. Kan barn gå på lavkarbo? Paleo er jo ikke en diett, men en livsstil, så det må da være okay for barn i vekst? Men et norsk barn som ikke skal spise brød, poteter, pasta, sukker, melk eller melkeprodukter - hva gjenstår egentlig da?

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold vs effekten av trening heller. Ha fokus på kostholdet, treningen har kun en liten betydning, sier noen. Hva andre sier? Gjett! Nettopp, akkurat det motsatte. Og en annen ting; hvilken type treningsform eller mengde av trening er virkelig bra for deg? For det holder faktisk å trene skikkelig hardt bare 20 sekunder hver eneste dag, visste du det? Ja, om du ikke hører på disse som mener at man trenger timesvis på tredemøllen for at det virkelig skal telle, da.

Det er noe med alle disse motstridende, og veldig bombastiske, retningene, som jeg rett og slett får litt utslett av. Jeg fascineres, uten tvil, og jeg lytter, lærer og irriterer meg. Og det ligger bak der og gnager hele tiden; jeg burde visst, jeg burde kunnet, jeg burde endret, jeg burde ha skjønt... Jeg tviler ikke et sekund på at alt kan funke, og jeg kan som sagt veldig lite om naturfag og slikt, så jeg er ganske lett å få over på akkurat din side. Det er også helt selvsagt at jeg har mye å hente, uansett hvilken av disse veiene jeg velger - så kan jeg ikke bare hoppe i det og ta et valg, da?

Jeg tror jeg rett og slett er skrudd feil sammen. Når ting blir bombastisk og strengt, blir jeg trassig. Når noen sier en ting og andre sier noe annet, så skjønner jeg ikke hvordan folk kan være så bombastiske og sikre på at de besitter sannheten? Jeg  blir i hvert fall bare forvirret.

Pannekaker som faktisk var veldig gode, men ikke heeelt som de man lager med hvitt mel.
Likevel, vi lager de gjerne igjen vi - og takk, Fotballfrue, for oppskriften!

Jeg har blogget om at vi er igang med en høst med nytt fokus i familien VU. Hele familien er med, og et av punktene er naturligvis dette med kosthold. Lørdager kun en dag i uken, prioritere og faktisk takke nei til ting, selv om det lukter godt og frister veldig. Se hvor grensene vår går, og hva vi klarer. Blir det premie på oss i midten av desember? Det har faktisk gått overraskende greit så langt! Jeg merker at kreativiteten på matfronten settes på prøve, og at jeg stadig finner grunner til å tenke at jeg kunne gjort dette bedre, valgt bedre. Men vi forsøker og vi gjør vårt beste. Hvilken kostholdsdiett vi har valgt, lurer du kanskje på? Ingen av dem! Vi har laget vår egen, og laget en god blanding av disse kostholdsretningen. Er det én ting alle disse kostholdsretningen kan enes om, annet enn at egg er gull og tillatt for alle!, så er det dette med at man ikke under noen omstendigher skal blande ulike kostholdretninger! Det er likevel akkurat det vi gjør, og så får vi se hva som kommer ut av det.

Vi skal redusere betraktlig på sukkerinnholdet i kosten vår. I all hovedsak betyr det at vi kan kose oss med litt av noe vi liker godt, men kun på lørdager. Det betyr derimot ikke at jeg forteller Småtrollene mine at de ikke får spise frukt, fordi det inneholder mye fruktsukker. Det betyr at vi kutter betraktlig ned på karbohydrater i form av korn. Både raske og trege karbohydrater egentlig, men der kan vi ikke nok om dette, til å vite helt hva vi egentlig driver med. Kjøtt og fisk, masse grønnsaker, og evt et grovt knekkebrød her eller en fullkorns-tortilla der, det er vår stil. Og om gulrøtter er ulovlig og omtrent like forhatt som poteten nå er, så gjelder ikke dette hjemme hos oss.

Dette er vår "retning". Lære litt her, lære litt der - og deretter spe på med litt av den (u-)fornuften vi tydeligvis har med oss i bagasjen vår. Vi kombinerer dette med en god del andre ting også, som at vi skal være mer aktive, trene mer, leke mer, sove mer og være så gode mot hverandre som vi bare klarer. For det har jeg nemlig også tro på; velvære og det å være glade!

Si ifra da, om du vil bli en del av vår "kostholdsretning", så skal jeg se om jeg får laget en liten informasjonsbrosjyre eller noe sånt. Eller vent, la oss gjøre det enkelt;

"Skjønner ikke du heller helt hva som er lovlig eller ulovlig innen kosthold og ernæring lenger? Bli med oss, vi klarer heller ikke å henge med, så vi gjør vårt beste med det vi har!" 

Lykke til, alle sammen! 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt de aller beste innleggene fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Follow my blog with Bloglovin

Pin It

Om saft, bestemor og akutt lykke!

Familietomten vi bor på (og som jeg har vokst opp på), har flust av bærbusker og frukttrær. Selv om vi har hektiske hverdager og enkelt kan kjøpe det vi trenger på butikken, gir det meg en fantastisk tilfredstillese å kunne bruke av det naturen gir oss - og som er så lett tilgjengelig. Det skulle jo egentlig bare mangle, når alt allerede er der, egentlig. Vi har laget en liten kjøkkenhage som gir oss salat, sukkererter, urter og annet godt gjennom sommeren, men det er ting som jeg da planter eller sår hver vår. Bærbuskene og frukttrærne derimot, de bare kommer igjen og igjen og igjen -år etter år!- med de deiligste herligheter, og jeg elsker det!

Min bestemor på farsiden står for meg som en av de rauseste, godeste mennesker på denne jord. Hun døde dessverre når jeg var liten, og det kan godt hende at jeg forherliger minnene jeg har om henne, men det synes jeg er helt okay. Hun er mitt ideal i livet på mange måter, og særlig på dette med å alltid ha åpne armer, et fang å sitte på - og noe godt og hjemmelaget å servere. Her jeg sitter og blogger ved det lille skatollet som var hennes, føler jeg hun er litt med meg i ånden, og det synes jeg er hyggelig.

Bestemors gamle skatoll, et bilde av henne i settekassen ved siden av - og på toppen av skatollet;
en boks med hennes gamle amerikabrev, noen bilder og hennes gamle, slitte kokebok.
Denne kroken trives jeg godt i!

Hun var veldig opptatt av å utnytte ressursene man hadde tilgjengelig, og var fantastisk flink på kjøkkenet. Det hender jeg titter i den gamle, slitte kokeboken hennes, som min kjære tante har gitt meg, og når de syv slagene (av og til flere) skal bakes til jul, plukker jeg gjerne ut en eller flere oppskrifter fra den kokeboken. Jeg synes det er veldig hyggelig å ta vare på tradisjoner og la gamle ting få lang varighet. Hun har også skrevet i kokeboken om noen av sine syltetøy, og hva og hvordan hun saftet, men akkurat de oppskriftene har jeg ikke brukt. Det er likevel hyggelig å vite at hun tryllet frem alskens godsaker fra den samme hagen som nå er vår hage - og at vi dermed på et vis holder noe av familietradisjonen ved like.

Et av de mest leste blogginnleggene på min blogg, er mitt blogginnlegg om da jeg lagde ripssaft og ripsgele for aller første gang. Det var i 2009. Det innlegget er en smule rotete, jeg har blitt litt mer dreven siden den tid. Jeg hadde heller ikke saftkoker, så prosessen har blitt litt anderledes, og enklere!, siden den gang. Det er derfor på tide å dele dette på nytt, for herreminhatt - det er både fantastisk og enkelt å lage sin egen saft, og man får den akkurat sånn man liker aller best selv!

En ting som er med slike bærbusker, er at de kan ha en slu evne til å gi deg dårlig samvittighet. De står der og lyser mot deg med bærene sine, som stadig blir mørkere og mørkere, mer og mer modne. Når var det vi skulle få tid til å høste disse bærene igjen, sa du? I år kom jeg på en genial plan, i hvert fall i egne øyne. Jeg er stor fan av sommerjobbing, og jeg husker selv hvor deilig det var å tjene sine egne penger. Penger jeg kunne bruke på akkurat det jeg ønsket meg aller mest, eller som jeg kunne spare til noe ekstra, ekstra fint. Vel, i år fikk Småtrollene våre en sommerjobb - og det funket helt fantastisk! Når de i tillegg kunne gjøre det en dag de hadde en vakker sjel som barnevakt, så fikk de god hjelp fra henne, og plukkingen gikk lett som en lek. Alle buskene ble tomme, og hverken EkteMannen eller undertegnede har plukket et eneste bær!

Thanx for the help, Joy! ♥

Så - hvordan lage saft av egne bær? Det finnes mange oppskrifter på nettet, og det er bare å google seg frem til en som passer for deg, dine bær og ditt behov for konserveringsmidler og / eller sukker. Jeg liker tanken på at saften min består av kun bær og sukker, og jeg liker også at saften er bare så vidt søt, altså at det er så lite sukker som mulig i saften. Det jeg har lært, er at sukkeret fungerer som konserveringsmiddel i saften, og at jo mindre sukker jo bruker, jo kortere holdbarhet har du på saften din. Men - du kan ta noen grep som gjør at saften varer i hvert fall noen uker i mørke og kjølige omgivelser (vi har det i kjøleskapet), og det handler om rengjøring og sterilisering, men det kommer vi tilbake til.

Slik lager vi rips- og solbærsaft; 

• Plukker bær fra buskene. Jeg har lært at du skal plukke bærene med hele stilken, altså ranken de henger på, for å sikre at det kommer mange bær på buskene neste år. Så det gjør derfor vi. 
• Vi skyller bærene, men renser de ikke. Stilkene og evt små blader som er inni blant bærene, de får være med på saftingen de også - og så tenker vi bare at de gir oss noen spennende vitaminer eller annet som vi sikkert har godt av ;) 
• Finn frem saftkokeren. Vi kjøpte vår på Jernia (tror jeg det var) for noen år siden, og den koster noen hundrelapper, men hu hei så mye enklere det hele er med en saftkoker. Selv om jeg kun bruker den noen få ganger pr år, er det definitivt verdt det. 
• Fyll nederste delen av saftkokeren med vann (evt fyll en kjele med vann, om du har en saftkoker uten kjele i bunn), og kok opp vannet. 
• Saftkokeren har to deler til; en del i midten som du ikke skal gjøre noe med (det er her saften ender opp etterhvert), og så en del på toppen. Det er på toppene bærene skal legges. Vi legger lagvis rips, sukker, solbær, sukker, rips, sukker osv - til det er litt under fullt, men uten noe spesielt forhold mellom de ulike bærene. Første omgangen i år hadde vi cirka 50/50 med solbær og rips, mens runde nummer to hadde mye mindre solbær. Gode begge deler ble de likevel!

• Mengden bær vs mengden sukker kommer an på smak og behag (og behov for lagring). Mange av oppskriften sa 300 / 400 / 600 gr sukker per liter saft, men det hadde ikke jeg. Jeg endte opp med ca 7 liter saft, og brukte 1 kilo sukker på de flaskene - så jeg tipper jeg hadde snaue 150 gram sukker per liter saft, og ja - jeg tok det på slump. Det får bli som det blir ;)
• Når vannet koker, setter du de to andre delen av saftkokeren oppå kjelen med vann, og lar det stå der i 1 - 1,5 time cirka. Bærene skal synke sammen og miste mye av fargen sin. Følg med på at du ikke koker kjelen i bunn tom for vann (host, jeg gjorde slettes ikke det i år, host). 

Vi kjøper av og til lemonade eller juice på flasker som dette, og etter å ha fjernet etiketter
er de perfekte som flasker til vann på middagsbordet - eller til å ha nylaget saft på!

• Mens saftkokeren gjør sin ting, gjør du klar flaskene denne herligheten skal tappes over på. Her er det veldig viktig med god hygiene, og særlig om du bruker like lite sukker som det jeg gjør. Vi vasket glassflasker med såpevann, skylte godt og tørket flaskene. Stekeovnen ble stilt på 130 grader, og så la vi en kopphåndduk i bunnen av den dype formen til stekeovnen, og stilte deretter flaskene på dette brettet - med den åpningen til flasken opp. Flaskekorkene ble kokt i en egen kjele ved siden av. 
• Når saften er klar, er det bare å ta ut en flaske fra ovnen (husk å ha noe beskyttende å holde flaskene i, for de blir veldig varme!) og tappe ivei! Fyll flaskene så høyt opp som mulig, sånn at det blir minst mulig luft for eventuell mugg å kose seg i. Sett på kork med en gang (ja, mens saften fortsatt er varm), og sett flaskene til kjøling. 
• Når flaskene er avkjølte, setter du dem kaldt og mørkt. Du kan også fryse flaskene. Det har vi aldri gjort, for vi gir bort noen flasker hit og dit, og resten forsvinner raskt nok i løpet av høsten - men det sies altså at også slike glassflasker kan fryses. Da bør man ikke fylle de helt fulle, fordi det gjør at de lettere sprekker. 

Klikk på bildet for å se en Instagram-video av tappingen

Så - da har vi herlig, hjemmelaget saft. Det er faktisk ikke så mye styr og ork som man kan tenke seg, og særlig ikke om man går til anskaffelse av den nevnte saftkokeren. Deilige bær fulle av antioksidanter og vitaminer, litt sukker - og helt perfekt til en mørk og gufsen høst.

Vi skriver en liten lapp, tar et fint bånd og binder lappen på flasken. Vips! så har vi en hyggelig oppmerksomhet vi kan gi til folk vi er glade i! Enda har vi bær i fryseren som vi ikke har fått lagd saft av enda, så godt mulig det blir en ny runde med saftkokeren på oss i høst - men først skal nok disse flaskene få læske tørste struper.

God høst, fine bloggleser 

- med hjemmelaget saft eller ei!

♥

Takk for at du titter innom meg!

Vil du følge bloggen min på Facebook? 
Klikk deg inn her og trykk på "liker"-knappen, så går du ikke glipp av et innlegg :)

Pin It

En deilig familietur til København

I fjor sommer bodde vi tre uker i København sammen med Småtrollene (vi leide leilighet via Airbnb, virkelig genialt!), og vi forelsket oss virkelig i byen. Det har derfor ikke vært tvil om at vi har ønsket å dra tilbake til denne byen. Da vi fikk muligheten via VisitDenmark, til å få en tur til byen vi har blitt så glad i, var det virkelig ikke nei i vår munn. Vi pakket snippeskene våre 16. mai (dvs pakket to gigantiske kofferter og enda litt til), hoppet bukk over tradisjonsrik 17. mai-feiring hjemme i Norge, og satt kursen mot Danmark.

Klare for Danmark!

Jeg ikke er spesielt glad i å fly, men gjør det om jeg må. Derfor blir jeg ekstra fornøyd når transportmidlene dit jeg vil er gode og opplevelsesrike, og avgjørelsen blir veldig enkel; jeg må absolutt ikke fly. At våre Småtroll er "hjernevasket" til å tenke at båt / tog / bil er perfekte og spennende reisemåter, synes jeg er helt fint, og de får antakelig flydd mer enn nok i sin tid uansett. Turen til København gikk dermed med DFDS Pearl Seaways, og Småtrollene gledet seg til lugarfest, taxfree-shopping og det å stå på dekk når vi skulle legge fra kai.

En utfordring man har, som familie på fem på tur, er nettopp det at vi er fem familiemedlemmer. Det er ikke tvil om at verden er lagt opp til at reisende familier skal bestå av 2 barn og 2 voksne, sånn for enkelhets skyld. Ombord på båt kan det likevel ordne seg fint. Ofte er det mulig å få to lugarer med connecting doors mellom, eller man kan gjøre som vi gjorde; to lugarer ved siden av hverandre, hvor en lugar fikk være barnelugar og en fikk være voksenlugar (til stor jubel fra Småtrollene, yeay - egen lugar!). Ved sengetid omrokkerte litt, slik at det var én voksen i hver lugar, for noe annet ville jeg virkelig fått angstnevroser av.

Finnes det noe bedre enn familiemølje i senga?
...og ja, vi foreldre fikk snippen helt nederst til høyre på bildet ;)

Seilende over dammen fra Norge til Danmark, kunne vi blant annet kose oss med god buffétmat på 7 Seas. En slik matordning er perfekt for oss, for vi har Småtroll hvor én elsker blåskjell og alskens rariteter, én liker mer tradisjonell mat - og den siste spiser akkurat det som faller henne inn. På et buffétbord kan de velge akkurat det de liker aller best! Vi la også turen innom taxfreeshop'en og kom i shoppingmodus ved å bare se og ikke røre. Målet var å bli gira til den avtalte shoppingen vi skulle bedrive i København, og det funket fint, det. Som en perfekt avslutning på denne dagen, koste vi oss med familiemølje i senga på lugaren, med fri flyt av dataspill og snop, samt 2. semifinale i Melodi Grand Prix som underholdning.

Selveste Kong Arthur him self ønsket oss velkommen i lobbyen.

Vel fremme i København, gikk turen til Hotel Kong Arthur i Nørrebro, hvor vi hadde vært så heldige å få booket rom for hele sirkuset vårt. Vi fikk en suite over to plan, noe som virkelig er praktisk når man reiser med barn. En fløy for de voksne og en for barna, og på den måten trenger ikke kvelden være fullstendig slutt selv om Småtrollene skal få sin skjønnhetssøvn. Hotellet ligger nydelig plassert ved de fine søerne, men med en perfekt nærheten til den indre bykjernen. Vi har gått frem og tilbake til Strøget, turistenes populære shoppinggate, og selv prinsesse Småtroll på 5 år har klart det helt greit. Det fine med å gå frem og tilbake, er at det er i side- og bakgatene man finner de virkelig perlene av noen butikker. For perler er det virkelig mange av her i København!

Helt herlig å kunne spise morgenmad i en slik bakgård!

Vi dumpet innom en lokal frisørsalong for å få sommersveis på guttene, og den flinke, litt eldre, frisøren minnet oss veldig om en slags barberer som man ser eksempler på i filmer fra USA. Han var av typen som spurte oss voksne om vi vil ha en kaffe, eller måske en kold øl?, mens vi venter. Vi har lagt turen innom en av våre absoutte favoritter, Fil de Fer, og endelig fikk EkteMannen sikret seg den vintage dokumentmappen i kjent "lærer fra 70-tallet"-stil, som han har siklet på de to foregående gangene vi har vært innom. Vi har jobbet oss helt fra Sephora i 1. etg på Illum (slik at Husfrua kunne fylle på neglelakksamlingen sin med noen deilige nyheter), til Hemleys leker i toppetasjen. Og som en liten bonus, når vi allerede var der på toppen, oppdaget vi Illums Books helt i toppen, og der kunne Husfrua gå bananas i Moleskine-utvalget. Lite gir meg mer akutt shoppinglykke enn akkurat notatbøker og fine penner. Vi har også fått tid til å legge turen innom loppe- og kunstmarked på plassen ved utbyggingen ved Kongens Nytorg, og jammen sikret vi oss (enda) flere kopper til min lille koppesamling. Må vel innrømme at akkurat det har blitt en slags tradisjon; når vi er ute og reiser, vil jeg gjerne komme hjem med noen nye kunstkopper. Fint å ha noe håndfast å holde tak i og tenke tilbake på gode ferieminner :)

Hvorfor er det ikke flere cavabarer i Norge? ;)
...nå som vi endelig har fått oss Mathallen, så håper jeg cavabarer er rett rundt hjørnet!

Yeay, vi fant tilbake til vår favorittkafé i København; Mojo coffee! 

...og drikkepauser er viktig, om man vi ha en effektiv shoppingrunde
- som her på Joe & the Juice på Magasin du Nord!

Nå høres det ut som vi nesten bare har shoppet mens vi har vært her, men det stemmer naturligvis ikke. Vi har tross alt spist gode lunsjer, enda bedre middager og slappet av innimellom også! I tilknytning til Hotel Kong Arthur, finnes det fire restauranter, og når vi drar hjem i morgen, har vi jammen fått testet alle fire! Inne i selve hotellet finner man en restaurant som serverer frokosten, eller morgenmaden, som det kalles her. Hotellet har også en god bar, som serverer god kaffe, deilig drikke og noen småretter, og som nordmann i Danmark, koser vi oss jo med prisene :) Ved denne baren er det godt med plass i et fint loungeområde - noe som var hendig for oss i dag, ettersom finværet vi har hatt så langt, brått tok slutt.

 

Deilig mat, det spirer og gror - og vi har god grunn til å smile stort!

Og det må jeg virkelig si; flere hoteller burde slå tilknytte seg et godt utvalg av restauranter, slik at utvalget og det praktiske for gjestene blir enda bedre! Det er virkelig helt perfekt, det at vi kan tusle et minutt eller to for å teste den ene restauranten etter den andre, og om vi har glemt noe på hotellrommet, så er det bare å sprinte en tur tilbake. Til lunsj i dag koste vi oss med mat fra Sticks'n'Sushi, en helt fantastisk sushi i utvidet forstand i forhold til hvordan vi tenker sushi hjemme i Norge. I går spiste vi middag på La Rocca, en deilig italiensk restaurant, hvor vi sitter omtrent som i bakgården til hotellet. De serverer deilig pasta / pizza, og har en herlig og sydeuropeisk service! Det holder å si et par "Ciao Bella!" og "Senorita" til meg, så smiler jeg fra øre til øre, stortrives og legger igjen helt greit med tips ;) I kveld tenker vi å spise på Pintxos, en spansk restaurant som har sine utebord inn mot den italienske restauranten sine. Denne restauranten er kjent for sin tapas, og etter i kveld kan vi forhåpentligvis si oss enig eller uenig i alt det fine vi hører om denne restauranten.

Ohala, italiensk og spansk flyr mellom restaurantene, og Husfrua blir mo i knærne!

Nå går vår langhelg i København mot en slutt, men vi snakker allerede om når vi skal komme tilbake. I morgen skal Husfrua unne seg både en pedikyr og en manikyr på Københavns største spa, Ni'mat, og praktisk nok er også spaet tilknyttet hotellet vi bor på. Deretter rettes snutene våre seg mot go'været som tydeligvis tok turen hjem til Norge, og vi får enda en natt ombord på DFDS før vi går igang med hverdagene igjen.

Dette har ikke vært en langhelg med fokus på å rekke over flest mulige severdigheter, faktisk har vi vel knapt vært innom en eneste en. Vi har heller ikke hatt mye fastlagt opplegg for å nå over flust av aktiviteter, og sånn har det nok blitt fordi vi var her i fjor sommer og fikk unna en god del i løpet av de tre ukene vi bodde her for knapt et år siden. Og som jeg har skrevet om før, og som vårt midterste Småtroll sa så fint i går;

"Det er dette som er ferie for meg, mamma - at jeg koser meg sammen med familien min."  

Gjengen min ♥

Det er fint å kunne få slike avbrekk i hverdagen, selv om jeg også er veldig glad i fine hverdager. Det er likevel noe med det å kunne gi Småtrollene helt nye opplevelser, gjøre oppdagelser sammen, få nye impulser, møte nye mennesker, utvide horisonten og det å gjøre noe sammen som familie. Og da liker jeg at det ikke er så mye som skal til, eller så langt vi må dra, før vår familie er mer enn godt nok fornøyd! Å lese bok på kafé, å oppdage dominobrikkenes gleder og mange bruksområder, å kile og bli kilt av sine søsken, å terge og bli terget av sine søsken (aller helst til forargelse fra sine foreldre), å få være våken så lenge at tiss, bæsj og prompehumor er gøy helt på ekte - det er som sagt ikke så mye som skal til for at vi har det gøy :)

Nå har det sluttet å regne, Småtrollene er ferdig med å se på film på Netflix'n på iPad'n (herreminhatt, så praktisk!), og latter, jazzmusikk og deilig matduft siver inn gjennom hotellromvinduet her jeg sitter ved kontorpulten og blogger. Det er dermed tid for å slenge på Småtrollene litt klær, raske med seg en lommebok og noen bøker, og tusle ned i bakgården for litt deilig spansk, tapasmiddag. Herreminhatt, vi har det godt!

De deilige søerne, rett utenfor Hotel Kong Arthur

København, vi kommer definitivt tilbake 

- og det blir nok ikke så lenge til! 

Info: Denne turen var vi så heldig å få dekket reise og opphold til, i regi av VisitDenmark, og med deres samarbeidspartnere DFDS og Hotel Kong Arthur. Blogginnlegget er derfor merket med at det er sponset, men alle tanker, meninger og erfaringer er våre egne og er ikke påvirket av at vi har fått reise og opphold gratis.

Pin It

Høsten er her og vi er klare!

Husker dere jeg skrev en aldri så liten kommentar om det å ikke være klar, å ikke være spurt på forhånd og ikke få godkjenne at man er klar for en ny epoke i livet, før man regelrett kastes ut i det? Om at våre Småtroll dro med seg moren sin på slep inn i fremtiden? (Det innlegget ble for øvrig plukket ut av Lesernes VG - veldig gøy!)

I hvert fall; denne gangen er jeg ikke forbigått, denne gangen føler jeg meg inkludert og spurt, og nå er jeg 100% klar for å gå videre! Vi snakker nok ikke om et like stort epokeskille som det å få et lite (bittelite!) Småtroll over fra barnehage til skole, men likevel. Jeg er klar og det kjennes helt fantastisk!

Jeg snakker om høsten. 

I dag kjente jeg at det var helt greit, at jeg kunne gi slipp. Sommeren er over, jeg går ikke å håper på enda et par uker med god varme og strålende vær. Jeg fantaserer ikke om å få ligge på solsengen på den nye terrassen vår eller om å få inviterer en hel, fin hurv på grillmiddag. Det er greit nå, jeg er godt fornøyd med sommeren slik den var (selvfølgelig med det vonde, forferdelige som skjedde i mente, men også med alt det gode som fulgte!), og jeg gleder meg nå til det høsten har å by på.

For heldigvis har vi årstider her i Norge! 

Nå er det tid for skikkelige kubbelys i fleng, for store tekopper og varme ullpledd. Nå er det tid for peis, kos og mye innehygge. Og jeg er rett og slett dritgod på innehygge, bare kom og test meg! Det er tid for mørke kveldsturer, både for skogsturer med blåbærplukking som mål (er det tomt alt?), for treningens del og for å finne noen fine greiner ute i naturen, som vi kan lakke og bruke til noe fint og lurt på interiørfronten (bare vent og se!).

Det er tid for hverdager igjen, og det kjennes rikig, rett og på sin plass. Etter en sommer med mye kos, god mat, godt drikke og lite planlagt aktivitete (mer hui, hast og lek med Småtroll, venner og slikt), føler jeg meg fullstendig klar og motivert for fullt fokus på #sunnfrisk. Min fine Grete Roede-konsulent følger meg i tykt og tynt, og konstanterte en stillstand på vektfronten i sommer - noe som er strålende for min del, ettersom fokuset ikke har vært på denne fronten og vi har unnet oss det vi ville i løpet av sommeren. Hun doserer ut passe mengder av informasjon, motivasjon, push og rettledning. Og denne høsten vil jeg igang med basketballtrening, turer med fine venninner og kanskje til og med få testet ut vårt lokale treningssenter. På matfronten er det duket for en liten justering, men i det store og det hele er vi ikke så aller verst flinke fra før - og det er et utrolig god erkjennelse å gjøre seg! Høsten gir oss en ny giv!

Vi er inspirert av det gode blogginnlegget til Kristine Tofte, om Matpakkefeminisme, og har nå startet en ny trend i vårt hjem; Ved kveldsmaten lager våre Småtroll sin egen matpakke til dagen etterpå. Jeg tror fullt og fast på at det er lurt på alle mulige måter. Småtrollene får et bedre forhold til mat, mengder, hva som er sunt OG godt - og at det som lages, har krevd litt tid og omtanke, så det kan være fornuftig å bruke litt tid når man spiser dette også. Ettersom det var første gang i kveld, skal jeg ikke skryte på meg annet enn at Småtrollene var særs fornøyd med dette, de hadde brått lyst på både brød, omelett, korn, knekkebrød og en god del annet i matpakken til i morgen. Så da fikk vi snakket om mengde og utvalg i dag, og valget falt til slutt på egenprodusert omelett, med grønt og brødskiver til. Det er klart dette krever en viss investering i tid, ettersom det tross alt er en god del raskere for oss voksne å smøre mange skiver i en feiende fart enn at Småtrollene skal lage omelett, rydde underveis og så snekre sammen sin egen matpakke. Men dette vil vi få til, og dette får vi til - det vet jeg!

Ettersom høsten også fører med seg sine hustrige dager, ser vi en tendens til at vi får mer gjort også innomhus. Som i dag, hvor Småtrollguttene har bidratt stort til å få sitt felles rom klart til høstens skole, lek og hygge. Leker er sortert, blader ryddet og legokassen inneholder nå lego. Guttene har fått hver sin skolepult, har fått nattlamper til lesing på sengekanten og de er godt fornøyd med forbedringen. Enda litt mangler på deres rom for å gjøre det enklere for de å holde orden selv, men vi er klare! Vi har fått det opp på et helt ok nivå, og nå kan vi ta for oss prosjekt for prosjekt når vi måtte ha tid til det.

Som kanskje kjent for mine blogglesere, så er jeg en av de som elsker system. Som elsker å ha ting i orden, lage lister og føle en viss (stor grad av) kontroll. Det som kanskje ikke fremgår like tydelig av slik informasjon, er hvordan hodet mitt blir når det motsatte av dette er tilfellet. Når det er uorden, usystematisk og jeg ikke føler nødvendig grad av kontroll. Det gir nemlig hodet mitt stor dose frustrasjon, stress og dårlig mestringsfølelse - og jeg liker det ikke. Jeg er absolutt ikke fanatisk, men jeg fungerer rett og slett best når jeg har god nok oversikt til at jeg føler ting ikke glipper. Og når man driver som selvstendig næringsdrivende, som vi gjør med vårt VU, så er det klart dette er veldig viktig!

Denne høsten starter på veldig godt vis for VU - og slik har jeg lyst til at vi skal beholde det. Vi har laget oss gode systemer for oppgavehåndtering (noe jeg tenkte tipse om i eget innlegg, kanskje det kan være tips for noen av dere der - eller at dere har andre lure ting dere vil tipse om?), vi har fått en god arbeidsfordeling mellom EkteMannen og Husfrua, vi har en god balanse mellom å jobbe hjemmefra og på kontor hos Schjærven - og ikke minst; vi investerer i hyppig hjelp i huset. Da blir vi så effektive at det er en fryd! Javel, så betyr det at jeg jobber noen timer ila eksempelvis denne helgen, men det er det jammen verdt. Å komme ovenpå, føle at man har overblikket - det gir meg en god mengde med energi og overskudd. Så får heller målet være at vi klarer ta oss gode perioder med skikkelig fri når det passer seg, f.eks. når vi tar gode turer ut i skogen med Småtrollene.

Vi ønsker høsten velkommen 

og gleder oss til å se hva den har å by på! 

Ønsker deg en fantastisk fin uke!

Forresten;
Jeg har ikke glemt spørsmålene deres i mitt Still meg gjerne spørsmål-innlegg, det kommer rett rundt hjørnet. Har du noe du vil spørre meg om? Sleng inn et spørsmål der davel! Jeg svarer på sånn cirka alt! 

Pin It

Pavlova og balanserte 17. mai-forberedelser

En noe kortere arbeidsdag på kontoret hos Schjærven er vel overstått, kundene har fått sitt nødvendige fokus og nå er det hjemmefronten som teller i halvannen dag fremover. Tradisjonen tro skal vi først på skolen til eldste Småtrollet for 17. mai-feiring med korpsmusikk, sekkeløp, dartkasting og loddtrekning. Vi skal spise is, kake og pølse og vi skal drikke kaffe og brus. 17. mai er en Ja!-dag for små og store, og det gleder vi oss alle til.

Etter feringen på skolen er familie og noen venner invitert hjem til grillfest hos oss. Forhåpentligvis får jeg anledning til å endelig ha et hageselskap, så fingrene er krysset for godt vær og ok temperaturer. Forberedelser til fest og sosiale lag begynner vi å bli ganske gode på nå, synes jeg. Vi har forholdsvis ofte 20-30 folk på besøk, med og uten middagsservering, og naturligvis er øvelse en viktig faktor i forhold til hvorfor vi føler oss mer drevne på slike samlinger, men jeg tør påstå at det nok ikke hovedgrunnen.

En av de viktigste grunnene til at vi føler at vi kan smelle samme til sosialt lag med en god del gjester uten alt for mye stress påført hverken EkteMannen, Småtrollene eller undertegnede, er det at jeg har lært meg å si 'Ja takk!' Om folk spør om de kan hjelpe til med noe, så sier jeg 'Ja takk!' og gir de faktisk en konkret oppgave. Om de spør om de skal ta med seg noe, så sier jeg 'Ja takk!' og delegerer ut en matrett eller noe annet de kan ha med seg. Om noen tar ansvar for å lage salat underveis på festen, mens andre vil fyre opp grillen, så avfeier jeg de ikke med at de er gjester, at de bare skal kose seg og at dette er noe jeg skal gjøre selv. Jeg sier 'Ja takk!' og lar de hjelpe til. Og det beste av det beste; Det virker som om gjestene våre synes det er hyggelig å få hjelpe til!

En annen ting som gjør at vi er mer avslappet i forhold til å ha mange mennesker på besøk, er at vi ignorerer en god del av våre 'vanlige krav' til hva et godt selskap må inneholde. Hvor mange kaker er det faktisk riktig å servere? Selv om jeg elsker å bake og selv om jeg liker å gi folk mange valgmuligheter, ser jeg at det alltid blir alt for mye igjen. Av alt. Så derfor begrenser jeg nå antall kakebakstoppgaver for meg selv. I år står Pavlova-kake på agendaen - en fantastisk enkel, god og frisk kake som man kan pynte i de vakreste 17. mai-farger. Og det eneste jeg har i tillegg er den kjøpte kransekaken og ostekaken  mamma ville bidra med, og det tenker jeg holder. Gjestene er bedt om å ta med det de voksne vil slenge på grillen, så har vi salat, brød og pølser til alle barna, i tillegg til kaker, frukt og drikke. Og enda vi har fint servise som vi fikk til bryllupet, i tillegg til et helt ok hverdagsservise, så har vi likevel investert i ekte papptallerkner med 17. mai-preg fra -nille. Plastkrus, servietter og søplesekker - vips, så har vi det vi trenger for å ha en veldig grei feiring. Med enkel opprydning og ikke så nøye om noe går i stykker. Alt for enkelt kanskje, men riktig for oss akkurat nå.

Fjorårets Pavlova- så får vi se hvordan årets blir seende ut -

Vi har også redusert kravene våre i forhold til hvordan huset skal se ut når vi får storfint besøk. Før var jeg opptatt av at alt skal være helt tipp-topp. At støvet i hver krinkel og hver krok skulle være tørket, at alle Småtrollrom skulle være striglet og aller, aller helst skulle jeg gjerne ha full oversikt og god kontroll i alle skap og skuffer også. Muligens satt litt på spissen dette her, men det er ingen tvil om at EkteMannen har minner av timer med festforberedelsesinnspurter med en noget stresset og kommenaderende Husfrue. Jeg tør å påstå at jeg er litt mer avslappet nå, og det skyldes noe som har gått opp for meg gradvis gjennom de siste årene;

Folk kommer til oss for å ha det hyggelig sammen med oss og andre mennesker. 

Det er i hvert fall denne påstanden jeg jobber ut i fra videre her i livet - og det gjør virkelig underverker for en sosial familie som det vi er! Jeg elsker å kunne si et rungende JA! når folk spør om det passer at de stikker innom, og vi har stort sett alltid dørene åpne og plass til de som måtte ønske å komme. Med min påstand friskt i minne, byr jo åpne dører aldri på noen problemer!


Når dette skrives har ungene akkurat blitt dyttet i Grandiosa-pizza på tvers, fordi EkteMannen og Husfrua ikke hadde tid til å prioritere en vanlig middag. Vi har alt for mange bæreposer med mat stående rundt om på kjøkkenet. Nevnte Pavlova-kake er ikke påbegynt, ungenes klær er kjøpt inn dog ikke strøket (eller engang tatt av merkelapper eller hengere), huset er ikke pyntet og flagg er ikke funnet frem. Ambisjonene om å få plantet ut litt sommerblomter, strandet på grunn av for liten tid. Og neglene er ikke lakket i morgendagens valgte farge. Så - for alt jeg vet kan det hende jeg forvandler meg til en stresset, masende Effektivitetstroll i løpet av kvelden. I så fall får jeg spise hatten min eller noe tilsvarende.

Akkurat nå har jeg nemlig tenkt til å la forberedelser være forberedelser og ta en liten rask tur ut i hagen og sulle litt, før jeg legger på tur tur i nabolaget sammen med min egen kostholds- og aktivitetscoach. Denslags bør jeg nok ikke prioritere akkurat nå, men jeg vet at om jeg gjør det, så kommer jeg hjem med fornyet energi (og antakelig noen gode ideer til nye matoppskrifter), og så føler jeg meg så mye, mye bedre etterpå. Kanskje er jeg heldig og møter på noen gode naboer i samme slengen. Jeg får bare delegere noen av arbeidsoppgavene til verdens beste EkteMann og så har vi en deilig, kald hvitvin klar i kjøleskapet som jeg tenkte kunne holde oss med selskap når jeg skal bake Pavlova-kaken og EkteMannen skal rydde huset i kveld. Er sikker på kvelden blir veldig fin likevel.

Håper dere klarer å glede dere til 17. mai uten å føle at dere må stresse og ødelegge hele 16. mai av den grunn. Og om dere kjenner at stresset sniker seg på, sett deg ned i sofaen med noe godt å drikke og husk følgende; barna gleder seg aller, aller mest til å være sammen med familie og venner, spise mange is og være med på leker! Det kan strengt tatt gjennomføres selv om hverken hus er striglet eller skjorten ble strøket så rett som den burde være, ikke sant?

Jeg ønsker dere alle en strålende fantastisk 17. mai-feiring med deres nære og kjære! 

Gratulerer med morgendagen!

Pin It

Deilig hverdagsluksus

Jeg er på nytt bitt av neglelakkmanien og denne gangen ser det ut til at sykdommen blir langvarig. I hvert fall om jeg skal klare å bruke opp de neglelakkene jeg har ervervet over tidligere års neglelakkmani. Denne slags hverdagsluksus går veldig i bølgedaler for meg, men nå elsker jeg å sjekke ut neglelakker, få med meg sesongens nyheter og smugtitte på blogger som har peiling på denslags. 

Sesongens deilige nyheter fra Chanel

Det er noe med det at fine negler er noe enhver kan ha, uten ellers å måtte følge moter på klær, hår eller annen makeup. Denne husmoren har ikke nubbsjans til å følge med på trender, bare så det er sagt. Jeg har en moteløve av en søster, flerfoldig snasne venninner som vet å kle seg både fint og flott - men jeg har virkelig ikke fysiske forutsetninger for å henge meg med på en slik dans. 

Fine negler derimot, det kan selv en sliten, trinn, gusten og grå husmor fikse seg! 

Man trenger egentlig ikke ha spesielt fine negler engang, så lenge neglelakken er lekker. Jeg har forelsket meg fullstendig i lakkene fra Chanel og om jeg skal variere litt liker jeg lakkene fra Dior. Jeg har skjønt på bloggere som f.eks. SerendipityCat og sider som Såpebobla.no og Nails Etc at det finnes mange potensielt nye favoritter i neglelakkverden - om man leker seg litt på nettet og liker å få pakker i posten. Og hvem liker ikke pakker i posten? Såklart gjør jeg det, så bare jeg får noen gode tips og råd av folk som har gjort dette før meg, skal du jammen ikke se bort ifra at jeg utvider til noen utenlandske merker som ikke selges over disk i Norge. Tiden vil vise... 

Som en deilig prikk over i'en har Chanel kommet med en øyeskyggepalett 

som matcher de seneste sesongenes neglelakknyheter. Kan det bli bedre?

Denne manien min har ført til at jeg har blitt særdeles oppmerksom på fine neglelakker. Hvordan jeg kan skaffe meg de lekreste negler i de aller fineste fargene. Faktisk er det sånn at når jeg føler at jeg har lov til å feire litt (mer om det veldig snart håper jeg!), så har jeg lyst til å feire med ny neglelakk. Underlig kanskje, men oh så gøy!

Torsdag skulle jeg i jobbsammenheng besøke Gimle Økologiske Parfymeri, for å hilse på Renée Voltaire og ta bilde av henne og den nye boken hennes (kommer mer på bloggen til Home&Cottage etterhvert). Naturligvis måtte jeg høre med de skjønneste damene som jobbet der om det fantes noe som het økologisk neglelakk. Det gjorde det ikke, men de kunne informere om at det finnes noe som heter vannbasert neglelakk - så det er kanskje noe å sjekke ut i fremtiden? Det ble dermed ikke handlet neglelakk på dette parfymeriet, kun et stort utvalg av de deiligeste Renée Voltaire-varer - og det sier man seg naturligvis godt fornøyd med!

Etter å ha gått ut fra Gimle Økologiske Parfymeri, litt betuttet over at jeg ikke fikk sikret meg noen nye neglelakker og straks fremme ved vår parkerte bil, oppdaget jeg deilige reklameskilt. Hva er det jeg ser - Chanel? Vegg-i-vegg med parfymeriet vi nettopp var på? Ooooh, det er det opprinnelige Gimle Parfymeri og jeg er solgt; naturligvis bare en aldri så liten titt innom! For dere erfarne parfymerigjengere så er dette parfymeriet helt sikkert en stor del av deres barnelærdom, men jeg har faktisk aldri vært på noen av disse to Gimle-parfymeriene, så for meg er dette upløyd mark. Og jeg ble virkelig, virkelig glad da jeg oppdaget Chanel-skiltet i vinduet til parfymeriet.

...men skulle jeg tørre å sette min fot innenfor døren? 

Parfymeri på vestkanten, ikke en kjede, bitte lite lokale - og garantert bare kunder med mangfoldig flere nuller på sin disponible saldo enn det jeg har. Når man i tillegg kommer med problemhud lysende på mange meters avstand, en gammel ytterjakke som så sine beste dager for et tiår siden og med en potensielt streng, eldre dame bak disken - ja, da skal jeg innrømme at jeg var temmelig forutinntatt og jeg følte behov for å stålsette meg. Kanskje jeg skulle få mitt pass påskrevet?

Damen som har virkelig har skjønt kundeservice!

Herreminhatt, jeg kunne ikke tatt mer feil!

Jeg er så forelsket - i både parfymeriet, konspetet, damen bak disken og alle de fine produktene. Og for noe gode råd jeg fikk! Ikke prakket hun på meg produkter, til tross for at jeg møtte hennes vidunderlige service med "jeg-kjøper-alle-råd-og-produkter-du-vil-selge-meg"-holdningen min. Neida, hun ga meg tips, ba meg bruke opp produktene jeg allerede hadde - og så sendte hun med meg små prøver. For å gjøre meg ekstra godt fornøyd ga hun meg også en god demonstrasjon av hva jeg skulle gjøre, hun fortalte om hvordan det var å drive de to parfymeriene (hun og datteren driver begge to), om hvordan de kjøper inn spesielle parfymer, hvordan de tenker når de får sydd toalettmappene de selger og hvorfor de velges ut til å forhandle enkelte merker som eneste butikk i Norge.

Denne damen skal jeg besøke igjen, men først skal jeg teste ut produktene hun sendte med meg. Forhåpentligvis gjør de at situasjonen når jeg besøker parfymeriet hennes neste gang er litt anderledes, i hvert fall i forhold til min gustne, tørre og grå hud...

Og folkens, om dere lurer; Ja, jeg har sikret meg de tre nyeste neglelakkene til Chanel i toppen av dette innlegget. Den første, Black Pearl, kjøpte jeg på et annet parfymeri på torsdag, men ellers har alle steder jeg har vært innom sagt at de to andre har vært utsolgt. Samme med øyeskyggepaletten, utsolgt over alt. Men altså ikke på Gimle Parfymeri - der har de mer enn nok av alle tre neglelakkene og av øyeskyggepaletten, så om du vil være sikker på at du får skaffet deg disse, så anbefaler jeg en tur innom!

Ønsker alle en vidunderlig helg, 

med eller uten lakk på neglene!

Pin It

Statusoppdatering fra Herr Tirsdag

Det er tydeligvis noe helt spesielt med tirsdager.

Tidligere har jeg tenkt at det kan være Grey's Anatomy (tidligere Frustrerte Fruer og enda tidligere Friends) sin fortjeneste at Herr Tirsdag stort sett er en skikkelig okay dag. Det er mye glede i det å glede seg. Nå er jeg litt mer usikker; er det på grunn av TV2 sin lange historie med å servere populære, amerikanske serier på kveldstid at tirsdagene er så bra, eller er Herr Tirsdag stort sett bra - helt i seg selv?

Om vi tar dagens tirsdag som et slags gjennomsnitt for og et eksempel på alle tirsdager, så tilsier det at Herr Tirsdag kan kreve en slags lønnsforhøyelse. Altså få hevet statusen i forhold til de andre ukedagene. Alle liker fredag, lørdag og søndag, disse dagene har et fortrinn med å være en del av den kjente, kjære Helgen. Onsdag kalles lillelørdag og er med det lillehelgen. Mandag er ny-og-frisk-start-dagen og torsdag er dagen-før-snart-helg-dagen. Tirsdag har liksom ingenting. Frem til nå, for sånn kan det definitivt ikke være lenger. Dette tenker jeg virkelig å ordne opp i for såpass skylder jeg Herr Tirsdag rett og slett.

I dag vartet Herr Tirsdag opp med strålende sol fra blå himmel. Han sørget for at selv en trøtt start raskt ble  forvandlet til en produktiv dag på vegne av kundene til lille VU. Det ble tid til en lengre frokost og en hyggelig lunsj sammen med en kjær venninne, EkteMannen og det fortsatt småsyke, eldste Småtrollet.  Og det ble tid til en lang og god formiddagstur i strålende vær, i godt selskap og med fuglekvitter i øret.

Kan det bli bedre? 

Men;
Det aller, aller beste Herr Tirsdag varter opp med, hver eneste tirsdag etter at vi skrev under på de rene arkene rett etter januar startet, er møtet med en av de mange konsulentene til Grete Roede. Dette konseptet har fascinert meg før, men jeg har alltid avskrevet det som ikke noe for meg. Jeg har tro på at ulike mennesker trenger ulik oppfølging og jeg er ikke spesielt fan av å veie mat, telle kalorier og gjøre stor baluba ut av noe som bør være veldig enkelt. Det som er så fint med opplegget til Anne Garmark, er at hun er min helt egen veileder en time hver uke. At hun i tillegg bor i nabolaget mitt (og dermed gir meg gode muligheter for effektivitet og fleksibilitet i hverdagen), er naturligvis heller ikke å forakte. Vi jobber sammen 1-til-1 og det tror jeg var akkurat det som klaffet for meg akkurat nå. Hun er en utrolig positiv, jordnær og flink person som jeg virkelig opplever treffer meg på akkurat det jeg ønsker.

Vi har 45 minutter hver uke hvor hun fungerer som en slags personlig coach, veileder og trener for meg. Og så bruker jeg alt jeg har lært på EkteMann og Småtroll, på en god og naturlig måte. Men Anne har fullt fokus på meg, just the way I like it ;) Gruppetilhørighet og støtte i hverandre er helt sikkert fint for mange, men for meg er det viktigere å ha muligheten til å flytte en time en uke her eller der for å få tiden til å strekke til i en hektisk hverdag. Det å ha muligheten til å få snakket om tingene jeg virkelig bryr meg om, stille spørsmål om kosthold, ernæring og trening, diskutere tankene og ideene jeg har - og ikke minst; det å benytt den timen vi har hver uke til å gå tur mens vi snakker - det er rett og slett blitt gull verdt for meg!

Her er det ikke full kontroll på kalorier inn eller energi brukt. Det er ingenting som er nei-nei!, men ved hjelp av denne ukentlige praten har vi allerede blitt bedre på å ta flere riktige valg og færre dårligere valg. Det er nemlig det jeg tror det handler mest om for min egen del; om enn vi har tatt flerfoldige gode valg på rad, men så tar et dårligere valg en dag, så har det tidligere ødelagt "opplegget" for meg. Da har jeg følt at vi har måtte starte på nytt og det er ikke alltid like lett. For det første må man vente på Frøken Mandag - eller til en enda større start. For det andre fylles man opp av dårlig samvittighet og følelse av å ikke fikse det denne gangen heller. Og den dårlig-samvittighet-følelsen mener jeg er den mest ubrukelige følelsen av dem alle! Men den er nok også en av en av de mest velbrukte følelsene vi har - dessverre.

Jeg tenker at om jeg klarer å lære meg selv å ta valg for valg på en best mulig måte for meg og min familie, så vil vi få de gevinstene vi ønsker seg etter hvert. Ingen mirakelkurer eller vidundermedisiner - bare sunn fornuftig, riktig fokus og mye glede oppi det hele! Her i huset ønsker vi oss mer energi og vi vil gjøre vårt beste for å sikre oss en helse som gjør at vi kan fortsette å fungere så bra som vi vil i hverdagen vår. Vi har naturligvis skjønt at det er på tide å innse at vi ikke er 20 år lengre og om selve støtet skal settes inn noen gang, så begynner det å bli på høy tid nå.

Hvor enn klisje det kan høres ut, så føles det som om tingene virkelig ligger til rette for dette denne gangen. Vår livssituasjon med å kunne jobbe hjemmefra og dermed være fleksible i forhold til Småtroll, trim, hus, handling og sosialt liv, er virkelig gull verdt for å få en god start på vårt nye, bedre liv! Vi klyper oss i armen med ujevne mellomrom, for dette er virkelig mye å være takknemlige for!

Her i huset telles altså ikke kalorier slavisk og vi veier hverken pålegg eller noe annen mat. Men; vi har byttet ut enkelte produkter som vi normalt puttet i handlekurven,  forholdsvis sunne i utgangspunktet, med noen andre og vel så gode produkter. Ikke fra normal mat til veldig ekstrem mat, men vi er blitt mer bevisst og har mer kunnskap om hva som er mest lønnsomt å velge for å sikre at vi får i oss de riktige tingene i løpet av en dag. I tillegg har vi mye mer fokus på å bevege oss i hverdagen. Aller helst minst en halvtime hver dag, så i stedet for at aktiviteter som aking, skigåing, turgåing og slikt skal være forbeholdt helgene, oftest på grunn av knapphet på tid, så tar vi oss tid nå. Vi legger planer og vi gjør forberedelser som gjør at vi får anledning til å komme oss ut.

Vi forsøker å ha dette hele tiden i bakhodet;
Flest mulig gode valg i hverdagen og færrest mulig dårlige.

Foreløpig kan jeg altså rapportere at dette fungerer godt for oss så langt. Vi har mer energi, ungene elsker at vi tar omveier hjem, aker og leker mer mer de - og de liker heldigvis godt sunn og næringsrik mat fra før, så jeg tror ikke engang de har merket at vi har byttet ut noen produkter. Det er klart gode resultater og mer energi gir motivasjon til å fortsette i samme spor - og dette sporet håper jeg vi skal være i lenge, lenge!

Til slutt vil jeg sende en stor takk til dere som kommer innom og leser denne bloggen! Og; en aldri så liten ekstra takk til dere som også legger igjen et lite spor etter dere. Dere er gull verdt - det er virkelig gøy og givende å skrive for dere og denne bloggen ville ikke vært noe uten dere! 

Ønsker alle sammen en strålende tirsdag! 

Bildene i dette innlegget er av blomster som gir meg et håp om vår i luften. Selv om vi har blitt for reneste vintermenneskene å regne (i hvert fall etter vår standard), så er det ingen tvil om at vi suger til oss solstråler og gleder oss til våren kommer. Enn så lenge koser vi oss med de vakreste blomstene fra nærmeste gartneri. 

Pin It