Blogger du - eller har du vurdert det?

Jeg har blogget i min egen personlige blogg (denne) siden 2005 og etter at vi startet for oss selv med VU er antall blogger jeg (vi) nå skriver mange flere, ettersom vi blogger på vegne av flere av våre kunder. Jeg skriver også en firmablogg for VU, hvor temaer innenfor sosiale medier, kommunikasjon og markedsføring tas opp.

I dag har jeg blogget om å blogge på VU-bloggen ;) 

Klikk på bildet under for å komme rett til innlegget

Kanskje det kan være relevant for noe av dere som lesere denne bloggen også? Flere venner, bekjente og blogglesere nevner for meg at å blogge vil være håpløst for en selv, for "...hva har jeg å blogge om da?" Om man er bedrift eller privatperson som vurderer å begynne og blogge, så mener jeg det viktigste som må være på plass er det samme;

Hva er det du ønsker å formidle? Hva er du god på? Hva blir du engasjert av? 

Les gjerne mer i VU-bloggen om du tror dette kan være interessant - og kommenter gjerne for å dele hva DU tenker om denne saken. Det er gøy å høre fleres synspunkter på slikt!

Og skulle noen av dere ha lyst til å sette igang med blogging, så ikke nøl med å spør om det er noe dere lurer på! Jeg hjelper mer enn gjerne nye bloggere opp og frem - for så gøy synes jeg dette er :)

Har du vurderte blogging?

Pin It

Huet fullt av tanker og takknemlighet

Med huet fullt av tanker og et hjerte som banker, for ting jeg tror på...

Linjen over er en ørliten modifikasjon av teksten til "Hun er fri" av Raga Rockers, og det er en tekstlinje jeg ofte faller tilbake på som et godt soundtrack til mitt liv og mine dager. Hodet mitt er proppfullt av tanker for tiden. Store som små. Kanskje flest av de små?

Tanker om hvorvidt jeg tok inn pelargoniaen min tidsnok, før frosten fikk satt sine spor i den sarte planten. Tanker om utfordringer og oppgaver ved å drive eget selskap, for bør VU vokse og i så fall på hvilken måte? Tanker om at det snart er jul og mon tro om jeg burde komme igang med de koselige forberedelsene? Tanker om oppgaver for kunder og dedikasjonen vi håper å gi hver enkelt av dem. Tanker om Småtroll og oppfølging av lekser, være nær og trygg, og det å kjenne Småtrollenes venner. Tanker om gode venner, koselige samtaler og sosiale lag - som det aller helst skulle være mye mer av. Tanker om huset, interiør og alle mine gjenstående prosjekter, for burde vi ikke få hengt opp noe på veggene snart - det er tross alt snart tre år siden vi flyttet inn? Tanker om økonomi og regnskap og administrasjon og struktur og favorittapper og trening og blogginnlegg som skal skrives ut og om ferier og ansettelser og god kaffe og stearinlys og butikkbesøk og prioriteringer og handlelister og fandens oldemor. Mange tanker om hu' siste der, egentlig.

Det som av og til kan skje, om tankene ikke innordner seg i fornuftige grupperinger eller om noen av tankene er frekke nok til å forsøke og gjemme seg bort til stadighet, kan dette resultere i frustrerte utbrudd på facebook eller en slags vegatativ tilstand hvor absolutt ingenting blir gjort.

Men - om tankene grupperer seg bra, slik at tanker som hører sammen holder seg sammen inne i mitt hode og kun dukker frem når jeg har behov for akkurat den gruppen tanker, og om alle tankene oppfører seg skikkelig og lar seg skrive seg ned på lister og inn i system og opp på tavler og slettes ikke gjemmer seg vekk, slik at jeg kan ha orden på disse tankene - ja, da kan jeg rett og slett kjenne på en enorm takknemlighet.

Jeg har så uendelig mye å være takknemlig for! 

Etter en lørdag med huset fyllt av trillende barnelatter fra tre egne Småtroll og tre lånte småtroll, kjenner jeg litt ekstra på takknemligheten min. Jeg kjenner hvor uendelig stolt jeg er av våre Småtroll. Stolt av hvor godt de leker med andre småtroll, hvor godt de tar seg av mindre kusiner og hvor stor glede jeg ser at andre barn har av å komme på besøk til oss. Og ikke minst; jeg kjenner en uendelig takknemlighet av å ha så fine barn på besøk! Nieser som er så trygge på oss og hjemmet vårt at de legger seg til ro og sover før vi har rukket å telle til ti. Ja, telle til ti etter at den koselig kusinefnisingen har gitt seg, selvfølgelig - den er det viktig å få noen gode minutter (ble det en hel time?) av på overnattingsbesøk.

Jeg er takknemlig for at jeg har en jobb jeg har laget helt selv! Jeg er takknemlig for at våre Småtroll vokser opp med en mamma som jobber mye og har skapt sin egen arbeidsplass, og at det for dem blir like naturlig som at vann kommer fra springen. Jeg er takknemlig for at jeg var så eksepsjonelt smart og lur og fremtidsrettet (kremt!) da jeg lagde meg denne jobben, ved at jeg fylte den med mange spennende, gøye og interessante oppgaver og utfordringer. Og noen ikke fullt så spennende naturligvis, men slike oppgaver må også være på plass, slik at jeg skjønner hvor heldig jeg er som har flest av de andre oppgavene - de fine, kreative og interessante.

Jeg er takknemlig for at selv om jeg laget meg en jobb som i utgangspunktet kun har en annen kollega (nemlig min EkteMann), nå viser seg å være 'liv laga' for å koble på en til - og kanskje enda en om ikke alt for lang tid (mer om det i et annet innlegg). Og ikke minst; jeg er så uendelig takknemlig for at jeg jobber med sosiale medier. For sosiale medier er så ekstremt sosialt! Sosiale medie-bransjen inkluderer, nødvendigvis, stort sett en gjeng med veldig sosialt oppegående, og dermed veldig hyggelige (og flinke!), mennesker. Så til tross for at jeg nå per streng definisjon egentlig kun har ca en og en halv kollega, oppleves det rett og slett som om jeg har et helt kobbel av gode kollegaer. Av folk som støtter, tipser, dytter og motsier. Av folk som gir ut gode klemmer når vi sees, som om man har kjent hverandre i årevis - og egentlig har vi jo faktisk det, bare at kommunikasjonen stort sett har vært digital og ikke face-to-face.

Jeg er ekstremt takknemlig for jeg har så mange fine, gode venner og familiemedlemmer - som ikke er spesielt mye rundt meg for tiden. Ikke fordi jeg ikke vil, og forhåpentligvis heller ikke fordi ikke de vil, men fordi vi ikke finner alt for mye ledig tid akkurat for øyeblikket. Men de er der likevel, der ute i periferien, og jeg vet at jeg kan hanke de inn igjen når tiden skulle gi litt større rom for slikt. Og jeg håper virkelig, virkelig, uendelig mye, at de vet at jeg finnes her. Om de skulle ønske å hanke meg inn.

Jeg er vanvittig, uendelig takknemlig for at jeg har verdens beste EkteMann. En som holder ut med mitt stressa, frustrerte og småiltre vesen, om ting ikke går som jeg vil, så fort som jeg vil. En som har tålmodighet med meg når neglelakken ikke er tørr nok til at jeg får på meg ytterjakken uten hjelp. En som er verdens beste pappa til våre tre Småtroll - og som er akkurat passe overbeskyttende, slik at jeg kan fremstå som den litt mer løsslupne. En som er ikke bare har valgt å leve med, og tolerere meg, på det private planet, men som jammen også vil dele jobb med meg. Som på en mesterlig måte klarer å ha mer enn 50% ansvar for hus, hjem og Småtroll, i tillegg til å arbeide fulltid i vårt felles firma. En som takler at hans Husfrue er en smule oversosial og som dermed med ujevne mellomrom havner i vannrett posisjon på sofaen og må vartes opp litt ekstra for å kunne komme ovenpå igjen. En som er der, alltid, hele tiden - uten at det blir for mye.

♥

Jeg kunne holdt på i lang og god evighet med å finne ting jeg er takknemlig for. Jeg har stor tro på å se det positive i ting og det å være takknemlig og glad for selv de minste ting. Jeg er takknemlig for svibelblomstduft i huset, for at jeg har kommet inn i en god treningsrytme og for at jeg har verdens fineste Moleskin-notatbøker jeg ikke får brukt til noe særlig, ettersom jeg gjør ting aller mest digitalt (men fine er de!). Jeg er takknemlig for at min nye neglelakkblogg blir lest (og faktisk elsket av noen!) og for at stadig flere vet om mitt forholdsvis greie utvalg av neglelakker og derfor kommer på drop-in-besøk for å høre om jeg kan lakke neglene deres. Noe jeg naturligvis kan! Jeg er takknemlig for at streng-samvittighet-Astrid har tatt seg en bolle, som ungdommen så kjekt sier det (eller sier de ikke det lenger?), sånn at jeg-er-jo-forholdvis-flink-Astrid kan komme frem og unne seg både hvitvin, litt Lady's og litt Polly - selv om jeg egentlig ikke burde.

Og helt til slutt;
Jeg er takknemlig for at denne takknemligheten min ikke bobler over i bloggen min to - tre ganger per uke, for da tror jeg rett og slett mine fine lesere nok hadde kastet opp av kvalmhet.

Men akkurat i kveld måtte dette ut. Og da fikk det komme ut. 

Nå skal jeg drikke litt mer hvitvin, kanskje gråte en skvett over "Ønskedrømmen" på opptak (det aner meg at dette er grinekaliber av type "Extreme Makeover" på TV3) og så skal jeg faktisk komme meg i seng. Jeg har nemlig lyst til å være opplagt til nieser og Småtroll skal lekes med i morgen. Jeg har planer om maling og laging av kort til et fint selskap vi skal i på ettermiddagen - og jeg har planer om å lakke negler til alle søte små som vil! Det aner meg at det blir minst 50 negler...

Takk for at du leste helt hit, fine leser 

- det er jeg veldig takknemlig for ;)

♥

Ønsker dere alle en helt vidunderlig søndag!

Det er dere vel unt og vel fortjent, det er jeg helt sikker på!

Pin It

Jeg er WonderWoman og SuperGirl!

Dager som i dag, fra start til (snart) slutt, de vil jeg gjerne ha mange, mange flere av!

Så enkelt kan det rett og slett oppsummeres. Dager som inneholder flust av det jeg liker aller best, og i tillegg gjør at et par viktige punkter på min mentale todo-liste blir unnagjort, det er de aller, aller beste dagene. Ettersom jeg både har hørt og lest at man skal trekke frem det man vil ha mer av, og ikke snakke høyt om det man ønsker mindre av, så vier jeg hele dette blogginnlegget til å fortelle om dagen min i dag og håper det gjør at jeg får mange, mange flere slike dager!

Dagen min begynte faktisk ikke før 10:45 - og det i seg selv kan naturligvis være utgangspunktet for hele dagens ekstremt positive vinkling. Ikke vet jeg. Småtrollene stod opp og så på barne-tv og eldstebror Småtroll laget frokost til dem alle tre. Som den flinke gutten pleier å gjøre i helgene (ja, vi er heldige!). Og som kjent for småfolk er; kan man kose seg med morgenbarnetv, ha god mat i kroppen og sine søsken rundt seg, så gjelder det å kose seg så stille som overhodet mulig slik at sovende foreldre ikke våkner og beordrer tven (og kosen) avslått. Og vips så er klokken 10:45.

I utgangspunktet ble det at dagen startet såpass sent, en sur strek i regningen. Planene for dagen var virkelig mange og det var dermed ikke tid til å ligge på latsiden. Noen vi altså likevel gjorde. Jeg er likevel sikker på at både EkteMann-kroppen og Husfru-kroppen hadde særs godt av en lang reboot, for kvelder hvor vi ikke har vært i seng før 1-2 på natten har helt klart vært i overtall de siste ukene - og noen ganger må man hente seg litt inn igjen. Deilig var det i alle fall!

Etter en lang, deilig frokost (definisjon av måltidet er relativt; frokost for oss voksne og lunsj for alle andre normale), puttet vi pysjkledde Småtroll i fleecedresser og støvler, og kom oss ut i hagen. Etter å ha bodd her i nå over 2 1/2 år, går justeringer i hagen helt klart i etapper. Denne våren fikk vi ikke fyllt opp kjøkkenhagen med alskens go'saker, men denne høsten skulle jeg jammen meg få tulipanløker i jorden! Og som sagt, så gjort!

Etter kyndig veiledning, strålende service og ikke minst; en god porsjon velmenende tvang fra Line på Solfang ("Astrid, nå må du komme og kjøpe løk om du skal ha sjanse til å få de i jorda før tæla kommer!"), fikk vi endelig sikret oss noen gode poser med tulipanløker i uken som var. Denslags vakkerheter kan man ikke la gå til spille, så i dag utgikk den mye omtalte søndagstreningen til fordel for hagearbeid. Nok en ting som kunne fått meg til å surne, at jeg ikke fikk trent som jeg hadde planlagt, men nei - denne dagen var ikke laget for surhet. Hagearbeid i halvannen til to timer kvalifiserer jeg lett som fysisk aktivitet, og dermed var vi ferdig med den dårlige samvittigheten.

Med god hjelp fra alle Småtroll, EkteMann og en Fin Fetter fikk vi unna absolutt alle prosjektene! Det er helt vidunderlig at Småtrollene nå har blitt så store at deres "Kan jeg få hjelpe til?" faktisk betyr hjelp for vår del også! Ikke alt for lenge siden hjelp fra Småtroll betydde ett skritt frem og to tilbake (koselig det også!), men i dag har de virkelig hengt i stroppen!

Vi har fått sommerplanter og tomatplanterester opp av jord og krukker, grafset i jord, laget nytt bed og lagd renner vi har plantet tulipanløkene i. Vi har raket løv, kastet søppel og ryddet plantebord. Stauder jeg fikk av fine venninner i vår (som for eksempel Ingunn - sjekk hennes fine blogg her!), som har fått kose seg i bøtter og krukker på den nye terrassen vår, har nå blitt plantet over i nye bed - klare til å leve videre neste vår.

Og akkurat da EkteMannen var som strengest og beordret hele familien VU inn for å ordne og pynte oss til en familiebursdag i nabohuseet, da ble jeg som trassigst. For det første kjenner jeg familien vi skulle i bursdag til og de er ikke videre kjent for å være klare til avtalt tidspunkt. De er mer kjent for å være blide og greie og se gjennom fingrene på folk som kommer bittelitt for sent, muligens fordi det gjør at de selv føler seg litt bedre i forhold til sin egen forsentkomming. Og for det andre så er det stor forskjell på å få gjort nesten alt det man skulle ønske i forhold til hage, planter og løker før en ny hektisk uke setter igang - og det å få gjort alt det man skulle og kanskje enda litt til! Jeg bestemte meg raskt for det siste alternativet og effektiviteten boblet.

I tillegg til fine tulipanløker hadde jeg nemlig også sikret meg svibler og amaryllis fra Nygårds Have her på Nesodden. Og ikke nok med det; etter kino på Colusseum i går (mer om den i morgen), sikret jeg meg en liten kasse med fin reinlav. Har man gått gjennom hele Oslo sentrum med en kasse reinlav, vil man ikke at den skal gå til spille pga mugg og annet tull. Så enkelt er det med den saken og avgjørelsen var tatt.

Jeg hentet frem krukker og glass, en lysholder og en sinkboks - her skulle det plantes. Bildene i dette innlegget er altså resultatet av mine intensive og effektive minutter ute etter at resten av familien VU hadde gått inn for å gjøre seg bursdagsklare. Jeg sier meg godt fornøyd med resultatet, jeg - og gleder meg til sviblene står i full blomst!

Ettersom sviblene ikke trenger å stå i mye jord (om noe jord i det hele tatt), har jeg lekt meg følgende metode; lecakuler i bunn av hvert av stedene jeg ville "plante", blandet med det lille som er av jord rundt løken, satt løken oppi - og så pyntet med reinlav rundt. Jeg elsker å jobbe med reinlav og det er mye takket være en annen blogger, nemlig Kari med den fine dekorasjonsbloggen AtelierKari. I fjor kom hun hjem til oss og lærte meg og Småtrollene hvordan vi kunne dekorere med blant annet dette fine materialet. Noe av det jeg liker med reinlav, er at det er lyst og at det tørker uten å forandre fasong eller utseende. Det blir sprøtt og hardt, men det ser akkurat likt ut som det gjør når reinlaven er myk og formbar.

Etter at både hagen ute så ok ut, og vi hadde noen nye elementer å pynte inne med, var det å bare å kaste seg rundt; nå var det tid for bursdagsfeiring av Småtrollenes tremenning! Og når familien samles blir det både kos, latter, baluba, god mat, gode historier og god stemning! Akkurat slik det bør være! I dag hadde også kjær tante og onkel kommet hjem fra feriestedet sitt nordpå og jeg fikk overrakt den nest siste av pakkene fra bloggens give away! Hun vant to pakker Pukka-te og det er noe jeg vet både hun og onkel liker godt, så da varmer det godt et giverhjerte naturligvis!

Småtrollene stupte i seng etter selskapelighetene, EkteMannen tok seg en tur med joggesko og refleks, mens Husfrua kunne sette seg til med et hvitvinsglass, Melody Gardot på anlegget og energi til å få unna litt jobb før en ny uke setter igang. Det er virkelig noe fullstendig fantastisk med å gå en ny uke i møte, med en følelse av å være forholdsvis ajour med de viktigste oppgavene. Det anbefales! Og skal etterstrebes her i vårt VU også...

Som belønning til meg selv for en slik dag og etter et par timers kveldsjobbing, skulle jeg sette av tid til svibelblogging. Som sagt, så gjort! Dager som i dag, er dager da jeg er fullstendig overbevist om at jeg hadde taklet enhvert utfordring på strak arm. Dager som i dag, er dager jeg føler meg som WonderWoman og SuperGirl, i ett! Såklart har jeg dager hvor jeg absolutt ikke kjenner meg super eller vidunderlig i det hele tatt, men da er det ekstra godt å ha dager som i dag se tilbake på, ikke sant?

Håper DIN søndag har vært vidunderlig og super 

- og at kommende uke blir like så! 

♥

Pin It

Aktivitet gjør meg enda gladere!

Med veldig ujevne mellomrom har jeg skrevet noe om sunnhet, friskhet, kosthold og mosjon på denne bloggen. Jeg har kanskje nevnt noe om at min motivasjon ofte er som høyest på en mandag, i begynnelsen av en måned eller enda bedre; ved et årsskifte. Og så har jeg kanskje nevnt at ting sklir så lett ut - og at man da må vente helt til neste mandag, neste måned eller evt neste år (!) for å starte på igjen. Hvor lenge man må vente avhenger av hvor stort "prosjektet" var i utgangspunktet. Om man kun hadde gått inn for å skjerpe seg litt, få litt mer fokus, så kan man starte opp igjen neste mandag. Var prosjektet litt større, må det startes ved månedstart og om det var en virkelig stor livsstilsforandring, ja da måtte man egentlig vente helt til neste nyttårsaften. Ett ganske slitsomt, og ikke minst nytteløst, system.

Utrolig trivelig treningsstudio
- med overraskende mange hyggelige og vanlige folk!

Dette har jeg heldigvis sluttet med. Eller - jeg forsøker stadig å slutte med det. Det er et håpløst system som legger opp til at jeg gir meg selv alt for mange grunner til å ha dårlig samvittighet. Og ikke minst; det gjør at jeg forteller hjernen min gang på gang hvor elendig jeg er og det gir den en forventning om at også neste gang og neste initiativ vil være en fiasko.

Fra starten av 2011 har jeg jobbet med å forklare hjernen min at vi skal tenke langsiktig, hjernen min og jeg, og at et lite skritt her og et lite skritt der, fort kan bli langt avgårde om vi gir det litt tid. Så det holder vi fortsatt på med. Justerer litt inn her og der ift familiens kosthold, uten at det har betydd de alt for store endringene (utgangspunktet var faktisk ikke så hakkanes galt). Mer og mer fisk, alltid grønt, alltid frukt og godt med vann i løpet av dagen. Og ikke minst; forsøke å re-lære familien vår at "å kose seg" ikke alltid bør relateres til mat eller go'saker. Noe som gikk overraskende lett for både små og store i familien VU, uten at det betyr at vi aldri koser oss med go'saker lenger, for det er slettes ikke tilfellet. Bare at vi har litt mer bevisst forhold til det hele. Regimer, enten det er lav- eller høykarbo, Fedon, Roede eller noen andre, det er vi ikke så veldig opptatt av. Vi har tro på at sunn fornuft gir sunt kosthold, og at det egentlig ikke er vanskeligere enn det. Sunn fornuftig og økt aktivitet er en kombinasjons vi har stor tro på, nemlig!

Ny maskin jeg har prøvd et par ganger
- maskinen vibrerer og på den gjør man vanlige styrkeøvelser.

Å gi alle familiemedlemmer rom til å utfolde seg aktivt, har vist seg å være som en deilig lykkepille inn i familien VU. For de to minste er de enda så små at aktivitetene de bedriver i løpet av en dag, er mer enn nok for de små kroppene. Eldste Småtroll trener både fotball og basket (ikke samtidig, men vår/sommer er fotball og høst/vinter er basket), og han stortrives med dette. Både det å være sosial med venner, det å få utfordringer i noe han ikke kan mye av fra før - og selvfølgelig; det å føle at trening gjør bedre, en følelse av mestring. Det tror jeg er utrolig viktig for barn i alle aldre!

EkteMannen sverger til joggesko, refleksbånd og musikk i ørene mens han blir kjent med gatene og marka i nabolaget vårt. Til tross for at hans jogging tre ganger i uken (etter å ikke ha jogget på 8 år!) ga han noen streker i regningen i form av "vondter" her og der, så gir han ikke opp. Viktigst av alt; han kjenner han har lyst til å komme seg ut og han koser seg med det! Og jeg synes han er kjekkere enn noen gang når han ikler seg sort treningstøy og iPod! 

Selv har jeg virkelig blitt forelsket i treningsstudioet vi har her på Nesodden, ♥ Energihuset ♥
Jeg har alltid vært glad i lagidrett og det å drive idrett sammen med andre (aerobictimer og slikt), men jeg har også alltid likt styrketrening. Å kunne pushe seg selv til de nødvendig 3 x 12 repetisjonene, nesten ikke klare den siste runden, for så å gå videre til neste apparat, neste øvelse, og kjenne en ny energi i den neste muskelgruppen - det er utrolig motiverende! Kortsiktige mål, 12 + 12 + 12, det holder man jo alltid ut - og så er det videre til noe nytt og en ny muskelgruppe, som ligger uthvilt og klar til dyst! Det at vi i tillegg vet at styrketrening er bra for så mangt, og at det gjør at kroppen har høyere forbrenning selv 1-2 timer etter trening, gjør at det føles ekstra godt å fokusere på denne styrketreningen!

I vår hektiske hverdag passer det ikke med trening til faste tider, for det skjer stadig noe som gjør at vi ikke kan holde den faste tiden og dermed får vi trent for lite. Nå er det helt perfekt å kunne kaste seg i bilen omtrent når som helst, for så - kun 10 minutter senere!, gjøre seg klar til oppvarming. Og ettersom Nesodden kun har ett treningssenter, er det veldig mange venner og kjente som trener der, så det blir både sosialt og trening - altså to fluer i en smekk. Ettersom det blir mye jobbing på oss for tiden, både tidlig og sent, har jeg erfart at det er helt perfekt med et treningsavbrekk i løpet av dagen. Da kommer jeg tilbake med fornyet energi og klar til enda et par timers kveldsjobbing, om det trengs. I tillegg er det godt å fokusere på noe helt annet enn jobb av og til også, og det gjør jeg når jeg trener. Da er det musikk i ørene og fullt fokus på å gjøre øvelsen riktig og ta rett antall repetisjoner.

Treningen vår, i tillegg å ha et generelt fokus på mer aktivitet i hverdagen uansett hva familien holder på med, har virkelig gjort susen for energinivået for oss alle sammen. Det er det jo helt fantastisk å kjenne på såklart - vi er strålende godt fornøyd, og håper denne følelsen varer lenge, lenge...

Mange jeg snakker med forteller at de gjerne skulle trent på for eksempel et treningssenter, men at de ikke er sterke nok, trente nok, pene nok, slanke nok, har fint nok treningstøy eller noe annet tullete! Slike tanker klarer jeg heldigvis å legge til side og det skulle jeg håpe flere gjorde! Det er jo nettopp vi som ikke er sterke nok, pene nok (!?), tynne nok eller har finest treningsklær som definitivt burde få være på treningsstudio! Disse pene, tynne monstrene med vidunderlige treningsklær, de som frekventerer treningssenterene så hyppig at de tjener penger på å gå der, de skal jeg love deg er så opptatt av seg selv, sin pulsklokke og antall repitisjoner med vektene, at de ikke bryr seg om oss andre amatører. Så lenge vi ikke går iveien for speilet, naturligvis... ;)

Mor og datter på trening
Jeg er stolt og glad over å ha lurt med min mor på noen av styrketreningene!
(ja, jeg er klumpfoten til høyre - jeg tråkket over på en liten skogstur)

De av dere jeg også er venner med på facebook, har visst om denne forelskelsen i treningsstudioet en god stund allerede. Jeg sjekker nemlig inn på facebook hver gang jeg trener - og det tror jeg jammen at jeg skal fortsette med! Så ekstremt mange hyggelige tilbakemeldinger, gode oppmuntringer og ikke minst; folk som sier de blir inspirert og skal dra på trening selv! Jeg blir helt satt ut av alle go'ordene - og dere skal vite det, alle dere som skriver; dere er med på å motivere og skape ekte treningsglede! Så takk for det, alle sammen :)

Om jeg kan inspirere noen andre til å knyte på seg treningsskoene -gamle eller unge, høye eller lave, tykke eller smale- så hadde det vært en utrolig stor bonus i mine øyne. Jeg har tro på at å trene gir en økt tilfredshet i livet, en økt grad av lykkefølelse, og er det noe jeg er opptatt av, så er det nettopp at folk skal være glade, fornøyde og lykkkelige!

Jeg har vært et par ganger på treningssenteret så langt denne uken og tenker jeg tar en ny tur søndag formiddag. Da får jeg mine tre ganger denne uken også, og det sier jeg meg strålende godt fornøyd med! Etter en måned på treningssenter, synes jeg det fortsatt er utrolig gøy og gleder meg til hver trening.

Og en ting som blir utrolig mye hyggeligere om man trener, er å kose seg i sofaen med et lite glass hvitvin, litt Ben&Jerry-is (det må til!) og noe hyggelig interiørlesestoff. Og det er akkurat det jeg skal gjøre nå! Uten den dårlig samvittigheten hengende over skulderen... En enorm befrielse, rett og slett!

Trener du - og i så fall; hva? 

♥

Ønsker dere alle en strålende søndag!

Pin It

Førjulskos hos Hviit

Torsdag i forrige uke var jeg så heldig å få være med på Førjulskos hos Hviit. Tre skjønne bloggjenter (Linda - driver nettbutikken Hviit, Nina - Stylizimo og Cecilie - Cecilies lykke) inviterte interiørbloggere til en koselig kveld hjemme hos Linda. Ingen agenda, ingen regi - bare møtes for å skravle og bli kjent, få se det Hviit'ske hus på innsiden og naturligvis; få snoke litt rundt i showrommet til Hviit (for en drøm!)

Slikt initiativ settes det pris på og intet mindre enn 50 bloggere møtte opp - i tillegg til at det var venteliste og planleggingen av ny kveld var påbegynt allerede før denne første var arrangert. Bloggere er sosiale og glade i bli kjent med hverandre - også utenfor bloggverden, det er det ingen tvil om! 

Og - for en kveld det ble! 

Det var hjemmebakt og butikkbakt (makronene i forkant på bildet over er mine hjemmebakte-men-butikkjøpte - takket være Sebastien Bruno på Frogner!), det var kaffe fra Nespresso og te fra Pukka (♥ elsk og elsk ♥), det var flust av fine folk å snakke med (til og med storfint besøk fra Trøndelagsbataljonen og Vestlandsbanen!) - og inntrykket mitt etter endt kveld var blant annet; det finnes så utrolig mange hyggelig mennesker i denne verden! Til tross for at jeg møtte mange av disse for aller første gang på torsdag, og til tross for at de færreste der hadde lest min lille, rare blogg (jeg er strengt tatt ikke ordentlig interiørblogger i det hele tatt, men fikk snike meg med likevel), er jeg overbevist om at jeg kunne sittet og snakket med mange av disse menneskene i timer på timer på timer. Er ikke det rart? 

Vi fikk med oss vidunderlige goodiebags som inneholdt go'saker i fleng! Jeg viser frem dette på bloggen ved en senere anledning og dere skal heller ikke se bort i fra at jeg deler ut noen av gavene jeg fikk i en ny give away til dere, mine blogglesere! For det å ha personlig give away var jaggu en morsom greie! Jeg elsker å gi gaver og når jeg kan finne ting jeg selv synes er fine og gi de ut til folk som gir så hyggelige tilbakemeldinger, så tror jeg nok ikke det blir lenge til neste gang. Må bare finne frem noen gaver først... 

Tusen takk til Linda, Nina og Cecilie for at dere arrangerte dette førjulstreffet - jeg storkoste meg! Takk for jobben dere har gjort i forkant, med å skaffe sponsorer til goodiebags og lotteriet, fikse og ordne. Jeg setter utrolig stor pris på det! 

Og ettersom det ble smekkfullt i showrommet til Hviit og jeg ikke fikk handlet med meg noen godsaker, så skal jeg rett og slett ta en liten shoppingrunde i nettbutikken hennes nå. Så får vi se hvilke av de fine tingene jeg skal velge ...og om de skal ende opp hjemme hos meg eller om jeg skal gi det bort! 

Vil du lese flere blogginnlegg fra denne kvelden, så anbefaler jeg at du tar turen innom dette blogginnlegget hos Hviit - der er alle lenket opp så du kan klikke deg rundt og virkelig storkose deg med innleggene til disse 50 bloggerene. Det anbefales! 

Takk for meg, Linda - gleder meg til vi sees igjen! 

Pin It