Velkommen!

Ser at det tikker inn stadig flere følgere på bloggen min, flere som legger bloggen til i Google Reader og flere som legger igjen kommentarer - og tusen takk for det, kjære gode lesere! Jeg skriver naturligvis denne bloggen for meg selv og for å få ut mine tanker og rarerier, men det er utrolig godt å få tilbakemeldinger på den en gjør. Det er definitivt en motivasjon og inspirasjon - for ikke å snakke om at dere da legger igjen gode spor sånn at jeg kan oppdage stadig flere nye, fine blogger.

Jeg jobber med en liten blogganbefaling for tiden og hvem vet - kanskje jeg burde hatt en liten post der som går på å anbefale blogger som er helt nye for meg selv, men som jeg liker inntrykket jeg har fått av?

Her i huset er det tid for å få julen ut. Det er med vemod jeg pakker ned en fin julekule etter en annen, men det er en tid for alt. Nå har julen fått fylle huset her i en drøy måned, så nå er det absolutt tid for å vente på våren. Med den kulden vi har nå, så må jeg innrømme at jeg gleder meg litt allerede - selv om jeg koser meg den nydelige vinteren vi har nå også. Koser meg med vinteren innenfra, vel og merke. Alt for kaldt å kose seg ute, det er nå min smak...

Jeg tar med en liten samtale jeg nettopp hadde med eldstemann, 6 år. Det er helt tydelig at han påvirkes av mange inntrykk fra kanter som vi foreldre ikke lenger kan kontrollere og vi må stadig svare på spørsmål om spøkelser finnes, hvem Gud egentlig er, om det bor troll under trappa og slike ting - "for det sier storesøsteren til..." Er bare glad han kommer hjem og spør oss, så vi får muligheten til å snakke om det som opptar han. Er vel en tid han ikke deler slikt med oss, men den tid - den sorg!

Nå nettopp hadde vi en samtale som gikk som følger;

Noah: "Mamma, hva heter det når du og pappa giftet dere - og så ville dere ikke bo sammen mer?"
Jeg: "Eh, det har jo ikke skjedd da, men mener du å skille seg?"
Noah: "Ja. Om du og pappa hadde skilt dere, hvem hadde ville hatt meg da?"
Jeg: *lettere forferdet* "Vi ville nok aller helst hatt dere alle tre hos oss hele tiden, tenker jeg! Vi hadde delt sånn at dere hadde bodd halvparten hos mamma og halvparten hos pappa. Men - det gjør vi alt vi kan for at ikke skal skje!"
Noah: "Men - kanskje det hadde blitt sånn at jeg bodde hos pappa først, og da bodde Lukas og Linnea hos deg, og så byttet vi?"
Jeg: "Nei, det ville aldri skjedd, for da ville jo dere søsknene aldri sett hverandre da jo - det vil vi jo ikke!"

Jeg ser at han tenker seg om litt, og så sier han:
"Aha, jeg vet det mamma! Jeg hadde bare delt meg i to - for jeg har jo lært meg å hinke!"

Gode hoder finner gode løsninger, det er helt klart!

Nå skal jeg kaste meg avgårde her for å handle inn litt til helgen. Svigermor kommer for å passe våre tre småtroll, siden Ekte Mannen og jeg skal på en voksenmiddag - uten barn. Kan ikke huske sist vi gjorde det, men denne gangen er vi invitert på pinnekjøttmiddag hos søster Jannicke og hennes Esben - og vi gleder oss som unger. For så vidt greit egentlig, at vi gleder oss som unger, siden vi ikke skal ha med ungene. Litt barnslig må man jo ha det...


Bildene i innlegget her viser fordelen med å kjøpe noen juleblomster litt vel sent; Man får nyte en vakker, hvit Amaryllis en kald januardag.

Ønsker alle nye, trofaste og tilfeldige lesere en fantastisk nydelig helg!

Pin It

Hjelp, er jeg gravid?

I dag kom alle tre barna hjem fra respektive institusjoner med hvert sitt kunstverk. Mammaen fikk presentert en malt gravmaskin med mann inni fra eldstemann og en abstrakt krussedull fra yngstefrøkna. Men det var lillebror midtimellom som fikk mest oppmerksomhet for sitt kunstverk, denne fine fredag ettermiddagen.

Han viste frem den store, fine tegningen til venstre her. Stolte kunne vi se at gutten vår hadde tegnet mennesker og fine var de ...men vent, hvem er det han ikke har tegnet da? Vi er vitterlig fem i vår familie, kanskje det ikke er oss han har tegnet likevel? Så vi måtte spørre han. Og vi fikk forklaring. Følgende forklaring;

(Han begynner fra høyre mot venstre).
"Det er Linnea og det er meg og den største der er Noah."

Så langt alt vel, han hadde tegnet alle tre barna og i helt riktig høydeforskjell, til og med. Mor og far var stolte, om enn fortsatt undrende på hvem den siste krabaten var. Så vi spurte. Igjen.

"Det er den i magen, mamma!"

Hva? Tror virkelig lillebrorgullet at jeg har baby i magen? Ønsker han seg en lillebror eller lillesøster til? Hjelpes, vi har sagt at nok er nok med tre stykker, føler det er riktig antall familiemedlemmer for vår familie. Oj, guri - tenk om han er 'sanndrømt', at jeg nå er gravid uten å vite det? Hjelp!

Ekte Mann ble ikke fullt like hysterisk og kunne rolig be lillebror forklare;

"Det er den maskinen vi har i magen, ser dere vel."

Maskin?? Ikke baby, men maskin? Vi var totalt forvirret.

"Den maskinen vi har i magen som gjør mat om til bæsj!"

Naturligvis.
Greit, men da er jeg i alle fall ikke gravid.

Og med det ønsker jeg oss alle en GOD helg!

Pin It

Bedtime stories

Jeg har akkurat brukt drøye 45 minutter på å fortelle godnatthistorier til våre to (noget overtrøtte) gutter. Det var først ett om verdens største troll, med verdens største nesebor (det kunne bo 20 og 25 mennesker i henholdsvis høyre og venstre nesebor) og inni disse neseborene bodde det tre gigantiske buser. Deretter slang jeg inn et eventyr om Ole Bole Brumlemann som hadde en veldig rumlete mage og som feis og bæsja hele tiden. Vel ferdig med mine historier og godt fornøyd med knis og fnis og store, måpende munner - så meddeler Noah at han skal fortelle et kjapt, morsomt eventyr til oss.

Noahs eventyr;

"Det var en gang tre mus og først tissa den ene musa over et helt tre. Og så tissa den andre musa over hele huset. Og til slutt tissa den tredje musa helt til Afrika. Og da kom det aviser i Afrika med at det var gult regn der nå."

En meget stolt mor satt punktum for kvelden etter dette - og for en strålende måte å avslutte på. Jeg er rett og slett veldig stolt over min sønns evne til å fortelle en hel historie, inkludere poenget og faktisk ha et poeng som make sence. Gutten er tross alt 'bare' 5 1/2 år og har (så vidt meg bekjent) ikke hørt vitser av dette slaget tidligere.

Snakker vi om Norges nye vitsemaker her?

Pin It

Strålende barnelogikk

Hadde akkurat en nydelig samtale med min 5 1/2 år gamle sønn, Noah:

Noah: "Mamma, har mormor og morfar giftet seg?"
Jeg: "Ja, de giftet seg cirka et halvt år før jeg ble født."
Noah: "Men mamma, kan mormor få baby nå?"
Jeg: "Nei, mormor er nok for gammel til å få baby nå."

Noah: "Okay, så hvis mormor får baby nå, så er det en rusten baby da eller?"

Herlig!

Pin It

A travelling comedy act

Lukas er fantastisk morsom for tiden! Siden storebroren er opptatt med bokstaver, ord og ikke minst det å skjønne ulike sammenhenger, så skal selvfølgelig ikke lillebroren være noe som helst dårligere.

Det betyr en god del artige situasjoner for oss.

Dagens eksempler:

Vi var i barnehagen for å kle på og komme oss til McDonalds. Lukas svimet rundt som vanlig og fikk ikke med seg beskjedene han fikk om å kle på seg. Da faren forsøkte å nå igjennom til han, slang han ut av seg;

"Wattevva!"

Han sa det uten den berømte hånden opp i ansiktet og uten like mye attitude som folk vanligvis legger i uttrykket, men vi forstod poenget hans og fikk fnist godt fra oss likevel. Og for de som ikke tok den: Han forsøkte å si "Whatever!" med slæng, altså "What'eva!"

I bilen på vei hjem fra middag og shopping, sang ungene med til radioen. Sangen som ble spilt var 4 Non Blonds med sangen "What's up?"

Refrenget på denne sangen lyder som følger:

"Hey, hey, hey - what's going on?"

...og fra luring i baksetet hører vi skrål fra full hals:" "Hey, hey, hey - hva skal vi nå?" Ikke verst, eller hva? Gutten har definitivt en fremtid som oversetter, eller hva? For the record; Han prøvde ikke oversette teksten - han sang bare det han trodde de sang, så han skjønte ikke helt hvorfor vi fniste og ville at han skulle synge høyere og høyere.

Godingen!

Noen som vil se et klipp med denne sangen? Det er fra en god del år tilbake, så vær forberedt på dårlig lydkvalitet og på at David Letterman er en god del år yngre...

Pin It

Bursdagsbaluba

Dagen i dag har vært viet til å gjøre stas på verdens beste Magnus, sønnen til våre kjære venner Tanja og Juan Carlos, og den tøffe storebroren til Linneas bestevenninne, Jessica. Han fylte 3 år på tirsdag og slikt kan ikke gå upåakted hen - det var tid for bursdagskalas i stor stil! Dagen inneholdt blant annet JCs gode pasta&kjøttbolle-middag, sjørøverkake & muffins, mange fine barn i vilter og morsom lek - og til slutt prikken over i'en; Voldsom slåing på en ekte mexicansk pinata! Ungene var helt ville! Faktisk var et par av pappaene nødt til å bli akutt ville de også, for barna klarte rett og slett ikke å slå hull på go'sakene. Rå makt måtte til og det endte som det måtte; Alle barna fikk hver sin godtepose! Jeg er temmelig sikker på at både Noah og Lukas drømmer om svære fantasidyr stappfulle med godteri as we speak...



























Det var mange hyggelige mennesker i denne bursdagen og noen av disse ga oss til og med komplimenter for hvordan guttene våre oppførte seg. Som den pedagoiske mammaen jeg later som jeg er, så tenkte jeg at det ville være en fin ting å avrunde kvelden med for guttene;

Jeg: Gutter, det var flere av de voksne i bursdagen i dag som syntes dere var kjempesøte. Og de sa også at dere var så flinke til å snakke ordentlig og at dere var høflige. Det var vel koselig å høre?

Noah og Lukas: Joda, jada.

Lukas, etter et lite minutt: Mamma, jeg synes du var veldig flink å ikke mase på meg .
-----

Klart det, mammaer trenger sikkert positive forsterkninger de også, for å slutte med den masingen sin. Lure gutten...

Pin It

Barn er best, ingen protest!

Mor er en smule lei av å måtte si den samme tingen om og om og om igjen. Det er jo tross alt morsdag, eller hva? Til slutt kommer det småstrengt fra mor:

"Noah, nå er du nødt til å høre!"

Hvorpå han kontant svarer:
"NÆHEI! Jeg har ikke nøtter i øra! Det er du som har maur i rompa!"

Vi bryter selvfølgelig ut i full latter og alle 'kommandoer' er nok en gang glemt. Barn er jaggu fantastiske!

Denne morsdagen har så langt vært helt fantastisk og jeg tror fortsettelsen blir minst like bra. Sove lenge, vekkes til felles frokost med overnattingsgjestene våre (onkel Cato og kusine Amalie ble innesnødd hos oss i natt - superkoselig!), kaffekopp i sofaen med noen interiørblader (igjen!) og til slutt koselig kort og mange skjønne gaver fra både barn og mann. Kan ikke bli bedre egentlig.

Ute har det igjen begynt å snø og jeg tror det er tid for baking, maling, kosing og leking. Guttene får nok innvilget en film i løpet av dagen tenker jeg og alle hjerter gleder seg.

Bildet over er forresten slik kjøleskapet vårt nå ser ut. Før jeg stod opp hadde Ekte Mannen (endelig) ryddet vekk julekortbarna og en ren, blank, hvit flate lyste mot meg - skrek nesten om vår. Helt ren, bortsett fra den nydelig kunstkreasjonen i magneter, selvfølgelig (det står 'mor' for de av dere som ikke klarer å lese kunst like bra som meg).

Gratulerer med dagen alle fantastiske MAMMAer der ute! Min egen deilige, spreke, nevrotiske, snille, morsomme, gammeldagse, omsorgsfulle, bekymrede og tøysete mamma spesielt. Og min søte, kreative, ivrige og snille svigermor; Jeg tenker på deg også! Håper alle får nydelige vinterdager med sine kjære!

Pin It

Si det

På vei hjem fra den kosedagen jeg skrev om i går, tuslet en fornøyd mamma og to glade gutter av tbaneperrongen og satt kursen mot Kroken. Noah var fortsatt i slag, Lukas en smule trøtt, men alle like blide. Noah bestemte seg for å leke litt, stilte seg opp foran meg på gangveien og sa:
"Si koden for å komme forbi!"

Jeg fant på den beste koden jeg kunne komme på, "Noah er konge!", og ble sluppet forbi. Så var det lillebror sin tur til å møte sperringen:

"Si koden for å komme forbi!"

Lillebror svarer etter beste evne: "Koden!"

Noah fniste litt av den uforstående lillebroren og skippet videre, men litt lenger ned i gata fant han ut at han ville forklare den søte lillebroren sin hvordan dette hang sammen.

Noah: "Lukas, du skal ikke herme etter meg, men du skal si koden for å slippe forbi."
Lukas: "Koden."
Noah: "Nei, ikke sånn. Når jeg sier 'Du må si koden for å slippe forbi' så skal ikke du si koden, du skal si *blablabla*"

Noah var fornøyd med forklaringen sin. Noah og jeg ler godt og hjertelig av og med den lille søtingen vår og man skulle tro at det gjorde sitt til at han skjønte at noe av det han gjorde eller sa var litt snodig, men likefullt; Litt lenger ned tok Noah en ny variant av leken.

Noah: "Grynt, grynt! Si koden for å slippe inn i grisebingen."

Her lyser Lukas opp, smiler stort, for nå har han jo endelig skjønt det: "Blablabla!"

Pin It

Barack Obama møter småfolket

Vi følger innsettelsen av USAs president på Nrk2 nå, barne-tv er satt til opptak via GET-boksen vår og jeg synes det er utrolig fascinerende og fint å tenke på hvilken påvirkning Barack Obama kan komme til å ha for våre barns fremtid. Blir han en sterk leder som vil utgjøre en stor forskjell i livene deres? Jeg tror og håper det.

Jeg sitter rørt til tårer og kjenner at jeg blir fylt av håp av å høre denne mannen snakke. Og ja, jeg vet at veldig, veldig mange andre sier det samme og at det er utrolig mye som hviler på denne mannens skuldre nå, og av og til føler jeg folk sier det som at det er en negativ ting. At mange får håp av at denne mannen nå er USAs 44. president velger jeg å mene er en god ting.

Selv om barna skjønner at mor og far er opptatt av det som skjer på tven, så skjønner de nok ikke helt hva som skjer likevel. De er opptatt av om han er Kongen av USA, hvor USA er og om Ekte Mannen eller jeg har vært i USA.

...og som Noah sa i det Ekte Mannen kom tilbake fra badingen av Linnea;

"Pappa, nå har han blitt assistent!"

Er kanskje litt mer sannhet i det enn vi først tenkte? Dette er en god dag!

Oppdatert;

Få med dere denne fantastiske kommentaren ang innsettelsen fra Vox Populi. Vel er jeg positiv til Obama, men Vox setter virkelig fokus på forventningene Barack har på sine skuldre.

Pin It

Lillebrors gave

Jeg må bare dele med dere hva vår lille Lukas klarte å lire av seg i dag, og dette vil jeg si helt fint kan fungere som Verdens Beste Bursdagsgave til storebroren.

Lukas er i det funderende og tenkende hjørnet sitt, midt under morgenstell på badet med alle fem familiemedlemmer til stedet;

"Mamma, du bor inni hjertet mitt du! Det er plass til deg der også, pappa, for jeg har så inmari stor mage! ...og Noah og Linnea også - alle vi bor inni kroppen min!"

Gode, gode ungen min.

------

Og ja, du kan godt regne disse siste innleggene som at mammahjertet mitt renner litt over om dagen, men sånn er det bare. Det svulmer og banker - og da må det bare deles med dere.

Pin It

Gode tanker

Midt i en fin kosestund rundt middagsbordet, kommer mamma på at hun kanskje skal informere om at hun skal ut på en jentekveld på kafe med gode venninner i kveld, så hun ikke får vært med på kveldsstellet.

Jeg: I dag skal pappa legge dere alle tre, for mamma skal ut på kafe! (ok, var faktisk ikke ment å rime, så jeg skal ikke ta credit for at jeg snakker i poesi til barna mine)
Noah: Skal du? Sammen med hvem da?
Jeg: Jeg skal sammen med Goda og Kirsti.
Noah: Goda... Hm, det er akkurat som 'god', det. En goding!

Han var særdeles fornøyd med sin konklusjon, og jeg måtte jo gi han helt rett; Goda høres litt ut som 'god' og hun er en goding. Men Noah var ikke helt ferdig med sine kommentarer, han.

Noah: Maaaaaaamma, er du forelska i henne eller?

Mulig jeg ble litt drømmene i blikket der en stund, og at det var det han tolket som forelskelse, men mitt drømmende blikk skyldes i så fall at jeg gleder meg fælt til jentekveld på kafe i kveld, og ikke det at jeg er veldig forelsket i Goda. No offense, Godings ;)

Pin It

Søte, søte gutten...

Mens mor rører i gryta, sitter Noah og leser igjennom det han har fått av dagens post. Klart gutten på snart 5 år får egen post - lekekatalogene, vel! Og mens jeg er travelt opptatt med å få tomatsuppa fra Toro til å bli helt perfekt (vel...), så hører jeg plutselig fra sofaen;

Noah: "Påmmfritt!" (Ja, det er lydskrift, jeg vet det ikke skrives sånn.)

Jeg tenkte for meg selv at det var litt pussig å reagere så sterkt på bilder av falsk pommes frites i leketøyskatalogen, men jeg skulle straks få svaret. Noah kommer løpende inn på kjøkkenet:

Noah: "Mamma, se!"

Jeg: "Hmm... Hvor er pommes fritesen da?"

Noah: "Nei, jeg mente ikke sånn... Se, der er parkeringsgarasjen vi fikk av Mona!"

...og da skjønte jeg sammenhengen; 

Enkelte ganger, når jeg blir litt ivrig kan jeg komme med et utrop; Shit påmmfritt! (Til mitt forsvar vil jeg påpeke at jeg arvet denne uvanen av en tidligere kollega.) Det ser ut til at den lille, store gutten har lært et uttrykk fra sin mor, og kanskje ikke helt fått med seg hele... 

Akk ja, er vel ikke det verste han kunne ha plukket opp, tenker jeg.

Pin It

Klarsynte EkteMann

En liten historie for å beskrive min Ekte Manns overnaturlige evner...

Noah og Lukas sitter dypt fordypet i barne-tv og slapper godt av, etter å ha storkost seg ute i det strålende været vi har hatt i dag. Glenn er opptatt med å rydde kjøkkenet og ser ikke gutta, mens jeg sitter inne på vårt soverom og gir Linnea melk - og jeg overhører derfor følgende samtale;

Lukas: Pappaaaaa...
Glenn: Ja?
Lukas: 'Hvorfor?' er ikke noe svar.
Glenn: Nei, det er helt riktig, det er et spørsmål.

Litt mer fundering fra Lukas.

Lukas: 'Fordi' er ikke noe spørsmål.
Glenn: Nei, det har du også helt rett i.
Lukas: 'Fordi' er ikke noe svar.

På dette tidspunktet føler Glenn at det er på tide å hjelpe den lille Tenkeren vår ut av sine avanserte resonnementer, og vil derfor forklare litt.

Glenn: Helt riktig, Lukas - 'fordi' er ikke noe svar. Hvis jeg for eksempel sier 'Lukas, hvorfor piller du deg i nesa?' og du svarer 'Fordi!', så er ikke det noe ordentlig svar.

Da melder Noah seg på i samtalen:

Noah: Hvordan vet du det, pappa?
Glenn: Vet hva da?
Noah: At Lukas sitter og piller seg i nesa akkurat nå!!!

Pin It

Suss!

Noah har laget et fantatstisk polaroidkamera av duploklosser og skal ta et bilde av meg. 

Noah: Mamma, se sint ut.

Jeg rynker bryn og morsker meg til så godt jeg kan.

Noah: Enda sintere mamma! 

Jeg sinter meg til enda litt til, og tenker at jeg ikke må tippe over grensen og skremme vannet av gutten. 

Noah: Å, mamma, du ser bare sussete ut.

Snurping av munn var visst ikke det som skulle til for å se megasinna ut.

Who knew?

 

Pin It

Vipp, vapp, vopp?

Scene fra en søndagsfrokost hos familien Valen-Utvik:

Vi sitter rundt frokostbordet, koser oss med god mat og gode historier fra gårsdagens bursdagsfeiringer. Lukas blir litt vel ivrig og herjer på stolen han sitter på. Glenn ser sitt snitt til å bruke HuskerDu-oppdragelsen, og sier: 

"Lukas, husker du hva som skjedde med stolen da vi spiste middag her forrige dagen?"

Lukas tenkte fælt - lenge, så på pappaen sin, tenkte litt mer, og sa;

"Ja, den VAPP!"

Han hørte selv at det ikke hørtes helt riktig ut, tenkte litt til, og justerte det hele til en litt mer spørrende;

"Vopp?"

Å vippe, nå vapper, har voppet? Det er ikke så greit... 

Pin It

Du kan så si

I dag hadde jeg gleden av å skifte bleie på Linnea. Det gjør jeg jo forholdsvis ofte, men denne bleia var det noe spesielt med. For det første var det Pampers nr 5-bleie, altså alt for store - noe som medførte en god lekkasje. For det andre ville Linnea vise oss at det tar på å ha begynt med fast føde, så hun ga oss en god del av denne faste føden i retur - som en 'jeg skiter i den derre nye maten' ytring, tolker jeg det. 

I alle fall, der står jeg - på badet, med hendene fulle (bokstavlig talt), og så dukker en liten nese så vidt opp over stellebordet. Ikke den største nesa, men den mellomste av søte neser. Et raskt blikk, og en rask kommentar: "Mamma, det ser ut som pesto!" 

Nå er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva pesto var da jeg var 3 år, jeg tror ikke det var oppfunnet engang. Men det gjorde i alle fall det bleieskiftet mye mer fornøyelig. 

Pin It

Noahs nydelige tanker

Aller først; Jeg hadde tenkt til å laste opp en liten videosnutt eller to av Noah, men dette videogreiene irriterer meg. Glenns mobil (som vi lager videoen med) lagrer i mp4-format, og det vil ikke våre mediaspillere spille av. Men - så er Blogger.com så fantastisk, at ved å bare laste opp videoen her i bloggen, så klarer den å spille av. Men uten lyd... Derfor, nå vurderer denne mamma'n sterkt å få seg en mobiltelefon nr to - sånn for å kunne ta gode bilder 'on the run' og ikke minst for å kunne få tatt opp små videosnutter. 

I alle fall - det jeg ville dele med dere, var en fantastisk 'samtale' jeg hadde med Noah. Han hadde nemlig brukt så og si alle duploklossene til broren sin på å bygge verdens største og kuleste romskip. Han hadde nøye tenk igjennom alle detaljene om hva som skulle være hvor og ikke minst hvem som skulle få være med. "Mamma, pappa, Lukas, Linnea ...og alle andre jeg kjenner. Der skal onkel Esben sitte." Når han er inne i disse fantasiverdene, så er det utrolig morsomt å spinne videre sammen med han. 

Jeg: Hvor skal vi reise med dette romskipet da?

Noah: Opp til universet. Over universet og månen og overalt. 

Jeg: Hva skal vi gjøre der da?

Noah: Besøke bestefar (Glenns avdøde far, som guttene snakker mye om).

Jeg: Så koselig da! Hva skal vi si til han?

Noah: "Hei!"

Jeg: Ikke noe annet?

Noah: Nei, men vi skal ta med mat til han. Nei, det skal vi forresten ikke, for han trenger ikke mat. Han er jo i kirka nå. 

Jeg: I kirka?

Noah: Nei, ikke i kirka, men sånn... Han trenger ikke mat jaffal.

Jeg: Skal vi ikke si noe mer da? 

Noah: Nei, men vi skal gi han en 'oki-doki'. 

Jeg: En oki-doki???

Noah: Ja, en sånn som man kan snakke i. Han har en og så har vi en her nede, og så trykker vi bare på en knapp for å snakke med bestefar. (For de som ikke skjønte det, en walkie-talkie). 

På dette tidspunktet, hadde nok både mamma'n og papppa'n til Noah litt tårer i øyekroken. 

Epilog:

Vi oppdaget at Noah hadde et annet trykkleif-ord her om dagen. Da satt han og gjorde sin bommelom på badet, mens broren lekte litt rundt der inne (Noah er glad i selskap). Så hyler plutselig Noah ut; "Mamma, Lukas tømte ut omelettmappa på gulvet!" (Og igjen, for de av dere som er litt trege i dag: Omelettmappe = toalettmappe). Ganske festlig, egentlig!

Pin It

Deilige kosestunder

Tenk at den lille, store frøkna vår skal døpes. Med referanse til mitt forrige innlegg, så har vi bestemt oss for å kose oss med forberedelsene. Og det gjør vi virkelig! Glenn har tatt ut en feriedag i dag, for å få litt bedre tid - og jeg tenkte nettopp; "Å nei, vi har ikke akkurat utnyttet denne fridagen veldig fornuftig, Glenn!?" ...men min kjære kunne da påpeke at joda, det hadde vi faktisk. Vi har nemlig drukket masse deilig kaffe, lest aviser, spist lunsj og fjollet masse sammen. Og innimellom dette, så har vi kost med Linnea, funnet frem dåpsklær til henne og brødrene hennes, fått ideer til pynting av dåpskaka hennes og flere andre småting. Om kun kort tid nå, skal jeg hente gutta mine i barnehagen, ta de med for å vaske bilen og handle inn siste rest av det vi trenger. Det kommer de til å digge - de elsker heldigvis shopping og å få være med mamma på tur! 

I går hentet tante Jannicke gutta i barnehagen og tok de med hjem til oss for å lage pannekaker til middag, kos og leking ...og enda litt mere kos! Tante Jannicke blir nok 'Kosetante' for gutta, om hun ikke blir 'Godteritante', da (Jannicke har skjønt konseptet med å bestikke guttene med godis for å få kos). Noah og Lukas koser seg i alle fall villt med henne på besøk, og når hun i tillegg har med seg en liten gave til de hver, så er det stor stas. Noah fikk en arbeidsbok for skolebarn (Jannicke har ambisjonene i orden!), siden tante stolt hadde fått med seg at Noah øver på lesing.  Lukas fikk en tøff Lego sementblander, men var veldig interessert i det Noah holdt på med også. 

Etterhvert ble det tid for barne-tv, og siden det var UHU! på barne-tv i kveld, var det godt å ha et tantefang å sitte på. Guttene synes nemlig dette med spøkelser og slikt kan være litt skummelt. Blant annet er det et spøkelse der som har blodsprut på seg. Med dette spøkelset på skjermen, kunne Lukas informere tante Jannicke følgende: "Mormor liker blod." Jannicke ble naturlig nok litt satt ut av den setningen, og lurte nok på hva som foregikk i det lille, store hodet hans. Jeg kan forklare det hele: På en shoppingrunde i butikken for noen uker siden kom vi over blodpudding. Vi måtte da forklare hva dette var ...og la til en kuriositet om at mormor liker dette. Ergo; Mormor liker blod, hehe. 

Nei, nå er det på tide å få gjort noe fornuftig her ;) 

God helg, folkens!!! 

Pin It

O' heilage augneblink

I kveld har vi hatt to vidt forskjellige, men like vidunderlige øyeblikk, som jeg bare må "skrive av meg". Som nevnt i forrige innlegg, så har vi tatt det helt rolig denne helgen. Det merker jeg gjør at vi får mye mer tid. Til å ha mer energi til hverandre, til å oppdage små underverker, til å ha tid til de mest vidunderlige kosestunder ...og tid til å skrive om det etterpå.

Første øyeblikk jeg vil nevne, er da jeg tok kveldsstellet på Linnea på badet. Hun forbereder helt klart gommen til å få tenner, for alt hun får tak i dyttes i munnen og har hun ikke annet å putte inn der, så går det rett inn minst en neve, oftest to. Men, der hun lå deilig og nyvasket på badet, så hører jeg plutselig frenetisk sutting. Og hva oppdager jeg? Hun har funnet tommeltotten sin! Hun er helt i himmelen og er superfornøyd med å ha sin egen lille smokk, "sydd fast" på seg selv, alltid tilgjengelig. Selvfølgelig forferdelig upolitisk av meg å synes at dette er fantastisk søtt, for det er veldig fy-fy ift tannstilling og å slutte med tommelsuging osv. Men, jeg bekymrer meg ikke for den slags, for snuppa tar smokk og jeg tror dette med tommelen bare er en liten ekstra kosefase hun er inni akkurat nå. (Skulle det bli et problem, kommer jeg til å ta ut tommel og dytte inn smokken, og håpe på at en evt uvane skal gå over.) I alle fall, spebarn som sutter på tommelen er noe av det søteste jeg vet, så derfor ville jeg dele dette bildet med dere.

Neste øyeblikk er i mine øyne vel så sjarmerende og koselig, selv om jeg ikke kan illustrere det på like estetisk fin måte. Det var nemlig ved spisebordet mens Lukas og Noah koste seg med kveldsmaten, og den pedagogiske siden i meg våknet til liv. Jeg har nemlig en liten drøm om å bli lærer, og det er en dårlig skjult hemmelighet at jeg gleder meg veldig til Noah begynner på skolen, sånn at jeg kan få hjelpe han med leksene. I alle fall, Noah har blitt veldig glad i både tall og bokstaver og alle form for lek med disse. Han er ganske god til å regne (i alle fall i våre øyne), og har kunnet skrive sitt eget navn lenge, samt at han kjenner igjen enkelte bokstaver og familiens navn hvis man skriver det til han. Men lesing har vi ikke øvd på ...før i kveld. Jeg tok det mest fornuftige skrivepapiret jeg fant (Valen-klanen er blitt oppfostret med å skrive på kaffefilter, det duger til det meste), og skrev et ord. NATT. Noah kjente igjen sin bokstav lett, n. Så var det mammas bokstav, o. Nei, a. Så var det en litt mer vrien en... Onkel Tom sin, te. Etter litt forklaring skjønte han at den uttales ikke te, men t (okay, jeg kan ikke lydskrift). Så skulle han sette det sammen:
"EN - A - TE" . . . "EN - A - T" . . . "N - A - T - T" . . .
"NATT". "Natt?" . . . "NATT!!!" . . .
"Mamma, det står NATT!" Jeg fikk helt seriøst tårer i øynene ...og selvfølgelig blod på tann. Hva med om jeg slang på en bokstav til? Natta. Hva med et nytt ord? Sa. Han gikk gjennom samme "arbeidsmetodikk", og så like fantastisk strålende ut i ansiktet, med to øyne som glitret, da han skjønte hva han leste. Neste ord: Is. Tålmodigheten og konsentrasjonen begynner å rakle litt... Men han holder ut, og blir i ekstase når han skjønner at han har klart å lese et så fantastisk ord. IS.

For ordens skyld må jeg nevne at han ikke leste ordet 'Lukas'. Det skrev jeg for å forklare han forskjellen på ord han gjenkjente ("Lukas vet jeg det står fordi det begynner på L for Lukas, og så slutter det på S for Sissel, mormor") og ord han leste selv.

For en fantastisk kveld! Da glemmer man lett at Linnea ble litt overtrøtt ved legging i dag og holdt en liten "konsert" for oss. Og man glemmer at man slettes ikke har fått gjort så mye som man ønsket i løpet av helgen. Og man glemmer lett at Noah og Lukas lekte 'hest og pappa' så høylydt i dag, at mamman ble akkurat litt for irritert og utålmodig. Man bare elsker sine tre små over alt på denne jord, og gleder seg til fortsettelsen...

Pin It

Noah sin tur til litt tungekrøll

På vei hjem fra en koselig handletur på Bryn senter, kjører vi på en strekning hvor det er mye veiarbeid pågående. Mor kjører som best hun kan gjennom kjeglene, oppå fortau og så ned igjen - da det kjapt kommer fra baksete:

Noah: "Mamma, der var det en gravemaskin og en Walter."
Glenn: "Så du Walter?" (Vi har et vennepar som heter Laila og Walter.)
Noah: "Ja."
Glenn: "Men jeg tror ikke Walter kan kjøre gravemaskin...?"
Noah: "Nei, jeg så ikke en Walter på gravemaskinen, men jeg så en Walter og en gravemaskin."

Ingen av oss skjønner noe særlig, og etter at Laila og Walter flyttet til Nesodden, så kan jeg ikke skjønne hvorfor Walter skulle tusle rundt i nærheten av Bryn, sånn helt på egenhånd.

Da sier Glenn: "Noah, mener du dampveivals?"
Noah: "Ja."

Pin It