Årets adventskalender

Da er guttenes julekalender i boks. Jeg har tenkt fælt på hva jeg skulle finne på til årets julekalender, for det er ikke noen tvil om at valgene er nesten uendelige. Man har de vanlige sjokoladekalenderene i ekstremt mange alternative utforminger, man har lekekalendere, godtekalendere og hjemmelagede gavekalendere.

Men, jeg endte opp med at det blir så veldig mange gaver og ekstra kos til disse små barna i desember (særlig siden Noah har bursdag denne måneden også), og jeg vil rett og slett ikke at de skal bli helt blaserte og ferdige med gaver allerede før jula har begynt. Jeg håper de skal klare å glede seg til julaften, være like ekstatisk som jeg husker vi var som barn når vi så på alle pakkene under juletreet. Jeg fant også ut at jeg ikke ville ha en ferdiglaget julekalender av typen Playmo heller, for jeg vil at kalenderen skal være en del av julepynten og ha noe med det jeg oppfatter julens budskap til å være. At den kan være med på å lære guttene å forstå julen, glede seg over julens budskap og at det skal være en ting vi kan snakke om, både om selve julen og ventetiden, at vi gleder oss. Da er det finere å ha en nisse å snakke om, enn små Playmo-figurer som leker tyv og politi. Men hver sin smak, altså - jeg syntes ellers disse Playmo-kalenderene var utrolig fine og greie, faktisk. Hadde de hatt litt mer julete motiv, kunne jeg nok fort endt opp med en slik en.

Jeg bestemte meg i alle fall for å lage en hjemmelaget sjokoladejulekalender med noe ekstra attåt. Altså først; en sjokoladebit til hver av guttene hver dag, av typen Eventyrsjokolade fra Freia. Så kan vi snakke litt om eventyr, finne igjen figurene i eventyrbøkene og lese mange koselige eventyr i samme slengen. Og i tillegg; jeg har lagt med en liten lapp hver dag. På disse lappene står det en ting som en av guttene skal få bestemme den dagen, annenhver dag får de bestemme. Som liten husker jeg at jeg misunte de barna som hadde så radikale foreldre at de lot barna bestemme middagene av og til, og nå har jeg tenkt at denslags kan være en fin ekstrating som vi kan gi barna hver dag i advent.

Det er bare småtteri det er snakk om, som å bestemme middagen dagen etter, bestemme om vi skal se barne-tv eller gå ut og leke på kvelden, bestemme en ekstra koseting med enten mamma eller pappa, bestemme hvilken julebakst som skal bakes neste dag - og selvfølgelig være med å bake, bestemme matpakkeinnholdet til dagen etter (hjelp!) og andre småting. Jeg er muligens naiv, men jeg håper det kan være med på å lære guttene litt om å ha ansvar (Kan man spise en hel bolle full av sjokolade til kveldsmat? Kanskje om man har melk over?), men ikke minst - lære de at om de bestemmer noe en dag, og så må de tolerere at en annen bestemmer neste dag, uansett hva som da bestemmes. Vi får se hvor pedagogisk riktig dette er etterhvert.

Det kan godt hende at guttene synes dette er en kjip kalender. I fjor fikk de små gaver og av og til litt godis, men vi får se. Jeg prøver det ut i alle fall, og så ser vi hvordan vi liker det. Jeg tror faktisk at de kommer til å være mer enn godt nok fornøyd. Både med sjokkisen (den er nok 'gammelt nytt' allerede den 3. desember tenker jeg), men kanskje mest med hva som skal bestemmes i neste pakke. Vi får se om jeg får rett i det...

Den ferdige kalenderen er nå hengt opp, som dere ser til venstre her. Guttene er så heldige at de har en tante Cathrine Østensvig Dale som er en proff brodererer, så hun har laget denne kalenderen kun bestående av korssting. Og noen jernstenger. Og masse blod, svette og tårer. På kalenderen tar nissen et deilig fotbad sammen med sin kjære katt og hund. For de av dere som har lyst til å beskue Cathrines kunstverk nøyere, så er bildet helt øverst i dette innlegget et nærmere blikk på nissefar - men det er bare å komme på besøk også, så skal vi stolt vise frem.

Og ja, så var det meg og lister da. Jeg har skrevet 24 lapper, som nevnt over, men det er for meg en selvfølge at jeg må ha oversikt over hva som kommer på morgendagens lapp før gutta åpner pakken. Om det er baking som står på lappen, så må jeg jo sikre meg at jeg har det som trengs. Om det er middagsønsker, så må jeg handle inn. Så derfor - jeg måtte lage meg en liste over hva jeg hadde skrevet på lappene, sånn at jeg kunne booke de litt større tingene inn i husmorkalenderen min. Jada, bare le nå (du skratter høyt du, Goda, ikke sant?), men sånn er det bare. Jeg liker å vite, liker å kunne planlegge.

Sånn - da er det bare å legge seg og vente på to gutter som sperrer øynene ekstra tidlig, for å se hva denne meget omtalte julekalenderen består av i år.

Jeg lurer på hvem av oss som er mest spent...

Pin It

En perfekt adventstart

Jeg hadde veldig mange forskjellige ting jeg ønsket å bruke denne søndagen på - og for å få skvist flest mulig av disse ønskene inn på en og samme dag, inviterte vi god familie (Marianne, Tom og Tiriltoppen min) og gode venner (Morten og Kristine) hjem til oss for sosialisering. Det ble tid til både lang lunsj, masse lek, baking av deilige cookies (ja, helt fra bunnen fortenk Marianne - ikke Toro denne gangen), tur til lekeplassen ved Vålerenga kirke, se på hester og fakkeltog der, tur hjem igjen, take-away middag til 10 personer rundt langbordet og så kaffe og cookies til barne-tv og adventslystenning. Puh. Nå synker jeg godt tilbake i sofaen og bare ...nei, vent. Det er nå adventskalenderen skal pakkes og ordnes. Blir nok ikke arbeidsledig med det første, nei. Godt det er koselig oppgaver jeg har foran meg da og at jeg har et deilig glass vin å kose meg med. Og det aller beste; Jeg har jo en hvit hake å se frem til på tavla mi, og sånt motiverer!

Forresten så er det Noah, straks 5 år, som har tatt bildet av treet opp mot himmelen øverst her. Han elsker å ta bilder og storkoser seg med mor og far sitt gamle digitalkamera. Mulig at onkel Esben, fotografen, er Den Store Helten?

Her kan dere se dagen vår i bilder:























Vi rakk til og med en kjapp prat med selveste julenissen utenfor Vålerenga kirke. Guttene syntes det ikke var aller verst at han har tid til den slags, han som har så mange julegaver å fikse. Gutten var imponert, og særlig imponert over at han hadde med karameller til alle barna. Men Noah fulgte nøye med på han, folk som kler seg ut gjennomskues lett, men dette var rett og slett julenissen. Heldigvis!

Det er godt å komme hjem til en varm, adventspyntet stue etter mange deilige timer ute i frisk luft. Og når Morten i tillegg har Tetris på mobilen, så er det klart at gutta er hooked!





























Nå er vi klare for resten av adventstiden, resten av ventetiden, resten av juleforberedelsene.

Håper dere alle hadde en like fantastisk første søndag i advent som vi hadde!

Pin It

Å kjære vene

Er det lov å være bittelitt glad for at jeg ikke skal på Penthouse Playboys sin julekonsert med Lill Lindfors på Rockefeller? Fikk med meg en grufull duett på "Grosvold" nettopp, og fikk gåsehus over hele kroppen. Og ikke sånn god gåsehud, altså...

Pin It

Skal, skal ikke?

Jeg lider virkelig valgets kval for øyeblikket. Vi har lagt massevis av planer. Deilige planer for en lang måned med advent, jul og kos. Enorme mengder kos. Ekte Mannen har tatt tre uker feriefri i forbindelse med julen, så alt ligger til rette for latskap, god tid ...og nevnte jeg kos?

Men så dukket den opp da - JobbMuligheten. Joda, jeg går fortsatt hjemme i svangerskapspermisjon, men det er jo så mye man får gjort mens frøkna sover, er det ikke? Man er da online hjemmefra og koblet opp mot de riktige servere og systemer. Enkelt som bare det. Eneste som er litt dumt, er at jeg må legge så mange fine planer på hylla for å være holde meg hjemme, for å kunne kaste meg over JobbMuligheten straks frøkna sover.

Nei, jeg får velge å fokusere positivt på dette. Jeg tror JobbMuligheten kan bli gøy rent faglig. Jeg vet at JobbMuligheten vil gi oss en noe enklere desembermåned / januarmåned økonomisk. Og sånn sett så klaffer det jo ganske greit at EkteMannen faktisk er hjemme med oss noe av denne tiden, så jeg får sjansen til å være supereffektiv med både det ene og det andre. Litt jobb, litt juleforberedelser - i skjønn forening med god familietid. Idyll.

Var det noen som nevnte naiv? Som mener jeg bør ha lært av tidligere erfaringer? Som mener jeg har tatt meg vann over hodet med å skulle arrangere jul både her og der, i tillegg til å redde arbeidsplassen i siste sekund?

Pøh, jeg tror dere ikke.

Pin It

And she talks...

Bare for å bevise for en viss småkranglete nabo at vår datter faktisk kan snakke, så må jeg dele med dere en liten videosnutt til. Ja, jeg har nok blitt snuttavhengig, så forvent mer av dette. Som kanskje kjent, så er ikke Linnea helt i form om dagen. Feberen har endelig gitt seg, men jenta vil jo hverken ha vått eller tørt, så vennligst se bort fra den gustne fargen og de slunkne kinnene hennes - vi skal nok snart få henne tilbake til sitt gode, gamle jeg. Vel, gamle og gamle... I alle fall, i dag fikk hun smake på en ispinne for å se om det kunne øke matlysten litt (og det gjorde det faktisk), og følg nøye med helt i begynnelsen av filmen, så hører du at Linnea sier hei til deg - to ganger, til og med!

Pin It

Trøtt Torsdag

Torsdager er ungene ofte ekstra trøtte og slitne etter å ha vært i barnehagen. Fredagene pleier ofte å gå greiere, merkelig nok - men kanskje det er det at helgen er rett rundt hjørnet som gir litt ekstra energi? I alle fall, i dag hadde vi ørret til middag, så vi ba kanskje om dette selv...

Lukas sovnet bokstavelig talt 2 cm fra matfatet, men så har jeg hørt at man kan bli søvnig av fisk også da.

Nei forresten, her skal sannheten komme for en dag. Lille Låkas er rett og slett sin far opp av dage. Bortsatt fra at faren sovner sånn ca kl 21 hver dag, så klarer bare denne lille, trøtte gutten å holde ut til ca kl 18. Men det er på dager uten fiskemiddag. Fiskemiddagdagene holder han bare til så vidt over kl 17....

Vil dere se denne trøtte gutten "live"? (Og nei, det er ikke på liksom altså).

Det er mulig jeg definerer meg selv som en en smule slem mor, sånn ved nærmere ettertanke. Det var nemlig fare for at denne gutten kunne falle i gulvet med denne bukkingen sin, men jeg løp og hentet kameraet. Okay, så vinner jeg ikke Mother of the Year award, men det var veldig morsomt. Og Lukas lo fælt han, når vi endelig fikk liv i han igjen...

Pin It

Julestri?

Dette har jeg holdt inne lenge, det å skrive om jula. Allerede mot slutten av oktober begynte jeg å tenke på jula. På at jeg ville skrive om den, men jeg måtte vel vente litt? I alle fall til november, men helst desember. Nå er vi så langt ut i november, at nå gjør jeg det bare. Men jeg burde nok ventet til desember.

Jula for meg en noe helt fantastisk!
Og da tenker jeg ikke på de fridagene man har rundt den 24. desember og på hvordan man tilbringer de, selv om det selvfølgelig er selve rosinen i pølsa for min del. Jeg tenker på alle de dagene fra 1. desember som leder frem mot denne nevnte rosinen. At man på en helt vanlig hverdag kan lage litt deilig kakao, ta frem litt av hobbysakene og kose seg sammen med barna med å lage noen julegaver. Og en annen dag baker man litt. Og pynter litt. Og leser litt om jula. Og går på Lucia-fest i barnehagen. Og på grøtfest. Og så baker man litt til.

Denne tiden av året er som laget spesielt for meg. Den inneholder omtrent alt det jeg står for og verdtsetter her i livet. Vi får sjansen til å fortelle venner og familie hvor glad vi er i de. Vi får lov til å sette litt ekstra pris på ikke bare nære venner og nær familie, men også de folkene som vi dessverre ikke får sett like ofte, men som like full betyr mye for oss. Vi får sendt massevis av brev med bilde, og gitt folk et signal om at vi tenker på de. Vi får anledning til å samle alle de som vil komme på vårt årlige juleverksted. Vi får forhåpentligvis sjansen til å lære guttene våre (og frøkna, når den tid kommer) om glede ved å gi bort, ikke bare gleden ved å få.

Det har blitt mange runder oppigjennom med folk som mener at jula bare er et mas, at det er et gavepress av dimensjoner, at kravet om 7 slag kaker er uholdbart (er det virkelig noen som mener dette er et krav lenger?) og som mener at det er tid for forenkling, nedskalering av jula og å minimere det hele til å kjøpe gaver til de man absolutt må og så dele en biff på selve julaften. Sånn litt i protest mot alt hysteriet.

Sånt synes jeg er trist. Jeg tror at dette, som det meste annet her i livet, er helt hva man gjør det til selv. Jeg tror ingen av mine venner eller min familie ønsker at jeg skal ta opp kredittkortgjeld for å kjøpe julegave til de. Så jeg kjøper det jeg har lyst til å gi de. Jeg er fullstendig motstander av "Skal vi avtale en pris å kjøpe gaver for?" Det strider mot min intensjon med å gi gaven. Om jeg gir bort en gave til 200 kr og får igjen en til 100 kr, så tenker jeg ikke at jeg har tapt. Ei heller at jeg har vunnet om jeg får en til 300 kr. Av og til lager jeg gaver. Eller ungene lager gaver (og herved er nærmeste familie "advart"). Og hvor mange slag kaker man skal bake til jul, det er da virkelig opp til hver enkelt? Fullstendig nedvasking av hus er det vel heller ingen som føler tvang til å måtte igjennom lenger heller? Jeg prioriterer i alle fall koselige, samlende oppgaver som baking og julekort- og julegavelaging, fremfor vasking av vegger og tak. Hvem ser vel i taket uansett, når huset dufter deilig jul, av klementiner, marsipan og pepperkaker - og stearinlysene står og blafrer?

Så vennligst - om du har lyst til å trappe ned litt på jula, så gjør gjerne det. Dette er hver enkelts valg, selvfølgelig. Men ikke se rart på meg selv om jeg velger å bake ørten slag med julekaker. Selv om jeg gir deg en julegave (nei, jeg forventer ingenting tilbake - og det mener jeg). Selv om jeg gliser fra øre til øre og ser julekos i enhver anledning. Dette er meg, jeg liker sosiale anledninger hvor jeg kan samle folk, jeg liker å kunne by på bakverk, julegrøt og gløgg. Jeg liker å gå litt amok i interiørforretninger og jeg liker å kjøpe akkurat de litt for dyre julestearinlysene som har sånn vakker glans og deilig, varm julerød farge.

Man er nok i ulike faser gjennom livet, og jeg skjønner at jeg nå -midt i småbarnsfasen- antakelig har et veldig behov for å overføre gode juletradisjoner og julestemning over på mine små barn. At jeg føler et visst ansvar for det. Og andre snakker om at når barna blir større, så kommer fasen ofte hvor man føler at julen bare er et evig mas og man skulle ønske man hoppet over hele greia. Okay, så kan det hende den fasen kommer, jeg skal ikke si at jeg vet sannheten om fremtiden og jeg kan derfor ikke påstå hardnakket at jeg ikke kommer over i den fasen. Men om så, desto viktigere er det for meg at jeg klarer å lage de gode tradisjonene og de gode stemningene nå, så vi har noen fine minner å huske tilbake til når tenåringshormonene herjer som villest. Det er nå vi har litt ekstra tid. Det er nå jeg går hjemme i svangerskapspermisjon, det er nå vi har anledning til at Ekte Mannen kan ta ut litt oppspart ferie og dermed få 3 uker fri ifm julen. Det er nå vi har små barn som mer enn gjerne vil være med mamma og pappa og leke med glitter, papir, saks og lim. Og det skal jeg nyte.

Jeg mener ikke at jule er nødt til å koste masse penger. Men de pengene jeg bruker på jula, de mener jeg er fornuftig brukt. De er brukt på å glede mennesker som gleder meg. Som gleder meg ved å være seg selv. Gjennom hele året gleder de meg, og da har jeg lyst til å glede de litt tilbake. Om enn det bare er ved å gi de en pepperkake på juleverkstedet. Eller å kjøpe en flaske vin til de. Eller å invitere de på førjulsgløgg. Eller sende de et julekort.

Sånn er det bare, jeg er en menneskejunkie - jeg liker å kjenne mennesker, bli kjent med de, være kjent med de og vise de at jeg er glad i de. Om jeg må 'ofre' noen timer med juleforberedelser, om jeg må pynte til jul i midten av desember sånn at det skal være julestemning i stua når de kommer på årets juleverksted, ja - så er det mer enn verdt det for min del.

Jeg elsker nemlig jula!

Og ja, det er rett og slett ikke til å komme fra at nå er det gått hull på byllen. Nå har jeg sluppet opp sperren med å skrive om jula, så nå skal dere rett og slett ikke se bort ifra at det kommer innlegg om juleforberedelsene våre.

Pin It

Tips til gode blogger, aka. namedropping

Jeg har tusen ting jeg gjerne vil ha gjort, som til og med ikke er sånne kjipe husmoroppgaver à la ta-ut-av-oppvaskmaskinen-og-brette-klær ting, men som er sånne koselig gjøremål. Og selv de nevnte kjipe tingene, er noe jeg burde bli ferdig med. Jeg burde absolutt lese mer i boka til neste lesesirkelmøte også.

Hvorfor er det da sånn at jeg bruker all ledig tid innimellom stell av febersyk Linnea, på å lese blogger? Flere av av mine venner og min familie lurer fælt på hva denne "nye" interessen min er for noe, om det ikke er pinlig å lese om andre folk sine liv, om det ikke bare er tidsfordriv fordi man ikke gidder gjøre andre ting, om hvem i huleste gidder lese om mitt eget hverdagsliv liksom. Legitime spørsmål, for så vidt.

Og her kommer mitt svar:
Grunnen til at jeg bruker så mye tid på å lese andres blogger, er fordi det gir meg masse. Jeg lærer rett og slett utrolig mye. Jeg underholdes. Jeg utfordres. Grensene mine flyttes. Jeg blir opplyst og inspirert. Jeg leser folk som skriver godt, og noen skriver til og med på nynorsk. Jeg leser om aktualiteter og nyheter. Om verdensmoten og om Kongo. Om bøker, mat og kunst. Om økonomi og julegaver. Om god musikk og dårlig musikk. Om venners barn, familiens barn og fremmedes barn. Om leger, lærere og bibliotekarer. Og ikke minst; Om flinke, snille og tøffe damer. Sånt kan man ikke lese nok om, mener nå jeg.

Det er så uendelig mye der ute. Og klart, alle kan lage seg en blogg, så da er det helt sikkert endel grums der ute. Men det er jo det som er det positive ved det hele! Grums i mine øyne, kan glatt bety gull i en annens øyne. Man kan surfe rundt og finne seg noen go'blogger man liker godt. De man ikke liker surfer man jo bare glatt forbi. I alle fall gjør jeg det.

Så - for de av dere som har litt tid dere absolutt burde brukt på helt andre ting, klikk dere gjennom disse linkene her og oppdag noen av mine favoritter. Noen ekte perler, rett og slett. Og så er jeg sikker på at du lærer ett og annet nytt på veien. Oppvasken forsvinner ikke uansett, så den kan vi da alltids ta senere, eller hva?

Pin It

Sløv søndag

Rett bortsett fra det trivelige arbeidet med The List, så har vi ikke fått gjort spesielt mye fornuftig i dag. Vi valgte å ha en Sløv Søndag og har bare gjort det som har ramlet oss inn ettersom dagen har gått. Sen og lang frokost ble nesten avløst av en lang og deilig lunsj - bare med litt eplekoking i mellomtiden. Linnea er veldig glad i mors kokte epler, og i dag var planen å lage en ekstra stor batch, sånn at vi måtte lage eplekake i tillegg. Som tenkt, så gjort!


















Guttene ville være med og bake, det vil si - de ville bake helt selv. De fikk ingredienser av meg, men fikset resten av biffen helt selv. Rørte og tømte og lagde perfekte (uhum!) sjokolademuffins. Nuvel, største stasen var vel å få slikke bollen, og den fasinasjonen må jeg si at jeg ikke helt skjønner. Men - jeg vokter meg vel for å si noe i den duren mens barna er i nærheten, for vår eldste er nok påvirket som han er; Fredagens middagskos foran barnetv ville han nemlig ikke spise, siden det var kyllingvinger og han dermed kom til å bli møkkete på fingrene. Ja, jeg holder på å u-rensliggjøre han igjen.



















Ellers har denne søndagen vært preget av at Linnea ikke er helt i form. Hun har hatt løs mage og dårlig apetitt 2-3 dager nå, og vi har skyldt på tennenes frembrudd (to stykker nede nå, se bildene over!), men i dag fikk hun feber og var mye mer pjusk enn hun har vært disse andre dagene, så ikke vet jeg. Synes alle vi snakker med er uggen og i dårlig form, så det kan være noe som går, who knows! Tennene hennes er skjønne i alle fall, så foreløpig er det verdt det - om det nå altså er det som er grunnen. Og forresten, om hun faktisk synes det er verdt det, er en helt annen sak - det er jeg nok litt usikker på, egentlig...

Var det noen som lurte på om det ble god eplekake? Yup, det ble det - så det er bare å komme på kaffebesøk, så skal dere få smake! Og vil dere vite hemmeligheten til hvorfor denne eplekaken er best i verden? Eplemos i stedet for (evt i tillegg til) eplebiter! Det gjør kaken ekstremt saftig og god.

Forresten: I det kaken var ferdig avkjølt og jeg tilbød de en smak, kom det kjekt fra de begge to: "Jammen mamma, vi liker ikke eplekake vi!" Så ja, kom gjerne på besøk! Vi har en hel langpanne...

Pin It

Lidenskap for The List

Yup, jeg er igang igjen. De som kjenner meg godt vet at jeg elsker lister. I mitt hodet finnes det ingen situasjon som ikke blir bedre av at det lages en liste om det. En stressende hverdag med tusenvis av husmoroppgaver foran meg? "Vent litt, jeg burde strukturere dagen min med en liste. Jeg gjør det mens jeg tar en kopp kaffe og leser litt blogger." Jeg har skjønt at jeg muligens er litt ekstrem på dette feltet, men nå har jeg funnet ut at det er flere på samme nivå som meg - og som også blogger om det. Fantastisk! Og ja, vi burde vel danne vår egen forening, så vi får snakket ut med likesinnede. Kanskje jeg får noen knakanes gode listetips i en sånn forening?

Men i alle fall;
De som har vært på besøk hos oss i det siste har sett at de samme punktene har stått på tavla vår i gangen veldig lenge. Faktisk så lenge at det jeg hadde skrevet med overheadpenn, ikke ville vaskes bort. Men med litt sterkere middel enn vann på kluten, fikk jeg tømt tavla. Og så ...fylt den opp helt på nytt! Herregud for en digg følelse det gir meg. Hver gang jeg går forbi tavla i gangen, tar jeg et raskt blikk bort, og føler et akutt stikk i hjertet av ren og skjær lykke. Jeg har egentlig ikke fått gjort spesielt mye i dag sånn utenom denne tavleryddingen, men likevel føler jeg dette har vært en utrolig produktiv dag. Fine lista...

Man skal ikke kjimse av strukturering. Bare vent å se - snart hakes punkt for punkt av! Stay tuned...

Og for dere spesielt interesserte; Trykker dere på bildet, får dere se det i stort format - og da får dere sett hva som står på alle punktene mine! Kan bli en interessant debatt rundt noen av disse punktene, tenker jeg.

Update:
Goda har skrevet om min helt naturlige trang til å skrive lister inne på sitt bakrom...

PS Crazy-Cat-Lady og Goda; Tror dere Den Gule Bilen har plass til meg også?

Pin It

Meet the new Erik Poppe

Okay, ikke helt Erik Poppe enda (nå må jeg få sett deUSYNLIGE snart!), men jeg er i alle fall klar for å lage små videosnutter nå. Jeg har nemlig fått meg nytt digitalkamera! Det vil si, Ekte Mannen og jeg har gitt hverandre det i gave til jul - og vi har selvfølgelig tenkt til å begynne å bruke det med en gang. Man er da praktisk. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har ønsket meg dette mye med hensyn på bloggen - at jeg kan ha det med meg over alt, ta helt greie bilder (men ikke like gode som med speilrefleksen som vi er så fornøyd med) og ikke minst; for å lage små videosnutter til bloggen.

Da jeg stod i butikken for å kjøpe dette kameraet, frittet jeg han fotofyren for mest mulig informasjon. Viktig å vite at det er det riktige kameraet og at det ikke er totalt avlegs om 2 måneder. I alle fall; Der stod jeg da, vurderte opp og ned i mente. Og så sa han;

"Ja, og så har den en utrolig barnslig funksjon. En såkalt YouTube-funksjon, som gjør at man kan ta opp videosnutter veldig enkelt, pakket ned til YouTube-format og som gjør det enkelt å få det online kjapt og greit."

Solgt! Ikke det at jeg har planer om å legge ut en eneste video på YouTube, men det var jo nettopp det med enkelt å få ut videosnutter på bloggen som var litt av hovedsaken for min del, og da er det jo bare å slå til. Selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere den 'barnslig'-delen. Kan jo ta det som et kompliment, så blir dealen enda bedre. Barnslig = ung, eller hva?

Så... Without further ado;

Starring:
Linnea og Skalken

Om filmen:
Linnea har fått sin første tann. Faktisk er tann nr 2 rett rundt hjørnet. Og det er visstnok ikke bare-bare å skulle spise en skalk i denne tilstanden. Hovedtråden i filmen er den stadige balansegangen mellom å kaste seg over den elskelige Skalken og det å ta hensyn til seg selv og helsa si (tannfrembrudd, that is).

Pin It

Work it, baby!

Jeg har nok ymtet frempå tidligere at tid til trening her på bruket, ikke akkurat kommer høyt på prioriteringslista ...dessverre. Eller, det vil si trening utenfor husets fire vegger. Trening i stua vår, det får vi gjort rett som det er faktisk. Tror du meg ikke?










































Guttene er helt gira, spretter rundt nogenlunde i takt med musikken (vel, Noah klarer i alle fall å følge med), og er egentlig mest opptatt av å diskutere hvem av Karis hjelpere som de heier på. Tja, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare de at ikke all sport er lag mot lag, hvor man heier på det ene laget og det andre laget alltid taper. I alle fall, foreløpig er det uavgjort mellom mannen med enorme muskler til høyre for Kari og jenta med krøllene helt bakerst. Vi får se hva stillingen er etter morgendagens work-out.

Og for the record; Jeg worker-out bak gutta altså, dvs når jeg ikke tar bilder, så hvis noen av dere som leser dette går forbi oss på nedsiden, ved Alnaelva, og lurer på hva slags vekkelsesmøte vi arrangerer hjemme hos oss på kveldstid, så vet dere nå hva dette skyldes.

Pin It

Sosialisering for fulle mugger

Vi har rett og slett vært megasosiale i det siste. Det er ikke mye som gir meg så mye energi som det å snakke med og møte folk, og denne uken er fullbooket fra ende til annen. Til og med planlagte dobbeltbookinger enkelte dager. Vi har møtt kjente og kjære venner, hatt besøk og gått på kafe. Og for å dele en liten hemmelighet med dere; Det ser ut som at Linnea blir akkurat like sosial som sin mor. Viktig å indoktrinere barna så tidlig som mulig, eller hva?

I går klarte faktisk tre småbarnsmødre å være impulsive, så dermed fikk Linnea og jeg besøk av vår kjære Charly (som vi bodde hos i Stockholm i sommerferien, men vi forventer flytting til Norges hovedstad innen et års tid ...håper i alle fall!) med hennes datter Victoria (til høyre på bilde av de tre små under) og Marica med hennes datter Selma (i midten, men det skjønte dere sikkert). Det som er litt fasinerende, er at disse tre skjønne frøknene ble født ila 14 hektiske dager i april. Først ut var Marica med Selma, så var det Charlotte med Victoria 10 dager senere og så til slutt meg med Linnea 30. april. Ganske jevne med andre ord. Hadde de nå bare bodd litt nærmere hverandre, så kunne de dannet en finfin chick-click på barneskolen. Nok om det - se de søte små da! På bildet nederst som inkluderer mammaene, så er Charly til venstre og Marica til høyre. Fantastiske damer med fantastisk skjønne barn!


















I dag har vært en av de dagene med planlagt dobbeltbooking. Først fikk vi besøk av en av mine ungdomskolevenninner, Siv, med sin meget aktive, skjønne og morsomme yngstemann, Daniel. Han er et par måneder eldre enn Linnea, og blir min lille frøken like aktiv som denne krabaten, så er det bare å rydde vekk potteplanter, cder, stuebord, pynt og tja, alt egentlig ;) Det ble noen knall og fall, men jeg håper ikke han fikk varige mèn. En utrolig skjønn gutt i alle fall!



















Og som dette ikke var nok; den nylig omtalte søsteren min entret kåken vår med min vakre, morsomme niese - Tiriltoppen, og endelig fikk jeg snust og kost og ertet og lekt med med henne igjen. Guttene var storfornøyd med besøket som var her når de kom hjem fra barnehagen, så da ble det hopping i senga, dansing til disko på guttas rom og tacomiddag med kusina deres. Tiril er så skjønn og fantastisk med lille Linnea, så jeg er ikke i tvil om at de kommer til å bli bestiser når de blir store :) Etterhvert kom gammel-Tom også, og gjengen var komplett.














Linnea har storkost seg med masse besøk av skjønne små venner, og selv om jeg mistenker at tann nummer 2 er rett rundt hjørnet og at det er grunnen til at hun ikke har spist og sovet som vanlig, så har hun vært like blid når vi har hatt besøk - og har til og med øvd litt på push-ups, som dere kan se av bildet under.

********

Sånn, da får vi kaste oss i seng så vi er klare for enda mer sosialisering videre ut uken. Aller først er det lunsj hos Tanja og Jessica i morgen, og det gleder vi oss veldig til. Og så får vi se hva resten av uken bringer...

Pin It

Magevondt løses med en telefon

Så fantastisk merkelig! Jeg har hatt et par dager med småvondt i magen i dobbel betydning (rent fysisk, men også litt mentalt om dere henger med, feeling the blues), og så klarer en liten telefonsamtale ta bort alt sammen? Man skulle tro det var en fantastisk flott telefonsamtale, med store ord, mye pep-talk, blomster og solskinn, men det var det ikke. Det var en en helt normal og vanlig hverdagssamtale, om litt av alt. Litt status, litt fysisk magevondt, litt om barn og litt om voksne, litt juleforberedelser og litt om at vi må leke snart. Men da telefonen var lagt på ...så var den mentale magevonden borte. Som dugg for solen.

Bedre blir det ikke!

Og siden jeg synes det er greit å fortelle hvem som inspirerte dette lille skriveriet, så sier jeg bare; Takk for praten, kjære søster! To uker ferie er alt for lang ferie, forresten. For meg, selvfølgelig - dere har nok kost dere, men det er tross alt min mentale helse vi snakker om her. Ta hensyn til meg neste gang, og enten ta meg med eller bli borte maks en langhelg, okay? Okay.

Pin It

Unni rocker!

For en tid tilbake skrev jeg om nok en fantastisk Unni Wilhelmsen-konsert jeg hadde fått med meg, og som trofast og svoren fan som jeg tross alt er, så skrev jeg selvfølgelig en hilsen til Unni i gjesteboken hennes for å takke for en strålende konsert. Jeg vokser på positiv feedback selv (og konstruktiv kritikk, men det er en annen historie), så hvorfor skal ikke en kjent artist ha behov for gode ord etter å ha gjort en veldig bra jobb? Som tenkt, så gjort - og så glemt igjen. Helt til jeg dumpet innom siden hennes igjen i dag og oppdaget at hun hadde svart meg! Det sier bare alt om henne, synes jeg. Hun tar seg tid til å svare alle fans i gjesteboken sin, det er nå en ting. Men i tillegg så husker hun meg fra andre konserter, takker for sist og slikt. For en hukommelse! Det er noe annet enn min hjerne som er fullstendig ødelagt av å ikke engang ha fullammet mine tre små, så jeg kan jo egentlig ikke skylde på ammetåke, men hukommelsen er uansett ikke som den en gang var. Men nok om meg, og mer om Unni; Kjøp plata hennes når den kommer, kjøp alle de 6 som har kommet frem til nå - og støtt en lokal, god, hardt arbeidende, ærlig og hyggelig artist! Det er nok av søplefolka der ute, så hvorfor ikke bli litt entusiatisk glad for de som har og gir Det Lille Ekstra?

Ta deg tid til å lytt litt på en go'bit:

Pin It

Gode tanker

Midt i en fin kosestund rundt middagsbordet, kommer mamma på at hun kanskje skal informere om at hun skal ut på en jentekveld på kafe med gode venninner i kveld, så hun ikke får vært med på kveldsstellet.

Jeg: I dag skal pappa legge dere alle tre, for mamma skal ut på kafe! (ok, var faktisk ikke ment å rime, så jeg skal ikke ta credit for at jeg snakker i poesi til barna mine)
Noah: Skal du? Sammen med hvem da?
Jeg: Jeg skal sammen med Goda og Kirsti.
Noah: Goda... Hm, det er akkurat som 'god', det. En goding!

Han var særdeles fornøyd med sin konklusjon, og jeg måtte jo gi han helt rett; Goda høres litt ut som 'god' og hun er en goding. Men Noah var ikke helt ferdig med sine kommentarer, han.

Noah: Maaaaaaamma, er du forelska i henne eller?

Mulig jeg ble litt drømmene i blikket der en stund, og at det var det han tolket som forelskelse, men mitt drømmende blikk skyldes i så fall at jeg gleder meg fælt til jentekveld på kafe i kveld, og ikke det at jeg er veldig forelsket i Goda. No offense, Godings ;)

Pin It

Det går så fort!

Jeg vet at alle foreldre sier det, gamle som nybakte, og siden vi tross alt gjør dette for tredje gang, så skulle man jo tro vi hadde skjønt det. Men nei. Jeg skvetter stadig vekk av at ting skjer så fort. Hvor ble det av min lille nyfødte datter? Hvor ble det av hun som kunne sovne på brystet mitt? Hvor ble det av hun som man kunne forlate i kort tid lekende på gulvet for å løpe og tisse, og så komme tilbake til, uten at hun hadde rikket seg en centimeter?

Den eldste av mine yngre søstre har akkurat tatt med mann og datter tilbake fra Tunisiaferie, og det er skummelt hvor mye som hadde skjedd med Linnea på de to ukene de var borte;

• Hun har fått sin første tann, og nummer 2 er rett rundt hjørnet
• Hun står lenge på alle fire på gulvet og har skjønt hvordan man krabber med beina, men må skjønne hvordan disse armene fungerer, for å komme avgårde
• Hun har lært seg å flørte-blunke, dvs knipe begge øynene sammen og glise
• Hun spiser nå det meste av mat, om enn i små porsjoner, men både brødskive, grøt, potet, middagsglass, fruktmos og kokte grønnsaker er stas
• Hun kan sitte litt alene på gulvet, men mister balansen om hun skal strekke seg etter noe
• Hun elsker å stå! Gi henne to fingre å holde i mens hun sitter på fanget ditt, så reiser hun seg opp helt selv og står og knikser i knærne med et fornøyd glis

Jeg føler behov for å sette fyrstikker i øyelokkene, for om jeg tillater meg å blunke, så kan det hende at jeg åpner øynene igjen og ser min fjortissdatter i øynene og får levert følgende kommentar: "Ikke embarrasse meg 'a, mutters! Sæærlig du får lov å følge meg til The Klubben, om du skal gå i de utdaterte klæra der! Og turkis sminke er skikkelig UT 'ass!" For at hun i neste sekund begynner å knise høylydt og sjenert med en hånd for munnen (må skjule reggisen, må vite) og kledelig rødmende kinn, fordi Noah og Lukas kom hjem med et knippe av sine To Cool For School-kompiser.

Jeg får skynde meg å nyte, kose og lagre minner, sånn at jeg har noen gode historierer å gjøre henne flau med ovenfor venner og kjærester når den tid kommer. Ondskapsfulle meg...










Update:
Min søster kunne fortelle at skjønne Tiriltoppen min har blitt tospråklig på sin lille ferietur, så det er ikke bare hos oss ting går unna. Hun kan både si 'mummy' og 'bye bye', og er sikkert skjønnere enn skjønnest!

Pin It