Snørr, pepperkaker og gode dager

Noen dager er rett og slett gode.


Nesten uansett hva dagen måtte kaste på oss av utfordringer, så klarer vi vri det til noe positivt. Men bare la meg understreke det med en eneste gang; Vi har naturligvis dager med motsatt fortegn også og det har jeg skrevet om i bloggen ved flere anledninger. Men ikke i dag, i dag er en god dag.

Jeg åpnet øynene da klokken ringnte 0530, men kjente at jeg slettes ikke hadde våknet. Dette var ren tortur. Straks etter fikk jeg et par snørrete og nysete gutter opp i sengen og løsningen kjennes soleklar; Dette er en innedag for hele hurven! Tre småtroll som ikke er mer syke enn at snørra renner, hosting her og der og småtufshet, kombinert med en mor med akkurat de samme symptomene, typer på at beste løsning for alle parter, var en rolig innedag. Og som bestemt, så utført. Sengekosen ble strukket helt til kl 0830 og ingen klaget.

Etter å ha åpnet rullegardinen på soverommet, så vi at snøen lavet ned - og for et utrolig vakkert syn! Om dette nå får lov til å ligge og holde seg hvit helt til nyttår, så blir jeg veldig, veldig glad. Det ser ut som et postkort uansett hvilket vindu jeg titter ut av, alt er dekket med et tykt lag med snø. Barna vil nok slenge de joggedressbekledde lemmene sine over i utedresser så fort som mulig, men der setter mor strek; Dette er jo en innedag! Jeg lokker nok heller medfrem pepperkakedeigen (er spent på den, for jeg tror jeg glemte sirup oppi - er det krise tro?) og satser på litt julekortskriving ved siden av. Så får vi håpe at vi klarer begge deler med et tilfredstillenede hygienenivå slik at vi ikke smitter gjester og mottakere av julekort med alskens ulumskheter.

Det er ikke mange dagene igjen til julaften nå. Bare 9 stykker faktisk. Og jeg burde nok bli stresset - for det er mye, mye, mye som ikke er plass enda. Men; I dag klarer jeg ikke stresse. Jeg klarer bare å drikke kaffe, tørke snørr, kose med barna, skrive lister og rett og slett kose meg.

Har DU en fin dag i dag?

Juleforberedelser og energibombebehov

Ojda.

Jeg sovnet jammen meg på sofaen etter barnetv-titting med ungene. Jeg satser på at det var den nødvendige oppladningen jeg trengte for å få rumpen i høygir resten av kvelden. Her skal det nemlig bakes, skrives julekort og generelt planlegges resten av dagene frem mot juleferien. Det trengs sårt her nemlig!

Julegavene var jeg tidlig ferdig med innkjøpene av, men det ble nok en effektiv hvilepute. Det hjelper nemlig strengt tatt lite å være ferdig med å handle inn julegavene, når gavene ikke er pakket inn og delt ut, eller hva? At vi endelig skal få invitere til jul i eget hus har vært et mål for oss lenge, men jammen om vi ikke har vært alt for lite stresset med tingene som skal gjøres for at det skal bli en så perfekt julefeiring som vi ønsker. Jeg elsker julen og alt det fine den fører med seg og jeg vil skape en best mulig juleopplevelse for ungene, familien generelt og ellers alle som vil dele julen med oss - men midt oppi oppstart av egen business, kundemøter og fokus på sosiale medier, så ser det ut til at jeg har glemt storrengjøring, julebakst, julekortskriving og alle de andre detaljene som må være på plass for at det skal bli den ekte julen som jeg er så glad i.

Jeg tror likevel at om vi nå legger en god, fin og tett plan for de resterende dagene frem mot juleferien, så skal dette ordne seg. I dag bakes pepperkaker (for andre gang, første ladning er på mystisk vis borte allerede!) og berlinerkranser, så gjenstår det en god del baking som jeg får fordele fint utover uken og helgen. Vaskingen får vi ta om en ukes tid og så får jeg skrive den koselige bunken med julekort sånn litt innimellom i kveld og i morgen. Posten sier at det må være sendt innen 16. desember og vi gjør da som Posten sier, gjør vi ikke? Vel.

En ting jeg i alle fall er helt sikker på, er at om dette skal bli så lystbetont og koselig som jeg håper på, så er det viktig å ha en jevn tilførsel av deilig julete (og dette er særlig viktig da jeg kjenner på små forkjølelsessymptomer - snufs) og at det hele akkompagneres av fin, rolig og behaglig julemusikk. Spotify er genial i så måte - tror rett og slett jeg skal twitre mitt ønske om fine julemusikklister fra den fine twitterverden, så er jeg sikker på at energien strømmer ut i blodet. Hu hei.


Ha en strålende mandagskveld kjære lesere - håper du gjør det lille ekstra som gjør at akkurat du koser deg litt ekstra i kveld!

Skalldyrsaften

Skalldyr.saften. Skalldyrs.aften. Skalldyrenes aften. Skalldyr.aften. Skitdyr aften - men gratis!

Vi ble invitert til hyggelig lag hos min kjære tante Nanny og onkel Esten lørdag denne helgen, for å spise skalldyr de har fanget helt selv langt oppi nord og vi var alle enige om at dette helt klart burde bli en fast tradisjon. Jeg tror tante Nanny foreslo at det kunne være en årlig førjulskostradisjon, men jeg er helt sikker på at alle vi andre var mer på nivå med at dette burde bli en månedlig komme-til-hektene-tradisjon. Vi får se hva som skjer i januar - jeg lever i håpet enn så lenge.

Snilleste og fineste Ann-Kristin tok turen fra Lillehammer - litt for å leke med oss i helgen og litt for å være barnevakt slik at Ekte Mannen og frue kunne pakke på seg ytterjakker & sko, traske 1 minutt bort til nabohuset, for deretter å ta av seg ytterjakke og sko igjen. Det er virkelig ikke så veldig ofte at Ekte Mannen og frue er på vift sånn helt på egenhånd og det var nesten litt merkelig å skulle si jatakk til et glass hvitvin til maten. Uvant, men veldig, veldig deilig. 

Dette var en samling av det meste av Valen-klanen, noe som naturligvis tilsier at da vi ankom festen akkurat til avtalt tid, på punkt og prikke, så var det 45 minutter til resten av familien gledet oss med sitt nærvær. Noen som var helt greit egentlig, for da fikk jeg sneket meg rundt og knipset noen bilder av bord, mat og diverse fine ting jeg fant underveis.

Dette er noen av go'sakene vi ble servert; 

Vann i munnen? Selv jeg får det av å se et slikt bord og en slik oppdekking, enda jeg kun spiser reker på et   skalldyrsbord. Eller det vil si - jeg trodde jeg bare likte reker. Det viser seg nå at jeg også liker krabbeklør og kamchatkakrabbe, kanskje mer kjent som kongekrabbe. Virkelig smakfulle nye bekjentskap. Takk for deeh.

Jeg må vise en skjønn, liten sak jeg også klarte å knipse før folket kom. Bildet til venstre viser dåpskjolen min tante Nanny hadde på seg i dåpen sin. Denne kjolen ble sydd av min kjære bestemor for over 60 år siden, med den nydeligste og sirligste vaffelsøm og de mest fantastiske detaljer, og min tante hadde kjolen på seg da hun selv gikk opp til dåpefonten, ett år gammel.

Jeg elsker slike gamle, vidunderlige funn! Skulle virkelig ønske at mye, mye mer var blitt tatt vare på og hadde overlevd flyttinger og branner og det ene med det andre. Aller mest skulle jeg selvfølgelig ønske at min kjære bestemor enda var i live, så hun kunne lære meg vaffelsøm og andre spiselige sømmer. Men, nå har jeg i alle fall symaskin i hus, så nå gjelder det kun å finne tid til å ta den frem ...og kanskje melde seg på et nybegynnerkurs for Janome-syersker.

En annen vakker skatt min tante har sikret seg, er en gammel, fantastisk lysekrone fra 1920-årene. Huset de bor i er fra samme tid, så lysekronen passer perfekt inn. Og... Min tante har altså sikre seg min drøm; En lysekrone som både har opplegg for elektrisk lys og for stearinlys. Eneste forskjellen på hennes lysekrone og lysekronen i mine drømmer, er at min er i stål / grått.

Jeg må vise dere et par andre fine bilder jeg knipset. Denne gangen ikke av interiør, så bær over med meg, okay? Dette er nemlig et bilde av den fine høygravide søsteren jeg har - og hennes mor. Altså min mor. Vår mor er det lett å ta morsomme bilder av. Det finnes utallige bilder av min mor med en trollete, nissete og merkelig grimase. Men i går knipset jeg intet mindre enn det fineste bildet jeg noen sinne har knipset av min mor. Hva gjør man med slikt, egentlig? Fremkaller det i fullsize størrelse og gir det til vedkommede i julegave? Ja, det var min tanke også. Forresten så ser min søster uforskammet lite høygravid ut på bildet. Selv magen hennes ser liten ut på dette bildet, men det er den ikke. Den er så stor at den lett kan skjule hennes egen datter - på undersiden. Faktisk kan den nok skjule både hennes egen datter, altså min Tiriltoppen, og min datter, altså Linnea. I alle fall om de står musestille ved siden av hverandre. Vi har prøvd, så dette er fakta.

Men tilbake til saken - se så fine de er;

Jeg hadde rett, ikke sant?

Jeg har nok arvet mye av min glede for fint interiør og leking med den kreative siden av hjernen, fra min tante. Og nok videre derfra fra min bestemor. Nå som jeg og tante bor to hus tett i tett, så gleder meg meg stort til små drodlerier og hobbyverksted vi skal ha sammen i årene fremover. Denne damen er virkelig flink med alt fra hage til møbler og kakeoppskrifter. Nyttig kunnskap å ha i nabohuset, helt klart.

Denne rosekransen laget min tante nylig og jeg synes den er fantastisk fin og dekorativ der den henger på døren og ønsker alle gjestene hennes velkommen til selskap. At ikke jeg tenkte på at mine gamle, tørkede roser kunne brukes til noe slikt - før jeg kastet de på slutten av 90-tallet engang.

Og så, helt til slutt, må jeg vise dere et bilde jeg tok over bordet i går. Det var ikke et bilde jeg tok av fri vilje, men under mild tvang. Min fetter Ole Jakob ville så gjerne ha et bilde av seg selv på bloggen min (igjen) og han ville gjerne vise frem hvilken flott, fin og ung kone han har sikret seg - nemlig søte Sara. Og han ville at det skulle være et klinebilde. Så - med fare for å oppleve flere slike spesielle ønsker i umiddelbar fremtid, så viser jeg dere altså min kjære fetter som kliner med sin kone.

Gratulerer, mine lesere er nå med i en helt spesiell klubb. Og med det setter jeg strek for dette innlegget her. Er det fortsatt noen som har matlyst? Takk for deeh.

Hjertelige hjerter og tunge tanker

Mulig jeg har gjort noe veldig ulovlig nå. Begått en synd, brutt en grense og ikke tatt høyde for konsekvensene. For - jeg har faktisk åpnet en julegave allerede.

Jeg forsvarer det med at jeg strengt tatt ikke visste om det var en julegave eller en førjulsgave. Jeg forsvarer det også med at gaven var så fint pakket inn, med et skjønt tilhørende julekort med koselig tekst og bilde av et vakkert barn - så jeg ble rett og slett revet med.

Så revet med at jeg rev av papiret. Jeg rev på en særdeles kontrollert og forsiktig måte, naturligvis - jeg ville jo ta vare på papiret og båndet, slik at jeg muligens kan bruke det igjen. Men likefullt; Jeg klarte ikke å kontrollere meg og før jeg ante hva som hadde skjedd, så satt jeg med det nydeligste lille skilt i hånden. Et ordentlig juleskilt - og det tolker jeg som et tegn på at det var riktig av meg å åpne den nå; Så alle som ser skiltet kan bli ønsket god jul i den siste halvannen uken vi har nå frem til julaften - i stedet for å bare få sett på dette skiltet i romjulen. Jeg håper den snille, skjønne giveren ikke blir sint på meg...

Jeg synes dette lille skiltet passet fint sammen med de andre fine tingene jeg har fått i det siste, som har fått plass på en liten 'oppslagstavle' jeg har hengende på kjøkkenet. Flestparten av tingene som henger der, fikk jeg som vertinnegave i forbindelse med juleverkstedet jeg holdt. Tenk, folk har med seg små, skjønne ting til meg fordi jeg arrangerer et juleverksted? Folk er så snille! Jeg fikk det store, fine ullhjertet, med perler i toppen og i bunn, av den flinke damen bak klesmerket Min Undring. Ta en titt på bloggen hennes og se hva hun selger, der kan man nok finne noen julegaveskatter! Jeg er usikker på om hun har laget dette hjertet selv, men mistenker at hun har det - og i så fall synes jeg hun burde startet produksjonen av slike hjerter også; For en nydelig pynt!

Jeg fikk også et annet hjerte, med perler og diamanter og strass og jeg-vet-ikke-hva. Dette fikk jeg av ei nydelig venninne som er så kunstnerisk og flink, men foreløpig gjør dette 'kun' profesjonellet gjennom jobben sin på malesalen i Det Norske Teater. Heldige teateret, selvfølgelig - men jeg skulle virkelig ønske hun brukte noen av de fine kreative talentene sine til å for eksempel starte å male på 'privaten' også, sånn at hun kunne selge disse fine maleriene sine til meg ...og sikkert til mange, mange andre også!

Med de nevnte tingene over, i tillegg til noen fine engler laget av søte Sara på nevnte juleverksted for et par uker siden og litt fint bånd jeg fikk rundt den nydelig juleboken fra Jeanne d'Arc Living  fra fineste Tanja, så synes jeg denne oppslagstavlen har blitt riktig så koselig. Den henger mitt i 'utsikten' min fra plassen min ved spisestue og det gir meg mye glede, ro og inspirasjon å kunne sitte og se på noe så fint hver gang jeg sitter ved spisestuen.

Det å skape sånne små tablåer av gode minner fra fine venner og av fine ting som tilfører meg noe ekte, fint og nært, det gir meg mye mer enn jeg egentlig kunne ant. Jeg kan bli frustrert over en overfyllt oppvaskmaskin eller leker utover gulvet eller mange andre av de mer hverdagslige tingene, men om jeg da klarer å lage meg en dobbel espresso, sette meg et sted hvor ikke det verste rotet befinner seg, men at utsikten min i stedet går mot et slikt fint, lite tablå, så får jeg ofte en fornyet energi og en deilig ro etterpå. På merkelig vis forvisser en slik liten pause meg om at alt ordner seg. Det blir fint til slutt. Vi har så mye å være takknemlige for, hver og en av oss - og om vi klarer å fokusere på det vi har fremfor det som skaper kaos og frustrasjon og tunge tanker i hodet vårt innimellom, så tror jeg vi lettere kan komme oss gjennom ulike utfordringer vi står ovenfor.

Det er noen av mine nære og kjære som sliter med noen utfordringer for tiden og jeg merker godt at dette tar på, også for meg. Jeg grubler og tenker og vil gjerne være der for de, på alle mulige måter. Jeg vil være deres kilde til glede og tid bort fra bekymrede tanker, samtidig som jeg vil være der for de til å snakke om det de vonde tingene. En vanskelig, vanskelig balansegang synes jeg, i tillegg til at jeg ikke føler at døgnet har nok timer til å kunne gjøre alle de tingene jeg må, burde og har lyst til å gjøre. Jeg antar jeg ikke er den eneste som føler det sånn...

Jeg vil naturligvis at alle jeg er glad i og holder kjær, skal ha det bra og være lykkelige. Men sånn er jo ikke livet. Livet gir oss utfordringer og livet går i bølger - og så er det opp til oss mennesker å passe godt på hverandre. Om vårt liv er på en opptur, som jeg faktisk føler at mitt liv er akkurat nå, så er det vitterlig min jobb å gi litt av den oppturen til de som har møtt noen utfordringer og hjelpe de gjennom disse. Det er bare ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre, hvordan man skal gjøre det og hvordan man skal være der for de. Jeg håper bare at de menneskene det gjelder vet at jeg gjerne vil stille opp.

Vi må stille opp for hverandre! Akkurat du er helt sikkert en viktig person i ganske mange menneskers liv og det faktum at vi er nettopp det, tror jeg vi alle glemmer og tenker alt for lite over. Vi er alle viktige i hverandres liv og det er litt godt å kjenne på, egentlig. Jeg er viktig for noen andre og noen andre er viktige for meg. Verden henger sammen i personlige relasjoner. Ikke i ting eller penger eller viktige gjøremål, men i personlige relasjoner - det er jeg overbevist om!

Ønsker alle mine lesere, som orket å lese denne lange drodlingen min helt ned hit, en vidunderlig deilig lørdagskveld og en rolig og harmonisk søndag. 

Korrigering;
Etter å ha lest igjennom dette innlegget og tenkt på det noen minutter nå, så er jeg redd jeg ikke fikk uttrykt meg som jeg mente. Dette kan nok leses ganske formanende, om å skulle bry seg om mer enn man gjør og klarer - og kan i så måte kanskje gi dårlig samvittighet rundt omkring. Det var aldri intensjonen min. Det var mer formanende til meg selv! Jeg har så lyst til å gjøre og vise og bry meg om, i både ord og handling, for disse menneskene som jeg vet går igjennom ulike ting akkurat for øyeblikket - men så føler jeg dessverre at ofte tiden, hodet og min mentale kapasitet av og til ikke strekker til så godt som jeg skulle ønske. Jeg føler jeg vet hva jeg burde og vil gjøre, men så skjer det så mye annet i livet mitt akkurat nå, for så vidt mest av positiv karakter, men likevel så tar det tid. Kanskje en tid jeg burde brukt anderledes?

Obama - dette er stort!

Jeg klarer ikke være reflekterende kritisk. Ikke grublende negativ eller frustrerende uenig heller. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å suge til meg storhet. Obama føles stor. Enorm, faktisk.

Min dag i dag var viet mine nye jobbprosjekter. Fullt fokus og streng disiplin. Likevel måtte jeg til slutt gi etter for nysgjerrigheten ettersom folk tvitret i øst og vest om Jagland, Obama og fredsprissendingen. Jeg kom opp i tvstua akkurat i tide til Jaglands tale, Nobelkomiteenes forklaring på hvorfor Obama fikk fredsprisen. Og ja, jeg slang noen halvgode poeng i forhold til Jaglands dårlige engelskuttale på twitter, men alt i alt synes jeg talens hans var riktig så god. Faktisk så ga den meg flere svar og flere gode forklaringer på hvorfor Obama fikk fredsprisen, enn noen har kunnet gitt i tiden fra tildelingen ble kjent og til nå. Mulig han måtte spare kruttet til selve talen, men jeg tror han kunne feid noe av kritikken av banen ved å komme med argumentene sine tidligere. Jeg vil samtidig understreke; Jeg har ikke satt meg fullstendig inn i dette og lest og hørt alt Jagland (og resten av komiteen) har sagt, så mulig dette bare var nytt for meg - ikke for dere andre opplyste menneskene.

Etter Jaglands tale og litt underholdning, var det endelig tid for det vi alle ventet på. Og med vi så mener jeg rett og slett en veldig stor del av verdens befolkning. I forhold til hvor omstridt og diskutert denne tildeling var, tror jeg nok det var mange som var spente på hva Obama ville si i sin tale. Og jeg likeså.

Det var da det skjedde. Jeg glemte å puste skikkelig. Det var et godt stykke ut i Obamas tale før jeg merket at jeg omtrent holdt pusten. I all hans storhet, så glemte jeg å puste. Det er noe med når den mannen åpner munnen. Det er liten tvil om at han er en stor, stor taler. Og hans kritikere vil nok hevde at det også er det; Mannen av store ord og lite handling. Men for lille, uopplyste meg, så fremstår altså denne mannen som ekstremt troverdig. Veldig overbevisende og naturlig ekte.

Jeg mener - tenk deg en tilsvarene tale av Bush. Jeg grøsser bare ved tanken. Jeg mener ikke at Obama er stor bare i det at han ikke er Bush, men jeg mener at jeg aldri, under noen omstendigheter, nådde i nærheten av den respekten jeg har for Obama, for Bush. Så det er ikke respekt i form av at han er president i USA. Det er respekt i form av at han er Obama. At han kan tale til folket.

Han mottok en fredspris, men snakket veldig mye om krig. At krig var nødvendig for å oppnå fred. Og mulig han har rett i mye av det, men jeg synes likevel det ble litt vel mye fokus på å forsvare USAs krigføring (oj, der klarte jeg være bittelitt kritisk likevel). Men uansett. Uansett hans fokus på krigføringen, uansett hans budskap om at han ikke følte at han var denne prisen verdig, uansett hans kommentar om at han fikk denne prisen tidlig i sin karriere uten å ha de største merittene på sin liste. Uansett;

Jeg er starstruck og har fullstendig tro på at denne mannen kan utrette store, store ting for verden.

(Foto lånt fra TV2nyhetene.)

Puslespillbrikker

Jeg føler behov for virkelig å klype meg selv i armen nå. Hardt.

En ting er det at jeg har bestemt meg for å starte for meg selv. Å drive et selskap fra A til Å med alt det innebærer av utfordringer og gleder. At jeg har funnet mitt lille hjertebarn, noe jeg tror på - og som jeg nå skal forvandle til omsettelige timer jeg skal selge til firmaer som vil lære. Lære, prøve og feile - for forhåpentligvis legge grunnlag for god kommunikasjon, på en eller annen måte.

Men - en helt annen ting er at jeg i går sikret meg min kunde nummer to. Et nytt firma som ønsker å se på mulighetene sine ved å benytte seg av sosiale medier og som ønsker at jeg skal være den personen som skal tenke, vurdere og anbefale løsninger for de. Kunden heter Office Team og grunnen til at jeg klarte å sikre meg denne kunden i mitt første kundemøte med de, er uten tvil det at jeg allerede har en relasjon til deres daglige leder. Vi jobbet sammen tidligere og ble gode venner. Det er mange år siden vi sist så hverandre, men takket være sosiale medier som facebook, er vi nogenlunde oppdaterte på hverandres liv. Så - da denne daglige lederen ønsket assistanse i forbindelse med at han ville gi selskapet sitt muligheten til å kommunisere via sosiale medier, tok han kontakt med meg. Og jeg vil naturligvis gjerne hjelpe de! For Home & Cottage vil jeg knytte sosiale medier opp til deres B2C-virksomhet (business to consumer), mens for Office Team så vil utfordringen ligge i å kommunisere i forhold til deres B2B-virksomhet (business to business). To forskjellige utfordringe og jeg skal få lov til å bryne meg på begge to i 2010. Er det rart jeg kjenner behov for å klype meg selv i armen?

For å være helt ærlig, så føles dette litt som å jukse. Jeg er selger i sjelen, jeg har jobbet som selger og salgsleder i mange år og jeg vet hva slags innsats man må legge i for å oppnå de virkelig gode salgsresultatene. Det at jeg nå har sikret meg mine to første kunder allerede, uten egentlig å ha prøvd i det hele tatt, det kjennes litt ut som juks. Det har gått litt vel lett og jeg har tatt meg selv i å tenke at dette nok ikke kan være representativt for mitt marked eller for mitt selskap.

Men, sånn skal jeg rett og slett ikke tenke lenger - jeg setter en stopper for dette her og nå og dere er mine vitner! Jeg fikk en kommentar på facebook i går, av nok en tidligere kollega, som virkelig fikk meg til å tenke. Jeg ble glad, rørt og satt med tårer i øynene - men så gikk det en liten faen gjennom meg også; Hun har jo faktisk rett! Min tidligere kollega skrev (i forbindelse med at jeg hadde sikret meg kunde nr 2); Veldig bra, Astrid - nå får du gevinst for alle årene med god service, proaktiv kundefokus og leveransevilje! :o) Well done! Aller først; Takk for en utrolig hyggelig tilbakemelding, Ina! Og så; Etter litt tankevirksomhet, så innså jeg at Ina med de få linjene klarte å sette ord på en følelse jeg har gått med en stund nå. Ting faller på plass. Mine tidligere erfaringer, både i jobbsammenheng, i frivillighetsarbeid, i sosiale lag, i skolesammenheng, i hobbyer - disse tidligere erfaringene er som puslespillbrikker hver for seg. Noen av de har passet sammen tidligere også, i alle fall nogenlunde - utdanning og jobb for eksempel. Men det er først nå at det føles som alt passer sammen.

Jeg har alltid vært en som har vært opptatt av å hjelpe andre. Forsøke å yte god service og finne gode løsninger, både privat, som skolekompis og som arbeidskollega. Det har krevd sin tid og det har til tider vært vanskelig for meg å prioritere, men dette har resultert i økt læring for min egen del og jeg har aldri funnet det unyttig.

Og nå kjennes det ut som alt får en mening. Relasjoner, både private og profesjonelle, som jeg har investert tid på fordi det kjennes rett og riktig, fordi jeg tror på at det aldri er feil å investere tid i gode relasjoner og gode mennesker - disse relasjonene er og blir viktige for meg nå. I tiden fremover, som selvstendig næringsdrivende. Nå høres det kanskje ut som jeg kynisk har 'spart på' mennesker i de foregående årene, med intensjon om 'å bruke' de nå som selvstendig næringsdrivende, men det er naturligvis ikke poenget mitt. Poenget mitt er mer i retningen av at joda, det lønner seg å være snill og god mot folk - alltid.

Mener dette er det de kaller karma og er det noe jeg tror på, så er det akkurat det; Karma. Vær god mot andre og du vil få det godt - både med deg selv og at gode ting vil skje med deg. Sånn er det bare. Heldigvis!

Oppdatering på kundeservicecaset

Etter at jeg skrev innlegget om mine utfordringer med å velge mobil og mobilabonnement, gikk det cirka 30 minutter før jeg hadde en kundekonsulent fra Telenor på telefonen: "Hei, stemmer det at du har skrevet et blogginnlegg om kundeservicen vår?" Noe jeg selvfølgelig bekreftet og uten at kundekonsulenten gikk spesielt inn på hva jeg hadde skrevet, kom han med noen tips til hvordan regningen min fra Telenor kunne bli ca 400 kr billigere hver måned. Med enkle grep, ut fra bruken han så på min faktura at jeg hadde. Han kom med akkurat slike råd jeg hadde sett for meg at mange, mange før han skulle gitt meg.

Da kundekonsulenten sendte meg disse tipsene og rådene sine på epost, som jeg ba om, oppdaget jeg at Telenor satser på dette; Tittelen hans var Kundekonsulent - Sosiale medier. De overvåker markedet sitt via sosiale mediekanaler og tar tak i eventuell frustrasjon, som min, direkte og med en gang. Helt strålende og noe jeg mener mange andre bedrifter burde se nytten av.

Chess har svart meg på det opprinnelige innlegget, så de gjør tydeligvis også noe av det samme som Telenor på et vis. Og - jeg skjønte på Chess at de ikke har bindingstid på sitt abonnement - det begynner å bli mer og mer forlokkende, så kanskje jeg ikke hadde havnet i dette tullet i utgangspunktet (bindingstiden min ødelegger mye, siden ingen vil flytte den over eller utvide den).

Men - nå skal jeg nok en gang ta turen til hovedstaden og snuse litt på nye telefoner. Bare for å forvirre meg selv og alle som leser dette totalt, så skal legge turen innom butikken som selger Blackberry og sjekke ut hva de kan tilby og hvordan den telefonen virkelig er.

Spennende!

Ny konkurranse; Navnforslag

Jeg ble for et par dager siden spurt om jeg skulle ha en konkurranse på bloggen for å få inn navnforslag på mitt lille enkeltmannsforetak - og tanken hadde faktisk allerede slått meg. Jeg vet ikke om dette er noe folk har lyst til å bruke tid på - kanskje man vil spare all kreativitet og gode forslag til å potensielt starte opp noe eget selv engang? Men jeg forsøker likevel! Det hadde vært intet mindre enn helt strålende om dere ville hjelpe meg! Og det vanker premie til vinneren...

Bakgrunnsinformasjon; 
Jeg har fått et godt råd fra Fru Storlien om å ikke definere meg innenfor en for snever sjanger i forhold til hva jeg skal drive med, i tilfellet jeg skulle ønske å ta oppdrag og jobbe med prosjekter som da ikke kan plasseres innenfor nevnte sjanger. Derfor ønsker jeg et navn og / eller domene som sier noe om hva jeg vil jobbe med, men som ikke blir alt for snevert. Stikkord for hva jeg ønsker å jobbe med først og fremst: Sosiale medier, kommunikasjon, dialog. Etterhvert ser jeg også for meg å kunne ha muligheten til å inkludere rekruttering, opplæring, utvikling, ledelse, strategi - eller i alle fall ikke utelukke det.

Jeg har fått noen forslag allerede, men ser at utfordringen er at enten så er navnet allerede tatt (sjekker det via Brønnøysundregisteret - 'Finn foretak') eller så er domenet tatt (sjekker det via One.com). Jeg har også fått tips om å ha et forholdsvis vidt bedriftsnavn (Valen-Utvik Consulting), for så å ha mer spesifikt navn på web,  relevant for det jeg skal jobbe med.

Likevel - det jeg aller helst vil, er å finne et navn som jeg både kan ha som bedrift og som webnavn (url) - for å lettere kunne skape meg et navn i markedet. Noe som er forklarende, fengende og fint. Tre ønsker i ett navn - er det mulig, tro?

Så hva skal dere konkurrere om?
Det er klart at om jeg får et navnforslag som er så flott og fint at jeg bestemmer meg for å bruke det og det er tilgjengelig og klart til bruk, så er dette helt glimrende for meg. Jeg tenkte derfor jeg skulle komme med følgende forslag til premie; Enten kan jeg kjøpe inn noe som jeg tror passer vinneren, om vinneren er en jeg kjenner personlig, kjenner via nettet eller som jeg vet noe om via en blogg eller liknende. Om vinneren er anonym, ikke har blogg eller ikke ønsker at jeg skal kjøpe noe til vedkommede, kan jeg også kjøpe et universalt gavekort - som kan benyttes over alt i landet.

Det dere konkurrerer om er altså enten en gave eller et gavekort - til en verdi av 1000 kr. Hva synes dere, er det verdt å bruke tid på litt brainstorming rundt dette da? Håper det og håper at dere vil sende meg mange forslag.

Det er lov å gi meg flere bidrag enn ett og det er lov å gi meg bidrag dere allerede har nevnt i en sammenheng - for det er fint om jeg får bidragene registrert som kommentar på dette innlegget her. Dere kan også sende meg mail (se til høyre i margen her), om dere ønsker å gi meg tips / bidrag helt anonymt (ovenfor resten av bloggen). 

Om forslagene blir mange, kan det -igjen- hende at jeg lager en toppliste som jeg presenterer her på bloggen for en avstemmingsrunde. Dere er jo så flinke til å gi gode råd, så da vil jeg gjerne ha dere med på denne prosessen!

Og; Bare så det er sagt - dette er ikke sponset av noen bedrifter eller densalgs. Premien for headeren og premien for navnforslaget betales og fikses av meg personlirg.

Let the games begin - and may the most creative mind win!

Er ikke kundeservice viktig?

Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor lite viktig bedrifter ser ut til å synes at god kundeservice er. Og hvor få bedrifter som ser viktigheten av god kundeservice - som en direkte påvirker for markedsandeler og salgsresultater.

Som jeg har nevnt på både twitter og her på bloggen tidligere, er jeg nå på jakt etter ny mobiltelefon. Jeg har en helt grei telefon per i dag (HTC Touch HD), men ettersom jeg nå skal jobbe med sosiale medier og web, trenger jeg en telefon som fikser dette på en veldig god måte. Jeg innrømmer å være veldig glad i ny teknologi, så det er ofte de 'profesjonelle' telefonene, de alt for dyre, som jeg er mest interessert i. Jeg vurderer iPhone, Satio og flere andre, men kjenner magefølelsen har rettet seg mot HTC Hero den siste tiden. Jeg har også lagt merke til at fakturaen jeg får fra Telenor hver måned er litt høyere enn jeg skulle ønske, så jeg er også på jakt etter et potensielt billigere abonnement. Jeg er derfor på jakt etter både ny mobil og nytt abonnement.

For å vurdere de mange, mange, mange alternativene og mulighetene som finnes på markedet; hvilken telefon og hvilken telefon med hvilket abonnement, har jeg gjort som jeg alltid gjør først; Spør mitt kjære internett. Twitterfolkene er flinke til å gi gode råd og jeg har også fått noen gode tips og vink via kommentarer på bloggen min. Det fine med å få råd fra venner in real life eller fra internett, er naturligvis det at de ikke har en 'skjult agenda' - de anbefaler og kommenterer på de ulike alternativene ut fra sin egen erfaring og ikke ut fra at de får provisjon eller har en god kampanje på en spesiell telefon. Likevel - denne gangen har jeg lyst til å finne en telefon jeg skal elske og ære i forholdsvis lang tid. Som min Ekte Mann sa det i går: "Du vil vel finne en telefon du skal beholde i hvert fall ett år nå, ikke sant?" Ett år er et langsiktig perspektiv, ja. På bakgrunn av dette motivet, har jeg bestemt meg for å besøke butikkene selv. Innhente opplysninger derfra, kjenne og føle på mobiltelefonene og se menyer og funksjoner 'live'.

Jeg blir bare mer og mer forvirret.

Elkjøp Express på Ski Storsenter har ved to-tre anledninger nå gitt meg helt fantastisk service. De tar seg tid til alle mine tusen spørsmål, de virker ikke veldig pushy på en enkelt telefon og de virker heller ikke sure fordi jeg går videre uten å kjøpe noe. Etter siste besøk i deres butikk, ser det ut til at jeg har bestemt meg - det blir en Satio fra Sony Ericsson. Men - det er noe som skurrer, jeg er forelsket i kameraet til Satio, men ikke til menyoppsettet og navigeringen.

Jeg legger turen innom Telehuset ved Saga kino. Igjen får jeg god service, god tid til alle mine spørsmål - men blir nå fullstendig forvirret over hvilket abonnement som passer til hva og siden jeg fortsatt har igjen bindingstid på den telefonen jeg har, så blir jeg anbefalt å vente med å kjøpe ny. Merkelig anbefaling, tenker jeg, der jeg står med lomma full av penger tiltenkt ny mobiltelefon. Men uansett, jeg er barnslig på det viset at jeg per definisjon er mer skeptisk til en markedsleder, så jeg antar at Telenor (som jeg nå har) nok er de dyreste i klassen, så jeg bestemmer meg for å undersøke flere leverandører.

Jeg kommer hjem og bestemmer meg for å sjekke ut på den gode, gamle måten; Ved å ringe til disse selskapene direkte og se hva de kan tilby. De kundekonsulentene som sitter der må vel være de som er mest oppdatert både på mobiltelefon og abonnement? Men så feil kan man altså ta. Så fullstendig feil. Og det vil jeg bare ha sagt med en gang; Jeg er ikke ute etter å være en vanskelig kunde. Jeg opplyser villig om hva mobilregningen min ligger på per i dag, hva slags bruk jeg har ift sms, ringetid og datanedlastning - og jeg er helt ærlig ute etter gode råd om hvilken mobil og hvilket abonnement jeg skal velge. Jeg smiler gjennom røret og jeg kjenner kundeservice/salgsrollen godt fra egen erfaring, så jeg gir gjerne folk flere sjanser.

Jeg ringte først Chess. De benytter NetCom sitt nett, men siden jeg er fast bestemt på å ikke være låst til Telenor uten å ha sjekket ut andre muligheter, så gir jeg de en sjansen. Chess svarer og jeg går rett på sak: "Selger dere HTC Hero?" Kundekonsulenten må undersøke. Etter en lang stund kommer hun tilbake og sier at beklager, men den selger de ikke. Mens hun var borte fra røret har jeg rukket å finne frem pcen min, slått opp i nettbutikken deres og funnet nettopp HTC Hero der. Etter å ha informert henne om dette, på en ordentlig og ikke sur måte, så finner hun produktet og sier at ja, der var den ja. Jeg spør henne videre om hva som er inkluderti dette tilbudet og hun lurer på om jeg spør om hva som følger med, i tillegg til telefonen....? Nei, jeg lurer ikke på om det følger med handsfree og lader, jeg lurer på hva slags betingelser abonnementet medfører, hva slags ringepriser, hva slags abonnement som lønner seg for meg å knytte meg opp mot. Hun blir svar skyldig og tydelig ukomfortabel. Jeg tenker at dette er en stakkars selger som er helt ny, så jeg tenker at jeg finner ut mer om dette på nettet selv og jeg avslutter og legger på.

Neste selskap ut er Tele2. Jeg er ved friskt mot og ringer kundeservice. Damen som svarer blir forvirret over at jeg spør henne om mobiltelefoner (!) og ber meg ringe et annet nummer. Jeg må ringe nettbutikken deres. Dumt for meg, da målet var å få best mulig mobil og abonnement. Men jeg ringer nettbutikken. Jeg kommer til nok en dame (nei, det kan ikke være så enkelt som noen nå kanskje tenker - at jenter er dårlige på kundeservice og mobiltelefoner, det nekter jeg bestemt!) Igjen spør jeg om HTC Hero og jeg sier at jeg lurer på hvilket abonnement jeg burde ha ift mitt bruk. Hun sier at HTC Hero selges med alle abonnementsmuligheter, men om jeg velger Champion 199 eller Champion 299, så får jeg telefonen for 999 kr. Utrolig kjekt, tenker jeg. Jeg spør henne hva forskjellen er mellom de to abonnementene. Og det er her det glipper... "Nei, de er forholdsvis like disse to abonnementene." Ja, det er jo greit nok - men hva er forskjellen? "Det er helt like abonnement, det eneste er at det ene betaler man 199 kr / mnd for og det andre betaler man 299 kr / mnd for." Nei, hun sa virkelig ikke det? Å jo da, det gjorde hun. Og så måtte jeg påpeke; Hvorfor i alle dager skulle man velge et abonnement som er 100 kr dyrere per mnd, om man ikke får noe mer i det abonnementet enn i det som er billigere? Etter mye forklaring fra min side og lite forståelse fra hennes, og etterhvert litt undersøkelse fra hennes side, kunne hun fortelle meg at det var inkludert noe surfing i det dyreste abonnementet. Men nå var løpet kjørt for min del - jeg har fullstendig null tillit til at denne kundeservicepersonen kan være den profesjonelle, den som kan gi meg råd og som kan hjelpe meg videre i min beslutnignsprosess.

Jeg sitter igjen med mange spørsmål, stor forvirring og med følelsen av at det er stor sannsynlighet for at jeg ikke klarer velge det abonnementet og den telefonen som gir meg det absolutt beste grunnlaget for mitt bruk.

Har mobiloperatørene for innviklede abonnementsløsninger? Er det for vanskelig kobling mellom mobil, låst eller ikke låst, med abonnement eller uten abonnement? Eller er det mobiloperatørene som ikke har god nok fokus på opplæring av sine ansatte, både produktopplæring og kundeserviceopplæring?

Hvorfor har jeg enda ikke opplevd å komme inn i en butikk eller snakke med en selger på telefon, som gir meg følelsen av fullstendig troverdighet, enorm kunnskap og som tar  min usikkerhet og min tvil over på sine skuldre, feier det vekk og tilbyr meg noe helt genialt?

Jeg ber jo om det - jeg har pengene klare og ber om å få bruke de. Jeg synes det er så pussig at ingen vil ha pengene mine...

(Bildet lånt fra HTC sine hjemmesider.)

Min første kunde!

En ting er å endelig ha bestemt seg for å hoppe ut i nytt farvann. Å ha bestemt seg for å satse på et enkeltmannsforetak for å sikre seg nye og spennende utfordringer. Å ha som mål å ville bygge opp noe, se det fra starten av og begynne helt på null, niks og nada.

En helt annen ting er å faktisk ha fått sin første kunde!

Og det har jeg fått nå... Jeg kjenner behov for å klype meg i armen, dette her er virkelig ganske enkelt utrolig fantastisk og nesten ikke til å tro. Men, jeg har akkurat kommet fra et møte med denne bedriften hvor jeg presenterte mine tanker internt for deres nøkkelpersoner - og da kan jeg endelig si at det er offisielt; Jeg skal få lov til å jobbe med Home & Cottage! Jeg skal etablere deres stemme på de sosiale mediene - som facebook, twitter og i egen blogg på deres side og forhåpentligvis skal jeg klare å sikre en god og meningsfull dialog mellom Home & Cottage og alle som er interessert i møbler, interiør, design og hva nå enn som måtte engasjere.

Jeg har skrevet om Home & Cottage på bloggen min siden de startet i januar i år. Fra første gangen i butikken deres på Alnabru, med kjærlighet-ved-første-blikk ift møblene deres, men ikke ift servicen. Via min tilbakemelding ang servicen, at de faktisk ville høre på meg og gjøre noe med det. Til vår oppussing som passe så finfint med stilen til Home & Cottage, sånn at vi nå har flere møbler fra deres katalog representert hjemme hos oss. Og til nå i den seneste tiden; mine møter med administrerende og reklamesjefen i selskapet. Og jeg mente tidlig og mener definitivt fortsatt; Dette selskapet har forstått noe! De har funnet en nisje i markedet, de har sett hvilken enorm ressurs som ligger i menneskene bak de tusenvis av bloggene hvor det skrives om de - og nå har de satt igang meg for å ha en stemme å svare og kommunisere med.

Jeg gleder meg til å sette igang! Dette blir forsiktig og ydmykt - sosiale medier er fortsatt ekstremt upløyd mark, det er ikke mange (om noen) som sitter med en fasit på dette området, så her gjelder prøve og feile etter beste evne. Vi har som mål å lære, som mål å bli bedre og som mål å få snakke med kundene og markedet til Home & Cottage og det håper jeg virkelig vi skal få til!

Det kribler i fingertuppene etter å få kommet skikkelig igang!

Jeg er en rebell i matveien

I dag hadde vi invitert familie og gode venner til den 'ordentlige' bursdagsfeiringen for vår kjære 6 åring. Med en god del forfall, var det likevel et greit antall av fine mennesker som kastet seg over mitt forsøk på å være en skikkelig rebell i bursdagsmatsammenheng; Jeg serverte et salatkoldtbord. I en 6årsbursdag. Skikkelig crazy følte jeg meg. Men, jeg gjør det gjerne igjen! Greit nok, det er litt mer jobb enn å servere pølse i lompe, men det er jo så mye mer spennende. Og mye bedre, med tusenvis av muligheter! Jeg bakte focaccia, serverte et par salatslag, det meste av grønnsaker, panerte kyllingbiter, spanske kjøttboller (ikke hjemmelagde, dessverre) og parmaskinke med parmesanost til. Og diverse oljer og dressinger. Det fine er; Alle kan lage akkurat sin favorittsalatblanding og folk blir dermed godt fornøyd. Dette anbefaler jeg virkelig på det varmeste.

Forresten - jeg fikk focacciaoppskriften av min gode nabo, Jeanette - og jeg er fullstendig forelsket! Jeg klarte ikke å følge oppskriften til punkt og prikke, men denne oppskriften gleder jeg meg til å eksperimentere mer med - bytte ut krydder og innhold. Fantastisk deig å jobbe med og ble så luftig og fin, med deilig smak.

Focaccia

6 dl lunkent vann
1/2 pk fersk gjær
1/2 ss salt
2 ss lys sirup
En god dæsj basilikumkrydder (helst fersk, men det hadde jeg visst ikke)
12 dl hvetemel
Oliven
Olivenolje til pensling
Flaksalt

Hell lunket vann i bakebollen og smuldre gjæren i vannet. Ta i salt, olivenolje og sirup. Oppskriften skulle egentlig ha 2 ss honning, men det hadde jeg altså ikke - derfor sirup. Oppskriften krevde også ca 2 dl kuttet fersk basilikum, men det hadde jeg heller ikke - så det ble en god dæsj med tørket basilikum i stedet. Bland i melet og du får en temmelig klissete deig. Det er helt greit. Sett til heving i ca 1 time.

Etter heving slang jeg litt mel på bakebordet, deigen midt i melet og så litt mel på toppen. Dette knadde jeg litt inn, men deigen var fortsatt veldig klissete. Jeg slang den deretter over på bakepapir og fikk 'kjevlet' den ut til en god leiv. Putt olivenbiter ned i deigen, jeg brukte både sorte og grønne - men for gud skyld; Bruk gode oliven, ikke sånne fæle på edikkglass. Smurte med verdens beste olivenolje, god porsjon flaksalt strøs over det hele og så 'prikket' jeg ut et mønster i deigen, en ruteform for lettere oppdeling.

Ny heving i ca 20 minutter før hele langpannen slenges i midt i ovnen på 200-225 grader i ca 25 minutter. Avkjøles under håndkle står det i oppskriften, men det glemte jeg i alt kaoset. Og - bildeet lyver litt her faktisk, for det ser ut som focacciaen ble sånn passe luftig og god og saftig og digg, men den ble ikke det; Den ble mye mer enn passe, den ble helt super!

Anbefales på det varmeste!

6 åringen har nok litt vel stor tro på sin mors kunnskaper innenfor kokke- og konditorfaget, for da vi surfet rundt på diverse bakekakesteder i går for å se etter inspirasjon, så pekte han seg ut de vakreste kunstverk. En ting er de kreative begrensningene, men et annet viktig element er også at jeg rett og slett ikke hadde fått handlet inn det jeg i så fall ville trengt av pynteremedier. Det ble derfor en enkel sjokoladekake, lagt i to lag og med en Spidermanfigur kjørt godt nedi på toppen. Spindelvevet er laget av melisglasur farget svart (Cacas har fantastiske farger - noe helt annet enn konditorfarger). Enkelt og forholdsvis effektfullt likevel. 6 åringen ble godt fornøyd, selv til tross for vidunderverkene han hadde sett og siklet på kvelden før. Heldigvis er han såpass enkel å glede - enn så lenge, kanskje?

Jeg begrenset meg litt i kakeutvalget denne gangen, så jeg serverte denne sjokoladekaken og en bløtekake med marsipanlokk. Sukkerbrødet til bløtekaken er så enkel og grei å lage og selv om jeg var inne på tanken og lage en litt mer spennende variant denne gangen, så skortet det på nevnte bakekakeremedier, så det ble en tradisjonell variant likevel. Fyllet i kaken er en blanding av pisket fløtekrem, eggekrem og økologisk solbærsyltetøy fra Hervik. Fantastisk syltetøy og jeg har blitt fullstendig forelsket i nettbutikken deres. Stadig gode tilbud og når man i tillegg vet at alt er økologisk, har greit næringsinnhold og smaker særdeles godt, så er det enkelt å bruke litt ekstra på den nettbutikken.

Siden det tross alt er 2. søndag i advent i dag, så ble det naturligvis høyttidlig tenning av to lys på adventsstaken. Denne gangen var det Lukasgutten sin tur, men siden han syntes det å holde en fyrstikk, om enn en lang fyrstikk, var forholdsvis skummelt - så måtte mammaen hans tre støttende til. Barna satt som tente lys og så på, så at flammer og lys engasjerer søte håpefulle, er det ingen tvil om.

Så - da var Noahs feiring tre dager til ende over. Han spurte: "Mamma, etter feiringen i dag, er det flere feiringer da?" - men jeg velger ikke å tolke det som et tegn på utakknemlighet og bortskjemthet. Bare på at det er stas å bli 6 år og at det er stas å få baluba arrangert for seg. Skjønner han godt, jeg.

Heldigvis har Ekte Mannen hjemmekontor i morgen, sånn at ungene får sovet godt ut etter dagens strabaser. At Noahs skole har utedag med oppstart kl 0930 hver mandag, er virkelig helt genialt. Mandagen blir rett og slett litt bedre av at man får sove litt ekstra, sånn er det bare. Og grunnen til at Ekte Mannen skal få lov til å levere i morgen, er at husfrua rett og slett skal på nok et businessmøte. Med samme firma som nevnt tidligere her på bloggen, men om alt går som det skal i morgen, så blir ting offisielt og jeg kan endelig blabre fritt om dette på bloggen igjen. Gleder meg!

Nå har verdens beste Ekte Mann tatt den verste kjøkkensjauen etter selskapelighetene, mens jeg har fått sitte i sofaen og skriblerere litt i bloggen min - og jeg fikk til og med servert et glass vin til. Snille, gode mannen. Nå tenkte vi oss opp i loftstuen for å glane litt på den firkantete skjermen, den litt større firkantete skjermen enn jeg glaner på nå, mener jeg - for vi skal kose oss med en fin film! Håper den er så bra som jeg tro...


Håper dere har hatt en vidunderlig helg! 

Status før 2. søndag i advent

 Noah har æren av å tenne det 1. lyset i adventsstaken forrige søndag - og Lukas sitter meget spent og litt bekymret for hvordan det skal gå med storebror som tross alt har ekte flammer i hendene...

Klokken er over midnatt og vi har allerede kommet til 2. søndag i advent. Jeg husker godt hvordan tiden sneglet seg frem mot jul da jeg var liten. Dagene virket uendelig lange og så uendelig mange, før endelig -endelig!- julaften var der. Sånn er det ikke lenger. Ikke snegling på noe som helst måte. Dagene raser avgårde i rekordfart. Jeg husker at vi har en mandag, er gjerne litt ekstra trøtt på mandager, men er likevel klar for en ny uke og alt vi skal få gjort. Så kommer fredagen - endelig helg! Full fart i helgen og så er det jammen mandag igjen. Ikke rart ukene flyr.

Dagen i dag har vi brukt i hovedstaden sammen med eldstemann og to av hans kompiser. En bytur for å feire, for andre gang, Noahs 6 årsdag. Det ble tur innom McDonalds, snopebutikken og Litteraturhuset, før vi handlet med oss ferske boller og varm kakao og koste oss med det og aktivitetsbøker på båtturen på vei hjem igjen. For noen herlige gutter Noah har fått som bestekompiser! Sånt skal man ikke være sikker på at avkommene klarer å sikre seg, så vi jubler og klapper og er begeistret på alles vegne. Ikke bare er guttene supre, men de har koselige familier og særlig mammaer også, så jeg har fått meg nye, søte venninner! Veldig koselig er det!

Ellers er vi full igang med forberedelser til den tredje, og ja - det blir den siste, feiringen av 6 årsdagen. I morgen kommer den nærmeste familie og noen venner med barn - og jammen blir vi ikke rundt 30 stykker på kalas her igjen. Enda godt vi har stort hus nå og god plass til disse herlige folkene! Jeg var så utrolig lei av den typiske bursdagsmaten, så denne gangen har jeg tenkt til å servere "salatkoldbord" - altså bare sette frem en haug av go'saker, så kan folk mikse sin egen drømmesalat. Satser på at det blir bra. Jeg har fått oppskrift fra en av de tidligere nevnte nye venninnene mine på et utrolig godt focacciabrød, så jeg tenkte bake det i morgen tidlig. Det blir nok bra tenker jeg. Greit å lade opp til jul med noe annet enn tung og drøy julemat, satser jeg på. Har akkurat tatt ut et sukkerbrød og sjokoladekake av ovnen, så noe søtt og godt til kaffen, skal vi alltids ordne etter middagen.

Men - nå tror jeg at jeg skal få pakket inn et par julegaver jeg tenkte jeg skulle sende med noen av gjestene i morgen og etter det skal vi runde av kvelden med litt Graham Norton-show. Elsker virkelig hans show! Og, nå som jeg har blitt marsvinmamma, så skal jeg jaggu meg sikre meg litt marsvinkos mens jeg ser på tv... (Jada, Lisbeth - det kommer bilde ...straks!)

Ønsker alle dere søte, gode og veldig hjelpsomme en riktig strålende søndag, sånn bittelitt på forskudd!

Investering eller unødvendig kostnad?

Sakte, men sikkert nærmer jeg meg å få i stand det formelle, virkelig gjennomføre det og bli et tall i statistikken - det å sende inn søknaden om å få etablert mitt enkeltmannsforetak. Alt er enda ikke helt i boks, men det ser også ut til at jeg snart kan si at jeg har sikret meg min første kunde også. Fantastisk, nesten helt utrolig, men også sant. En annen ganske utrolig ting, er at jeg i tillegg til denne potensielle kunden, også har et lunsjmøte i neste uke - med en ny potensiell kunde, i tillegg til at jeg har fått en henvendelse om å holde en presentasjon for et firma. Alt uten at jeg egentlig ikke har begynt og egentlig ikke har gjort noen fremstøt. Nå vet jeg ikke hvordan dette med firma to og tre ender, men uansett gir det meg en kriblende følelse i magen. En følelse som sier meg at jeg har gjort et riktig valg. Dette jeg nå har bestemt meg for å satse på, dette jeg mener det bør være et marked for, det blomstrer så smått, helt på egenhånd. Og jeg må bare forsøke å henge med og smi mens jernet begynner å bli varmt.

Men - så er det dette med kostnader da. Siden jeg skal selge timene mine og hverken trenger varelager eller produksjonskostnader annet enn timeforbruk, så slipper jeg fint unna de aller fleste kostnadene i mitt lille firma. Jeg må trekke skatt naturligvis og så vidt jeg har skjønt så må jeg enten betale svinedyr forsikringspremie til NAV eller så må jeg forvente at jeg har elendige rettigheter om jeg skulle bli syk. Utover dette er det svært lite av både riskio og kostnader forbundet med mitt lille enkeltmannsforetak. Likevel er det et par ting jeg vurderer nå. Er det en investering, slik jeg mener og tror, eller er det kun at jeg allerede har blitt stormannsgal og lar kostnadene løpe løpsk - uten noe form for kontroll?

De tingene jeg vurderer er ny pc og ny mobiltelefon. Siden jeg skal jobbe så og si bare nettbasert og veldig mye på de sosiale mediene som facebook, twitter og blogg, ser jeg for meg at det er svært hensiktsmessig for meg å ha en mobiltelefon som er mye bedre på nettopp dette enn min HTC Touch HD er. Søster og svoger har akkurat fått seg iPhone og er veldig fornøyd med det, og det er klart at jeg ser mye av fordelene iPhonen har nettopp med å vise nettsider og likende. Er det noen andre telefoner som er bedre på dette? For det er ting ved iPhonen jeg slettes ikke liker. At skjermen er avhengig av min fingertupp og ikke min negltupp, f.eks. Mye enklere å skrive på en skjerm som takler en liten negltupp i stedet for en fingertupp, blir mindre feil av slikt. Synes også iPhonen har for dårlig kamera, er for 'låst' til Apple og generelt er dyr. Det aner meg at man betaler mye for selve Apple-brandet der, noe som man kanskje heller kan investere i en annen telefon som ikke tar så høy kostnad for selve navnet. Men hvilken telefon er det da som er best for meg? Sony Ericcson har kommet med en telefon med et fantastisk kamera - Sepia. Har prøvd det kameraet i butikk og det er virkelig superbra. Men er resten av telefonen bra? Og hvilke alternativer til disse finnes? Jeg har sett på mange telefoner i butikk, på nett og i reklamebrosjyrer, men jeg føler meg likevel ikke sikker på hva jeg bør velge. En butikk hater iPhone, den neste elsker den. Og jeg er like langt...

Og når man etterhvert har fått på plass en eventuelt ny mobiltelefon, så kommer neste utfordring; Hva med pc? Jeg har en Toshiba Satellite nå, som jeg kjører Win 7 på, og jeg er for så vidt fornøyd med den. Det jeg ikke liker er at den blir fort varm (selv etter at jeg byttet fra Vista til Win 7, selv om den ikke blir like fort varm) og den føler den sliter litt med kapasiteten, når jeg kjører mange programmer og har mange vinduer oppe samtidig. Men det er kanskje sånn alle laptop'er er? Eller er det sånn at MacBook Pro er vidunderfantastisk, sånn som jeg ofte hører? Kommer jeg til å dåne av glede om jeg investerer i kombinasjonen iPhone og MacBook Pro?

Men tilbake til utgangspunktet;

Er jeg stormannsgal og har feil fokus allerede, selv før jeg har kommet ordentlig igang med mitt lille firma? Eller er dette så fornuftig som jeg tro? Jeg setter stor pris på alle råd og vink og tips dere kan gi meg. Både hvilken telefon og pc jeg burde velge, men også om dette i det hele tatt er fornuftig. Og ærlighet settes stor pris på, folkens!

Nå skal Ekte Mannen og jeg  ta med bursdagsgutten og to av hans kompiser på en liten bytur og det blir nok stor stas. Tror vi skal få skvist inn både mat, opplesning på Litteraturhuset, kakao og muligens litt minishopping på undertegnede. Eller er det veldig naivt å tro?

God lørdag folkens, håper dere koser dere med det dere synes er aller best!

Bildet øverst er et kunstverkt som eldstemann laget på forrige helgs juleverksted. Vakkert ikke sant?