Struktur + orden + lister = energi!

O' herlige helg og alt det gode du gjør for meg! 

Når man jobber som selvstendig næringsdrivende og er gründer i sitt eget, lille selskap, betyr ikke ordet helg nødvendigvis det samme som det gjør for folk som jobber i en mer tradisjonell 8-til-16 type jobb. Fleksibiliteten vi har i vår arbeidshverdag, betyr at vi kan jobbe når vi vil og når det trengs, og det betyr samtidig at vi ofte tar kvelder og helger i bruk til prosjekter og oppgaver som har med jobb å gjøre. Men; helgen og jeg er særdeles gode venner likevel! Det er rett og slett fordi helgen for meg betyr noen ekstra timer med sårt trengt tid. En tid folk flest er ikke på jobb, man ikke booker inn møter og jobbverden rett og slett står ganske.

Det er i helgen jeg ser mitt snitt til å komme ajour! 

Den ekstra tiden som helgen tilbyr, kan brukes til å jobbe med mailboksen, lage todo-lister for kommende uke, sende tilbud til de som har ventet alt for lenge, lage presentasjoner eller kurs til møter i nær fremtid, og ikke minst; sortere papir inn i riktige mapper, få orden på kvitteringer, betale regninger og fakturere. Slikt må gjøres, men i en hektisk hverdag prioriteres kundene først, og med ujevne mellomrom hoper det seg derfor opp. Både med papirbunkene og i topplokket. Jeg merker det helt fysisk på energinivået mitt, når alle bør, skal, vil og må samles opp og gjør humøret grått og kreativiteten lav.

Denne helgen ble derfor fullt ut dedikert til jobb for min del, og storrydding i hus og hage for EkteMannen og Småtrollenes del. Det å endelig få orden på treningsutstyr, tegnesaker, papirer, kvitteringer og alskens innhold i skuffer og skap - det er rett og slett fantastisk energigivende! Småtrollene har fått tegneblyantene fargesorter og god kontroll over sine bøker, blader og kjære eiendeler, og jeg har fått sortert og arkivert alle papirene som har hopet seg opp for VU, laget systemer og fått oversikt. Vi har sammen fått orden på bokhyller og i hobbyskap. EkteMannen har svingt seg i et par overfylte boder, og fått svingt hekkesaksa i en hage som hadde vokst seg langt utover rammene sine. Og en irriterende og nyttig erfaring gjøres; vi har plass nok til tingene våre likevel. Når ting hoper seg opp (mentalt og rent fysisk), har jeg en tendens til å trenge mer plass, ville ha større hus, bygge på flere rom eller i det minste ha flere møbler jeg kan putte alle tingene våre i. Men det viser seg gang på gang; det holder ofte med å rydde i det vi har, kaste det som ikke trengs og få orden og struktur på det vi vil beholde.

Det å få oversikt, orden og struktur, gir meg akutt energi og kreativiteten bobler!  

Det å vite hvor jeg finner ting, enten det er i jobbsammenheng eller for familien, det gir sjelefred og skaper faktisk plass for kreativitet hos meg. Det gjør meg mer effektiv og gir meg rett og slett større arbeidskapasitet - og ikke minst; arbeidsglede. Kontorrekvisita, blokker, fine penner, mapper og tidsskriftholdere, er derfor en kostnad som betales med glede i vårt firma. Jeg er hellig overbevist om at akkurat den kostnaden, raskt svarer seg for oss. Både i forhold til timer som frigis fra rydding og fiksing (når vi først har orden og struktur) og dermed kan brukes til å jobbe med fakturerbar tid for kunder, men også i forhold til det mentale rotet som forsvinner, som frigir plass til energi og kreativitet. Jeg ♥ kontorrekvisita, og kan rett og slett ikke få nok av Papirgalleriet // Norway Design, Ordning & Reda, Granit og denslags, så om noen har tips til andre fine butikker for slikt, tar jeg gjerne tips i kommentarfeltet!

Mange av mine faste blogglesere har antakelig fått med seg at jeg er i overkant glad i å lage lister, oversikter og det å strukturere hodet mitt ned på store, hvite ark ved bruk av fine tusjer, enkle tegninger og tydelige overskrifter. Faktisk, noen av de spørsmålene jeg får stilt oftest, er nettopp angående dette; "Hvordan lager du disse listene / oversiktene?", "Hvor kjøper du blokkene / tusjene dine?" og av og til spør noen til og med: "Kan du si ifra når du skal holde kurs i det å skrive slike oversikter?" Når jeg får det siste spørsmålet der, må jeg innrømme at jeg fniser litt for meg selv :) Det er jo virkelig ikke noe hokus pokus dette her, og jeg er særs usikker på hvordan man skulle klart å fylt et eventuelt kurs med innhold. Ja, utover de første 10 minuttene, naturligvis ;) Og for å spare deg disse 10 minuttene på kurs med meg, gir jeg deg like gjerne tipsene her! :)

Vil du lage gode todo-lister, fine oversikter eller planleggingslister?
Vil du strukturere og få det som er inni hodet ditt, ned i fine lister? 

Det er kun noen få ting som må på plass, for at du skal kunne gå igang;

• Kjøp inn gode blokker / ark å skrive på. Arkene bør ha en viss tykkelse (så tusjer ikke går så lett gjennom), jeg trives best med hvite ark og jeg liker at arkene er i en perm som har spiral (da kan jeg rive et ark ut om jeg ikke blir fornøyd eller kludrer for mye, uten at det ødelegger blokken). 
• Kjøp inn fine tusjer, penner, blyanter og annet som gir dine lister et friskt og fint utseende. Man skal jo både bli motivert, få oversikt og aller helst bli glad av å se på dem! Jeg elsker som sagt kontorrekvisita, og VU har nok en "tusjkostnad" over gjennomsnittet for et foretak med 2 ansatte :) Men det er helt okay! Tusjer eller penner som er gode å skrive med, som gir deg litt farger der det ønskes og som gjør overskrifter tydelige, er vel verdt investeringen etter min mening.
• Sett igang! Lek deg med overskrifter, underpunkter og enkle tegninger som illustrasjon!  

Jeg har en blokk for VU-oppgaver og en for familiens store og små prosjekter. For oss privat kan det bety at jeg lager en ny oversikt for et konkret, litt stort prosjekt vi har i huset, eller for en kommende barnebursdag. Jeg har for tiden en oversikt over alle tingene vi ønsker å få unna i forbindelse med at det nå er høst, og om et par måneders tid kommer nok juleforberedelselisten opp. Jeg gleder meg allerede til å lage den! For VU sin del, lager jeg ukeplaner for to uker av gangen, og bruker en perm til disse - slik at jeg kan ha litt historikk på det også.

Så ja, det var selve hemmeligheten bak alle listene mine - ikke akkurat noe å fylle et kurs med, eller hva? :) Om du enten er glad i å lage lister allerede, eller ble inspirert til å lage noen nye lister nå; del gjerne bilder av listene dine på Instagram! Om du bruker hashtaggen #todolister, kan vi samle inspirasjon og tips til hverandre der! (Ligger bare et par der fra meg nå så jeg, men jeg skal se om jeg kan tagge noen flere gamle liste-bilder og fylle på litt.) Du finner forresten meg på Instagram ved å søke etter @astridvu.

Da ble det ikke noen hyttetur for å feire en god venninne denne helgen. Det ble ikke lengre sykkelturer med Småtrollene, eller impulsiv tur på kino med gode venner. Det ble ikke hyggelig formiddagsbesøk av nære venner, eller fancy kokkelering på kjøkkenet. Det ble ikke flust av tid til å kose seg med en god bok eller å gi seg ikast med en treningsøkt eller to. Det ble ikke soling på terrassen eller turer i skog og mark. Og det er helt okay!

Det ble akkurat den helgen som familien VU trengte,

og nå er vi alle fem veldig klare for å gå igang med en ny uke! 

Jeg ønsker deg en strålende uke 

- med eller uten bruk av lister! 

♥ 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler de innleggene jeg liker aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

R for relasjoner

I dag har jeg blogget om relasjoner på mitt andre blogghjem, nemlig på fagbloggen til firmaet vårt, Valen-Utvik. Dette er en blogg hvor jeg skriver om digital kommunikasjon og sosiale medier - og du kan lese hele innlegget her.

Når man jobber med sosiale medier slik jeg gjør, havner man til stadighet opp i diskusjoner om hva sosiale medier faktisk betyr, hva det gir oss som mennesker og ikke minst; hva ROI av sosiale medier egentlig er. ROI står for return on investment, og er et kjent målebegrep som brukes av bedriftsverden for å forsvare om aktiviter man gjør, faktisk er verdt investeringen eller ei. Selv om jeg naturligvis er enig i at mye kan måles, vi kan ikke kaste penger ut av vinduet uten mål og mening, så tror jeg det er viktig at noen tør å si dette høyt; det viktigste av det viktigste når det kommer til kommunikasjon, er å ha noen å kommunisere med. Å sosiale medier legger til rette for god kommunikasjon med mange, på en måte som gjør at man føler det er en en-til-en kommunikasjon likevel. Selv om det er på facebook, via blogginnlegg eller hva det måtte være.

Det er her gullet ligger, etter min mening. Når sosiale medier brukes med en sånn langsiktighet at man klarer å knytte til seg mennesker som blir som ambassadører for bedriften, når man får følgere som hjelper bedriften med å identifisere flaskehalsen din, som gir deg produktutviklingstips - og naturligvis; som handler hos deg fordi de føler de kjenner bedriften sin på en god, engasjerende og tillitsvekkende måte.

Det var sånn det hele begynte for min del. Jeg har blogget nå i snart 10 år, og det er uten tvil min blogging, og videre min kommunikasjon på facebook, twitter og instagram, som har ført til at jeg kunne etablere mitt selskap og hjelpe bedrifter med kommunikasjon i disse kanalene. Og mye grunnen til at jeg trodde på meg selv nok til at jeg kunne starte eget selskap, var at jeg hadde fått et fantastisk nettverk av fine folk på som ville meg vel, som støttet meg og lærte meg opp - og som heiet på meg, ikke minst! Fine folk som jeg hadde blitt kjent med via sosiale medier, og som jeg nå vil definere som blant mine beste venner!

Mennesker er viktigst! Rause, gode, kloke og fine mennesker - som blant annet de to jeg møtte i går, og som ga meg nok energi og inspirasjon til at blogginnlegget rant ut av meg i formiddag. Og ja, om du vil lese mer om verdien av sosiale medier, for meg, så setter jeg stor pris på om du klikker deg inn her.

Hva synes du er aller best ved sosiale medier? 

Pin It

Ny uke, nytt fokus og helt i hundre!

Jeg tror jeg aldri har vært så klar for en ny uke, som jeg er nå!

Denne søndagen sendte vi Småtrollene på tivolitur med besteforeldre, mens EkteMannen og jeg brettet opp VU-ermene og ga oss i kast med vår planlagte strategisamling. Det ga oss drøye to-tre timer med fullt fokus og alt lagt til rette for å avdekke informasjon og avklare en god del hovedpunkter for vårt arbeid med firmaet vårt. Og jeg må faktisk si; det er nesten helt forunderlig fantastisk hvor enkelt det går an å gjøre noe slikt, og samtidig sitte igjen med en prosess som både er nyttig, lærerik og god!

Blanke ark og fargestifter - det visuelle under en slik prosess, er viktig for meg!

Vår strategiprosess inkluderte følgende; 

• Vi definerte en disposisjon, en liste, for hvilke områder vi ønsket å finne mer informasjon om og hvilke temaer vi ønsker å diskutere rundt og komme videre med. Hva er status for VU i dag og hvordan ønsker vi det  fremover? 
• Gjennomgang av produkter / tjenester vi selger per i dag, og omsetningsfordeling mellom disse
• Gjennomgang av hver produktgruppe; hvem selger vil til, hva er vårt fokus for hver kunde og hvilke ønsker for utvikling av denne kunden fremover?
• Hvordan er arbeidsflyten og prosessen i VU? Hvem kontakter oss i dag, hvilke kanaler kontakter de oss gjennom, hvordan håndterer vi henvendelsene som kommer inn, hva vi gjør administrativt i denne prosessen m.m.
• Hvor henter vi i VU informasjon og inspirasjon fra per i dag, og hvor ønsker vi å hente informasjon og inspirasjon fra fremover? 

Vi snakket og noterte oss gjennom punktene våre, og ble faktisk ferdig med alle punktene på vår disposisjon! Vi fikk noen aha-opplevelser (hvilke tjenester vi selger mest vs hvilke tjenester som tar mest tid, var en nyttig lærdom!), vi lærte en god del om oss selv og våre oppfatninger, og vi fikk bekreftet mye av det vi trodde fra før. Og ikke minst; vi fikk diskutert oss frem til noen felles ståsteder, felles oppfatninger og felles definisjoner, som gjør at vi begge vet hvordan vi vil ha det fremover.

Go'været har uteblitt denne helgen, men med nytt fokus og god struktur, vet vi at go'været kommer tilbake!

Nå sitter vi igjen med en liten bunke ark som inneholder vårt utgangspunkt, våre ønsker for veien videre, våre erkjennelser og noen av drømmene vi har for VU videre. Dette dokumentet er kun en slags "kladd", for nå skal jeg bruke tid på å skrive det pent, oversiktlig og inspirerende inn i en stor bok vi har. Den ligger lett tilgjengelig og vil raskt kunne være illustrativ og påminnende for konkrete utfordringer og vurderinger vi får i hverdagen fremover; 

Burde vi velge å bruke tid på den ene eller den andre oppgaven? Burde vi lese og holde oss oppdatert, eller burde vi investere tiden på andre oppgaver? Kan vi takke ja til denne kunden, eller skal vi investere mer tid på å hjelpe folk uten å ta betalt, for å gi noe tilbake? 

Ettersom vår bransje, kundene vi jobber med og fagfeltet vi jobber innen, forandrer seg raskt og mye, vil vi hele tiden måtte gå tilbake til boken vår for å se om virkeligheten har forandret seg. Om den har det, er det tid for en ny strategisamling for å oppdatere oss på hvordan utgangspunktet vårt er, og se om vi trenger å justere vårt fokus, våre mål og drømmer. Vi ser for oss at vi foretar slike små, dynamiske og enkle strategisamlinger en gang per kvartal, men det blir spennende å se hva vi kjenner behov for etterhvert. 

Selve arbeidsprosessen i VU gjøres det nok ikke store forandringer på, men vi henter oss litt inn igjen på ting som kanskje har sklidd litt ut (oversikt over timer brukt, få alle oppgaver inn i et todo-verktøy osv), og ikke minst; vi er mye mer bevisst hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva som bør være vår prioriteringsrekkefølge om vi må velge bort noe. 

Nå er vi klare for videre vekst og utvikling! 

Vi har bedre kontroll på tid brukt, vi vet mer hva vi har til rådighet av timer og ressurser, og vi vet mye mer om hva slags oppgaver vi har lyst til å fokusere på fremover! Jeg opplever dette som utrolig nyttig og veldig konstruktivt i forhold til våre daglige arbeidsoppgaver. Nå gjenstår kun å få skrevet ned de konkrete arbeidsoppgavene for hver kunde, i vår ukeplan - og så er uke 16 good to go! 

I kveld skal vi feire - igjen!
Feire at vi har utviklet oss videre, feire at vi går igang med ny uke, feire at vi har det GØY underveis!

Som en god bonus ved det å få struktur, orden og oversikt, er at det gjør det mye lettere å få oversikt over tilgjengelig tid for andre ting her i livet enn jobb også. Om oppgaver "svømmer over" på jobb, er det vanskelig å sette av tid til trening, sosiale lag, lage mat fra bunnen av og andre ting det er alt for lett å skyve på. Det er vanskeligere å være helt tilstede i hvert enkelt øyeblikk, om man hele tiden tenker fremover på ting som kommer - og tenker bakover på om man husket alt man skulle.

Men - nå er vi igang! 

I kveld skal ikke bare ukeplan for arbeidsoppgaver med våre kunder i VU oppdateres, men vi skal også oppdatere familiens ukeoversikt. Der skal middagsplaner oppføres, det skal det bookes inn tid til huslige prosjekter og sosiale gjøremål. Og ikke minst; det skal bookes inn minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag! Vi har bestemt oss for å bli med på Heidi, aka FruFly, sitt hundredagsprosjekt, #flyi100, med fysisk aktivitet hundre ganger i løpet av hundre dager!

Vi har valgt å følge rammene som Heidi har definert for prosjeket, og skal være greie med oss selv i form av hva vi definerer som fysisk aktivitet og hvor lang hver aktivitet må vare. Litt yoga en dag, gåtur med familien en dag, styrketrening den neste og powerwalk med venninne etter det. Er det en dag vi ikke rekker, så kan vi ta en lengre økt dagen etter. Alt etter hva som passer inn og vi har mest lyst til! Med fokus, prioritering og struktur, er vi klare på at vi skal få dette til! Det betyr aktivitet på oss fra og med i morgen, 15. april og til og med 24. juli. Forhåpentligvis har det da endret noen rutiner og etablert noen vaner hos oss - vi gleder oss! 

Vil du bli med?

Nå føler vi oss virkelig klare for en ny uke,

og har planer om å nyte søndagskvelden i fulle drag!

God søndagskveld!

Pin It

Om strategi, utvikling og arbeidsglede!

Jeg kjenner den deilige duften av en ny vår i luften, og jeg elsker det!

En ny vår gir herlig ny, ubrukt og forventningsfull energi!

Jeg mener faktisk ikke en ny vår av typen bar asfalt, krokus som spirer og flere varmegrader på gradestokken, selv om jeg naturligvis er mer enn klar nok for det også nå! Nei, nå kjenner jeg at en ny vår er på gang for vårt kjære lille firma, VU! Vi står på terskelen av noe nytt - uten at vi helt vet hva det nye er. Noe av det beste, og vanskeligste, med å være gründer og drive for seg selv (selv om det er sammen med EkteMannen), er at man ikke har en sjef som forteller hva en skal gjøre. Av og til kunne det vært behagelig å lene seg tilbake, jobbe og levere det man blir fortalt - og så la det være noen andres oppgave å sørge for at de riktige strategiske og forretningsmessige avgjørelsene blir tatt. Men samtidig; så kjedelig det ville vært!

Det er fantastisk spennende og gøy å ha alt ansvaret selv, 

med alle mulighetene og utfordringene som medfølger
- og det er det jeg velger å fokusere på!

Vi kan påvirke vår egen fremtid, vårt firmas fremtid, og styre alt i den retningen vi ønsker og har aller mest tro på - uten at noen kan fortelle oss at det ikke går eller at det ikke er riktig! En rask diskusjon over middagsbordet er alt som skal til før VU kan forandre retning, inkludere et nytt produkt, takke ja til et nytt samarbeid eller utvide staben! Høres kanskje veldig forenklet ut, men etter min mening trenger det faktisk ikke være vanskeligere! Det betyr ikke at det er uten risiko, uten konsekvenser eller uten at det er krevende fra tid til annen. Men - så lenge vi tar våre valg basert på fokuset vårt om at vi skal lære og utvikle oss hele tiden, og at vi skal ha det gøy underveis, tenker jeg at det ikke kan bli helt feil uansett hva vi gjør.

Mange av VUs viktigste avgjørelser, er tatt under slike omstendigheter - og jeg tenker det er helt greit.

Nå har det snart gått 3 1/2 år siden jeg startet VU - og disse årene har virkelig vært helt fantastiske! Responsen vi har fått, støtten vi har opplevd, alt vi har lært, kundene vi har fått og mulighetene dette har gitt, har vært helt overveldende. At vi enda ikke har vært nødt til å ringe bedrifter og selge oss inn, men kun håndtert folk som har henvendt seg til oss, sier meg at vi helt klart har potensial for vekst i selskapet. Og det innrømmer jeg gladlig; av og til snuser siviløkonomen i meg på det med å lage VU til et "skikkelig" selskap. Ansette folk, leie kontor og virkelig kaste oss over de fantastiske utfordringene og mulighetene som finnes i markedet for sosial og digital kommuniksjon. Jeg tror det kunne vært fantastisk gøy å se VU vokse, men jeg tror også at det vil by på en annen type oppgaver og utfordringer, med drift av selskapet, være leder for ansatte osv, som ikke er det jeg vil fokusere og bruke tid på akkurat nå. Nå har jeg lyst til å leke mer! Jeg har lyst til å være fleksibel, nysgjerrig, litt "utenfor og anderledes" fra resten av bransjen - for jeg synes rett og slett det er utrolig lærerikt, uforutsigbart og veldig gøy! Jeg har lyst til å jobbe med mediene og ikke kun lede andre til å gjøre det for kundene våre. Jeg har lyst til å kunne "hoppe fra sten til sten", alt ettersom hva som passer meg best og etter hva jeg har mest tro på. Og ikke minst; jeg har lyst til å kunne ha en fleksibel og god hverdag med EkteMannen og våre tre Småtroll. Akkurat det var en vesentlig grunn til at jeg startet opp dette selskapet i utgangspunktet, og det behovet ligger godt plantet i magen min fortsatt.

Derfor, mitt snakk om "den nye våren" i kveld, betyr ikke at vi skal ansette flere VU'ere eller forandre vesentlig på vår virksomhet. Vi er godt fornøyd med hvordan vi har det med kunder og oppgaver generelt per i dag, men jeg kjenner på kroppen at det er behov for at vi kaster oss ut i et nytt kapittel for VU likevel. Vi må fortsette utviklingen, fortsette læringen, forbedre oss og utfordre oss selv. Det nye kapittelet vi går inn i, er  likevel i den samme boken som før, og akkurat det kjennes helt riktig, men vi trenger å løfte VU videre, heve standarden og stadig utvikle oss. Jeg ønsker meg mer struktur og orden, en bedre oversikt over hvor mye ressurser vi trenger og kan forsvare å bruke, mer forutsigbarhet ift skatt og økonomi, en gjennomgang av hvilke tjenester/produkter vi skal selge mer og evt mindre av fremover - og jeg kjenner behovet for å  få lære meg noe helt nytt.

Kan hende vårt valg kompass kan virke underlig for andre - men det passer oss perfekt!
(Bildet lånt av Fargerike.no)

Og det er dette som er så herlig med å drive eget;
Vi kaster oss rundt, endrer fokus, avklarer muligheter og gjennomfører det vi vil. Her er litt av det vi nå skal gjøre;

Etablerer Valen-Utvik som aksjeselskap

I disse dager etablerer vi Valen-Utvik som et AS, og dette gjør vi blant annet for å få en større forutsigbarhet ift betaling av skatt. Selv virksomheter som har stabil og jevnt god omsetning, blir vippet av pinnen når man må forskuddsbetale måneder man ikke enda har fakturert, og det ønsker vi å endre på - så nå blir vi lønnsmottakere. Vi etablerer også et AS for å få et tydeligere skille mellom privat- og firmaøkonomi og fordi vi opplever at vi da legger mer til rette for en trygg, stabil og strukturert videre fremtid for VU.

System, orden og god oversikt avler kreativitet

Helgen som kommer skal gå med til å vurdere og justere arbeidsprosessene i VU. Vi må sikre at vi jobber effektivt og hensiktsmessig, og hele tiden har god oversikt over hvem som gjør hva. Med mange baller i luften og nok arbeidsoppgaver å ta tak i, både av praktisk og kreativ art, trenger vi et godt system som vi kan stole 100% på. Om vi har alle gjøremål i ett system, kan vi jobbe fokusert med en og en oppgave, uten å tenke på om det er noe som mangler, noe vi har glemt, noe vi skulle ha gjort - og vi får mentalt overskudd til å være kreative på egne og kundenes vegn. Noen av verktøyene vi bruker i vår arbeidsprosess per i dag, er Yast.com (for å notere timebruk), Do.com (for å ha oversikt over oppgaver / todo-liste, men også å dele oppgaver oss i mellom), SendRegning.no (for å fakturere, og i tillegg har vi regnskapsfører) og så bruker vi naturligvis Gmail, Dropbox, Evernote og mange andre fantastiske verktøy. Har du tips til noe vi bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på en kommentar!

...ja, digitale verktøy er viktig for å få en effektiv hverdag, men vakre blomster er viktig for å få en fin hverdag!

Selv små selskaper trenger strategisamling og fokus på forretningsutvikling

I nær fremtid skal alle ansatte i VU på strategisamling! Ettersom "alle ansatte" betyr EkteMannen og undertegnede, må vi nok se på muligheten for å legge den strategisamlingen på et fint hotell i en fin by. Kanskje vi samtidig skal bedrive litt shopping-teambuilding også, hvem vet? Det som i hvert fall er sikkert, er at vi skal ta en gjennomgang av hvilke produkter og tjenester vi selger mest av til våre kunder per i dag, hvilke produkter og tjenester vi har lyst til å fokusere på fremover, og vurdere om vi har behov for noen nye produkter og tjenester i vår portefølje. Det hadde også vært fantastisk gøy å ta kontakt med noen spennende selskaper for å høre om VU kan hjelpe dem videre med sosial og digital kommunikasjon!

Denne strategisamlingen trenger også å avklare hva som trengs av ressurser for VU. Vi skal ikke bare levere, men levere godt på det vi leverer til våre kunder. Trenger vi å koble oss opp mot freelancere som kan jobbe med Facebookannonsering for oss? Trenger vi flere flinke skribenter? Trenger vi noen som kan ta mer av vår daglige drifting av kundenes profiler i sosiale kanaler? Trenger vi noen som kan ta mer av det administrative for oss? Eller - kanskje EkteMannen og jeg klarer dette selv fremover, om vi bare strukturerer oss litt annerledes og mer effektivt?

Det jeg ikke kan, det vil jeg lære meg! 

Hvor enn hektisk hverdag vi har, så er det alltid tid for å lære seg noe nytt. Noen minutter her, en halvtime der - på en eller annen måte må jeg sette av tid til å hele tiden utfordre hjernen og føle at jeg uvikler meg. Reiser, seminarer og kurs er nyttige i så måte, men jeg er som vanlig opptatt av hva jeg kan bake inn i hverdagen min, få ting inn under huden og gjøre hverdagen mest mulig interessant. Alt som kan gjøre hverdagen enklere eller morsommere er hovedprioritet - og akkurat for øyeblikket tar jeg et onlinekurs gjennom Utdannet.no for å lære meg Photoshop. Det er et fantastisk opplegg hvor jeg har en hyggelig bergenser som er tilgjenglig digitalt for meg når det passer meg best. Han forklarer det jeg trenger å vite fra a til å og step-by-step, sånn at jeg kan komme igang og bruke Photoshop og fortsette læringen der videre. Akkurat det jeg trenger!

Vi er så vidt igang!
Solen kikker frem over hustaket, og vi har enda fantastisk mange fine og vårlige dager fremfor oss!

Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Jeg gleder meg til folkene vi kommer til å møte, bli kjent med og lære av og dele med. Jeg gleder meg til kunder klapper av fryd og glede over å erfare hva god kommunikasjon i sosiale medier kan gjøre for dem. Jeg gleder meg over alt vi ikke kan og kommer til å lære oss, til opplevelsene vi har i vente, til erfaringene vi kommer til å få og til hverdagene vi kommer til å ha mens vi holder på!

Og om du har lyst til å fortelle meg hva du gleder deg mest til fremover, så blir jeg enda gladere!

God vår alle sammen

- og takk for at du svinger innom og leser!

Pin It

Om å henge i stroppen og nyte det!

Denne uken har vært så hektisk at jeg ikke har hatt sjansen til å følge med i debatten som visstnok har vært i media, om hvorfor det har blitt statussymbol å være stresset. Enda godt jeg ikke har fulgt den debatten, for jeg kunne nok funnet på å mene noe om den. Og da kunne jeg fort fått kommentarer tilbake, om at jeg forteller alt for ofte om at jeg har alt for mye å gjøre, og at det kan tolkes som at jeg er stressa og at jeg skryter av det. En uting.

Denne uken var lagt opp til å bli skikkelig stressende. Småtrollene skulle nyte fantastisk vinterferie med verdens beste farmor og farfar i Østfold, slik at EkteMannen og jeg skulle få todo-listene våre både oversiktlig og oppnåelige. Og vet du, det synes jeg faktisk vi har fått til! Hodene våre holdes godt over vannskorpen nå, vi tenker kreative tanker og vi har fått gjort mange av de viktige tingene som vi hadde lyst til å få gjort i løpet av uken. Møter er avholdt, booket og fakturert, mennesker er møtt, kurs er holdt, ting er blitt lært og lært bort, og tekster har blitt skrevet. Mange tekster, faktisk, og det blir spennende å se om mine tekster kan fungere på trykt papir også, men det må jeg fortelle mer om når den tid kommer.

EkteMannen og jeg hadde i tillegg et håp om å få tid til å kose oss litt som kjærester innimellom arbeidslagene, men det har det ikke vært tid til. Vi måtte vi derfor ta oss tid! Det går naturligvis ut over noe, og ettersom det ikke kunne gå ut over jobben, har det derfor ikke blitt mye soving denne uken. Håpet om å få gjort noe med disse bæreposene jeg drasser rundt på under øynene, har dermed ikke blitt noe av. Jeg vil heller si at bæreposene har blitt fullere, lengre og tydeligere - men det har likevel vært vel verdt det!

Vi har kaféjobbet, spist god mat, drukket øl og vin midt i uka, hatt besøk til langt ut i sene nattetimer, shoppet noen ting til oss selv (til vanlig blir det oftest til Småtrollene, sånn er det bare) og drukket litervis med kaffe. Vi har gått på sen kinoforestilling og sett fantastiske Bradley Cooper i "Silver Linings Playbook" - nydelige mannen, nydelige filmen, gå og se om du ikke har gjort det alt! Alt dette har summert seg opp til gjøre uken ekstremt hektisk. Faktisk på grensen til stressende. Men like fullt; dette har vært nok, og akkurat passe i forhold til mengden jobb underveis, til at jeg ser tilbake på uken som har gått og er utrolig godt fornøyd. Ja, jeg er sliten og trøtt nå, men mest av alt; veldig takknemlig og lykkelig.

Tenk at vi er så heldige at vi har gode familiemedlemmer rundt oss som gir Småtrollene våre en vinterferie de kommer til å huske tilbake på når de blir voksne! Tenk at vi har klart å skape en arbeidsplass som er så fleksibel, spennende, interessant og givende, at vi gleder oss til hver dag vi går igang med. Tenk at jeg sitter på kafé og skriver dette, mens kinnene mine er rødblussende og jeg kjenner at jeg er virkelig forelsket i EkteMannen min. Tenk at jeg har en deilig følelse i magen som minner veldig om den gode, gamle "jeg er på ferie"-følelsen, enda jeg ikke har gjort annet enn å ta båten frem og tilbake mellom Nesodden og Oslo noen dager. På ferie i min egen by, på hektisk og småstressende arbeids- og kjæresteferie i Oslo. Det kan virkelig anbefales på det varmeste!

I morgen skal vi hente hjem Småtrollene våre fra Østfold, og jeg gleder meg så det kiler i magen. Jeg gleder meg til å høre alle historiene de har å fortelle, til å se hvor store de plutselig har blitt og viktigst av alt; til å kose, klemme og nusse på dem igjen! Jeg gleder meg til fredagskos til Idol, til bytur med hele familien på lørdag og til søndagskos i slow-motion, før ny uke skal sparkes igang.

Men før den tid, før Småtrollene gjenforenes med de stressede, glade og fornøyde foreldrene, skal EkteMannen og jeg ta båten tilbake til Nesodden straks. EkteMannen har kjøpt snop til oss på LuckyLips, vi skal se på de siste episodene til fantastiske serier vi følger med på - og vi skal lande skikkelig godt i hver vår ende i sofaen (med et pledd på tvers som binder oss sammen). I kveld skal vi slappe av og lade batteriene, for straks Småtrollene er på plass hos oss igjen, så begynner en annen type hektisk og stressende liv igjen. Og vet du hva; litt stress er det som gjør at vi beveger oss fremover og kjenner at vi lever - og jeg liker det!


Disclaimer;
Ja, jeg vet det er forskjell på konstruktiv og energigivende stress - og stress som tar energi og fokus. Og nei, jeg mener ikke at stress er noe man kan bruke som et statussymbol eller et symbol på vellykkethet. Man skal jammen være takknemlig for at man har så mye å gjøre at man må stresse for å få alt gjort, og man skal passe seg så man ikke får for mye av den dårlige formen for stress. 

Pin It

Idyllisk og forherligende? Nei, ekte!

Det er søndag formiddag, jeg sitter her med min kjære EkteMann og spiser brunsj (ettersom vi stod opp for sent til å kalle det frokost), vi hører deilig Stan Getz-jazz strømme ut av platespilleren, vi har aviser og interiørblader liggende klare for grundig gjennomlesning og vi har kaffe laget av nykvernet kaffebønner i koppene våre.

Idyllisk?
Så absolutt! Falskt og forherligende? Så absolutt ikke. Dette er ekte og ikke "stylet" på noe vis. Dette er vår formiddag akkurat nå, og vi nyter den. Vi slumrer rundt i komfortable klær og kjenner på at søndagen ligger klar og ubrukt foran oss. Likevel, dette er naturligvis kun et utdrag av vår virkelighet. Det er ikke den hele og fulle sannheten om oss, vår verden og vår søndag. Vil du lese litt mer om hvordan jeg har det akkurat nå? Jeg liker deling og jeg liker å kunne dele flere sider av sannheten, men det betyr ikke at hver og en del er mindre sann av den grunn. Alt handler om fokus og hva jeg ønsker, eller lurer meg selv til, å fokusere på. Oftest velger jeg den mest positive og idylliske vinklingen, fordi det er det som gir meg selv de beste hverdagene. Jeg tror faktisk at det er det som gir de som følger meg mest utbytte også, men en balanse er naturligvis viktig. For såklart jeg også kjenner på de grå hverdagene, de mørkere sidene ved livet og de bølgedalene som selvfølgelig er tilstede vårt liv også. Jeg har rett og slett bestemt meg for å gjøre mitt aller beste med å ikke kose meg for mye med gårværsdagene, ikke la avgrunnene bli for mørke eller for bratte å klatre opp igjen fra, og at jeg ikke sprer negativ energi rundt meg. Positivitet er rett og slett viktig for meg og en stor del av den jeg er.

Brunsj for to

Men som nevnt, balanse er viktig, så den som er interessert kan nå derfor lese videre i dette innlegget, for nå går vi over på ting som gjør at livet ikke er en dans på roser uten noen små torner her og der akkurat nå.

I går ble våre tre Småtroll hentet og tatt med til Østfold av snille farmor og farfar - det var tid for vinterferie og Småtrollene hadde gledet seg lenge til dette! Det er virkelig rart å ikke ha noen Småtroll å sjekke til før jeg legger meg, ingen små som hopper opp i senga i løpet av natten, ingen som kaster seg om halsen og deler ut nusser i øst og vest (mulig jeg kan be EkteMannen overta akkurat den jobben), ingen små som bare må fortelle meg akkurat nå om hvordan Hulk fikk sine fantastiske evner (for går det an at jeg virkelig ikke vet det?), ingen små som legger igjen bøker og bladet over hele huset og ingen små som irriterer seg over hverandre og får akutt behov for at Husmora går inn og megler over Lego-rettigheter og andre viktigheter. Da jeg delte et lite hjertesukk i sosiale medier i går kveld, fortalte at jeg følte meg tom og trist på grunn av dette, hadde jeg naturligvis en viss idé om hva slags respons som kom til å komme. Og ja, jeg vet at de kommer til å få det fantastisk hos farmor og farfar, og jeg vet at svigerforeldrene mine har gledet seg masse til å få ha dem på besøk. Jeg vet også at vi er heldig stilt som har besteforeldre som ønsker seg besøk av Småtrollene våre i nye og ne. Jeg vet også at det er godt for oss alle å kjenne på savnet, at vi har godt av litt tid hver for oss - både små og store, og at blir ekstra koselig når vi får Småtrollene våre hjem igjen. Men likevel, det forhindrer ikke at kvelden i går ble snufsete og tom. Plutselig blir jeg minnet om hvor umistelige våre Småtroll er, hvor fint vi har det sammen og hvor viktig del av min hverdag de er. Jeg vet at de, besteforeldrene og vi får en fin vinterferieuke, men jeg gleder meg like fullt til å få prate med dem på telefon snart. Heldigvis, et glass rødvin eller to, det at vi fikk en sms om at de var kommet trygt frem og den siste episoden av Glee, hjalp litt på humøret mitt i går kveld, og nå kjenner jeg at skuldrene helt klart er på vei ned.

Vårt gull

Det er rart å ikke ha hjerteklumpene våre rundt oss, for de er helt klart en viktig energikilde i hverdagen vår. Men, det er naturligvis godt og nyttig å være kun oss to også. Nyttig særlig fordi en annen del av min virkelighet akkurat nå, trenger fullt fokus. Vi har flust av jobb og oppgaver som jeg trenger å få oversikt over. Det er ikke det at jeg har solgt oss til for mange kunder, eller at vi ikke kan levere der vi skal. Jeg kjenner rett og slett litt på at jeg ikke har den oversikten og kontrollen jeg ønsker. Mailer blir ikke besvart raskt nok, tapte telefonsamtaler ringes ikke tilbake raskt nok, vi klarer ikke være proaktive nok ovenfor nye og eksisterende kunder, og jeg har ikke hatt tid nok til å lage listene og oversiktene jeg trenger for å vite at vi er der vi skal være og gjør det vi bør gjøre. Og det vet dere som har fulgt denne bloggen en stund; er det noe som stresser meg her i livet, så er det virkelig det å ikke ha oversikt og gode lister over ting jeg skal gjøre.

Denne uken som Småtrollene nå er på vinterferie, skal dermed dedikeres til jobb. Vi har flere store prosjekter pågang, og jeg trenger fullt fokus og god tid til å få gjort det jeg trenger å få gjort. Jeg jobber både med å skrive artikler og annen tekst til et helt magasin for en kunde, jeg lager presentasjon til en heldagsworkshop jeg skal holde til uken for en stor kunde og jeg jobber med organisering rundt det at tre av våre største kunder snart skal igang med store kampanjer i ulike medier, deriblant sosiale kanaler. I tillegg til dette har vi flere små kunder, flere småkurs og workshops, og ikke minst; vi har daglig drift av sosiale kanaler for kundene våre. Vi har også en mailboks full av tips, henvendelser og spørsmål, og som krever sin tid og opprydning. Dette krever oversikt, kontroll og nok ressurser tilgjengelig. Det krever også at jeg har nok ledig hjernekapasitet (og tid) til å overføre informasjon, innspill og erfaringer til mine flinke kollegaer, sånn at vi er flere som drar det spennende lasset i den retningen vi ønsker.

Flinke Nina Holst har knipset nye bilder av VU-folket,
så en av oppgavene er å få noen av disse bildene redigert og lagt ut på hjemmesiden vår. 

En annen ting jeg er fullstendig bakpå med for tiden, er å være en god venn. Jeg har to gode kompiser som har fått skjønne babyer for noen måneder siden og som jeg enda ikke har fått snust på, jeg har gode venner som sender meg meldinger om at de savner meg og håper vi ikke mister kontakten, jeg har nær familie som jeg ikke har fått gitt en god klem på lenge - og jeg har enda mange flere som jeg har en stående "vi burde ta en kaffe"-avtale med. Jeg liker å være en god venn, det gir meg utrolig mye av både inspirasjon og energi - og jeg liker da naturligvis ikke at jeg ikke er en god venn. Det er sånt som kan plage meg veldig, og som stjeler energi og fokus. Jeg vil være bedre! En av de tingene jeg øver og øver på, er som gode CecilieTS sier; "Prioritere. Velge bort. Stå fjellstøtt!" Jeg vil gjerne prioritere alt, og ikke fordi jeg burde, skulle, må eller det forventes, men fordi jeg vil! Men - ved å ikke foreta en prioritering, merker jeg at jeg glipper på så godt som alle områder, og det er det som må forandres. Det er der oversikt og kontroll kommer inn, for med det på plass, gis det rom for prioritering, og ikke minst; da klarer jeg stå fjellstøtt og holde på min prioritering. Da kan jeg få en god blanding av hverdag og fest, familie og jobb, venner og aktiviteter - og likevel føle at jeg har hodet over vannet og puster godt med magen. Og så håper og tror jeg at mine gode venner og mitt fine nettverk gir meg litt tid til å lande og komme tilbake i fornyet utgave, for noe annet ville vært veldig trist.

Så, denne vinterferien er nok helt på sin plass og høyst nødvendig. Det at Småtrollene ønskes velkommen til farmor og farfar (takk fine folk!), gjør at vi gis muligheten til å prioritere litt anderledes i noen dager - og vi skal gripe muligheten med begge hendene, uten tvil. EkteMannen og jeg står friere til å kaste oss rundt og gjøre ting vi normalt vil trenge barnevakt for å gjøre, og ettersom jobbing er hovedfokus på vår prioriteringsliste, kommer det nok til å bety at vi kaféjobber en god del i kommende uke. Det er en fin måte å få kombinert flere viktige ting for oss, tenker vi. Da kan vi være effektive på jobbfronten samtidig som vi koser oss "på date", kan spise og drikke godt, kan være litt sosiale innimellom, kanskje gå på en kino på enden av dagen - og nyte tiden med hverandre.

Denne søndagen var satt av til å kaste seg over arbeidsoppgavene fra tidlig morgen, og å begynne på jobben med å sikre oss god oversikt og stålfokus. Den første delen av dagen endte likevel opp med å bli prioritert til å dele en kanne kaffe med min kjære, mens vi på hver vår front fikk ut et etterlengtet blogginnlegg. EkteMannen har klødd i fingrene etter å få dele musikktips og -kommentarer på sin musikkblogg, Read and Hear, og jeg trengte å få ut mitt tankegrums på min blogg - og jeg er strålende fornøyd med prioriteringen. Å få oversikt og kontroll i listeform krever at hjernen har nok luft rundt seg, at den har god følelse for prioriteringene som må gjøres, og at hjertet spiller på lag. Og det har jeg oppnådd ved å skrive dette blogginnlegget.

Nå er jeg klar, let's go!

Takk for at du "hørte på" dette blogginnlegget. Jeg er virkelig glad jeg har dere der ute som leser og kommenterer, og som gir meg lyst til å skrive og dele mer. Kom gjerne med dine tanker og meninger, jeg leser alt og suger til meg tilbakemeldinger og innspill. Bloggen ville ikke vært det samme stedet uten dere! 

Takk! 

❤

PS: Følger du denne bloggen på facebook også? 

Du kan det vet du, krever kun et klikk her; I just had to tell you so...

Pin It

Fleksible formiddager er gull verdt!

En av de deilige sidene ved å drive eget selskap, er fleksibiliteten det gir muligheten for. Greit, så jobber vi stort seg litt her og der gjennom hele døgnet, åpningstider finnes ikke for VU (mer eller mindre 24 hours service) - men det gjør også at vi har muligheten til å snu det hele på hodet.

Som i går.

Lille frøken prinsesseSmåtroll skulle inn på EU-kontroll (også kjent som 4-årskontroll på helsestasjonen), og dagen ble uansett ganske stykket opp. På grunn av det, og det at formen har vært litt forkjølelseshanglete den siste tiden og å holde et 3 timers kurs tar på en hostende stemme, gjorde at jeg innvilget oss en rolig formiddag med day time barnetv (for mor - jeg har oppdaget den deilige serien DropDeadDiva på Netflix!), deilig kaffe og en liten sjokoladebit. Enda solen skinte utenfor, jeg hadde flust av oppgaver å gjøre - og selv om det var midt på dagen, midt i uken, og sjokkis egentlig var ganske uhørt.


Men guri malla så deilig! 

Lille frøkna smilte fra øre til øre, koste seg på mors fang i lange tider, skålte i kaffe (for hennes del melk) og var storfornøyd med å få mor og fars fulle og hele oppmerksomhet en hel formiddag. Og selv om serien nok ikke klarer å utkonkurrere Dora the Explorer, så engasjerte den frøkna likevel. "Mamma, er du forkjøla, hvorfor snufser du?", "Mamma, hva sa de nå?", "Hva ler du av?" og den lett hysteriske; "Mamma, gråter du?" Det er nemlig svært traumatisk for en liten prinsesse å se sin mor miste fatning, og det er for en liten prinsesse helt ufattelig at man kan få tårene til å trille uten å slå seg og at forklaringen er noe så teit som at en mann ikke fikk den kjæresten han var ment å skulle få i denne episoden heller.

En fin formiddag, et hyggelig besøk hos helsesøster (og frøkna ble EU-godkjent!) - og en ettermiddag og kveld som ble i overkant hektisk grunnet planlegging av hektisk møte- og workshopvirksomhet i dag. Men det var definitivt verdt det.

I dag er frøkna godt fornøyd levert i barnehagen igjen, Småtroll-guttene er på skolen, EkteMannen jobber så svetten siler hjemmera, mens Husfrua er på møtevift i hovedstaden i strålende solskinn!

Hverdager er jammen det fineste vi har, og særlig når vi kan sjonglere slik som vi har muligheten til!

Har DU en fin torsdag? 

Det ønsker jeg deg! 

Forresten; 
Jeg blogget på VU-bloggen om hvordan jeg opplever at det å drive vårt firma basert på sunn fornuft og magefølelsen, har vært strategi og styringsdokument så godt som noen i de tre årene vi nå har drevet. Og det ville jammen HegnarKvinner dele videre, så nå ligger kommentaren min ute der også. Vil du lese, så kan du klikke deg inn her; Om gründerliv - om strategi, magefølelse og risiko. 

Vil du følge vårt firma på facebook, kan du gjøre det ved å klikke deg inn her. Velkommen! 

Pin It

Om VU, veien videre og takknemlighet

Valen-Utvik, et  firma som er 3 år gammelt.

Firmaet jeg startet omtrent ved en tilfeldighet helt på slutten av 2009, med formell oppstart i begynnelsen av 2010 med kun én kunde, det firmaet har nå hatt tre fulle driftsår. Tre år! Er det ikke et slags mål på levedyktigheten til et firma, hvorvidt de er i fortsatt drift etter 3 år? At da har oppstartsforelskelsen gått over og man har etablert seg for mer varig drift?

Med full rulle fra første dag, en bratt læringskurve hvor den ene muligheten og utfordring har avløst den neste i en fart som nesten kan ta pusten fra alle og enhver, og med ingen andre å skylde på enn meg selv om ting ikke går som det burde, så innrømmer jeg gjerne at jeg rett og slett er stolt over at mitt lille VU nå har fått 3-årsmerket sitt. Jeg er stolt av å ha skapt noe som har hatt livets rett i tre år, som har gitt omsetning god nok til å lønne både meg, EkteMannen og noen freelancere der det trengs, og som har etablert seg på en solid plattform vi jeg helt klart ser vi kan bygge videre på.

Jeg er så fantastisk takknemlig og glad! ...ja, og stolt!

At det har gått tre år, er egentlig helt utrolig.
Hvor ble tiden av? Åh ja, det stemmer - tiden flyr når man har det gøy!

Noe av det vanskeligste ved å starte og drive eget selskap, opplever jeg er det å føle seg trygg på at man tar de riktige avgjørelsene for firmaet sitt. Tar vi nok sjanser, eller tar vi for mange sjanser? Burde vi smi mens jernet er varmt, eller gjelder det å ha is i magen? Er det arrogant å si pent nei takk til enkelte oppdrag, eller burde vi gripe om alt med begge hender, for vinden kan tross alt snu når som helst?

Selv om jeg var alene om å ta avgjørelsene for VU det første året, har jeg likevel ikke vært alene om alle viktige beslutninger i disse tre årene. Jeg har heldigvis fått god hjelp, kloke råd og kyndig veiledning av rause mennesker rundt meg - og det å kunne ha deres erfaring og kunnskap tilgjengelig for meg og mine tanker, det har virkelig vært gull verdt. Med ujevne mellomrom i disse tre årene har jeg fått tips, råd og tilbakemeldinger fra kunder, EkteMann, en aksjemeglerkamerat, fantastisk rause bransjekollegaer og mange av mine gode venninner, i tillegg til at jeg har noen flinke bedriftsledere jeg ser opp til, som er som mentorer for meg - og jeg hadde virkelig ikke klart meg uten alle disse!

"Love life - remember good times"
- en fin leveregel å ha, synes jeg, enten man tenker for sin bedrift eller seg selv.

Jeg har en god stund nå, tenkt på hvordan jeg vil utvikle VU videre. Det er viktig, og vanskelig, å hele tiden forsøke jobbe for å holde en god balanse. Nok arbeid, men ikke for mye arbeid. Nok utfordringer, men ikke gå helt på viddene av våre kjerneområder. Og ikke minst; balansen mellom det at ja, det krever ekstra timer å drive sitt eget firma og det kan fort bli mange lange kvelder, men samtidig huske at en av grunnene til at jeg startet dette firmaet, var at jeg ville ha mer tid sammen med familien og Småtrollene våre. Balanse tror jeg er nøkkelord for å sikre seg god energi, god oversikt og gode hverdager.

Vi er i en så takknemlig posisjon at vi har hatt mer enn nok å gjøre, og har derfor hatt muligheten til å gi noen potensielle kunder videre til andre flinke firmaer. En slik situasjon skal ikke kimses med, og jeg har tenkt mye på dette. Hvordan skal jeg sikre at VU tilbyr de riktige og de best mulige produktene, at kompetansen vår er så god som den burde, at våre kunder får et best mulig produkt - og samtidig som jeg sikrer meg at VU stadig utvikler seg og kan ta på seg nye, spennende prosjekter?

Ved hjelp av en god hamburgermiddag og noen kloke ord fra vedkommede jeg spiste sammen med, havnet jeg på en løsning som jeg føler meg sikker på vil fungere bra for oss fremover. Og den følelsen der, av å ha funnet løsningen, fått bitene til å passe sammen - den gir et fantastisk kick av energi og klarsynthet! Med det på plass, er det som om alt annet faller på plass også - og det er rett og slett helt herlig!

Det er nå på tide å involvere flere mennesker inn i Valen-Utvik, og vi gjør det fortsatt med freelancere - og får dermed flere timer til rådighet. Vi har bestemt at EkteMannen og vår faste freelancer nå får bestemte kunder som de har ansvar for daglig drift og produksjon for. Jeg må gi fra meg litt av mitt gull,  litt av min baby - og bli flink til å delegere og virkelig slippe ansvaret over på de andre, slik at mer av min tid fristilles mer fra drift og produksjon. Ettersom vår drift av VU baserer seg på min magefølelse, og min evne til å overføre denne magefølelsen til mine kollegaer og til våre kunder, er det veldig viktig at jeg har nok tid til å vedlikeholde denne magefølelsen. Jeg trenger å bruke mer tid på

• å jobbe med kampanjer og strategier, 
• å strukturere, være proaktiv og se system og løsninger for våre kunder, 
• å holde kurs, fordrag og workshops
• å holde meg oppdatert og være tilstede som bidragsyter (og mottaker) i sosiale kanaler. 

Dette tror jeg er viktig for at jeg skal sørge for at vi hele tiden utvikler oss videre, at vi klarer å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi må ha værhårene langt ute, slik at vi plukker opp eventuelle endringer og får gjort nødvendige tilpasninger fort nok. Vi må ha nok oversikt, til at vi klarer å ta det nødvendige skrittet til siden, se på kundene litt fra skeiva, for å klare komme med de virkelig proaktive og gode ideene.

Jeg er en digital person, som elsker apper for system og oppgaver,
men det er likevel lite som slår det å strukturere og lage oversikt på papir!

2013 er en god start for slike strukturelle justeringer. Etter 3 år i drift var det på tide med en ordentlig evaluering - og det var tid for noen endringer. Og så langt er vi mer enn godt fornøyd med endringen som har skjedd! Det oppleves kanskje ikke som revolusjonerende endringer, men mentalt sett for min del, er det en viktig puslespillbrikke som har falt på plass - og jeg tror også denne modellen er lett å skalere opp med flere freelancere / ansatte etterhvert, om vi skulle ønske det.

Jeg har klokketro på at dette er veldig positivt for kunder vi har per i dag, og jeg merker allerede at det gir oss en struktur som byr på kapasitet til å ta på oss flere kunder - både innen drift av sosiale medier, men også innen rådgivning, workshop, kurs og foredrag. 

Jeg gleder meg til å se hvem det er vi får gleden av å jobbe mer med fremover! 

Valen-Utvik, 3 år - for en fantastisk reise det har vært! 

Mon tro hva de neste 3 årene bringer? 

Pin It

Tanker om det nye året - 2013, lets go!

I kveld ved midnatt skåler vi for 2012. For alt vi har opplevd, lært av, grått for, ledd av, ledd med - og for alle muligheter vi har fått, og tatt, i løpet av året som har gått. Deretter tar vi en skål til, en skål for det faktum at vi får lov til å gyve løs på et helt nytt, friskt og mulighetsrikt 2013! En skål for at vi har de aller beste forutsetningene for å gjøre dette året intet mindre enn fullstendig fabelaktig! Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Jeg gleder meg naturligvis til selve nyttårsfesten hos fin søster med pinnekjøttmiddag, våre nære og kjære rundt oss, og de nevnte skålene utover kvelden. Men, jeg innrømmer det gladelig; jeg gleder meg nesten enda mer til dagen etter! Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år. Nye, blanke kalendere, både digitale og analoge (for ja, jeg snakker flertall og jeg må ha det både digitalt og på fint papir i fine notatbøker!) Nye muligheter, nytt fokus, ny oppfriskning i mål og mening, nye prioriteringer.

Et helt nytt år, selveste 2013!

Dette er et bilde på 2013 for meg;
klar, blå himmel, en sol som gjerne vil sprenge gjennom og krisp, god luft!

Mine mål for 2013 handler ikke om de alt for store tingene. Jeg har bestemt meg for å ikke sette meg alt for høye personlige forbedringsmål, rett og slett fordi jeg er usikker på om jeg klarer å nå dem (basert på tidligere erfaringer) Jeg går derfor for en ny strategi i år; jeg setter meg meg mål på den personlige fronten som jeg vet er oppnåelige. Ikke at de er lave, eller lette å holde - men de er enkle, forståelige og basert på day-by-day prinsippet. Jeg har så mange andre mål her i livet, at jeg har erkjent at personlige mål for meg selv, ikke kan være av de mest ambisiøse. Men de er ikke uviktige, likevel. Jeg synes også det er vanskelig å være alt for konkret for Valen-Utvik, firmaet vårt, men jeg har likevel forsøkt meg på noen ønskemål for hvordan jeg ønsker 2013 skal bli, både for meg privat og for firmaet vårt.

Det blir spennende å se hva disse tankene gjør med det nye året vi går inn i!

Vår gigantiske månedskalender har fått en liten skjønnhetsoppgradering,
og med den og våre andre kalendere, digitale og analoge, er vi nå klare for 2013! 

Forsetter for Valen-Utvik i 2013

2012 har vært et fantastisk år for Valen-Utvik! Vi har drevet VU fremover basert på min magefølelse, og magefølelsen har rett og slett vært min viktigste styringsmekanisme for VU i alle de tre årene jeg har drevet dette selskapet. Vi har hatt fokus på viktigheten av å ha det gøy med det vi holder på med, og vi har en intensjon om å gjøre vårt aller beste for alle som trenger vår hjelp. Året har bestått av både mange nye kunder, avvikling av noen lengre kundeforhold, at vi har holdt mange kurs og foredrag, at jeg har blitt kåret til en mektig mediekvinne av Kapital og til en som er flink til å dele av Halogen. Og det viktigste av alt; vi har blitt kjent med nye folk, lært masse nytt og forhåpentligvis lært bort noe nytt til andre også. Året har vært hektisk, utfordrende og totalt helt vidunderlig! Jeg mener vi har et veldig godt grunnlag for å gjøre 2013 til et enda bedre år! 

Delegere!

Vi jobber med fantastiske kunder som satser på sosiale medier, på oss, og som er opptatt av å skape gode realsjoner på ulike sosiale plattformer. Et konkret mål jeg setter meg for 2013, på vegne av vårt firma, er at jeg skal bruke våre freelancere i større grad. Etter å ha rådført meg med flinke folk, har jeg nå sett at jeg trenger å fornye noe av måten jeg tenker rundt vårt forretningskonsept, måten jeg driver firmaet vårt på. Jeg selger merkevaren Astrid Valen-Utvik til våre kunder, med de verdiene jeg står for, de erfaringene jeg har, og det er derfor lett for meg å tenke at kundene da helst vil at jeg skal være den som gjennomfører alt på deres vegne. En god samtale med en av våre største kunder, fikk meg til å erkjenne at det ikke er tilfellet. Jeg må ikke være den gjennomførende kraften bak alt som gjøres på vegne av våre kunder. Det er det heller ikke i dag, for all del, men jeg opplever selv å være en slags flaskehals i året som har gått - det tenker jeg å gjøre noe med for året som kommer. 

Det som er viktig for våre kunder er at jeg er oppdatert, kan tenke nye tanker, være proaktiv på deres vegne - i tillegg til at jeg har det overordnede ansvaret for at deres stemme i sosiale medier er i tråd med ønsket plan. Driftingen av deres stemme i sosiale medier, oppdateringer av facebooksider og andre sosiale nettverk, overvåking og kundeservice på vegne av våre kunder, det kan og må jeg delegere mer vekk til andre. Herr kollega EkteMannen har fylt opp sin dag og vel så det, og dermed må mer ressurser inn - og det gleder jeg meg til!

Kos er viktig for meg, og det er så lite som skal til!

Gi tilbake

Et annet mål jeg setter meg, på vegne av Valen-Utvik, er at jeg skal sørge for å få mer tid til å gi tilbake.  Da snakker jeg ikke om å drive veldedighet eller å gi våre tjenester gratis til de som ikke kan betale (selv om det kan være aktuelt i riktige settinger). Jeg tenker mer på å gi tilbake i det daglige, være mer bevisst på å sette av tid og ikke la denne type ting bli en salderingsposts i en hektisk hverdag. Jeg vil sette av tid til å gi tilbake i form av å dele av min kunnskap, støtte og rådgi de som ønsker det, by på meg selv og vårt firma og være en mer aktiv blogger, også på vår fagblogg. Vi er en del av et fantastisk raust fagmiljø, som jeg vil forsøke å gi mer tilbake til. Jeg vil også gi tilbake til mennesker som heier, er entuasiastiske og som vil meg og mine det aller beste. Jeg vil gjøre mitt beste i forhold til å gi noe til bedrifter eller mennesker som trenger å bli sett, hørt eller guidet videre. 

Jeg har stor tro på viktigheten av å dele, og det vet jeg det er mange som har, men jeg synes ofte at folk ikke virker å innse at det hele starter med en selv. Om ikke vi selv deler, om ikke vi er rause og byr på det vi kan og vet, hvordan skal vi da kunne forvente at andre skal gjøre det? Hvordan kan vi nytte oss av informasjonen tilgjengeliggjort i sosiale nettverk, uten aldri å være villig til å dele av oss selv der?  Derfor; blogging, svar på alle mailer og henvendelser med generelle spørsmål, kurs og foredrag - det skal jeg sette av mer tid til i året som kommer. 

Ta sjanser!

Jeg skal ta flere sjanser i 2013! Jeg skal mene litt høyere, litt mer utfordrende, litt oftere og litt mindre ydmykt, når det er nødvendig. Jeg skal kaste meg oftere ut i nye ting og jeg skal sette enda mer pris på ting jeg ikke kan fra før, oftere ta turen ut av komfortsonen min. Ja, jeg skal faktisk oppsøke ting jeg ikke kan, miljøer jeg ikke kjenner, for å videreutvikle meg og se mitt fagområde fra flest mulige kanter. Man kan lett fanges av "daglig drift" og finne gode grunner for å ikke utfordre seg selv, ikke oppsøke nye ting og ikke ta de mentale og fysiske reisene man bør ta. Jeg skal gjøre mitt beste for å skape nok rom i tiden min, nok oversikt og overskudd, til at jeg klarer å utfordre meg selv på denne fronten i året som kommer!

Samle venner og familie rundt bordet, enten det er til hverdag eller fest,
det skal vi gjøre mye av i året som kommer!

Hva med mine personlige mål og forsetter?

Helse og velvære

På helse- og kostholdsfronten, som naturligvis hører med i slike nyttårsforsetter, har jeg satt meg enkle og forhåpentligvis oppnåelige mål i år. Her handler det om to ting for min del;  trening og kosthold - og jeg har mye å gå på innefor begge områdene, det er jeg veldig klar over. Likevel, for meg er det vanskelig med et alt for strikt regime på disse to områdene, rett og slett av to grunner: 1) jeg elsker å kose meg og enda viktigere; jeg elsker å skape kos for andre, og 2) livet mitt er så hektisk og fullt av aktivitet og forandringer, og jeg vet av erfaring at dette punktet blir salderingsposten min. Men like fullt, jeg gir meg ikke! Mine ambisjoner for dette året, er så enkelt som dette: 1) hver eneste dag skal inneholde en rask gåtur i minst 30 minutter, uansett hvor jeg er og uansett vær- og føreforhold, og 2) vi som familie skal holde "en kosedag i uka"-prinsippet hellig, og utover det skal vi ta best mulig avgjørelser i hver eneste kostholdssituasjon. Det betyr nok at det noen ganger blir utskeielser, og det betyr definitivt at det ikke blir noen form for streng diett på meg eller mine. Men, jeg håper at 2013 skal plante noen gode rutiner hos oss, at vi videreutvikler de gode rutinene vi allerede har etablert - og at når vi koser oss litt ekstra, så gjør vi det uten noen form for dårlig samvittighet!

Hverdagssosialisering

Jeg skal ha samme fokus på kos og sosial omgang med fine folk, som i alle foregående år - og et av mine mål for 2013, er at det skal bli enda mer av dette i året som kommer! Dette er noe som tilfører meg energi, det gir meg impulser og det skaper variasjon og dynamikk i livet mitt. Jeg er ikke en person som har skarpe skiller mellom jobb og privat, og jeg har heller ikke behov for en låst arbeidstid. Men, jeg har behov for å være 100% tilstede i de tingene jeg holder på med, når jeg holder på med dem. Mitt mål for 2013 er at det blir enda flere hyggeligere hverdagsmiddager med fine venner, at det blir juleverksteder og sommerfester, at det blir impulsbesøk og turer i skog og mark. Jeg skal gjøre mitt beste for å både vedlikeholde vennskap med alle de fine folkene jeg er så heldig å kjenne allerede, og samtidig være åpne for å lære mange nye mennesker å kjenne i løpet av året. En ting av gangen, men mange forskjellige ting i løpet av dagen, uken, måneden og året - det tror jeg skal bli en suksessoppskrift for mitt fabelaktige 2013!

Jeg elsker å gi meg selv en frisk start 

ved inngangen til et nytt år! 

Jeg ser på en ny start som en ny mulighet - en ny mulighet for at noe fabelaktig er rett rundt hjørnet. Der har du rett og slett min livsfilosofi! Jeg er stort sett positiv til det motsatte er bevist, for hvorfor skape negativ energi ved å fokusere på alt som kan gå galt, når man heller kan fokusere på alt som mest sansynlig kommer til å gå veldig bra? Til alle dere som ler av nyttårsforsetter og mener at vi må klare å implementere ønsker for endring året igjennom, ikke kun 1. januar - ja, jeg er naturligvis enig i det. Likevel, jeg tror det kan være noe sunt ved det å se på det nye året med nye øyne. Gjøre seg opp en liten vurdering for året som har gått, og deretter lage seg noen nye prioriteringer, få et nytt fokus, en ny giv for året som kommer. Hvorvidt slike tanker skal omhandle om man skal slutte å røyke, trene mer, spise mindre, jobbe mer, jobbe mindre - det spiller egentlig ikke så stor rolle. Det jeg synes er viktig med nyttårsforsetter, er bevisstgjøringen man gjør seg i forkant og hvordan man håndterer situasjonen man havner i, om man ikke når de målene man har satt seg.

Jeg elsker julen og den har hatt julestemning siden november.
Men; jeg elsker også julen for dens maksimalisme og den store kontrasten den muliggjør,
når vi nå går igang med et nytt år med fullt fokus på jobb, rydding, struktur og orden! 

Selv liker jeg fokuset jeg får, prioriteringene jeg gjør meg og at målene mine blir tydeligere skissert, ved at jeg tenker gjennom slike ting ved inngangen til et nytt år. Men - hva om (eller når?) jeg ikke klarer å holde det jeg lovet meg selv på nyttårsaften? Jeg synes folk er alt for raske med å le av nyttårsforsetter. Ja, mange er flinke den første tiden etter nyttår, men så får folk Livet i ansiktet, ting justeres, nyttårsforsetter brytes - og mange føler at de har feilet. At de har tapt. De ikke har holdt det de lovet seg selv. Men er det egentlig en voldsom krise? Man ga det et forsøk, gjorde seg noen læringer underveis - og nå kan man sette seg nye mål, lage seg nye aktiviteter og gi seg selv et nytt fokus fremover.

Jeg er slettes ikke av de mest standhaftige personene, og mine mål forandres og justerer seg stadig gjennom et år. Det jeg trodde med sikkerhet jeg skulle fikse, det kan bli satt på pause fordi andre områder blir viktigere eller mer prekære enn jeg trodde i forkant. Og jeg synes det egentlig er helt okay at det er sånn. Jeg gir meg selv mange ny start-muligheter igjennom et år, og har dermed nok av sjanser til å justere mål og ønsker i løpet av året. Starten på en ny måned? Starten på en ny uke? Starten på en ny dag? Det aller viktigste for meg, er faktisk ikke om jeg har nådd målet når 2013 blir 2014, om nyttårsforsettet ble holdt hele året gjennom, uten feilskjær eller utskeielser. Det viktigste for meg er at hverdagene i 2013 fylles på en så god måte som overhodet mulig! Det er viktig for meg at jeg vet med med meg selv at jeg forsøker, jeg lærer, jeg utfordrer meg selv og jeg utvikler meg - at jeg gjør så godt jeg kan og at jeg er en så god Astrid for menneskene rundt meg, som jeg kan være.

På slutten av 2013 mener jeg det egentlig er andre enn meg selv er den beste målestokken på om året har vært et godt år eller ei. Har EkteMannen og Småtrollene hatt den beste Husfrua og mammaen de kan ha? Har jeg tilført mine nærmeste og kjæreste glede og verdi? Er våre kunder fornøyde? Er venner, kollegaer og omgivelsene ellers (stort sett) fornøyde? Hvis de er det, så garanterer jeg dere at jeg har danset og kost meg gjennom 2013 jeg også!

Jeg gleder meg til å se hva 2013 har på lager for oss - og på hvilken måte vi kan påvirke dette året!

Har du noen nyttårsforsett eller planer for året som kommer? 

Jeg ønsker å benytte sjansen til og takke alle dere som leser denne bloggen. Takk til dere som engasjerer dere, legger igjen en kommentar, trykker på knappene under hvert innlegg eller deler innleggene mine, men også en stor takk til alle dere som leser innlegg etter innlegg helt uten å legge igjen spor. Dere utfordrer meg, dere gjør meg nysgjerrig på hvem dere er - og jeg håper at 2013 kan være året hvor jeg får bli enda mer kjent med dere.

Takk for et fantastisk følge i 2012

- jeg klarer nesten ikke vente med å gi meg i kast med 2013!

God nytt år ønskes deg og dine kjære! 

♥

Jeg spurte i går på bloggens facebookside, hva folk ønsket å lese om i mitt "nyttårsinnlegg" - og når jeg går tilbake og ser hva folk har svart, så har jeg vel ikke akkurat innfridd så mange av de ønskene. Men det kommer mer, jeg lover. Jeg har et innlegg underveis, som er mer en slags evaluering og oppsummering av året som har gått, og noen tanker for det nye året som kommer, så om du er mer ute etter den sorten, kom gjerne tilbake i januar !  PS: Klikk gjerne her for å følge bloggens facebookside, så kan du få være med og påvirke hva jeg skriver, få med deg tips om andres blogginnlegg jeg liker m.m.

Pin It