Okay, people - let's have it!

Det er godt mulig at dette er helt fåfengt på min lille, forsømte og fullstendig forrvirrede blogg - men jeg gir det et forsøk likevel. Jeg har sikkert et titalls blogginnlegg jeg gjerne skulle ha skrevet av meg på denne bloggen, og jeg vet at det egentlig er høyst nødvendig for meg å få ting ut. Men enn så lenge forsvinner tiden fra meg og derfor tenkte jeg ta en fiffig omkjøring fra det jeg egentlig vi si og skrive om, med dette sosiale eksperimentet mitt.

Fra tid til annen stiller noen meg spørsmål av ulike art og på ulik form, og jeg svarer så godt jeg kan villig vekk. I hvert fall når jeg husker å gjøre det og om ikke henvendelsen forsvinner i gründerliv, todo's og familiens gjøren og laden.

Nå tenkte jeg la dere spørre meg om hva det måtte være 

- jeg lover å være en engel og svare etter beste evne! 

En spørsmålsrunde altså, er dere med på det? Hyppig brukt på moteblogger er jeg klar over, dog har de nok noen flere nuller på lesertallene sine, men hvem sier at kvantitet må overgå kvalitet?

For å sparke dere igang, tenkte jeg nevne temaer jeg har blitt spurt om tidligere - og som kanskje gir dere en pekepinn på hva dere kan spørre meg om. Viktig å huske at dette ikke er fasiten, så om du helt andre ting du gjerne vil spørre om; gjør det!

Lurer du på noe om firmaet vårt VU? Og neglelakk, hage, interiør eller hvorfor Småtrollenes rom aldri blir ferdig innredet? Vil du vite hva mine favorittapps er eller om vi har betalt nok skatt for 2010? Vil du snike til deg gratis tips eller råd i forhold til personlige eller profesjonelle spørsmål ang sosiale medier? Elsker du tog, sånn som meg, og lurer på hva vitsen med å fly er? Synes du det er for lenge siden jeg har fortalt noe ordentlig om Småtrollenes utvikling, deres artige utsagn eller fiffige spillopper? Vil du vite hemmeligheten om EkteMannen? Vil du at jeg skal dele en spesiell matoppskrift? Vil du vite om jeg tør kalle meg en god mor, så mye som jeg jobber - eller hvordan det står til med finansene i familien Valen-Utvik? Lurer du på hvorfor jeg har så mange treff på bloggen på fremgangsmåte på ripssaftkoking - når jeg selv har alle ripsbuskene mine fulle av overmodne bær? Lurer du på hvor i alle dager det ble av #sunnfrisk og om vi har falt fullstendig av sunnhetsvogna? 

Skulle jeg være så heldig å få mange spørsmål, kan det hende jeg samler opp flere med samme tema og lager egne blogginnlegg for det, men den utfordringen tar vi om vi skulle komme dit. Enn så lenge trykker jeg på 'publiser'-knappen, legger hodet på soveputen og satser på å drømme søtt om at selv noen av dere anonyme, ikke-bloggende men blogglesende lesere også skal melde dere på her. I tillegg til dere jeg vet er innom her, naturligvis. Dere kan stille så mange spørsmål dere vil og dere kan være så anonyme dere bare ønsker. Skulle noen av dere ha på lur noen gode, gammeldagse provoserende kommentarer / spørsmål, så håper jeg dere deler i kommentarfeltet.

Kjør spørsmålsrunde, jeg er klar! 

Pin It

Pausemusikk

Om man har mye man skulle sagt og skrevet om dette og hint, men alt for liten tid til å skrive det på, så sitter man lenge på kontoret sitt og jobber for å gjøre todo-listen stadig mindre. Den slags aktiviteter takler familien fint, men familiens yngste medlem, Prinsesse Småtroll på snart 3 år, synes nok at mamma er litt lite tilstedeværende og viser dette ved å være særs opptatt av hvor mamma er, hva mamma gjør, hvordan hun kan snike seg til en mammakos ekstra og at mamma aller helst skal gjøre mest mulig sammen med og for Prinsesse Småtroll.

Men - mammaen må jobbe enda en liten stund til, blant annet fordi de senere på ettermiddagen skal til dyrlegen med syke marsvin og fordi mange kampanjer for ulike kunder krever sitt uavhengig av Småtroll og syke marsvin. Lykken er derfor stor da Prinsesse Småtroll gis muligheten til å sitte på en kontorstol og lese en bok, ved siden av mammaen sin kontorstol inne på kontoret!

Slik lykke kan best komme til utløp med sang;

Hvem trenger vel Spotify eller radio når man har en slik sangfugl ved sin side? 

Jeg kommer tilbake med betraktninger rundt verdens koseligste dåp vi fikk ha hos oss i helgen, en oppdatering på marvinsituasjonen vår og ikke minst; noen spennende kampanjer vi drar igang for våre kunder som jeg mer enn gjerne deler videre med dere!

Pin It

Vi har fått vinterfeber

I fjor på denne tiden var vi ganske irritert, EkteMannen og jeg. Vi var inne i vårt første år med skolegutten vår og oppdaget at selv om vår familie ikke var av den vinterglade sorten, krevde likevel skolen at vi investerte i utstyr og tid til vinterlige aktiviteter ettersom skolebarna hadde fast dag hver eneste uke hvor de gikk på lange skiturer.

Vi er fortsatt ikke av den vinterlige sorten. Vi har ikke langrennski, slalåmski, snowboard og flerfoldige skøytepar til hele familien. Vi har definitivt ikke det beste av det beste innenfor vinterkolleksjonen til Stormberg, Berghaus eller hva slags merke som nå er best. Faktum er likevel at vi nå stadig vekk tar oss i å virkelig like vinteren.

Uvant egentlig og faktisk litt foruroligende.

Man kan lure på om det skyldes skolens milde tvang, om det skyldes at EkteMannen og jeg begynner å bli godt voksne, om det rett og slett skyldes at den delvis skjulte propagandaen om at alle nordmenn er født med ski på beina endelig har sunket inn. Jeg tror ikke på noen av de forklaringene. Jeg tror vi har blitt syke. Vinterfebersyke. Det er helt sikkert smittsomt og jeg antar viruset trives særs godt i kuldegrader. Jeg mistenker at vi antakelig ble smittet på en dag med postkortvær. Du vet, når snøen er kritthvit, solen skinner fra knallblå himmel og trærne er nydelig dekket av frost og snø. På slike postkortdager tror jeg det florerer et virus som fyker rundt i lufta, med enorm virustetthet vei til og fra skoler og barnehager. Det kan også hende at mennesker som er særs gode bærere av dette viruset, er de som smiler på slike dager. Kanskje er det slik at om man smiler tilbake til disse menneskene, så smittes man?

Skolegutten vår går fortsatt på ski hver mandag med klassen sin, men nå går han på ski en god del flere ganger i uken også. Til og fra skolen, til og fra akebakken eller kanskje på tur til matbutikken med resten av familien. Ettersom han vokser med rakettfart, måtte skiutstyret hans fornyes også i år og dermed ble det nytt skiutstyr på mellomstebror også. Altså, nytt for mellomstebror, det var storebrors utstyr fra fjoråret. Og når mellomstebror fikk nytt, hva tror dere skjedde med den lille frøkna? Hun fikk naturligvis mellomstebrors planker med stropper, altså sine første ski. Eneste som mangler ski i vår familie nå, er EkteMannen og jeg. Det er kanskje det mest foruroligende av alt; Vi ønsker oss også ski nå! 

Denne sykdommen opererer på mystisk vis.

Som sagt; Vi er nok ikke de menneskene som er hardest rammet av denne sykdommen. Men vi er definitivt smittet. Heldigvis har vi klart å lære oss å leve med sykdommen. Den går såpass hardt utover hjernene våre at vi til og med tar oss i å rett og slett nyte dager med krisp snø, frostrøyk og perfekt føre. Vi storkoser oss i snegletempo bort til butikken med småtroll enten på akebrett eller ski. Vi kaster oss på rattkjelke og suser nedover bakken. Vi står og måper mens vi ser småtrollene kjøre i mye større hastighet, ned mye større og brattere bakker. Vi går ut i hagen og bruker snøfonner til å bygge borger og snøhuler.

Og en hyggelig bivirkning av dette viruset er at nytelsen ved innekosen med fyr i peisen, tente stearinlys og tekopp med beina godt under pleddet, blir enda større når vi kommer inn med røde roser i kinnene alle mann.

Kjente, kjære Oldefareika

Ettersom det ser ut til at dette viruset har satt seg skikkelig godt fast og at hele familien er smittet av denne vinterfeberen, tror jeg at jeg må spurte inn på salget til Stormberg og se om jeg kan utvide vinterutstyret vårt på en rimelig måte. Sykdommen krever sitt, det er det ingen tvil om.

Likevel; Jeg vil ikke bruke for mye penger på klær og utstyr, for tenk om vi skulle blir friske i morgen?

Er du smittet av vinterfeber eller har du sluppet unna i år?

Innlegget i dag er 'krydret' med bilder og videoer fra noen av våre vinterdager. 

Pin It

Kommer du på lunsj, tante?

I dag er de to minste småtrollene hjemme fra barnehagen. Bare fordi de hadde lyst - og fordi vi kunne gjøre det, siden jeg likevel skulle jobbe hjemmefra hele dagen og ikke hadde noen kundemøter eller butikkbesøk på agendaen. Det er noe eget med slike 'ekstradager'. Ikke helg, ikke vanlig hverdag - bare ekstra. En mulighet til å hente seg inn, roe ned og kose seg. For store og små.

Og jeg får faktisk jobbet rett så mye, de to småtrollene er nemlig veldig flinke til å leke med hverandre. Lukas leser for Linnea og Linnea spør storebroren om han kan tegne noe for henne på tegnebrettet. Og dessuten skal minstefrøkna sove et par timer midt på dagen, så da gjelder det å være effektiv.

Men lunsj må man ha og da gjelder det å snekre sammen den hyggeligste invitasjonen man kan komme på og sende det avgårde til en tante som står høyt i kurs. Foreløpig kan det se ut til at den tanten sover og ruger ekstra lenge på babyen i magen akkurat i dag, for vi har ikke fått svar på invitasjonen enda.

Det kan i hvert fall ikke være invitasjonen det er noe i veien med - eller hva?

Pin It

Tusenfryd - for alle og enhver!

Vi er så heldige at hele familien har sesongkort til Tusenfryd og det er vi veldig glade for!

Vi får stadige spørsmål av typen "Hva i alle dager skal dere med sesongkort?" Grunnen til at folk spør er betimelig nok; Vi er en familie som mangler nå-vil-jeg-utsette-meg-selv-for-et-enormt-adrenalinkick-genet, så både voksne og barn er særs skeptiske  til berg- og dalbaner og generelt ting som går alt for fort og som man ikke har kontroll over. 

Fineste guttene pusher egne grenser og er klare for å fly!

Det meste er jammen gøy når man først har prøvd det!

Det er naturligvis godt mulig at våre barn har dette nevnte genet et eller annet sted, dypt begravd i seg, og at de ikke finner det fordi de opplever oss foreldre som så skeptiske og vare på fart og spenning. Men det tror jeg ikke - jeg tror vi alle mangler det genet og jeg tror vi kan trives veldig godt i livet selv uten dette genet.

Tøffe jenter tar "Stolene" uten å mukke...

Fru Pickl-Lie og Ekte Mannen tester ut NightMare!

Så hva gjør vi på Tusenfryd da?
Liker vi Tusenfryd i det hele tatt?

Vi storkoser oss! 

 

Det vi liker aller best, er at det er noe for alle der! Det er en fin parkt å gå tur i, se på folk og bare være sammen. Det er en fin park for oss som er over middels glad i konkurranser og spill ...men sånn sett er det lett å bli fattig i parken.et er også en fin park for alle som liker å kjøre karuseller, av forskjellig farlighetsgrad; Det er fine radiobiler, snurrende motorsykler og andre aktiviteter for barn som ikke synes høyere og raskere og skumlere er bedre, og så lenge alle gjør noe de synes er gøy, så er det jo helt perfekt. Noe for enhver smak!

Og - en bonus er at vi  synes det er veldig stas å dra sammen med en annen familie eller flere, slik at de kan utnytte vår redsel for de største karusellene ved at vi er barnevakt for små barn som ikke kan være med når de vil kaste seg utfor i de bratteste stup og krappeste svinger.

Så - selv om vår tur i parken på søndag ble avbrutt av regnet, så storkoste vi oss sammen med den fine familien Lie-Pickl og vi gleder oss til å ta flere turer utover sommeren, sensommeren og høsten!


Noen som vil være med? Vi er som nevnt en perfekt match å dra sammen med om du og dine elsker fart og spenning, men ikke ønsker å drasse med dere barnevogn, ryggsekker og slikt opp i karusellene ;)

Fotnote;
Les gjerne familien Pickl-Lie sin versjon av vår tur i parken sammen.

Pin It

Lykken er...

Lykken er å få hoppe i mamma og pappas dobbeltseng og så få se på hele herligheten på mammas telefon etterpå. Den lille pausen hvor prinsessen stopper opp og blir stående og se ut i luften... Vel, hun ser ikke ut i luften - hun oppdager seg selv i speilet og blir stående og beundre seg selv litt.

Her er det sommerferie og late dager - og nå kommer besøk! 

Pin It

Tidsutfordring ...og mulighet til å vinne signert CD!

Greit, jeg innrømmer det;

Det er hektisk å være i oppstartsfasen av en ny bedrift. Ha et par kunder å jobbe for (Home&Cottage og OfficeTeam) i tillegg til å ha et par prosjekter på trappene, stadig nye seminarer og kurs man burde få med seg, artikler man burde lese og til og med være så heldig å få prate litt med media av og til - i tillegg til at man har tre småtroll i alderen, 6, 4 og snart 2 år.

I dagens Amta (lokalavisen) - om frokostseminaret jeg skal holde neste uke.

Kombinerer man det ovennevnte med å arbeide ut fra et hjemmekontor og det faktum at man er av den typen personer som har seriøse utfordringer med å sette seg ned å jobbe om det ikke ser sånn forholdsvis ok (nei, ikke striglet) ut rundt seg, så er det klart at man står ovenfor en aldri så liten tidsutfordring.

Slenger man på en prinsesse med øyekatar, en Ekte Mann med hyppig møtevirksomhet, en eldstemann som skal på ulike fritidsaktiviteter, påskeforberedelser i både barnehage og skole, endel aktiviteter for å hjelpe familie og naboer og tilleggsverv i FAU, basketballmiljøet og Bloggpuls - så ja, da er det kanskje ikke så rart at vi skal ringe og bestille middagen vår i dag? 

Og en ting til;
Jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet for det engang.

Mener definitivt ikke å klage - koser meg jo med alt sammen, trenger bare noen flere timer i døgnet! Forresten, hva skjedde med det noble yrket 'husmorvikar'? Om noen har en time eller to hver dag til overs her ute på Nesodden, så blåser jeg gjerne støv av det yrket og ansetter vedkommede på flekken!


Ok, nok syt - over til viktigere saker!

• Du kan vinne en signert Veronica Maggio-CD på OfficeTeam-bloggen! Vi trekker ut to heldige vinnere av de som legger igjen en kommentar på den bloggen og foreløpig må jeg si oddsene er veldig gode; Vi har en kommentar så langt!
  
  (Jeg setter stor pris på alle som går inn og legger igjen en kommentar! Legg deg gjerne til som tilhenger på facebook - jeg lover; det skal ikke fungere som en salgskanal! Vi er ute etter dialog, til å hjelpe folk med utfordringer de har med IT og teknologi, gi råd og dele av det vi kan! Spre gjerne budskapet, jeg er evig takknemlig!) 

Ønsker deg en strålende ettermiddag og kveld ...med eller uten tidsutfordring!

Pin It

Sniktitt på ny hjemmeside + logokonkurranse

Oppdatering:
Jeg har mottatt noen bidrag, men jeg lar konkurransen være åpen ut denne dagen - altså mandag 1. februar 2010, da jeg vet det er noen som gjerne vil være med som oppdaget konkurransen litt sent. Har du et logoforslag til meg, så les mer under: 

Jeg jobber for tiden med å få på plass en hjemmeside for selskapet mitt, Valen-Utvik. Jeg må få på plass epostadresser og slikt og bestemme meg for hva jeg skal kommunisere rundt de tjenestene jeg tilbyr, på en best mulig måte.

Er du interessert i å ta en liten sniktitt på hjemmesiden? 
Klikk på bildet under.

Husk; Ingenting er spikret enda, teksten er lagt inn i 'hyrten og styrten' for at det skal stå noe der, bildet som er der skal byttes ut med min logo og jeg har mye å lære meg om WordPress før dette kan lanseres ut mot kunder og samarbeidspartnere. Men, jeg er må innrømme at jeg er fornøyd med den litt stramme stilen, de sterke fargene og at førstesiden viser et stort bilde.

Og apropos bildet;
Der hvor bildet av den kjekke gutten er nå (kremt), ønsker jeg å ha logoen som jeg nå arrangerer konkurranse om. Jeg har allerede fått inn tre forslag, men siden jeg nå kan si mer om designet på hjemmesiden, farger og hvilken stil jeg ønsker, så har jeg sendt de tre bidragsyterene tilbake til tegnebrettet - og forhåpentligvis melder enda flere seg på!

Jeg vil gjerne at bildet som er der i dag erstattes med en like stor logo, designet som et slags bilde (altså ikke kun Valen-Utvik i tekstfonter på en farget bakgrunn). Jeg ser for meg å ha VU som det mest fremtredende i logoen, med Valen-Utvik med mindre fonter under - og til slutt setningen ...a different point of VU

Er det noen flere som melder seg på? Dere kjemper om heder og ære på min blogg i evig tid (jeg regner med det er godt for noen kroner - vel...), og så lokker jeg med et gavekort på en tusenlapp til fritt bruk.

Frist: Fredag førstkommende, 29. januar - at midnight...

Kom gjerne med spørsmål og slikt i innlegget her, eller send det til astrid.valen.utvik @ gmail.com

Om noen har innspill og tips til hjemmesiden generelt sett også, så tar jeg gjerne imot. 

På forhånd takk til dere som har sendt bidrag allerede og til dere som leker med tanken! Jeg er dere evig takknemlig! 

Pin It

Logokonkurranse

Jeg prøver igjen; 
Denne bloggen har allerede huset en header-konkurranse (med stort hell, synes jeg selv - takk igjen til Jannicke og Esben!) og en bedriftsnavn-konkurranse. Sistnevnte gjorde at jeg fikk inn mange gode og kreative navnforslag til mitt firma, men etter mye frem og tilbake endte jeg opp med å kalle firmaet mitt Valen-Utvik. Med andre ord; Premien, en gave evt et gavekort på 1000 kr, ligger fortsatt i potten - og slikt kan vi ikke ha det.

Ettersom jeg nå er på desperat jakt etter veiledning, tips og råd ang min logo (og for så vidt designen på det som skal bli min nye hjemmeside - www.valen-utvik.no), så overfører jeg premien fra navnkonkurransen til en logokonkurranse.

Jeg er ikke spesielt kravstor, synes jeg selv i alle fall. Jeg vil ha navnet Valen-Utvik og ser for meg V og U ganske 'overdrevent' store. Jeg leker også med en tekst under selve firmanavnet 'a different point of VU' - men også her har jeg ikke bestemt meg og er åpen for innspill.

Jeg har ikke bestemt meg for farger, fonter eller noe annet - vet heller ikke hvordan designet på min hjemmeside blir, men jeg håper på innspill og råd på dette underveis. Kul logo kan føre til kul design på hjemmesiden - kanskje?

Et tips jeg har fått, er å bruke lydskrift på V og U - men det vet jeg ikke hvordan ser ut engang, men det kan kanskje være en god ide?

Håper på innspillene deres folkens! Har allerede fått to 'påmeldte' - men avhengig av hvor mange bidrag jeg får og om jeg faller pladask for en eller ikke, så ser jeg for meg å ha en avstemming på bloggen her over de bidragene jeg liker best. For å høre hva dere fine lesere synes...

Jeg ser for meg at dette kan lages i alt fra Picasa til Photoshop, og det meste i mellom sikkert - men jeg føler ikke jeg har kompetanse nok i disse programmene til å få til noe som blir fint nok.

Send bidrag til astrid.valen.utvik @ gmail.com - innen fredag 29.01.

Håper på bidraget ditt!

Som dere ser av knappen øverst i innlegget her, så er jeg altså nominert i en kåring i den fine bloggen til ForeldreManualen om å bli Årets Mest Inspirerende Blogg. Jeg har vel ikke de største ambisjonene om å vinne - det ser ut til at en annen blogger har dratt fra for lenge siden, men om du har lyst til å stemme på denne lille bloggen, så synes jeg det veldig stas - klikk i så fall her! 

Pin It

Gode budskap

Det var jammen meg bare så vidt vi rakk å være med i Thomas Moen sitt prosjekt "Mitt budskap til verden" - for nå er videoen satt sammen og klar for verdens mottakelse!

Så - sett av snaue 9 minutter til å se denne videoen, hånd for hånd - menneske for menneske. Alle med et fint budskap til verden og om vi klarer å la oss inspirere av ett eller annet av det som kommer frem i denne videoen, så tror jeg det kan være med på å gjøre dette til en helt fantastisk helg!

Og jeg må bare si en ting; For min del så har dette prosjektet til Thomas gjort masse med hodet mitt! Aller først brukte jeg mye tid på å tenke ut hva som skulle bli mitt budskap - og så skjønte jeg at det var knapp tid, så da skrev jeg ned det som jeg mente var viktigst for meg å få formidlet. Men i ettertid har jeg jo tenkt masse på dette! Hva er det egentlig som er viktig for meg å få formidlet? Hva ønsker jeg at andre skal oppfatte meg som? Og hva er egentlig viktigst - meg selv eller andre? Og man må vel ha det godt med seg selv før man kan hjelpe andre - eller kan man faktisk få det godt med seg selv ved å hjelpe andre?

Uansett - hele prosjektet og denne videoen også har fått meg til å tenke og jeg sitter igjen med mange gode følelser. Se om det samme skjer med deg etter disse 9 minuttene med gode budskap;



---

Nå er det klart for fredagskos her i heimen. Denne fredagen har vært helt nydelig så langt, ettersom min kjære tante Nanny, onkel Esten og min far kom på koselig lunsjbesøk og kaffedrikking tidligere i dag. Med pizza i ovnen, tre skjønne go'klumper klare foran fredagstv og en rødvinsflaske på luning til Ekte Mannen og meg når skjønne go'klumper er lagt i sengene sine, så tror jeg rett og slett at denne fredagen skal avslutte ganske så nydelig også!

Resten av helgen ser det ut til at vi endelig kan benytte ute, sammen alle fem - da sykdommen ser ut til å ha forlatt vårt hjem. Endelig! Det skal bli utrolig godt å komme seg ut i skog og mark, samle litt kongler og få gjort hagen klar for vinteren. I tillegg stikker vi nok innom Steinerskolens årlige julemarked, jeg skal på jentekveld hos nabo'n og søndag skal vi til de besteste folka i Ski for litt søndagskos! Dette blir en fin helg, jeg bare vet det!

Ønsker alle en nydelig helg - ta vare på hverandre og vær god med hverandre!

Helt til slutt; 
Jeg vet du er på hytta på Beito, Goda - i ditt rette element, med dine fire fine gutter rundt deg, og du nok ikke leser bloggen min. Men likevel; GRATULERER masse med dagen din! Håper dagen og helgen blir helt fantastisk og at du koser deg masse! Du er helt unik, veldig glad i deg!

Pin It

The Ugly Truth

Jeg innrømmer det så gjerne; Av og til, faktisk ganske ofte, er det utrolig deilig å se filmer hvor man skjønner plottet fra starten av. Jeg ser gjerne dype, meningsfulle filmer også, filmer som får meg til å tenke, bli engasjert og mene noe. Men av og til, faktisk ganske ofte, er det rett og slett deilig å se en film hvor man kan legge hjernen til side og bare føle. "The Ugly Truth" er definitivt en sånn film. Ja, så klart - man skjønner naturligvis med en gang at selv om hun ikke fordrar han i begynnelsen og han er en mannsgris, så blir han etterhvert forelsket i henne og så blir hun også forelsket i han, men da oppstår det noen forviklinger ...og så får de selvfølgelig hverandre til slutt! 

Og hvor enn kjedelig det høres ut, så er det virkelig ikke det. Jeg fniser og ler underveis, kjenner jeg blir varm i kinnene og av og til litt småflau. Men viktigst av alt; Jeg liker karakterene veldig godt. Jeg synes Katherine Heigl er vanvittig vakker, morsom og sjarmerende. Og Gerard Butler.... Etter å ha sett denne mannen i "P.S. I love you" var jeg dypt forelsket og siden jeg velger å ikke se hans mørkere sider (les: filmer), så lever jeg i den deilige fantasiverden at denne mannen kun er kjekk, sjarmerende og utrolig morsom. Fin fantasi.

Jeg nøt filmen med et glass rødvin, men jeg tror ikke at det var utslagsgivende for at denne filmen var helt perfekt for meg i kveld. Eller - kanskje det var kombinasjonen?

Her har du en klipp fra filmen;




PS: Me&Molly - dette er en 'must see' for din del! ;)

Pin It

Forventningsfull fredag

Det er akkurat som noen har tatt bort proppen. Sprukket bobla, om du vil. Gårsdagens blues er borte og til og med været har lettet. Tre småtroll er levert glade, fornøyde, friske og smilende til barnehage og skole, med alt de trengte i sekkene sine - ingenting glemt. Frisk spasertur i deilig morgentemperatur med nydelig himmel over meg. Så, selv om rosene synger på siste verset og antakelig burde gått rett i søpla, så sparer jeg de enda litt - synes jeg de rett og slett er vakre fortsatt. En så god dag har jeg i dag!

Denne dagen skal benyttes godt. Bilen skal leveres på verksted om kun kort tid - få nye vinterdekk på. Jeg skal så kose meg med boken min på buss og båt inn til hovedstaden for å få unna noen ærend der, se min søster igjen (har abstinenser!) og i tillegg få unna et pliktbesøk hos tannlegen, utsatt alt for lenge. Og i ettermiddag skal jeg ile tilbake, i den grad man kan ile tilbake når man må ta buss og båt, for å rekke fredagskos med familien min. For jammen er det ikke helg igjen....

Så - folkens, hva kan jeg gjøre for å gi dere litt spenning i hverdagen, sånn mens jeg gjør alle disse tingene mine? Jo selvfølgelig; Jeg starter avstemmingen!! Husker dere konkurransen min? Ny header på bloggen var ønsket mitt og jeg har fått inn tre fine bidrag. TUSEN TAKK for bidragene, jeg er fascinert av at folk faktisk har tatt seg tid til å sitte og lage et forslag til meg - tusen hjertelig takk!

Jeg kunne laget en poll / avtemming til dere i margen på bloggen her, men det gjør jeg ikke. Jeg legger inn alle tre bidragene under i dette innlegget og så ber jeg innstendig om at dere værsåsnill kan legge igjen en kommentar med hvilket av bidragene dere liker best. Okay? Okay. Jeg tar meg friheten til å anse deres stemmer og meninger som et rådgivende organ, ikke som min absolutte beslutningsmyndighet. Bare så jeg har sagt det. Men, jeg setter stor pris på deres råd og god argumentasjon kan gi ekstra poeng til et bidrag. Så folkens - stem, stem, stem!!! (Klikk på bildene for å få de store.)

Nr. 1; 
Bidrag fra The Créme House - ett nytt bekjentskap for min del og jeg synes det er morsomt at en sånn konkurransen kan lokke til seg nye lesere og nye som kommenterer.

Nr. 2;
Bidrag fra Plosiv, som både blogger og er på twitter. Plosiv er lærer og dermed, per min definisjon, en SuperHelt (det er jo en grunn til at jeg skal bli lærer en vakker dag, når jeg blir stor).








Nr. 3; 
Bidrag fra Jannicke og Esben. Jannicke er min søster (grafisk designer) og Esben er min svoger (fotograf). Om man legger til at søster Jannicke har et konkurranseinnstinkt på størrelse med et verdenskontinent, så var det ingen overraskelse at det kom et bidrag fra den fronten.

----

Det var bidragene i konkurrasen, så nå er det (nesten) bare opp til dere! Hva synes dere vil passe best her inne på bloggen min? Hva er mest meg? Hva vil gi denne bloggen det friske pustet som jeg mener den fortjener?

Benytter samtidig sjansen til å ønske dere alle en strålende, magisk og deilig helg! Benytt den sammen med de folkene som betyr mest, ta livet med ro, se på de små fine tingene i din umiddelbare nærhet og ikke minst; Drikk masse kakao!

TAKK for at du leser her inne og takk for at du legger igjen en kommentar, du aner ikke hva det betyr... 

*klem*

Pin It

En gjensidig kjærlighetserklæring

Jeg var på konsert i går. På fine Herr Nilsen, midt i Oslo sentrum, med en artist jeg har vært på konsert med mange ganger tidligere. Faktisk så mange ganger at jeg kommet ut av tellingen, men hvorfor telle? Artisten er Unni Wilhelmsen. Siste konsterten jeg var på med Unni var for akkurat et år siden og det skrev jeg også om på bloggen.

I går var vi fire venninner som skulle på konsert. Basert på et muligens litt snevert utvalg i undersøkelsesgruppen min, vil jeg konkludere med at akkurat 50 % av Norges befolkning har eller er berørt av svineinfluensaen akkurat nå. Mitt utvalg er altså meg selv og de tre andre venninnene mine, hvor to av venninne mine ikke kunne bli med likevel. Klare til dyst var dog undertegnede og søte Sara. Og det skal slettes ikke kjimses av, to gode naboer på tur - på utflukt fra bygda for å lage hovedstaden utrygg. Eller rettere sagt - to gode naboer, utsendt fra bygda med instruks om å holde seg i den trygge delen av hovedstaden. Joda, taxi tilbake til nesoddbåten fungerer fint det.

Men - tilbake til Unni. Skulle man ikke tro det blir ensformig å se Unni så mange ganger, såpass ofte? Forskjellige anledninger, små og store konserter? Turnè med ny plate eller intimkonsert for å prøve ut noen låter for livepublikum for første gang? Det blir virkelig aldri kjedelig!

Og konserten i går vil jeg rett og slett beskrive som en enorm kjærlighetserklæring. Fra Unni til publikum og fra publikum til Unni. Herr Nilsen er ikke Oslo Spektrum og har følgelig ikke plass til tusenvis av mennesker, men konserten i går var utsolgt og lokalet var smekkfullt - og det virket som hver eneste en av de som var der, var hardcore, svorne og ekstremt dedikerte Unnifans. Det virket som alle følte en enorm tilhørighet og personlig nærhet til Unni, nesten som alle var Unnis største fan, beste venn eller venninne. Og et så dedikert publikum gjør noe med stemningen på en konsert!

Men la meg komme tilbake til den unike stemningen litt senere. La oss først ta litt om selve konserten;

Spillelisten til Unni var herlig satt sammen. Det var noen av de største hitene hennes, som "Won't Go Near You Again" og "Anything 'Bout June", som alltid resulterer i spontanapplaus idet folk gjenkjenner låtene. Mange har nok fine eller såre ungdomstidsminner til disse låtene. Hun inkluderte også noen norske låter fra hennes siste album, som for eksempel "Natta Sola" - en låt med nydelig tekst det alltid er fantastisk å høre henne synge. Hun inkluderte også noen av verdens vakreste coverlåter. Hun spilte gitar og hun introduserte pianospillingen sin for publikum. Tøft gjort synes jeg, siden hun er forholdsvis fersk på det instrumentet. Men hun klarte seg særdeles bra. Spesielt fordi de små glippene hun hadde ble fnist bort av Unni selv. Denne dama er jeg sikker på har en god porsjon selvironi og er særdeles lite selvhøytidlig. 

Konserten inneholdt også nye låter som gjør meg svært optimistisk til hennes nye album som slippes i mai 2010. På hennes neste album synger hun igjen på engelsk på alle sangene utenom en sang. Interessant sak å ha hele albumet på engelsk, bortsett fra en - eller er det bare jeg som synes slikt er litt finurlig festlig? Dette albumet advarte hun publikum om på forhånd - det kommer ikke til å bli "sånn koselig, kassegitar og piano, singer/songwriter album". Albumet produseres av Erik Honoré og Jan Bang, noe som gjør at jeg forventer noe veldig 'annet' enn det vi har sett av Unni til nå. Jeg liker forandringer, jeg liker at artister prøver ut noe nytt. Og jeg velger å overse det inntrykket Se & Hør på nett har klart å gi med følgende sitat; Jeg tror det blir skummelt å høre på for de som har fulgt musikken min før og det er klart jeg er redd for å miste gamle fans - man er alltid det, men samtidig så får man jo også nye. Jeg tror ikke Unni har planer om å bytte oss gamle trofaste fans ut - men det hadde helt klart vært strålende flott om denne nye plata nå ga Unni enda flere fans, mer oppmerksomhet, mer spilletid og mer fokus. Norge trenger artister som Unni!

Grunnen til at Norge trenger flere artister som Unni, er at hun er så ekte. Så genuint ærlig i sin musikk og sin opptreden. Hun forstår at hun skaper en utrolig nærhet til sitt publikum ved å snakke mye mellom låtene. Jeg vil strekke meg så langt at jeg vil si at hennes konserter er 2/3 låtspilling og 1/3 skravling. Og skravlingen hennes treffer publikum rett i hjertet, man føler det som hun snakker akkurat til deg og man føler at man blir kjent med dama bak musikken. Og det er jo derfor man kommer på konsert! Vil man høre låtene akkurat slik de spilles på platene, så ...vel, da kan man jo sitte hjemme i sofaen sin og høre på platene. Konsertopplevelser skal gi meg noe ekstra og den delen klarer Unni - som en av de beste i Norge, vil jeg si.

Og da er vi tilbake til den unike stemningen på gårsdagens konsert. Ja - jeg vil virkelig strekke meg så langt som å si at det var en konsert i kjærlighetens tegn. Stemingen var ekstremt god, Unni selv oppfordret til frierier fra scenen (som introduksjon til låta "Til Meg") - og over alt hvor jeg så, var det kjærestepar som stod og nynnet og gynget med til sangene. Jeg mener ikke at jeg bare så ett og annet kjærestepar altså - jeg så de over alt! Og det var de fineste kjæresteparene også! Der hvor den ene er høy og den andre er lav, eller den ene tykk og den andre smal. Der hvor en var billedskjønn og sart, mens den andre var røff og tøff. Og så harmoniske og fine og gode og kjærlige. Etterhvert dukket det jammen meg om en kjedis også med sin kone og hva skjedde? De koste og gynget og nynnet de også - på offentlig sted. Søte alle som en!

Jeg var ikke der med kjæresten min. Jeg var der med søte Sara. Og søte Sara er ikke kjæresten min. Ikke for det, hun er sikkert en super kjæreste å ha, blid, morsom og utrolig søt - men nå har jeg engang anskaffet meg en annen kjæreste, nemlig Ekte Mannen, og jeg tror egentlig søte Sara er fornøyd med å være den perfekte kjæresten for min fine fetter Ole. Så det får bli mitt eneste kritiske punkt til gårsdagens konsert; Ekte Mannen og fine fetter Ole skulle også vært der, så vi kunne gynget og nynnet med vi også.

Det får bli min konklusjon etters gårsdagens konsert; Den ga meg lyst til å være mer kjæreste med Ekte Mannen min og jeg fikk lyst til å høre mer på Unniplatene mine (alle seks). Det må vel sies å være et godt resultat etter et par timers spilling, Unni?

(Foto: Lånt fra Herr Nilsens hjemmeside.)

Pin It

Blogganbefalinger

Go'været var sist sett i Bergen (good for you, guys!), de to minste småtrollene var hjemme fra barnehagen i går pga planleggingsdag og jeg var i hovedstaden for å ta en jobbprat med Color Line - dagen gikk med andre ord unna i en fei. I dag skal vi kose oss med baking, tapaslaging og uthuling av gresskar - for i dag er det klart for en minimarkering av Halloween sammen med noen av eldstemann sine klassekompiser og deres familier. Det blir med andre ord ikke tid til å skrive de 2-3 blogginnleggene jeg har på skrevet inni hodet mitt akkurat i dag, men jeg lover å komme sterkere tilbake.

Likevel - noe bør jo dere trofaste lesere få og hva passer egentlig bedre enn å gi dere tips om andre steder dere kan finne godt lesestoff? Med andre ord; I dag blir det bloggtips!

Vær så god - ta en titt på disse fine folka, de fine skribleriene og de fine bildene. Jeg henter ut tonnevis med inspirasjon, råd, tips og glede fra disse bloggene, så forhåpentligvis finner dere også gull i denne listen.

MykStart
- Fantastisk dame med morsomme småsmurfer i hus. Fotograf og forfatter av Verdens Beste Strikkebok og har ny bok på trappene. Jeg gleder meg. Hun finnes også på twitter her.

Fru Storlien
- En blogg med små historier fra livet med barn, fra livet til en som lever av å sy bunader, fra en som møter de underligste kundene - og alt skrevet av en dame med hjertet på rett plass.

Fru Fly
- Denne bloggen oppdaget jeg forholdsvis nylig, men den ble raskt en storfavoritt! For det første har hun et helt usannsynlig vakkert barn, hun tar nydelig bilder, skriver ekte, nært og veldig gjenkjennelig.

Emmeline
- En av norges største interiørblogger, men denslags er jeg ikke spesielt opptatt av. Emmeline digger jeg fordi hun skriver morsomt, ærlig og kommer med gode og lærerike tips. Henter masse inspirasjon herfra. 


Lisbeth sin lille verden
- Denne dama er, i mitt hode, Selvete Husmora. Og for all del, ikke ta det som noe negativt - jeg mener det kun positivt. Jeg ser for meg at denne dama kan alt! ...og når jeg nå har fått vite at hun også er svakstrømsentusiast og at hun kan klippe i bly, så ja - jeg tar av meg hatten. Fine, fine Lisbeth finnees også på twitter her.

Steinar fra Stormberg
- Steinar skriver engasjerende, interessant og givende om livet som næringslivsleder. Ettersom jeg er spesielt interessert i sosiale medier og hvordan bedrifter kan utnytte disse nye mediene, synes jeg det er veldig interessant å lese bloggen til Steinar, da jeg synes han er en av de fremste på dette området i Norge. Steinar finnes også på twitter her.


Jakob Arvolas 'Det skulle tatt seg ut'
- Jakob har en av norges vakreste blogger. I det ene øyeblikket kan man få lese et vakkert dikt, i det neste se en vakker video og i det tredje øyeblikket så blir man engasjert av i en fin debatt. Og siden han er journalist og tekstforfatter så er han automatisk litt helt for meg... Han finnes også på twitter her.

Gunn Beate
- Jeg tror Gunn Beate har en av de kuleste 4åringene (for Vårin er 4, sant?) som finnes! Hun tenker på utrolig mye, sier fantastiske ting og gjør morsomme sprell særs ofte. I alle fall virker det sånn på bloggen til Gunn Beate. Ta en sving innom - hun har fått seg et barn til også og forventningene er skyhøye til Håkon...

Lyst på livet
- Torunn skriver en blogg om hus, hage, hjem, studier, livet og alt innimellom dette. Om Lisbeth er mitt husmorideal (and she is!), så er Torunn mitt hageideal! Jeg ser for meg å finne adressen hennes, legge en helgeutflukt til den adressen, snike meg inn i hagen og ta bilder, avleggere og generelt bare fylle på med inspirasjon. Denne dama finnes også på twitter her.

Glamorbibliotekaren
- Dette er en blogg jeg glemmer å klikke meg inn i perioder, men når jeg først gjør det så reduserers pulsen sporenstreks... Prioriteringene mine endres og ting som får mer fokus er ro, harmoni, det enkle vakre i det store, komplekse. Og så tipser hun om fantastiske, nydelige og vidunderlige gamle sanger og artister.

Iskwew
- Denne dama har snøring, per definisjon. Hvis jeg føler at det blir litt vel mye kakeoppskrifter, barneoppdragelse og interiørtips i verden min, så tar jeg turen innom Iskwew og føler at jeg blir akutt litt lurere. Denne damen finnes også på twitter her.

Hobbykokken
- Denne karen har blitt min store inspirasjon til å lag mer mat fra bunn av. Han er ekstremt hjelpsom, inspirerende og god til å forklare ting på en enkel måte. Jeg sluker tipsene hans med hud og hår, og har allerede prøvd ut flere av de på familien. Faktisk med ganske så stort hell... Du finner han også på twitter her.


Til slutt vil jeg gi dere en liste over bloggere som kommer fra samme halvøy som undertegnede, altså Nesodden. Noen av disse bloggene har jeg lest lenge og til og med møtt personen bak, mens andre blogger har jeg akkurat oppdaget. Likevel, godt å se at bloggmiljøet på Nesodden blomstrer. Noen som vet om flere?

Bloggere fra Nesodden;

- Sofsen
Akkurat begynt å lese denne bloggen, men jeg må si jeg føler meg trygg på Norges fremtid om denne jenta er representativ for 'dagens ungdom'. Reflektert, god til å skrive og ærlig.

- Mammadamen
Fine, fine Mammadamen. Hun er cirka så motsatt som meg som man kan komme; Hun skriver kort og konsist, ikke langt og intentsigende som meg. Hun er fjong og fin og vet mye om gamle motetrender. Og hun er klok, veldig klok!

- Undring
En utrolig hyggelig dame som har sagt opp sin it-jobb for å satse på sitt talent som klesdesigner og syerske. I tillegg har vi barn på samme klassetrinn og jeg må innrømme det er utrolig inspirerende å møte på denne damen på vei til og fra skolen og få høre om hennes guts og ståpåvilje.

- Nostalgiske Nooria
Et veldig nytt bekjentskap, men hurra - for en fin blogg! Og så kreativ... Nevner til og med julemarked her på Nesodden og noe slikt har jo jeg vært på desperat jakt etter. At vi også har barn på samme skoletrinn er jo tilfeldighetenes fortreffelighet.

Så, vet dere om noen andre nesoddinger som blogger? Eller er du en nesodding som blogger selv? Sleng meg en kommentar, så skal jeg oppdatere listen! Tror rett og slett jeg skal lage en egen liste i høyremargen på bloggen min, med nesoddbloggere.

----

Men, nå er det over til baking av kakemenn og uthulig av gresskar. Håper dere fant noe nytt å lese på og om dere har noen gode tips til blogger jeg bør sjekke ut, så blir jeg særdeles glad for en kommentar!

Et siste tips; 
Leser du endel blogger, men er lei av å klikke deg innom de for å se om de har skrevet noe nytt siden sist? Begynner du å miste oversikten? Jeg bruker Google Reader for å holde styr på mine blogger og synes det funker kanonbra!

Happy halloween folkens, om dere er fan av tradisjonen eller ikke. Her gleder ungene til å kle seg ut og vi gleder oss til sosialt samvær med fine folk - verre enn det er det ikke!

Pin It

Oh dear lord sweet jesus

Internett er jammen fantastiske greier. Fantastisk og fantastisk skummelt, på en gang.

Etter at jeg skrev innlegget under, om mine skoledagbøker og bildene derfra, ble link til dette lagt ut på min profil på Twitter og Facebook (skjer automatisk, fra min konto). Tenkte ikke noe mer over det, ettersom jeg har verdens beste nabo (Sara) som kom ned med vin og skravleboksen godt oppfylt og klar til avgang.

Derfor var overraskelsen min stor da jeg tittet innom twitter en gang i løpet av kvelden og ser at dialogen er i full gang rundt innlegget mitt. Vel, ikke akkurat ang innlegget mitt, men om det at jeg på et av bildene har vist at jeg var særdeles forelsket i Christian Spidsberg. Og som jeg også skrev i teksten under bildet; Jeg husker jeg skrev disse bokstavene, tegnet hjertene - men jeg klarte virkelig ikke huske hvem denne fyren var.

Derfor var overraskelsen stor da jeg forstod at dette nå skulle frem i lyset. Om du vil se hvilke magiske krefter internett har, hva internett klarer å finne ut av i løpet av en sen kveld og hvor mange tiår internett klarer å dra deg med bakover i tid, så klikk på linken under. NB! Om du vil ha historien i riktig rekkefølge tidsmessig, så scroll deg nederst (få med alle postene og klikk på 'more' nederst) og les deg oppover.

Twitterdialog - Hvem er Christian Spidsberg?

Et våkent blikk og skarpt hode, @viidar - kjente igjen navnet til en annen tvitrer og koblet oss sammen igjen. Stor stas! Vi er skjønt enige om at det ikke var for et par uforutsette greier, som fjortistid, enorme avstander (Nesodden - Skedsmo / Skjetten eller noe deromkring) og det at han nok ikke engang visste at jeg var på samme leirskole som han, så hadde vi hatt en strålende historie å fortelle våre barnebarn.

Er det rart jeg er forelsket i internett og dets magiske evner???

Pin It

Skatt fra barndommen

I dag har en ekte, norsk kulturskatt kommet til rette. Det ble antatt at denne skatten ble kastet på bålet en gang for et tiår eller to siden og sorgen over å ha mistet noe så verdifullt er allerede bearbeidet for de involverte. Når den nå har gjenoppstått fra hinsiden er undertegnede ekstremt glad, forventningfull og takknemlig. Hva denne oppdagelsen skal bety for mitt videre liv, mine nære og kjæres liv og ikke minst; for mine fienders liv, det er ikke godt å si. Jeg er uansett overbevist om at de aller fleste i Norges land og rike vil merke effekten av dette funnet. Så formidabelt stort er det.

Jeg snakker selvfølgelig om funnet av mine skoleårbøker fra perioden 1987/88 til 1992/93.

Gleden jeg kjenner på etter å ha funnet igjen denne store skatten, kan ikke beskrives med ord. Dette kan brukes som 'vitamininnsprøytning' mot det aller meste. Det er bare å bla og lese noen sider i disse bøkene, så vet jeg at selv om jeg er grå, gammel og satt nå, så var jeg faktisk utrolig kul, morsom, tøff og grei før. Det står det nemlig der - og det er vel ingen som ikke tror på det skrevne ord?

Er det noen som har lyst til å være med på en trip down memory lane? Eller, kanskje det er noen som har behov for en liten oppfriskning ift hva vi drømte om den gang, hva vi fokuserte på og vite med sikkerhet hvordan livene våre virkelig var? Følg meg, vær velkommen!

Resten av innlegget blir bilder (kan klikkes på, for å få med alle detaljene) med kommentar:

Man la ikke mye mellom dengang da. Opplisting av hvem jeg skulle bo på rom med på leirskolen og definering av hvem som var kul. Heldigvis anså jeg meg selv som kul. Jeg ser også at jeg var særdeles forelsket i Christian Spidsberg og det husker jeg, faktisk. Jeg husker bare ikke hvem han er...

For de som tror at Nesodden er et avsidesliggende, harry sted å bo - vennligst les dette over og bruk det i deres argumentasjon neste gang. Når en 12-åring eller deromkring kan skrive slikt, så ja - det blir det ikke mer harry enn som så.

At mine barn om kun 6 års tid, skal ha humor om ting som på det øverste bildet her - vitser med veldig seksuelle undertoner, det klarer jeg virkelig ikke å se for meg. At de derimot i en alder av 12-13 år synes det er stas å lime inn kule Donald & co-klistremerker i skoledagboken sin, det er mer noe 'a mor liker...

Aaah, dette får frem gode minner om sunn, frisk ungdom. Sportsungdom med andre ord. Spilte fotball i mine yngste år, før basketballen tok meg. Det er klart, det var nok aller først fordi alle de andre jentene i klassen gjorde det, men jeg trivdes med sporten og med lagvenninne, så jeg spilte en god del år. Jeg husker når klinten ble skilt fra hveten og en god venninne uttalte; "Nå slutter jeg på fotball, jeg får jo så mye muskler i leggene av det og hvilke jenter vil vel ha tjukke legger?" Hun er faktisk en av de fra dette bildet over her jeg har mest kontakt med fortsatt, så jeg var ikke spesielt dømmende synes jeg.

Bildet trenger vel ikke kommenteres i vesentlig grad. Alle gromsakene er representert her: Poco Loco og diverse andre go'biter. Nyt!

Overraskende nok, så var det flerfoldige sider i disse skoledagbøkene mine som omhandlet mine forelskelser. Siden over er dedikert til Thor, som jeg og utallige av mine venninner var dypt og inderlig forelsket i. I tur og orden og noen ganger samtidig. Forunderlig nok. Et sted i boken har jeg skrevet: "Jeg er forelsket i Thor, selv om han er sammen med Marianne. Marianne virker grei og søt og snill, så han har i det minste god sak." Rett nedenfor står det: "Marianne slo opp med Thor 1. oktober! :)" Greit å ha det skriftlig.

Flere helter fra svunne tider. Hvor mange av disse er fortsatt 'hot' og hvor mange er i glemmeboken? Jeg ser Rob Lowe, Bruce Willis, Mark Harmon, Tom Cruise og Patrick Swazy (RIP) og det som slår meg aller først er: Er ikke disse gutta en god del eldre enn meg?

Godt å se jeg hadde orden på finansene selv i så ung alder. Eller vent, egentlig ikke; Jeg ser at Vibeke Labrå skylder meg 15 kroner og Espen Edvardsen skylder meg 4 kroner!!! Mon tro hva det er i dag, med kredittkortrente....? Sikkert minst 20 kroner! Med den lusne 10eren jeg skylder Cathrine Dale, så tenker jeg vi kan si jeg gikk even steven i tenårene.

Og om økonomien skulle gå virkelig i dass, ja - så har jeg faktisk sikret meg en liten beholding cash trygt forvart i skoledagboken min. Tenk at min mor mener jeg ikke er flink med min personlige øknomi... Tenker jeg har bevist det nå en gang for alle.

Dette er vel et tegn på at jeg var målbevist, siden jeg førte sirlig oversikt over mine karakterer og tilbakemeldinger. Eller at jeg var et skolelys som var superstolt over det jeg fikk tilbake. Sannheten tror jeg er sånn litt av begge deler, samt det kanskje viktigste; At jeg elsket slike oversikter, lister, kolonner, innfyllinger og dets like - og gjør det fortsatt!

Skoledagbøkene mine er fulle av hilsner fra klassevenninner og noen få klassekompiser. De aller fleste går over samme tema; Du er kul og grei, jeg er forelsket i den og den, jeg hater skolen, jeg elsker ditt og datt osv. Men innimellom finner man noen ekstraordinære gullkorn. Fra noen som er noen år eldre (6 år eldre), som har mer livserfaring og som definitivt ikke er redd for å dele av denne erfaringen. Jeg vil benytte anledningen til å gjengi teksten fra min kjære fetter Ole på bildet over:

"Kjære Astrid! At jeg fikk den siste siden i boken din, ser jeg på som en fornærmelse. Jeg er den av vennene dine du tenker på til sist. Hulk! Hulk! På en annen side gjør det at jeg får muligheten til å slutte din bok med noen vise ord. De kommer jeg ikke til å skrive her, for det har jeg ikke plass til. Se neste side. Hvis du Astrid hadde brukt like mye tid på basketball og skolen som du har brukt på denne boken, ville du hatt doktorgrad i dag og spilt på Harlem Globetrotters i morgen. På en annen side; Hvis tante Nanny hadde hatt ... så kanskje hun hadde vært onkel. Hjertlig kisses onkel Ole J.J."



Kanskje gullkort à la dette er best likevel? Det enkle er ofte det beste. Legg særlig merke til kolonnen til venstre hvor jeg skal liste opp mine plussider og minussider. Kødding drev vi visst en god del med på denne tiden.

Sweet... Sukk... Mann med barn. Mann med dame. Mann og dame i solnedgang. O'drøm.



En god epoke i mitt fjortisliv, var da vi hver sommer fikk besøk av minst ett fotballag fra Bergen, nærmere bestemt Åsane. Lang historie kort; Født der, fikk en vennefamilie, en sønn der, begynte spille fotball, tok med hele laget sitt på camp på Nesodden før Norway Cup. Oh heldige meg som ble kjent med så mange kjekke gutter. Kjent med eller også kalt groupie. Men, som dere ser av bilde under; Det funket! Flere skriblerier fra venninner som syntes uttrykte sine dype misunnelse eller noe der omkring. Jeg regner med at Anne-Louise synes det er greit at jeg publiserer hennes tekst og at hun tilgir meg. Hun er jo glad i meg, så det går nok greit (det står skrevet, da er det sant).

Yeay - min aller første konsertanmeldse. La oss håpe at mine skriblerier har steget litt siden denne tiden. Jeg er ikke helt sikker.

----

Så, hva tenker dere folkens? Fant dere noe som ga dere en mimringstur eller har jeg hatt en sær og rar oppvekst? Og bare så det er sagt; Jeg kunne vært mye, mye 'slemmere' her altså. Jeg har spart Cathrine Østensvig Dale, Heidi Bunæs, Siv Angelsen, Ann Kristin Gulbrandsen og mange, mange flere for potensielt flaue øyeblikk. Snill som jeg er. Men; Nå er altså bøkene funnet, jeg kan slå opp i de lett som en plett - så om du vil finne tilbake til noen detaljer fra vår tapte barndom, så er det bare å komme på besøk.

Dette forventer jeg skal gi meg timevis med gjensynsglede og moro. Har dere spart på deres skoledagbøker?

Pin It

Magisk teater

Å gå på teater, kino og utstillinger, høre på musikk og lese bøker med ungene er ting vi prøver å sette av tid og penger til, uansett hvordan hvordan vårt program ser ut ellers. Vi tror at det å fylle opp med gode kulturopplevelser vil gi ungene våre en skuff i det mentale arkivskapet deres hvor de får fylt opp med gode opplevelser, magiske inntrykk, strålende beskrevet ulikheter og drømmende virkelighetsflukt. Etterhvert håper vi skuffen deres skal bli god og full. Med alt hell ser vi for oss at den skal bli så full at det renner over og at ungene dermed gis anledning til å strø om seg med det de føler de har mye av på 'innsiden', at de kan dele med hele verden av sine opplevelser, sine forklaringer og sin kreativitet.

I går fikk vi igjen en mulighet til å fylle opp i arkivskuffene deres. Vi har verdens beste venner som jobber på Det Norske Teater og som dermed gir oss muligheten til å kjøpe billetter på de beste radene til de fineste oppsetningene. I går var vi samlet en god bunsj med voksne venner med skjønne barn, klare for å la oss underholde av forestillingen "Du skal få en dag i mårå..." Vi visste lite om forestillingen på forhånd, annet at dette var en forestilling basert på Alf Prøysen sine sanger og at den passet godt for barn og voksne i alle aldre (sjekket for å vite at det også passet for vår 4-åring). Og at den passer for absolutt alle, kan vi rett og slett skrive under på med en eneste gang!

For et magisk, fargerikt og strålende teaterstykke!

Forestillingen spilte rundt et nydelig budskap; hvor enn grå hverdagen og livet ditt synes, så finnes det farge, magi og skjønnhet om man bare titter på de riktige stedene. Kanskje må man lete litt, kanskje må man tro på noe utover det som er ansett som det eneste riktige, men gjør man det - så kan en helt ny verden åpne seg.

Vi ble vitne til en bil bakt av rullekake og pyntet med godteri. En mann som syklet høyt oppe i lufta, samtidig som han vinket til oss. Verdens største stol, som verdens minste teskjekjerring satt på. ("...til og med høyere enn deg, mamma!" Red.anmerk.: Utrolig, men sant - stolen var høyere enn meg. Skal litt til, siden jeg tross alt er 167 1/2 cm høy!) Voksne så ut som barn og alle danset og sang og smilte. Ikke bare smilte, forresten - de strålte!

Denne forestillingen ga virkelig noe både til små og store! Barna satt med tindrende øyne, smilte, skvatt, lo og ble forundret. Vi voksne tok poengene som ble servert på en fjøl direkte til oss, mens ungene våre fortsatt satt fullt fokusert på de fine fargene og den magiske dansingen. Mer enn en gang fikk vi spørsmål fra barna om hvorfor vi lo akkurat der, nå skjedde det jo ikke noe morsomt...? Men jo, at Siv Anita Andersen danser verdens beste crazy-dance var virkelig hysterisk morsomt. Og jeg håper rett og slett den dansen youtube's sporenstreks sånn at folk kan legge seg i hardtrening til årets julebordsesong. Det ville definitivt spritet opp ethvert selskap om folk tok seg selv så lite høytidlig som den dama der gjør!

En annen ting som slo meg underveis i forestillingen, var hvilken utrolig katalog Alf Prøysen presterte å lage i løpet av sin tid. "Noe for enhver smak" kunne definitivt vært et slagord for hans verk, for her finnes alt fra søte, frekke og morsomme barnesanger, til de dypere tekstene, mer samfunnspolitisk rettet mot den voksne delen av salen. For ikke å snakke om at han har skrevet en av de fineste norske sangene som finnes; Trassvisa hennes Tora. Den sangen har den såreste og vakreste teksten og jeg blir rørt og får tårer i øyekroken hver eneste gang jeg hører den fremført. Hør skjønne Heidi Gjermundsen-Broch sin tolkning på Beat for Beat under her;



Jeg vil understreke at Det Norske Teater har sikret seg intet mindre enn en fantastisk sammensetning av skuespillere til denne oppsetningen. Siv Anita Andersen var vel den av skuespillerene vi kjente mest til fra før og at den dama er deilig gal, er det ingen tvil om. Morsomt synes vi også det var at en som både Ekte Mannen og jeg har gått på skole med, Bård Steine, spilte en stor rolle. Han var så formidabelt flink i de forskjellige rollene hadde! Mektig imponert av både sangstemme, dansetalent og skuespillerevner - og ikke minst av de hyppige skiftene mellom rollene og oppgavene han hadde. Gleder meg til å se han i flere roller fremover!

Men som sagt; Alle disse skuespillerene strålte på hver sin måte og gjorde dette til et teaterstykke man får energi av å se på. Humor, farger, dansing, sang og magi - det er en medisin som burde blitt delt ut på blå resept til mennesker som strir med en høstdepresjon for tiden. Vi gikk i alle fall ut av teatersalen med et smil om munnen, med fornyet tro på at alt skal ordne seg, at hverdagen egentlig er ganske fin og vakker og fargerik, helt av seg selv.

Av og til må vi bare lete litt ekstra, men magien er der...

Les også anmeldelsen Mona Levin i Aftenposten skrev om samme teaterstykke her. (Bildet i teksten er lånt fra http://www.detnorsketeateret.no)

Pin It

Musikk til folket

Musikk er en stor og viktig del av min og min families liv. Vi elsker radio, cd, lp, mp3 og det meste vi kan komme over. Selv om vi synger en del tradisjonelle barnesanger for barna, så er det likevel ikke de mest tradisjonelle barne-cd'ene våre barn hører på. The Black Sheeps og Michael Jackson er to av de absolutte favorittene, antakelig en delt 1. plass vil jeg tro.

I tillegg elsker de hiphop og danser like gjerne til sangene fra AF1 som til Eminem, Kanye West eller Snoop Dog. Mens de leker hører vi plutselig litt nynning og setninger som "Smack my ditch up!" (The Prodigy, 'Smack my bitch up!' - og ja, jeg er glad for at de ikke hører at de synger feil - enn så lenge) og "All my single ladies, all my single ladies..." - antakelig mer kjent sunget av Beyoncè med teksten 'all the single ladies'... Kanskje litt pussig at små barn på 4 og 6 år går rundt og synger den slags, men vi ser det som et tegn på at de liker god musikk, at de setter pris på variert musikk og er egentlig strålende fornøyd med at de ikke ber om Crazy Frog, Smurfehits eller denslags.

Under deler jeg med dere to videoer jeg nettopp kom over. Først den nyeste singelen til The Black Sheeps og er det noen som helst som er i tvil om at disse ungdommene kommer til å gjøre det skarpt i musikkbransjen i lang, lang tid fremover? Særlig sangstemmene til vokalisten og det at de bryter barrierer, bryter ned fordommer og tar ansvar utover det musikalske, gjør at jeg kjenner jeg er stolt over flink, tøff ungdom nå til dags.

The Black Sheeps - "Edwin";



Deretter over til ungenes andre favorittartist. Det vil si - ikke selveste avdøde Michael Jackson (may he rest in peace), men Brett Domino sin medley i hans ære. Brett Domino har vært deltaker på den engelske utgaven av Norske Talenter og jeg må si jeg digger den utrolig nerdete og rolige stilen hans. Dyktig er han og instrumentet han håndterer er virkelig en genial greie!

Michael Jackson medley med Brett Domino;



Enjoy folkens!

Pin It