Fabelaktig Fredag

Som et aldri så lite punktum i kista til mine tidligere innlegg ang positive og negative blogger (som flere andre også har skrevet bra om - eksempelvis Solskyggen her), så skal jeg rett og slett publisere et innlegg nå om hvor fantastisk bra jeg har det i dag!

Viktigste først; Jeg finner mye glede i en kopp med verdens beste kaffe! Bare se helt til venstre her, dette har jeg klart - bare ved hjelp av min deilige Nespresso-maskin, lett som en plett.

Deretter; Oppladningen til dagen i dag har vært helt nydelig. I går var nemlig Noah, tante Jannicke og jeg på Nasjonalteateret og så på Hakkebakkeskogen. Det var min arbeidsgiver som hadde booket hele forestillingen til sine ansatte og sine kunder, og vi var så heldige at vi fikk billetter. Jeg tror Jannicke og jeg koste oss vel så mye som Noah. Fantastisk forestilling, og jeg tipser alle som skal på denne forestillingen om å holde utkikk etter Elgen. En helt majestetisk og genial skikkelse! For ikke å snakke om dansebevegelsene til Mikkel Rev. Nydelig! Det er noe helt spesielt med å gå på teater, jeg føler meg rett og slett som en akutt god mor som kan gi barna mine slike kulturelle opplevelser. Håper vi får sjansen til å gå på teater både titt og ofte, med og uten barna.

Lukasgutten har hatt feber et par kvelder på rad nå, og er derfor hjemme fra barnehagen i dag. Glenn jobber hjemmefra i dag for å hjelpe til. Men - Lukas virker egentlig good as new (feberen kommer oftest mot kvelden), så vi har derfor en koseklump, moroklump og skravleklump av dimensjoner her blant oss. Veldig koselig. Man får faktisk lyst til å vinne i Lotto, sånn at man kan ha råd til å ta seg flere dager hjemme med barna, uten de store planene og uten å måtte sende de i barnehage grytidlig for å hente de halvsent. Men det er en annen historie.

Solen skinner, det er bortimot blå himmel ute, nydelig farger på trærne og forholdsvis ok temperatur. Og med helgen rett rundt hjørnet, skal det ofte ikke mer enn godt vær til for å gjøre meg glad i hjertet. Når man i tillegg tenker på at dette er en av de første helgene på ganske lenge at vi ikke har de store planene, så gir det åpninger for mye avslapping, kos og impulsiv moro.

I dag kommer min søte bergenserinne, Hilde aka Phoebe, på overnattingsbesøk - og sånt skjer jo heller ikke så ofte, så vi gleder oss fælt. Vi lurer antakelig med oss enda en av gromjentene fra NHH-tiden, kjære Tanja, og drar på Unni Wilhelmsen-konsert i Sørkedalen. Jeg har dratt til Ås for å dra på konsert med Unni tidligere, så hvorfor ikke langt oppi gokk i Sørkedalen? Blir nok fantastisk!

Hva annet kan jeg si? Leiligheten er nok ikke helt shinet, men gi meg en time nå med fullt fokus og full effektivitet, så skal det nok se ganske så ok ut her. Og da kan jeg si deg at grunnlaget er lagt for ekte hverdagslykke her i heimen.

Finn dere noen gode mennesker, del noen gode øyeblikk og lag dere en god helg dere også!

Pin It

Prinsessas halvtårsbursdag

Det er klart det må markers at Linnea er 6 mnd i dag! Jeg markerer ved å dele noen bilder av henne med dere, samt fortelle dere litt om hvordan hun har det i sin 6mnds-verden. Lille frøkna vår har nå så vidt bikket 8 kg, er nesten 68 cm lang og er storfornøyd med å ligge på magen og leke på gulvet. Snur seg fra rygg til mage, men konsekvent bare mot sin høyre side. Hun griper leker med begge hender og flytter også leken fra hånd til hånd. Dytter alt hun finner i munnen og sikler som en gud! Tror det er noen tenner på vei om ikke alt for lenge. Hun gliser til alle som gir henne 2 sekunder med oppmerksomhet, og de siste dagene har hun også begynt å le litt mer ordentlig, ikke bare babygurglelatter (hehe, this would be a great word for Google to transelate for my english speaking readers!). Selv om hun gliser til stort sett de fleste, så er det ingen som får frem større glis enn spesielt Noah, men også i senere tid - Lukas. Hun klarer å få en syk fart på vippestolen sin, og har også i det siste så vidt begynt å sitte litt i tripptrapp-stolen ved spisebordet. Vi synes det er fantastisk koselig at vi kan sitte og spise middag med våre tre barn, og gleder oss fælt til Linnea kan begynne å spise litt mer vanlig mat. For tiden drikker hun morsmelkerstatning, spiser fruktmos til lunsj og får et grøtmåltid til kvelds. Og så dytter vi i henne små smaksprøver av det aller meste. Avokado, banan, eple, pære, agurk, brødsmuler, potet... Sover søtt gjør hun også (f.eks. akkurat nå), i ca 12 timer hver natt (1830 - 0630), og 2-4 lurer på dagtid. Hun er nok litt for lik sin mor, så hvis vi er ute på tur og det altså er noe som skjer, så klarer hun bare sove i 30 minutter - pling! Kan stille klokka etter henne, det slår aldri feil. Men etter disse 30 min så er hun blid som ei sol, så om vi bare slenger inn en liten lur til disse dagene, så går alt som en lek.




Gratulerer med halvtårsdagen, skjønne jenta vår! Vi har hatt 6 fantastisk måneder sammen, og vi gleder oss villt og hemningsløst til fortsettelsen.

Vi er utrolig glad i deg!

Pin It

Keen på litt god lesning?

For tiden arrangeres det noe som heter Tordenbloggen her inne i bloggverden, og selv om jeg føler meg ganske fersk i dette gamet, så har jeg fortstått det sånn at det er en årlig, uhøytidlig, men likevel ganske omfattende kåring av 'en av norges beste blogger'. Man kan nominere hvem man vil, hva slags type blogg man vil - og så er det en slags 'cup' som gjør at de med flest stemmer går videre. Har dere noen gode tips på blogger som bør nomineres, så kan det gjøres ved å klikke legge igjen en kommentar her.

Men - det jeg synes er det beste med hele konkurransen, er at han som arrangerer, Hjorten, setter opp en listen over alle de som er nominert. Med andre ord; En lang, lang liste over blogger som andre mener er gode og verdt å lese. Sånt kan jeg like! Jeg bruker den listen til å orientere meg litt i bloggverden og forhåpentligvis oppdage noen gode, nye blogger som jeg kan legge til favorittene mine. Hvis du vil inn og titte på listen, så finner du den ved å klikke her.

Sånn, da er det bare å krølle seg opp i sofaen, god kaffe i koppen og laptop'n full av gode blogger med god, morsom, trist, seriøs, rar og alvorlig tekst. Bedre blir det vel ikke... Jo, vent! Jeg skal tenne stearinlys også!

Pin It

Perfekt?

Jeg har fått endel kommentarer på at det virker som jeg skildrer mitt Perfekte Liv på denne bloggen. Jeg skrev noe om det tidligere, men likevel får jeg innimellom kommentarer på at basert på ting jeg skriver på denne bloggen, så føler folk seg mindre perfekte i sine liv. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer trist enn akkurat det. Jeg vil jo absolutt ikke at mine nære og kjære skal føle seg dårligere pga noe av det jeg skriver. Det er jo rett og slett helt det motsatt av det jeg ønsker - jeg vil at folk skal bli glade, føle seg så perfekte og fine som de er, og at de koser seg i de minuttene det tar å lese mine innlegg. 

Betyr det at jeg bare må skrive om alt vi gjør feil her hos oss? Alle mine negative tanker, tabber og ting som ikke går min vei? Jeg leser rundt om kring i bloggverden om folk som sier at de blir mer inspirert til å skrive om ting ikke er helt topp på lykkeskalaen, at de mister inspirasjonen hvis ting går greit med de. Jeg kjenner meg absolutt igjen i det, men jeg merker jeg blir litt irritert også. Er det Janteloven som trer i kraft her? Man skal ikke tro at man er bedre og har det bedre enn andre --- med andre ord, ikke skriv om at du har det bra, for det kan jo hende noen tror du selv tror du har det bedre enn andre. Er vi mennesker virkelig så smålige? 

Altså, det er ikke noe problem for meg å skrive om ting som ikke er helt på topp. Jeg kan skrive om mitt Banana Bread-prosjekt i går, som gikk helt i vasken. Eller det vil si, det gikk i søpla, ingen av mine kjære likte visst bananbrød (kake), og ikke jeg selv engang - så noe galt må jeg ha gjort med oppskriften. Jeg kan skrive om et fjell av klær som trengs vaskes, brettes og legges vekk, for så å vite at hele prosessen må gjentas i morgen. Jeg kan fortelle om et gulv som det er så mye sand på at jeg kan lage en fin, liten sandkasse til Linnea av det. Jeg kan skrive om at vi er ganske nervøse ift salg og kjøp av bolig innenfor de nærmeste månedene, med den skumle finanskrisen luskende rundt et hvert bolighjørne. Jeg kan skrive om at vi er to voksne som tjener alt for lite totalt, så vi burde helt klart vært mye mer karrierefokuserte og kjørt karriereløpet. Jeg kan skrive om venner jeg savner eller venner jeg har dårlig samvittighet ovenfor fordi jeg ikke får sett de nok. Jeg kan skrive om at vi helt sikkert burde spist sunnere, trent mer (eller i det hele tatt), kost oss mindre, vasket mer og tenkt mindre negative og triste tanker. Og jeg føler jo faktisk at jeg skriver om disse tingene, i alle fall skriver jeg om det av og til. 

Men; Jeg synes det blir stusselig om man ikke skal kunne skrive om at man har det fint også. At ting går bra, at man er optimistisk for fremtiden, at man elsker barna sine, Ekte Mannen sin og er takknemlig for alle de gode vennene sine. At man er fornøyd med seg selv, selv om man måtte kaste bananbrødet i søpla. 

Så herved er dere advart, folkens! Jeg har mine dager hvor jeg føler meg blue, jeg som alle andre, og de dagene skal jeg fortelle om det her. Men jeg kommer også til å skrive om de små gledene jeg finner i hverdagen - jeg er nemlig så naiv og lettlurt at jeg rett og slett tror at mine små gleder kan smitte litt over på dere, sånn at jeg kan bidra til at dere har en god dag dere også. Og da blir ett av mine ønsker med denne bloggen oppfylt. Som jeg skrev mer om i denne tidligere posten; Vi må bli flinkere til å innse hvor flinke vi selv er til alt mulig, og ikke bare tro at det er så mye bedre og mer perfekt i alle andre familier. 

Jeg har tenkt litt på dette med hva mitt ønske med bloggen er, hvilket behov ønsker jeg å dekke ute i den enorme bloggverden. Skriver jeg bare om ungene, legger ut bilder fra ting vi gjør med de - så tror jeg nok at det kun er familie og de aller nærmeste som finner det en smule interessant. Så er det andre innlegg som er mer generelle, som flere kan kjenne seg igjen i, og det er ofte disse innleggene mine som får flest kommentarer. Så kanskje jeg burde ha vært mer spisset med bloggen min, valgt enten bare familiedagbok eller en helt generell blogg, som har relevans for flere og som derfor kan gi mere cred i bloggverden. Men; Jeg har endt opp med at jeg vil ha med litt av begge deler. Fordi det er det som er meg - ja takk, begge deler. Jeg vil ikke velge mellom det ene eller det andre, jeg vil kunne skrive om mine meninger og tanker, men samtidig også kunne legge ut bilder og skissere hva vi gjør i familielivet vårt - som en slags dagbok til barna våre. Så får vi heller håpe at folk leser det de vil lese og hopper over det som er kjedelig. 

Vi er enda ikke i gang med november, det fortsatt en stund til desember - men jeg har allerede begynt å glede meg til jul. I juleforberedelsestider er jeg særdeles fornøyd. Da kjøper jeg gaver, baker kaker, tenner lys og prøver å gi mine små deilige tradisjoner som kan bli Den Perfekte Jula for de i årevis fremover. Så bare vær forberedt; Det kan komme mye sukkersøtt fra denne kanten i tiden fremover. 

Håper dere følger med likevel... :) 

PS: Jeg føler jeg maser fælt på dere som leser bloggen min uten å etterlate dere 'spor'. Men jeg gjør det igjen; Jeg vil så veldig, veldig gjerne ha en liten kommentar fra dere! Ikke det at dere må skrive noe fantastisk, eller skrive at jeg skriver fantastisk, men bare skriv at dere har lest det jeg har skrevet, og om dere syntes det var morsomt, trist, kjedelig, ok eller noe annet. Jeg har merket at å få sånn feedback på det jeg skriver, gir meg en enorm tilfredstillelse og det gjør at jeg får inspirasjon til å skrive mer, bedre språk og innhold og generelt gjøre folk mer fornøyd. Feedback er gøy!!! 

Pin It

Dugnadsånd i deilig høstvær

Jeg må bare få sagt det; En av de tingene jeg elsker ved den norske kulturen, er dugnadsånden. Eller, jeg vet jo ikke om det kun er et særnorsk fenomen, men jeg mener jeg har hørt at det ikke er på samme måten i alle andre land. Jeg liker ikke dugnad bare fordi vi akkurat har hatt det på Nesodden helgen som var, og mine søte søstre stilte opp med sine vedheng og gjorde en formidabel innstas. Jeg mener dette også i de tilfellene noen andre trenger vår innsats, det være seg borettslag, venner eller familie. Det er noe med den greia at mange går sammen om å løse en stor oppgave, hjelper hverandre; sosialt, praktisk og effektivt.

Denne helgen var det som sagt dugnad på Hellvik - vi er nemlig enda et skritt nærmere skikkelig byggestart på mamma og pappas utbyggg. Vi dro utover lørdag formiddag, og akkurat idet vi har parkert bilen og fått ungene innendørs, så kommer en diger lastebil kjørende, med gravemaskin og boremaskin på lasteplanet. Guttene var helt bananas fornøyd!

Status for øyeblikket er at området av tomten som nybygget skal stå på, klargjøres for muring. 7. november skal mureren komme og gjøre alt som er av mur på bygget. Det er halvannen etasje cirka, så det er en god del arbeid. 1. desember skal han være ferdig, og da er snekkerene klare til arbeid. Faktisk fikk vi ferdigstillingsdato i går; 15. mars! Det ble plutselig ekstremt nærme... Vi må nok snakke med meglere og få igang salg av vår bolig om ikke alt for lenge. Kanskje vi satser på å selge helt i begynnelsen av januar? Tips de du måtte kjenne som kan trenge 4-roms med en liten hageflekk, så blir vi hoppende glade. Det er jo ikke akkurat verdens beste marked å skulle ut og selge bolig, for å si det mildt, så vi er en smule nervøse...




Helgen på Nesodden ble enda et eksempel på hvorfor vi gleder oss så sykt mye til å flytte ut dit. Masse familie i nærheten, frihet, natur, frisk luft, sjøutsikt og massevis, tonnevis, bøtter og lass av tid. Jeg tror rett og slett at man får ekstra timer av å bo litt mer landlig til. Det er vel slettes ikke naivt tenkt, eller hva synes du?

Det ble en deilig helg med mange timer fysisk hardt arbeid (det er nok lenge siden vi var så slitne alle mann - tonnevis av steinlemping tar på...), deilig kjøttsuppe som 'belønning' og koselig sosialisering. Ekte dugnad, med andre ord.

Tenk at vi skal flytte ut til en ordentlig hage, ikke bare en liten grønn flekk. En hage med epletrær, plommetær, ripsbusker, solbærbusker og et gigantisk, fantastisk pæretre. Jeg som har begynt å sylte frukt allerede... Jeg kommer til å gå bananas når vi flytter ut på Nesodden - forhåpentligvis, får vi vel si. Vi skal nok i alle fall klare å høste litt mer frukt fra trærne enn det mamma og pappa klarer for øyeblikket (ref. bildet over her, hehe!).

Vi ser selvfølgelig noen utfordringer med å flytte ut på landet; Barnehageplass, jobbing i Oslo med levering av tre troll på ulike 'instanser' på Nesodden, enormt boliglån, vedlikehold av enebolig og mere til. Men det får vi ta når den tid kommer....

Foreløpig drømmer vi søte drømmer om natten, satser på en Lotto-gevinst, baker kake til barnehagesjefen og pakker tingene våre litt i smug.

Pin It

Suss!

Noah har laget et fantatstisk polaroidkamera av duploklosser og skal ta et bilde av meg. 

Noah: Mamma, se sint ut.

Jeg rynker bryn og morsker meg til så godt jeg kan.

Noah: Enda sintere mamma! 

Jeg sinter meg til enda litt til, og tenker at jeg ikke må tippe over grensen og skremme vannet av gutten. 

Noah: Å, mamma, du ser bare sussete ut.

Snurping av munn var visst ikke det som skulle til for å se megasinna ut.

Who knew?

 

Pin It

Tilfredstillende

Det er virkelig ikke så mye som skal til; En innedag med snuppa mi, rydde klar kjøkkenet, solskinn ute, deilig espresso i koppen - og vips! Energien strømmer på. Vil dele med dere min todo-liste for dagen, sånn at dere skjønner hvilket utrolig varp Ekte Mannen har gjort! Vi snakker kjerringemne av dimensjoner; 

• Koke epler og pærer, lage fruktmos og fryse ned i hendige porsjoner
• Bruke vel overmodne bananer til å bake Banana Bread
• Bake deilig eplekake som kan tas opp på kalde og gufsne høstdager (jeg trenger større fryser)
• Forberede middagen ved å skrelle poteter og legge de i kaldt vann (hvem gjør vel slikt nå til dags?), samt legge frem nødvendige ingredienser til grove medisterkaker med grønnsaker, surkål og brun saus
• Pakke bort str 68-klærene til Linnea og finne frem str 74 (jeeez, det går så fort!)
• Forberede perlebrettene til gutta, sånn at vi endelig kan få perlet ferdig nøkkelringene og stryke de i kveld. Kunstneriske sjeler kan ikke ha en så treg mor som meg...

...men, aller først må jeg lage meg en deilig lunsj; Et par skiver med tomat, mozzarella og Tanjas home-made pesto. Frøkna er lagt for en liten lur, deilig lunsj på tallerken og kaffe i koppen - nå skal jeg sette meg ned og se på det strålende solskinnet gjennom mine ufattelig møkkete vinduer. Og så skal jeg komme igang, altså - det er helt sant! Håper jeg... 

Livet leker!

Pin It

Justering av virkelighetsoppfatningen

I dag fikk jeg en sjokkerende tilbakemelding. Rett og slett en utrolig tilbakemelding, i betydningen u-trolig, ikke til å tro. Over en god kopp kaffe fortalte min snille venninne Tanja meg, at når hun leser bloggen min, så sitter hun igjen med inntrykket av at vi er så perfekte. Hun utdypet og forklarte, ga eksempler og sa at hun ofte tenkte 'Hva har min familie gjort denne helgen? Se så mye bra de har gjort!"

Jeg ble rett og slett litt sjokkert av tilbakemeldingen. Har vi gjort mye riktig? Ser det ut som vi har det helt perfekt? Vi? Jammen, det er jo sånn jeg føler det ovenfor alle rundt oss. Jeg føler vi bare gjør det helt 'vanlige', mens "alle andre" rundt oss, gjør alt så riktig, spennende og bra; Er så flinke til å dra på fjelltur med barna. Er så flinke til å dra på sydenferier, opptil flere ganger i året. Er så flinke med sine fantastiske karrierer. Er så flinke med å passe på miljøet. Er så flinke til å pusse opp. Er så flinke til å trene. Er så flinke til å være sammen med venner. Er så flinke til å pleie kjærligheten. Er rett og slett flinke til ALT som vi ikke er. Flinke, flinke, flinke.

La meg ta dette sak for sak;
Fjelltur
Mange av våre venner er ute av huset før kl er 9 på søndagsmorgener. Snører på seg fjellsko, trasker rundt i Oslomarka med primus, pølsepakke og kakao på termos. Vi var på Norefjell forrige helg, men det er vel stort sett den eneste fjellturene våre barn har opplevd. Vi lusker av og til rundt på Etterstad og Vålerenga, men det er stort sett det. Våre barn er asfaltunger.
Syden
Flere av våre vennepar har tatt med barna på turer til sydlige strøk både en, to og tre ganger. Ikke fordi de har så mye mer penger enn oss, men de prioriterer det. Tar seg råd, tar seg tid. Mine barn har enda ikke flydd noe som helst sted, og Syden vet de ikke engang hva er.
Karriere
Våre venner er sjefer både her og der. Toppstilling, mange undersåtte, tar skumle avgjørelser - med en fantastisk selvsikkerhet. Tjener millionvis med penger, har viktige roller og vanskelige og utfordrende oppgaver på sine todo-lister. Karrierene våre derimot, er det så som så med. Mine studiekamerater fra NHH-tiden ligger antakelig på listetopper på skattelistene, mens jeg har stått på stedet hvil veldig lenge. Ikke i nærheten av millionen, ikke i litt engang.
Miljøet
Folk kjører el-bil, installerer varmepumpe og strikker ullsokker til hele familien. Her går batterier i søpla, vi fyrer for kråka og skrur opp varmen i stedet for å kle på oss mer. Med vår papirsortering og sparedusj, føler vi at vi har gjort det vi kan - uten å ofre for mye, selvfølgelig. Kunne jo for så vidt sagt at grunnen til at vi aldri flyr, for å spare klimaet, men det er ikke sannheten.
Oppussing
Vennene våre pusser opp bad, kjøkken, legger nye gulv, flytter vegger og maler flate opp og flate ned. Her gjør vi virkelig nada. For å si det sånn, vi har bodd her vi bor nå i 7 år, og enda vurderer vi om vi burde henge opp noe på veggene. Andre har barna sine i fine portretter på veggene (selvfølgelig tatt hos fotograf), nydelig (ekte og IKEA) kunst fint og gjennomtenkt hengt opp. Hos oss? Njet. Ingenting. Her har det sett likt ut i 7 år.
Trening
Folk trener. Drar på spinning og pilates og joggeturer og jeg vet ikke hva. Leverer barna på baby-SATS, for å skvise det inn i en hektisk hverdag. Trening her hos oss er rett og slett en vits. Kan ikke si at "løping etter tre små barn" er trening heller, for det er begrenset hvor aktivt det blir, de er jo enda så små at de ikke kommer seg særlig langt på egen hånd. Ikke har de for vane å stikke av heller, så vi må aldri løpe etter de. Og ikke er vi er på fjellturer særlig ofte, som sagt. Som en liten fotnote kan jeg informere om at vi nå har fått en trenings-dvd i hus, så får vi se om vi kan bytte ut noen tv-program og riste løs til heftige rytmer. Herved en advarsel til dere som legger turen langs Alnaelva, egentlig - vi har nemlig ikke gardiner.
Venner
Mine venner går på fest, møtes for øl, drikker kaffe på kafe og besøker hverandre titt og ofte. De er oppdatert på alt og alle, ringes og snakkes i timevis. I alle fall - sånn oppfatter jeg det. Jeg er utrolig glad i vennene mine, men har konstant dårlig samvittighet for at jeg tar meg alt for lite av de. Man må jo snakkes forholdsvis jevnlig for å kunne være der for de når de trenger det, enten det er gleder eller sorger som skal deles. Jeg skulle gjerne gått på kafe, vært med å fest, lekt, kost og snakket med vennene mine mange ganger i uka. Realiteten er at det er mange mennesker jeg setter høyere enn høyest, som jeg ikke har sett på mange måneder. Og til og med ikke har snakket med på flere uker.
Kjæreste
Våre vennepar går på kino rett som det er. Tar en storby-weekend i ny og ne. Sender ungene vekk av og til, bare for å være to. Flaks for oss, vi koser oss i hverdagene våre, men likevel; Skal man følge samlivsekspertenes råd, særlig for å unngå å havne i deres statistikker, så bør man sette av tid til hverandre. Jeg må si jeg rett og slett synes det er vanskelig å finne en god nok grunn til å få barnevakt til våre tre små, vi vil jo ikke 'bruke opp' barnevaktene våre på tull, heller.

Og så gir min blogg inntrykk av at vi lever Det Perfekte Liv? Det er for meg ganske utrolig. Det er jo jeg som gjerne vil ha innblikk i alle folkene rundt oss sine liv. Hvordan løser de hverdagens utfordringer? Hvordan prioriterer de? Hvordan får de tid til alt? Hvordan ser en vanlig dag ut hos familien Lopez? Familien Osenbroch? Familien Ananiassen Mathisen? Familien Dehle? Jeg vil lære, plukke opp det beste fra de beste.

Jeg skulle ønske vi var flinkere til å dele våre hverdagstips med hverandre. Gjøre hverandre bedre, gjøre oss selv oppmerksomme på hvor gode vi er! Jeg vil bruke tilbakemeldingen fra Tanja til å bli bedre på å gjøre mine venner oppmerksomme på hva jeg synes de er flinke til. Jeg synes folk generelt er alt for fokuserte på å si ifra når noe er dårlig, bør bedres og skap bør plasseres. Jeg skal heretter gå inn for å si hva jeg synes er bra med folk! Med det de gjør med og for barna sine. Hvis alle går rundt og synes at det de gjør selv er for lite og for dårlig, mens alle andre får til alt og gjør alt så mye bedre - så blir det hele temmelig fjollete, eller hur?

Og ikke nok med det; Jeg skal også bruke hennes tilbakemelding til å bli flinkere til å tenke at vi rett og slett er ganske gode her i vår familie også. Gode på våre ting; Våre asfaltbarn har blitt godt vant til shopping. De blir hoppende glade selv om det bare er en liten handletur på Rema 1000, og koser seg fælt om vi drar på et senter. Og våre lite bereiste barn, blir overlykkelige over en liten tur med Nesoddbåten for å besøke mormor og morfar. En togtur til Sverige, og de føler seg bereiste og tøffe. Og selv om jeg gjerne skulle sett mer til mine kjære venner, så vet jeg jo at jeg er forholdsvis flink til å tromme istand til sosiale lag i ny og ne. Det er snart tid for årets juleverksted, så forhåpentligvis får jeg sett mange av de da.

Hva sier dere folkens, hva er DERE og deres familie gode på?

Pin It

En fantastisk, forsinket høstferie på Norefjell

Ingenting er som å komme seg litt bort, få frisk luft i lungene, masse tid med sine nærmeste og lade batteriene til hverdagens tjas og mas. Nja, egentlig er vel det der mest en klisje og veldig lite festet i våre realiteter. Vi kommer oss nemlig ikke spesielt ofte bort fra heimen (utenom til bestforeldre i cirka 1 times kjøringradius), og ikke synes vi hverdagen er mer tjas og mas enn helgene heller. Vi synes egentlig hverdagene ofte er temmelig koselige, og pakking for 2 voksne og 3 små er slettes ikke bare-bare. Men uansett; Min arbeidsgiver har en leilighet på Norefjell, og jeg var så heldig at jeg fikk leie den i forrige uke. En hel uke ble litt vel drastisk, men torsdag la vi på tur, klare som egg, med bilen stappet full (av både saltmat og søt mat og penger gull. Minst.) og tre spente unger i baksetet. Vi kom frem til en fantastisk leilighet, med strålende beliggenhet og i tillegg; et nydelig vær!

Ungene fant seg fort tilrette. Det var mange rom der, så et rom ble fort dedikert til leke-/tvspill-/videorom, og så ville de sove i samme seng på et annet rom. Linnea er stor jente og sov på rom sammen med oss i stor reiseseng for aller første gang. Gikk helt strålende med begge deler. Guttene hvisket og kniste seg i søvn og Linnea lå i stor seng som om hun ikke har gjort annet.

Fredag våknet vi til verdens blåeste himmel, en strålende sol (burde jeg smurt solkrem på de unge, lovende? Oh well...) og unger som var klare som egg for å komme seg ut. Fjellet lokket, og vi fikk oss en 4 timers tur. Nå må ikke vår tur forveksles med vanlige fjellturer. Vi fikk nemlig ikke beveget oss særlig langt på disse 4 timene. Barnevogn, småtrollbarn og bratt stigning gjorde at vi beveget oss i forholdsvis kort avstand fra leiligheten, men likevel. Vi fikk gikk i ulent terreng, vi hadde nistepause, kaffe- og sjokkispause, Linnea fikk sovet et par lurer i frisk fjelluft, vi lekte og hadde det utrolig fint. Bare se:

Lørdag kom søster Marianne med mann Tom og tanteunge Tiril på besøk, og holdt oss med selskap til søndag. Veldig, veldig koselig å være hyttetur med den gjengen, de får rett og slett gode referanser fra oss. Eller vent, Marianne og Tom blir veldig fnisete og fjollete etter bare et glass vin / en øl, Tom tar små, rare danser på unaturlige tidspunkt og er mistenkelig glad i nakenhet i badstuen og Marianne har skummel hårsveis hver morgen. Men ellers er de gode reisefølger. Og Tiriltoppen min er selvfølgelig verdt alle mulige rarheter fra sine foreldre. Ungene storkoste seg sammen, og det var spesielt koselig å se at kusinene fikk visket noen spennende hemmeligheter til hverandre. Det ble store frokoster, gode middager, masse tegning, puslespill og boklesing - og mer kan man vel ikke vente seg på en hyttetur, eller hva?

Takk for turen, skjønne Valen-Mathisener. Og så en takk til mine tre små, store skjønninger og den Ekte Mannen. Slike små utflukter er jaggu en ekte vitaminsprøyte, så da ble det klisjeen på oss også likevel. Akk ja. Gjerne tur igjen og gjerne Norefjell, selv om det måtte være 'utenfor sesongen'.

Pin It

Bloggkoll?

Jeg vet ikke om dette er noe som brukes av folk i Norge (er en svensk greie, tror jeg), men jeg så at jeg hadde litt trafikk fra Bloggkoll.com, så da måtte jeg inn og sjekke det ut. Det er en kjekk greie som gir deg muligheten til å oppdage nye blogger, i alle fall bruker jeg den til det. Og så gir den deg muligheten til å liste opp dine 'favoritter', sånn at du lett kan holde track på nye innlegg på disse favorittene dine.

Min blogg kan følges på Bloggkoll ved å klikke her

Jeg har plassert min blogg i Oslo på bloggportalen Bloggurat!

Pin It

Vanskelige spørsmål

I dag kom vi hjem fra en herlig forsinket høstferie på Norefjell (som jeg skal blogge om litt senere), og fikk så vidt med oss slutten på barne-tv. Rett etter barne-tv var det over til TV-aksjonen til NRK, og guttene ble sittende og se på deres mere 'barnevennlige' innslag. Barn intervjuet barn om hvordan det var å vokse opp med foreldre som ruset seg, hva andre barn skulle gjøre om de så barn som hadde det vondt og de så en filmatisering av en gutt og livet hans med hans alkoholiserte far. Sånt gjør inntrykk på to gutter på 3 og snart 5 år. De ville se det, og jeg ville la de se det - men var selvfølgelig opptatt av å se det sammen med de, så jeg kunne fortelle, utdype, forklare og hjelpe de med å forstå hva dette var. Vi var innom temaer som hvordan barn skal skal si ifra, hva som skjer med voksne som drikker for mye vin og øl, hva narkotika er og andre ganske tøffe ting å snakke med små barn om. 

Etter litt stille titting på TV-aksjonen, sier lille Lukas:

"Mamma, liker du øl?"

Jeg skulle så veldig, veldig gjerne svart 'nei' med ærlighet til min lille gutt akkurat da. Ikke det at vi drikker mye, hverken Glenn eller jeg. Ingen av oss synes det er et 'offer' å si nei takk til alkohol ved middager og tilsteldninger når barna er tilstedet. Vi synes det er en selvfølge at vi aldri har vært fulle eller berusede med barna våre tilstede. 

Men likevel, disse nyansene klarte ikke min lille, store gutt på tre å se. For han var det svart eller hvitt; Liker man dette skumle ølet, eller gjør man ikke? 

Det kom selvfølgelig et svar fra meg. Et svar som "joda, jeg liker det jo, men mamma og pappa drikker det veldig sjeldent". Jeg tror ikke det svaret roet han helt, men heldigvis tror jeg at både han og storebroren vet at de har trygge, gode rammer i vår familie og forhåpentligvis la de seg ikke i kveld med bekymringer over at mamma og pappa liker øl, men bare 'litt'... 

Støtt TV-aksjonen - barn må få være barn!  

Pin It

3 år tre dager til ende

Jeg har ekstremt dårlig hukommelse, har jeg skjønt etterhvert. Folk tryller frem det ene minnet fra barndommen etter det andre, mens jeg har problemer med å huske selv de store tingene. Likevel, jeg er temmelig sikker på at barnas bursdagsfeiringer har forandret seg en god del siden vi var små. Min påstand er at det gjøres mer ut av barns bursdager nå enn tidligere. Da sammenlikner jeg ikke nødvendigvis med disse mye omtalte eventbursdagene som har blitt populære de seneste årene (artikkel i gårsdagens Magasinet). Det er nok for ekstremt (og dyrt) for oss, uansett. Men selv uten noen som organiserer dette for oss - våre barn har ca tre-fire feiringer av bursdagen sin. Hjemme på selve dagen (litt ekstra god middag, gaver på senga og slikt), kakedag i barnehagen, barnebursdag med vennene og så til slutt en familiebursdag. Er det rart barna gleder seg til alt dette oppstyret? Det jeg husker fra mine bursdager oppigjennom, var at jeg samlet jentene i klassen til bursdagsfest. Enkelt og greit. Ja, og så husker jeg at det var crap å ha bursdag i juli - alle var jo på ferie. Men det er en helt annen historie.

Vi kom på verdens mest geniale ide i år; Arrangerte barnebursdag i barnehagen til gutta fra kl 12-14 på lørdag, og så hadde vi familieselskapet her hjemme fra kl 15. Med andre ord; Alt samlet på en dag, så fikk vi dagen i dag til å komme oss på.

Vi fikk et fantastisk vær, så hele barnebursdagen fant sted utendørs i barnehagen. 12 barnehagebarn i full gang - det er jo så vidt man rekker å trykke i de litt kake, juice og is, før de spinner videre og leker sisten, har'n og hva andre herjete aktivteter de finner på. Gutter er nok mer herjete enn jenter, det er vel bare å innse... Vi toppet det hele med en skattejakt, som falt veldig i smak. Heldig for oss, så hadde nemlig noen sjørøvere gravd ned en skatt i barnehagen rett før Lukas sin bursdag, og gitt meg kartet til skatten. Utrolig, men sant. Etter å ha fulgt kartet gjennom hele løypa, gravde barna opp en finfin skatt. I alle fall finfin i forhold til nivået av sukker og e-stoffer. Ikke skatt som mor kunne få noe brukt for, men det var nok noen særdeles barnevennlig sjørøvere som hadde definert hva skatten skulle bestå av.

Etter endt barnebursdagsfeiring, tuslet vi ned til Etterstadkroken til full pølse- og kakefest med vår lille, store familie. Det var endel som ikke kunne komme denne gangen så vi var 'bare' 20 stk, men vi håper og tror at de 20 som kom både ble mette, glade og litt småkvalme i løpet av kvelden. Våre barn storkoste seg i alle fall, og skal vi trekke frem et høydepunkt, så må det nok være å få stå på skateboard med onkel Esben, deres O' Store Helt. De har nå blitt spådd en lysende karriere både på skateboard og med tennisrackerten, selv om jeg ikke er sikker på at det er fordi det har blitt observert et enormt talent, men mer fordi om man begynner med noe i en alder av 3-4 år, så får man jo temmelig god tid å øve seg på, eller hur? Vi forventer oss uansett enorme inntekter fra en stykk skateboardstjerne og en stykk tennisstjerne om, tja, la oss si 10 år? Digg!

Vi er veldig glad i å kunne samle familie og venner på denne måten. Det er fint med anledninger som bursdager og slikt, men jeg håper vi skal bli enda litt flinkere til å samle alle disse go'folka helt uten en anledning også. Nå er vel Noahs bursdag neste 'arrangement' og så er det årets juleverksted. Jeg gleder meg allerede.

Nei, nå skal jeg sette meg ned med mine to eldste barn og male litt. Kanskje unner vi oss et stykke av marsipankaka fra i går, og det som er helt sikkert er at det endelig blir fiskegrateng til middag. Ettersom vi ikke har hatt komfyr med undervarme på en stund nå, så har det blitt lite med stekovn-krevende mat. Den tid er forbi, takket være snille mennesker og vår annonse på Finn.no. Det er så deilig med sånne gufsne søndager, synes jeg. Jeg ser fint for meg at det blir laget litt god te utover kvelden, ullpleddet som vi fikk til bryllupet vårt av våre fantastiske venner i Bergen, Roy & Christina, blir tatt frem og så er det en ny episode med Himmelblå. Mer trenger jeg ikke for å få varme i sjel og kropp.

Og vips, så er jeg klar for en ny uke.

Pin It

Vipp, vapp, vopp?

Scene fra en søndagsfrokost hos familien Valen-Utvik:

Vi sitter rundt frokostbordet, koser oss med god mat og gode historier fra gårsdagens bursdagsfeiringer. Lukas blir litt vel ivrig og herjer på stolen han sitter på. Glenn ser sitt snitt til å bruke HuskerDu-oppdragelsen, og sier: 

"Lukas, husker du hva som skjedde med stolen da vi spiste middag her forrige dagen?"

Lukas tenkte fælt - lenge, så på pappaen sin, tenkte litt mer, og sa;

"Ja, den VAPP!"

Han hørte selv at det ikke hørtes helt riktig ut, tenkte litt til, og justerte det hele til en litt mer spørrende;

"Vopp?"

Å vippe, nå vapper, har voppet? Det er ikke så greit... 

Pin It

Svulmende mammahjerte

Jeg nevnte i forrige innlegg at Noah hadde skrevet eget kort til Lukas. Og litt for å stolt vise frem, litt for å dokumentere for senere tider og aller mest fordi hjertet mitt nesten sprekker, så deler jeg nå med dere Selve Kortet...

Pin It