Om gruff, kjendiser og takknemlighet

Akkurat nå sitter jeg ved vårt kjære spisestuebord, med med mine nærmeste rundt meg. EkteMannen pløyer gjennom IKEA-katalogen for å finne lure løsninger til noen av våre mange oppbevaringsutfordringer. Småtrollene fniser over et slag yatzy, med kreative diskusjoner over hvordan disse reglene egentlig er. Og Husfrua, altså jeg - jeg koser meg med å la tankene få løpe fritt i denne bloggen.

Litt vel idyllisk, tenker du?

Lørdagsidyll ♥

Absolutt, men dagen vår begynte ikke på denne måten. Dagen i dag begynte med gruff. Denne dagen som lå foran oss ubrukt og helt uten planer - alt lå til rette for at vi skulle ha en kjempefin lørdag. Likevel var det noe gruff som lå i veien... Gruff som føltes udefinerbar, men som kom til syne ved at vi alle fem var litt grå. Litt flate i ansiktet, litt nebbete mot hverandre, litt ute etter å få noe å krangle om. Småtrollen var hårsåre mot hverandre, og både EkteMannen og undertegnede var raskt frempå med våre litt strenge stemmer for  "å rette opp". Kun med den effekten at vi forsterket gruffet, naturligvis. Ingenting ble liksom greit akkurat i dag. I dag som var helt uten planer, men med så mange ønsker. I dag som vi hadde alle muligheter i verden, men som gjorde det så vanskelig å velge. I dag som vi burde vært blide, men vissheten om det, gjorde oss bare ekstra grå. I dag som var helt uten problemer, men full av gruff likevel.

En grå dag med behov for at det letter.

Av og til merker jeg at vi må justere oss. Det er ikke det at vi har store problemer, at hverdagslivet er uoverkommelig, eller at Småtroll, EkteMann og sjølveste Husfrua oppfører seg helt umulig. Det er likevel noe der, noe jeg ikke liker, noe som gjør at jeg får bekymringsryke i panna og et litt ekstra mørkt blikk. Jeg har merket at for meg så bunner slik gruff oftest ut i et fravær av takknemlighet. At Småtrollene sutrer unødvendig og ikke klarer å se hvor bra de faktisk har det. At EkteMannen og jeg selv ikke ser det vakre og gode rundt oss, men kun har øyne for utfordringer, bråk og ting vi ikke får til. Det at vi ikke er takknemlige for hvor heldige vi er, opplever jeg som en fornærmelse for de som virkelig har store utfordringer å slite med.

En dag som begynte med gruff, kan ende opp harmonisk og fin - det liker jeg ♥

Så da prøvde jeg å formidle dette til Småtrollene. De tre satt i sofaen og hørte meg snakke om takknemlighet og å glede seg over de små ting. At vi måtte være glad for hver dag, for at vi er så heldige som vi er, og at det er opp til hver og en av oss å få dette til. At vi har valg, og at vi bør være bevisste alle disse valgene vi tar. Er det virkelig nødvendig å småkjegle over hvem som egentlig skulle gå ned trappen først? Er det om å gjøre å sikre seg det største kakestykket på bordet? Er det om å gjøre å få trumfet gjennom akkurat den aktiviteten en selv ønsker? Respekterer og anerkjenner vi hverandre og hverandres ønsker, som vi ønsker at de skal respektere og anerkjenne oss?

Småtrollene lyttet, tok det inn over seg, kom med sine meninger - men var like grå i ansiktet. Vi var alle like grå, og like fulle av gruff. Energien i dagen vår var lunken, og jeg var redd dette kom til å bli en dag som kunne blitt så utrolig bra, men som kom til å krangle seg videre og langt inn i søndagen. Så fullstendig bortkastet det ville vært.

Men ting kan snu, og takk og lov for det!

Heldigvis suste Louis Schwartzberg inn i livet mitt på en facebookoppdatering akkurat da. Han kom med et foredrag han hadde holdt om takknemlighet, på TEDxSF for drøyt to år siden. Filmen er på 10 minutter, men jeg er virkelig glad for at jeg tok meg tid til å se hele. Det er noe med de nydelige naturfilmene han viser, med den skjønne, lille jentas perspektiv på takknemlighet, og aller, aller best; med den gamle, kloke mannen helt til slutt. Etter at jeg hadde sett noen minutter av denne filmen, innså jeg at dette muligens kunne være en enda bedre måte å få Småtrollene til å forstå hva jeg mente, så jeg spolte tilbake og inviterte de opp i sofaen for å se filmen sammen med meg.




Småtrollenes øyne var vid åpne, de kommenterte den nydelige naturen og de hørte på min simultanoversettelse av det som ble sagt. Og - de stilte spørsmål og kommenterte slik at jeg skjønte at dette var en mye bedre måte å forklare de om takknemlighet, enn mine egne formanende ord.

Når jeg først hadde oppmerksomheten deres på denne måten, video er tross alt et mektig og forklarende medie, tenkte jeg at jeg ville vise dem enda et par filmer. Jeg hadde nemlig sett en film for en god stund siden, hvor skuespilleren Ashton Kutcher holdt en fantastisk takketale på Teen Choice Award. Han benyttet anledningen til å forklare tenåringene i salen noen viktige livslærdommer, og han har et budskap som trengs formidlet til alle - uavhengig av alder.




Etter å ha sett den filmen, og snakket om hva det egentlig betydde alt det han sa, kom vi over et intervju Ashton Kutcher hadde gjort på The Ellen Degenerous Show, hvor han rett og slett ga nok en fantastisk tale. Denne karen har så mange gode og fine verdier, og virker som en tvers igjennom god fyr, at jeg håper flest mulige folk tar seg tiden til å se videoen og høre på han.





Ord til Småtroll om hva livet virkelig handler om, fortalt av en av verdens største og mektigste kjendiser, det gjorde rett og slett et stort inntrykk. Ashtons ord om hardt arbeid, smarthet og det å være omsorgsfull og raus, det gjorde at Småtrollene forstod mer av det jeg hadde forsøkt å formidle til dem bare en liten halvtime tidligere. For Småtroll er det lett å drømme seg bort, og ønske seg inn i kjendisverden. Tenk å være like berømt som Justin Bieber! Tenk å ha helt ubegrenset med penger! Tenk å kunne kjøpe seg nye klær hele tiden og få akkurat den sveisen som alle de kule gutta i klassen har! Om bare jeg også var kjendis, så ville livet mitt bli så fantastisk mye bedre! Jeg skjønner det godt, det er jo akkurat de samme drømmene jeg hadde da jeg var (en smule) yngre. Faktisk tror jeg vel også det er en del av oss voksne som kan tenke på denne måten fortsatt? Om jeg bare hadde litt mer penger, om jeg bare hadde vært litt pengere, om jeg bare hadde vært litt mindre misforstått, om andre bare hadde sett hvor fantastisk jeg egentlig er... Da er det fint at kloke og veltalende menn som Ashton, deler humane tanker om hva livet faktisk handler om og hva som skal til for at vi skal oppnå det vi ønsker.

Med disse tre filmene, og samtalene vi fikk i sofaen før og etter at vi hadde sett på filmene, forandret hele stemningen i dagen vår seg. Vi innså alle sammen hvor heldige vi er, og hvor viktig det er at vi husker det hver eneste dag. Vi fikk tenkt oss om og justert våre prioriteringer og våre "krav" for dagen. Og - da var faktisk veien kort til yatzy, blogging og en gjennomgang av IKEA-katalogen rundt spisebordet, med tente lys og deilige småkaker til.

En god blanding av kloke ord vi har hørt i dag, og som nå har kommet opp på tavla ved spisestuen vår.
På den måten tar vi ordene med oss videre inn i hverdagen vår ♥

Om Småtrollene ikke har vært høyrøstet eller småkranglet seg i mellom etter denne praten i dag? Jo, såklart de har det. Om ikke undertegnede har svart EkteMannen i en litt surere tone enn meningen var, og om ikke EkteMannen har mast på Småtrollene i en mer masete tone enn opprinnelige tenkt? Joda, såklart - men det gjør ikke noe! Vi er jo bare mennesker, og vaner er vonde å vende. Vi suser ikke rundt på en rosa sky, med forventninger om at alle skal snakke med milde stemmer og gjøre sitt beste for en bedre verden hvert eneste våkne minutt. Men - vi har justert og fått plassert fundamentet vårt. Vi har blitt enige om noen nye fokusområder, om hva som er viktig for oss, i vår familie, og så har vi åpnet for at vi alle kan gi hverandre tilbakemeldinger om vi sklir litt for langt utenfor det vi har blitt enige om.

Akkurat nå flommer hjertet mitt nesten over av varme, glede og en enorm takknemlighet. Det å ha en lørdag helt uten store planer, det å tusle rundt i et hus varmet opp av stearinlys, det å ikke bruke tid på morgenstell, men hoppe rett inn i 'kosekjolen' (og bli der hele dagen), det å ha mine aller, aller nærmeste og kjæreste sammen med meg - det gjør noe med hjertet og hodet mitt. Det gir meg ro i sjelen, det gir meg energi til å få gjort ting som burde vært gjort for lenge siden, og det gir meg en tro på at vi alle kan få til det aller meste, bare vi er smarte, omtenksomme og rause, og om vi gjør vårt beste og jobber hardt for å få det til.

Det tok sin tid, men nå er resten av kvelden gruffefri, og det er herlig!

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har det livet jeg har, for at jeg har de Småtrollene jeg har og for at jeg har den EkteMannen jeg har - og det skal jeg rett og slett smile bredt og takknemlig for langt inn i morgendagens muligheter.

Ønsker deg en strålende, gruffefri og fin helg, kjære leser! 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

Suksessen ligger i god planlegging?

Jeg har reist mye denne høsten, og reisene har inspirert meg. Det å besøke nye steder, se mer av hverdagen til flinke folk, oppdage nye muligheter, lære andre metoder og se andres løsninger på hverdagslige utfordringer, det er noe jeg suger til meg som en svamp, og jeg elsker det!

Nydelig, grønn plante,
mon tro om jeg har blitt inspirert av en interiørblogger til å velge akkurat denne planen?

Jeg var nylig i London på jobb, og en slik storby inspirerer naturligvis. Men faktisk - de reisene hvor jeg kombinerer jobb og fritid, ved å f.eks. bo hjemme hos gode venner som jobber med noe av det samme som meg, og som jeg ser opp til faglig sett, det er de reisene som virkelig har inspirert meg denne høsten. Hele familien VU tok en tur i høstferien til fine folk i Lillesand, nemlig CecilieTS og familien, og selv tok jeg nylig en tur til Bergen, for å henge med bloggere på Interiør- og boligmessen, samt bo hos Heidi og hennes nydelige gjeng. Svampen sugde seg til seg alt hun kunne, og derfor;

Planen var lagt, oppgavene var skrevet sirlig ned i listeform, og denne helgen var gjort "hellig". Altså, hellig i den forstand at VU-familiemedlemmene og våre nærmeste omgivelser var orientert om at akkurat denne helgen var dedikert til å få gjort unna gjøremål i fleng. Ikke av typen overflaterydding, som vi har blitt urovekkende gode på. Nei, denne gangen skulle vi ta oss skikkelig i tak å få gjort de tingene som virkelig synes. De tingene som ville hjelpe oss i en hektisk hverdag videre, de som ville skape det VU-hjemmet vi ønsker oss, de som ville gi oss lave skuldre og brede smil, de som ville gi oss følelsen av kontroll, de som ville skape oss om til de avslappede og harmoniske VU-familiemedlemmene vi ønsket å være. Vi skulle bruke tips, triks og inspirasjon jeg hadde plukket med meg på tur, blande alt dette med egne tanker og ønsker, og gjøre vår lille VU-tvist på tingene. Og det skulle bli så bra!

En hyggelig krok her, en hyggelig krok der.
Det er viktig å skape rom som folk kan kose seg og føle seg vel i!

Helgen skulle derfor brukes til å aller først komme ajour med arbeidsoppgaver for VU, for etter en tid med mye reising, hoper det seg opp med ting som rett og slett må bli gjort. Vi skulle få ryddet bort og få orden i klær for store og små, for det var virkelig på høy tid. Når klærne minner mer om dukkeklær enn klær til Småtroll som blir stadig større, ja, da er det på tide å gi disse klærne videre og rydde plass for klær i riktig form og størrelse. Når man enda ikke har plantet tulipanløkene ut i hagen, og man bekymrer seg litt for at de skal begynne å spire ned i posen de er i, da takker man den deilige, varme oktober som vi har. Vi takker en oktober som tydeligvis har bestemt seg for å vente på at fru VU skal få satt løk i jorda før den skrur på tele i bakken, og denne helgen skulle det skje - det var bare å kaste seg over løkoppgaven! En generell rydding i alle rom, inkludert alle skuffer og skap, det måtte naturligvis også gjøres denne helgen. Ja, og så skulle vi skulle ommøblere litt, da. Jeg hadde riktignok ikke helt bestemt meg for hvordan, og hvilke ting som skulle til hvilke rom, men jeg kjente på meg at en ommøblering hadde gjort oss godt nå, så det stod på planen. Du vet, en sånn ommøblering som folk gjør til stadighet, uten så mye mikk eller makk, de bare gjør det. Flytter et skap her, selger en seng på Finn.no der, får på plass en ny skatt fra et loppemarkedet der. Gjort i en fei, det var det jeg så for meg. Og når vi likevel var igang med ommøblering, kunne vi lett tapetsere en vegg eller to også. Det er jo så lett, og vi har alt vi trenger - det må bare bli gjort. Denne helgen var helgen vi skulle bli sånne folk som fikk sånne ting gjort, og ikke bare gjort, men i en fei også.

Men for all del; vi skulle kose oss underveis, altså. Det er tross alt helg og slike prosjekter går mye, mye bedre når man legger inn rom for kos og hygge underveis. Dette skulle ikke bli en kjip "Å nei, må vi rydde og fikse?"-helg. Neida, dette skulle bli en "Juhu, nå jobber vi samme som et superteam!"-helg. Virkemidlene mine skulle være tente lys, mild stemme, god musikk, godt drikke og til og med litt snopspising underveis. Og vi skulle smile hele helgen, fjase, leke og le massevis underveis i all ryddingen. Småtrollene skulle boble over av glede over å få lov til å være med på dette fantastiske prosjektet, og EkteMannen og Husfrua, vi skulle småflørte og blinke til hverandre - godt fornøyd over hvor bra vi er og hvor fin familie vi har. To hele, fulle helgdager - vi skulle jammen få gjort mye! Familiens fem medlemmer skulle gyve på oppgavene med enorm glede og tiltakslyst, og endelig, endelig!, skulle vi også få sving på sakene våre. Jobb, hus, hage, kos og familiehygge! Tenk så deilig det skulle bli. Eller rettere sagt; så deilig det kunne blitt.

Ja, for legger du forresten merke til at jeg skriver i fortid?

Det ble naturligvis ikke slik jeg ønsket. Alle planene mine, ja - de gikk rett vest. Listen ble laget, gjennomgått og vi forpliktet oss til hver våre punktgrupper - men det ble ikke gjennomført. Vi hadde gjort helgen hellig, men vi hadde glemt å ta høyde for et par bursdager som Småtrollene skulle i på lørdagen, og det måtte de naturligvis få lov til. Det stoppet oss ikke i planen vår altså, den ble bare utsatt litt. Når vi først var ute på tur for å kjøre og hente i disse bursdagene, ja, da var det jo enkelt og greit å svippe innom butikken også, ikke sant? Vi skulle egentlig ikke ha noe, for et av poengene med helgen var å få ryddet ting vekk, ikke få flere ting tilført. Men, vi hadde likevel med oss cirka en kvart blomsterbutikk og en god dose interiørstæsj hjem igjen. Ja, og når vi først var på de trakter, og min søster tross alt bor like ved og ville ha besøk, ja, da kunne vi jo like gjerne spise middag med dem. Mat måtte vi jo ha tatt oss tid til uansett, ikke sant? Og for all del; vi hadde jo uansett søndagen vår igjen. Med skikkelig høyt gir på søndag, at vi klarte stå opp i normal tid og skru på fullt fokus fra starten av, ja, da skulle man tro at oppgavene ble strøket av listen i et vanvittig tempo. Det skulle bli bra det. Om ikke hele listen ble gjort, så måtte vi jo klare minst halvparten. Og med en sosial lørdag og en effektiv søndag, da blir totalen for denne helgen absolutt mer enn bra nok - jeg skal jo ikke være vanskelig eller lite fleksibel.

Terrakottapotte, når begynte jeg å like det igjen?
Jaja, inspirert eller ei - nå synes jeg i hvert fall det passer fantastisk godt inn hos oss.

Neida, det gikk ikke sånn heller, visst.

Søndagen hadde visst egne krav og forutsetninge. Blant annet krevde søndagen en treg morgen, og det til tross for at vi allerede hadde gitt den en ekstra time sånn i utgangspunktet. Den trege morgenen gikk over i en sen brunsj, men deretter var det tid for planlegging, og flust av tid til å få gjort det vi skal få gjort. Men, starter vi med ommøbleringen, tro? Okay, la oss helle opp en god kopp kaffe, kjære EkteMann, og så tar vi med skissene mine rundt fra etasje til etasje, og ser på mulighetene vi har. Strålende plan. For hva skal vi egentlig ommøblere og hvor? Det hadde jo vært kjekt med større kontor, så hva om Småtrollene får vårt soverom, vi sover på kontoret og kontoret flytter inn til Småtrollene? Målebåndet ble hentet frem, men der stoppet dessverre driftigheten. Den køyesengen er jo veldig stor da? Må den skrus helt fra hverandre for å fraktes til et annet rom? Huff, det hørtes da veldig masete ut, og særlig om vi ikke vet om vi vil flytte den i utgangspunktet. Er det ikke egentlig ganske okay slik det er? Nei, la oss legge ommøbleringen på hyllen for i dag, og heller ta fatt på resten av oppgavene.

Oh, vent litt - de blomstene jeg kjøpte i går, de må jo i vann!

Når jeg først har hentet frem denne vasen her, da kan jeg jo se på muligheten for å plassere den et litt annet sted enn jeg pleier, er du ikke enig? Joda, den passer fint der, jeg ser det - men da synes jeg vi må flytte det bordet på andre siden. Ikke der heller, nei? Ah, men om vi flytter kisten litt til høyre og vasen får stå ved siden av? Jo, det ble fint - vi lar det være sånn! Men, nå har vi jo fikset og ordnet i halve stuen, hva med å ta resten? Sone for sone, rom for rom - om jeg ikke er spesielt god på oppussing, omorganisering og ommøblering, så er jeg jaggu god på "finishing touches" og overflaterydding - det skal jeg ha!

Jeg skal innrømme det; cirka midt ute i søndagen, var jeg ganske gretten over alt vi ikke hadde fått gjort. Over alle oppgavene som lyste mot meg på listen, og som kom til å forbli lysende helt til de fikk en rød strek over seg - men det kom ikke til å bli i dag, såpass hadde jeg skjønt. Gruffet gikk ut over resten av teammedlemmene mine, for tross alt; har ikke vi fått gjort det vi skulle, så er det teamets skyld, ikke sant? Det er vel ingen grunn til at kun jeg skal være furten og sur?

Med Småtroll i hver armkrok og god humor på tv
- ja, da kan det få være rotete i noen bokhyller, og i en god del andre kroker også, for den sakens skyld.

Men, så skjedde det noe... Etter at jeg hadde fått min gruff fordelt over på flere familiemedlemmer, vi hadde fått fyr i peisen, tent flust av stearinlys og nye blomster var plassert i hver en krik og krok, og med mørket som senket seg, så sank mine ambisjoner like så. Sakte, men sikkert, kjente jeg den fornøyde følelsen komme. Den som forteller meg at ting ordner seg, at ingenting er verdens undergang og at jeg nok kommer til å bli fornøyd til slutt uansett om vi får ommøblert og hva vi får tapetsert. Den følelsen som forklarer meg at selv om mitt hode hadde tenkt til å få tulipanløkene i jorden denne helgen, så kommer mest sannsynlig oktober til å være teleløs også i dag, mandag, og ja, kanskje hele denne uken også, om vi er riktig så heldige. Den følelsen som forteller meg at arbeidsoppgavene som må til for å komme ajour med VU, de fyker nok unna i en fei når de skjønner at mandagen er på plass og har bestemt seg for å tøffe seg. Mandagen, med sitt fokus, med Småtroll i barnehage og på skole, og med samjobbing med god EkteMann-kollega og fin freelancer, da er jeg sikker på at den røde pennen fyker over oppgave for oppgave, og får orden i systemene, både på blokka og i topplokket.

Så da ga jeg opp gruffet, og ble blid i stedet. Da prioriterte vi å se siste episode av "Side om side" på NRK nett-tv med Småtrollene, det ble tid til kaffebesøk av skjønne svigerforeldre, og det ble til og med blogging ut i de sene nattetimer på en veldig forsømt og pjusk liten blogg som den du leser akkurat nå.

Med overflaterydding her og der, en blomsterkvast i de fleste kroker og en god intensjon om å få gjort mer enn å overflaterydde neste helg, så sier vi jeg meg godt fornøyd med helgen som var likevel!

Mon tro hva jeg skal sette på planen for neste helg?

♥

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Du får info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler blogginnlegg jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

Ser du gull eller gråstein?

Jeg tror livet handler mye om akkurat dette valget; ser du gull eller gråstein?

Ser du muligheter eller utfordringer, gleder eller sorger, fine folk eller de kjipe? Ser du jobbmuligheten som glapp, eller alle de spennende mulighetene som ligger for øyeblikket usynlige, men like fullt venter der ute et sted, noen kvartaler lenger fremme? Ser du hengemage, hengepupper og et hull i tanna du burde ha fikset, eller ser du en kropp som er myk, varm og funksjonell nok til å gjøre akkurat det du har lyst til å bruke den til? Ser du de visne blomstene på spisestuebordet og får dårlig samvittighet for at du ikke har kastet dem, eller ser du kjærligheten og gleden lille frøken Småtroll har kjent på da hun plukket disse blomstene for å gi de til mamma? Ser du på summen i nettbanken din og tenker det kunne vært flott med en null eller to ekstra på den summen, eller ser du alt du allerede har i livet ditt med en varm erkjennelse om at du faktisk har mer enn nok? Ser du hjemmet ditt med alle sine mangler, som støvet i krokene, hyllene med klær som burde vært sortert og all rom som burde vært gjort noe med, eller ser du hjemmet ditt som et sted folk har lyst til å komme på besøk til, et sted folk har lyst til å være i?

Ser du alle menneskene i dine omgivelser, som har mange av de tingene du drømmer om og ønsker deg, enten det er baby, singelliv, ekteskap, ny bil, tynn kropp eller fancy hus, eller ser du alle menneskene rundt deg som drømmer om akkurat det du har?

Det er kanskje ikke gull alt som glitrer,
men vi får øye på det i hvert fall, og det er da verdt en hel del.

Vi har alle våre dager med fokus på all gråsteinen som finnes i verden, og jeg tror det kan være sunt med slikt fokus noen slike dager innimellom. For å vite litt om hva som er bra, hva man setter pris på, må man også vite noe om alternativet. Gråstein finnes hos oss alle, og av og til finner man gråstein på rad og rekke. Energien tømmes og livet oppleves ugreit. Alle de kjipe folka som ikke behandler deg bra. Alle stang ut - som du håpet ble stang inn. All småkrangling - enten det er mellom små eller store, mellom venner eller kollegaer. Og ikke minst; alle forbedringsområder, både hos seg selv og hos andre. Om vi ser og kjenner godt etter, kan det rett og slett være lett å finne gråsteinen rundt oss. Noen dager kan gråsteinen ligge lag på lag over gullklumpene, og livet går trått i oppoverbakke.

Men;

ser du alt gullet som skinner rundt deg?

Ser du alle folkene som vil deg vel, som heier på deg, som synes du er kul? Ser du alle som ser på deg et forbilde, som skulle ønske de var mer som deg, og som blir ekstra glad når akkurat du sender noen ord eller vier dem litt oppmerksomhet? Ser du gullet rundt deg, ikke bare i form av fine mennesker, men alle tingene rundt deg og som gir deg den ekstra deilige go'følelsen, det som gir deg sjelero? Ser du effekten av dine prioriteringer og dine valg, som nå har vært med på å gi det det livet du nå har?

Jeg er helt klart en som i all hovedsak, ser gullet rundt meg. Jeg gleder meg over de små tingene i livet, som en kopp god kaffe, en fin todo-liste eller vakre blomster. Jeg ser gull over alt hvor enn jeg snur meg, og jeg i kveld kjenner jeg at det renner over for meg.

Jeg er takknemlig for å ha verdens beste EkteMann, som gir Småtrollene og meg de beste hverdagene - fyllt av glede, ro, fjas og klokskap. Jeg er takknemlig for å ha verdens (og da mener jeg Verdens!) beste Småtroll, som er så friske og blide og glade og kloke og omsorgsfulle, at jeg rett og slett får tårer i øynene av å tenke på hvor heldig jeg er. Jeg er takknemlig for å ha så godt som hele familien min samlet innenfor en veldig kort radius, og jeg er takknemlig for at disse menneskene er akkurat sånn som de er; ærlige, utfordrende, varme, hjelpsomme, sta og gode. Jeg er takknemlig for huset vi bor i og hvor godt vi trives her, i mitt barndomshjem, med alle menneskene som bor rundt oss på denne familietomten. Jeg er takknemlig for firmaet vårt og for at vi har klart å skape et selskap som gir oss spennende og utfordrende arbeidsdager, fantastiske kunder og deilig fleksibilitet - og som per i dag gir arbeidsplass til både Husfrua, EkteMannen og endel timer til et par frilansere også.

En oppbrukt frase, men like fullt sant;
"over skyene er himmelen alltid blå" - og den er jo det! :)

Og helt til slutt, men absolutt ikke uvesentlig;

jeg er så uendelig takknemlig for alle gullfolkene jeg er så heldig å kjenne! 

Alle disse gullklumpene som på hver sin måte, gjør livet mitt innholdsrikt, spennende, interessant, utfordrende, godt, lærerikt og gøy å leve! Det er alle disse folkene som gir meg en fantastisk ro, i form av at jeg vet at verden kommer til å klare seg bra i fremtiden, ettersom den tydeligvis består i all hovedsak av menneesker som er i bunn og grunn gode, og som vil hverandre vel. I hvert fall om vi skal ta menneskene rundt meg som et statistisk bra utvalg, og det skal vi. Særlig i kveld. Jeg er så glad i, og stolt av, gullfolkene jeg kjenner, som hver og en skaper sin egen fremtid så godt de kan, som er noens nære og kjære, som skaper trygge og gode hjem for seg og sine. Og det som er så fint; mine gullfolk har andre gullfolk i sine liv - folk jeg ikke aner hvem er, men som gir mine gullfolk akkurat det de trenger, og det gjør meg så glad!

Alle menneskene gir meg noe på en eller annen måte. Noen gir meg historier fra barndommen, mens andre gir meg noen å diskutere skolehverdagen til Småtrollene med. Noen er gode sparringspartnere for gründerlivet, mens andre er mine rollemodeller for familielivet. Noen heier på meg, mens andre lar meg heie på dem. Noen av gullfolkene ser jeg opp til, nesten med en form for ærefrykt, fordi jeg føler de kan og vet så mye, og jeg lærer derfor alltid noe når jeg er sammen med dem. Andre får jeg anledningen å fortelle, forklare og lære fra det jeg kan og vet, jeg får lov til å gi noe tilbake - en følelse som ikke er til å kimse av. Noen roser og gir meg hyggelige tilbakemeldinger, og gir meg en følelse av at jeg behersker - mens andre påpeker utfordringer og muligheter, og gjør at jeg strekker meg videre og blir stadig bedre.

Noen er alltid positive og får meg til å smile, mens andre er saklige og profesjonelle og får meg til å tenke nye tanker. Noen kverulerer på en herlig irriterende måte, og holder meg på tå hev. Andre gir meg trygghet og ro, til å være akkurat meg. Noen av dere ser jeg nesten aldri, men likevel stadig vekk - via internminnet i topplokket. Noen av dere ser jeg flere ganger i uken, og blir likevel aldri lei.

Og felles for dere alle;

dere er mine gullfolk og jeg er uendelig takknemlig for hver og en av dere! 

Et lite glimt av sol, det er gull for meg - da kan jeg glemme mye gråstein i form av grått og trist vær.

Og vet du hva noe av det mest fantastiske jeg vet på jord er? Det som er gull for noen, er gråstein for andre - og visa versa. Det betyr at om du leter etter det som er gull for deg, og ikke bryr deg for mye om det du finner av gråstein, blir det fine dager og gull nok til oss alle - og verden blir et godt sted å være. Det er i hvert fall min teori!

Jeg skal bli mye flinkere til å fortelle folk hvor mye jeg setter pris på dem, 

for tenk om de ikke vet det  fra før?

(Forresten, Ingvild - dette blogginnlegget kom mye på grunn av deg!)

♥

Hva eller hvem er gullklumpene i ditt liv? 

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil - kanskje vi kan spre gullet videre der! 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler de innleggene jeg liker 
aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

Om været, VU og du!

Bare så det er sagt med en gang; tittelen på dette blogginnlegget er strengt tatt ikke helt grammatisk korrekt, men jeg så meg nødt til å ta en kunstnerisk frihet akkuat der, sånn for klangens skyld. Nå over til saken, altså været, VU og du.

Det er så mye rundt meg som gir energi - og jeg elsker det! 

- Strålende vær - 

Det at været viser seg fra sin beste side, er en stor kilde til positiv energi! Det er noe med en temperatur som vitner om sommer, med dager som er lengre, kvelder som er lyse og en sol som stråler fra blå himmel. Det gir meg et herlig energiutgangspunkt! Jeg trenger ikke egentlig at det skal være strålende strandvær hele tiden heller. Det at vi ser sol med jevne mellomrom, at vi kan gå i sandaler og med lettere klær, at ting rundt meg er grønt og fargerikt - det gjør at mitt utgangspunkt for livet er et stort og fornøyd smil!

Vi lever helt fint med denne utsikten!

- Spennende jobb - 

En annen ting som gir meg energi i disse dager, er at vi har så spennende og morsomme dager i firmaet vårt, VU. Vi jobber med spennende prosjekter for nye kunder, videreutvikler kommunikasjonen og standarden for eksisterende kunder, utforsker muligheter med nye samarbeidspartnere - og ikke minst; lager et bedre og bedre system for å håndtere, strukturere, systimatisere og fordele oppgaver oss VUer imellom. For tenk, vi er flere VUere nå - og det i seg selv, er så kult at det gir meg energi bare av å tenke på det! To flinke freelancere jobber en god del for oss nå, og det blir enda mer i fremtiden, ser det ut som! En spennende utvikling, som det er fantastisk å få lære fra og være en del av!

Kafékontor er hyggelig, praktisk og fint! Her er jeg på Eataly, Aker Brygge.
Eataly er et sted jeg ofte legger møtene mine fordi de har nett, strøm, god kaffe og god service!

- Fine folk -

Det er strengt tatt lite som er en større kilde til energi for meg, enn flinke og fine mennesker rundt meg - og på den fronten er jeg rett og slett fantastisk heldig! Denne uken har bestått av flere hyggelige og sosiale lag, og noen med jobbing attåt. Gode kaffekopper med EkteMannen, hyggelige lunsjer med kreative og inspirerende gründerdamer, impulsive middager med hyggelige kunder, fine samtaler med naboen over meditativ blomsterbedluking - sånt er som en akutt vitaminsprøyte på meg! Jeg kan komme hjem etter lange møtedager i hovedstaden, men med energinivå til en Duracell-kanin, klar til å fortsette arbeidsdagen utover i de sene kveldstimer. Det å møte mennesker, høre om deres dager, deres system, deres inspirasjonskilder, deres utfordringer og gleder - det gir meg innspill, tanker og ideer til mitt eget liv. Og det gir meg energi!

Skulle vi tatt lunsjen ute i hagen i dag, kjære freelancer og gründervenninne?
De sa ja, gitt.

En annen ting som denne årstiden bringer med seg, og som gir meg flust av energi, det er hagearbeid! Det tar naturligvis energi også, for det å stå med rumpa i været i timesvis for å luke vekk skvalderkål og andre ulumskheter, det er en treningsøkt så god som noen. Men, guri så gøy det er å være med og skape sin egen hage! Se peonene blomstre år etter år, sette nye planter og se om de lever over vinteren til neste år, følge med på hvordan de gamle rosene trives og se hvor hengekøyen passer aller best inn. Tenke gjennom muligheter og finurligheter, og plundre. Gud, som jeg elsker å plundre i hagen! I dag kom endelig de første plantene i jorda i kjøkkenhagen min, så nå venter vi på både paprika, chili, salat, brokkoli, selleri og sukkererter - kan det bli bedre? Det er rett og slett herlig å kunne være så godt som selvforskynt på denslags sommeren gjennom!

Et annet insentiv for å holde hagen og uteområdene våre hyggelige, er nettopp det at vi stort sett jobber hjemmefra. Det betyr at vi vel så gjerne kan jobbe ute om været tilsier det, og vi får også Småtrollene rett hjem fra skolen - og kan da la ettermiddagen leve lenge utendørs. Det er jo akkurat dét med å drive sitt eget selskap, med både muligheter og utfordringer, fordeler og ulemper - og da gjelder det jo å utnytte de fordelene og mulighetene som finnes der! Som at en av de virkelig geniale tingene med å jobbe slik vi gjør, er at vi kan snu oss etter været. Både bokstavlig talt og i utvidet betydning. Vi kan sitte og jobbe der det kjennes best etter vind og værforhold, og vi kan legge opp jobben slik at vi har de oppgavene, kundene og folkene rundt oss, som vi har lyst til å ha der! Det er klart vi må utnytte det som best vi kan - og det er klart det blir energi av sånt!

Vi forsøker å ha en enkel, men likevel ikke lett, leveregel å styre etter;

Gjør mer av det som gir oss energi. Strukturere og legge til rette for at det som må gjøres, men som ikke akkurat er en fryd å gjøre, går unna i en fei. Og naturligvis, gjøre minst mulig av det som suger ut energi.  

Følg stien inn i solnedgangen, for jeg vet nemlig hvor du vil ende opp;
hos naboen - og der er det virkelig hyggelig! ♥

Etter en så innholdsrik, meningsfull og krevende uke som vi har hatt nå, gjør det rett og slett ingenting at helgen som står for tur, må inneholde jobbing, rydding og hagearbeid. Vi er så heldige at vi skal få reise på tur med Visit Denmark igjen til uken (denne gangen til Nord-Jylland, men mer om det senere), så denne helgen må derfor handle om å legge til rette. Strukturere og legge til rette for at våre freelancere får gjort en god jobb mens vi er borte. Ordne, rydde og fikse i skuffer, hyller og skap, slik at vinteren offisielt er ryddet bort og sommeren er ønsket velkommen. Plante sommerplanter, luke og klippe plen, sånn at enda flere soldager kan nytes ute når vi kommer hjem igjen. Og så skal vi passe på og kose oss skikkelig mens vi gjør alt dette, for da får vi jammen energi til å gjøre enda litt til!

♥

Men nå... Nå er hodet tomt, hjertet fullt og dagens energilager brukt opp. Jeg skal derfor ta med meg EkteMannen og litt Ben&Jerry-is opp i tv-stuen, se kveldens episode av Graham Norton Show i opptak. I kveld vet jeg gjestelisten inkluderer både Will og Jaden Smith, Bradley Cooper m.fl., og det tenker jeg kan bli en perfekt avslutning på en perfekt dag og en strålende arbeidsuke.

Hva gir DEG energi? 

Del gjerne, så lærer vi av hverandre!

GOD HELG!

Pin It

Om å henge i stroppen og nyte det!

Denne uken har vært så hektisk at jeg ikke har hatt sjansen til å følge med i debatten som visstnok har vært i media, om hvorfor det har blitt statussymbol å være stresset. Enda godt jeg ikke har fulgt den debatten, for jeg kunne nok funnet på å mene noe om den. Og da kunne jeg fort fått kommentarer tilbake, om at jeg forteller alt for ofte om at jeg har alt for mye å gjøre, og at det kan tolkes som at jeg er stressa og at jeg skryter av det. En uting.

Denne uken var lagt opp til å bli skikkelig stressende. Småtrollene skulle nyte fantastisk vinterferie med verdens beste farmor og farfar i Østfold, slik at EkteMannen og jeg skulle få todo-listene våre både oversiktlig og oppnåelige. Og vet du, det synes jeg faktisk vi har fått til! Hodene våre holdes godt over vannskorpen nå, vi tenker kreative tanker og vi har fått gjort mange av de viktige tingene som vi hadde lyst til å få gjort i løpet av uken. Møter er avholdt, booket og fakturert, mennesker er møtt, kurs er holdt, ting er blitt lært og lært bort, og tekster har blitt skrevet. Mange tekster, faktisk, og det blir spennende å se om mine tekster kan fungere på trykt papir også, men det må jeg fortelle mer om når den tid kommer.

EkteMannen og jeg hadde i tillegg et håp om å få tid til å kose oss litt som kjærester innimellom arbeidslagene, men det har det ikke vært tid til. Vi måtte vi derfor ta oss tid! Det går naturligvis ut over noe, og ettersom det ikke kunne gå ut over jobben, har det derfor ikke blitt mye soving denne uken. Håpet om å få gjort noe med disse bæreposene jeg drasser rundt på under øynene, har dermed ikke blitt noe av. Jeg vil heller si at bæreposene har blitt fullere, lengre og tydeligere - men det har likevel vært vel verdt det!

Vi har kaféjobbet, spist god mat, drukket øl og vin midt i uka, hatt besøk til langt ut i sene nattetimer, shoppet noen ting til oss selv (til vanlig blir det oftest til Småtrollene, sånn er det bare) og drukket litervis med kaffe. Vi har gått på sen kinoforestilling og sett fantastiske Bradley Cooper i "Silver Linings Playbook" - nydelige mannen, nydelige filmen, gå og se om du ikke har gjort det alt! Alt dette har summert seg opp til gjøre uken ekstremt hektisk. Faktisk på grensen til stressende. Men like fullt; dette har vært nok, og akkurat passe i forhold til mengden jobb underveis, til at jeg ser tilbake på uken som har gått og er utrolig godt fornøyd. Ja, jeg er sliten og trøtt nå, men mest av alt; veldig takknemlig og lykkelig.

Tenk at vi er så heldige at vi har gode familiemedlemmer rundt oss som gir Småtrollene våre en vinterferie de kommer til å huske tilbake på når de blir voksne! Tenk at vi har klart å skape en arbeidsplass som er så fleksibel, spennende, interessant og givende, at vi gleder oss til hver dag vi går igang med. Tenk at jeg sitter på kafé og skriver dette, mens kinnene mine er rødblussende og jeg kjenner at jeg er virkelig forelsket i EkteMannen min. Tenk at jeg har en deilig følelse i magen som minner veldig om den gode, gamle "jeg er på ferie"-følelsen, enda jeg ikke har gjort annet enn å ta båten frem og tilbake mellom Nesodden og Oslo noen dager. På ferie i min egen by, på hektisk og småstressende arbeids- og kjæresteferie i Oslo. Det kan virkelig anbefales på det varmeste!

I morgen skal vi hente hjem Småtrollene våre fra Østfold, og jeg gleder meg så det kiler i magen. Jeg gleder meg til å høre alle historiene de har å fortelle, til å se hvor store de plutselig har blitt og viktigst av alt; til å kose, klemme og nusse på dem igjen! Jeg gleder meg til fredagskos til Idol, til bytur med hele familien på lørdag og til søndagskos i slow-motion, før ny uke skal sparkes igang.

Men før den tid, før Småtrollene gjenforenes med de stressede, glade og fornøyde foreldrene, skal EkteMannen og jeg ta båten tilbake til Nesodden straks. EkteMannen har kjøpt snop til oss på LuckyLips, vi skal se på de siste episodene til fantastiske serier vi følger med på - og vi skal lande skikkelig godt i hver vår ende i sofaen (med et pledd på tvers som binder oss sammen). I kveld skal vi slappe av og lade batteriene, for straks Småtrollene er på plass hos oss igjen, så begynner en annen type hektisk og stressende liv igjen. Og vet du hva; litt stress er det som gjør at vi beveger oss fremover og kjenner at vi lever - og jeg liker det!


Disclaimer;
Ja, jeg vet det er forskjell på konstruktiv og energigivende stress - og stress som tar energi og fokus. Og nei, jeg mener ikke at stress er noe man kan bruke som et statussymbol eller et symbol på vellykkethet. Man skal jammen være takknemlig for at man har så mye å gjøre at man må stresse for å få alt gjort, og man skal passe seg så man ikke får for mye av den dårlige formen for stress. 

Pin It

Fleksible formiddager er gull verdt!

En av de deilige sidene ved å drive eget selskap, er fleksibiliteten det gir muligheten for. Greit, så jobber vi stort seg litt her og der gjennom hele døgnet, åpningstider finnes ikke for VU (mer eller mindre 24 hours service) - men det gjør også at vi har muligheten til å snu det hele på hodet.

Som i går.

Lille frøken prinsesseSmåtroll skulle inn på EU-kontroll (også kjent som 4-årskontroll på helsestasjonen), og dagen ble uansett ganske stykket opp. På grunn av det, og det at formen har vært litt forkjølelseshanglete den siste tiden og å holde et 3 timers kurs tar på en hostende stemme, gjorde at jeg innvilget oss en rolig formiddag med day time barnetv (for mor - jeg har oppdaget den deilige serien DropDeadDiva på Netflix!), deilig kaffe og en liten sjokoladebit. Enda solen skinte utenfor, jeg hadde flust av oppgaver å gjøre - og selv om det var midt på dagen, midt i uken, og sjokkis egentlig var ganske uhørt.


Men guri malla så deilig! 

Lille frøkna smilte fra øre til øre, koste seg på mors fang i lange tider, skålte i kaffe (for hennes del melk) og var storfornøyd med å få mor og fars fulle og hele oppmerksomhet en hel formiddag. Og selv om serien nok ikke klarer å utkonkurrere Dora the Explorer, så engasjerte den frøkna likevel. "Mamma, er du forkjøla, hvorfor snufser du?", "Mamma, hva sa de nå?", "Hva ler du av?" og den lett hysteriske; "Mamma, gråter du?" Det er nemlig svært traumatisk for en liten prinsesse å se sin mor miste fatning, og det er for en liten prinsesse helt ufattelig at man kan få tårene til å trille uten å slå seg og at forklaringen er noe så teit som at en mann ikke fikk den kjæresten han var ment å skulle få i denne episoden heller.

En fin formiddag, et hyggelig besøk hos helsesøster (og frøkna ble EU-godkjent!) - og en ettermiddag og kveld som ble i overkant hektisk grunnet planlegging av hektisk møte- og workshopvirksomhet i dag. Men det var definitivt verdt det.

I dag er frøkna godt fornøyd levert i barnehagen igjen, Småtroll-guttene er på skolen, EkteMannen jobber så svetten siler hjemmera, mens Husfrua er på møtevift i hovedstaden i strålende solskinn!

Hverdager er jammen det fineste vi har, og særlig når vi kan sjonglere slik som vi har muligheten til!

Har DU en fin torsdag? 

Det ønsker jeg deg! 

Forresten; 
Jeg blogget på VU-bloggen om hvordan jeg opplever at det å drive vårt firma basert på sunn fornuft og magefølelsen, har vært strategi og styringsdokument så godt som noen i de tre årene vi nå har drevet. Og det ville jammen HegnarKvinner dele videre, så nå ligger kommentaren min ute der også. Vil du lese, så kan du klikke deg inn her; Om gründerliv - om strategi, magefølelse og risiko. 

Vil du følge vårt firma på facebook, kan du gjøre det ved å klikke deg inn her. Velkommen! 

Pin It

Sliten, glad og evig takknemlig

Lørdag kveld, midt inne i en helg helt uten store planer

- jeg virkelig elsker det!

Uken som har gått har vært stappfull av spennende møter, krevende valg, givende samtaler, utfordrende vurderinger, sosiale lag og hektiske timer. Det har vært dager med workshop for nye kunder og strategimøter med eksisterende kunder. Det har vært lange oppgavelister - med gledelige, små røde haker ved siden av punkt for punkt uken gjennom. Det har vært lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike, og sosialt påfyll med sosiale medie-likesinnede på Social Winter. Det har vært god lunsj med fin venninne, og det har vært førsteinntrykk i møter med spennende bekjentskaper. Det har vært nominasjon som Årets Sosiale Medie-personlighet og det har vært fantastiske tilbakemeldinger fra nær og fjern. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg jobber som jeg gjør - og kan ha de hverdagene jeg har! At jeg får møte så mange fine folk, er noe av det som virkelig gir meg energi. Folk som deler sine tanker, sitt smil eller sin væremåte, det gir meg påfyll i hverdagen - og jeg skal virkelig bli flinkere til å være en energigiver tilbake! Være flinkere til å si de tingene som gir folk energi, gi oppmuntrende smil eller en trøstende klem - det er ofte så lite som skal til og det betyr så mye!

Lansering av Årets Farge 2013 med Fargerike
- og årets farge er alle mulige herlige nyanser av lilla!

Men, en sånn uke, hvor enn spennende og givende den har vært, er også krevende. Det har vært hektisk og utfordrende, og det er hele tiden en evig vurdering å sørge for at vi har nok å gjøre, men samtidig ikke for mye. En evig læring i det å avgjøre hva som kan delegeres videre og hva jeg kan og må ta selv. Og en evig balansegang å sørge for at jeg gjør nok jobb til at jeg holder meg flytende, samtidig som jeg får nok tid sammen med mine nærmeste og kjæreste. Og helt til slutt; det er en evig balansegang mellom det å gjøre ting for andre, enten det er å jobbe med VU-kunder eller det er å være sammen med familie og venner, og det å gjøre ting som er kun for meg selv.

Jeg merker at jeg fort blir min egen salderingspost, uten at jeg med det mener at det er noe som helst synd på meg av den grunn. Det er et luksusproblem, det er jeg fullstendig klar over - og jeg er også klar over at det kun er jeg som kan gjøre noe med dette. Jeg tror derfor at det bør være et av fokusområdene for meg selv i 2013. Da mener jeg ikke egentid i form av avslappende husmorferier eller deilige spatimer, men litt mer hverdagslige og jordnære ting. Som at jeg skal tvinge inn 30 minutter hver dag i min kalender, avsatt til å gå på tur. Som at jeg skal ta meg tid så ofte som jeg kan, til å blogge for min egen del - for jeg vet at det gir meg så mye tilbake. Og så skal jeg jobbe med å bli mer standhaftig på ukeplanleggingen min, slik at ikke ukene blir overfylt. Igjen hører jeg flinke og fine CecilieTS sine kloke ord i bakhodet; "Gjør mer av det du tror på, og tro mer på det du gjør!" og "Velge bort, prioritere, stå fjellstøtt!".

Denne helgen lå åpen og helt uten planer, og helger med det som utgangspunkt er rett og slett jeg veldig glad i. Ikke fordi jeg ikke liker at det skjer noe, men det er noe veldig godt med å være fullstendig planløs også - og særlig etter en hektisk uke. Jeg så raskt for meg å bruke helgen på å få unna flust av punktene som gjenstår på både VU sin todo-liste for denne uken, og på familiens prosjektliste, men heldigvis kan vi ikke planlegge for hvordan slike planløse helger skal bli :) Vi bor i et slags bofellesskap med kjær søster, hennes samboer og min fine niese på 2 år. Denslags blir det koselige fellessmiddager og lang formiddagskaffer av. I tillegg dumpet en nær venninne innom, og bare det ha tid til å åpne døren på vidt gap, lage en impulsiv, sen lunsj, drikke kaffe og spise klementiner, mens vi samtidig pusler med et lite huslig prosjekt der og en liten ommøblering der, det er virkelig herlig.

Enkelt
- og vakkert!

I morgen er våre Småtroll invitert på ski- og akedag hos min andre kjære søster, og så er vi alle invitert dit på deilig middag på ettermiddagen. Dagen skal derfor settes av fullt og helt til fullstendig fokus på ukeplanlegging, strategijobbing for enkelte kunder, blogging for andre kunder og naturligvis; mange deilige kaffekopper i hyggelige pauser med min kjære kollega, altså EkteMannen. Denne søndagen tror jeg blir en av de virkelig gode!

Nå skal jeg tusle opp fra kontoret i kjelleren, opp til en ventende storfamilie og torsk-i-pitabrød-middag foran tv-skjermen med herlige "Hver gang vi møtes". Jeg er så heldig, og jeg er så klar over det! Håper jeg klarer å gi tilbake på et eller annet vis - og så håper jeg at DU som har svippet innom meg og og bloggen min, har mye i ditt liv å være takknemlig for også.

God helg, kjære lesere! 

Pin It

Juleverksted og desemberlykke

Jeg virkelig elsker desember!

Dette er måneden hvor det er deilig mørkt ute, stearinlys og peisen brenner stort sett hele døgnet, og kos står virkelig i høysetet! Denne måneden får jeg utløp for mitt enorme behov for å dille og dalle med alt fra gaver, kort og sosiale lag, til mat, interiør og mennesker. Et av desembers faste holdepunkter, er det årlige juleverkstedet. Vi har arrangert det siden før vi fikk Småtroll, så det er godt over 10 år siden oppstarten nå - og i motsetning til hva mange tror; det medfører ikke veldig mye ekstra mas å arrangere noe slikt midt i desember.

...stille før stormen; huset er klart for juleverksted!

Juleverksted hos oss handler om å invitere flust av de fineste folka vi kjenner, barn og voksne, og å ha åpent hus stort sett hele dagen og kvelden, slik at de fine folka kan dingle innom akkurat når det passer dem best. Jeg har et hobbyrom stappfullt av materiale til juleverksted, så der gjelder det bare å bære opp kurvene fra hobbyrommet til vårt spisestuebord, slik at dette materiale blir brukt til noe hyggelig og alle får laget noe de har lyst til. Ellers byr vi på klementiner, julekaker (kjøpte, ettersom hjemmeproduksjonen ikke er igang enda), julegodteri, julebrus, gløgg og grøt - og hva slags servering du får, avhenger helt og holdent av når på dagen du kommer. Vi deler så lenge vi har, av det vi til enhver tid har - enkelt og greit.

Så der ser dere - det trenger slettes ikke være så avansert og stressende, om vi selv ikke gjør det til det. For oss handler det om å gjøre litt innkjøp i forkant, sette av en full dag til sosialisering og kreativ julemoro - og deretter å koste opp glitter fra de merkeligste steder i lang, lang, lang tid etterpå. Og det er det virkelig verdt for å få sosialisere med over femti fine folk en strålende søndag i desember!

Adventsgrenen er pyntet med hjemmelagde julehjertekurver! 

Det satt litt langt inne hvordan man lagde slike hjerter,
men når vi først kom igang, ble dette en schlager for mange av oss!

Faktisk, i år har vi bestemt oss for å kjøre juleverksted to ganger her i huset, så i morgen går vi igang igjen. Da er det eldstebror Småtroll som har fått invitere hele klassen med foreldre hjem til oss på juleverksted, som en sosialiseringsaktivitet for barn og foreldre i hans klasse. Da kommer kurvene fra hobbyrommet opp på spisestuebordet igjen, en ny dose klementiner handles inn og den hjemmelagde pepperkakedeigen vi ikke rakk gjøre noe med på søndagens juleverksted, blir forhåpentligvis stanset ut til fine pepperkaker i morgen kveld. Og alt dette mens en ny, stor støvsky av glitter legger seg i alle kriker og kroker i hjemmet vårt.

Desember, I think I love you!

♥

Følg gjerne bloggen på facebook ved å klikke her: I just had to tell you so

Likte du det du seste? Del gjerne videre ved å klikke på knappene under eller legg igjen en kommentar! 

Pin It

Årets julekalender!

Valget av julekalender til barna har klart å bli en opphetet debatt, og den mener jeg definitivt noe om (noe av det jeg mener rant ut av meg i denne facebooktråden) - men jeg skal ikke bruke selveste 1. desember til et helt innlegg i den debatten. Jeg vil kun vise hva slags julekalenderløsning vi havnet på for våre Småtroll i år, og fortelle litt om hvorfor vi valgte som vi valgte. Dette ble riktig for oss, men hvorfor skulle jeg tro at jeg har fasiten på noe her? Definitivt ikke. Riktig for oss er ikke nødvendigvis riktig for noen andre, og jeg ser ingen mening i å rakke ned på noen for at de tar et annet valg enn det jeg tar.

Bare så det er sagt med en gang;
jeg er en juleelsker - og jeg elsker om mulig juleforberedelsesmåneden enda mer enn selve høytiden. Jeg elsker å bruke tid på planlegging, lage lister og det å lage små rom for litt julekos hver dag. Enkle ting som å høre på julemusikk, spise deilige pepperkaker (kjøpte, for vi har ikke kommet igang med bakingen enda), tenne lys og spise klementiner, skrive julekort og mye, mye annet koselig. Jeg gjør mitt beste for at tiden frem mot jul skal preges av hyggelige tradisjoner og koselige stunder, og inkludere minst mulig stress. Jeg prioriterer nok bort mye av det mange andre "må" gjøre før jul, som full husvask for eksempel, og jeg har også sendt videre noen jobboppdrag og takket nei til enkelte aktiviteter, for å ha muligheten til å ha en desember på den måten jeg ønsker. Jeg forstår at ikke alle vil prioriterer som meg, og at ikke alle har muligheten til å prioritere som meg. Men, jeg tror likevel at vi alle har godt av å ta en gjennomgang av alt vi tror vi må, og foreta en nøye vurdering om hvem vi virkelig må det for. Kun basert på forskning på mine egne Småtroll, vil jeg si at det veldig sjelden er våre håpefulle vi virkelig må det ene eller andre for. Prioriteringer handler om å ta noen valg, og av og til er det ganske tøffe valg det er snakk om. Vår erfaring er at Småtrollene er med på alt som er gøy, så lenge vi gjør det sammen som familie - og mye av det som skal gjøres frem mot jul, det kan jo faktisk gjøres sammen med Småtrollene. To fluer i en smekk; ting blir gjort og Småtrollene blir glade for familieaktiviteter.

Så var det julekalenderen vår da. Vi har tre Småtroll og mulighetene var mange når vi skulle velge hva slags julekalenderløsning de skulle få i år. Tradisjonell sjokoladekalender eller pakkekalender? En kalender hver eller en på deling? Fine gaver med ting de ønsker seg (kostbart) eller småting de synes er stas i noen minutter, for deretter å bli rot på rommene deres (rimelig)?

Jeg liker faktisk anledninger der hvor man står ovenfor valg som dette (kostbart vs rimelig, flott vs enkel, egenlaget vs kjøpt, gjøre som alle andre vs gå egne veier), for slike anledninger gir oss muligheten til å vurdere hva slags verdier vi ønsker å gi våre Småtroll. Jeg kan velge å lage en flott pakkekalender med dyre gaver, om jeg har lyst til det selv - men fordi jeg tror jeg må? Fordi alle andre har det? Nei, der velger jeg heller å tenke at om jeg ikke klarer sette foten ned nå, sette på bremsen og deretter stå for mine valg, hvordan i all verden kan jeg da tro at Småtrollene skal få med seg gode verdier og troen på at de skal kunne ta egen valg og stå for sine verdier senere i livet?

Vår løsning ble dermed både enkel, rimelig og dekorativ nok for oss. Og om jeg kan være så freidig og si det selv; jeg føler den tilfører våre Småtroll noen verdier jeg synes er viktige. Som at ikke alt trenger å være dyrt, stort og formet som en gigantisk gave, for at det skal være spennende, lærerik og koselig. Den viktigst dommen over alle er naturligvis Småtrollenes tilbakemeldinger, men heldigvis; Småtrollene var storfornøyd og gleder seg veldig til å åpne neste luke / pakke! Det er vel det som egentlig er det viktigste for oss foreldre - det at vi kan skape en hyggelig tradisjon, bygge opp forventninger frem mot julaften og glede våre Småtroll?  

(En liten fotnote: Er det flere enn meg som liker å lage pakkekalender, har hatt med sine håpefulle i butikken og hørt en kommentar á la "Åh, mamma se, en Lego-kalender! Kan vi vær så snill få en kjøpekalender i år?" Jaja.) 

Vår løsning ble å bruke et puslespill med 200 brikker (til prisen av 120 svenske kroner), litt gråpapir, litt papirtape, litt hyssing, noen merkelapper og en sprittusj. Jeg pakket inn 24 gaver med ca 8-9 puslespillbrikker i hver pakke. I tillegg la jeg ved en liten lapp hvor det stod en liten beskjed til Småtrollene - alt fra en aktivitet vi skal gjøre sammen den dagen, at de kan bestemme kveldsmaten, et tulledikt til en av dem, en kompliment til en annen osv, osv. Så pakket jeg det hele inn, tapet, skrev på nummer, festet det til hyssingen med verdens minste og søteste klyper, og hang det over en tavle vi hadde stående. Et voila! Ferdig (dog alt for sent i natt, så nå er jeg trøttere enn trøtt!) - og fornøyd!

Småtrollene får 8-9 puslespillbrikker hver dag som de sammen skal få orden på og pusle sammen, gjennom hele desember. Vi har gjort klart et bord der puslebrikkene kan ligge, og de skal få samarbeide om hvordan dette skal gjøres. De er allerede igang med å snakke om hvilke brikker de håper skjuler seg i luke nr 2... De er godt fornøyd, og da er jeg godt fornøyd!

Som en liten ekstrakalender har de fått hver sin tradisjonelle sjokoladekalender, hengt opp ved siden av sine senger. En med Barcelonadesign, en med Spiderman og en med Ole Brum, til en pris av 25 kr per stykk. Med andre ord; julekalendere til tre Småtroll kom totalt på ca 200 kr! Det sier jeg meg godt fornøyd med :)

Helt til slutt:
Jeg mener absolutt ikke å rette pekefinger mot noen andre med dette innlegget. Jeg håper alle lager de kalenderene de har lyst til å lage til sine barn - ja, om de har lyst til å lage kalender i det hele tatt da! Gjør det du har lyst til, det du har behov for eller det du har forutsetninger for - så er jeg sikker på at det er mer enn bra nok for de du har lyst til å glede. Mer enn det synes jeg rett og slett ikke vi skal kreve av hverandre!

Nå er vi straks klare for å se NRK sin julekalender - vi gleder oss!
Resten av kvelden har vi besøk av fine venner og så skal vi forberede
eldste Småtroll sin bursdagsfeiring i morgen.

Håper din første dag i desember er fantastisk 

- det har helt klart min vært, og kvelden er enda ung!

♥

Pin It

Vet du hvor heldig du er?

Tenker vi egentlig nok på hvor heldige vi er?

I det daglige leser vi artikler på nett og i aviser om hvor forferdelig verden har blitt, om hvor grusomme tilstander vi har her til lands har blitt og om hvor store utfordringer hver og en av oss må kjempe med i hverdagen. Vi kan lese at mange land (de aller fleste faktisk, foruten Norge) sliter med økonomien, at grufulle handlinger skjer med barn og andre uskyldige - og at vi her i Norge betaler alt for mye skatt. Vi kan lese at mange mener vi får for lite permisjon med barna våre, at Norge blir utvannet av alt for mange nye landsmenn, at den årlige lønnsøkningen er latterlig liten og at vi har grufulle mammabloggere som skriver forherligende innlegg som får andre mammaer til å føle seg dårligere enn de ønsker. Vi leser om for dårlig innhold i norske barnehager og skoler og for kjedelig fritidsaktiviteter til ungdommen våre. Vi kan også følge med i debatten om hvorvidt noen foreldre lager for fine og kreative matpakker til barna sine, slik at våre egne barn mest sannsynlig kan bli mobbet for sine to skiver med gulost. Og sist, men ikke minst; det skrives artikler opp og artikler ned om hvor hårreisende matindustrien har blitt, hvor grufulle oppbevaringsplasser den eldre garde må ta til takke med på eldrehjemmet, og om hvor dyrt alt sammen har blitt. Ofte trekkes det konklusjoner om at det hele var så mye, mye bedre før.

Det nydelige høstværet vi har hatt her på Østlandet den siste tiden,
er det ingen grunn til å sutre over! 

Noe av dette er naturligvis sant. Jeg mener absolutt ikke at vi ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. Men - burde vi ikke følge med litt, på oss selv, sånn at vi ikke blir et sutrete folkeslag som aldri har det bra nok? Som aldri får penger nok, muligheter nok og som aldri har et system som er bra nok. Passe oss for at vi som individer ikke sutrer over å ikke bli sett nok, selvutviklet oss nok, eller at vi slettes ikke har tid nok. Eller sutrer vi akkurat nok til å drive utviklingen videre?

Jeg tror ikke sutring driver verden videre. Selvfølgelig er det mange her i Norge som har det mer enn ugreit i livet sitt, men om vi ser på gjennomsnittet av oss nordmenn, har ikke vi det egentlig langt over godt nok? Og; om vi som har det godt nok, om vi tok oss litt mer i skinnet og erkjente for oss selv hvor heldige vi faktisk er, kan det ikke da hende at vi blir bedre medmennesker for dem som faktisk trenger en hjelpende hånd, enten det er i inn- eller utland? Om vi bare åpnet øynene våre, sjekket realiteten og erkjente for oss selv at noen utfordringer og forbedringspotensialer i livene våre, har vi nok alle, men i det stor og det hele har vi det mer enn bra nok. Og kanskje vi alle har litt ekstra å gå på?

At man kan unne seg hverdagsluksus, som en fin lakk fra Deborah Lippmann som
matcher et fint billesmykke kjøpt fra Lille Due i Drøbak, er det ingen grunn til å sutre over.
For flere neglelakkbilder, sjekk ut bloggen min: #DagensLakk

La det være sagt med en gang;
Jeg skal helt klart stille meg først i køen for å skjerpe inn på sutringen. Min nylige erfaring med gallestein, hyppige legebesøk, og med følelsen av å ha en fot på sykehus og den andre foten i hysteria (altså: Google), gjorde at jeg gikk mine runder med: «Hvorfor meg, og hvorfor akkurat nå?» Når Småtrollene gnager på hverandre for miniatyriske smådetaljer, som hvem som skulle bygge Lego med hvem i hvilken rekkefølge, hvem som dunket hvem i hodet med en tryllestav, om hvorvidt det faktisk var eller ikke var med vilje, eller hvem som først hadde sagt at de ville sitte ved siden av pappa ved middagsbordet til tross for at et annet Småtroll faktisk satt der først - da tar jeg av og til noen omganger med: «Hvordan i all verden fikk vi så sutrete Småtroll?» Når arbeidsoppgavene vokser meg over ørene, jeg føler jeg ikke får innfridd nok, fakturert nok eller vært proaktiv nok, da hører jeg meg selv si noen omganger med: «Folk forstår ikke hvor mye ansvar jeg har, med jobb og familie og hus og nettverk og kunder og alt!» Og når jeg er igang med min evinnelige runddans hvor jeg ser alle de andre rundt meg, de som har så vakkert hår, så ren hud, er så fulle av energi, har så tynne ben, så lite rynker og så fine rumper, da tar jeg en variant i retningen av: «Hvorfor meg, hvorfor kunne ikke jeg være en av dem som blir født som smellvakre Duracell-kaniner?»

...heldigvis skal det ikke så mye til før jeg kommer til meg selv etter slike runder.

Fyr i peisen, skillingsboller til heving
- og endelig å kunne ta seg tid til litt privatblogging, det er det ikke grunn til å sutre over!

Det kan være noen forteller om noe som er virkelig ting og situasjoner som virkelig er berettiget å sutre over. Eller jeg kan se på en episode av «Lines gode hjelpere» på TV3, og skjønner at det jeg sutrerer over, virkelig er luksusutfordringer. Og da skjønner jeg hvor fantastisk heldig jeg er! Rik på kjærlighet og nærhet til familie og fine venner, rik på tid (tross alt, vi har en veldig fleksibel hverdag med måten vi jobber på) og passe rik på penger inn på konto i forhold til penger ut av konto. At vi nylig har opplevd mer alvorlig sykdom i den nærmeste familien vår enn vi har har gjort på mange år, det burde ikke være noe å sutre over. Vi trenger ikke lete langt i egne vennerekker før vi hører om familier som har støtt på adskillelig større utfordringer adskillelig mye tidligere i livet enn vi har. At vi har for mye å gjøre på jobb, burde være strengt forbudt å sutre over (og særlig ikke nå som vi kobler på et par freelancere til å hjelpe oss - hvilket priveligum!) Og at våre tre Småtroll er noen som helst grunn til å sutre, er så langt fra sannheten som man kan komme. Barn er barn, og helt objektivt sett, vet vi at våre Småtroll er av den aller beste og herligste sorten.

Så - hva nå?

Nå fortsetter denne høsten med enda noen nye erfaringer og ny lærdom i bagasjen. Ja, det er klart at vi må la gruffet komme til overflaten i ny og ne - vi er bare mennesker og vi har ikke bare gode dager, og jeg tror det absolutt er greit å kjenne på de mindre gode dagene innimellom, for å virkelig sette pris på alle de gode dagene.

Men - må vi sutre? Og må vi sutre over ting som enten er uviktige eller som vi med enkelhet kan påvirke selv? Jeg tror vi kan få bedre hverdager alle som en, om vi begynner å tenke over hvor godt vi faktisk har det og hvor heldige vi rett og slett er. Vi har alle vårt, men i det store og det hele, så er jeg sikker på at de aller fleste av oss klarer å finne flust av ting å være takknemlige for.

Å tyvstarte på pepperkakesesongen allerede i oktober, det er det kanskje grunn til å sutre over?
Men nei, vi kaller dette prøvesmaking og sutrer ikke! 

Hei, jeg heter Astrid og jeg er vanvittig heldig. Akkurat i kveld kjenner jeg meg spesielt heldig fordi jeg straks skal se barne-tv (med fantastiske Newton) og spise ferske skillingsboller med våre tre Småtroll. Deretter skal det endelig bli struktur og orden på både drift av familien og firmaet VU, med ferske planer for hvordan vi skal sikre oss god oversikt og fokus for ukene som kommer (mer om det siden). Og straks det er på plass, skal resten av søndagskvelden nytes fra sofaen - først med en episode herlige Ylvis-brødre og deretter en eller to episoder med Glee på Netflix / AppleTV. Jeg skal slettes ikke klage på denne søndagskvelden. 

På hvilken måte er du heldig?

Pin It