Kan du gi meg definisjonen på sunn mat?

Jeg ser på meg selv om en person med en velfungerende hjerne. Alt er relativt, naturligvis, og jeg hevder ikke at jeg er et geni, men jeg liker å tro at jeg i det minste ligger sammen med de skarpeste knivene i skuffen. Jeg har en hjerne som stort sett takler det jeg ønsker den skal takle. Ja, ofte overrasker den meg til og med, og takler enda litt mer enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er likevel noen ting hjernen min ikke klarer å bli fullstendig klok på, og det handler om naturfag. Anatomi, for eksempel - og ja, for så vidt fysikk og kjemi også. Dette kan helt klart skyldes at jeg gikk på "Handel & Kontor"-linjen på videregående, og der var disse fagene bannlyst fra undervisningen. Nå har jeg begynt å lure; er det bare jeg som ikke skjønner dette?

Mmmm... Så sunt og godt! Eller...?

Det jeg har problemer med å forstå, har med ernæring og kosthold å gjøre. Hvordan kroppen fungerer, hva som påvirker hva og hvordan dette kan styres utenfra. Altså, jeg forstår det der med at vi trenger mat for å leve og at kroppen får sin næring fra mat. Jeg vet også at chips, sjokolade og cola slettes ikke gjør kroppen godt, selv om det kan oppleves slik akkurat i øyeblikket. Nei, det er den avanserte varianten jeg ikke forstår.

Det jeg ikke klarer å bli klok på, er alle kostholdsrådene! 

Når jeg snakker med folk som er har satt seg inn i en "retning", høres prinsippene helt fornuftige ut. For Grete Roede handler det om kalorier inn i forhold til energi brukt. Det er vel enkelt? Om man hører på Grete Roede, er grove kornprodukter, magert kjøtt og mager ost, bra for deg. Det er sånn du holder deg sunn, får energi og gir føde til hjernen. Da lar du hjernen din en mulighet til å å utvikle seg og lære, og blodsukkeret ditt holdes stabilt. Ja, og for all del; husk å spis ofte nok! En av utfordringene for de som følger Grete Roede, er at de rett og slett ikke klarer å spise så mye som de skal i løpet av en dag. Sånn cirka hver tredje time bør du spise, for å holde blodsukkeret ditt i sjakk, og ikke gå på en bolle-fra-bensinstasjonen-smell. Men rett skal være rett; Grete fant opp frimerker i sin diett, så her er det lagt til rette for å kunne skeie ut litt. Frimerker kan spares på også, sånn at du virkelig kan kose deg en dag.

Høres fornuftig ut det, ikke sant? Det er fornuftige mennesker jeg kjenner, som har testet ut dette også, og som sier at dette fungerer helt strålende. Dette er veien, fremtiden og livet - kast deg på, Astrid, dette blir bra, kan jeg tenke for meg selv. Det høres jo forståelig ut, og slettes ikke vanskelig eller idiotisk.

Ah, kyllingwok hvor jeg har vært flink og valgt bort nudlene. Men ja, hvor sunt var gulrot igjen?

Om man derimot hører på folkene som liker Atkins, lavkarbo og LCHF-filosofien, skal man slettes ikke spise så magert som mulig. Det er det motsatte du skal gjøre! Ikke noen middelvei her, men det helt motsatte! Seterrømme, fet ost og helmelk til folket! Dufter det deilig fra varmdisken på butikken, og du er sugen på en baconburger? Deilig, kjør på! Og du, det er selve skinnet utenpå kyllingen som er det du virkelig skal få i deg. Dette med at vi skal ha rene kyllingfileter og skjære fettranden av koteletten, det er bare tull. Vi må slutte å være så redde for fett, sier disse folkene. Meierismør, det finnes ikke bedre smør!, og her kan du virkelig frotse i det. Nei, det eneste du trenger å bekymre deg for om du sokner til denne retningen, er om du får i deg karbohydrater i noen som helst form. Ja, ikke bare karbohydratene fra hvitt mel, pasta og poteter altså, men vet du om grønnsaken du skal spise, har vokst under jorda? Ah, da skal den ikke spises. Og du, frukt - det tenker du er sunt, sant? Nja, faktisk ikke, for frukt inneholder fruktsukker som er sukker som er karbohydrater, så hold deg unna. Bær også. Men for all del, det er ikke noe problem, du kan jo spise blomkålpure, fete sauser og tonnevis med majones.

Jeg har sett effekten av denne dietten, sett folk dette har fungert for! En jeg kjenner har vært trofast fan av dette kostholdet lenge, og hun ser minst 10-15 år yngre ut enn hun faktisk er. Noen kan slutte på medisiner de tar, fordi de begynte på LCHF. Jeg kjenner også folk som kiloene renner av på, som ikke kjenner noe sukkersug og som visstnok ikke får åreforkalkninger av alt fettet i kosten ders. Jeg svinser også innom bloggen til den flinke Fotballfrue innimellom, og selv om hun ikke akkurat trenger å ta av så mye som et gram, må kan jo ikke denne dietten være skadelig, så fresh, energisk og treningsglad som hun er? Astrid, nå må du bare ta et skikkelig valg og virkelig stå for det. Bli en LCHF'er og kjøre løpet ut. Da kommer hjernen til å få fettet den trenger for å virkelig forstå, kan jeg ta meg selv i å tenke.

En tallerken helt etter LCHF-gjengens hjerte, eller hva?

Heldigvis har jeg gode, flinke og konsekvente venner, som går veien før meg. Folk som for lengst er ferdig med Grete Roede, Atkins og Norges Kostholdsråd. Det som er greien nå, det er Paleo. Ikke hørt om det? Fint, for det er ikke lenge siden jeg lærte om dette første gang, jeg heller. Paleo er ikke en diett, Astrid, det er en livsstil!, sier folk til meg. Og det er greit det, men for meg betyr dette nok en gang at det som var riktig og fantastisk flott for kun kort tid siden, ikke er bra likevel. For du husker der hvor Grete Roede mente fullkornprodukter var bra, mens Atkins mente at til og med frukt og bær var fy-fy på grunn av karbohydratene? Paleo er opptatt av at alt det som er naturlig, er bra for oss. Og da mener jeg ikke naturlig som det jeg trodde var naturlig. Jeg trodde at korn som vokser opp på en åker i Norge, direkte fra Moder Jord, var naturlig. Og at en biff uten marinade, rett fra kua, var rent og naturlig. Neida, korn er nå utviklet for å tåle alt av vær uten å bli ødelagt underveis, og kornet er tilsatt ting for å ikke bli dårlig av basillusker og andre sykdommer, sånn at bonden skal få sin avling uansett. Og den kua? Den har jo spist korn, ikke gress, sånn som i gamle dager, så den er ikke bra for oss likevel. Vet du ikke om karbonadedeigen du kjøper på Kiwi, er laget av en ku som har spist gress eller korn, sier du? Ah, dumt. Det er rett og slett vanskelig å få tak i virkelig Paloe-rent kjøtt om man bor i Norge, sier folk. Og der Grete Roede og Atkins faktisk er nesten enige, om at melkeprodukter er bra for kosten (de er bare uenige i om man skal ta den magre eller fete varianten), ja, så er dette naturligvis et stort nei-nei for Paleo-folket. Ikke korn, ikke melk - og så rene produkter at du helst skal ha fulgt hele prosessen fra dyrking til høsting til kjøkkenet ditt, med særs strenge argusøyne.

Høyt henger de, RAW er de, men fulle av sukker, ja. Best å holde seg unna.

Det finnes vanvittig mange flere varianter å ta av. Har du hørt om RawFood? Mat skal ikke varmes opp mer enn 40 grader, det er ikke bra for oss, men jeg husker ikke nå hvorfor. Eller steinalderkostholdet? Det er det som er det virkelig naturlige. Hvorfor skal vi gjøre ting så vanskelig, sier disse folkene - bare spis som de gjorde i riktig, riktig gamle dager. Så ut på jakt etter vilt og noen røtter, da eller? Forresten, hvilke blodtype er du? Jeg husker ikke min egen, men kanskje jeg skal finne det ut, for da kan jeg faktisk finne løsningen på hva jeg burde spise. Om man har én blodtype, skal man spise mest kjøtt og minst korn, men om du har en annen blodtype, er det motsatt. Naturligvis? Okay, naturligvis. Rosiner, det er et produkt av naturen, og perfekt som godterisubstitutt til Småtrollene, kan jeg tenke. Ikke? Faktisk skadelig i store mengder? Okay, hvis du sier det. Du vet at tomater som ikke er varmebehandlet, faktisk ikke gir deg så mange vitaminer og mineraler som om du steker eller koker den, sant? Du trodde det å knaske cherrytomater gjorde deg sunn du? Nope, ikke nå lenger. Naturellyoghurt er det vel bare Paleo-folket som har noe i mot (meieriprodukt), men du vet de blåbærene du kjøper i fruktdisken på Meny, sånn for å spise med naturellyoghurten og virkelig føle at du spiser det reneste, sunneste og beste av det b este? De blåbærene som koster skjorta og litt til, men herreminhatt - du er da ikke mer gniten enn at du investerer i sunn kost for deg og din familie? Ja, disse blåbærene er visst så godt som vokst opp på anabole steroider, og er direkte helseskadelige. Giftige, visst. Sa Aftenposten, i følge min mor.

Jeg føler meg utrolig naiv. Naiv og veldig, veldig utvitende, helt på grensen til dum, og det er ikke en god følelse. Jeg skulle ønske jeg var bombastisk og sikker i min tro på hva som er det beste. At jeg ikke tok inn andre folk sine meninger og ideer, ikke lot meg påvirke av hva folk mente, oppdaget, forsket seg frem til.

Hva i huleste skal man velge for å gjøre ting best mulig for seg selv og sine kjære? 

Melk, hvordan var det igjen - vi må ikke være så redde for dette fettet, la oss kjøpe H-melk. Eller nei, skummet kanskje? Ikke melk i det hele tatt? At hvitt mel ikke er bra for oss, det er okay - det vet de fleste nå (selv om jeg fortsatt ikke skjønner at det er livsfarlig for oss). Men at grovt korn faktisk er omtrent like skadelig for kroppen som hvitt mel, slik Paleo-retningen sier? At selv litt korn i kosten kan gjøre ting verre for kroppen vår? Okay, null korn altså. Sukker, der er vi enige, vel? Nesten, i hvert fall. Om Småtrollene først skal få drikke brus i en bursdag, da satser vi på den med vanlig sukker, fremfor den med kunstige søtningsstoffer. Det er jo mer naturlig, er det ikke? En sjelden gang liksom. Og ting som kan hemme veksten til barn under 3 år, det styrer vi vel unna? For å være på den sikre siden, la oss si at barna kun kan drikke vann, selv i bursdager. Men agavesirup som søtningsmiddel i smoothien, det bruker du om du skal være sunn. Agave selges til med kun på helsekostbutikker, så der er man safe. Ikke det? Stevia eller Sukrin eneste som duger? Nei, en banan var det visst, eller en avokado. Greit, jeg noterer og forsøker å lære.

Oh, sunt, tenkte jeg - men nei. Meieriprodukt, og med blåbær som kanskje er på anabole steroider. 

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold og barn, jeg kan nemlig ende opp med å rive av meg håret underveis i prosessen. Kan barn gå på lavkarbo? Paleo er jo ikke en diett, men en livsstil, så det må da være okay for barn i vekst? Men et norsk barn som ikke skal spise brød, poteter, pasta, sukker, melk eller melkeprodukter - hva gjenstår egentlig da?

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold vs effekten av trening heller. Ha fokus på kostholdet, treningen har kun en liten betydning, sier noen. Hva andre sier? Gjett! Nettopp, akkurat det motsatte. Og en annen ting; hvilken type treningsform eller mengde av trening er virkelig bra for deg? For det holder faktisk å trene skikkelig hardt bare 20 sekunder hver eneste dag, visste du det? Ja, om du ikke hører på disse som mener at man trenger timesvis på tredemøllen for at det virkelig skal telle, da.

Det er noe med alle disse motstridende, og veldig bombastiske, retningene, som jeg rett og slett får litt utslett av. Jeg fascineres, uten tvil, og jeg lytter, lærer og irriterer meg. Og det ligger bak der og gnager hele tiden; jeg burde visst, jeg burde kunnet, jeg burde endret, jeg burde ha skjønt... Jeg tviler ikke et sekund på at alt kan funke, og jeg kan som sagt veldig lite om naturfag og slikt, så jeg er ganske lett å få over på akkurat din side. Det er også helt selvsagt at jeg har mye å hente, uansett hvilken av disse veiene jeg velger - så kan jeg ikke bare hoppe i det og ta et valg, da?

Jeg tror jeg rett og slett er skrudd feil sammen. Når ting blir bombastisk og strengt, blir jeg trassig. Når noen sier en ting og andre sier noe annet, så skjønner jeg ikke hvordan folk kan være så bombastiske og sikre på at de besitter sannheten? Jeg  blir i hvert fall bare forvirret.

Pannekaker som faktisk var veldig gode, men ikke heeelt som de man lager med hvitt mel.
Likevel, vi lager de gjerne igjen vi - og takk, Fotballfrue, for oppskriften!

Jeg har blogget om at vi er igang med en høst med nytt fokus i familien VU. Hele familien er med, og et av punktene er naturligvis dette med kosthold. Lørdager kun en dag i uken, prioritere og faktisk takke nei til ting, selv om det lukter godt og frister veldig. Se hvor grensene vår går, og hva vi klarer. Blir det premie på oss i midten av desember? Det har faktisk gått overraskende greit så langt! Jeg merker at kreativiteten på matfronten settes på prøve, og at jeg stadig finner grunner til å tenke at jeg kunne gjort dette bedre, valgt bedre. Men vi forsøker og vi gjør vårt beste. Hvilken kostholdsdiett vi har valgt, lurer du kanskje på? Ingen av dem! Vi har laget vår egen, og laget en god blanding av disse kostholdsretningen. Er det én ting alle disse kostholdsretningen kan enes om, annet enn at egg er gull og tillatt for alle!, så er det dette med at man ikke under noen omstendigher skal blande ulike kostholdretninger! Det er likevel akkurat det vi gjør, og så får vi se hva som kommer ut av det.

Vi skal redusere betraktlig på sukkerinnholdet i kosten vår. I all hovedsak betyr det at vi kan kose oss med litt av noe vi liker godt, men kun på lørdager. Det betyr derimot ikke at jeg forteller Småtrollene mine at de ikke får spise frukt, fordi det inneholder mye fruktsukker. Det betyr at vi kutter betraktlig ned på karbohydrater i form av korn. Både raske og trege karbohydrater egentlig, men der kan vi ikke nok om dette, til å vite helt hva vi egentlig driver med. Kjøtt og fisk, masse grønnsaker, og evt et grovt knekkebrød her eller en fullkorns-tortilla der, det er vår stil. Og om gulrøtter er ulovlig og omtrent like forhatt som poteten nå er, så gjelder ikke dette hjemme hos oss.

Dette er vår "retning". Lære litt her, lære litt der - og deretter spe på med litt av den (u-)fornuften vi tydeligvis har med oss i bagasjen vår. Vi kombinerer dette med en god del andre ting også, som at vi skal være mer aktive, trene mer, leke mer, sove mer og være så gode mot hverandre som vi bare klarer. For det har jeg nemlig også tro på; velvære og det å være glade!

Si ifra da, om du vil bli en del av vår "kostholdsretning", så skal jeg se om jeg får laget en liten informasjonsbrosjyre eller noe sånt. Eller vent, la oss gjøre det enkelt;

"Skjønner ikke du heller helt hva som er lovlig eller ulovlig innen kosthold og ernæring lenger? Bli med oss, vi klarer heller ikke å henge med, så vi gjør vårt beste med det vi har!" 

Lykke til, alle sammen! 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt de aller beste innleggene fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Follow my blog with Bloglovin

Pin It

Ny start, nytt fokus og ny tro - igjen!

Jeg elsker nye starter!

En ny start kan være stor eller liten, men for meg betyr en hver ny start, at jeg gis nye muligheter. Egentlig at jeg tar disse nye muligheten! Nye muligheter til å oppnå mål jeg strekker meg etter, til å riste av meg "gammel moro" og få fornyet fokus, og selvfølgelig, for ikke å glemme; det gir muligheter for å handle inn nytt kontorrekvisita, gode blokker og fine tusjer, sånn at vi får dokumentert mulighetene og målene og laget informative lister, og denslags gleder et ekte papirhjerte! :)

En mandag er for meg en ny start. En ny uke ligger for våre føtter, og vi aner ikke hva gøy den har å by på! Hver nye dag er også en ny start, og om ting var gruff i går, trenger det slettes ikke være det i morgen - jeg elsker det! I tillegg til disse små, nye startene, har vi også noen gode, store nye starter. Januar hvert år er en slik stor, ny start for meg, og det er skolestarten i august også. Høstens friske luft og fargerike trær, det vitner om klarhet, fornyet fokus og flust av muligheter.

Høsten er nydelig, og særlig i slikt vær - det er ikke rart man blir inspirert til å bli bedre!

Det skal sies; jeg er god på disse nye startene, men jeg har helt klart noen utfordringer med gjennomføringsevnen. Jeg er helt klart det man kaller 'den fødte optimist'. En dårlig dag / uke / måned, betyr at den neste dagen / uken / måneden må bli bra - det er mitt generelle utgangspunkt, det er på den måten jeg er skrudd sammen. Men, det at jeg god på disse nye startene, betyr defintivt ikke at jeg er så god på å være sta nok, utholdende nok eller fokusert nok, til å faktisk klare å gjennomføre alle målene jeg setter meg. Jeg fikser endel, det er ikke det, men langt, langt fra alle målene innfris. Det vet lesere av denne bloggen, for jeg har skrevet om temaet ny start flere ganger. Men - jeg liker disse (mange) nye startene likevel, og jeg tror at gradvis så kommer jeg dit jeg vil likevel. Det tar kanskje bare litt lenger tid enn jeg skulle ønske. Jeg er helt klart aller best på å nå mål som har med andre mennesker å gjøre, som i jobbsammenheng eller ovenfor venner og bekjente. Det blir rett og slett til at jeg ofte bruker meg selv og mine personlige mål, som salderingspost. Eller - kanskje jeg rett og slett ikke er fokusert, utholdende eller streng nok med meg selv? Godt mulig!

Uansett årsak, hvordan skal jeg nå klare å holde fokuset og nå målene mine?

Denne høsten tester jeg derfor en ny variant; nå involverer jeg enda flere mennesker med i mine fokusområder og mål for høsten, nemlig min fine familie! Okay, det er ikke eneste grunnen til at hele familien er med, for jeg har rett og slett tro på å ha felles mål og fokus å jobbe mot og for også. Uansett grunn, jeg samlet sammen tre Småtroll og EkteMannen en gang helt i slutten av sommerferien, og så satt vi oss rundt spisebordet vårt. Klare med gode blokker, fine tusjer og flust av glede for at en ny, stor start lå foran oss! Vi brukte faktisk et par-tre timer på dette, og Småtrollene var i aller høyeste grad med i prosessen - og vi koste oss med dette! Fullt fokus på hver og en, alle får mene og være med i beslutningsprosessen, og så gode forklaringer som mulig gis underveis.

Vi lagde små skyer som representerte hver og en av oss som person, men også egne skyer for ulike grupperinger av oss. En sky for familien som helhet, en for meg og eldste Småtroll, en for de to andre Småtrollene og EkteMannen, og en egen sky for bare EkteMannen og meg. Deretter var det bare å fylle inn hva vi ønsket å fokusere på - for oss selv og for hver av de ulike grupperingene. Det blir helt klart mange punkter og mål, men for oss handler det om å ha på papir hva vi skal ha fokus på fremover. Med mange punkter og mål, blir det også mange fine premier om vi klarer å gjennomføre, og såklart fikk Småtrollene være med og påvirke hvilke premier de ønsket seg. En ønsket seg en triksesparkesykkel om han klarte det han skulle, mens en annen ønsket å få komme på overnattingsbesøk hos tante&onkel. EkteMannen drømmer om nytt stereoanlegg i stuen og undertegnede ønsker seg ny klokke - og premiene ble notert ved hver sky i en farge som synes.

Våre mål for høsten - vi gleder oss til å se effekten! 

Mange mål, mange ting å huske på - er dette å legge opp til en dundrende fiasko, tenker kanskje mange nå? Det er nok ikke helt feil tenkt egentlig, og det er veldig typisk meg. Om jeg skal gjøre noe, blir jeg veldig streng med meg selv, og skal gjøre det fullt, helt og så skikkelig som det bare går an. Men, akkurat her, akkurat denne gangen, tror jeg vi har lagt opp til noe som kan fungere likevel. Ja, det er mange mål, og ja, det er kanskje uoppnåelig å innfri på alle punktene våre. For oss handler dette om å etablere fokus og endre etablerte mønstre, og jeg øver meg hver eneste dag på å ikke være for streng med hverken meg selv eller Småtrollene våre i forhold til dette. Det at jeg er god på en ny start og ikke så god på å gjennomføre, det handler mye om at om ting ikke går så bra som jeg vil, om vi har en glipp eller ikke er så "flinke" som jeg gjerne skulle ønske, så tenker jeg at ting er "ødelagt". Da må jeg begynne på nytt, finne nye mål og vente på en ny start. Men ikke denne gangen!

Dette prosjektet slutter nemlig ikke om en av oss gjør en blunder, glemmer oss eller "skeier ut". Prosjektet vårt gjelder fra 15. august og helt til 15. desember, uansett. På disse fire måneder skal vi blant annet jobbe med det å kun spise litt godis på lørdag (eller en annen dag i uken), være aktive i 30 minutter hver dag, ikke terge hverandre eller bruke for mye tid med mobilen i hånden. Vi skal ikke jobbe etter kl 23, vi skal leke mer, vi skal ikke bite negler og vi skal gjøre oss flid med leksene. Vi skal ha kjærestekveld en gang i måneden, skal rydde opp etter oss selv, invitere hverandre med i lek og skal spise mindre kornprodukter og sukker. Vi skal holde avtalte tider og vi skal sove mer. Vi skal lese mer bøker og være kreativ oftere. Vi skal ha det så ryddig at vi ikke bruker unødvendig tid på å finne ting vi trenger. Vi skal spille data max 30 minutter hver dag (men da uten å måtte spørre om lov først) - og vi skal si JA oftere enn vi sier nei.

Mye å holde orden på? Mye å kreve av Småtrollene våre (og oss selv, for så vidt)? Ja, helt klart. Men igjen, det handler for oss om en prosess hvor det ikke er noen som er "ute" om de har spilt litt for lenge data eller ikke fikk tid til en kjærestedate en måned. Det handler om en retning vi har lyst til å gå, og det handler om at vi nå alle er bevisst hvilke punkter vi har og hvor vi vil. Og så skal vi jammen være rause med hverandre underveis.

Denne fine og herlige gjengen min er KLAR nå, og vi er enige om én veldig viktig ting;
vi kommer til å ha det fanastisk hyggelig, morsomt og fint underveis! 

Vi startet som sagt 15. august, og har vært igang i fire dager - og for en fantastisk boost det har vært! Vi har takket nei til rykende varme sjokoladekakestykker på kurs, vi har kjøpt og tatt i bruk kettlebells, og vi har vært kreative i matveien og funnet både frokost, lunsj, middag og kvelds hvor proteiner og grønnsaker, og ikke kornprodukter, er hovedingrediensen. Har vi gjort alt som vi skulle? Nei, såklart ikke. I løpet av disse fire dagene, skulle jeg ha trent / vært aktiv 30 min hver dag, men har kun vært det én. Småtrollene har (såklart) terget hverandre og ikke ryddet opp etter seg hele tiden. Det gjelder forøvrig EkteMannen og Husfrua også... Men - vi har påminnet hverandre om hvordan vi har blitt enig om at vi ønsker å ha det, og det har fungert. Litt her, litt der - men totalt sett en fantastisk boost, og mye bedre og lettere, enn jeg kunne forestilt meg!

Så får vi se da - om vi, etter et familieråd 16. desember, mener vi har innfrid punktene våre nok til å få premiene vi har ønsket oss. I så fall blir det blant annet en julegaveshoppingtur til København på hele gjengen, og jeg får meg ny klokke! Men som vi sier til Småtrollene og oss selv hele tiden, og som rett og slett er en viktig del av min livsfilosofi; det er ikke premien i enden som er det viktigste, det er hvordan vi har det underveis - på vår vei mot målet!

Jeg gleder meg over å være igang!

Nå skal vi bruke en halvtimes tid på å få bokbind på Småtrollenes nye skolebøker, og vi skal drikke et glass god hvitvin mens vi holder på. Matpakkene ble klare ved kveldens kveldsmat, og fornøyde Småtroll gleder seg til et innhold bestående av flust av proteiner, grønnsaker og litt korn. I morgen står en ny uke for tur, og jeg kjenner meg rett og slett klar!

Har du noen mål for høsten din?
Jeg håper DU får en nydelig høst - og takk for at du svingte innom!  

♥

Forresten;
Jeg har blogget om hva jeg mener er verdien av sosiale medier (på Valen-Utviks fagblogg om sosiale medier og digital kommunikasjon), og det sammenfaller faktisk litt med den bloggposten du akkurat har lest her. Jeg er mer opptatt av fokus, å sette seg noen mål som sier noe om retningen man skal gå - mer enn at målene skal være håndfaste og kvantifiserbare. Mange har mål som f.eks. godterifri (og ingenting galt i det), og det er helt klart lett å måle - men for oss er det viktigere å etablere fokus og endringer som varer også når prosjektet er ferdig.

På samme måter tenker jeg om sosiale medier; å være bevisst hvorfor bedrifter er i disse kanalene, hva de gjør der og hva de ønsker ut av det, det er helt klart viktig. Men er det viktig å måle antall likes? Total rekkevidde i antall mennesker? Hvor mye selskapet har tjent i kroner og øre, basert på sin investering i sosiale medier? Vel, det tror jeg handler om hvor stor investeringen har vært, men i all vesentlighet skulle jeg ønske flere bedrifter ville leke mer, teste og erfare mer og i større grad, fremfor å ville sette to streker under et tallsvar de måler seg frem til. Les gjerne mer på vår firmablogg, og les også en annen vinkel og synspunkt fra en annen kommunikasjonsrådgiver: HansPetter.info-bloggen finner du her.

Er du interessert i temaer som omhandler sosiale medier og digital kommunikasjon, 

kan du gjerne følge vårt firma Valen-Utvik på facebook ved å klikke på denne lenken.

Ønsker du å følge facebooksiden til bloggen du leser nå, kan du klikke her. 

Pin It

Ny uke, nytt fokus og helt i hundre!

Jeg tror jeg aldri har vært så klar for en ny uke, som jeg er nå!

Denne søndagen sendte vi Småtrollene på tivolitur med besteforeldre, mens EkteMannen og jeg brettet opp VU-ermene og ga oss i kast med vår planlagte strategisamling. Det ga oss drøye to-tre timer med fullt fokus og alt lagt til rette for å avdekke informasjon og avklare en god del hovedpunkter for vårt arbeid med firmaet vårt. Og jeg må faktisk si; det er nesten helt forunderlig fantastisk hvor enkelt det går an å gjøre noe slikt, og samtidig sitte igjen med en prosess som både er nyttig, lærerik og god!

Blanke ark og fargestifter - det visuelle under en slik prosess, er viktig for meg!

Vår strategiprosess inkluderte følgende; 

• Vi definerte en disposisjon, en liste, for hvilke områder vi ønsket å finne mer informasjon om og hvilke temaer vi ønsker å diskutere rundt og komme videre med. Hva er status for VU i dag og hvordan ønsker vi det  fremover? 
• Gjennomgang av produkter / tjenester vi selger per i dag, og omsetningsfordeling mellom disse
• Gjennomgang av hver produktgruppe; hvem selger vil til, hva er vårt fokus for hver kunde og hvilke ønsker for utvikling av denne kunden fremover?
• Hvordan er arbeidsflyten og prosessen i VU? Hvem kontakter oss i dag, hvilke kanaler kontakter de oss gjennom, hvordan håndterer vi henvendelsene som kommer inn, hva vi gjør administrativt i denne prosessen m.m.
• Hvor henter vi i VU informasjon og inspirasjon fra per i dag, og hvor ønsker vi å hente informasjon og inspirasjon fra fremover? 

Vi snakket og noterte oss gjennom punktene våre, og ble faktisk ferdig med alle punktene på vår disposisjon! Vi fikk noen aha-opplevelser (hvilke tjenester vi selger mest vs hvilke tjenester som tar mest tid, var en nyttig lærdom!), vi lærte en god del om oss selv og våre oppfatninger, og vi fikk bekreftet mye av det vi trodde fra før. Og ikke minst; vi fikk diskutert oss frem til noen felles ståsteder, felles oppfatninger og felles definisjoner, som gjør at vi begge vet hvordan vi vil ha det fremover.

Go'været har uteblitt denne helgen, men med nytt fokus og god struktur, vet vi at go'været kommer tilbake!

Nå sitter vi igjen med en liten bunke ark som inneholder vårt utgangspunkt, våre ønsker for veien videre, våre erkjennelser og noen av drømmene vi har for VU videre. Dette dokumentet er kun en slags "kladd", for nå skal jeg bruke tid på å skrive det pent, oversiktlig og inspirerende inn i en stor bok vi har. Den ligger lett tilgjengelig og vil raskt kunne være illustrativ og påminnende for konkrete utfordringer og vurderinger vi får i hverdagen fremover; 

Burde vi velge å bruke tid på den ene eller den andre oppgaven? Burde vi lese og holde oss oppdatert, eller burde vi investere tiden på andre oppgaver? Kan vi takke ja til denne kunden, eller skal vi investere mer tid på å hjelpe folk uten å ta betalt, for å gi noe tilbake? 

Ettersom vår bransje, kundene vi jobber med og fagfeltet vi jobber innen, forandrer seg raskt og mye, vil vi hele tiden måtte gå tilbake til boken vår for å se om virkeligheten har forandret seg. Om den har det, er det tid for en ny strategisamling for å oppdatere oss på hvordan utgangspunktet vårt er, og se om vi trenger å justere vårt fokus, våre mål og drømmer. Vi ser for oss at vi foretar slike små, dynamiske og enkle strategisamlinger en gang per kvartal, men det blir spennende å se hva vi kjenner behov for etterhvert. 

Selve arbeidsprosessen i VU gjøres det nok ikke store forandringer på, men vi henter oss litt inn igjen på ting som kanskje har sklidd litt ut (oversikt over timer brukt, få alle oppgaver inn i et todo-verktøy osv), og ikke minst; vi er mye mer bevisst hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva som bør være vår prioriteringsrekkefølge om vi må velge bort noe. 

Nå er vi klare for videre vekst og utvikling! 

Vi har bedre kontroll på tid brukt, vi vet mer hva vi har til rådighet av timer og ressurser, og vi vet mye mer om hva slags oppgaver vi har lyst til å fokusere på fremover! Jeg opplever dette som utrolig nyttig og veldig konstruktivt i forhold til våre daglige arbeidsoppgaver. Nå gjenstår kun å få skrevet ned de konkrete arbeidsoppgavene for hver kunde, i vår ukeplan - og så er uke 16 good to go! 

I kveld skal vi feire - igjen!
Feire at vi har utviklet oss videre, feire at vi går igang med ny uke, feire at vi har det GØY underveis!

Som en god bonus ved det å få struktur, orden og oversikt, er at det gjør det mye lettere å få oversikt over tilgjengelig tid for andre ting her i livet enn jobb også. Om oppgaver "svømmer over" på jobb, er det vanskelig å sette av tid til trening, sosiale lag, lage mat fra bunnen av og andre ting det er alt for lett å skyve på. Det er vanskeligere å være helt tilstede i hvert enkelt øyeblikk, om man hele tiden tenker fremover på ting som kommer - og tenker bakover på om man husket alt man skulle.

Men - nå er vi igang! 

I kveld skal ikke bare ukeplan for arbeidsoppgaver med våre kunder i VU oppdateres, men vi skal også oppdatere familiens ukeoversikt. Der skal middagsplaner oppføres, det skal det bookes inn tid til huslige prosjekter og sosiale gjøremål. Og ikke minst; det skal bookes inn minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag! Vi har bestemt oss for å bli med på Heidi, aka FruFly, sitt hundredagsprosjekt, #flyi100, med fysisk aktivitet hundre ganger i løpet av hundre dager!

Vi har valgt å følge rammene som Heidi har definert for prosjeket, og skal være greie med oss selv i form av hva vi definerer som fysisk aktivitet og hvor lang hver aktivitet må vare. Litt yoga en dag, gåtur med familien en dag, styrketrening den neste og powerwalk med venninne etter det. Er det en dag vi ikke rekker, så kan vi ta en lengre økt dagen etter. Alt etter hva som passer inn og vi har mest lyst til! Med fokus, prioritering og struktur, er vi klare på at vi skal få dette til! Det betyr aktivitet på oss fra og med i morgen, 15. april og til og med 24. juli. Forhåpentligvis har det da endret noen rutiner og etablert noen vaner hos oss - vi gleder oss! 

Vil du bli med?

Nå føler vi oss virkelig klare for en ny uke,

og har planer om å nyte søndagskvelden i fulle drag!

God søndagskveld!

Pin It

Om høst, sure steiner og storfamilien

For en høst!

Helgemorgene her i huset pleier å gi rom for at både EkteMannen og Husfrua får sjans til å hente oss inn igjen søvnmessig. Våre Småtroll er så store nå at de ordner seg selv med både barne-tv på NRK og den aller første frokostmaten. Dette lå det absolutt til rette for i dag også, men da jeg hørte at regnet trommet hardt på vinduene våre, fikk jeg rett og slett lyst til å stå opp og starte denne perfekte innedagen. Det som fristet var å sitte sammen med Småtrollene i tv-stua, høre de fortelle engasjert om Tom&Jerry og de andre barnetv-programmene, mens jeg selv låner et halvt øye til barne-tv, mens det andre halve øyet er på macen i fanget. Jeg stod rett og slett opp i dag tidlig, for å endelig gi meg selv tid til å blogge litt igjen.

Så langt har dette vært en høst av den virkelig hektiske og sorten. I tillegg til oppdragene for våre faste kunder, har vi takket ja til å holde en god del foredrag og kurs denne høsten. Noe jeg har vært sikker på siden jeg var ganske liten, er at jeg skal bli lærer når jeg blir stor. Enn så lenge trives jeg alt for godt i vårt firma og med sosiale medie-jobbingen til at jeg vil bytte karriere, men ved å holde kurs og foredrag, føler jeg vel likevel at jeg får utløp for noe av lærerinnebehovet mitt. Vi har også investert noe tid i å få på plass en eller flere freelancere for firmaet vårt, slik at vi kan ta unna toppene når det trengs - og ikke minst; slik at vi kan hjelpe de bedriftene vi ønsker å hjelpe.

Det som har satt meg helt ut denne høsten, som har gjort at jeg har vært lite tilstede i de fleste sosisale medier (relativt for hva som er normalt for meg i hvert fall), var likevel ikke for mange spennende oppdrag jobbmessig. Det var rett og slett det at jeg ble syk. Jeg har vært veldig forskånet for sykdom av de seriøse sortene i alle år, så det var vel min tur denne gangen. Så - da ble det gallestein på ville veier. Noe som har satt meg fullstendig ute av spill i nå snart to uker. Heldigvis er jeg frisk nok nå til at jeg igjen kan engasjere meg i Småtroll, EkteMann og naturligvis; komme igang igjen med jobbingen.

Det at vi jobber hjemmefra, og får gjort mye jobb med en mac i fanget, er definitivt en av fordelene ved å drive firmaet vårt hjemmefra. Det har gjort at EkteMannen har kunnet ta unna det mest preklære på jobbfronten, selv om han samtidig var hjemme og tok hånd om meg. Men - med tre Småtroll i full aktivitet og en god del jobb som faktisk var temmelig prekært akkurat disse to ukene, hadde vi virkelig ikke klart oss om det ikke var for mine skjønne, fleksible og hjelpsomme svigerforeldre. De kom og bodde hos oss en uke, fulgte Småtroll til og fra skole og barnehage, lagde middag, hjalp med lekser og holdt orden. Samtidig som de passet på og var bekymret for sjuklingen i sofaen... Vi er virkelig velsignet med en fantastisk storfamilie rundt oss, og jeg er så takknemlig at jeg ikke har ord!

Nå er formen min stadig bedre, jeg har fått holdt et par foredrag og kurs og kjenner meg godt igang med hverdagen igjen. Og ikke nok med det; jeg kjenner at overskuddsenergien begynner å komme tilbake og det er deilig!

Jeg er heldig og fikk bidra i Amnesty sin TV-aksjon
- husk å støtte bøssebærerene i morgen! 

Denne helgen skal vi utnytte regnet og holde oss så mye innendørs som vi bare klarer. Vi får storfint familiebesøk fra Fredrikstad snart, tenkte bake en browniekake, fyre i peisen og tenne noen stearinlys. I morgen skal noe av overskuddsenergien brukes til å endelig få ryddet i klesskap og på kontor, sånn at vi kan gå en ny uke godt i møte. Det er nemlig noe med å få booket inn igjen ting som ble avlyst de siste to ukene, inn i en allerede ganske hektisk høst. Da er det greit å legge forholdene til rette slik at det går smooth på hjemmefronten i hvert fall...

Ønsker deg og dine fine en strålende helg! 

Har du noen hyggelige planer? 

Pin It

Hva forteller vi hodene våre?

Etter å ha vært nede for telling, godt innsauset i febertåke og med et energinivå nærmest like null, må jeg jammen si det er fantastisk deilig å våkne til liv igjen!

Deilig Nesodden!

Kontrastene blir enorme om jeg ser tilbake på dagene tidligere denne uken. Det er virkelig ikke måte på hvor grått, trist, vanskelig og uoverkommelig ting kan virke, når hodet er påvirket av sykdom og basiller, verden hoper seg opp utenfor utgangsdøra og alt man normalt fikser lett som en plett, nå er trått, tungt og tullete. Jeg har normalt en positiv innstilling til det meste, vet at det løser seg for flinke piker og ikke minst; vet at det sjeldent blir bedre av at man krisemaksimerer. Men av og til, når kroppen motarbeider meg, når hodet spiller meg et feberpuss og ikke minst; når verden utenfor ikke setter seg på pause selv om jeg er syk, da virker det som hodet og kroppen min går inn for en skikkelig kræsjlanding.

En fin fordel som må utnyttes til fulle når man er syk;
skrive kreative handleliste til EkteMannen

...og har man en EkteMann av samme kaliber som jeg har (altså gull),
så er dette noe av det man ender opp med etter endt handletur! 

Men - kanskje det faktisk av og til er nødvendig? En kræsjlanding for å tvinge både hode og kropp til å innvilge seg en tur innom ladestasjonen, samtidig. For det er jo ikke det at jeg ikke tar pauser til vanlig, men at både hode og kropp lades skikkelig - samtidig, det tror jeg rett og slett jeg må øve mer på (og hvordan jeg har tenkt til å øve på det, kommer i neste blogginnlegg!). Jeg føler meg tilstede for Småtroll, EkteMann, venner og familie. Jeg bidrar, deler, lærer og lærer bort. Jeg slusker på sofaen til fine tv-serier, får til noen treningsøkter i uka og unner meg tid på terrassen mens jeg nyter en god kopp kaffe. Men - selv om hodet hviler i fine lykkeøyeblikk gjennom uka, og selv om kroppen hviler i timevis i senga hver natt (antakelig likevel for få), er det vel sjelden begge deler får hvile skikkelig og helt samtidig. Hodet og kroppen, fullstendig utladet. Litt som jeg ser for meg yoga fungerer, egentlig. For meg er det i hvert fall ofte slik at mens hverdagen løper, tenker man på alt man burde, skulle, måtte og gjerne ville. Og mens man nyter stille lykkeøyeblikk med kjæreste, Småtroll, venner eller bloggen sin, har man likevel et halvt hode avgårde på hva som kommer etterpå. Og stort sett fungerer dette helt fint. Det kan høres anmasende og slitsomt ut, men for meg handler det om effektivitet, om å være i forkant og ha en følelse av kontroll og forutsigbarhet. Nå har jeg likevel skjønt at denne livsstilen fører til at hodet og kroppen med ujevne mellomrom samarbeider om å gi meg en full kræsjlanding, for å tvinge meg til full lading. Og det kan jeg leve helt fint med, så lenge det ikke er alt for mange dager av gangen. Da tror jeg det er lett å havne i en negativ spiral, og det vil jeg absolutt ikke. Naturligvis. Men et par dager i fullstendig horisontal tilværelse....

Etter at kropp og hodet har våknet til liv igjen, kan man sitte oppreist, leke seg med ny hjemmeside for VU,
spise frokost og drikke kaffe - med tent lys ved siden av, såklart!

Uansett hvordan og hvorfor; det funker!
En slik kræsjlanding virker nemlig som en slags reboot for kropp og sjel for meg! Jeg kommer ut av disse dagene med en fornyet motivasjon for alt fra trening til hverdagsutfordringer, sosiale sammenkomster og jobbplaner. Jeg opplever også at jeg får en fornyet klarhet i ting som for få dager siden virket vanskelig og uoverkommelig. Jeg får rett og slett fornyet selvtillit og tro på at jeg kan, en tro på at jeg kommer til å fikse det jeg vil fikse, håndtere det jeg vil håndtere. Og ikke minst; en slags ro på at jeg klarer å prioritere det som må prioriteres. Det er utrolig deilig, rett og slett!

Og egentlig; er ikke dette veldig, veldig rart....?
Hva er det egentlig som har forandret seg på disse få dagene? Utenom sykdom, feber og lite energi, så er det strengt tatt svært lite som har skjedd eller som har forandret seg. En konstruktiv tilbakemelding av det kritisk slaget, ville jeg taklet dårligere for et par-tre dager siden, enn jeg vil gjøre i dag. En positiv jubelmelding ville jeg avfeid for et par-tre dager siden, mens jeg i dag vil legge den rett på jubelkontoen og kanskje til og med feire den med en dans og et stort smil. Alt på grunn av hvordan hodet mitt er innstilt der og da.

Her sitter jeg akkurat nå. Med god utsikt til fin EkteMann, strålende vær, spennende flyshow
og Småtroll svinsende rudnt meg. Er det rart jeg er lykkelig? 

Hodet vårt er en mektig maskin, og jeg tror vi alle kan gjøre godt av å fortelle hodet vårt mer av det vi trenger å høre for å ha de skikkelig fine dagene. Fortelle hodet vårt det vi trenger, for å vite hvor fantastisk bra vi er, hvor mye vi får til og hvor fine og viktige vi er for omgivelsene våre. Og hvis vi synes det er litt vanskelig og utfordrende å fortelle vårt eget hode disse tingene, så kanskje vi kan fokusere på å fortelle menneskene rundt oss de tingene vi tror deres hoder har godt av å høre (jeg har blogget om det å gi komplimenter her)? For selv om jeg tror det er viktigst og aller, aller best om vi klarer å fortelle vårt eget hode disse gode og nødvendige tingene, tror jeg likevel det kan være en god start å fortelle og høre på feedbacken fra menneskene rundt oss også.

Og jeg har en ting å fortelle akkurat ditt hode, kjære bloggleser;

Jeg setter utorlig stor pris på deg! Om du kun leser, legger igjen en kommentar, trykker liker eller sender ut en tweet - jeg er utrolig glad for at du tar turen innom bloggen min og leser litt! Takk for at du tar tid i din hverdag, for å svinse innom min blogg, mine tanker og mine rariteter!

♥

Jeg håper du dine får en fantastisk helg! 

Bildene i dette innlegget er også hentet fra min Instagram-konto, og har du lyst til å følge meg der, søker du på @astridvu og legger meg til. Der deler jeg små øyeblikk fra hverdagen, stort sett hver dag.

Pin It

Kom august, med din friske og nye start

Jeg har lyst til å la august og skolestart være en frisk, ny start på flere områder!

Skolenstart er torsdag 16. august her på Nesodden, men la oss gi meg mandag til onsdag som en slags nedtrappingstid. Jeg har hørt at det slettes ikke er lurt å starte eller stoppe, eller egentlig gjøre noe som helst, med umiddelbar virkning. Derfor; nedtrapping eller opptrapping (alt etter som ønsket virkning) fra mandag til onsdag, men så...

Torsdag 16. august skal være starten for; 

• at huset vårt skal ha ryddige rom, skuffer og skap - slik at vi skal vite på knappenålnivå hva slags ting som ligger hvor. Etter å ha investert i god, fagkvalifisert hjelp denne uken, til å rydde, sortere, kaste, gi bort og selge det meste på flust av de mest rotete rommene våre, har vi nå en god start og strålende muligheter til å holde orden. Orden! Det er rett og slik at jeg vurdere å sette opp et excelark med invetaroversikt over Småtrollenes ting og leker. Så er det bare for dem å ta en inventory check med jevne mellomrom, for å se at de har alt de skal, på de rette stedene. Hah, da er det ingen som gråter fordi Teddy plutselig har tatt seg en husmorferie på en hemmelig lokasjon, eller fordi Iron Man ser ut til å ha flyttet inn hos noen vi tror vi kjenner, men som vi ikke husker navnet på. Hm. Kanskje dette rett og slett er en forretningsidé jeg herved har gitt noen lure gründere der ute? I så fall; værsågod. Det eneste jeg gjerne vil ha i retur, er at dette produktet blir hetende 'Astrid♥Excel'. Takk. 


• at lørdag igjen heter lørdag og ikke lenger heter det-er-jo-ferie-og-med-dette-været-må-vi-i-det-minste-få-lov-å-kose-oss-litt-ekstra-dagen. Ryktene sier, og jeg har faktisk selv erfart dette; om man begrenser inntaket av disse tingene vi burde spise aller helst bare på lørdager og i eventuelle festligheter, får man mindre lyst på de nevnte tingene på alle de andre dagene. Jeg er opplært til å ikke tro på rykter, men ettersom jeg selv har erfart dette under gode-spisevaner-perioder i livet mitt, føler jeg det er trygt å skrive det her i bloggen. For øvrig, når vi er inne på ryktespredning, så kan jeg jo også ta med et annet rykte jeg selv har erfart at stemmer; ja, man får lyst på det man nekter seg selv. Derfor er det ekstra fint at vi i VU-familien har mange slektninger og mange venner, slik at det ikke går så alt for lang tid mellom hver gang det er en festlig anledning som må feires med god mat og godt drikke. Altså en dag som ikke nødvendigvis er en lørdag, men hvor man likevel kan unne seg noe man vanligvis bare unner seg på lørdager. Og her ligger antakelig kjernen til utfordringen; hva er definisjonen på en festlig anledning? I stedet for en definisjon på hvor mange gjester som må være invitert, for at det skal regnes som en festlig anledning, skal jeg heller driste meg utpå med en annen løsning; jeg skal forsøke å ikke nødvendigvis tenke i bløtekake med krem-termer med en gang noe sosialt og hyggelig skjer. Om jeg kan vri egne vertinneevner over til de sunnere jaktmarkeder, og om jeg klarer å vri egne begrensingsevner til å ta litt og ikke alt når vi selv er gjester, så satser jeg på at det skal gå greit uansett hvor mange sosiale lag vi er så heldige å få være en del av. For, tar du sosial ut av Astrid, tar du nok luften i sammen slengen. Men - jeg er helt sikker på at torsdag 16. august marker starten på perioden hvor jeg endelig greier å holde fokuset lenge nok til at det skapes gode vaner som for en gangs skyld vedvarer over en uke eller 9. 


• at strukturerings- og organiseringsgenet mitt får gå bananas i jobbsammenheng, slik at bilder og filer og mailer og planer og oppgaver ryddes i, oppdateres og systematiseres. At lille VU kan generere så mange ting å tenke på...? At to personer og deres håndfulle kunder kan gi så mange muligheter som bør utforskes, tanker som bør konkretiseres, oppgaver som bør ...vel, gjøres? Det er egentlig ganske utrolig. At det er utrolig betyr også at det er fantastisk, og yeay for det!, men det fantastiske må settes litt på hold nå, slik at strukturerings- og organiseringsgenet mitt får slå følge videre. Å vokse med stil, det er det vi skal. Og da snakker jeg om å vokse i antall lister skrevet, antall excelark strukturert og antall oppgaver fordelt. Stilen tilføres nok til slutt, ved å få på plass en freelance-VUer. Med en freelancer som kan bistå der det trengs mest, tenker jeg strukturerings- og organiseringsgenet mitt får gjort det nødvendige i fred og ro. En liten fotnote her: Vet du at jeg er listegal? At jeg ♥ lister? Vel, det finnes mange listeapper, men det finnes én spesielt som jeg skal tipse dere om. Den heter nemlig Astrid! Magisk, sier nok dere nå, med et lite gisp. Jeg sier: naturligvis!


• at treningsnarkomanen i meg får fritt spillerom til ledige åpninger i min kalender. Eller faktisk; at treningsnarkomanen i meg får lov til å kreve sine egne tider i min kalender! Ja, faktisk, så vågal skal jeg være! Treningsnarkomanen i meg sovnet nok en gang i løpet av studietiden, men har naturligvis kommet opp for luft med ujevne mellomrom og i variabel lengde av gangen, sånn for å overleve og når den fikk ånden over seg. Mengden luft og ånd har tydeligvis vært nok for å overleve, for treningsnarkomanen i meg lever i beste velgående. Den ligger bare litt for godt og dypt begravd, og er for lett påvirkelig av ytre omstendigheter. Men ikke nå lenger! Nå er den våken og klar til dyst, og den takler tidspress eller arbeidsoppgaver som potensielle hinder på sin vei, ved å løpe mellom og hoppe bukk over dem. Treningsnarkomanen har nemlig satt seg ett mål fore, og det er å bli avhengig. Å bli en sånn som bare må, for å henge sammen, for å la hodet puste, for å overleve hektiske hverdager. Ah, det skal bli deilig å ha en slik avhengighet!

Mon tro om det er flere ting torsdag 16. august skal markere starten på...? 

• at jeg bruker min nyervervede lærdom om foto og redigering fra vakreste og klokeste Heidi i FlyMedier, slik at bildekvaliteten på ting jeg deler blir bedre. På hvert eneste bilde. Og at jeg i samme slengen får på plass systemet som gjør at jeg får mye bedre orden i de tusenvis av bildene jeg tar i både jobb- og privat sammenheng.
• at jeg endelig gir en tilbakemelding til skjønneste Jorid i Hjertet Design angående designet og kodingen på hjemmesiden til VU. Slik at vi endelig får lansert et litt freshere og mer bloggvennlig design - og jeg dermed kan komme igang med listen av blogginnlegg jeg vil skrive og dele med alle som er interessert i digital kommunikasjon og sosiale medier. Slik at jeg får gitt litt tilbake til miljøet av flinke bloggere som skaper godt innhold slik at vi andre kan lese og lære.
• at høstens kurs- og foredragsmaraton organiseres og klargjøres, slik at hverken Fønix Kompetanse, Fargerike, Folkeuniversitetet eller Positiv Opplæring føler de har kjøpt katta i sekken.

Og på det mer personlig plan; 

• at jeg setter av enda mer tid til hvert og ett av mine Småtroll. Til å høre på historier fra skolehverdagen, til å flette fletter som er fine, til å se på tegninger som er passe fine og til å ligge i grusen og studere biller som er langt fra fine. Finner tid til å se, anerkjenne, utfordre og motivere hvert enkelt Småtroll, slik at jeg går fra å få tittelen 'Verdens Beste Mamma', til å få den høythengende prisen 'Verdens Beste Mamma med garanti for å ha gitt sitt barn God Selvfølelse, Trygghet og Kjærlighet.'
• at jeg skal være en god kjæreste, Husfrue og kone for min EkteMann. At jeg finner rom i hverdagen til små overraskelser, hyggelige kjæresteturer og plutselige konserter, selvfølgelig hele tiden med fokus på de gode samtalene, slik at vi med samtaler kan holde hverandre oppdateret og i forkant av eventuelle problemer eller utfordringer som måtte komme vår vei.
• at jeg er den beste vennen jeg kan være for alle de fine vennene mine. Være den som tar kontakt først, sjekker at alt er bra, skriver impulsive kort og stiller opp med skulder når det trengs. Samler i store lag og går på besøk for vindrikking kun vi to. Når det trengs, og aller helst bare fordi. 
• at jeg støtter, inkluderer og prioriterer storfamilien rundt oss. Stiller opp som barnevakt når slitne småbarnsforeldre trenger det, luker i nabohager for å hjelpe til, stiller på dugnad og som kakebaker, kommer med hyggelige overraskelser helt ut av det blå - og hjelper til selv om de sier jeg ikke må. 

Ja, forresten - jeg ønsker meg også at 16. august er starten på et par småting til; 

• at jeg får bidratt ute i den store verden, for miljøet, for menneskeheten, for samfunnet. Både det svært lokale nærmiljøet vårt, men også det globale miljøet. At jeg blir en bedre kildesorterer og samtidlig blir en bedre støttespiller for barnehage og skole, eller hvem som helst annen som måtte trenge det. 
• at jeg får gjort noe mer enn å bare betale månedlig bidrag til Plan, som faktisk å få skrevet det brevet og bli ordentlig kjent med fadderbarnet vårt. Kanskje vi skulle tatt en tur til Columbia?
• at jeg får lest meg litt opp på faglitteratur, både praktiske eksempler og teoretiske forklaringer. Og kanskje aller helst, at jeg får tatt et studie ved siden av jobb. Det er jo så mange områder i livet jeg kan bli bedre på og det finnes et studie for alt!
• at jeg blir flinkere til å dele av det jeg kan, både ved å lære bort til de som spør om hjelp og informasjon, men også til de som ikke spør og ber om hjelp, men som jeg vet jeg kan hjelpe.
• at jeg kommer igang med noen av hobbyene mine igjen. At jeg kun gir bort kort til bursdager og slikt, som jeg selv har scrappet eller laget på annet kreativt vis, og at jeg tar opp igjen hekling eller strikking, og aller helst begge deler. Forresten; jeg liker jo å tegne og male, om enn på kunstnerisk nivå med barna. Det er på tide å heve standarden!
• at jeg får klargjort hagen for høsten, satt løker til neste vår, tatt avleggere av planter jeg vil glede andre med og at jeg får høstet inn alt som skal høstes inn.
• at jeg får lest alle bøkene jeg har i hylla, som jeg har ment å lese i lang, lang tid - og aller helst at jeg får startet opp igjen den lesesirkelen jeg hadde før. 
• at jeg får pusset opp de fine småmøblene jeg fant på loppis for 2 år siden, og at jeg får dekorert den fine settekassen jeg har så mange planer for. 
• at jeg får lagd mat fra bunnen av, gjerne ved hjelp av trykkoker og andre kule ting som Hobbykokken inspirerer med. Det er forresten nå på høy tid at vi kommer igang med ukesplanlegging for middagslaging. 
• at jeg får tatt meg tid til stille pauser i hverdagen. Gjerne annen hver dag og aller helst inkludert en yoga-øvelse eller to. Aller først må jeg lære meg yoga, men det kommer nok til å gå som en lek. Og etter hver eneste stille stund jeg unner meg, skal jeg ta meg tid til enda en stille stund, nå med en tekopp og en nyvunnet indre ro. 

Torsdag 16. august må nødvendigvis også bety en fortsettelse av følgende; 

• at jeg absolutt ikke innser mine begresninger. 
• at tror jeg er superwoman som kan levere 150% på de aller fleste områdene i livet. Samtidig.
• at jeg får gjort utrolig mye gøy mens jeg holder på.
• at jeg skal leve det livet jeg har fått, og ikke noen andre sitt.
• at jeg kan sove når jeg blir uhorvelig gammel! 

Og ikke minst - det er viktig at jeg holder fast på følgende; 

• at jeg nekter å prioritere vekk noen av disse områdene. Jeg klarer ikke å prioritere kun familie, og ikke jobb? Eller jobb, og ikke hobby? Eller trening, og ikke kosespising? Jeg vil ha alt! 
• at jeg skal si meg svært godt fornøyd om jeg bruker denne høsten på å strekke meg etter alle disse målene, samtidig. Da vet jeg nemlig at jeg kommer til å ha det veldig, veldig gøy underveis, og at jeg kan være svært godt fornøyd med meg selv når året er omme.

Er du spent på hvordan denne høsten blir?

Det er jeg!

Pin It

Aktivitet gjør meg enda gladere!

Med veldig ujevne mellomrom har jeg skrevet noe om sunnhet, friskhet, kosthold og mosjon på denne bloggen. Jeg har kanskje nevnt noe om at min motivasjon ofte er som høyest på en mandag, i begynnelsen av en måned eller enda bedre; ved et årsskifte. Og så har jeg kanskje nevnt at ting sklir så lett ut - og at man da må vente helt til neste mandag, neste måned eller evt neste år (!) for å starte på igjen. Hvor lenge man må vente avhenger av hvor stort "prosjektet" var i utgangspunktet. Om man kun hadde gått inn for å skjerpe seg litt, få litt mer fokus, så kan man starte opp igjen neste mandag. Var prosjektet litt større, må det startes ved månedstart og om det var en virkelig stor livsstilsforandring, ja da måtte man egentlig vente helt til neste nyttårsaften. Ett ganske slitsomt, og ikke minst nytteløst, system.

Utrolig trivelig treningsstudio
- med overraskende mange hyggelige og vanlige folk!

Dette har jeg heldigvis sluttet med. Eller - jeg forsøker stadig å slutte med det. Det er et håpløst system som legger opp til at jeg gir meg selv alt for mange grunner til å ha dårlig samvittighet. Og ikke minst; det gjør at jeg forteller hjernen min gang på gang hvor elendig jeg er og det gir den en forventning om at også neste gang og neste initiativ vil være en fiasko.

Fra starten av 2011 har jeg jobbet med å forklare hjernen min at vi skal tenke langsiktig, hjernen min og jeg, og at et lite skritt her og et lite skritt der, fort kan bli langt avgårde om vi gir det litt tid. Så det holder vi fortsatt på med. Justerer litt inn her og der ift familiens kosthold, uten at det har betydd de alt for store endringene (utgangspunktet var faktisk ikke så hakkanes galt). Mer og mer fisk, alltid grønt, alltid frukt og godt med vann i løpet av dagen. Og ikke minst; forsøke å re-lære familien vår at "å kose seg" ikke alltid bør relateres til mat eller go'saker. Noe som gikk overraskende lett for både små og store i familien VU, uten at det betyr at vi aldri koser oss med go'saker lenger, for det er slettes ikke tilfellet. Bare at vi har litt mer bevisst forhold til det hele. Regimer, enten det er lav- eller høykarbo, Fedon, Roede eller noen andre, det er vi ikke så veldig opptatt av. Vi har tro på at sunn fornuft gir sunt kosthold, og at det egentlig ikke er vanskeligere enn det. Sunn fornuftig og økt aktivitet er en kombinasjons vi har stor tro på, nemlig!

Ny maskin jeg har prøvd et par ganger
- maskinen vibrerer og på den gjør man vanlige styrkeøvelser.

Å gi alle familiemedlemmer rom til å utfolde seg aktivt, har vist seg å være som en deilig lykkepille inn i familien VU. For de to minste er de enda så små at aktivitetene de bedriver i løpet av en dag, er mer enn nok for de små kroppene. Eldste Småtroll trener både fotball og basket (ikke samtidig, men vår/sommer er fotball og høst/vinter er basket), og han stortrives med dette. Både det å være sosial med venner, det å få utfordringer i noe han ikke kan mye av fra før - og selvfølgelig; det å føle at trening gjør bedre, en følelse av mestring. Det tror jeg er utrolig viktig for barn i alle aldre!

EkteMannen sverger til joggesko, refleksbånd og musikk i ørene mens han blir kjent med gatene og marka i nabolaget vårt. Til tross for at hans jogging tre ganger i uken (etter å ikke ha jogget på 8 år!) ga han noen streker i regningen i form av "vondter" her og der, så gir han ikke opp. Viktigst av alt; han kjenner han har lyst til å komme seg ut og han koser seg med det! Og jeg synes han er kjekkere enn noen gang når han ikler seg sort treningstøy og iPod! 

Selv har jeg virkelig blitt forelsket i treningsstudioet vi har her på Nesodden, ♥ Energihuset ♥
Jeg har alltid vært glad i lagidrett og det å drive idrett sammen med andre (aerobictimer og slikt), men jeg har også alltid likt styrketrening. Å kunne pushe seg selv til de nødvendig 3 x 12 repetisjonene, nesten ikke klare den siste runden, for så å gå videre til neste apparat, neste øvelse, og kjenne en ny energi i den neste muskelgruppen - det er utrolig motiverende! Kortsiktige mål, 12 + 12 + 12, det holder man jo alltid ut - og så er det videre til noe nytt og en ny muskelgruppe, som ligger uthvilt og klar til dyst! Det at vi i tillegg vet at styrketrening er bra for så mangt, og at det gjør at kroppen har høyere forbrenning selv 1-2 timer etter trening, gjør at det føles ekstra godt å fokusere på denne styrketreningen!

I vår hektiske hverdag passer det ikke med trening til faste tider, for det skjer stadig noe som gjør at vi ikke kan holde den faste tiden og dermed får vi trent for lite. Nå er det helt perfekt å kunne kaste seg i bilen omtrent når som helst, for så - kun 10 minutter senere!, gjøre seg klar til oppvarming. Og ettersom Nesodden kun har ett treningssenter, er det veldig mange venner og kjente som trener der, så det blir både sosialt og trening - altså to fluer i en smekk. Ettersom det blir mye jobbing på oss for tiden, både tidlig og sent, har jeg erfart at det er helt perfekt med et treningsavbrekk i løpet av dagen. Da kommer jeg tilbake med fornyet energi og klar til enda et par timers kveldsjobbing, om det trengs. I tillegg er det godt å fokusere på noe helt annet enn jobb av og til også, og det gjør jeg når jeg trener. Da er det musikk i ørene og fullt fokus på å gjøre øvelsen riktig og ta rett antall repetisjoner.

Treningen vår, i tillegg å ha et generelt fokus på mer aktivitet i hverdagen uansett hva familien holder på med, har virkelig gjort susen for energinivået for oss alle sammen. Det er det jo helt fantastisk å kjenne på såklart - vi er strålende godt fornøyd, og håper denne følelsen varer lenge, lenge...

Mange jeg snakker med forteller at de gjerne skulle trent på for eksempel et treningssenter, men at de ikke er sterke nok, trente nok, pene nok, slanke nok, har fint nok treningstøy eller noe annet tullete! Slike tanker klarer jeg heldigvis å legge til side og det skulle jeg håpe flere gjorde! Det er jo nettopp vi som ikke er sterke nok, pene nok (!?), tynne nok eller har finest treningsklær som definitivt burde få være på treningsstudio! Disse pene, tynne monstrene med vidunderlige treningsklær, de som frekventerer treningssenterene så hyppig at de tjener penger på å gå der, de skal jeg love deg er så opptatt av seg selv, sin pulsklokke og antall repitisjoner med vektene, at de ikke bryr seg om oss andre amatører. Så lenge vi ikke går iveien for speilet, naturligvis... ;)

Mor og datter på trening
Jeg er stolt og glad over å ha lurt med min mor på noen av styrketreningene!
(ja, jeg er klumpfoten til høyre - jeg tråkket over på en liten skogstur)

De av dere jeg også er venner med på facebook, har visst om denne forelskelsen i treningsstudioet en god stund allerede. Jeg sjekker nemlig inn på facebook hver gang jeg trener - og det tror jeg jammen at jeg skal fortsette med! Så ekstremt mange hyggelige tilbakemeldinger, gode oppmuntringer og ikke minst; folk som sier de blir inspirert og skal dra på trening selv! Jeg blir helt satt ut av alle go'ordene - og dere skal vite det, alle dere som skriver; dere er med på å motivere og skape ekte treningsglede! Så takk for det, alle sammen :)

Om jeg kan inspirere noen andre til å knyte på seg treningsskoene -gamle eller unge, høye eller lave, tykke eller smale- så hadde det vært en utrolig stor bonus i mine øyne. Jeg har tro på at å trene gir en økt tilfredshet i livet, en økt grad av lykkefølelse, og er det noe jeg er opptatt av, så er det nettopp at folk skal være glade, fornøyde og lykkkelige!

Jeg har vært et par ganger på treningssenteret så langt denne uken og tenker jeg tar en ny tur søndag formiddag. Da får jeg mine tre ganger denne uken også, og det sier jeg meg strålende godt fornøyd med! Etter en måned på treningssenter, synes jeg det fortsatt er utrolig gøy og gleder meg til hver trening.

Og en ting som blir utrolig mye hyggeligere om man trener, er å kose seg i sofaen med et lite glass hvitvin, litt Ben&Jerry-is (det må til!) og noe hyggelig interiørlesestoff. Og det er akkurat det jeg skal gjøre nå! Uten den dårlig samvittigheten hengende over skulderen... En enorm befrielse, rett og slett!

Trener du - og i så fall; hva? 

♥

Ønsker dere alle en strålende søndag!

Pin It

Høsten er her og vi er klare!

Husker dere jeg skrev en aldri så liten kommentar om det å ikke være klar, å ikke være spurt på forhånd og ikke få godkjenne at man er klar for en ny epoke i livet, før man regelrett kastes ut i det? Om at våre Småtroll dro med seg moren sin på slep inn i fremtiden? (Det innlegget ble for øvrig plukket ut av Lesernes VG - veldig gøy!)

I hvert fall; denne gangen er jeg ikke forbigått, denne gangen føler jeg meg inkludert og spurt, og nå er jeg 100% klar for å gå videre! Vi snakker nok ikke om et like stort epokeskille som det å få et lite (bittelite!) Småtroll over fra barnehage til skole, men likevel. Jeg er klar og det kjennes helt fantastisk!

Jeg snakker om høsten. 

I dag kjente jeg at det var helt greit, at jeg kunne gi slipp. Sommeren er over, jeg går ikke å håper på enda et par uker med god varme og strålende vær. Jeg fantaserer ikke om å få ligge på solsengen på den nye terrassen vår eller om å få inviterer en hel, fin hurv på grillmiddag. Det er greit nå, jeg er godt fornøyd med sommeren slik den var (selvfølgelig med det vonde, forferdelige som skjedde i mente, men også med alt det gode som fulgte!), og jeg gleder meg nå til det høsten har å by på.

For heldigvis har vi årstider her i Norge! 

Nå er det tid for skikkelige kubbelys i fleng, for store tekopper og varme ullpledd. Nå er det tid for peis, kos og mye innehygge. Og jeg er rett og slett dritgod på innehygge, bare kom og test meg! Det er tid for mørke kveldsturer, både for skogsturer med blåbærplukking som mål (er det tomt alt?), for treningens del og for å finne noen fine greiner ute i naturen, som vi kan lakke og bruke til noe fint og lurt på interiørfronten (bare vent og se!).

Det er tid for hverdager igjen, og det kjennes rikig, rett og på sin plass. Etter en sommer med mye kos, god mat, godt drikke og lite planlagt aktivitete (mer hui, hast og lek med Småtroll, venner og slikt), føler jeg meg fullstendig klar og motivert for fullt fokus på #sunnfrisk. Min fine Grete Roede-konsulent følger meg i tykt og tynt, og konstanterte en stillstand på vektfronten i sommer - noe som er strålende for min del, ettersom fokuset ikke har vært på denne fronten og vi har unnet oss det vi ville i løpet av sommeren. Hun doserer ut passe mengder av informasjon, motivasjon, push og rettledning. Og denne høsten vil jeg igang med basketballtrening, turer med fine venninner og kanskje til og med få testet ut vårt lokale treningssenter. På matfronten er det duket for en liten justering, men i det store og det hele er vi ikke så aller verst flinke fra før - og det er et utrolig god erkjennelse å gjøre seg! Høsten gir oss en ny giv!

Vi er inspirert av det gode blogginnlegget til Kristine Tofte, om Matpakkefeminisme, og har nå startet en ny trend i vårt hjem; Ved kveldsmaten lager våre Småtroll sin egen matpakke til dagen etterpå. Jeg tror fullt og fast på at det er lurt på alle mulige måter. Småtrollene får et bedre forhold til mat, mengder, hva som er sunt OG godt - og at det som lages, har krevd litt tid og omtanke, så det kan være fornuftig å bruke litt tid når man spiser dette også. Ettersom det var første gang i kveld, skal jeg ikke skryte på meg annet enn at Småtrollene var særs fornøyd med dette, de hadde brått lyst på både brød, omelett, korn, knekkebrød og en god del annet i matpakken til i morgen. Så da fikk vi snakket om mengde og utvalg i dag, og valget falt til slutt på egenprodusert omelett, med grønt og brødskiver til. Det er klart dette krever en viss investering i tid, ettersom det tross alt er en god del raskere for oss voksne å smøre mange skiver i en feiende fart enn at Småtrollene skal lage omelett, rydde underveis og så snekre sammen sin egen matpakke. Men dette vil vi få til, og dette får vi til - det vet jeg!

Ettersom høsten også fører med seg sine hustrige dager, ser vi en tendens til at vi får mer gjort også innomhus. Som i dag, hvor Småtrollguttene har bidratt stort til å få sitt felles rom klart til høstens skole, lek og hygge. Leker er sortert, blader ryddet og legokassen inneholder nå lego. Guttene har fått hver sin skolepult, har fått nattlamper til lesing på sengekanten og de er godt fornøyd med forbedringen. Enda litt mangler på deres rom for å gjøre det enklere for de å holde orden selv, men vi er klare! Vi har fått det opp på et helt ok nivå, og nå kan vi ta for oss prosjekt for prosjekt når vi måtte ha tid til det.

Som kanskje kjent for mine blogglesere, så er jeg en av de som elsker system. Som elsker å ha ting i orden, lage lister og føle en viss (stor grad av) kontroll. Det som kanskje ikke fremgår like tydelig av slik informasjon, er hvordan hodet mitt blir når det motsatte av dette er tilfellet. Når det er uorden, usystematisk og jeg ikke føler nødvendig grad av kontroll. Det gir nemlig hodet mitt stor dose frustrasjon, stress og dårlig mestringsfølelse - og jeg liker det ikke. Jeg er absolutt ikke fanatisk, men jeg fungerer rett og slett best når jeg har god nok oversikt til at jeg føler ting ikke glipper. Og når man driver som selvstendig næringsdrivende, som vi gjør med vårt VU, så er det klart dette er veldig viktig!

Denne høsten starter på veldig godt vis for VU - og slik har jeg lyst til at vi skal beholde det. Vi har laget oss gode systemer for oppgavehåndtering (noe jeg tenkte tipse om i eget innlegg, kanskje det kan være tips for noen av dere der - eller at dere har andre lure ting dere vil tipse om?), vi har fått en god arbeidsfordeling mellom EkteMannen og Husfrua, vi har en god balanse mellom å jobbe hjemmefra og på kontor hos Schjærven - og ikke minst; vi investerer i hyppig hjelp i huset. Da blir vi så effektive at det er en fryd! Javel, så betyr det at jeg jobber noen timer ila eksempelvis denne helgen, men det er det jammen verdt. Å komme ovenpå, føle at man har overblikket - det gir meg en god mengde med energi og overskudd. Så får heller målet være at vi klarer ta oss gode perioder med skikkelig fri når det passer seg, f.eks. når vi tar gode turer ut i skogen med Småtrollene.

Vi ønsker høsten velkommen 

og gleder oss til å se hva den har å by på! 

Ønsker deg en fantastisk fin uke!

Forresten;
Jeg har ikke glemt spørsmålene deres i mitt Still meg gjerne spørsmål-innlegg, det kommer rett rundt hjørnet. Har du noe du vil spørre meg om? Sleng inn et spørsmål der davel! Jeg svarer på sånn cirka alt! 

Pin It