Om saft, bestemor og akutt lykke!

Familietomten vi bor på (og som jeg har vokst opp på), har flust av bærbusker og frukttrær. Selv om vi har hektiske hverdager og enkelt kan kjøpe det vi trenger på butikken, gir det meg en fantastisk tilfredstillese å kunne bruke av det naturen gir oss - og som er så lett tilgjengelig. Det skulle jo egentlig bare mangle, når alt allerede er der, egentlig. Vi har laget en liten kjøkkenhage som gir oss salat, sukkererter, urter og annet godt gjennom sommeren, men det er ting som jeg da planter eller sår hver vår. Bærbuskene og frukttrærne derimot, de bare kommer igjen og igjen og igjen -år etter år!- med de deiligste herligheter, og jeg elsker det!

Min bestemor på farsiden står for meg som en av de rauseste, godeste mennesker på denne jord. Hun døde dessverre når jeg var liten, og det kan godt hende at jeg forherliger minnene jeg har om henne, men det synes jeg er helt okay. Hun er mitt ideal i livet på mange måter, og særlig på dette med å alltid ha åpne armer, et fang å sitte på - og noe godt og hjemmelaget å servere. Her jeg sitter og blogger ved det lille skatollet som var hennes, føler jeg hun er litt med meg i ånden, og det synes jeg er hyggelig.

Bestemors gamle skatoll, et bilde av henne i settekassen ved siden av - og på toppen av skatollet;
en boks med hennes gamle amerikabrev, noen bilder og hennes gamle, slitte kokebok.
Denne kroken trives jeg godt i!

Hun var veldig opptatt av å utnytte ressursene man hadde tilgjengelig, og var fantastisk flink på kjøkkenet. Det hender jeg titter i den gamle, slitte kokeboken hennes, som min kjære tante har gitt meg, og når de syv slagene (av og til flere) skal bakes til jul, plukker jeg gjerne ut en eller flere oppskrifter fra den kokeboken. Jeg synes det er veldig hyggelig å ta vare på tradisjoner og la gamle ting få lang varighet. Hun har også skrevet i kokeboken om noen av sine syltetøy, og hva og hvordan hun saftet, men akkurat de oppskriftene har jeg ikke brukt. Det er likevel hyggelig å vite at hun tryllet frem alskens godsaker fra den samme hagen som nå er vår hage - og at vi dermed på et vis holder noe av familietradisjonen ved like.

Et av de mest leste blogginnleggene på min blogg, er mitt blogginnlegg om da jeg lagde ripssaft og ripsgele for aller første gang. Det var i 2009. Det innlegget er en smule rotete, jeg har blitt litt mer dreven siden den tid. Jeg hadde heller ikke saftkoker, så prosessen har blitt litt anderledes, og enklere!, siden den gang. Det er derfor på tide å dele dette på nytt, for herreminhatt - det er både fantastisk og enkelt å lage sin egen saft, og man får den akkurat sånn man liker aller best selv!

En ting som er med slike bærbusker, er at de kan ha en slu evne til å gi deg dårlig samvittighet. De står der og lyser mot deg med bærene sine, som stadig blir mørkere og mørkere, mer og mer modne. Når var det vi skulle få tid til å høste disse bærene igjen, sa du? I år kom jeg på en genial plan, i hvert fall i egne øyne. Jeg er stor fan av sommerjobbing, og jeg husker selv hvor deilig det var å tjene sine egne penger. Penger jeg kunne bruke på akkurat det jeg ønsket meg aller mest, eller som jeg kunne spare til noe ekstra, ekstra fint. Vel, i år fikk Småtrollene våre en sommerjobb - og det funket helt fantastisk! Når de i tillegg kunne gjøre det en dag de hadde en vakker sjel som barnevakt, så fikk de god hjelp fra henne, og plukkingen gikk lett som en lek. Alle buskene ble tomme, og hverken EkteMannen eller undertegnede har plukket et eneste bær!

Thanx for the help, Joy! ♥

Så - hvordan lage saft av egne bær? Det finnes mange oppskrifter på nettet, og det er bare å google seg frem til en som passer for deg, dine bær og ditt behov for konserveringsmidler og / eller sukker. Jeg liker tanken på at saften min består av kun bær og sukker, og jeg liker også at saften er bare så vidt søt, altså at det er så lite sukker som mulig i saften. Det jeg har lært, er at sukkeret fungerer som konserveringsmiddel i saften, og at jo mindre sukker jo bruker, jo kortere holdbarhet har du på saften din. Men - du kan ta noen grep som gjør at saften varer i hvert fall noen uker i mørke og kjølige omgivelser (vi har det i kjøleskapet), og det handler om rengjøring og sterilisering, men det kommer vi tilbake til.

Slik lager vi rips- og solbærsaft; 

• Plukker bær fra buskene. Jeg har lært at du skal plukke bærene med hele stilken, altså ranken de henger på, for å sikre at det kommer mange bær på buskene neste år. Så det gjør derfor vi. 
• Vi skyller bærene, men renser de ikke. Stilkene og evt små blader som er inni blant bærene, de får være med på saftingen de også - og så tenker vi bare at de gir oss noen spennende vitaminer eller annet som vi sikkert har godt av ;) 
• Finn frem saftkokeren. Vi kjøpte vår på Jernia (tror jeg det var) for noen år siden, og den koster noen hundrelapper, men hu hei så mye enklere det hele er med en saftkoker. Selv om jeg kun bruker den noen få ganger pr år, er det definitivt verdt det. 
• Fyll nederste delen av saftkokeren med vann (evt fyll en kjele med vann, om du har en saftkoker uten kjele i bunn), og kok opp vannet. 
• Saftkokeren har to deler til; en del i midten som du ikke skal gjøre noe med (det er her saften ender opp etterhvert), og så en del på toppen. Det er på toppene bærene skal legges. Vi legger lagvis rips, sukker, solbær, sukker, rips, sukker osv - til det er litt under fullt, men uten noe spesielt forhold mellom de ulike bærene. Første omgangen i år hadde vi cirka 50/50 med solbær og rips, mens runde nummer to hadde mye mindre solbær. Gode begge deler ble de likevel!

• Mengden bær vs mengden sukker kommer an på smak og behag (og behov for lagring). Mange av oppskriften sa 300 / 400 / 600 gr sukker per liter saft, men det hadde ikke jeg. Jeg endte opp med ca 7 liter saft, og brukte 1 kilo sukker på de flaskene - så jeg tipper jeg hadde snaue 150 gram sukker per liter saft, og ja - jeg tok det på slump. Det får bli som det blir ;)
• Når vannet koker, setter du de to andre delen av saftkokeren oppå kjelen med vann, og lar det stå der i 1 - 1,5 time cirka. Bærene skal synke sammen og miste mye av fargen sin. Følg med på at du ikke koker kjelen i bunn tom for vann (host, jeg gjorde slettes ikke det i år, host). 

Vi kjøper av og til lemonade eller juice på flasker som dette, og etter å ha fjernet etiketter
er de perfekte som flasker til vann på middagsbordet - eller til å ha nylaget saft på!

• Mens saftkokeren gjør sin ting, gjør du klar flaskene denne herligheten skal tappes over på. Her er det veldig viktig med god hygiene, og særlig om du bruker like lite sukker som det jeg gjør. Vi vasket glassflasker med såpevann, skylte godt og tørket flaskene. Stekeovnen ble stilt på 130 grader, og så la vi en kopphåndduk i bunnen av den dype formen til stekeovnen, og stilte deretter flaskene på dette brettet - med den åpningen til flasken opp. Flaskekorkene ble kokt i en egen kjele ved siden av. 
• Når saften er klar, er det bare å ta ut en flaske fra ovnen (husk å ha noe beskyttende å holde flaskene i, for de blir veldig varme!) og tappe ivei! Fyll flaskene så høyt opp som mulig, sånn at det blir minst mulig luft for eventuell mugg å kose seg i. Sett på kork med en gang (ja, mens saften fortsatt er varm), og sett flaskene til kjøling. 
• Når flaskene er avkjølte, setter du dem kaldt og mørkt. Du kan også fryse flaskene. Det har vi aldri gjort, for vi gir bort noen flasker hit og dit, og resten forsvinner raskt nok i løpet av høsten - men det sies altså at også slike glassflasker kan fryses. Da bør man ikke fylle de helt fulle, fordi det gjør at de lettere sprekker. 

Klikk på bildet for å se en Instagram-video av tappingen

Så - da har vi herlig, hjemmelaget saft. Det er faktisk ikke så mye styr og ork som man kan tenke seg, og særlig ikke om man går til anskaffelse av den nevnte saftkokeren. Deilige bær fulle av antioksidanter og vitaminer, litt sukker - og helt perfekt til en mørk og gufsen høst.

Vi skriver en liten lapp, tar et fint bånd og binder lappen på flasken. Vips! så har vi en hyggelig oppmerksomhet vi kan gi til folk vi er glade i! Enda har vi bær i fryseren som vi ikke har fått lagd saft av enda, så godt mulig det blir en ny runde med saftkokeren på oss i høst - men først skal nok disse flaskene få læske tørste struper.

God høst, fine bloggleser 

- med hjemmelaget saft eller ei!

♥

Takk for at du titter innom meg!

Vil du følge bloggen min på Facebook? 
Klikk deg inn her og trykk på "liker"-knappen, så går du ikke glipp av et innlegg :)

Pin It

Get your priorities right, girl!

Husmora har vært ute og svingt seg!

Igjen?, vil nok noen si, mens jeg selv vil hevde det er lenge siden Husmora har vært ute på vift på denne måten. På en god, gammeldags bursdagsfest, arrangert på et utested i hovedstaden, med både mennesker man kjenner og mennesker man ikke kjenner. En fest hvor vi ble servert cava da vi kom, og om man først liker sin cava, hvorfor gå over til noe annet? Det ble en skikkelig cava-kveld - og en riktig fin en sådan.

Oppladningen til lørdagens festivitas var nok ikke verdens beste. Mer jobb enn ett menneske klarer å ta unna, en gryende forkjølelse og et humør påvirket av hormoner løpt løpsk etter noen såre meldinger hormonene ikke helt visste hvordan de skulle håndtere. Gode unnskyldninger for å avlyse stod i kø, den ene mer legitim enn den andre, og totalt sett utgjorde de en avlysningsselvfølge. Likevel - dette var ikke noe jeg hverken kunne eller ville avlyse. Vi dro. Såklart vi dro!


Og for en fest! 
For en jubilant, for noen gjester og for en stemning! 

♥

Jeg blir varm i hjerterota av å tenke på de fine folka vi var så heldige å få henge med i går. Det er noe eget med venner som det ofte går alt for lang tid mellom hver gang vi ser, men som det alltid - alltid! - er stas å være sammen med når vi først møtes. Mennesker som er varme, inkluderende og morsomme - og som gir en følelse av tilhørighet. Som drar hukommelsen min tilbake til studietid, bofellesskap og Det Gyldne Triangel; ruta mellom lesesal / Klubben, Rema og studenthjemmet. Mennesker som er fra en tid hvor vi kjente oss selv på en mindre fullstendig måte enn vi gjør nå, og som derfor er mennesker vi kjenner på en mer fullstendig og helhetlig måte nå. Jeg har iglet meg fast og har hengt med på ups, downs, store saker, mindre saker, tabber og suksesser ...og jeg har blitt så uendelig glad i disse menneskene!

Jeg skal ikke være vanskeligere enn at jeg kan innrømme en stadig og tilbakevendende dårlig samvittighet for alle de fine folkene jeg ikke ser ofte nok. Mange av disse folkene ser jeg kanskje bare noen få ganger i året. Det er akkurat så sjeldent at jeg på usikre dager tenker at de nok ikke husker meg lenger. At vi kanskje har glidd fra hverandre? At vi har forskjellige liv? At det blir for strevsomt å holde på den gode kontakten med så mange mennesker? Men - etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg skjønt at den dårlige samvittigheten min slettes ikke handler om at andre mennesker blir snurte om jeg ikke får hengt så mye eller tatt så ofte kontakt som det jeg egentlig vil. Den handler ikke om at hverken de eller jeg glemmer. Det handler ikke om at vi ikke lenger har noe felles, bare fordi vi lever ulike liv. Min dårlige magefølelse, eventuelt samvittighet, handler såklart om min egen følelse av at jeg taper noe verdifullt fordi jeg ikke får nok påfyll fra disse fine folka! Og det igjen handler om prioriteringer. Det er disse prioriteringene jeg nå skal få gjort noe med!

Bare så det er nevnt; jeg er særs takknemlig for å ha så mange fine, kloke, inspirerende mennesker i livet mitt, og det å ikke ha nok tid til alle vennene mine, er absolutt et luksusproblem og ingenting jeg burde syte om. Likevel gjør jeg altså det. Til stadighet. Mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Der har du meg. 

Jeg vil prioritere fine folk som gir meg energi og påfyll - enten påfyllet kommer innenfor emnet fag, familie, friends eller fjas. Alt er like viktig for å få en balansert og god hverdag, etter min mening. På lørdag fikk jeg flust av påfyll på både fjas- og fagkontoen (på fagkontoen setter jeg det som har med jobb å gjøre - og jeg fikk overraskende mange, positive tilbakemeldinger på det at jeg har startet eget og at det går så bra! Det er kjekke tilbakemeldinger å få, særlig ettersom meldingene kom fra dyktige, kunnskapsrike folk innenfor 'skikkelige' yrker!).

I tillegg til dette fikk jeg godt med påfyll på kontoen for fine ord og gode klemmer. Denslags påfyll kimses ikke av og skal trekkes frem igjen når det minst ventes - og når det trengs som mest. Både EkteMannen og jeg fikk påfyll på kontoen for ting-som-ikke-har-med-jobb-eller-familie-å-gjøre, og det var definitivt noe vi begge trengte. Vi er heldig stilt på barnevaktfronten (ved at vi har sikret oss Verdens Vakreste og Beste Menneske som Fast Barnevakt), så hvorfor kommer vi oss ikke ut på slike sosiale, ikke-faglige ting oftere? Hvorfor prioriterer vi det ikke? Fordi det alltid er så mye annet som prioriteres høyere. Enten det er familie, jobb, hus eller venner som er nærmere i forhold til den geografiske bekvemmelighetsskalaen. Men nå er det nok. Nå skal vi prioritere anderledes.

Jeg er rett og slett vanvittig takknemlig.

Jeg er takknemlig for at jeg har så mange fine folk i livet mitt. At jeg har verdens beste EkteMann som blir med meg på slike fester som på lørdag - enda han aldri klarer å venne seg til lydnivået på utesteder, slik at han knapt hører seg selv tenke og langt mindre hører hva folk sier til han. Jeg er takknemlig for at jeg fikk møtt mennesker jeg definerer som kjær utvidet familie. At jeg møtte mange gode venner, noen nye bekjentskaper ...og til og med; at jeg møtte en av denne bloggens lesere 'in real life'! Å møte nye mennesker synes jeg generelt sett alltid er gøy, men å møte noen som har lest mine skriblerier i lang tid og som jeg derfor på virituelt vis har en relasjon til - det er gøy, spennende, skummelt og veldig hygggelig - alt på samme tid. Jeg er så takknemlig for at jeg ble invitert på akkurat denne festen, at jeg fikk kost og klemt mye på jublianten og fortalt han hvor glad jeg er i akkurat han! Jeg er takknemlig for at både jubilanten og Husmora begge var passe cavabedugget og dermed fikk lirt av oss fine ord og en gjensidig avtale om å være flinkere til å ta oss tid til å henge mer sammen. Jeg er takknemlig for alle de andre som også kom på festen - for å gi den fine jublianten akkurat så perfekt og fin feiring som han fortjener. Det gjør rett og slett godt for mitt hjerte når jeg ser jublilanten skinne from-head-to-toe, gå fra kos og gratulasjon til kos og gratulasjon kvelden gjennom - og gå rundt hele kvelden med et lykkelig glis klistret i ansiktet. Han fikk den fine kvelden han fortjener!

Nå skal jeg finne en dato i kalenderen min. 

Den skal jeg holde av til "Sosialt lag med fine folk" 

- og så skal jeg invitere, ordne og fikse, og ikke minst;

krysse fingrene for at så mange som mulig av de fine folkene kommer! 

Note to self; 

Bruk mest mulig tid på å henge med fine folk!

♥

Fotnote;
Når Husmora først er ute og svinger seg med folk som er vant til å svinge seg både en, to og tre ganger i uken til vanlig, da er det klart det er kort vei til kategorien "Husmor gjør ting hun ikke kan". Å gå på hæler som er ca 1,5 cm høye (lave?), er en av tingene Husmora egentlig ikke kan. Å ikle seg fancy antrekk med matchende liten clutchveske, er også ting Husmora ikke kan. Og ikke gjør. Den store, deilige, fullstappende veskeposen var den heldige utvalgte også denne kvelden. Men kanskje viktigst denne kvelden; det var mye av "Husmora prater om ting hun ikke har greie på". En del av festens yngre deltakere framtvang akutt morsfølelse hos meg, men her innrømmer jeg at jeg nok uttalte meg mot bedre vitende. Mote er et tema jeg burde være bannlyst fra å uttale meg om, likevel klarte jeg ikke la være.  Moten tilsier tydeligvis at det er finest å gå på festivitas med en litt lang (strengt tatt ikke noe som helst lang i det hele tatt) genser, dog uten bukse. Jeg, som selvhevdet mor for disse unge jentene, bekymret for potensiell urinveisinfeksjon. Tross alt, det er viktig å holde helligdommen lun og varm, og hun bør ikke utsettes for trekk. Jeg brukte også noen kalorier på å bekymre meg for om de hadde gode nok leddbånd i anklene til å holde de milelange, bare, nakne bena sine trygge og ikke utsatt for ankelbrudd. De så nydelige ut der de spankulerte rundt på sko festet på asiatiske spisepinner av noen stiletthæler, men noe så tynt og så høyt, det tilsier også høy fare for ankelbrudd.

Så dette uttalte jeg meg om, selv om jeg helt klart ikke burde gjøre det. For hva vet vel jeg om mote? Jeg ankom festen med sokker i halvåpne sandaler, en komfortabel, men ikke spesielt fresh sort bukse og en lang topp med nagler i. Nagler av typen sånne hull med en liten jernring rundt - hvorpå spørsmålet om hvorvidt min topp tidligere hadde vært gardiner, var fullstendig  berettighet.

Jeg håper i hvert fall helt genuint og ekte at alle disse skjøre, nydelige jentene kom seg trygt hjem på lørdag - for det fantes nok gentlemenn på denne festen til at hver og en av disse jentene burde få sin egen anstand med seg hjem. Nå er det nok med utrygge Oslo-gater! 

Alle foto: GlennVU

Pin It

En fredagskveld utenom det vanlige

Fredager er temmelig forutsigbare i familien Valen-Utvik.

Småtroll er normalt sett som slitnest etter barnehage og skole på torsdag ettermiddag, mens fredagen gir de  merkelig nok en slags ny giv og energi. Kanskje av å gjøre ekstra hyggelige aktiviteter på skole og barnehage på fredagene, med muligens roligere dager enn ellers i uken.

Så også i dag.

Arbeidsutfordringsmessig har EkteMannen og jeg ofte kontordager for VU på fredager. Innedager hvor vi får unna administrative oppgaver, forsøker å komme litt ajour i mailbokser og får kommunisert med hverandre og kunder for å få planlagt kommende uke. Noen fredager inneholder spennende, nye utfordringer i form av potensielle nye storkunder eller spennende prosjekter - og noen fredager inneholder finurlige tanker og eksperimentelle nye muligheter.

Så også i dag.

Huset vårt blir shinet av verdens mest sosiale og søte vaskedame på fredager og hun gjør at hver en krok dufter av lavendel. Gulvene viser seg fra sin fineste side og vinduskarmer reflekterer solstråler på en skinnende måte. I hvert fall i cirka 5 minutter etter at vaskedamen har forlatt Huset. Huset gjør sitt ytterste for å bekjempe småtroll, hybelkaniner og underlige flekker lengst mulig - slik at Huset kan oppfattes som både rent og ryddig aller helst helt til lørdag morgen.

Så også i dag.

Etterhvert som både Huset, Småtrollene, EkteMannen og jeg lander, er Helgen etablert. Helgen begynner med Fredagskvelden. Man kan tenke seg at en fredagskveld kan variere fra fredag til fredag, men så er ikke tilfellet. Fredagskvelden er definert av klare rammer og er mer eller mindre lik fra fredag til fredag. Fredagskvelden innebærer at det aller minste småtrollet, selveste Prinsessa, ikke får middag. Hun ofres til fordel for en sen middag foran tv-skjermen, noe hun ekskluderes fra ettersom hun har behov for minst et halvt døgn med søvn. Videre inneholder Fredagskvelden kyllingvinger. Alltid. De må være svenske, de må krydres av oss og det eneste som kan variere, er hvorvidt vi skal være sunne eller ikke. Er vi sunne vil kyllingvingene akkompagneres av salat. Og til slutt inneholder alltid Fredagskvelden tv-underholdning. Underholdningen kan variere ut fra hva programsjefen til TV2 Underholdning bestemmer seg for, men kjente og kjære favoritter er X-Factor, Norske Talenter eller Idol. Helt utenomtvistelig er det at tv-underholdningen må inkludere rare mennesker, sang og en svært varierende grad av talent.

Så ikke i dag.

Det vil si, for størsteparten av familien, altså for Småtrollene, Huset og EkteMannen, vil Fredagskvelden gå omtrent som normalt. Den vil inkludere tv-underholdning, men den vil ikke inkludere meg. Det var såpass forvirrende for Småfolket, Huset og EkteMannen, at de rett og slett lagde middag på ettermiddagen. Ikke på kvelden. Småfolkprinsessen ble forundret, fortumlet - og mett. Resten av Fredagskvelden forventes å forløpe som normalt, dog ikke for meg.

Denne Fredagskvelden skal tilbringes i hovedstaden. På underlig vis skal jeg kle meg ut av innekontorklær og kle meg opp i pen bukse, topp og finvesken. Negler med lakk som er avskallet etter lek, jobb og litt gnaging, skal omlakkeres. Offentlige trandsportmidler skal benyttes og fineste Hanne skal møtes. Deretter skal vi samle mot og krefter, bekjempe sår hals og energimangler, og legge turen til et sosialt samlingspunkt hvor enda flere fine folk vil være til stede. Folk som Kristin, Mona, May, Celiné og mange flere. Folk som vanligvis kommunierer mest i skriftlig form, men som nå har bestemt at skriftlig form skal gjøres om til muntlig form, i hvert fall for en kveld. En kveld som kan være starten på noe nytt eller fortsettelse av det foregående. En kveld hvor folk møtes, folk som kanskje aldri ville møttes om ikke den store verdens veven fantes. En kveld for bonusrelasjoner.

Det som uansett er sikkert er at denne Fredagskvelden blir utenom det vanlige. Den vil inneholde en treretters middag, godt drikke i glasset, mange historier å bli kjent med, latter som sitter løst og undrende blikk og usikkert returneringstidspunkt.

Det vil bli rapportering underveis og om Husmora gjør seg noen underlige erfaringer, vil det antakeligvis komme oppdatering i etterkant. Erfaringer gjøres og da bør erfaringer deles. Slik at om andre har forutsigbare Fredagskvelder som brått ikke er forutsigbare lenger, så kan de nyte godt av mine erfaringer.

Det ryktes at dette kan være godt for meg. At jeg kan ha behov for å komme ut av rutinen, om enn kun for en kveld. Og at det kan være fornuftig tidsbruk å ikke fokusere på EkteMann, Huset, Småtroll eller Arbeidsoppgaver en stakket kveld.

Jeg er spent på utfallet av denne Fredagskvelden.

Pin It

Funk i hver fiber

Hovedårsaken til at vi samlet familien og la ut på en forsinket høstferietur til Bergen, var at Prince skulle spille i Vestlandshallen mandag 18. oktober. EkteMannen og jeg var på konsert med han i Oslo Konserthus i 2002 og det husker vi som en av de aller beste konsertopplevelsene noen sinne. Konserthuset blir for intim konsertscene å regne, spesielt når den huser storheter som Prince. Bare det å se han live for første gang gjorde at vi var strålende godt fornøyd med konserten i 2002.

Alle bildene kan klikkes på for å se de større.

Denne gangen var det en stor idrettshall som skulle huse den lille, store mannen - og det ble det mye debatt av i forkant. En kald idrettshall - kunne det virkelig skape Prince-magi? Og hvorfor i alle dager i Bergen? Østlendinger sutret over hvorfor valget falt på Bergen og ikke Oslo - og hadde ikke folk fått med seg hvor få bergensere som gadd komme da Stevie Wonder kom til Bergen, kanskje? Og litt rett skulle østlendingene få; Princekonserten ble ikke utsolgt, noe jeg finner underlig og vel så det.

Mandagen kom, barnevakten likeså - og to stk svorne Princefans og to stk "Princefans, men ikke blodfans altså!" la kursen mot Åsane og Vestlandshallen. Vi var lovet trafikkaos og umulig å parkere, men opplevde hverken kaos eller parkeringsproblemer. Vel inne i konserthallen kunne et medlem i vårt reisefølge påpeke at røyken som svevde ut fra scenen og inn i hans øyne, kjentes overraskende likt ut som de dagene han tok på linsene sine feil vei. Resten av reisefølget nikket gjenkjennende, selv om vi hverken har linser eller er  nok oppe i årene til at vi plages av konsertrøyk.

Så kom Prince på scenen...

Det er vanskelig for meg å beskrive denne konserten med ord. De av dere som kjenner meg privat eller som har lest denne bloggen en stund, vet at jeg sjelden har problemer med å få ut et stort antall ord, enten det er muntlig eller skriftlig. Mine utfordringer ligger mer i det å kunne begrense seg. Men da vi først i bilen hjem skulle kommentere til hverandre, blodfans eller ikke, ytre noe om konserten - så stoppet det helt opp. Ordene virket så tamme og meningsløse. Da vi kom hjem til barnevakten og skulle formidle litt av gleden vi hadde opplevd, slik at hun skulle kunne føle at hennes barnevaktinnsats (for fem barn i alderen 0 - 10 år!) var vel verdt det ...så stoppet også ordene opp.

Det er vanskelig å forklare Prince. Det er vanskelig å forklare opplevelsen Prince klarer å skape. På en intim konsertscene i Oslo eller på en stor, kald idrettshallscene i Bergen; Prince skaper noe som må oppleves og det er rett og slett ikke så nøye hvor det oppleves. Å kalle Prince et musikalsk geni, føles ikke stort nok. Når man opplever en Prince i storform, en Prince som danser, smiler, flørter og prater - da kjenner man at det skjer noe med en.

I alle fall skjer det noe med en husmor på vift. Til tross for gode venner og en EkteMann rett ved siden av, klare til å dokumentere og dele eventuelle tabber og pinligheter i alle fremtidige settinger - selv i denne settingen måtte husmoren la funken slippe til i hver fiber i kroppen. Ettersom årene har kommet på, har vi blitt stadig mer fan av konserter med sitteplasser, stearinlys på bordet og godt drikke i glasset - men det var uaktuelt på denne konserten. Her skulle det danses, her skulle det grooves - just dance like nobodys watching! I en tett idrettshall med store mengde mennesker og nevnte scenerøyk blir det forholdsvis tett og klam luft - væske burde nok vært inntatt med jevne mellomrom. Men også det ble helt uaktuelt. Å ha ting i hendene, noe som forhindret klapping eller hendene-i-været-og-svai, var helt uaktuelt. Denne konserten krevde sitt, så tissepauser og inntak av væske var ikke på agendaen.

Konserten inneholdt de store hitene på rad og rekke; Kiss, Raspberry Berret, Purple Rain. Sanger som fikk selv den kaldeste nordmann til å miste alle hemninger og la seg rive med. Det var allsang, dansing og stor iver. Konserten inkluderte også noen mer skjulte perler, som The Love We Make, Mountains, Shhh - og ingenting tyder på ekspesjonell konsertopplevelse mer enn at selv noen mindre kjente låter nytes i fulle drag av en fullsatt sal. Det var også fine coverlåter og Prince lot virkelig kordamene skinne gjennom en hel låt, som Love Thy Will Be done. Noen ser ikke poenget med slike "pauser" i konserter og mener man har kommet for å høre Prince og ikke kordamene, men slik ser ikke jeg det. Dette er folk som Prince har håndplukket, så jeg er veldig interessert i å høre hvorfor han valgte de. Det mener jeg også vi virkelig fikk avklart av både kordamenes fantastiske stemmer, men også av deres enorme energi, deres evne til å dra med seg publikum, deres sexy dansebevegelser - deres funky funk!

En bonus ved denne ultimate konsertopplevelsen, var det kicket jeg fikk av å se så mye girl power på scenen sammen med Prince! Han er en mann som virkelig ikke er redd for å la fantastiske damer ta stor plass på scenen. En av disse er Sheila E, som er hans trofaste makker og som trakterer trommer på en sånn måte at jeg tok meg selv i å lure på hvordan livet mitt hadde utartet seg om valget hadde falt på trommer og ikke tuba, som var det jeg endte opp med i skolemusikken i 6. klasse. Sheila E var så smoking hot på scenen, så rytmisk og full av energi - og et av høydepunktene mot slutten av konserten, var da Prince sa: "Sheila E, I've played every note I know. Do you have anything?", hvorpå Sheila og trommesettene hennes ble dratt frem i spotlighten fremst på scenen og leverte et forrykende show!

Sheila E, tre fantastiske kordamer og bassisten Ida Nielsen var helt klart med på å gjøre dette til en så formidabelt bra konsert som det definitivt var, men det er ingen tvil om hvem som var den aller største av de alle; en stor Prince som koste seg gjennom konserten. Med flørt, rytmer, sjarme og en musikalitet, en funk som sitrer i kroppen og som ikke glemmes med det aller første.

Konserten endte opp med å ha 4 runder med ekstranummer og publikum klappet og trampet trofast for hver gang. Helt til slutt måtte vi innse at konserten var over, folk snudde og gikk mot utgangen og lyset i idrettshallen kom på. Den obligatoriske ryddemusikk-cd'en ble satt på ...men? Var ikke det litt vel god kvalitet på en ryddemusikk-cd? På tur ut av lokalet må jeg snu meg flere ganger for dette rimer ikke. Og til slutt ser vi det og flere med oss; Prince er tilbake på scenen. Prince, hans gitar og hans pianist. Sangen er Sometimes It Snows In April - en av de aller beste Prince-sangene jeg vet om og definitivt den ultimate prikken over i'en på en magisk konsert.

Det ryktes allerede at Prince har planer om et nytt Norgesbesøk om ikke alt for lenge, denne gangen i Oslo - og om det er tilfellet, så er jeg ikke i tvil; jeg skal ha billetter og jeg oppfordrer alle til å få med seg denne fantastiske mannen for å få en helt uforglemmelig musikkopplevelse!

♥ Fantastiske Prince ♥



Les også bloggposten til en som var så heldig å overvære konserten til Prince i København to dager senere - inkludert afterparty og ekstrakonsert i to timer midt på natten.




Disclaimer; 
Det ryktes om at Prince ønsker full kontroll over musikken sin og hvordan den tilgjengeliggjøres blant annet på internett. Han hadde gitt pressen fotoforbud på konserten (noe som førte til at ett av mine bilder endte opp i papirutgaven i Dagbladet!) Fotoforbudet gjaldt strengt tatt oss andre også, ettersom det stod info på billettene våre ang dette - men det var flere som meg; det var rent umulig å ikke ville sikre seg minner for livet! Bildene og videoene i dette innlegget er det jeg som har tatt med mitt iphone4-kamera (noe jeg for øvrig er veldig fornøyd med!) og det er delt med lesere av denne bloggen med dem ytterste og største mulige respekt for artisten. Jeg vet at SheilaE har spurt på twitter om å få tilsendt bilder og video fra konserten, så det kan hende det er et tegn på at Prince ikke er like streng på slikt lenger. Vi får se om jeg får henvendelse om å slette bilder og video - men jeg håper virkelig ikke det. 

Pin It

Det å dra ifra

Jeg har mye å dra ifra.

Jeg har en liten prinsesse som "kale søl" det aller meste for tiden og som har noen utfordringer med å forstå hva som kan bestemmes av ei lita tulle på 2 år og hva som må bestemmes av mor eller far. Det jeg drar ifra er ikke bare de små 'meningsutvekslingene' vi har med ujevne mellomrom ila dagen. Det jeg drar ifra er de fantastiske smilene og den beste klemmen jeg får idet tulla ombestemmer seg og sier "Mamma lelpe? Okay? Okay!" - for så å slippe løs den herligste, trillende latteren på denne jord.

Jeg drar ifra en liten prins som snart fyller år. Som blir 5 år om bare to uker -  og mammaen hans har enda ikke organisert og planlagt bursdagen hans. Selvfølgelig kan meste som skal gjøres i forkant, gjøres fran nordnorge, men det er noe med forventningsstyring. Noe med å se ansiktet til den store 4 1/2 åringen som ser nedtellingen på tavlen og på mystisk vis blir et halvt år eldre på bare to uker. 5 år. Gutten som har hatt kjæreste i over ett år, blir nå 5 år. Og den fineste gutten ønsker seg bare at mamma ikke skal jobbe på bursdagen hans...

Men det som nok er vondest for hjertet mitt akkurat denne gangen, er det at jeg skal dra fra min eldste, min store, store gutt. Han som går i 2. klasse, men som fortsatt 'bare' er 6 år gammel. Han som vi alle forventer så mye av, for han er jo så flink, så pliktoppfyllende, så omtenksom - men som av og til er ganske liten han også. Som i dag kunne fortelle at han vi jammen er heldige, vi i denne familien, for vi hadde jo den aller, aller søteste lillesøsteren. Han som tar med seg sin lille kusine på 9 mnd og aker bortetter kjellergulvet på et skateboard så den lille kusinen hviner av glede. Han som av og til terger lillebroren og kanskje er litt ekstra hardhendt, men som likevel er så god og omtenksom mestparten av tiden at lillebroren etter en liten stund tar løpefart og kaster seg om halsen hans og sier "Det går greit, du mente det sikkert ikke".

   ♥

Nå er det ikke lenge før jeg skal ut på en liten reise igjen. En tur som forhåpentligvis er en helt perfekt blanding av jobbrelaterte arrangement og sosiale lag med familie. Det er tid for tur til Mo i Rana for å arrangere føråpning av butikk nr 12 for Home&Cottage - i tillegg til at jeg forhåpentligvis får lagt turen innom noen av -nille sine butikker nordpå også. Jeg har vært så heldig at jeg har fått med meg søster og lille niese på tur, så er jeg overbevist om at dette blir en særdeles hyggelig roadtrip. En fin avslutning på søsters fødselspermisjon og en koselig ting for oss å gjøre sammen. Vi har beordret oss sengeplass hos fineste familien i Mosjøen etter Mo i Rana-arbeidet er over "..ettersom vi først er i nabolaget". Mitt forrige besøk hos slekten nordpå var i 1994, så det er på høy tid og jeg gleder meg stort. Og vi blir borte i en hel, full uke.

Det er helt sant, jeg gleder meg stort.
Men jeg gruer meg en ganske stor del også. 

Heldigvis vet jeg at jeg har verdens beste Ekte Mann som kommer til å ta vare på våre småtroll med ytterst kløkt, kjærlighet og eleganse. Han kommer til å se på barnetv sammen med de, akkurat sånn de elsker. Han kommer til å synge de tre obligatoriske nattasangene for prinsessen og han kommer til å sette på lydboken på riktig kapitell ut fra til hvilket kapittel guttene sovnet fra den kvelden før. Han kommer til ta med kompier av eldstemann med hjem, han kommer til å få familie på besøk og han kommer til å ta frem den dype, nå-mener-jeg-alvor stemmen sin ytterst sjeldent, men akkurat da den er helt på sin plass. Han kommer til å ringe til en hustru nordpå, en mamma som kjenner at hjertet blør etter å høre søte barnestemmer som sier at de savner henne og lurer på om hun har kjøpt med bygave til de.

Men viktigst av alt;
Jeg vet han kommer til å trøste eventuelle håpefulle som skulle ønske at mamma kom hjem akkurat i dag, akkurat nå. Han kommer til å fortelle de at mamma gleder seg veldig til å komme hjem og at mamma da kommer til å nusse de søte, små til de blir helt tussete i hodet. Og så kommer de til å fnise og si "æsj" og så er det greit igjen.

Ekte Mannen overrakset med blomster til kontoret til fruen i dag,
enda hun skal på reise om bare et par dager. Takk!

Øverste bilde er fine bildegaver vi har fått av søster Jannicke og svoger Esben og selv om de ikke har fått kommet opp på en vegg enda, fordi vi enda ikke har bestemt oss, så har de nå i hvert fall kommet opp slik at vi kan se på de og det er en stor forbedring. Nederste bildet er av småtrollene mens de gjør noe av det de liker aller best for tiden; lese. Naturligvis "lese" i ordets videste forstand og på alle mulige måter, men de elsker det.

Pin It

Lykken er å være én ...av og til!

Ettersom småtrollguttene våre ble kidnappet til Østfold av farmor og farfar, har vi tre som er igjen noen rolige dager her på Nesodden. Eller altså - ikke rolige i den forstand at det ikke er full rulle og noe som skjer hele tiden, for det er det og det gjør det. Men rolige som i at det meste oppfattes ganske rolig når man er vant til å ha tre barn - og så plutselig en stund bare har ett...

Prinsessa nyter å få vår fulle oppmerksomhet, selv om hun helt klart savner brødrene sine med ujevne mellomrom. Hun suller og duller og fjaser og maser - akkurat sånn som man gjør når man er to år og er en skravlegås av dimensjoner. Mon tro hvor hun har akkurat det fra?

I går dro vi på besøk til de skjønneste folkene med den fineste og mest blomstrete hagen - og opplevde hvordan det var å være 'bare tre' på tur. Underlig følelse, egentlig. Bare én å sette i bilsete, bare én å ha kontroll på hvor er, bare én som maser etter mer godteri, bare én vi må mase på om å spise opp maten sin før man får noe som helst godteri. Og ettersom jentene til Tone og Toni er store, fine og flinke jenter - så hadde prinsessa vår mer enn nok med å få lekt nok med de, og hermet nok etter de, slik at hun slettes ikke hadde tid til å få gnagd hull i hodene på sine foreldre og eventuelle andre tilhørere.

Det var prinsessens første gang på trampoline og etter at kommandostrukturen hadde etablert seg (dvs at Linnea kommanderte de store jentene til å sitte, slik at hun på den måten kunne få hoppe i fred uten å måtte ta hensyn til deres hopping og spretting i tillegg), så fungerte dette helt fantastisk og hun storkoste seg!

Vi ble servert den deiligste grillmat, frukt og kjeks, men jeg må virkelig si at selve rosinen i pølsa var iskaffen vi ble servert! For en nydelig sak... Toni kunne fortelle at dette var hans østeriske mors måte å gjøre det på og i stedet for at det involverte espresso, som vi vanligvis bruker i vår iskaffe, så var det sterk traktekaffe, vaniljeis, krem og revet sjokolade. Yup, vi slurpet det i oss fortere enn noen av oss klarte å si 'deilig' og det er så vidt jeg rakk ta et bilde av herligheten før vi læsket strupene våre med go'saken. Nydelig!

Men - nå er det tilbake til arbeidet. Vi svinger oss med bakeforkle, støvkost og litt av hvert annet - for nå forbereder vi oss til vår årlige sommerfest som 'går av stabelen' i morgen! Yr.no har jeg bestemt meg for å boikotte, for jeg la meg til varsling om strålende sol og 26 varmegrader og våknet opp til varsling om styrtregn og 22 varmegrader. Heldigvis er jeg sterk i troen på at om man bare tenker hardt nok på det man vil ha, så får man det til; så sol, sol, SOOOOL kom til meg i morgen. Det trenger bare være en liten flik åpen i et par skyer som gjør at vår hage blir fyllt av flommende, deilige sollys - det er alt jeg ber om. You fix? 

Disse jentene kan du ser mer til på den fine bloggen til Tone
Meg og mine

Nytt av året er forreseten at Frøken Lister har slått på stortrommen og ikke har skrevet en eneste liste i forbindelse med årets sommerfest og at hun tester ut en ny approach som laid back og cooool... Vel, dette var sant helt frem til i går kveld. Da fikk jeg akutt småpanikk, skrev liste på liste på liste ...og fikk på den måten heldigvis en god oversikt igjen. Likevel, siden jeg tester ut denne laid back stilen, så har vi faktisk booket inn konsert med Unni Wilhelmsen på Rockefeller i dag. Billetter er kjøpt og vi har planer om å spise en god middag sammen før konserten også, så det er jammen ikke lenge til vi må dra! Heldigvis for meg at jeg har valgt denne laid back varianten; det er nemlig slettes ikke tid til å få alt gjort!

Disclaimer;
Før noen av dere ringer barnevernskontoret, eller alternativt til adoptivkontoret, for å melde fra om at vi har to gutter som vi er strålende fornøyd med at er kidnappet og at vi dermed ikke kan være glad i de på noen som helst måte, så vil jeg bare si at det slettes ikke er sant. Vi savner guttene masse - men vi prøver å glede oss over å kunne ha fullt fokus på bare én unge av og til. Det skjer ikke så ofte og vi tror nok det er sunt for alle parter! Spesielt siden vi vet at guttene har det helt formidabelt i Østfold. Faktisk har de det så bra og så gøy, at de knapt har tid til å savne sin mor og ringe hjem...

Pin It

Tårnfrid håndterer kriser

Dagen i dag har vært litt pussig. Jeg startet dagen med et frokostseminar i regi av Nucleus, om krisehåndtering og medias rolle i dette. På vei fra dette seminaret, som for så vidt var spennende og hyggelig (dog ønsket jeg meg nok en mer spissing inn mot sosiale medier og hvordan disse mediene kan hjelpe bedrifter med mediekriser og omdømmehåndtering), sjekket jeg mailen min via telefonen...

...og plutselig var jeg midt oppi en liten omdømmekrisehåndteringssituasjon selv. Ikke var media involvert og dette var slett ikke av voldsomme dimensjoner, men like fullt viktig for min kunde og dermed viktig for meg.

Så da var det bare å kaste seg inn på nærmeste kafé, bestille en god lunsj og god kaffe, og kaste seg over oppgavene. Jeg liker slike utfordringer og jeg liker å tro at småkriser av denne typen er med på å gjøre hverdagen interessant og utfordrende. Ikke minst viser det ofte folks sanne ansikt og man lærer utrolig mye om både seg selv, sine samarbeidspartnere og ofte om menneskeadferd generelt.

En annen konsekvens av denne lille omveltningen av dagen min, er at jeg ikke rekker hjemom før barnehagens sommeravslutning i ettermiddag. Det kunne lett blitt en utfordring, for hver familie skal ha med seg en middagsrett til et felles koldtbord på denne sommerfesten. Men fortvil ikke, Tårnfrid kommer til unnsetning! Eller det vil si, Tårnfriden i meg kommer til unnsetning. Jeg sitter tross alt på en kafé allerede, jeg har spist her mange ganger og jeg vet at maten er god. Jeg har dermed bestemt meg for at jeg rett og slett bestiller med meg mat herfra og tar med i barnehagen. Ja, jeg vet - det blir hverken hjemmelaget eller spesielt gjennomtenkt, men jeg har også bestemt meg for at dårlig samvittighet er så 2009, så det skal vi alle rett ogs lett slutte med.

Men at det blir godt, det kan jeg garantere - det er nemlig kokkene på SjakkMatt som får lov til å bistå med og servere sultne barn og voksne til årets sommerfest. 


Mon tro hva jeg skal velge... 

Pin It

Kvelden før kvelden...

Sånn!

Nå er klokken straks halv tre og jeg sier meg godt fornøyd med dagens innsats. Juletreet er pyntet, gaver er pakket inn og delt ut, ulike blomsteroppstaser er laget, en iskake er laget og lagt til frysing, en hjemmelaget frukt- og nøttekurv har blitt improvisert frem, medisterkaker- og julepølser har blitt tatt opp og multene står til tining. Og den viktigste forberedelsen for i morgen tidlig; Den lille striesekken til ungene er fylt med godis og julebladene er lagt frem.

Alt er klart for en morgenstund med tindrendre barneøyne, fine tegnefilmer på tv og en forventningsladet luft. Ungene var ikke i seng før klokken var ni i kveld, men noe sier meg at de likevel kommer til å våkne veldig tidlig i morgen. Sitrende av spenning. Eldstemann har gått rundt og spurt alle voksne om hva de tror; "Tror du julenissen kommer til oss i morgen, morfar?" Han har passet på å si noe av det han ønsker seg aller, aller mest ganske høyt, ganske ofte - sånn at nissens små hjelpere skal høre det; "Jeg ønsker meg Nintendo DS og den skal være svart. Og så ønsker jeg meg hund. Selv om jeg har Nurre." Vi merker helt tydelig at jo større barna blir, jo mer gleder de seg, jo mer skjønner de av hva som foregår og jo mer forventninger har de til julefeiringen. Og det er jo akkurat det vi synes er så veldig gøy; Å lage minnene. Skape forventningene. Danne gode, viktige tradisjoner.

I morgen er det klart for en koselig tv-stund med barna. Stryking av servietter, dekking av bord og forberede middagen. Men mest av alt er dagen i morgen viet til fastlagte punkter. Punkter jeg har vokst opp med og som samlet sett er med på å gi meg akkurat den julen jeg kjenner som ektest. Punktene inneholder julegrøt på formiddagen (denne gangen inne hos mormor og morfar - en ny tradisjon!), en tur i kirken på julegudstjeneste, en tur til kirkegården for å besøke mine besteforeldres grav og så hjem til en stue som dufter deilig av ribbe.

Jeg vil ønske hver og en av dere som legger virituelle spaserturen deres innom min blogg med jevne eller ujevne mellomrom en riktig strålende, harmonisk og gledelig jul. Jeg håper dere får noen fine dager med deres nærmeste og at akkurat de punktene som gjør jul til jul for deg, er inkludert i planen.

TAKK for at dere legger turen innom bloggen min. TAKK for at dere kommenterer! Og TAKK for at dere er villig leser mine små skriblerier til verden - jeg setter umåtelig pris på dere!

God jul ønskes dere av meg og mine kjære, her representert ved årets julekort. På bildene er Noah, Lukas og Linnea representert, samt vår skjønneste Tiriltoppen. Nurre derimot er ikke avbildet, da han kun ønsket å si god jul uten å vise seg offentlig riktig enda.

Pin It

Full husvask ≠ Full husvask

Det er mange ting jeg gjerne vil ha på plass før Selveste Julen slipper til. Aller helst vil jeg la julen begynne allerede i morgen, slik at lillejulaften kun vies til koselige, rolige og fine små oppgaver - som å stryke tøyservietter, forberede julematen og denslags. Men, for at det skal skje, så må alle de andre oppgavene være ferdiggjort. Sjekket av listen.

De siste dagene har vi operert med en gjøremålsliste per dag. Gårsdagen var dedikert til storhandel av matvarer og utlevering av noen julegaver. Check. Dagen før der stod i brødbakingens tegn. Check. Dagen før der stod i småkakenes tegn. Check. Og så videre bakover i dagene. Hver dag med sitt hovedmål.

Så... Så var det dagen i dag, da. Den er viet til full husvask - fra topp til tå, tre og en halv etasje til ende, så nå må vi til pers. Det er nok dette de mente med 'å tåle steken' om man skal være med på leken. Skal vi være så heldige å få bo i stort hus og dermed få god plass til alle ungene og besøkende og tingene våre - så må vi også regne med litt mer å vaske. Naturlig nok egentlig.

Og bare så det er gjort klart med en gang; Full husvask i mitt vokabular betyr garantert ikke det samme som full husvask i eksempelvis min mors vokabular. Det involverer ingen vask av tak og vegger, om ikke jeg kommer over spindelvev i et hjørne hist og hær eller ser store flekker på de hvite veggene. Da svinger jeg nok vaskekluten over akkurat de nevnte stedene og går greit videre. Full husvask betyr, for meg, heller ikke at alle de 17 vinduene skal vaskes, på innsiden og utsiden. Kan hende jeg slenger litt Jif-spray på de verste flekkene som befinner seg nederst på verandadøren - i perfekt prinsesse-titte-ut-høyde, men de resterende 16 vinduene får ha det helt finfint med støv og eventuelle flekker.

Nei, vi har mer enn nok å gjøre med å få tatt en skikkelig runde med støvkluten, vi. Og gulvvask. Og badvask. Og kjøkkenvask. Det holder i lange baner for denne familien. Og lure er vi, for småkrypene har blitt sendt til sin siste dag på skole og i barnehage før ferien i dag, mens både Ekte Mannen og jeg har dedikert oss til forkjempelsen av hybelkaniner og andre ulumskheter. Arbeidsro tror jeg det kalles.

Og heldig, heldigvis for meg - så er Ekte Mannen og jeg et strålende team spesielt når det kommer til husvask. Han kan ikke fordra å tørke støv, mens jeg er skrudd sammen på en så merkelig måte at jeg rett og slett synes det er ganske så koselig. Han er derimot mye mer fornøyd med oppgaver som støvsuging, gulvvask og generell rydding - så da er oppgavene lagt.

Førstemann ferdig... 

Pin It

Massasjestav og andre elektriske hjelpemidler

Ok greit, en smule suspekt tittel på dette innlegget og man kan beskylde meg for å lage "Se og Hør"-overskrifter for å trekke nye lesere (om jeg klarte det så vær velkommen nye lesere!), men det er faktisk akkurat disse tingene dette innlegget skal handle om; Massasjestav og andre elektriske hjelpemidler.

Det har seg nemlig slik at denne husfruen begynner å trekke godt opp i årene. Nuvel, muligens en liten overdrivelse (jeg liker i alle fall å mene det), for jeg er er enda ikke 35 år. Dog, det merkes at man har født tre barn, at man har en hektisk hverdag med mye koordinering, planlegging og organisering, at man ikke rører seg så mye som man aller helst skulle og så videre. Derfor kommer min massasjestav så utrolig godt med! Dette er en massasjestav til ømme skuldre, vond rygg og hovne bein - faktisk til stort sett hele kroppen. Ja, kanskje bortsett fra akkurat som det mange tenkte da de først leste massasjestav, men jeg skal definitivt ikke legge meg opp i andres bruk av dette vidunderet.

Vi kjøpte den på en stand på Alnabru en hektisk shoppinglørdag for en god stund tilbake. Jeg synes i utgangspunktet at stands som skal selge meg ting er en utrolig irriterende oppfinnelse. Jeg tenker med en gang TV-Shop og dets elendige produkter. Men - denne gangen var det noe som gjorde at Ekte Mannen og jeg tok oss tid til å høre på hva damen sa. Mest sannsysnlig var det på grunn av damen i seg selv, så at utvelgelsen av selgere er viktig, mener jeg er hevet over enhver tvil. I alle fall; Damen demonstrerte, forklarte og dokumenterte. Massasjestaven hadde infrarødt lys, fungerte dypt inn i musklene og ble brukt på Rikshospitalet på pasienter der. Og ikke vet jeg hva det er som fungerer, men at den fungerer er helt sikkert! Den kommer med tre forskjellige munnstykker til forskjellig bruk / forskjellige muskler.

Jeg har prøvd noe tilsvarende fra OBH Nordica et par ganger, en hadde til og med med to 'hoder', men ingen av de har samme tyngde, kraft eller effekt som denne massasjestaven min. Massasjestaven fungerer strålende om man har en Ekte Mann eller annen omtenksom karakter i nærheten, som har lyst til å gi en sliten husmor noen minutters velfungerende massasje, men mye, mye viktigere; Denne går det faktisk helt fint an å operere på egen hånd! Det er noe med tyngden på den, utformingen av den og det at man rett og slett kan legge den bak ryggen, lene seg inntil sofaputen eller noe tilsvarende - og så får man en helt fin effekt!

Når jeg skrev 'andre elektriske hjelpemidler' så er det faktisk også helt legitimt lokket. Vi var så heldige / ufornuftige at vi kjøpte oss endel nye møbler og nytt utstyr da vi flyttet inn i BoligDrømmen vår og en av de aller, aller, aller beste kjøpene våre, var vår håndstøvsuger; Electrolux Ergorapido.

Den er lekker og hvit, men det er bare en deilig bonus, for den er så fantastisk enkel å operere, den har god sugeeffekt og den har en to-i-en funksjon; Både håndholdt bordstøvsuger og en gulvstøvsuger. Den er ikke støvsugeren du tar med deg på full rengjøring av hele huset da batteritiden nok ikke varer i mer enn ca 20 minutter eller deromkring, men den fungerer finfint til å de ørti gangene man føler for å støvsuge under bordet etter at ungene har spist. Eller til de ørti gangene man ser at den fine hvite trappen ikke lenger fin og hvit, men heller møkkete og grå. Og den fungerer finfint på alle smulene som man har på både kjøkkengulv og kjøkkenbenk. Det at den er så fin og hvit og pen og se på, gjør at den kan stå fremme og såpass godt kjenner jeg meg selv; Fancy kjøkkenartikler eller hjelpemidler som må stå innerst i et skap eller bakerst i en bod, de kommer dessverre sjelden frem. Men altså, denne er både fin, utrolig behaglig å manøvrere og har god effekt, så den er ofte (ofte!) i bruk.

Sånn - det var denne husmoras tips til en enklere og mer behagelig hverdag, med senkede skuldre og smulefrie gulv. Er det ikke det vi alle drømmer om da?

Og til de som måtte lure;
Nei, jeg er ikke sponset av noen som helst. Jeg skriver om de tingene jeg liker og som jeg vil spre det glade budskap om - det være seg kinofilmer, bøker, husholdningsartikler eller hva som helst ..."og navna må jeg jo ha' me'!"

Pin It