En fin gutt sine håpefulle tanker

Etter at den lille familien vår hadde vært samlet til ett minutts stillhet i sofaen, i respekt for ofrene og de pårørende i tragedien som rammet Norge fredag 22. juli 2011, snakket jeg litt med vårt eldste, lille, store Småtroll på 7 år.

Jeg spurte hva han tenkte på i det ene minuttet vi var helt stille. Han fortalte at han tenkte på alle de barna som har mistet mammaen og pappaen sin, og på alle mammaene og pappaene som har mistet barnet sitt.

Jeg sa at jeg trodde hele Norge tenkte like fine tanker som han akkurat da.

Han svarte: "Ikke skurkene mamma, de tenker nok bare på gull."

Jeg nikket og sa at han nok hadde rett, det var nok noen skurker som ikke tenkte like fine tanker, men at de aller, aller fleste i Norge, ja faktisk i hele verden, tenkte fine tanker i dette ene minuttet.

Jeg var på vei ned trappen tilbake til mitt hjemmekontor, tilbake til hverdagen, tilbake til mitt eget hode - da eldste Småtroll kommer løpende etter meg ned trappen;

"Mamma, jeg tror at selv skurkene tenkte på det vonde som har skjedd, og så bestemte de seg sikkert for å aldri stjele mer!"

♥

Jeg har hatt behov og lyst til å skrive noe etter det forferdelige som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya. Jeg har ønsket å fortelle verden om den kvalme klumpen jeg har i magen, som aldri virker å ville slippe. Lyst til å dele med verden at mine følelser varierer mellom å være helt apatisk, til å ikke ville gjøre noe annet enn å lese om, høre om og tenke på det forferdelige som har skjedd. Til det å fungere 'som normalt', at familielivet går sin gang med kosestunder med prinsesser som vil sitte på fanget, med småkjeft på rampete Småtrollgutter, med å avtale hyggelig samvær med nære venner og god familie, og med hissige kverruleringer om ubetydelige ting med EkteMannen.

Jeg har villet skrive ned hvor vanskelig jeg synes det er holde hjernen og hjertet borte fra å sette meg fullt ut inn ofrene og de pårørende sin situasjon. Vanskelig fordi alle mine hverdagssituasjoner er situasjoner som kunne vært en normal situasjon for de avdøde, for deres familie, for deres venner, for deres nære og kjære. Vanskelig fordi det å lese historiene fra de som unnslapp Utøya med livet i behold, er som å se på skrekkfilmene jeg aldri tør velge i videobutikken. Filmene jeg aldri ser fordi jeg ikke tør. Jeg tør ikke se skrekkfilmer som er mindre skumle enn det folk har opplevd i virkeligheten. Jeg føler for å se skrekkfilmer nå, for å balansere opp, for å bli mindre redd.

Jeg har ikke klart å skrive noe som helst. Før nå. Jeg har ikke grått en eneste tåre, fordi jeg er redd for at om jeg starter, så vil jeg ikke klare og stoppe i tide til jeg igjen skal fungere 'som normalt' for mine Småtroll, min familie. Jeg veksler mellom dårlig samvittighet for at jeg ikke innvilger meg selv innlevelse nok med hjertet og hjernen, til å kjenne på den største sorgen, og til rasjonalisering av måten jeg selv håndterer dette på, fordi hverdagen må gå videre og for å ikke la frykten vinne. Ikke la ondskapen vinne.

Jeg måtte skrive nå.

Min eldste gutt - mitt hjertebarn, min omsorgsfulle og vare gutt, formidlet håp i sin kommentar til meg. Kanskje fordi han følte at jeg trengte det håpet, og kanskje fordi hans hjerte og hjerne er så rent og uskyldig at han ikke kunne gjøre annet. Det vet jeg ikke og det får jeg nok aldri vite, for det kom spontant og ærlig - uten filter. Og det er heller ikke viktig å vite.

"Mamma, jeg tror at selv skurkene tenkte på det vonde som har skjedd, 

og så bestemte de seg sikkert for å aldri stjele mer!"

Dette oppsummerer det norske samfunnet for meg. Vi kan såres. Man kan ramme våre nære, unge og lovende. Man kan utnytte vår uskyld, vårt samfunns renhet. Men selve kjernen i oss kan ingen knekke. Vi tror på det gode. Vi tror på åpenhet, frihet og demokrati. Vi tror at ondhet kan bekjempes, at det gode vil vinne. Vi tror på at ved å ta vare på hverandre, ved å være nær hverandre og ved å gi hverandre stille rom og oppriktig forståelse, så kan vårt samfunn overleve dette. Vårt samfunnet kan forhåpentligvis til og med styrkes av dette. Tror jeg. Håper jeg.

Kanskje kan til og med skurkene bli gode, og slutte og tenke på gull.

Takk, godeste gutten min, for at du viste meg dette på en enkel, men fin, måte.

Alle mine varmeste tanker går til de pårørende og berørte av denne tragedien.

Pin It

Film og trøtte prinsesser

Når EkteMannen og Husfrua tar en par timers arbeidsøkt, er det greit for Småtroll å kunne se på en film på macen. Tripp, trapp og tresko er godt fornøyd med å synke ned i en god, gammel, vakker sofa mens den grå himmelen og det småsure været ute få seile sin egen sjø.

Om man er lille prinsesse Småtroll, en 3 åring som egentlig har sluttet å sove på dagen, men som har foreldre som av og til glemmer at 3 åringer er litt mindre enn 5 åringer og 7 åringer, og som derfor lar også små prinsesser legge seg i 22-tiden kveld etter kveld. Om man er en slik prinsesse, så kan det rett og slett hende at man blir bitte litt trøtt av å se på film. Ganske med en gang filmen blir satt på faktisk. Og da kan det rett og slett hende at små 3 årige prinsesser sovner.

Men heldigvis, etter et lite tipp mot høyre og et litte vipp med bena opp i sofaen, så kan man sove fornøyd videre med hodet i fanget på eldstebror Småtroll. Trygt, varmt og godt - mens eldstebror og mellomstebror Småtroll fornøyd både kan passe godt på lille prinsesse Småtroll og følge nøye med på historien om Skjønnheten og Udyret.

...mens altså EkteMannen og Husfrua kan jobbe ufortrødent videre. Ja, sånn bortsett fra at slike lykkeøyeblikk må deles med verden og bloggen, naturligvis.

O' ferieidyll! 

Pin It

Svulmende feriehjerte

En hel dag med blå himmel og sol, en nybygd terrasse og mulighet til fullt fokus på en lang todo-liste som skal minskes før ferieturen vår starter i morgen. Dette er noen av elementene som som gjør at hjertet mitt svulmer litt ekstra i kveld. Det å kunne sette meg på vår nybygde terrasse, plassert sentralt midt i hagen sånn at våre tre Småtroll og en fin EkteMann kan sulle rundt - alle fullt opptatt med sitt, men likvel sammen.

Å flytte livet ut er en veldig viktig del av det som definerer sommer for meg. Jobbe ute, leke ute, pusle i hagen og ikke minst; å spise måltidene ute. Da er det sommer!  Lage enkel, men veldig god middag på grillen, mens vi slikker til oss dagens siste solstråler. I dag stod hjemmelaget pizza på menyen. Snurret av kjøleskapets rester av fineste EkteMannen, og grillet noen få minutter for å få osten til å smelte og bunnen til å bli sprø. Absolutt verdt å prøve og det blir garantert ikke siste gang vi gjør det i sommer - det smakte nydelig!

Enkelt, smakfullt og med sprø bunn! 

Som selvstendig næringsdrivende er ikke ferie det samme som Ferie med stor f. Selv om vi skal få unna litt jobb innimellom i disse feriedagene på vår sørlandsferie, så er dette ferie så godt som noe for vår del. Vi skal bo på vakre Englegaard sammen med tre andre vennefamilier. Med løse planer om turer til Dyreparken, Arendal, Risør og annet gøy, men med sosialt felleskap i høysetet. I tillegg skal vi forhåpentligvis treffe enda flere vennefamilier som allerede befinner seg på sørlandsferie, nyte fred og ro, lese bøker, grille og kose oss på stranda. Sosial sommer, forhåpentligvis med fint vær og helt sikkert med god tid - det er sommerferie akkurat etter vår smak!

Nå er dagen på hell, arbeidsoppgavene har blitt betraktlig mindre og EkteMannen er i full gang med pakkingen. Da er det helt på sin plass å nyte et glass kald drikke på den nye terrassen sammen med fineste tantenaboen og gode søsteren! Vi har fin musikk på macen, godt akkompagnert av knitringen fra bålfatet - og med planer om spabehandling og neglelakking, er jeg sikker på at kvelden blir helt perfekt!

O' hjerte - svulm i vei ♥ 

Pin It

Jeg er så takknemlig!

I går var det rett og slett utrolig koselig og gøy å ha bursdag!

Å stelle i stand til bursdagsfeiring for fine Småtroll, å kjøpe gave til EkteMannen, fin familie eller gode venner, synes jeg er utrolig koselig og gøy! Jeg elsker å se hvor glade folk blir og for meg er det liten tvil om at den største gave av alle, er å gjøre andre glad.

Men - i går var det min dag. Min 36 års dag, i tillegg til at det var EkteMannen og Husfruas fjerde bryllupsdag. Og; i går var det virkelig gøy å fylle år!

Dagen startet med strålende solskinn fra knallblå himmel. Ny kjole ble tatt på og matchende bursdagsneglelakk ble lagt. Sko med høyere hæler enn de vanlige helt flate ble valgt og standarden for dagen var satt; dette var min dag og den skulle bli bra!

Først noen timer inne på kontoret hos Schjærven, en koselig lunsj med fine kollegaer og en spennende trekning av vinnere på kul kampanje for en god kunde. Deretter båttur i fint vær over til vårt kjære Nesodden. Der ventet den nærmeste familien, som i seg selv begynner å bli ganske så mange, og noen av de fineste sommergjestene vi vet om. Den type sommergjester som gjør at straks de har ankommet familietomten, så føles det som om den ordentlige sommeren er her. Uansett vær, ferie eller jobb; når bergenserne har kommet, er sommeren igang!

Det å samle ivrige, egne Småtroll, fine nieser, søte søstre og deres kjære, i tillegg til de beste naboene man kan ha og de fineste sommergjestene, så sier det seg selv at dagen blir bra. Enkel servering med en pølse i hånda, noen omganger med dart og vaffelsteking ute i det fri med fin utsikt og deilig vaffellukt i lufta. Virkelig ikke rart at hjertet mitt svulmer over av takknemlighet og glede.

Når dagen i tillegg var fyllt av fine ord og koselige hilsninger fra så mange mennesker at jeg ikke lenger klarer helt å ha oversikt, så er det ikke rart at dette bursdagsbarnet smilte fra øre til øre dagen lang. Fine gaver, store rosebuketter og rørende, hjemmelagde kort, var som den berømte prikken over i'en.

Jeg føler meg rikere enn den rikeste rikingen - takk til alle dere 

som gjorde min ikke-runde, voksne bursdag til en helt  fantastisk dag med sukkerstrø på!

Straks skal EkteMannen og jeg ta på oss litt fine klær, levere Småtroll til gode naboer og fine feriegjester, og ta båten inn til hovedstaden. EkteMannen ga en av de fineste bursdagsgavene jeg vet om; opplevelser! En god middag og deretter intimkonsert med vidunderlige Unni Wilhelmsen på Rockefeller. Jeg gleder meg!

Mitt første (og siste?) ta-bilde-i-speilet-bilde
- tatt i heisen, mellom hektiske møter, på Schjærven.

Tusen takk til dere alle sammen! 

Takk for gratulasjoner enten her eller der, for fine ord, gode klemmer og fantastiske gaver! 

Jeg setter stor pris på dere alle som en og gleder meg allerede til å gjengjelde hver enkelt! 

Noen hevder at vi som "lever" i sosiale medier bruker for lite tid på de virkelige relasjonene, av den gammeldagse sorten, fordi vi bruker for mye tid på relasjoner som er mindre viktige, mindre ekte og mindre verdifulle. Jeg tør påstå at alle relasjoner som tilfører mitt liv verdi, er relasjoner verdt å fokusere på. Og etter gårsdagens bursdagshilsning-bonanza på facebook, føler jeg at min påstand nå er bevist. Dette har jeg blogget om på vår firmablogg; valen-utvik.no/blogg - Sosiale medier, en falsk verden?

Pin It

Mammahjertet

Et mammahjerte er ikke alltid like lett å forstå seg på.

Svigermor og svigerfar bestilte Småtrollene til seg i Indre Østfold noen dager denne sommerferien. Både tre Småtrollhjerter, pappahjernen og mammahjernen gledet seg. Småtrollene så frem til å leke med de fantastiske seilbåtene farfar snekret til dem sist gang de var på besøk, til å mumse tørre nudler som snacks og til muligens en liten fisketur. Pappa- og mammahjernene gledet seg til å kunne ha fullt fokus på jobb for å komme ajour før sommerferien, til å endelig få gjort litt i hagen og til å unne seg en tur på kino eller restaurant uten å måtte begrense utvalget til barnefilmer og spisesteder som utleverer aktivitetshefter i det man kommer.




Så kom dagen da. Fredagen. Klær, utstyr og kosedyr til tre Småtroll ble pakket og lastet inn i bilen. Småtrollene sa hadet til marsvinet Nelly, mormor og morfar, og ble plassert i nevnte bil. Og så kjørte vi. Til droppstedet. Den felles møteplassen midt mellom vårt hjem og de mørke skoger. Eller - skogene er jo ikke egentlig så veldig mørke, men denne fredagen føltes det sånn. Det var nemlig nå mammahjertet begynte å si ifra.





"Alle tre Småtrollene borte? I mange dager, ikke bare en liten helg? Og lille prinsesse Småtroll, måtte virkelig hun også være med? Tre år er kanskje litt for liten til å være så lenge borte fra de kjæreste hjertene hun har...?"

Mammahjertet angret på at hun hadde vært så travelt opptatt med prosjektene til kundene hun jobbet for. Hadde hun kanskje ikke kjent nok etter og hadde muligens latt mammahjernen få overkjøre henne fullstendig? Pappahjernen forsøkte å berolige mammahjertet, men det var til ingen nytte. Det var ikke før pappahjertet kom på banen og sa at han også hadde det på samme måten, at mammahjertet begynte å lytte. Når pappahjertet sa at de kunne avtale åpen retur og at de kunne hente Småtrollene når som helst, roet mammahjertet seg litt. Nok til at overleveringen til svigermor og svigerfar gikk greit, uten tårer og tenners gnissel.




Så nå sitter vi her da.

Mammahjernen og pappahjernen har fått unna gode mengder med arbeid, har fått være sosiale med fine venner og god familie, har fått tatt noen små økter med treningsturer og har undret seg over hvor raskt det går når man skal lage frokost og middag til kun to personer.





Mammahjertet derimot, hun savner lyden av Småtroll i huset. Savner de intense kosene og det evinnelige gnålet om banan fra lille prinsesse Småtroll. Savner de tusen spørsmålene og de gode nussene til mellomstebror Småtroll. Og savner godheten og nysgjerrigheten til storebror Småtroll.

Småtrollene storkoser seg. De lager nå minner av deilige dager i Indre Østfold hos vidunderlige farmor og farfar som de tar med seg resten av livet. Og Ektemannen og Husfrua får gjort mye fornuftig som ligger og gnager i en travel hverdag. De får kost seg, tenkt kun på seg selv og får levd livet litt mer som de gjorde i gamle dager. I de dagene Småtrollene ikke fantes. Og de nyter det, for all del - det er underlig herlig å ha bare seg selv å ta hensyn til.





Så får heller mammahjertet holde seg opptatt med
å telle ned til gjenforeningen.


Bildene i dette innlegget er tatt med iPhone4 på en deilig tur Ektemannen og Husfrua nettopp har tatt. En times tur langs kyststien her på Nesodden, fra vårt hus til fantastiske Signalen. Her sitter vi nå og koser oss med et glass kald drikke, tid til blogging og nyter summingen fra sommerglade mennesker mens vi selv nyter bare det å være stille sammen.

Pin It

Bridesmaids - en førførpremie!

Som blogger hender det man får tilbud om å teste nye produkter, gå på førpremierer eller andre ting - og noe av det takker jeg pent ja til. Denne gangen var det en før-førpremiere for bloggere på filmen Bridesmaids. De flinke folkene i Medialight promoterer denne filmen på vegne av sin kunde UIP, og torsdag denne uken samlet de noen bloggere til en spesiell filmopplevelse i UIP sine lokaler sentralt i Oslo. Jeg fikk lurt med min skjønne venninne Piamia og vi møtte opp uten å vite noe som helst om denne filmen.

Vi ble servert deilig sushi, godt drikke i glassene, chips og Smash Minis fløt på bordet og alt var klargjort for en god filmopplevelse. 17 spesielt inviterte, gode kinoseter seter, intim kinosal ...og for en film!

God mat, godt selskap, strålende vertskap - en perfekt oppladning til denne filmen!

Ta en titt på denne filmtraileren;

Det som var veldig behagelig med denne filmen, var den herlige castingen som var gjort. De har ikke brukt de "hotteste", største Hollywoodstjernene, noe som vi synes ga denne filmen en litt mer jordnær dimensjon (til tross for enorme bryllups- og utdrikningslagbudsjetter).

Filmen har blitt sammenliknet med "Hangover", og det jeg synes den har felles med den filmen, er overraskelsesmomentene. At de trekker poengene og situasjonene lenger enn man forventer. Strålende festlig i "Hangover" og hysterisk festlig i "Bridesmaids".

Vi fikk vite at "Braidsmaids" har spilt inn mer enn det "Sex in the city" gjorde når den åpnet, og det skjønner jeg veldig godt. Denne er helt klart kulere, har flere hysterisk latter-fremkallenede elementer og ikke minst; situasjoner hvor man virkelig skulle ønske man tok med seg en pute hjemmefra slik at man kan gjemme seg bak puten når episodene blir alt for pinlig å se på.

Min kjære Piamia storkoste seg!

Denne filmen har premiere på norske kinoer 8. juli og jeg anbefaler alle som har lyst på en god latter å ta seg en tur på kino og få denne med seg. Jeg tror nok jeg skal samle en liten gjeng og se den en gang til - for så morsom var den faktisk! Og om dere vil 'leke litt' med filmen før den tid, kan dere klikke på denne lenken og få muligheten til å lage deres egen Bridesmaids-trailer med egne venner i hovedrollene.

Og til dere som tror dette er en ekstrem jentefilm som alle gutter vil hate; det tror virkelig ikke jeg!
På samme måte som at "Hangover" ikke er en guttefilm som jenter ikke ler av, er dette en film jeg ikke hadde hatt noe som helst problem å ta med EkteMannen på - jeg er overbevist om at han hadde humret og ledd godt han også. Som enda et bevis på at det er helt ok å ta med gutter på denne filmen; Fredrik i Medialight satt ved siden av meg på denne filmen. Han så filmen for andre gang, men knegget og lo seg likevel godt gjennom filmen. Med andre ord; dette er en film for både jenter og gutter, selv om temaet kanskje er litt mer rettet mot den kvinnelige andelen av befolkningen.

Ta gjerne en titt inn til noen andre som var der denne kvelden og som har blogget om det;

• Dan R. Hagen - "På før-førpremiere av Bridesmaids med jentene!"
• À la Karoline - "Hello GIRLS!"

Takk for meg og Piamia, flinke Medialight og UIP! 

Slike før-førpremierer går vi gjerne på igjen!

PS: Blogginnlegget er min helt ærlige mening, skrevet på frivillig basis, selv om vi fikk billettene gratis. Beklager dårlige bilder, men min lett knuste iPhone4 er ikke veldig glad i lite lys.

Pin It