27 februar 2011

Jeg har funnet mitt livs kjærlighet!

Jeg har naturligvis ingen planer om å bytte ut EkteMannen, men hvem har sagt vi bare må ha en stor kjærlighet i livet? Jeg har opptil flere og noe som har tilført meg ekte lykke og pur glede den siste, hektiske tiden, er min nye kjærlighet; neglelakker!




I en hektisk hverdag, med lite tid til egenpleie, uten fullgod følelse av kontroll og oversikt, og med lite som gjør at jeg føler meg fresh og tipptopp, har neglelakk vist seg å være et ypperlig virkemiddel for å få en slags quick fix innenfor de nevnte områdene. Å sikre meg noen fine, gode neglelakker på fine nettsider, som for eksempel Såpebobla sin, gir meg følelsen av å ha vært på en liten shoppingtur. Å legge en deilig farge som matcher klærne jeg har hatt i klesskapet mitt noen tiår, gjør at antrekket likevel kjennes litt nytt. Å ha fine bokser hvor all neglelakken er sirlig sortert etter merke og med full oversikt over tilgjengelige farger, gir deilig, energigivende følelse av kontroll og oversikt.

Neglelakk er virkelig løsningen på så mangt! 


Jeg har nevnt nettbutikken Såpebobla allerede, men jeg må trekke den frem en gang til. Dette er virkelig en butikk etter min smak! Naturligvis er mye av grunnen til at jeg liker denne butikken fordi de har mange fine neglelakker, som Essie, China Glaze og ikke minst; vidundermiddelet Seche Vite (verdens beste overlakk, uten tvil!). Men det aller, aller beste med denne nettbutikken er den fantastiske servicen man får når man handler der!

De er utrolig raske, så neglelakkene er i postkassen før jeg rekker å savne de. Første gangen jeg bestilte (jada, har blitt flere ganger allerede) fikk jeg til og med et fantastisk kort med forsendelsen, hvor eieren fortalte at jeg hadde valgt ut mange av hennes personlige favoritter og hvor hun hadde lagt med en annen av sine favoritter, en deilig neglbåndkrem. Fantastisk! Hun svarer raskt på spørsmål, både på mail og facebook, og ikke nok med det; hun følger opp etter at forsendelsen skal være mottatt, for å høre om det vi lurte på stemte med det hun fortalte!


Virkelig en som har forstått konseptet kundebehandling og kundeservice! I'm in love! 

At neglelakk er noe som engasjerer flere enn meg for tiden, er det liten tvil om. Det finnes flust av blogger om temaet, som kjøper neglelakker i fleng, lager swatches (betyr at de tester fargene på neglene har jeg forstått, selv om jeg ikke forstår hva akkurat det ordet betyr) og som bruker fagord innen neglelakkverden. Akkurat slikt kan jeg ikke spesielt mye om - men jeg blir utrolig inspirert av å ta turen innom blogger som


De stedene jeg har kjøpt neglelakk på nettet er foreløpig begrenset til kun Såpebobla, men jeg må være ærlig og si at jeg nok kommer til å forsøke flere i nær fremtid. En liten oversikt over aktuelle steder finner du i listen under (i tillegg til å sikre meg de store parfymerimerkene som Dior og Chanel i parfymerier som f.eks. Gimle); 

(*) Forklaring; Etter en kjapp forespørsel på twitter om andre spennende blogger og nettbutikker innenfor temaet negler, fikk jeg noe gode tips og disse er delt i listene over, med en fin stjerne etter. Med andre ord ikke butikker jeg har testet selv eller blogger jeg har lest lenge. Men hvem vet, kanskje de blir mine personlige favoritter etterhvert? Jeg skal definitivt sjekke de ut i hvert fall, for råd fra twitterverden er som regel verdt å sjekke ut. 

Lakken jeg har på for øyeblikket, fra Dior sin nyeste kolleksjon. Elsker den!

Som dere skjønner; 
Jeg er fullstendig bitt av neglelakkbasillen, så det kan godt hende det dukker opp flere innlegg om temaet på bloggen. Og for dere som tror at neglelakk ikke kan ha et sosialt aspekt ved seg, hah - så feil kan man altså ta. Jeg har opptil flere venner og familiemedlemmer som nå legger hyppige besøk til meg og mine neglelakkbokser, for å teste ut ulike farger og få lagt ny neglelakk. Veldig hyggelig!

Jeg oppdaterer gjerne listene over med andre gode tips dere måtte ha, så kom igjen; 
del i kommentarfeltet under her! 

Men - nå er det søndag kveld og roen har senket seg i huset etter at vi har hentet hjem våre Småtrollgutter fra fine farmor og farfar i Østfold. Vi er klare for å gå igang med en ny uke etter en en strålende vinterferieuke. I morgen er det kontordag på Frogner for min del, så et viktig punkt på kveldens agenda er definitivt å velge ut en ny lakk for morgendagen. Mon tro hvilken det blir... 

God søndagskveld!


PS: 
Jeg burde påpekt dette i innlegget helt fra starten - og det kommer jeg til å gjøre i fremtiden, men til dere som lurer; Jeg er ikke sponset av noen og har ikke fått produkter eller penger av noen for å skrive om neglelakk, trekke frem spesielle produkter eller denslags. Om jeg i fremtiden skulle takke ja til noe slikt, så vil jeg helt klart spesifisere det veldig tydelig i teksten min - at produktene er sponset eller jeg har mottatt penger for å gi en omtale av et produkt. Jeg tror ikke det blir videre aktuelt med min blogg og min "leserskare" - og jeg tror heller ikke det er noe jeg har spesielt lyst til. Jeg er veldig glad i å gi ros og støtte til de som fortjener det. Jeg liker å tipse om gode produkter, tjenster, butikker eller lure måter å gjøre ting på - for jeg er svært glad i å spre det glade budskap! Men jeg tar meg også den frihet at jeg kan si ifra om det er noe jeg er misfornøyd med eller når jeg synes noen behandler meg eller andre dårlig. Og dette er noe jeg gjør uten at jeg får eller skal få penger for det. 

Tusen takk til Celine, for at du fikk meg spesifisere dette. Det skulle jeg helt klart ha gjort innledningsvis og det kommer jeg til å gjøre i tilsvarende innlegg ved senere anledninger. 


Pin It

26 februar 2011

Astrids Liv - alt inkludert!

Du vet gamle LP-plater, sånne som har en A- og en B-side og som spilles av med en stift som forsiktig senkes ned på platen som går rundt og rundt og rundt og rundt? Boksene som spiller av nevnte plater har ofte en funksjon som gjør at platen kan gå dobbelt så fort rundt som normalt og musikken som da kommer ut av høyttalerene, høres helt merkelig ut. Som om alle synger og spiller i fistel.

Akkurat nå føles det som om noen har kommet borti den samme funksjonen på spilleren som spiller av platen med det treffende navnet 'Astrids Liv - alt inkludert!'.



Det gjelder å klore seg fast, henge på så lenge man klarer og helt i det stille håpe på at hastigheten på platen kan justeres ned til normalt nivå etterhvert, i hvert fall en stakket stund. Faktisk kunne jeg av og til tenke meg på at hele platen ble satt på pause et lite øyeblikk, cirka en ukes tid, sånn at jeg fikk sjansen til å samle hode, kropp, hus, barn, venner og familie, i tillegg til flyvende arbeidsoppgaver, kvitteringer, gjøremål og action points. Slike ønsker kjennes litt utakknemlige og ytres derfor ikke spesielt høyt. Bare i det helt stille og nesten bare på innsiden av kroppen, ja også nå på bloggen da. Det er jo nesten det samme.

Jeg har kommet frem til en fundamental erkjennelse for mitt eget liv;
Hodet mitt har behov for struktur, orden og oversikt for å klare og være kreativt og effektivt. 

Sånn har det egentlig alltid vært. Jeg var av den typen som måtte rydde rommet mitt før jeg kunne sitte der og studere. Som ikke klarer å komme igang med dagens oppgaver, før jeg ser at resten av livet henger på greip. Sånn er det til en viss grad fortsatt. Jeg slipper heldigvis å rydde hele huset før jeg kan begynne å jobbe, men det er kun fordi jeg har et kontor her hjemme som gir meg de nødvendige skylappene for resten av husets daglige gjøremål.

En samling av plater og en av disse kunne vært platen som spiller mitt liv...

En ny hverdag med dager på kontor i Oslo - med nye kunder, nye kollegaer og nye utfordringer - det er klart det gir meg flere oppgaver, fokusområder og områder jeg vil ha kontroll på. Flere ting som kastes opp i lufta og som skal taes imot på best mulig måte, i strukurert og effektiv rekkefølge - uansett hva slags fart det er på platen som spiller mitt liv. Det at jeg er flere dager i uken i Oslo med fullt Schjærvenfokus, gjør naturligvis også at mine andre oppgaver, kunder og utfordringer, får behov for nye rutiner og nytt fokus. I tillegg til at hverdagen med EkteMann og Småtroll, familie, venner, trening, #sunnfrisk-fokus og husets prosjekter også skal ha sitt av min oppmerksomhet, mitt fokus og min energi.

En ny, fundamental livserkjennelse;
Jeg elsker tempo, full fart og hektiske tider! 
...så lenge jeg klarer å beholde en visst oversikt, en viss kontroll og en viss følelse av at jeg mestrer.

Og heldigvis kjenner den fine twitterverden sin besøkelsestid. Jeg sendte et lite desperat rop ut en sen twitternatt og vips fikk jeg menn på hvite hester, ridende mot meg for å hjelpe en jomfru i nød. (Altså - en liten hvit løgn har da vel aldri skadet noen, eller hva?) Jeg fikk slengt gode argumenter og fine produktnavn min vei, og ikke minst; informasjon om at en verden med struktur, orden og effektivitet lå rett rundt hjørnet! At mulighetene banket på døren, det var rett og slett bare for meg å åpne. Det vil si, det jeg trengte å gjøre var kun å laste ned en app eller to, legge inn oppgaver og gjøremål og vips! ...så hadde jeg mine oppgaver og gjøremål sortert i en app eller to. Høres kanskje elementært og til en viss grad unødvendig ut, men det er det virkelig ikke. Ikke for meg. Struktur er alfa omega for å få prosjektene og oppgavene til å lande i riktig rekkefølge.

På merkelig vis har disse små programmene faktisk gjort at jeg nå har stor nok del av hodet over den berømte vannflata til at jeg nå klarer å formulere dette underlige blogginnlegget. Programmene som har hjulpet meg igang, er MobileMe og OmniFocus. Jeg lover at jeg skal komme tilbake med et eget innlegg som forklarer disse programmene og hva de gjør for meg, sånn at jeg kan spre erfaringene til flere som eventuelt måtte trenge det.

Og til dere som har lest så langt; ta det med ro, dette er kun det nødvendige innlegget som har som eneste funksjon at det skal ta hull på byllen. Det er dermed håp om at det kan komme flere innlegg på denne bloggen i nær fremtid, kanskje allerede senere i dag - og da kan jeg allerede nå love at det slettes ikke skal handle om årsaken til at jeg ikke har blogget på en alt for lang stund. Slike innlegg er jo alt for meningløse og intetsigende.



En aller siste livserkjennelse (i hvert fall i denne omgang);
Jeg har savnet bloggen min
...og om dere hadde visst om alle innleggene jeg hadde skrevet i hodet mitt, hadde dere ikke merket at jeg var borte engang. Mulig jeg må spørre den fine twitterverden senere i dag om det finnes slik en app, en som kan overføre innlegg som kun eksisterer inne i mitt hode, over til bloggen. Man skal aldri si aldri, det har prinser på hvite hester lært meg.

TAKK for at du fortsatt stikker innom!

Jeg føler det ikke er ikke spesielt fortjent, men jeg håper jeg skal kunne betale deg tilbake i tiden fremover. Enn så lenge håper jeg du tar blomsten med vakkert utseende og vårlig farge til deg, helt personlig, som et mentalt bilde på netthinnen. Rett i hjertet, fra meg til deg - for at du holder ut og tålmodig venter på nye innlegg fra meg. Jeg setter stor pris på det!


Pin It

09 februar 2011

Det er ikke snart vår. Likevel.

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg begynte å lukte vår i luften. Jeg så tegn etter tegn etter tegn. Nå er snart våren her, tenkte jeg. Fuglekvitter og dryppende takrenner gjorde meg optimistisk.





Jeg var nok litt naiv. Tross alt, vi er kun i februar og vi skal snart arrangere VM på ski. Såklart vi trenger mer snø og lengre vinter. Mandag kveld fikset herr Oven den biffen.

Det skal han virkelig ha, herr Oven. Denne vinteren har vært intet mindre enn helt fantastisk! Den har til og med konvertert vår familie fra å være vinterhatere til å bli ... ja, rett og slett bli glad i vinteren. Hvem ville trodd det? Da herr Oven ga oss en ny runde med Magic Winter Wonderland denne uken, ja - da smilte og takket vi.







Det gjorde at vi igjen kan bruke noen ettermiddager på å kombinere ukeshandling med ake/skitur med ungene. Da får vi laget enda noen snølykter. Da får vi kanskje endelig testet skøyteisen. Og ikke minst; da får jeg nydt deilige morgener på vei inn til kontoret i Bygdøy Allé, med kald blå himmel og lav, strålende sol.

Vinteren er helt alright, faktisk - og så lenge den oppfører seg så fint som den gjør nå, tar vi i mot med begge hender.

God onsdag, kjære venner!


Pin It

06 februar 2011

Jeg velger å sette en fjær i hatten!

Man gjør kanskje ikke slikt lenger, setter fjær i hatten til folk. Kanskje har man aldri bedrevet slikt heller, men jeg velger å bruke uttrykket allikevel. Jeg ser for meg at det å sette en fjær i hatten betyr at man føler seg stolt. At man har lyst til å synes, man har gjort noe fint eller oppnådd noe bra - og man unner seg selv å være lite norsk og late som man ikke er preget av Jante-loven. Det gjør naturligvis at man står laglig til for hugg, men det vet man og det er helt okay.

Jeg velger herved å sette en fjær i min egen imaginære hatt. 

Årsaken til denne markeringen, er at mitt lille kjøkkenbordfirma, VU, har tatt et stort skritt. Dere som har fulgt denne bloggen en stund, vet at fra jeg startet opp i slutten av desember 2009 og til nå, har alt gått overraskende bra. Det begynte med at jeg la frem et case for én kunde, Home&Cottage som de satset på og trodde på, til at flere andre bedrifter tok kontakt og spurte om jeg kunne hjelpe de inn i sosiale medier også. I løpet av VU sitt første leveår, kom stadig nye kunder til, alt basert på kontakter, relasjoner og at folk så hva jeg gjorde i sosiale mdier. Ingen utgående telefoner hvor jeg måtte selge inn konseptet og overtale bedriftsledere om at sosiale medier var et lurt skritt videre.

Det synes jeg er utrolig gøy! 



Det sier meg at sosiale medier er noe stadig flere får øynene opp for, stadig flere ønsker å se hva dette kan gjøre med deres kundekommuniksjon og stadig flere skjønner at dette kan være en kostandseffektiv måte å bedrive kommunikasjon, markedsføring og kundeservice. For å nevne noe. Jeg synes det er ekstremt gøy å se at mange bedrifter der ute ser at dette handler om kommunikasjon, om å svare, dele og inkludere, fremfor kun å utvikle tekniske løsninger og fancy kampanjer.

 Å få vakre blomster av fin søster for å ha signert avtalen, er en super bonus!

I oktober / november i 2010 hadde jeg såpass mye å gjøre i VU, at jeg kunne dele mitt enkeltpersonsforetak med min EkteMann. Det var mer enn nok oppgaver å dele på og både faglig og for vår familie med tre Småtroll, ble dette en naturlig, viktig og riktig avgjørelse å ta. Det har ingen av oss angret et sekund på! EkteMannen tar nå stadig større del i VU og basert på min tanke om at man ikke trenger å være proff i sosiale medier, man trenger ikke kunne de tekniske plattformene ut og inn - så lenge man kan snakke med mennesker, man kan uttrykke seg og man er god på kundeservice, så var det ingen tvil om at EkteMannen passet godt inn som medlem nummer to i VU-familien.

Planlegging og struktur er viktig - og gøy!

Det gjorde at jeg fikk tid til å være kreativ. Fikk tid til å følge opp tråder jeg hadde måtte la ligge en stund, for det viktigste er naturligvis å hele tiden sørge for fornøyde kunder og god produksjon. Nå fikk jeg muligheten til å heve blikket og se fremover. Skulle VU vokse videre? Skulle vi ansette flere? Skulle vi si oss fornøyd der vi nå var? Eller var det mulig med en enda bedre løsning?

Det var det!

1. februar 2011 signerte vi avtale med reklamebyrået Schjærven.
Dette er et byrå som har eksistert siden 60-tallet, startet av Far Schjærven, nå drevet av Sønn Schjærven. Byrået jobber med store kunder som ikke legger skjul på at alle markedsføring skal resultere i noe. "Salg kan kjøpes" står det under logen til Schjærven, og dette kan de. De produserer TV-reklamer, de kan PR, de kan digitale medier og de kan radio, tekst og mye, mye mer.

Sammen med Schjærven skal vi i VU nå kunne hjelpe deres kunder med å binde kommunikasjonen i ulike flater sammen gjennom sosiale medier. Vi skal vokse videre sammen med Schjærven, slik at vi nå kan ta på oss flere prosjekter, hjelpe flere kunder og bistå flere med våre tanker - slik at Schjærvens motto om at 'salg kan kjøpes' på en god måte kan sys sammen med å bygge langsiktige relasjoner til deres kunders markeder.

Vi mener at det ikke er noen motsetning mellom det å være tydelig på det at bedrifter ønsker økt salg på sikt og det å etablere gode relasjoner. Vi ser det tydelig på vårt arbeide for eksempelvis Home&Cottage og -nille; Våre følgere liker at vi deler inspirasjon, inkluderer de i avgjørelser, kommer med gode tips og lar de lære oss å kjenne, samtidig som vi kan fortelle de om våre produkter, våre tilbud eller vårt tankesett som bedrift.

Man kan feire gode resultater på ulike måter; jeg feirer med nye neglelakker!

Siden Schjærven er såpass stor bedrift, med godt over 100 ansatte, og siden de har mange og store kunder på sin oppdragsliste, så er det helt klart at det å jobbe med de, vil bli en stor omveltning for oss i VU. Vi har gjort det på den måten at EkteMannen fortsetter å jobbe fra vårt hjemmekontor, håndterer den daglige oppfølgeingen, gjør research og har hovedfokus på våre allerede eksisterende kunder. Jeg har fått kontorplass hos Schjærven i Bygdøy Allé og der kommer jeg til å være minimum to dager hver uke. Antakelig en god del mer. Jeg kommer til å bistå Schjærvens kunder og ansatt som best jeg kan - og det gleder jeg meg veldig til. Jeg har vært der en uke allerede og jeg stortrives! Fine, jordnære og dyktige folk, det er mitt inntrykk så langt! Og jeg trives med båt, trikk og spaserturer i området rundt Frogner og Solli plass. Så langt har jeg vært på kontoret der to dager og jeg har vært en dag på Facebook-seminar (det har jeg skrevet om på VU-bloggen).

Jeg føler meg sikker på at dette samarbeidet var et lurt skritt videre for VU.

Noen vil kanskje hevde at VU ikke lenger er det lille, sjarmerende kjøkkenbordfirmaet som det startet ut som. Det vil jeg faktisk hevde at vi fortsatt er. Vi er fortsatt opptatt av å de samme tingene. Vi tror fortsatt at sosiale medier i all hovedsak handler om kommunikasjon, å dele innhold og engasjere de som ønsker å følge bedriftene. Vi er fortsatt de som skaper innholdet til Home&Cottage, -nille, EOS, Pukka, Juke og andre. Vi er fortsatt tilgjengelige, fleksible og kreative. Vi er fortsatt de som jobber i all hovedsak hjemmefra for å investere i tiden med våre Småtroll.

Vi feiret signering av avtalen med Schjærven med deilig sushi sammen med søster og svoger!

Eneste forskjellen er at vi nå mener vi har funnet en god måte vi kan vokse videre, få jobbe med enda flere spennende kunder og prosjekter. Hjelpe flere bedrifter inn i sosiale medier på en best mulig måte. Uten at det skal gå på bekostning av kundene vi allerede har - og definitivt uten at det skal gå på bekostning av innholdet som leveres. Uten at tankene, konspetet og prinsippene forringes.

Sosiale medier er kommunikasjon, om enn på andre plattformer enn det vi er vant med fra tidligere. Det står vi for og det skal vi fortsette med. Men nå gjør vi det sammen med enda en ny kunde og denne gangen en stor kunde med flere store kunder i sin portefølje, altså Schjærven.

Vi gleder oss til fortsettelsen - og tenker nyte den fjæra som vi selv satt i hatten en liten stund til. Etterhvert skal vi brette opp ermene og jobbe hardt videre, men aller først skal vi danse i gatene med vår fine fjær.

Vi håper du vil danse sammen med oss!


(Bildene i dette innlegget er særdeles lite faglig relevante. Derimot er de ytterst personlig relevante, så derfor tar jeg de med. Jeg har feiret denne spennende utviklingen med sushimiddag, nye neglelakker og nytt system på arbeidstavlen vår. I tillegg har jeg fått vakre blomster av fin søster, som klapp på skulderen, og alle anledninger til å få fine blomster bør da absolutt vises frem?)



Pin It