Her kommer en liten oppdatering om hva familien Valen-Utvik har bedrevet sin påskeferie med. Vi hadde ingen større dra-på-fjellet planer, men ville ta et par turer hit og dit, og i tillegg få slappet av og få gjort ting hjemme. Mission accomplished, vil jeg si.
Det begynte med en tur til
mormor og morfar på Nesodden, og det var veldig koselig. Merker at Noah trives godt der. Det kan jo selvfølgelig ha noe å gjøre med at mormor alltid har ispinner i fryseren og rosiner i skapet, og at han får være med morfar ut for å måke snø og strø sand (ingen bombe at pappa utnytter vår lille 2åring til barnearbeid!). Tror nok også det er ekstra artig for han å se barne-tv med morfar, for morfarhan fniser minst like mye av bæsjevitsene på barne-tv som det Noah gjør selv.
Søndag ble det full påskemiddag (lammestek og morfars deilige brune saus - yummy!) med mine søstre og Esben (Tom prioriterte Vålerengas seriestart, forståelig nok!). Vi fikk ikke tatt noen bilder mens vi var på Hellvik, så til venstre er et bilde av en hyggelig påskesamling vi hadde med folka da vi kom tilbake til Oslo igjen. Jeg stilte selvfølgelig med hjemmelagde kanelsnurrer og deilig kakao (Takk til Møllerens 1-2-3 pakke og Freia posekakao, jeg kunne ikke klart det uten dere!).
Men tilbaket il Nesodden - alltid like hyggelig å være der ute, og vi merker det er godt å komme tilbake til hjemstedet vårt. Husker jeg var veldig påståelig da jeg flyttet fra Nesodden for å studere i Bergen, av typen "Fytti grisen, skal jaffal aldri flytte tilbake hit 'ass!", men merker at det nok var litt teit å være så bastant den gang da og hver gang når ;) Snakket litt med Noah om å flytte til Nesodden på vei hjem derfra for litt siden, om han ville bo der (man spør da slike store spørsmål til en 2åring, gjør man ikke?) Det som var litt rart, var at han svarte "Ja" og la til "da kan morfar hente Noah i barnehagen"... Vet ikke om det er jeg som er rar, men jeg trodde i alle fall at 2åringer ikke skjønte konseptet av å bo et annet sted enn der de alltid har bodd, at man kan flytte, at man da også bytter barnehage, osv osv osv. Var helt sikker på at mormor & morfar hadde snakket med han om dette, men det kunne de avkrefte - så lille gutten skjønner derfor at hvis han bor på Nesodden, der hvor mormor og morfar bor, så kan morfar hente han i barnehagen - og det synes han er gøy. Også vi som tror at disse små ikke skjønner sammenhenger...
Søndag ettermiddag dro vi videre, til
farmor, farfar og tante June i Skiptvet.
Der var det
flere folk;
Onkel Robert ble skrevet ut fra sykehuset mandag (alt bra heldigvis!) og
tante Cathrine og onkel Cato småstartet på oppussing av sin kåk (har
kjøpt på Fagerstrand, og skal pusse opp der de bor nå, før salg) og holdt på med litt maling og fiksing i garasjen hos svigers. Det er utrolig koselig å se gutta våre sammen med sin
søte kusine Amalie.
Noah løper rundt, Amalie stabber etter og Lukas jobber som en helt for å henge med. Det blir nok mange bølletriks-tips flyende lett mellom disse søte små... ;) Gleder meg veldig til å følge utviklingen av forholdet til disse søskenbarna.
Hvis bare vi også nå får flyttet ut til Nesodden, så tror jeg det blir veldig bra! Har en følelse av at denne kusinesnuppa skal klare å holde frekke fettergutter i øra som bare det ;) På bildet over ser dere at hun allerede har lært å plystre for å få gutta til å adlyde... :)
Bildet til venstre viser en sovende onkel Cato som passer på Lukas på sofaen, hjemme hos farmor og farfar. Siden påsken har Lukas lært å klatre litt og åle seg fremover, så slike rolige stunder som bildet viser, er det nok slutt på nå. Vi kan legge han ned på gulvet ett sted, for å finne han helt i andre enden av rommet ett minutt senere. Han har også allerede lært at man ikke skal høre på mamma og pappa, så når vi sier "nei, du får ikke lov til å spise på nettverkskabelen" og legger han lengst mulig unna - så tar det han kun kort tid å åle seg tilbake og ta en ny jafs. Med andre ord, om denne posten i bloggen skulle bli plutselig avbrutt, så vet dere nå hvorfor! ;)
Merker jeg har fått veldig familiefokus 'med årene'... Vil gjerne flytte tilbake til Nesodden, ved siden av mor & far, ha begge søstrene mine utover dit etterhvert, Cathrine og Cato er (snart) allerede etablert der, samme med onkel Robert - one big happy familiy! Mangler bare at svigers tar med seg June og flytter tilbake - det hadde vært bra! :)
Leste akkurat i en blogg om en som savnet sin gode barndom med mormor & morfar, og synes det høres veldig koselig ut - håper gutta våre får et sterkt og godt forhold til sine besteforeldre. Mine besteforeldre bodde i nabohuset, men døde så alt for tidlig - så det husker jeg lite av, og mormor & morfar bodde i Nord-Norge, så de så vi bare et par ganger i året. Vi er veldig glad for at vi har hele familien vår så nær som vi har. Da ligger i alle fall forholdene bedre til rette... Får faktisk mange kommentarer på at flere synes det å flytte i nærheten til sine foreldre, i generasjonsboliger, utskilte tomter ved siden av sine foreldre osv, er veldig hyggelig. Kanskje det er en ny trend?
(Sidespor: Litt irriterende om dette er en trend, og ikke en selvstendig tanke som vi har tenkt selv. Synes det skjer litt for ofte egentlig. Vi tror vi er selvstendige tenkere, gjør oss opp meninger med hva som passer for oss og vårt liv, og så viser det seg bare at vi er endel av den store statistikken. Hvorfor blir det sånn? Er det tiden vi lever i som gjør at 'alle' får behov for det samme - samtidig? Er verden i dag er kaldere og mer kynisk enn forrige generasjon opplevde, så vi søker tilbake til tradisjoner, røttene våre og familien? Ikke vet jeg...)Etter Skiptvet, tok vi med oss
fotomodellspira June (hvis det er noen som vil booke henne
for oppdrag, så er det bare å ta kontakt med meg! Hmmm - kanskje jeg skal bli modellmamma?) tilbake til Oslo. June hadde noen opptjente penger å svi av, og hva er vel bedre enn å tusle rundt i Oslo påskeaften med gryn i lomma? Jakka på bildet ble byttet ut med en ny en...
Vi fikk også tid til å - endelig - leke med vennene
våre på Keyserløkka, og det var jaggu på høy tid!
Laila & Walter har rukket å bli gravide igjen OG kjøpe seg tomt på Nesodden, uten at vi har rukket å møte hverandre for å høre om dette first hand. Makan til oppdatering på hverandres fronter skal man nok lete lenge etter. Sånn går det når det har gått ca 4 mnd siden sist...
Emelie og Noah lekte først i sandkassa med ca 10 meter mellom seg, men etterhvert tødde de begge opp og ble gode buddies igjen. Det endte som det måtte gjøre; Taco hjemme hos oss, barnetv med hver sin skål med rosiner og nussing og kosing som de småkjærestene de er! ;)
De brukte sine fedre som transport hjem til oss, men der overtok de styringa selv. Noah hadde Emelie som eksosrype på sykkelen sin! Stor stas og hæla i taket... Det gikk unna i svingene! Det er veldig koselig å se på bilder av disse to nå, og sammenlikne det med et fra de var veldig små. De har jo kjent hverandre hele livet (snart 2 1/2 år, man skal ikke kjimse av det!), og siden vi nå alle sammen ser ut til å ende opp på Nesodden,
så håper vi jo at vi skal få tatt mange, mange flere slike bilder for å dokumentere utviklingen deres.
Vi kan jo se av bildet til høyre at disse to tidlig hadde en god tone... :) (Begynner jeg å nærme meg tvangsekteskapstendenser her nå? hehe) Bildet er tatt i Noah sin 1 års bursdag... Guri, det virker lenge siden - og "snart", straks og plutselig er vi der igjen med Lukas. Er vel et godt tegn på at man begynner å dra på åra, når man oftere og oftere tenker "Jøss, som tiden flyr"... Oh well.
Hva annet har vi gjort...? En pannekake & bacon-middag hos tante Marianne og onkel Tom, med påfølgende bad i badekar for Noah (badekar er genialt når man har barn!), leking på lekeplassen utenfor med Pia, Solan og Elliot, litt luking i "hagen" vår ...og det var vel egentlig det. Avsluttet alle feriedagene med en spysjuk Noah (i går), men det ser ut til å ha gitt seg i dag, så da satser vi på barnehage og vanlig hverdag fra i morgen. Hvis dette go'været som vi har i dag holder seg, så får jeg kanskje tilbake vårfølelsen (ble sååå skuffa når det snødde i påsken!) - og da skal man ikke se bort ifra at det må vaskes utemøbler, plante litt vårløker og gjøre klart for litt grilling ute!
"Dette her er Metrologisk Institutt, vi kan melde om at regnet nå er slutt - nå blir det sol, sol, SOL!" :)
Har man små barn, får man ofte høre mye rart... Tenkte ta et par episoder fra hverdagen vår med Noah (Lukas har litt begrenset vokabulær enda), og så er det kanskje noen som kjenner seg igjen?
Jaja, det var et par små historier fra vår hverdag. Vi koser oss fælt med våre to små, synes de vokser skummelt fort og blir stadig sjokkert over hva de får med seg, skjønner og klarer å formidle til oss. Vi gleder oss veldig nå til 
juleforberedelser med kakebaking, juleverksted (10. desember - kom på besøk!) og litt mere kosetid med guttene.
