Kjære Wenche!

Takk for din kommentar på mitt hverdagssukk i gjesteboka, Wenche. Jeg må aller først si at jeg er storfornøyd når jeg får kommentarer på ting jeg skriver, så keep it up folkens! Allikevel; Jeg har et par punkter jeg må "arrestere" deg på, Wenche:

Joda, vi har kommet uanmeldt på besøk til flere, og det er det som er problemet; Det ser ikke ut sånn hos de vi besøker! Det ser koselig og ryddig og fint ut. Og så har de alltid hjemmebakst klar i frysern. Og friske blomster i vaser. Og sitter og leser en god bok i fred og harmoni, mens barna leker rolig ved siden av.

Og du trodde vi var supermennesker, og det er det bra at vi ikke er? Næmmen, jeg vil jo være et supermenneske! Jeg vil ha ting på stell på absolutt alle plan i livet;

• Ungene skal alltid være glade, engasjerte og fornøyde. De skal leke fint sammen, ikke for bråkete, men ikke sånn unormalt stille heller.
• Kåken skal se koselig og trivelig ut. Friske blomster, ikke sand på gulvet, ikke støv på tv'n.
• Boder skal være ryddige sånn at man finner det man leter etter.
• Arbeidsgiverene våre skal føle at vi dedikerer oss 110% til våre arbeidsoppgaver og kollegaer, sånn at vi hele tiden får nye utfordringer, spennende oppgaver og føler at vi er uunværlige på jobben.
• Glenn og jeg skal få masse tid til hverandre, til meningsfylte diskusjoner og romantiske måltider. Men vi skal også ha tid til å bare lese hver vår bok, sammen.
• Barna skal føle at de har deltakende foreldre som gjerne leker med lego i timesvis, men som også er pedagoisk smarte nok til å skjønne hva man skal si til barna til enhver tid og ved enhver anledning, slik at de små utvikler seg til å bli fornuftige, glade, trygge og gode mennesker som takker oss når de blir voksne fordi vi hjalp de bli slike fantastiske mennesker. Og så har vi verdens beste forhold til våre barn livet ut.
• Familien vår skal føle at vi alltid har tid til de, at vi gjerne tar imot besøk eller kommer på besøk. Har et lyttende øre eller følger opp tanter, nieser, foreldre og det meste.
• Hagen skal se stelt og fin ut, så det er koselig å være der. Men også fordi det bare er så koselig å jobbe i hagen, så det er nesten ikke tidkrevende engang. Og så burde vi sikkert gjort masse fornuftig der og gjort det supermegafint for vi skal jo selge leiligheten engang. Og kanskje vi burde tatt bilder av hagen nå, for man vet jo ikke om det er fint vær når vi trenger å ta de bildene? Det er viktig at vi kan ligge litt i forkant.
• Vennene våre skal alltid føle at de er viktige i livet vårt, og vi skal være så på nett med vennene våre at de vil komme til oss med sine små og store utfordringer. Jeg vil være den man kan le med, gråte med og bare være sammen med. Jeg vil ta meg tid til vennene mine, om det er sammen med familien min eller bare vi to.
• Familien vår skal være aktiv - ut på tur, aldri sur.

Aldri si nei, alltid si ja. Døra alltid åpen, aldri stengt. Mor aldri sur, bare blid. Alltid morsom, aldri sint. Aldri sliten, bare uthvilt og opplagt. Været alltid fint, om det ikke er praktisk med litt regn, da (for hagens skyld f.eks.) Maten alltid hjemmelaget og sunn, aldri bestilt på døren.

Mener du at jeg kanskje er en smule fjollete overambisiøs nå? Det kan jeg da virkelig ikke skjønne. Jeg lurer bare på hvor man henvender seg for å bestille en dose ekstra energi og et par-tre ekstra timer i døgnet. Det er nemlig noen som har funnet ut hvem man bestiller dette av ...det er i alle fall den eneste forklaringen som jeg kan komme på.

Pin It

Et hverdagssukk...

Av og til tar jeg meg i å fundere og fantasere om hvordan hverdagene er hos andre folk. Man skulle jo egentlig tro at det stort sett går i de samme tingene som vi fyller hverdagene våre med, men så får jeg disse drømmeøyeblikkene... Jeg ser for meg en harmonisk fellesrydding av middagsbordet før barna lurer på om det er greit at de rydder opp lekene sine før barne-tv. Og mens barna ser på barne-tv så sitter mor i sofaen sammen med de og strikker & broderer litt, mens far er ute og steller i hagen, sånn litt for kosens skyld. Kjøkkenet er allerede ryddet etter middagsmåltidet cirka før maten settes på bordet. Stuen er plettfri og innbydende, for sånn holder man den hele tiden. Duggfriske blomster i en vase og deilige, hjemmelagde cookies på bordet (sånt kan selvfølgelig bare stå på bordet om noen skulle få lyst på, det er da slettes ikke slik at ungene kaster seg over og tømmer alle fat man skulle ha satt fram). Og klesvask og avisbunker og leker og bager, de ligger selvfølgelig på sin rettmessige plass ...hele tiden og alltid.

Jeg kan simpelthen ikke fatte og begripe at andre har det så kaotisk som vi har det. Det burde da være mulig å ikke være livredd for impulsive mennesker som kommer på drop-in-besøk (for tenk om de ser hvordan det ser ut her?). Det burde være mulig å få gjennomført noen av de småprosjektene vi har gående (hagen, bilen, kjøkkenskap og slikt), uten at det alltid er en stue som må shines, kjøkken som må ryddes eller klær som må vaskes og brettes.

Og for dere da som sier "Jeg kjenner Astrid, hos de er det ordning och reda alltid!", så vil jeg påpeke at vi (hele familien egentlig, men med Glenn og meg i spissen) er ekstremt gode på besøksrydding. Dvs shine kåken i de delene som man må (stue, kjøkken osv), sånn at det ser ok ut til å få besøk. Der fungerer jeg og Glenn som et kanonbra team.

Nå vil jeg gjerne dele med dere noen øyeblikksbilder fra vår leilighet ...akkurat nå. Dvs bildene er tatt for bare minutter siden, dette er så godt som live webcam, folkens:

Spisestua er flyktet fra og rester etter kyllingsalaten ligger igjen både på og under bordet.

Kjøkkenet er mildt sagt bombet. Klikk gjerne på bildet for å få med alle detaljene. Her snakker vi middagsrester, melk-til-Linnea-rester, kjøkkenklut og kaffe fra Nespresso på benken (vi har selvfølgelig ikke plass i noen av de overfylte skapene våres, så hvor skal det oppbevares?).

I sofaen venter et lass med klær som skal brettes, før neste lass kommer litt senere i kveld. Sofaen bør for øvrig vaskes ren for is, gulp og diverse andre ting - den har nok sitt helt eget økosystem nå, og når jeg tenker etter; Kanskje det er der den gigantiske edderkoppen vi fikk besøk av i går har vært og bolet seg?

Og bak sofaen og den enorme bladbunken med blader jeg bør gå igjennom (for flere er nok ikke åpnet engang), står selvfølgelig tre bager med klær og diverse fra helgen. Det har jo selvfølgelig ikke blitt pakket ut av disse, siden det tross alt bare er tirsdag. Øh.

Sukk. Dette er ikke enden på visa heller, det er jo det verste. For mens leiligheten ser ut som på bildene over, så har man i tillegg to gutter som skal bades + en frøken som har litt trøbbel med å finne søvnen sin i kveld (hvem har ikke det i denne varmen?). I tillegg har frøkna fått vaksiner i dag, så da sies det at de kan bli litt pjuskete og varme og slitne, så da trenger de å koses litt ekstra med av en rolig og avbalansert mor eller far. Jadda. Jeg er i alle fall spesielt rolig og avbalansert i 39 varmegrader, merker jeg.

Akk ja - vi får vel gjøre som vi vanligvis gjør; Kaste unger i seng (ikke bokstavlig talt da), rydde det som synes mest og kollapse i sofaen med hver vår bok og følgende kommentar: "Du, skal ikke vi begynne å få det litt ordentlig her hjemme? Har orden i sysakene og ryddighet i alle rom også til hverdags. Sånn som det er hos nabo'n og alle de andre vi kjenner."

Pin It

Faser og epoker

Alle sier det, man sier det selv og får det fortalt hele tiden, men likvel blir jeg overrasket. Tiden går så fort! Utviklingen går så fort og jeg føler ikke at jeg helt klarer å henge med. Siden dette er siste babyen vår, så føler jeg at jeg omtrent burde holde meg hjemme 24/7 og bare observere. Betrakte, oppleve, se og lukte. Egentlig føler jeg jo at jeg gjør dette, at vi tar det med ro, tar oss tid til å kose og snuse og trekke Linnea inn i alle porene i kroppen. Men likevel; "Plutselig" merker jeg at vi har kommet over i nye faser i hennes utvikling, uten at jeg helt har godkjent at vi er ferdig med forrige fase. Jeg var jo absolutt ikke ferdig med fasen hvor vi kunne ligge bryst mot bryst og sove litt ekstra etter første amming på morgenkvisten. Jeg var heller ikke ferdig med fasen hvor hun kunne flyttes sovende fra fang til fang til fang til fang. Jeg var slettes ikke ferdig med fasen hvor hun luktet litt sykehus, sånn helt fersk - rett fra pressa, lissom. Hun lukter fortsatt herlig babylukt, men ikke den der mega-fersk-baby lukten, den ble borte uten at jeg fikk lagret den på noe vis.

Og nå, nå har vi tydeligvis gått over i enda en ny fase, helt uten at noen spurte meg. Jeg gleder meg selvfølgelig utålmodig til Linnea skal utvikle seg videre og nå de neste epokene sine (sitte, krabbe, snakke osv), men likevel må jeg innrømme at jeg ble litt vemodig i dag da hun klarte å holde sin babybok helt selv og faktisk så ut til å leke og kose seg med den. Er vi der alt nå? Skal hun begynne å få egne meninger også nå da eller? Egne preferanser for at den leken er kul, men ikke den. At mammas oppmerksomhet ikke er helt nok i lengden, og at hun nå ønsker andre stimuli enn mitt ansikt. Farger og former og lyder og sånn...

Hvem er det egentlig som bestemmer at vi går over i nye faser? Jeg tror jeg skal ta meg en saftig diskusjon med vedkommede og spørre om det går an å få en varsling på epost minst et par dager i forveien før Linnea kastes over i nye epoker og faser i livet sitt. Jeg tror jeg trenger såpass med tid for å klare å snuse inn, betrakte og lagre nok fra fasen vi er inne i for øyeblikket.

Det synes jeg er det minste jeg kan forlange, egentlig.

Pin It

Årets bryllup og mere til

Heidi har blitt Fru Gohn og alle hjerter gleder seg! Gratulerer til Heidi og Morten med den store dagen og for sitt valg av hverandre, og takk for årets fest! Vielse i Høvik kirke, fest på Hvalstrand Bad og 30 varmegrader jevnt over, strålende sol og blå himmel - en bedre ramme for et bryllup kan man vel knapt få. Det ble en veldig koselig middag med god mat, godt selskap og mange fine taler. Særlig brudgommens tale til bruden gjorde inntrykk, og han holdt hva han lovet: "Intet øye skal være tørt!" :) Det er utrolig koselig å være i bryllup, se hvor glade brudeparet er i hverandre og å se hvor mange som er glade på deres vegne. Kleenex'n kom ofte opp og reddet maskaren fra å renne alt for langt. For akkurat disse to, så vet jeg at de kommer til å få mange morsomme og spennende dager foran seg. De er "en smule" mer action-seeking enn Glenn og jeg er, og så er de akkurat passe fjasete & fjollete, smarte & fornuftige, aktive & kosete - så heldige datter Karoline har nok mye moro i vente.

Vi var så heldige at vi fikk ordnet oss en god deal på Holmen Fjordhotell, så Marianne, Tom og Tiril kunne bo der sammen med oss. De passet nemlig Linnea så mor og far fikk rocket på bryllupet med visshet om at lillefrøkna var i trygge hender. Det blir jo ikke særlig ofte hotellopphold på oss, så hotellfrokost er noe vi gleder oss til. Særlig i de omgivelsene som Holmen Fjordhotell er i - for en utsikt, helt strålende! Takk til Tom og Marianne for hjelpen med Linnea, we owe you!

Og så, etter endt hotellopphold fikk vi bonusen; Guttene vår kom hjem igjen! Begge to var deilig utslitt etter massevis av aktivitet og opplevelser på landet hos farmor og farfar. På en så varm dag var det selvfølgelig likevel behov for bading da vi kom hjem. Endelig har våre gode naboer, Pia Kenneth, Solan og Elliot, kommet hjem, så da joinet de guttene i bassenget. Jeg har forresten merket meg at guttene har begynt å bade anderledes i bassenget nå enn de gjorde i fjor sommer (som man ser av bildet - Noah og Solan i luftige svev over det stakkars bassenget). Hva skjedde med de søte små som satt og plasket i bassenget og lekte med båter? :)

Pia og co har akkurat vært en mnd nordpå på ferie, noe vi synes er aaalt for lenge borte fra oss. Når de i tillegg begynner å sende sms nordfra om at de trives sååå godt og vurderer å flytte tilbake dit, så må vi si det er veldig godt å få de hjem igjen! Da kan vi nemlig starte vår propaganda om hvor bra det er sørpå og hvor fint det er å reise på ferie nordpå. :) Pia skal tross alt være fadderen til Linnea, så hvordan skal hun få fadderert Linnea om hun bor nordpå ...lissom? ;)

Anyways, alle var enige om at det hadde vært en fin helg!

Pin It

Når katten er borte...

...danser musene på bordet. Eller som i vårt tilfellet; Når Noah og Lukas er hos farmor og farfar, så går mor og far amok på shoppingsenter. Merkelig hvor mye mer man får shoppet når man bare har med seg Linnea. Ikke kan hun løpe fra oss, ikke kan hun klage på vårt valg av butikker, ikke kan hun be på sine knær om å få gå i lekebutikken ...og om hun så skulle klage, så kan vi bare si at vi ikke skjønner babyspråk. Så ja, dyrt blir det - men Glenn og jeg var skjønt enige om at det jaggu var på tide vi fikk shoppet litt til oss nå. Ski storsenter var begivenhetens sted.


Bildet over er tatt med mobilen, derfor dårlig kvalitet, men det viser Glenn og Linnea i et av våre avbrekk for å leske strupen og lade batteriene for mer shopping.

Det er forresten utrolig rart å ha gutta borte så mange dager etterhverandre. Det er stille og rolig hjemme, og det er jo selvfølgelig digg til en avveksling, men det er nesten for stille. Vi vet de storkoser seg på landet hos farmor og farfar, og det er nok ikke så dumt for lille Linnea å få litt mer oppmerksomhet fra far og mor, og ikke minst litt mer ro hun også, så dette er bra for alle parter. Men det er rart med det likevel... Jeg savner klumpekosene til Lukas og Noahs finurlige betraktninger. Heldigvis ikke så lenge til søndag... :)


Og for dere som venter i spenning; Avgjørelsen på Kaffevalget 2008 er falt! Aller først, takk for kommentarer fra Marius og Mari, og for profesjonell hjelp fra søster Jannicke og en gravid, søt jente på GlasMagasinet på Stortorvet. Vi endte opp på en Nespresso. Kan godt innrømme at vi faktisk stod med en Gaggia Baby Twin i hendene og var klare til å betale, men så trakk vi oss i siste sekund. Argumentet vi til slutt endte opp med, var at vi er trebarnsforeldre - hvor ofte har vi tid til å stå og plundre på kjøkkenet for å lage oss verdens beste kopp kaffe? Da er det bedre å kunne trykke på en knapp, så har du verdens nest beste kaffe - i tillegg til at maskinen er mye lettere å holde ren. Slikt betyr noe når man har en bomba leilighet fra før. Så får vi se hvor lenge vi synes denne er spennende. Vi tok den rimeligste varianten, så kan vi heller kvitte oss med den en gang i fremtiden og slå på stortromma med skikkelig maskin. Sånn om cirka 16-18 år, når ungene har flyttet ut... Hehe.

Dagen i dag er forresten dedikert til forberedelser for morgendagen. Det betyr neglelakking, kjolevalg, pakking av bag og flere andre slike ting som gjør at man må være inne på en så strålende dag. Den nevnte dagen, lørdag 26. juli 2008, er nemlig Heidi og Morten sin store dag - The Big Wedding! Vi gleder oss stort til å se de to crazy people bli smidd i hymnens lenker ...og ikke minst; Til min første fest på god knows how long. Merker at det høres ut som jeg skal på grisefylla. Det blir nok Heidi glad for. Gutta er som sagt hos farmor og farfar, og Linnea skal bli passet av tante Marianne. Er veldig spent på det merker jeg - Linneas første natt borte fra mamma'n sin. Og vica versa for øvrig. Kanskje mest vica versa egentlig, blir rart å ikke ha henne med meg over alt - men igjen, dette har vi jo gjort noen ganger før med gutta og det går jo alltid bra, så det er bare å puste med magen. Eller, ikke for mye pusting med magen forresten, må jo sørge for at kjolen sitter som den skal ;) (As if...)

Og hvem er så denne Heidi som skal gifte seg i morgen? Det er verdens skjønneste frøken (snart fru), smart som få og veldig, veldig crazy og morsom. Av og til tar dette crazy-genet hennes helt av, og da gjør hun ting som hun gjorde i sitt utdrikningslag; Hoppe i fallskjerm. Noah kommenterer det konsekvent hver gang Heidi omtales hjemme hos oss: "Mamma, mener du hun Heidi som hoppet ut av et fly?"


Masse lykke til i morgen, Heidi og Morten - vi gleder oss til å feire dere! Og husk å nyt morgendagen, stund for stund, for det går så utrolig fort. Veldig glad i dere!

Pin It

Kaffevalget 2008

Min darling mann og jeg har bestemt oss for å investere i en skikkelig espressomaskin. Som jeg nevnte i min post om Stockholm, så får vi mye glede og moments of happiness av en deilig kopp kaffe, så da har vi funnet ut at vi skal unne oss en maskin som kan produsere disse øyeblikkene på løpende bånd. Jeg skal gi dere et eksempel som beskriver et slikt øyeblikk; La oss si man var oppe litt for sent kvelden før, ble sittende og se på en ganske dårlig film på TVNorge bare fordi det var så skjønt å kunne bli underholdt helt hjernedødt. Like fullt blir man vekket kl 0615 morningen etter, da barna ikke så samme filmen. Barn nr 1 vekker barn nr 2 som vekker barn nr 3, og alle er fullstendig uthvilte etter mange timers god søvn. Etter å ha fått barna på do, funnet frem skåler med All Brands og melk og skrudd på barne-tv (takk NRK!), så tusler mor tilbake til kjøkkenet, trykker på noen knapper og vips! En god, deilig, sterk kaffe varmer koppen som varmer hendene og mor synker ned i sofaen med barna og kjenner seg ...litt mindre trøtt, selv før den første slurken. Og et annet, ganske mye enklere forklart argument; Det er begrenset hvor ofte jeg får tuslet meg til en Stockfleths for å få kjøpt byens beste kaffe (trippel latte med lettmelk, det er dosen jeg trenger nå). Det blir ofte Bryn senter, og kaffen man får kjøpt på de ulike kafeene der (eller kafeteriaene som Glenn kaller de), er ikke helt det samme. Sånn er det bare. Om man da i stedet kunne mekket seg kaffe à la Stockfleths hjemme... Yum!

Okay, nok om det - og over til det konkrete valget vi står ovenfor;

Skal vi binde oss til Nespresso sitt opplegg med å bestille kapsler fra de til evig tid? Men samtidig, da får vi en maskin som vi vet lager god kaffe og som er fantastisk enkel. Og så og si null rengjøring og vedlikehold.

Eller skal vi kjøpe oss en Gaggia, som min søster snakker varmt om? Hun har jo tross alt jobbet på kaffebar og er ekstremt sær på sin kaffe. Og det som kanskje er mest genialt med denne maskinen, er at man kan veksle mellom å bruke ferdige pods og kvernet kaffe. Maskinen er dyrere, og selvfølgelig mye mer masete å rengjøre.

Noen som har erfaringer med disse maskinene, eller har andre forslag? Bring it on!

Pin It

Hjernen min er alene

...og fungerer på en merkelig måte, har jeg funnet ut. Den er rett og slett litt defekt, skadet av hendelser og beslutninger tatt gjennom mitt 33-årige liv. Jeg tror både venner, familie og kollegaer ville brukt ord som 'systematisk' og 'organisert' for å beskrive meg, og det er ingen hemmelighet at jeg elsker excel, ordning och reda i livet mitt. Man kan jo tro det er fordi jeg er en særlig ryddig og ordentlig person, men jeg tror ikke det. Jeg føler jeg har fått en åpenbaring den siste tiden. Jeg har funnet ut at alt dette bunner ut i at jeg har et ekstremt behov for å være effektiv. Så sterkt er dette behovet, at jeg gjerne blir ineffektiv i min søken etter å være effektiv. Derfor, hjernen er defekt - det har tippet over. Jeg kan bruke lang, lang tid på å tenke ut den mest effektive måten å legge opp dagen min på: "Hvis jeg legger Linnea kl x, så våkner hun sikkert ca kl x, får mat kl x, så kan vi gå ut på tur kl x. Men hvis hun da våkner kl x i stedet, så burde vi kanskje gå tur kl x, og så få mat, og så sove og så ut på tur og så og så og så... Nei vent litt, da blir det kanskje for sent for å gjøre so-and-so, så da burde jeg kanskje ta følgende rekkefølge i stedet...." Så lang tid bruker jeg på slike tanker, at jeg er helt utslitt etterpå og kanskje til og med dropper hele greia. Guri, jeg er gærn...

Forresten så er mitt tankeeksempel over, bare ett av mange eksempler jeg kunne gitt dere. Hjernen min har stilt seg inn / blitt stilt inn på å hele tiden ligge noen skritt foran meg som fysisk person. Forutse alle mulige hendelser, og ha en respons. Være på alerten, takle alt effektivt. Hvorfor det egentlig? Jeg får en enorm tilfredstillelse i å få unna ting på mine mange lister, og da aller helst i en effektiv rekkefølge. Men det virker sånn på andre ting også: Jeg får en god følelse av å få brukt siste rest av osten i en saus, sånn at jeg slipper kaste den. Det er jo effektivt, eller en god utnyttelse i alle fall. Tre restemiddager som tilsammen blir en middag er jo bare helt genialt - tre fluer i en smekk! Da blir jeg litt akutt glad inni meg.

Stort sett så hjelper denne innstillingen i hjernen min til å få ting unna. Arbeidsoppgaver blir gjort i stor fart, i effektiv tur og orden. Men av og til kan jeg bli helt utmattet av hele tankegangen og ikke få gjort noe som helst.

I dag er en sånn dag. Kanskje morgendagen blir mye bedre...
Nevnte jeg at jeg er en evig optimist også? :)

Pin It

Æ e' nordlænding æ...

I går ble vi like så godt 17 stykker til middag, sånn nesten litt plutselig. Takk gode gud for Peppes Pizza :) Det er sikkert noen husmorgen som skulle slått til og bevise sin dyktighet i slike anledninger - men det blir enklest vei til målet om mette mager for min del. Særlig når min egen mor foreslår å bestille pizza og at hun vil spandere kalaset, da slår vi til! Mamma og pappa har besøk av mammas bror, Rolf-Frank, og hans familie (totalt 5 stk), og for at vi søstrene også skulle få hilse på de, på en effektiv måte, så samlet vi alle samme her hos oss. Vi har blitt den gigantiske storfamilien nå, og det er utrolig koselig å kunne ha sånne samlinger. Går alt for lenge mellom hver gang... Bildet til venstre viser min unge onkel Rolf-Frank med sine skjønne døtre.

Det var veldig koselig å se nordlendingene igjen, og å endelig få hilset på min yngste kusine, Carina. Pga de hersens avstandene i dette landet var det faktisk første gang jeg hilste på henne, enda hun har blitt 10 år allerede. Akk ja, forhåpentligvis flytter alle disse pikene sørover for å studere om noen år, så da går det kanskje an å holde litt bedre kontakt. På bildet til venstre ser man fra venstre: Rebecca, Carina og Mathea - i tillegg til våre to rampegutter. Rebecca hadde forresten en mobil inkluderende Snake-spillet, som jeg ikke har spilst siden mobiltelefonen kom til Norge (sånn cirka), men jeg ble selvfølgelig bitt av basillen igjen, så nå er det bare å laste ned spillet og utfordre gjengen. Rekorden er snart min!

...................................

Det ble tid til både såpebobler og insektsjakt, og Mathea klarte faktisk å fange to sommerfugler i insektsglasset til Noah - og ble selvfølgelig den store helt for gutta. Såpebobler er alltid gøy, og det skulle vise seg å være gøy også for jentene som var på besøk ...og helt til slutt, så snek jaggu onkel Esben seg til en tur med boblemaskinene. Den største ungen av de alle...

Lukas var i hundre hele dagen og størst stas var det kanskje å leke at tante Jannicke var en hest!

Guttene og Linnea hadde det som plommen i egget og fikk oppmerksomhet og kos fra alle kanter. Det ble koselig lesestund med Rebecca (Up-and-coming star, begynner snart på Musikk og Drama-linje, og har gode musikalske og kunstneriske gener å slektes på, så denne jenta ser vi nok mer til i årene fremover).

I tillegg fikk gutta kveldslesestunden med tante Jannicke og den utrolig koselig boka hun hadde kjøpt til de. Som man ser av bildet; Det tar på med masse besøk, så gutta var en smule trøtte!

Tiril var også i farta, og fikk fly til nye høyder med morfar. Den jenta er ikke redd for fart og spenning, så det er godt hun har en ekstremsport-diggende far. Tiril med Glenn til far og Astrid til mor tror jeg hadde blitt en kjedelig kombinasjon for Tiril. Men som tante og onkel rocker vi selvfølgelig! Se forresten så bra disse barnebarna er for min 60 årige far! Han ser jo ikke en dag over 55 år ut - way to go, dad!

Linnea gikk fra fang til fang, og takket være litt gulping fikk hun vist frem to kjoler fra sin enorme kolleksjon. Rart å tenke på egentlig at om bare ca et halvt år, så er hun like med som det Tiril er nå... Det går skummelt fort dette her - men det har man jo hørt uendelig mange ganger, så det skal jeg ikke si igjen ...selv om det er helt sant! ;)

Helt til slutt må jeg bare legge ut et bilde av Valen-søstrenes staute karer. Det er disse tre her som kjemper om min mors gunst og om å bli svigermors drøm. Jeg vil nok si at Esben leder godt an med sin høflighet og gode oppførsel, men med den sympatien som Glenn får fra mamma, så ligger han nok hakk i hæl - "stakkars Glenn". Og så har vi jo Tom da, håndtverkeren - går det egentlig an å slå en håndtverker i svigermors øyne? Så praktisk og hendig. Tror vi har kåret en vinner....

Takk for besøket, nordlændingan! "Atti Batæ" syntes det var veldig koselig med besøk :)

Pin It

Stockholmsferien

Bare så det er sagt med en gang; Ferieturen vår til Stockholm var heeelt perfekt! En uke i en fantastisk kåk på 130 kvm, supersentralt i Stockholms beste ambassadestrøk, med 3,2 m under taket, lysekroner i omtrent hvert rom, tre bad og et gigantisk kjøkken. Sånn går det når man har snille venner som låner ut hjemmet sitt til 7 gærninger fra Norge. Men, vi fikk oss noen pussige oppdagelser da vi kom hjem: "Er det faktisk mulig at vi har sååå liten tv? Vi kan jo knapt lese teksten." (De hadde 50'' flatskjerm, selvfølgelig!) "Guri, så liten leilighet vi har, så små rom! Og så rotete med mye stæsj!" ...vi håper å utnytte denne inspirasjonen til å få kastet ut gammelt skrot og ræl her, og så deretter vinne i lotto, sånn at vi kan kjøpe oss verdens feteste kåk med det aller feteste av utstyr og møbler. Gleder meg allerede, kjenner jeg!

Vi fikk med oss Marianne og Tiril, og med de to i tilleg til vår 'lille' familie på 5, så var vi rene sirkuset på tur. Men vi hadde det gøy med vårt sirkus. Vi tok tog tur retur Stockholm (selvfølgelig av miljøhensyn), og jeg må jaggu si at ferien starten utrolig bra;

Vi ble bumpet opp til 1. klasse! Helt fantastisk - en hel vogn omtrent for oss selv, god luft, masse plass og bare kos og moro. Det gikk veldig fint med alle barna. De to yngste sov sine vanlige lurer, gutta hørte på musikk og lekte med "aktivitetsposene" de hadde fått fra mormor - stor stas.

Som sagt så bodde vi i et helt perfekt strøk, og noe av det beste med hele nabolaget var en gedigen park som nærmeste nabo. Ikke skjønner jeg hvorfor det skal være mulig i Sverige, men ikke i Norge - men i denne parken så ble det satt frem en haug med "leker": Volleyball m/ nett, lekehus, gigantiske baller man kunne rulle på, diverse spill (kubb bl.a.) og masse annet. Og ingenting ble tatt eller ødelagt. De hadde faktisk folk i parken som bare gikk rundt og passet på, sjekket lekeplassen at det så ok ut og som gikk rundt å ryddet. Og midt i parken stod det en dusj - kan det bli mer perfekt enn som så? I skyggen av de store trærne i parken, fikk vi også tatt opp Linnea litt, så hun kunne slippe synet av vogna si for en stakket stund.

Tiril var en forholdsvis nykommer på de ulike lekene, men Noah syntes det var stor stas å kunne ta henne med seg og være "storebror" for henne også. De var helt skjønne med hverandre på denne turen - Tiril så opp til Noah, og Noah passet på Tiril.

Vi håper selvfølgelig at dette skal være et bidrag til at Marianne og Tom setter igang "vaffelpressa" og skaffer Tiril søsken ...men selvfølgelig; På tur med våre tre barn kan jo virke som prevensjon også, så vi får se hvordan denne turen påvirket Marianne - ikke godt å si :) Vi syntes i alle fall det var utrolig koselig å få tilbringe så mye tid med skjønne Tiriltoppen. 11 mnd har den snuppa blitt nå, og er jaggu en aktiv og bestemt ung dame. Så morsom og skjønn... Det blir moro å følge disse barna vokse opp sammen!

Generelt synes vi at barna har vært veldig flinke på denne ferien, alle 4. Det har selvfølgelig blitt litt knuffing og krangling, men ikke mer enn "forventet" med det tempo vi kjørte denne ferien. Det ble ikke mye tid til å kjede seg. Og så synes jeg at alle 4 har blitt sååå mye større ila denne ene uken. Logisk så skjønner jeg jo at det ikke kan stemme, men likevel; Noah har strukket seg og blitt skikkelig stor gutt. Lukas har gått fra å være en liten toåring til å være en snart-treåring som har sluttet med bleie. Tiril har gått fra å være en baby til å være en nesten-ettåring som kjører rundt på lekebiler og er helt med på leken med gutta. Og lille Linnea har bare måtte henge med på lasset, og har nok derfor kanskje ikke blitt "behandlet" som en liten baby. Det var nesten så vi følte oss litt råtne som ikke ga henne litt is også... :)

Det ble ikke noen strandtur på oss, vi koste oss heller med turer til byen, litt shopping, mye is og så litt avkjøling i diverse fontener. Barna var mer enn fornøyd - og særlig Lukas er helt propell i / ved vannet: "Jeg eeeelsker å bade, mamma! Brrrr..." Hvis været her i Oslo blir litt bedre nå, så må vi nok ta noen badeturer for å teste ut denne tøffheten hans. Jeg ser fint for meg at han kan finne på å dykke under på dypt vann og komme like blid opp igjen etterpå :) Storebroren hans er nok mer forsiktig, sånn i forhold til vann.

Derimot da vi var på Gröna Lund, en fornøyelsespark à la Tusenfryd, så var det storebror som viste seg som tøffing nr 1. Han har vært temmelig forsiktig med slike ting tidligere og vurderte hver aktivitet nøye, men han kjørte berg- og dalbane for barn med et stort glis om munnen og da ble mor stolt! (Klikk på bildet for å se Noah glise i første vogn.) Han er jo ikke akkurat proppfull av gener med behov for fart og spenning - med meg og Glenn til mor og far, mener jeg, så da er det moro å se at han likevel kan ha glede av slike halsbrekkende stunts.

Det var en ting gutta var skjønt enige om, og det var at det å kjøre gamle biler i snile-tempo og å kjøre karusellen med masse dyr på, det var det beste med hele tivoliet. Det ble en god del runder med begge deler, for å si det sånn. Selv mor og far joinet (og ble ganske så svimle).

Men selv om lillebror skrek litt på Marihøna på bildet over, så er han heeelt crazy på hopping. Han skal hoppe over alt. Tre trappetrinn - hopp, lett som en plett. Denne gutten har en fremtid som friidrettsutøver i stille lengdehopp, tror jeg. Bare se på bildet til venstre, i farta! Det ser ut som han lander med et mageplask i asfalten, men det er ikke tilfellet. Lander trygt og godt på samlede ben, I promise.

Linnea hang med på alt vi gjorde denne ferien, men det betydde selvfølgelig en god del "vogntid" for den lille frøkna. Moren forsøkte å kompensere for hennes manglende leketid ved å shoppe mange fine klesplagg til henne på Zara, og jeg vet at hun syntes det var et helt greit bytte (hvis dere ikke har merket det, så har jeg fått dilla på Zara i det siste). Merkelig hvor artig jeg synes det er å shoppe til denne frøkna egentlig. Ikke bare klær, men alt mulig stæsj som deilige tepper, praktiske plastbokser og fiffige leker. Kanskje fordi jeg vet dette er siste babyen vi skal ha? Fordi hun er en jente, så mamma vil skjemme henne bort litt? Anyways, moro er det! Og kursen er jo så bra, så Sverige er billig = fornuftig shopping.

Etter hver dag ute, hadde vi en fin tur gjennom den tidligere nevnte parken foran oss, for å komme oss hjem. På kveldstid ble denne parken benyttet til litt andre ting enn å dagen - det er nemlig ikke like strengt med drikking på offentlig grunn i Sverige som i Norge, så det var en god del folk som festet i parken. Og massevis av folk som kombinerte en god fest med litt kubb-spilling. Dette fasinerte gutta veldig, og de satt seg rett ned på gresset og fulgte med. Til alle deltakerenes store glede. "Va fan, vi har publik!" Noah og Lukas likte også godt å slå seg ned ved skaterampen, hvor gutta tok luftige triks ...med ølboksen i hånda. Her kunne gutta sittet i timesvis, om jeg ikke hadde dratt de med meg videre. "Sånn der kan onkel Esben gjøre". "Mamma, skateboardet til han ene er litt sakte". Det var selvfølgelig ikke et sakte skateboard, men en nybegynner oppå skateboardet - så jeg var glad han ikke sa det alt for høyt. Noah sa også at han ikke turte å skate akkurat nå, men det skulle han tørre når han ble stor ....så onkel Esben har nok en mulig partner in crime her :)

Forresten - en ting som ble en viktig del av programmet vårt så og si hver dag, var en tur innom Espresso House. De vi bodde hos hadde en fantastisk Nespresso-maskin, så nå vurderer Glenn og jeg seriøst å skaffe oss noe liknende. Det er merkelig hvor mye glede og lykke man kan føle når man setter seg ned med en strålende kopp god kaffe... Greit, jeg innrømmer det - jeg har blitt en skikkelig kaffekjerring. Sukk...

Glenn og jeg har funnet ut at våre matkostnader kommer til å bli sky-high når Linnea skal begynne med fast føde. Noah og Lukas var nemlig veeeldig opptatt av babymaten til Tiril og stod og tigget som to hundehvalper ved hennes måltider, for å se om det ble noen rester til de. Og hvis vi skulle skjemme de bort litt, så kjøpte vi egne babymatbegre til de to - og da var de i himmelen. Merkelig greie, særlig Noah - som hater at middagen hans blandes på tallerkenen hans. Babymat derimot, det er heeelt okay. Weird...

Det ble lite tid til barnetv før legging for gutta boys, for da var vi gjerne ute på tur eller på vei hjem fra noe, men morgenstund har gull i munn, og særlig når man har en 50'' å titte på. Guttene var helt fortapt inni den store tven. Vi får mange kommentarer på vår lusne tv her hjemme, men jeg lover at vi skal kjøpe oss ny snart - bare vi får flyttet til Nesodden. Da skal det bli bedre bilde her i gården også, om enn kanskje ikke 50''... Tiriltoppen var nok ikke like opptatt av barnetv som det gutta var, men hun koste seg likevel. Krabbet og stabbet rundt, og krabbet bort til Noah om hun skulle komme seg opp noen steder. Kjekt med noen små hjelpere... Hun kommer nok uansett til å kunne blunke seg til alt hun vil her i livet, med de sinnsyke øyenvippene den jenta har :)

Her til høyre er tre av mine elsklinger på en liten båttur over til Skansen og Djurgården (i forbindelse med vår tur til Junibacken og Gröna Lund).

Til venstre her, finner dere våre favoritt-reisevenner, Marianne og Tiril, på den samme båtturen. Og helt til slutt, mammas lille øyensten; Linnea, på samme båttur. Vi var så utrolig heldige med været på denne turen, og vi fikk knapt noen regndråper på oss på hele ferien. Barna gikk kledd i shorts / kjoler omtrent hele tiden, og forholdene lå til rette for både en og to is hver dag. Noah holdt tellingen, men det er klart det måtte bli en god del is, når både mormor og tante Mona sendte med ispenger til begge gutta. Det var stor stas med egne penger i egne lommebøker, men siden de fikk pengene i norsk valuta, så brukte mamma og pappa av sine svenske penger, og så fikk gutta putte pengene på sin sparegris. En god deal for de, synes nå jeg.

Vi har hatt en helt fantastisk uke, og takk til Marianne og Tiril for eksemplarisk reisefølge - og selvfølgelig takk til Charly og hennes familie for utlån av deres helt fantastisk hjem! Dette gjør vi gladlig igjen, vi ble absolutt ikke lei av Stockholm og føler vi enda har mer å utforske i den byen. Oslo virker jaggu puslete og kjedelig i forhold...

Men likevel - borte bra, men hjemme best! Guttene var helt i hundre da de kom hjem til sine egne rom, sine egne leker, selv sofaen kommenterte de ("åååå, sofaen min!") - så det er nok noe med det å være hjemme i vante omgivelser hvor de kjenner alt av grenser og regler. Og selv om vi har storkost oss på denne turen, så skal jeg jaggu innrømme en ting; Det å ha tre barn, det er litt av en administreringsjobb. Hatten av til mamma og pappa som har gjort det samme med meg og mine søstre. Jeg er ikke enig i den der greia med "en er som ingen, to er som ti og tre er som ....ett-eller-annet", men at det er mye som skal klaffe, at det er tre kilder til "utfordringer" (Linnea må ha mat, Noah skal bæsje og Lukas får et anfall av trass - samtidig), gjør jo at man gjerne kollapser i sofaen når alle barna sover søtt. Vi fikk faktisk ikke delt mer enn 1 flaske vin i løpet av den uken vi var der. Ungene ble lagt ganske sent, og vi visste jo at de ikke akkurat sov til kl 10 morningen etter - og med mange planer for dagene fremover, så hadde vi bare behov for litt koping foran den nevnte giga-tven og så hoppe i loppekassa. Men det var helt greit :)

For meg og Linnea begynner jo egentlig "ferien" i morgen, da begge gutta skal i barnehagen igjen og Glenn begynner i jobb. Da får vi late dager hjemme med lesing av bøkene jeg planla å lese ila sommeren, kosing i senga til sent på formiddagen og bare ta livet helt med ro. Selvfølgelig, hvis jeg ikke får lopper i blodet og legger massevis av planer om kafebesøk og trilleturer da. Kjenner jeg meg selv rett, så er det vel ikke særlig lenge jeg klarer å ta livet med ro. Men vi får se. Vi håper uansett på litt finere vær enn vi har ute nå (det ser jo ut som høst, for pokker!), og så sier vi at sommeren enda er ung...

Fortsatt god sommer til dere alle!!!

Pin It

Honey, we're hoooome!

Yup, tilbake fra Stockholm - alle fem av oss. Turen hjem ble en smule varmere (vi snakker nesten 30 varmegrader i kupeen), lengre (forsinkelser) og mer slitsom en turen til Stockholm (ble dessverre ikke bumpet opp til 1. klasse på returen). Likevel, i 22-tiden i går var alle innendørs i Etterstadkroken og alle tre barna sovnet søtt i sine egne senger. Borte bra, men alltid hjemme best - sånn er det i alle fall for stuegriser som oss.

Vi har virkelig storkost oss i Stockholm, og om litt skal jeg legge ut en skikkelig Stockholms-post på bloggen her. Men, aller først må det visst handles inn, ryddes ut, børstes vekk, vaskes opp og slappes av litt.

Kommer plutselig tilbake med mer, folkens. Ha en finfin lørdag så lenge!

Pin It

Perfekt byferiedag!

Hvem har sagt man trenger syden, sandstrender eller barnefri for å ha skikkelig avslappende ferie? Alt man trenger er noen gode venner og godt vær, så blir en ferie i byen helt perfekt. Eivind og Thea er i hovedstaden på besøk fra Bergen, og i dag har vi hengt et par timer på Tøyen senter, hatt piknik i parken / på lekeplassen på Tøyen før vi avsluttet med en kaffe på Munch-museet. Så fikk vi vært litt kulturelle også... :)

Vi møtte først mormor på Tøyen senter, så hun fikk overlevert sine togposer til gutta og Tiril. Ikke sånne ekle spyposer som man har på tog, selvfølgelig. Hun har laget koselige poser som de kan ha på togturen til Stockholm, og det er stor stas. Mamma jobber på Tøyen, og med to barnebarn utenfor, ble det jaggu tid til tre pauser på mamma i løpet av den tiden vi var der :) Det er klart hun måtte ut og se på gutta bade i fontenen der. Lukas gikk helt amok og lagde litt av et show for eldre damer, polske arbeidere og noen av byens løse fugler, med sine stup inn i fontenen. Han ble en smule våt etterpå, men var veldig lykkelig (til tross for uttrykket på dette bildet).

Deretter møtte vi Thea, Eivind og Eivinds nevø, Vegard, til en piknik i parken. Det ble tid til både leking på lekeplass, spising, fotballspilling og generell herjing etter Eivinds eget ønske...

Det ble til og med litt tid til rolig avslapping i gresset, med en liten pastilleske - ekte sommerlykke!

Linnea koste seg på tur hun også, og selv om hun stort sett blir liggende i vogna på sånne turer, så får vi heldigvis tatt henne opp innimellom - så det blir tid til noen gode kosestunder. Denne gangen med pappa'n...

Allikevel - det er på fanget til sin favorittmor at det fantastiske smilet til Linnea virkelig kommer til sin rett :) Det er helt uvirkelig fantastisk å se utviklingen hennes fra dag til dag - det går så utrolig fort og Linnea responderer stadig mer og mer på sine omgivelser. Smiler til Noah og Lukas, er interessert i leker rundt seg og kan ligge lengre og lengre å gurgle under babygym'n.

Forresten - jeg må legge ut dette bildet av Noah, jeg synes det er helt fantastisk. Dette er verdens beste storebror!

Og helt til slutt må jeg legge ut et superfint bilde av våre skjønne venner fra Bergen. Vi skulle gjerne hatt Christina her også, men håper det ikke blir lenge til de stiller hele hurven. Det er så kjipt at gode venner bor så langt borte...

Pin It