Juleshopping - yiiiha!

Nå er det siste frist å komme med julegaveønsker til familien Valen-Utvik. I dag er det nemlig nattåpent på Bryn Senter, og da må jeg jo benytte sjansen og komme meg ut for å få tak i så og si alle julegavene. Det høres kanskje ut som vi ikke legger mye sjel og tanker i vår julehandel, men jeg lover at vi har tenkt masse i forkant og har (selvfølgelig!) lagd fine lister over hva vi skal kjøpe til hver enkelt. Og i DET arbeidet er det mye kjærlighet. Jeg klarer bare ikke å legge mye kjærlighet i selve handelen... Mye kø, unger som blir lei og vil gjøre helt andre ting, masse folk, mas & leven gjør at jeg ikke helt føler for å ta en rolig julehandel. Effektivitet i hverdagen; Ha listen klar, og så fyke ut og jobbe seg nedover listen. :) Så som sagt; Legg gjerne inn en kommentar her på hva du ønsker deg til jul, så kan det hende jeg kan stryke ut det jeg har på deg på lista mi fra før, og oppfylle ditt ønske. Wow - føler meg nesten som julenissen nå... hehe

Pin It

Gøy på landet, gøy på landet...

Helgen som var tilbrakte vi hos tante Cathrine, onkel Cato og kusine Amalie på landet (Skiptvet, indre Østfold!) - og vi storkoste oss!!! Farmor, farfar og tante June bor også der, og lørdagen var vi alle på et julemarked på en ekte bondegård. Der var det salg av masse fint, og vi fikk oss både busserull, tøfler og noen fine julegaver. Det var også et barneteater der, med en fin julehistorie - men det som sto høyest i kurs for Noah, var det å kjøre hest. Dvs å sitte bakpå kjerra, oppå fine halmballer, sammen med farmor - mens en snill dame sitter foran å styrer hesten i rolig gange. Han elsket det! Tror det ble 3 turer, før damen sa at nok er nok, og nå må hesten hvile... :)

Ellers brukte vi tiden på landet til å leke masse inne, drikke god, varm drikke (jeg har blitt skikkelig kaffekjerring igjen, etter et opphold i graviditeten!) og spise deilig søndagsmiddag som gutta hadde fikset. Noah er ekstremt opptatt av kusine Amalie, og hun digger sin store fetter - så det er utrolig morsomt å se på når Noah gjør seg til for Amalie, og hun virkelig SKRATTER av latter. Hun har en herlig trillende latter, og når Noah gjør alt han kan for å få henne til å le - så sitter vi voksne bare å nyter og ser på. Vi gleder oss veldig til Noah kan begynne å kommunisere med Lukas på samme måten. Noah fikk en superfin busserull av tante Cathrine og onkel Cato, og da måtte vi selvfølgelig forevige de skjønne søskenbarna i matchende busseruller. (Noah akkurat fylt 2 år, mens Amalie blir 10 mnd 21. desember)

Pin It

Festgutta!

Måtte nesten legge ut et bilde av de to festkledde gutta våre... Anledningen er Noah sin bursdagsfeiring, og Noah har ikke skitt og grus i munnviken sin, men en god blanding av sjokoladekake, NonStop og geletog :)

Vi tok også noen bilder av alle søskenbarna i denne familien, dvs våre to gutter + Amalie til Cathrine og Cato, men der er moren litt streng på rettigheter til å publisere bilder av datteren hennes uten ekstremt store vederlegg, så jeg får ta noen runder med henne på det før jeg legger ut noe som helst ;)

Pin It

Kjernefamilien har fått enda ett nytt medlem!

...nå er vår gamle Mitsubishi Lancer byttet ut med en Renault Laguna, STASJONSVOGN! Endelig... Eller det vil si, vi har sagt at vi skal ha den, men papirer skal skrives under denne uken og bilen er vel ikke hjemme hos oss før i løpet av neste uke. Da mangler vel bare vov-vov, så er denne familien komplett ;) Forresten, villa hadde heller ikke vært å forakte.

Vi har selvfølgelig ikke råd til en ny bil, så dette er en pent brukt 97-modell, men det holder i lange baner for vår del. Jeg er bare overlykkelig over å få en stasjonsvogn, så jeg slipper å ta hjulene av barnevogna hver gang jeg og Lukas skal ut på tur. Vil du ta en titt på bilen, så følg linken her: http://www.finn.no/finn/car/object?finnkode=6698848&sid=9aHF9IAbY481405&pos=2&tot=135

Nå skal det bli rægging på veiene for familien Valen-Utvik!

Pin It

To store gutter!

Wow - nå har vi virkelig fått to store gutter.... En som akkurat har fylt 2 år og en som snart "fyller" 2 måneder!

Oppdatering på hverdagen med Lukas
Vi merker godt at Lukas nå har gått fra å være helt nyfødt og "hjelpesløs", til å utvikle sin egen personlighet og være utrolig våken & kommuniserende. Det fører jo med seg noen utfordringer også selvfølgelig... Vi synes vi merker at han ikke trenger like mye søvn lenger. Frem til ganske nylig har det nesten gått i ett med søvn, spising, stell, bittelitt våkentid, søvn - og så hele runddansen om igjen. Det har forandret seg... I dag for ekesempel, har han kun hatt en lang soveperiode i løpet av dagen, med 3 timer i strekk, og 2 smålurer på en halvtime. Men til gjengjeld sover han jo godt om natten da, og det er jo ikke å forakte. Må opp 1-2 ganger og gi han mat, men så er det bare rett tilbake i vogga, og så konkurrerer jeg og Lukas om å sovne først. Stort sett vinner mor... :) Noah kommer ofte inn til oss i løpet av natten for tiden, men hverken han eller hans snorkende far leer på så mye som et øyenbryn når Lukas gir lyd fra seg og vil ha mat i løpet av natta. Det er mor som karrer seg opp for å varme melk, mens de eldste gutta i familien sover seg godt gjennom hele natten. Heldiggriser... Merker jeg gleder meg til en full natt søvn igjen, men det går jo helt klart veldig bra - jeg skal ikke klage. Folk prater om at babyene deres ikke sovner før i 2-3 tiden på natten og slikt, så jeg skal nok tie stille. ;)

Ellers koser vi oss masse med Lukas, både Glenn, Noah og jeg. Og selvfølgelig andre i familien og våre venner! Det blir jo til at jeg sammenlikner med hvordan jeg husker Noah var som baby, men jeg har skjønt at jeg har en veldig kort hukommelse - eventuelt en veldig selektiv hukommelse. Jeg husker nemlig ikke at vi brukte såpass lang tid på å skjønne hva slags rytme og rutine som passet best for Noah, som jeg nå føler vi gjør med Lukas. Men lille vennen er jo ikke mer en akkurat 8 uker, så det er kanskje mor som er en anelse utålmodig her... Når han er god og mett, har vi veldig ofte koselige pratestunder. Han skravler som en foss, og ikke minst - smiler som en sol! Helt utrolig... Jeg kan ikke huske at Noah startet så tidlig med å være så skravlete. Noah smilte også tidlig, og vi fikk kommentarer på at han smilte mye - men jeg tror Lukas likevel går Noah en høy gang på dette området :) Han startet veldig tidlig med å smile (bare 2-3 uker), og nå har det tatt helt av. Kosestund med mor er foreløpig det artigste, men både Glenn og Noah har fått sine øyeblikk de også. Det er veldig koselig å se at Noah fremskaffer smilet hos Lukas veldig ofte :) Håper og tror at de to skal få mye glede av hverandre i tiden fremover!

Noahs bursdag
Lørdag som var, 3. desember, fylt vår storsjarmør 2 år - og det ble feiret med brask og bram. Først i barnehagen på fredagen før, med kjeks, rosiner og en sjokoladenisse til alle barna på avdelingen hans - og så med barnebursdag OG familiebursdag på selve dagen. Barnebursdagen var 2 intensive timer med totalt 10 barn i alderen 2 uker til 4 år. Det var geletog, marsipankake og sjokoladekake - men det som var viktigst var visstnok NonStop og Seigmenn. Skulle bare droppet kakene, og satset på bare godteri, så hadde jeg spart mye tid og oppvask ;) Etter barnebursdagen var det lagt inn litt tid for soving og middagsspising, og så var det ny runde med enda flere kaker på ettermiddagen - med hele familien tilstede. Veldig koselig, men også veldig energikrevende.... Merket vi var ganske pumpet etterpå. Vi fikk jo en god oppladning til hvordan ting kommer til å bli på julaften, for makan til pakkehaug... Noah fikk haugevis med nye leker. Alt fra traktorer (som alltid er en slager!), lastebiler og personbiler - til keyboard, tegnebrett, tavle og mye, mye mer. I tillegg fikk han noen fine klær - som kanskje mor og far setter mer pris på enn han akkurat for øyeblikket, men det gjør ikke noe synes vi ;)

Nei, nå er klokken 23:30, og det er på tide å få seg litt søvn. Jeg hører Noah drømmer litt og snakker i søvne igjen - dette har han nok arvet fra meg. Sikkert noen dueller fra barnehagen han skal gå igjennom igjen, slik at han er sikker på å ikke tape favorittleken sin neste gang :)

God natt!!!

Pin It

Sykdom og elendighet --- så godt som borte!

Merker at det blir alt for sjeldent oppdatert her i bloggen vår... Jeg kan -igjen!- love å skjerpe meg og gjøre det hyppigere. Hvis ikke forsvinner vel litt av poenget med å ha en blogg, eller hur?

Akkurat denne gangen har jeg faktisk en temmelig 'gyldig grunn'. Det har nemlig vært ganske mye action i heimen her den siste tiden. Lukas jo slitt med øyekatar og trøske en god stund nå. Forholdsvis vanlige sykdommer, men det er likevel endel pes med medisiner og slikt. I tillegg til dette fikk han påvist RS-virus for snart 2 uker siden, etter en tur på legevakta pga skummelt hosteanfall. Videre henvisning til Ullevål - og så lagt inn på Ullevål noen dager senere. Skumle greier med en baby på bare noen uker... Grunnen til at vi ble lagt inn var fordi han ikke orket å spise selv, så han måtte få mat gjennom sonde i nesa i noen dager. Da ble han gradvis bedre og orket å spise mer og mer selv, så vi var der totalt "bare" 4 dager, og mandag 7. november fikk vi endelig ta han med oss hjem. Jeg bodde på sykehuset sammen med han, og det var veldig rart å ikke se Noah på så "lang" tid. Det som var koselig var at Noah savnet oss, og særlig Lukas. Når jeg fikk snakke med han på telefon, så var det første han spurte om hvor 'Luta' var. Godt at storebror har skjønt at lillebror ikke bare er et forbigående fenomen, men faktisk en del av vår lille familie...

I alle fall - etter at vi kom tilbake fra sykehuset, fikk nok mor seg en liten knekk. Mulig det da først kom reaksjon på at mitt lille krapyl faktisk var så syk som han var eller at jeg bare var sliten, men ingenting var gøy og alt var vanskelig i noen dager etter dette. Da er det godt å ha en svigermor som stiller opp! Hun busset inn fra indre Østfold og ble hos oss noen dager. Bare for å være tilgjengelig og avlaste meg hvis hun kunne. Og gjett om Noah syntes det var kos! :) Han digger jo 'famma', og det er stor stas når han kan hentes av henne i barnehagen. Så med noen dager hvor jeg fikk "landet" litt og med hjelp fra svigers, så har vi nå kommet til hektene hele hurven - og verden ser mye lysere ut!

Lukas har blitt fulgt opp på helsestasjon og legger på seg som han skal i forhold til gjennomsnittet, har i tillegg sjeldnere og sjeldnere hosteanfall og tett nese, så det ser virkelig ut som sykdommen er på retur og vi snart har en 110% frisk gutt igjen. Og godt er det, for det er jaggu trist når så små barn er syke....

Men som sagt, nå merker jeg at go'følelsen begynner å komme... Den hvor man ikke tenker på medisiner og sykdom og hvorvidt småtten får i seg nok mat, men bare lurer på hvordan man skal få fylt alle formiddagene med masse moro. Jeg har lyst på massevis av besøk, gå på kafè og drikke kaffe (jeg har begynt igjen!) og bare kose meg masse med lille Lukas.

Helgene våre går med på å leke kjernefamilie, gå på tur med en 2-åring på skuldrene til pappa og en nyfødt godt pakket inn nede i bagvogna og prøve og være litt sosiale med venner og familie :) Noah og pappa skal jo også få tid til å bli kjent med nyeste medlemmet i familien, og det er jo ikke mange timer til denslags på ettermiddagen i ukedagene...

Dagens konklusjon: Det er godt å være fire!

PS: Dette er skrevet av en i ammetåke, kl 23.20, så hvis ting er usammenhengende og rart, så vet du hvorfor! Samme gjelder evt skrivefeil... ;)

Pin It

Lukas er født :)

Vi har fått en velskap, nydelig sønn - Lukas, 3940 gram og 50 cm!

Lukas ble født 01.26 søndag 9. oktober, etter at jeg hadde hatt modningsrier i 2 1/2 døgn i forkant (urk!). Jeg var med andre ord ganske sliten før selve fødselen startet, men når jeg nå ser tilbake på fødselen - bare 2 uker etter, så synes jeg den gikk utrolig fint, jeg klarte meg så og si uten smertestillende og følte det ble en fin opplevelse totalt sett. Selvfølgelig med høydepunktet når Lukas kom ut og ga fra seg sine første skrikelyder --- musikk i mor og fars ører!

Vårt lille vidunder - Lukas

Egentlig er det litt rart at jeg ikke har oppdatert bloggen vår før nå. Herregud, 2 uker på "etterskudd"... Jeg som så for meg at jeg kunne ha funnet på å oppdatere bloggen i løpet av selve fødselen - hehe :) Men, sånn er det vel å få små barn igjen... Vi merker at vi faktisk ikke husker så godt, vi klarer nesten ikke å huske at Noah har vært så liten, hva vi gjorde med Noah og hvordan, og ikke minst - hvordan de små er, hva de liker og hvordan de oppfører seg på dette stadiet. Så - vi prøver å nullstille oss litt, bare ta ting som det kommer, ikke overanalysere alt - og nyte denne tiden også. Vi har hatt litt "sykdom" den siste uken, med Lukas som har øyekatar, og vi begge som har trøske (sopp) - men det har vi nå fått medisiner mot, så nå går ting stadig bedre. Det ser dessverre ut som at jeg ikke har nok melk (som jeg heller ikke hadde med Noah), så nå får Lukas flaske med morsmelkerstatning, i tillegg til at vi ammer en god del, særlig for kosens skyld.

For en fantastisk flott storebror Noah er.... Vi kunne nok ikke fått et bedre utgangspunkt å bygge videre på. Noah er veldig opptatt av sin 'lillebjol', vil kose og klemme, være med på bleieskift og være med når vi sjekker til han når han sover. Selvfølgelig har ikke Noah helt skjønt at han er myyye større og sterkere enn sin lillebror, så klemmer og koser kan gjerne bli litt voldsomme, så det er klart at vi er på vakt hele tiden. Men stort sett går det veldig greit. Lukas har nok fått seg noen litt vel harde klapp på kinnet noen ganger allerede, så jeg tipper Lukas blir en tøffing som takler det meste!

Jeg får skrive mer senere, nå er det tid for pumping og medisiner :) Håper alt er bra med alle, og at vi får møtt dere snart! Vi vil veldig gjerne vise frem det lille nurket vårt...

Mange klemmer fra en lykkelig familie på fire :)

Første gang Noah ser sin lillebror - han var den første som fikk komme på besøk på sykehuset og hilse på den nyfødte :)

Pin It

This is The Day!

Sånn - da er 40 uker svangerskap fullgått - jeg har termin i dag, 05.10.05. Det er vel bare 5% som føder på termindatoen sin, så sannsynligheten for at Lukas kommer ut til oss i dag er vel heller liten, men om det skulle skje, så blir det på bursdagen til fetteren min, Harald. Det hadde jo vært no'... I følge min mor så er det viktig å vite hvilke andre som har bursdag samme dag, nemlig. F.eks. ville det vært krise om han kom ut 2. oktober sier mamma, for da har visst Ari Behn bursdag. Men det klarte jeg "heldigvis" å unngå... :)

Var på kontroll i går, og jordmor mener å finne små tegn på at ting muligens kan være på gang, og tror vel at det ikke er så lenge igjen, men ikke vet jeg. Kan jo fortsatt gå et par uker over tiden. Er fortsatt ikke utålmodig på at Lukas skal komme ut, men merker jeg blir mer og mer nysgjerrig på å finne ut hva dette med fødsel er for noe, få vite hvordan min fødsel starter, om jeg kommer til å "skjønne" det med en gang de første tegnene kommer, om jeg kommer til å ha rask og enkel fødsel som mamma (yesss please!) og andre ting relatert til selve fødselen. Rart å tenke på at jeg allerede har "født" en velskap og perfekt gutt, Noah - men uten å vite noe om vannavgang, rier, murring i ryggen og denslags...

Ellers har vi vel det meste på stell og klart her hjemme til Lukas skal komme. Vogga er redd opp (jeg trenger "bare" å sy himlingen ferdig, men med mine sykunnskaper, så kan det nok ta sin tid....), stellebordet er klart, vogna er klar ...og Noah begynner å bli klar, tror vi. Vi prøver å snakke endel med han om det som skal skje, at mamma og pappa skal på sykehuset, og at vi kommer til å komme hjem med en lillebror / baby til han. Han peker endel på magen min og sier "baby", og han peker på vogga og sier "baby sove der" - men det er klart, han har jo absolutt ingen forutsetninger for å skjønne hva som kommer til å skje. Vi har bare erfart at hvis vi snakker med han om ting som skal skje i fremtiden, så takler han det mye bedre - virker mer forberedt og som han da skjønner litt mer av det vi har snakket om. Blir veldig spennende å se hvordan han takler å bli storebror assa. Har jo fått litt trening med andre mindre barn vi har vært endel sammen med, særlig kusine Amalie selvfølgelig, og han digger jo henne over alt på jord - men hun drar jo hjem igjen etterhvert, og det er tante Cathrine og onkel Cato som tar seg av henne, så det blir nok anderledes når mamma og pappas tid plutselig skal deles med en til. Vi får se ... Spennende tid i møte i alle fall :)

Nei, nå får jeg lage meg en kopp kakao og ta med meg KK opp i sofaen. Viktig å samle energi, har jeg hørt :) Håper dere alle har en strålende dag og uke!

Ventende klem fra
//Astrid

PS: GRATTIS med 8 årsdagen i dag, Pia & Kenneth!!! (alias nabokjerringa & gubben) :)

Pin It

En uke til termin...

Nedtellingen er i gang! Med en uke til termin kan ting virkelig sette igang når som helst - men jeg må innrømme at jeg ikke akkurat er helt mentalt forberedt på det... Har aldri opplevd at en fødsel har satt igang før, siden det ble planlagt keisersnitt med Noah - så jeg ser lettere for meg at jeg går 2 uker over tiden, at de må sette alt igang eller at det blir keisersnitt på nytt. Hadde nok blitt litt sjokka hvis vannet plutselig hadde gått, eller at jeg hadde våknet med rier en natt i snarlig fremtid, ja. Men, men... I følge mine 2 (!!) jordmødre, så kommer jeg til å føde i løpet av en uke, og ikke trenge min oppfølgingstime hos de tirsdag neste uke. Ingen som vet... :) Er virkelig spent på hva dette egentlig er. Gleder meg litt til å skjønne hva rier er, selv om alle sier at det er helt jævlig, og at det er en smerte man ikke kan forestille seg - og som man aldri ville trodd man tålte. Merker at fokuset mitt ligger veldig på selve fødselen nå, på at ting setter igang - og ikke så mye tankevirksomhet på at jeg håper at Lukas er frisk og rask, og alt går bra med han. Man kan kanskje ikke tenke for mye på alt som kan gå galt heller, uten å bli fullstendig gal...

Ellers er vel de aller fleste forberedelsene gjort nå. Har fått vogge i hus, litt ekstra klær (arver jo mye stæsj fra Noah), hvetebaksten fra svigers har fylt fryseren (TAKK svigers!!!), kjøkkenskapene er ryddet, samme med klesskapene (hvorfor ser jeg på det som en MÅ-gjøres-nå!-oppgave før en ny baby kommer i hus? Tviler på Lukas bryr seg mye om hverken kjøkken- eller klesskapene våre...), vogna står klar og avtale er gjort med passing av Noah og kjøring av meg til sykehuset (vi er heldige som har Jannicke og Esben i nærmeste blokk). Eneste som mangler er kanskje de mentale forberedelsene... Skjønne at any time soon så kan det "dukke opp" en ny, liten krabat her - merker at jeg ikke er helt klar der. Håper bare alt faller på plass når han kommer ut og vi får blitt kjent med han. Det gjør det sikkert... Akkurat nå skjønner jeg ikke helt hvordan vi skal bli like oppslukt og glad i ett nytt vesen, som vi er i Noah. Men, det er vel alle foreldres store spørsmål, før nr 2 og 3 og så videre dukker opp...

Nei, nå får jeg se og få gjort noe her. Har fortsatt mye småplukk som skal gjøres... Kjøleskap som skal vaskes, vogge som skal res opp i, gulv som skal støvsuges ;) Jeg har en busy hverdag kan dere skjønne!

Ha en strålende onsdag everyone :) Her stråler sola, og det er DIGG!

Pin It

Ny uke, nye muligheter...

Uken starter med en strålende mandag i Oslo ...og meg liggende avslappende på sofaen med nyeste KK. Tar på å ha en aktiv helg, merker jeg. Var på 30-årslag hos Hilde lørdag (utrolig koselig, og til alles overraskelse så holdt høygravide Astrid ut lenge og var ikke hjemme før kl 0030!!!), og sjekket ut min søster og Toms nye leilighet søndag. De har nok gjort et kupp, for den var utrolig fin. Med litt maling på veggene, nye møbler overalt (som rikingene selvfølgelig har råd til!) og litt hjemmelig sjarm, så kommer dette til å bli drømmehjemmet deres på 1-2-3.

Glenn drømte forresten at jeg fødte i natt. Eller det vil si, fødselen startet, men så målte legene bekkenet mitt og det var visst for lite, så det ble keisersnitt igjen. Så gjenstår det bare å se om Glenn er sanndrømt da... (Ikke med hensyn på datoen selvfølgelig, for jeg har IKKE født i natt, men med hensyn på keisersnitt vs vanlig fødsel). Jeg tror personlig dette var en ønskedrøm fra Glenn sin side, for han er nok pisseredd for at jeg skal føde vanlig, få sinnsyke smerter og hyle som en stukket gris (han har da sett på amerikanske filmer!) - uten at han kan gjøre noe for meg. Søtt nok det, men selv håper jeg nå på en enkel, relativt rask og grei fødsel - akkurat sånn som mamma skryter på seg. Jeg vil jo helst føde vanlig... :) Uansett, i morgen skal jeg på ny kontroll hos jordmor, så det blir spennende å se om lille Lukas har festet seg ordentlig ned i bekkenet, og om hun kan se om "noe er på gang" eller i alle fall er rett rundt hjørnet...

Og en liten "formaning" til alle småbarnsforeldre, sånn på tampen;
Ikke la barn spise mat og løpe rundt samtidig. Jeg vet, dette er jo elementert, men allikevel så veldig fort å overse eller tenke at "joda, men det skjer jo ikkeno". Det opplevde nemlig vi i helgen... Vi innviet faktisk den nye leiligheten til Marianne og Tom med at Noah satt eple i halsen, ble blå i ansiktet og prøvde å si "mamma" uten å få frem en lyd - mens jeg da la han over knærne mine og dunket han mellom skulderbladene (dette har jeg lært fra ett sted, husker bare ikke hvor). Det funket - heldigvis! - men tok myyye lenger tid enn når han satt en liten gulrotbit i halsen for lenge siden, så selv om både Glenn og jeg var ganske rolige og beherskede når det stod på, så ble vi temmelig kvalme og shaky etterpå... Så, pass på de små! Det er jaggu fort gjort å gå fra sunn og frisk til blå og lilla... For å vise alle at Noah er frisk som en fisk igjen, legger jeg vet et lite bilde av han her i bloggen.

Og heeelt til slutt: GRATTIS MED DAGEN, Wenche!!!
Wenche fyller 30 år i dag, og dagen har allerede blitt feiret stort sammen med Silje. Håper du likevel får en strålende dag i dag, med masse ballonger, kaker og krem! :)

Pin It

Til salgs og ønskes kjøpt

Hei folkens!

Nå er det "redebygging" for full rulle her, mye rydding i alt alle krinkler og kroker. I den anledning har vi lagt ut to annonser på Finn:

Vi selger kontorpulten vår, skuffeseksjonen og en matchende hylle -
Klikk her

- og vi ønsker å kjøpe en vugge / kurv til den nye babyen:
Klikk her

Spread the word, og vi blir happy :)

//Astrid

Pin It

Charly har blitt mamma!

31. august ble lille Nicklas født - og Charlotte & Magnus ble foreldre!

Vi gratulerer den lille, lykkelige familien så mye, og gleder oss masse til vi kan møtes "live" og ikke bare over telefon. Jeg synes jo det er veldig trist at når tilfeldighetene faktisk gjør at Charly og jeg får barn ca samtidig, så bor vi ikke i samme by lenger - men heller i Oslo og Stockholm. Men, men... Det måtte jo en svenske til for å gjøre henne lykkelig, så da får vi vel heller godta avstanden - og håpe på mange Oslobesøk fra den kanten. Vi regner med at Nicklas i tillegg til vår egen Lukas, skal gå en god skole hos Noah når det gjelder å lære seg rampestreker...

PS: Se på det beundrende blikket som lille Nicklas sender opp til sin mor. Allerede en stor fan! Dette blir nok en veloppdragen gutt :)

Pin It

Vil du også ha egen blog?

Fikk akkurat et spørsmål om hvordan man får sin egen blog, og tenkte at det kunne være flere som lurte på det samme, så jeg svarer her i "plenum", jeg...

christina said...
hei brukerstøtte... hvordan kan jeg få min egen blogg? jeg vil ha jeg også.. By the way, veldig imponert over så flinke du er (dere er). Klems fra christina
12 september, 2005 23:08

Astrid, Glenn og Noah said...
Hei Christina (G.B., sant?) Det er veldig lett å få sin egen blog - man bare går inn på http://www.blogger.com, og følger prosessen derfra. Registrerer en konto, velger mal og gjør de små endringene du ønsker på siden. Så er det bare å legge ut små historier eller dagboknotater :) Hyl ut når du har gjort det (det tar bare minutter), så skal jeg linke til din fra vår side!

Klem,
//Astrid

Pin It

Skjønn leilighet til salgs :)

Hei igjen folks!

Min søster Marianne sin kjæreste, Gammel-Tom (knegg, knegg), skal selge sin leilighet på Ila - da han og Marianne har kjøpt seg stor, fin leilighet på Ulsrud. Det er visninger der neste helg, og da overtar de også sin nye leilighet. Er vel ikke lenge før det vanker giftering, Volvo, vov-vov og babis der i gården nå, tenker jeg... :)

I alle fall - er det noen som er keen på en nydelig oppusset 2-roms supersentralt, så ta en titt:
Klikk her

Med vennlig hilsen,
- nettverk er alt -
//Astrid

Pin It

Mamma mia....

Da er ultralyden på Ullevål overstått (var i går), og heldigvis fikk jeg en meget flink og snill jordmor / lege! Ikke hun ultraskumle, finske dama som jeg hadde med Noah i magen... *grøss* Nok om det! Lille Lukas i magen hadde det fint og flott, han. Masse fostervann, fin morkake - og ikke minst; Hodet halvveis festet nede i bekkenet. Hun trodde nok ikke han kom til å klare / ville snu seg nå, så da blir det vanlig fødsel på frøken Astrid, og ikke planlagt keisersnitt.

Skummelt og spennende på en gang. Planlagt keisersnitt var jeg jo igjennom med Noah (pga seteleie), så da ville jeg jo visst mer hva jeg gikk til. Men samtidig, jeg vil jo gå igjennom en fødsel jeg også - så jeg skjønner hva folk snakker om. Jeg bare krysser alt av fingre og tær (og gjør gjerne det samme for meg!) for at jeg får like enkle fødsler som mamma (sier hun) hadde... Ut fra historiene hennes så var det 'plopp' ut på 25 minutter med omtrent alle oss tre søstrene, men noe sier meg at hun ikke husker hele historien. Jaja, jeg får bare smøre meg med tålmodighet, vente og se...

Jeg som er en smule vant til å ha kontroll, lage lister, ukeplaner o.l., synes jo det er litt merkelig at jeg ikke kan skrive opp datoen for når babyen vår kommer, i kalenderen vår. Hvordan skal jeg da vite hvor dårlig tid jeg har til å vaske ned leiligheten, bake en haug med kaker til alle barseltreffene, hekle vognteppe til babyen osv osv osv osv? Kan skje i dag, kan skje om 1 mnd eller mer! Og dette finner folk seg i?? :) Merkelige greier! Men, har så syyykt mange andre klart det, så skal jeg også. Heldigvis har jeg et rimelig stort konkurranseinnstinkt, som forhåpentligvis forhindrer meg fra å gi opp midt i fødselen. Det hadde jo vært litt kjipt...

Nei - som dere skjønner, har jeg masse å gjøre - så det er vel bare å sette igang!

Ha en strålende fredag og helg, folkens!!! :)

Pin It

En veldig forsinket sommerhilsen fra Noah

Selvfølgelig hadde Astrid ambisjoner om å sende ut koselige sommerkort til venner og familie med bilde av verdens beste sønn - men jaggu har det blitt høst alt, og ingen hilsen i postkassene fra oss. Det ble visst "aldri tid"... Men, i den moderne tidsalderen vi heldigvis lever i, har vi muligheten til å lage en liten mini-variant av dette her i vår familieblog.

Noah har nå begynt i barnehage, fått nytt soverom med stor (voksen-)seng og skal snart bli storebror til bittelille i magen. Han har blitt så flink til å snakke, setter sammen to og tre ord til "setninger" og har generelt blitt en veldig stor gutt nå. Bare se på bilde (som er tatt i sommer) :)

Vi er veldig spent på hvordan Noah vil takle å bli storebror, men han har jo "øvd" ganske mye med sin skjønne kusine Amalie (over 6 mnd), samt at han har vært mye med andre barn og babyer i det siste - så vi håper at han blir verdens beste storebror! Han er veldig glad i å kose med de små, vil gjerne holde, ha på fanget, ligge oppå og gi de biter av maten sin. Sånn sett ser vi selvfølgelig noen utfordringer i tiden fremover... Er vel ikke så bra å dytte i nyfødte rosiner, kjeks og brødskiver, men, men - vi får følge godt med, og forhåpentligvis unngå de skumle episodene.

Uansett - vi får vel ønske dere alle en Riktig God Høst, håper dere har hatt en like fin sommer som vi har hatt, og at dere får en koselig, fargerik og spennende høst i månedene som kommer!

Høstklemmer fra Noah
- Astrid & Glenn -

Pin It

Ny baby på vei ...ganske så snart!

På tide å oppdatere litt igjen, vel... Har vel enda ikke helt fortstått alle mulighetene i denne bloggen, men å skrive en liten oppdatering her i ny og ne, skal jeg da alltids klare.

Nå begynner det å nærme seg termindato for når Noah skal bli storebror og vi skal få en ny, bitteliten baby inn i leiligheten. 05.10.05 er en fin dato det, men jeg tror selv at den egentlig skulle vært minst en uke tidligere, og vips - da er det skummelt nærme. Ikke en mnd engang... Både Glenn og jeg snakker endel om at vi virkelig ikke er i nærheten av å være så godt forberedt denne gangen som vi følte vi var med Noah. Både mentalt og praktisk... Ang det praktiske så har jeg nå lagd endel fine lister med ting som må gjøres, og det hjelper jo litt. Gjenstår bare å gjøre det som står på listene ;) Men det mentale... Tror nok ingen av oss forstår helt at vi skal få en helt liten baby i leiligheten igjen. Og hva det egentlig betyr... Ser for det første for meg at vi skal få en Noah-kopi, som skal være like enkel og grei å ha med å gjøre som han, i tillegg til å se helt ut som han. For det andre, så ser jeg for meg at vi skal få en baby som er minst 4-5 mnd. Nyfødt husker jeg nesten ikke hvordan ser ut eller oppfører seg. Håper det er som å sykle, man glemmer det egentlig aldri - og når vi står der med vidunder nr 2 i hendene, så føles det helt naturlig ...igjen. Det var jo det det gjorde med Noah - men nå kan jeg nesten ikke skjønne at jeg turte holde han når han var så liten. Ser på bilder av han som nyfødt og kjenner han nesten ikke igjen. Skulle tro det er hundre år siden han var så liten, men gutten er jo ikke 2 år engang. Mora glemmer visst veldig fort....

I alle fall - skal på ultralyd på Ullevål den 8. september for å se om han ligger i seteleie (som Noah gjorde), og i så fall blir det keisersnitt noen dager etter det, har jeg forstått. Ligger han ikke i seteleie med med hode ned og alt ser bra ut, så skal jeg visst få oppleve hvordan det er å føde ut en baby... Har hørt diverse historier om det, og må si jeg både gleder og gruer meg. Tror nesten Glenn gruer seg mest til en evt vanlig fødsel - sikkert fordi han da regner med at jeg forandrer meg til Verdens Skumleste og Slemmeste Monster! hehehehe :) Ikke sikkert det er så langt fra sannheten, hvem vet?

Nei, nå skal jeg straks få Hilde på besøk på lunsj her, så jeg får slenge meg rundt.

Vi høres!

Pin It

Vår egen blog er endelig klar!

Etter mye jobb i starten og særdeles lite oppfølging av vår gamle hjemmeside, er tidene nå forandret. Folk har ikke privat hjemmeside i like stor grad lenger, men sin egen blog i stedet. Så hva er mer naturlig enn at vår teknogale familie har sin egen blog? I tillegg skal jeg jo snart ut i fødselspermisjon igjen, så noe må jeg jo finne på. :) Nå er den i alle fall her, og nå skal den benyttes! Noen ord fra vår hverdag, hvem vet om det kan bli interessant lesning i det hele tatt. Den som intet våger, intet vinner...

PS: Bilder kommer senere...

Pin It