Om saft, bestemor og akutt lykke!

Familietomten vi bor på (og som jeg har vokst opp på), har flust av bærbusker og frukttrær. Selv om vi har hektiske hverdager og enkelt kan kjøpe det vi trenger på butikken, gir det meg en fantastisk tilfredstillese å kunne bruke av det naturen gir oss - og som er så lett tilgjengelig. Det skulle jo egentlig bare mangle, når alt allerede er der, egentlig. Vi har laget en liten kjøkkenhage som gir oss salat, sukkererter, urter og annet godt gjennom sommeren, men det er ting som jeg da planter eller sår hver vår. Bærbuskene og frukttrærne derimot, de bare kommer igjen og igjen og igjen -år etter år!- med de deiligste herligheter, og jeg elsker det!

Min bestemor på farsiden står for meg som en av de rauseste, godeste mennesker på denne jord. Hun døde dessverre når jeg var liten, og det kan godt hende at jeg forherliger minnene jeg har om henne, men det synes jeg er helt okay. Hun er mitt ideal i livet på mange måter, og særlig på dette med å alltid ha åpne armer, et fang å sitte på - og noe godt og hjemmelaget å servere. Her jeg sitter og blogger ved det lille skatollet som var hennes, føler jeg hun er litt med meg i ånden, og det synes jeg er hyggelig.

Bestemors gamle skatoll, et bilde av henne i settekassen ved siden av - og på toppen av skatollet;
en boks med hennes gamle amerikabrev, noen bilder og hennes gamle, slitte kokebok.
Denne kroken trives jeg godt i!

Hun var veldig opptatt av å utnytte ressursene man hadde tilgjengelig, og var fantastisk flink på kjøkkenet. Det hender jeg titter i den gamle, slitte kokeboken hennes, som min kjære tante har gitt meg, og når de syv slagene (av og til flere) skal bakes til jul, plukker jeg gjerne ut en eller flere oppskrifter fra den kokeboken. Jeg synes det er veldig hyggelig å ta vare på tradisjoner og la gamle ting få lang varighet. Hun har også skrevet i kokeboken om noen av sine syltetøy, og hva og hvordan hun saftet, men akkurat de oppskriftene har jeg ikke brukt. Det er likevel hyggelig å vite at hun tryllet frem alskens godsaker fra den samme hagen som nå er vår hage - og at vi dermed på et vis holder noe av familietradisjonen ved like.

Et av de mest leste blogginnleggene på min blogg, er mitt blogginnlegg om da jeg lagde ripssaft og ripsgele for aller første gang. Det var i 2009. Det innlegget er en smule rotete, jeg har blitt litt mer dreven siden den tid. Jeg hadde heller ikke saftkoker, så prosessen har blitt litt anderledes, og enklere!, siden den gang. Det er derfor på tide å dele dette på nytt, for herreminhatt - det er både fantastisk og enkelt å lage sin egen saft, og man får den akkurat sånn man liker aller best selv!

En ting som er med slike bærbusker, er at de kan ha en slu evne til å gi deg dårlig samvittighet. De står der og lyser mot deg med bærene sine, som stadig blir mørkere og mørkere, mer og mer modne. Når var det vi skulle få tid til å høste disse bærene igjen, sa du? I år kom jeg på en genial plan, i hvert fall i egne øyne. Jeg er stor fan av sommerjobbing, og jeg husker selv hvor deilig det var å tjene sine egne penger. Penger jeg kunne bruke på akkurat det jeg ønsket meg aller mest, eller som jeg kunne spare til noe ekstra, ekstra fint. Vel, i år fikk Småtrollene våre en sommerjobb - og det funket helt fantastisk! Når de i tillegg kunne gjøre det en dag de hadde en vakker sjel som barnevakt, så fikk de god hjelp fra henne, og plukkingen gikk lett som en lek. Alle buskene ble tomme, og hverken EkteMannen eller undertegnede har plukket et eneste bær!

Thanx for the help, Joy! ♥

Så - hvordan lage saft av egne bær? Det finnes mange oppskrifter på nettet, og det er bare å google seg frem til en som passer for deg, dine bær og ditt behov for konserveringsmidler og / eller sukker. Jeg liker tanken på at saften min består av kun bær og sukker, og jeg liker også at saften er bare så vidt søt, altså at det er så lite sukker som mulig i saften. Det jeg har lært, er at sukkeret fungerer som konserveringsmiddel i saften, og at jo mindre sukker jo bruker, jo kortere holdbarhet har du på saften din. Men - du kan ta noen grep som gjør at saften varer i hvert fall noen uker i mørke og kjølige omgivelser (vi har det i kjøleskapet), og det handler om rengjøring og sterilisering, men det kommer vi tilbake til.

Slik lager vi rips- og solbærsaft; 

• Plukker bær fra buskene. Jeg har lært at du skal plukke bærene med hele stilken, altså ranken de henger på, for å sikre at det kommer mange bær på buskene neste år. Så det gjør derfor vi. 
• Vi skyller bærene, men renser de ikke. Stilkene og evt små blader som er inni blant bærene, de får være med på saftingen de også - og så tenker vi bare at de gir oss noen spennende vitaminer eller annet som vi sikkert har godt av ;) 
• Finn frem saftkokeren. Vi kjøpte vår på Jernia (tror jeg det var) for noen år siden, og den koster noen hundrelapper, men hu hei så mye enklere det hele er med en saftkoker. Selv om jeg kun bruker den noen få ganger pr år, er det definitivt verdt det. 
• Fyll nederste delen av saftkokeren med vann (evt fyll en kjele med vann, om du har en saftkoker uten kjele i bunn), og kok opp vannet. 
• Saftkokeren har to deler til; en del i midten som du ikke skal gjøre noe med (det er her saften ender opp etterhvert), og så en del på toppen. Det er på toppene bærene skal legges. Vi legger lagvis rips, sukker, solbær, sukker, rips, sukker osv - til det er litt under fullt, men uten noe spesielt forhold mellom de ulike bærene. Første omgangen i år hadde vi cirka 50/50 med solbær og rips, mens runde nummer to hadde mye mindre solbær. Gode begge deler ble de likevel!

• Mengden bær vs mengden sukker kommer an på smak og behag (og behov for lagring). Mange av oppskriften sa 300 / 400 / 600 gr sukker per liter saft, men det hadde ikke jeg. Jeg endte opp med ca 7 liter saft, og brukte 1 kilo sukker på de flaskene - så jeg tipper jeg hadde snaue 150 gram sukker per liter saft, og ja - jeg tok det på slump. Det får bli som det blir ;)
• Når vannet koker, setter du de to andre delen av saftkokeren oppå kjelen med vann, og lar det stå der i 1 - 1,5 time cirka. Bærene skal synke sammen og miste mye av fargen sin. Følg med på at du ikke koker kjelen i bunn tom for vann (host, jeg gjorde slettes ikke det i år, host). 

Vi kjøper av og til lemonade eller juice på flasker som dette, og etter å ha fjernet etiketter
er de perfekte som flasker til vann på middagsbordet - eller til å ha nylaget saft på!

• Mens saftkokeren gjør sin ting, gjør du klar flaskene denne herligheten skal tappes over på. Her er det veldig viktig med god hygiene, og særlig om du bruker like lite sukker som det jeg gjør. Vi vasket glassflasker med såpevann, skylte godt og tørket flaskene. Stekeovnen ble stilt på 130 grader, og så la vi en kopphåndduk i bunnen av den dype formen til stekeovnen, og stilte deretter flaskene på dette brettet - med den åpningen til flasken opp. Flaskekorkene ble kokt i en egen kjele ved siden av. 
• Når saften er klar, er det bare å ta ut en flaske fra ovnen (husk å ha noe beskyttende å holde flaskene i, for de blir veldig varme!) og tappe ivei! Fyll flaskene så høyt opp som mulig, sånn at det blir minst mulig luft for eventuell mugg å kose seg i. Sett på kork med en gang (ja, mens saften fortsatt er varm), og sett flaskene til kjøling. 
• Når flaskene er avkjølte, setter du dem kaldt og mørkt. Du kan også fryse flaskene. Det har vi aldri gjort, for vi gir bort noen flasker hit og dit, og resten forsvinner raskt nok i løpet av høsten - men det sies altså at også slike glassflasker kan fryses. Da bør man ikke fylle de helt fulle, fordi det gjør at de lettere sprekker. 

Klikk på bildet for å se en Instagram-video av tappingen

Så - da har vi herlig, hjemmelaget saft. Det er faktisk ikke så mye styr og ork som man kan tenke seg, og særlig ikke om man går til anskaffelse av den nevnte saftkokeren. Deilige bær fulle av antioksidanter og vitaminer, litt sukker - og helt perfekt til en mørk og gufsen høst.

Vi skriver en liten lapp, tar et fint bånd og binder lappen på flasken. Vips! så har vi en hyggelig oppmerksomhet vi kan gi til folk vi er glade i! Enda har vi bær i fryseren som vi ikke har fått lagd saft av enda, så godt mulig det blir en ny runde med saftkokeren på oss i høst - men først skal nok disse flaskene få læske tørste struper.

God høst, fine bloggleser 

- med hjemmelaget saft eller ei!

♥

Takk for at du titter innom meg!

Vil du følge bloggen min på Facebook? 
Klikk deg inn her og trykk på "liker"-knappen, så går du ikke glipp av et innlegg :)

Pin It

En kjøkkenhage blir til!

Forrige helg var stort sett dedikert til å komme seg sånn nogenlunde ajour med arbeidsoppgaver og ikke minst; klargjøre den intense arbeidsuken i innspurtens tegn, som vi nå er inne i. Uken ble sparket igang med at jeg holdt et foredrag om bedriftsblogging (klikk på lenken for å få se presentasjonen) på Farris Bad på mandag, for den flinke gjengen i MediaTeam, og dagen i dag har flytt avgårde med boklansering av 123Blogg av Thomas Moen, fantastisk spennende møte med ny kunde, og avsluttes nå med lanseringsfest for den nevnte boken til Thomas.

Så fortsetter uken i cirka samme stil...
Det er fantastisk gøy, og jeg er utrolig takknemlig for at vi har så mye spennende å gjøre, men jeg innrømmer også at det skal bli veldig godt med sommerferie og litt latere dager om ikke alt for lang tid.

Noen stauder, noen sommerplanter fra Schrader
...og hjemmesnekret benk!

Og innimellom, enten det er i hektiske jobbuker eller i deilige, late sommerdager, så koser jeg meg med tid i hagen vår, med det som gir meg fullstendig sjelefred og mye lykke; luking. Ok, så blir jeg vel ikke akkurat lykkelig av selve lukingen, men det er noe med det å skape noe eget, holde orden, rydde, få det vakkert - og ikke minst; se det vokse. Hodet mitt er da fullt og helt på plass i hagen og får rett og slett et lite friminutt fra alt det andre jeg fyller livet mitt med.

Planter fra Schrader

Heldigvis har vi en hage med flust av prosjekter som jeg kan bruke disse friminuttene mine til. Vel, akkurat minuttdelen av det ordet der, stemmer nok ikke helt. Når jeg først river meg løs fra macen og innvilger meg en pause ute, blir jeg fort veldig engasjert og har lyst til å gjøre meg ferdig med det jeg har begynt på. Vips, så flyr timene. Men; gøy er det og ikke minst er det utrolig givende å kunne krysse av viktige punkter på min hageprosjektliste!

Planter fra Schrader, baljer fra Brukt&Antikk, Nesodden

Torsdag i forrige uke hadde det lokale, fine gartneriet vårt her ute på Nesodden, Schrader, et eget utsalg av sine varer som kun var annonsert via sosiale medier. Slikt kampanjer liker naturligvis jeg, så jeg måtte derfor støtte oppom slikt strålende initiativ! Jeg sikret meg noen sommerplanter og en Klematis fra Schrader, som normalt kun selger som grossist, og helgen som var, fikk jeg altså herlighetene i jorda. Det brukte jeg lørdagens friminutt til.

Selv om jeg liker blomster og hagestell, så har jeg ikke nødvendigvis veldig mye kunnskap på området. Jeg har derfor en avtale med fantastisk flinke Anne fra Moseplassen om at hun skal titte så nøye hun klarer på blomsterbildene mine, for å se om hun kan hjelpe meg med å navngi plantene. Men det jeg i hvert fall vet jeg har kjøpt, er enda flere Pelargoniaer. Jeg elsker de gammelmodige blomstene, aller helst i lys rosa eller hvit, og selv om min mor mener dette er planter som roper etter ekle brunsnegler og lurer sneglene inn på tomta vår, så tok jeg altså sjansen, også i år. Innerst inne har jeg en drøm om at når høsten kommer, så skal jeg klare å sette disse Pelargoniaene mørkt og kaldt, slik at de kan overvintre til neste vår ...men vi får nå se.

Før og etter høybedd, før og etter kjøkkenhage!
...og med og uten EkteMann (i bildet altså, EkteMannen er ikke byttet ut med høybedd) :)

Søndagens friminutt ble brukt til et prosjekt som har gitt meg dårlig samvittighet en god stund nå, så det var godt å få unna. Etter at vi flyttet tilbake til Nesodden og til denne tomten, som jo er tomten jeg vokste opp på, så har jeg gjort mitt beste med å ha en kjøkkenhage gående om sommeren. Og det har faktisk funket overraskende bra! Vi har mesket oss med deilige tomater i fleng! Salatblader og ruccola har vi vært så godt som selvforskynte med, og i tillegg har vi hatt både gulrøtter og redikker.

I fjor derimot, da vant ugresset. Jeg fikk ikke luket tidsnok til å få noen frø i jorda, og dermed ble løpet litt kjørt for meg den sommeren. Synd, men sant. Og dette ville jeg naturligvis ikke skulle skje også i år, men våren kom og gikk, og ingenting var sådd i 'root trainers' inne, ingen små tomatplanter hadde begynt sin spiring - og jeg var redd løpet var kjørt også i år. Men i år ville sjebenen hjelpe meg litt på vei!

Høybedd fra Solfang, med alskens go'saker!

Jeg ble nemlig booket til et foredrag om sosiale medier for hageglade Jeanette fra Solfang og hennes nettverksgruppe. Foredraget skulle holdes hos Solfang og veien ble derfor kort ift å kunne spørre Jeanette om min kjøkkenhageproblematikk.

Jeg fikk vite at det slettes ikke var for sent, for hun hadde frø som ikke trengte like lang tid på å vokse seg til fine grønnsaker, Speedy Seeds. I tillegg til det, fikk jeg jammen med meg både tomatplanter og agurkplante av henne, i tillegg til et par deilige bladsalatplanter - så da var det liksom nok til en start, og jeg øynet håp igjen. I tillegg kunne Solfang selge meg et slikt høybed, som blant annet fantastiske Økodama på facebook, har snakket så bra om! Det er både praktisk og fint (særlig når det får rustet litt), og ikke minst; den holder sneglene borte (bare jeg får på plass sneglebrettet øverst)! Så dette bruke jeg altså søndagens friminutt (dvs en god del timer) på, nemlig det å få i stand kjøkkenhagen, få både planter og frø i jorda - og naturligvis; få luket litt i nærliggende omgivelser, slik at det ikke ser rotete ut der :)

Øverst; to forskjellige lavendelplanter
Nederst; to tomatplanter som har frødd seg fra fjorårets plante! Vokst opp i grusen og nå flyttet i jord.

Så nå er ventingen offisielt igang!

Nå venter vi på tomater, agurk, salat, gulrøtter, redikk og spinat, i tillegg til en spesielt smakssterk ruccola. Og så venter vi på hvem som vil være våre kjære sommergjester i år, og på hvem som dukker opp på impulsive besøk, for da kan jeg si med en gang; forvent servering av de deiligste salater om du stikker snuten i vår retning!

Kommer du innom?

♥

Pin It

Deilige luksus med sukker på

For noen fantastiske dager vi har hatt i det siste! Været har vært alt fra helt vidunderlig, fantastisk og strålende, til sånn helt okay passe, men noe av som virkelig er helt fantastisk med å drive eget selskap, så er det muligheten for å ha hjemmekontordager på de mest solfylte dagene - og da til og med flytte kontoret ut og bedrive terrassejobbing. Denslags gir flust av energi og det igjen gir mange av disse små tids- og lykkelommene i hverdagen som vi er så utrolig glade i og takknemlige for. Og med disse små tids- og lykkelommene i hverdagen vår, blir dagene gode.

Takk til Lena i Brukt & Antikk
 - jeg elsker de blå detaljene på terrassen vår!

Dager som starter med å få tusle rolig i strålende solskinn til barnehagen, med en liten lanke trygt plassert i hånden min. Lille, store prinsesseSmåtroll kan ta seg god tid, gjerne stoppe for å snuse på noen blomster, mens vi hele tiden diskuterer livets underfundigheter eller kanskje tar oss tid til å grave opp en mark eller to. Alt før vi kommer frem til barnehagen. Aller helst hinkehopper prinsesseSmåtroll hele veien, samtidig som hun nynner på "Eg må ha, eg må ha, solbriller på!"


Deilig luksus!

Dager som inkluderer å kunne ta seg tid til å spise sen frokost og drikke nykokt kaffe sammen med EkteMannen, på den blå benken midt i hagen vår, før  arbeidsdagen får lov til å starte skikkelig. Den benken som er perfekt plassert om man vil høre humla suse og ha full oversikt over vårt aldrende pæretre, valmuer i full blomst og resten av hagen vi er så glad i. Det å kunne ta seg tid til å sitte litt ekstra, kanskje til og med etterfylle kaffekoppen og ta den med på en liten hagevandring. Man har rett og slett ikke noe å klage over når man kan nyte god kaffe fra fin kopp samtidig som man gir skryt til Klematisen som villig og lydig ser ut til å klatre der den har fått beskjed om å klatre.


Deilig luksus!

Dager hvor omtrent hele hverdagslivet vårt leves på utsiden. En terrasseplatting vi har bygd i hagen gjør nå virkelig nytten for seg. Store deler av dagen brukes den som hovedkontor for VUjobbing, og er vi riktig heldige, tar kjente en kaffekopp med oss der, før menneskene svinser videre i livene sine. Utover ettermiddagen blir plattingen invadert av Småtroll som er klare for lekselesing, før de skal svinse over på gressplenen, klare for tidenes fotballkamp. Når det så er tid for kveldsmat for Småtrollene, merker Husfrua to ting; 1. Hun vil ikke inn og 2. Hun tenker at ettersom huset omtrent ikke er brukt, og dermed er forholdsvis ryddig, så hvorfor avslutte kvelden med brødsmuler, yoghurt og bananskall ujevnt fordelt på møbler, gulv og Småtroll? Kveldsmaten tas dermed også ute! Så når Småtrollene er godt plassert i sengene sine, tar de voksne VUene med seg noe godt drikke i glasset, foretar noen vannkanneturer til tørste blomster - og lurer deretter noen glade naboer over på besøk for litt kveldsskravling.


Deilig luksus!

Takk til Line og Jeanette hos Solfang! De fikk meg til å kjøpe tulipaner i fjor,
sånn at jeg har disse vakre skjønningene å se på nå!

Dager hvor ting går mer stang inn enn stang ut. Dager hvor nye kunder takker ja til å jobbe med VU - og dager der våre allerede eksisterende kunder, smiler og sier fine ting. Dager der vi får mange gode koser og kyss av fine Småtroll, som tar seg tid til å fortelle om dagens høydepunkter. Dager der fine barnehagedamer gir oss ros for måten vi snakker med barna våre på. Dager der vi har tid til å registrere at peonene vi plantet i fjor, har flust av knopper, hvor noen så vidt har begynt å sprekke opp, og gir oss dermed et lite glimt av hvilken fantastisk skjønnhet som ligger der bak og lurer. Dager der man velger å sitte i skyggen, ettersom man har fått nok (nok!) sol for dagen. Dager der sushi, grillpølser og tortillas med salmalaks er middagene. Dager der man har drukket Chablis Grand Cru to kvelder på rad, hvorpå flasken er tom og det ikke er fordi EkteMannen og Husfrua har helt innpå med de deilige dråpene, men fordi vi har hatt noen å dele med. Dager der man føler seg godt fornøyd med at regningsbunken er ryddet i og sortert på dato, om enn ikke betalt. Dager der man tenker på alt man har, fremfor alt man ikke har. Dager der man tenker på hvordan man har det inni seg, fremfor å tenke på alt man gjerne skulle fikset på utvendig. Dager der man teller alle gode relasjoner og erkjenner at man er rikest i verden.

Dager der den kriblende, sitrende lykkefølelsen flommer 

og takknemligheten kjennes som en varm, god klump i magen.


♥
Deilig luksus med sukker på!
♥

Forresten folkens;

Bloggen har nå fått sin egen facebookside! 

Jeg håper du vil klikke deg inn på facebook og trykker liker på siden min, 

så lover jeg å gjøre mitt beste for å gjøre den facebooksiden interessant å følge fremover. 

Sees vi på facebook?

Pin It

Jeg er WonderWoman og SuperGirl!

Dager som i dag, fra start til (snart) slutt, de vil jeg gjerne ha mange, mange flere av!

Så enkelt kan det rett og slett oppsummeres. Dager som inneholder flust av det jeg liker aller best, og i tillegg gjør at et par viktige punkter på min mentale todo-liste blir unnagjort, det er de aller, aller beste dagene. Ettersom jeg både har hørt og lest at man skal trekke frem det man vil ha mer av, og ikke snakke høyt om det man ønsker mindre av, så vier jeg hele dette blogginnlegget til å fortelle om dagen min i dag og håper det gjør at jeg får mange, mange flere slike dager!

Dagen min begynte faktisk ikke før 10:45 - og det i seg selv kan naturligvis være utgangspunktet for hele dagens ekstremt positive vinkling. Ikke vet jeg. Småtrollene stod opp og så på barne-tv og eldstebror Småtroll laget frokost til dem alle tre. Som den flinke gutten pleier å gjøre i helgene (ja, vi er heldige!). Og som kjent for småfolk er; kan man kose seg med morgenbarnetv, ha god mat i kroppen og sine søsken rundt seg, så gjelder det å kose seg så stille som overhodet mulig slik at sovende foreldre ikke våkner og beordrer tven (og kosen) avslått. Og vips så er klokken 10:45.

I utgangspunktet ble det at dagen startet såpass sent, en sur strek i regningen. Planene for dagen var virkelig mange og det var dermed ikke tid til å ligge på latsiden. Noen vi altså likevel gjorde. Jeg er likevel sikker på at både EkteMann-kroppen og Husfru-kroppen hadde særs godt av en lang reboot, for kvelder hvor vi ikke har vært i seng før 1-2 på natten har helt klart vært i overtall de siste ukene - og noen ganger må man hente seg litt inn igjen. Deilig var det i alle fall!

Etter en lang, deilig frokost (definisjon av måltidet er relativt; frokost for oss voksne og lunsj for alle andre normale), puttet vi pysjkledde Småtroll i fleecedresser og støvler, og kom oss ut i hagen. Etter å ha bodd her i nå over 2 1/2 år, går justeringer i hagen helt klart i etapper. Denne våren fikk vi ikke fyllt opp kjøkkenhagen med alskens go'saker, men denne høsten skulle jeg jammen meg få tulipanløker i jorden! Og som sagt, så gjort!

Etter kyndig veiledning, strålende service og ikke minst; en god porsjon velmenende tvang fra Line på Solfang ("Astrid, nå må du komme og kjøpe løk om du skal ha sjanse til å få de i jorda før tæla kommer!"), fikk vi endelig sikret oss noen gode poser med tulipanløker i uken som var. Denslags vakkerheter kan man ikke la gå til spille, så i dag utgikk den mye omtalte søndagstreningen til fordel for hagearbeid. Nok en ting som kunne fått meg til å surne, at jeg ikke fikk trent som jeg hadde planlagt, men nei - denne dagen var ikke laget for surhet. Hagearbeid i halvannen til to timer kvalifiserer jeg lett som fysisk aktivitet, og dermed var vi ferdig med den dårlige samvittigheten.

Med god hjelp fra alle Småtroll, EkteMann og en Fin Fetter fikk vi unna absolutt alle prosjektene! Det er helt vidunderlig at Småtrollene nå har blitt så store at deres "Kan jeg få hjelpe til?" faktisk betyr hjelp for vår del også! Ikke alt for lenge siden hjelp fra Småtroll betydde ett skritt frem og to tilbake (koselig det også!), men i dag har de virkelig hengt i stroppen!

Vi har fått sommerplanter og tomatplanterester opp av jord og krukker, grafset i jord, laget nytt bed og lagd renner vi har plantet tulipanløkene i. Vi har raket løv, kastet søppel og ryddet plantebord. Stauder jeg fikk av fine venninner i vår (som for eksempel Ingunn - sjekk hennes fine blogg her!), som har fått kose seg i bøtter og krukker på den nye terrassen vår, har nå blitt plantet over i nye bed - klare til å leve videre neste vår.

Og akkurat da EkteMannen var som strengest og beordret hele familien VU inn for å ordne og pynte oss til en familiebursdag i nabohuseet, da ble jeg som trassigst. For det første kjenner jeg familien vi skulle i bursdag til og de er ikke videre kjent for å være klare til avtalt tidspunkt. De er mer kjent for å være blide og greie og se gjennom fingrene på folk som kommer bittelitt for sent, muligens fordi det gjør at de selv føler seg litt bedre i forhold til sin egen forsentkomming. Og for det andre så er det stor forskjell på å få gjort nesten alt det man skulle ønske i forhold til hage, planter og løker før en ny hektisk uke setter igang - og det å få gjort alt det man skulle og kanskje enda litt til! Jeg bestemte meg raskt for det siste alternativet og effektiviteten boblet.

I tillegg til fine tulipanløker hadde jeg nemlig også sikret meg svibler og amaryllis fra Nygårds Have her på Nesodden. Og ikke nok med det; etter kino på Colusseum i går (mer om den i morgen), sikret jeg meg en liten kasse med fin reinlav. Har man gått gjennom hele Oslo sentrum med en kasse reinlav, vil man ikke at den skal gå til spille pga mugg og annet tull. Så enkelt er det med den saken og avgjørelsen var tatt.

Jeg hentet frem krukker og glass, en lysholder og en sinkboks - her skulle det plantes. Bildene i dette innlegget er altså resultatet av mine intensive og effektive minutter ute etter at resten av familien VU hadde gått inn for å gjøre seg bursdagsklare. Jeg sier meg godt fornøyd med resultatet, jeg - og gleder meg til sviblene står i full blomst!

Ettersom sviblene ikke trenger å stå i mye jord (om noe jord i det hele tatt), har jeg lekt meg følgende metode; lecakuler i bunn av hvert av stedene jeg ville "plante", blandet med det lille som er av jord rundt løken, satt løken oppi - og så pyntet med reinlav rundt. Jeg elsker å jobbe med reinlav og det er mye takket være en annen blogger, nemlig Kari med den fine dekorasjonsbloggen AtelierKari. I fjor kom hun hjem til oss og lærte meg og Småtrollene hvordan vi kunne dekorere med blant annet dette fine materialet. Noe av det jeg liker med reinlav, er at det er lyst og at det tørker uten å forandre fasong eller utseende. Det blir sprøtt og hardt, men det ser akkurat likt ut som det gjør når reinlaven er myk og formbar.

Etter at både hagen ute så ok ut, og vi hadde noen nye elementer å pynte inne med, var det å bare å kaste seg rundt; nå var det tid for bursdagsfeiring av Småtrollenes tremenning! Og når familien samles blir det både kos, latter, baluba, god mat, gode historier og god stemning! Akkurat slik det bør være! I dag hadde også kjær tante og onkel kommet hjem fra feriestedet sitt nordpå og jeg fikk overrakt den nest siste av pakkene fra bloggens give away! Hun vant to pakker Pukka-te og det er noe jeg vet både hun og onkel liker godt, så da varmer det godt et giverhjerte naturligvis!

Småtrollene stupte i seng etter selskapelighetene, EkteMannen tok seg en tur med joggesko og refleks, mens Husfrua kunne sette seg til med et hvitvinsglass, Melody Gardot på anlegget og energi til å få unna litt jobb før en ny uke setter igang. Det er virkelig noe fullstendig fantastisk med å gå en ny uke i møte, med en følelse av å være forholdsvis ajour med de viktigste oppgavene. Det anbefales! Og skal etterstrebes her i vårt VU også...

Som belønning til meg selv for en slik dag og etter et par timers kveldsjobbing, skulle jeg sette av tid til svibelblogging. Som sagt, så gjort! Dager som i dag, er dager da jeg er fullstendig overbevist om at jeg hadde taklet enhvert utfordring på strak arm. Dager som i dag, er dager jeg føler meg som WonderWoman og SuperGirl, i ett! Såklart har jeg dager hvor jeg absolutt ikke kjenner meg super eller vidunderlig i det hele tatt, men da er det ekstra godt å ha dager som i dag se tilbake på, ikke sant?

Håper DIN søndag har vært vidunderlig og super 

- og at kommende uke blir like så! 

♥

Pin It

Enkle gleder

Her om dagen ble jeg så glad at jeg brøt ut i et akutt gledesbrøl. Et brøl så stort at de andre menneskene som var i huset akkurat da, ilte til for å se hva som var ekkelt, hva som var knust eller hvor stort krypdyr jeg hadde funnet.

De oppdaget raskt at ingen krise var på ferde, heller tvert i mot. Jeg hadde brølt fordi jeg hadde oppdaget at en av mine grønne planter hadde begynt å blomstre. Ikke så mye å juble for, tenker du kanskje?

Nå tenker du nok at du vet hvorfor jeg brølte. En så vakker blomster er verdt å brøle for, jeg er enig i det - men dette handler ikke bare om vakkerhet for min del. Denne historien er mye lenger enn som så og mitt gledesbrøl er mye mer forståelig om man vet hele historien.

Jeg hadde en bestemor som døde da jeg var liten, men som i mitt hode står frem som Den Typiske, Gode Bestemoren. Du vet, hun med forkle hele døgnet, har en vaffelrøre under oppseiling hele tiden, alltid et håndarbeid tilgjengelig og som alltid smiler, er blid, er litt go'tjukk og har grått hår. I alle fall - hun døde før jeg rakk å lage så alt for mange minner sammen med henne, men de minnene jeg har forbinder jeg med varme, omsorg og kreativitet. Jeg husker at hun var et fint forbilde.

En av tingene jeg husker fra tiden med Bestemor, var den enorme Porselensblomsten (Hoya) hun hadde i stua. Den snirklet og snurklet seg over skjenker og langs kanter - og jeg husker spesielt godt de fantastisk vakre blomstene denne planten hadde ...når den først ville blomstre.

En liten stund før EkteMannen og jeg skulle gifte oss, 07.07.07 (les gjerne "Et eventyr om kjærligheten"), kom en veldig nær og kjær venn av familien, søteste Synnøve, innom med en liten "overraskelse" til oss. Hun kunne fortelle at hun hadde fått en avlegger av min bestemor sin Porselensblomst for mange, mange år siden - og den planten hadde vokst seg stor og sterk hjemme hos Synnøve. Nå mente hun at det var på tide den vokste videre i familien og hun hadde derfor tatt 4 avleggere av den og ga disse til oss. 4 avleggere av min bestemors porselensblomst, fordi hun mente det var et fint symbol på kjærlighet om disse fikk vokse og gro hos oss.

Jeg ble utrolig glad for disse avleggerne, satt de sammen i en potte og håpet planten ville trives hos oss. Det gjorde den og to av disse avleggerne ble etterhvert en fin og levedyktig plante som vokste seg større og større. Jeg synes bladverket på den er så fint i seg selv, så i tillegg til betydningen denne planten har i seg selv for meg, har jeg kost meg med at den har pyntet opp og vært dekorativ, akkurat sånn den er.

Men så...
Etter cirka 4 år som grønn plante har den nå produsert frem den vakreste, skjøreste og mest fantastiske porselensblomst og jeg kunne ikke blitt gladere! Foreløpig er det kun denne ene på hele planten, men nå vet jeg at den kan, så da smører jeg meg med enda et tykt lag tålmodighet og venter spent på om det kommer flere.

Har du sett noe så vakkert? 

Jeg er fullstendig forelsket i denne planten og alle SmåTroll (og EkteMann) er orientert om at denne blomsten nå har fått plass helt på toppen av vårt familiehierarki. De vet de må håndtere den med den aller største omhu og omtrent med andakt. Vi får håpe de klarer å styre seg fra å sjekke om det faktisk er en blomst dette her eller om mammaen deres nå har "dratt inn no' plastikkblomstgreier"...

For meg er denne planten selveste 'Bestemorplanten' og jeg håper den kommer til å være en kilde til mye glede, vakkerhet og gode minner i fremtiden også! Tusen takk til søte Synnøve som ga oss avleggere og som dermed har gitt oss denne vakre blomsten!

Blomsten er for meg et symbol 

på varme, omtanke og kreativitet
- og er et minne om en fantastisk bestemor.

Pin It

Medisinsk hage

Noe av det aller, aller beste jeg vet med sesongen vi nå er inne i, er å ta mine medisinske hagevandringsturer på kveldstid. Å la EkteMannen ta seg av kveldsmat og kveldsstell av Småtrollene, mens jeg selv sniker meg til å ta på noen gode sko, ta på de fine hagehanskene mine og tar med en liten hagesaks på tur rundt i hagen.

Ofte gjør jeg ikke så veldig mye fornuftig når jeg går på disse turene mine. Kniper litt visne blader her, røsker litt i jorda der. Kanskje binder jeg opp de gamle rosene eller flytter en staude. Forbereder kjøkkenhagen til å ta i mot små frø som skal sikre familien salater, grønnsaker og urter utover sommeren og høsten. Eller jeg bare ser, planlegger og fantaserer om hva jeg har lyst å gjøre og hva jeg drømmer om å få gjort på sikt med hagen vår.

Til tross for at jeg ikke nødvendigvis er veldig effektiv arbeidsmessig når jeg tar mine hagevandringer på kveldstid, får jeg likevel gjort svært mye mentalt. Jeg får sortert både privat- og jobbrelaterte tanker og jeg får slappet av. Ofte skjer dette samtidig, både tankevirksomhet og avslapping. Underlig, men sant. Frustrasjon, stress og mas kan forsvinne raskt, bare jeg kommer meg ut noen små halvtimer på hagevandring. Hagen kan være som medisin til kropp og sjel, men helt uten bivirkninger.

Det er ingen tvil om at det er staudeplantene jeg liker aller, aller best. Ja, i tillegg til frukttrær og bærbusker naturligvis. Jeg liker en hage man kan nyte og som man kan bli kjent med. Som man kan se gir noe tilbake og som vi ser utvikler seg. En staude som vokser seg større år for år og som kanskje til slutt kan deles og gis bort til en god venn. En liten bit av meg til deg. Sånt liker jeg, å dele. Og så liker jeg å få. Få en staude med en historie om en bestemor som gikk ens ærend til Botanisk hage på andre siden av byen fordi de skulle gi bort noen sjeldne, gamle peoner. Eller få nyttig hagelærdom og landskapsarkitektsråd fra den fineste svigermoren en hageamatør kan ønske seg. Når det gjelder hagen vår har jeg lagt all kledelig beskjedenhet til side og tar imot med åpne armer.

Går alt som jeg håper, kan jeg kan ta en liten hagevandring kveldstid en kveld i fremtiden og se planter som har blitt delt og som derfor har en søster eller bror hos noen vi er glad i. Eller se på nyere planter som blir ønsket velkommen inn i vår hage, gitt med en liten historie om hvor den kommer fra, og som alltid vil minne oss om menneskene som ga oss plantene.

Bildene i dagens innlegg er tatt i løpet av en vårvandring i hagen vår og denne hagen har jeg blitt veldig, veldig glad i. Jeg elsker at ungene våre koser seg i hagen, jeg elsker at vi har store åpninger mot veien sånn at folk har lett for å stoppe opp og si hei til oss - og jeg elsker at vi har mange nok ting å ta tak i, sånn at jeg kan få drodle og drømme videre enda en god stund til.

Kanskje er dette en hage med evige prosjekter?

Og forresten - om noen av dere lurte;
MøkkaDagen døde straks dagens solstråler traff gårsdagens rester og selv med tannlegebesøk, strengt arbeidsfokus og knapt tidsskjema for dagens gjøremål, ble dagen i dag helt anderledes enn i går. Bedre anderledes. I dag stråler sola både utvendig og innvendig. Det er godt å kjenne på noen MøkkaDager innimellom, sånn at de vanlige, fine dagene kjennes enda litt bedre. Som en slags justering.

Pin It