Struktur + orden + lister = energi!

O' herlige helg og alt det gode du gjør for meg! 

Når man jobber som selvstendig næringsdrivende og er gründer i sitt eget, lille selskap, betyr ikke ordet helg nødvendigvis det samme som det gjør for folk som jobber i en mer tradisjonell 8-til-16 type jobb. Fleksibiliteten vi har i vår arbeidshverdag, betyr at vi kan jobbe når vi vil og når det trengs, og det betyr samtidig at vi ofte tar kvelder og helger i bruk til prosjekter og oppgaver som har med jobb å gjøre. Men; helgen og jeg er særdeles gode venner likevel! Det er rett og slett fordi helgen for meg betyr noen ekstra timer med sårt trengt tid. En tid folk flest er ikke på jobb, man ikke booker inn møter og jobbverden rett og slett står ganske.

Det er i helgen jeg ser mitt snitt til å komme ajour! 

Den ekstra tiden som helgen tilbyr, kan brukes til å jobbe med mailboksen, lage todo-lister for kommende uke, sende tilbud til de som har ventet alt for lenge, lage presentasjoner eller kurs til møter i nær fremtid, og ikke minst; sortere papir inn i riktige mapper, få orden på kvitteringer, betale regninger og fakturere. Slikt må gjøres, men i en hektisk hverdag prioriteres kundene først, og med ujevne mellomrom hoper det seg derfor opp. Både med papirbunkene og i topplokket. Jeg merker det helt fysisk på energinivået mitt, når alle bør, skal, vil og må samles opp og gjør humøret grått og kreativiteten lav.

Denne helgen ble derfor fullt ut dedikert til jobb for min del, og storrydding i hus og hage for EkteMannen og Småtrollenes del. Det å endelig få orden på treningsutstyr, tegnesaker, papirer, kvitteringer og alskens innhold i skuffer og skap - det er rett og slett fantastisk energigivende! Småtrollene har fått tegneblyantene fargesorter og god kontroll over sine bøker, blader og kjære eiendeler, og jeg har fått sortert og arkivert alle papirene som har hopet seg opp for VU, laget systemer og fått oversikt. Vi har sammen fått orden på bokhyller og i hobbyskap. EkteMannen har svingt seg i et par overfylte boder, og fått svingt hekkesaksa i en hage som hadde vokst seg langt utover rammene sine. Og en irriterende og nyttig erfaring gjøres; vi har plass nok til tingene våre likevel. Når ting hoper seg opp (mentalt og rent fysisk), har jeg en tendens til å trenge mer plass, ville ha større hus, bygge på flere rom eller i det minste ha flere møbler jeg kan putte alle tingene våre i. Men det viser seg gang på gang; det holder ofte med å rydde i det vi har, kaste det som ikke trengs og få orden og struktur på det vi vil beholde.

Det å få oversikt, orden og struktur, gir meg akutt energi og kreativiteten bobler!  

Det å vite hvor jeg finner ting, enten det er i jobbsammenheng eller for familien, det gir sjelefred og skaper faktisk plass for kreativitet hos meg. Det gjør meg mer effektiv og gir meg rett og slett større arbeidskapasitet - og ikke minst; arbeidsglede. Kontorrekvisita, blokker, fine penner, mapper og tidsskriftholdere, er derfor en kostnad som betales med glede i vårt firma. Jeg er hellig overbevist om at akkurat den kostnaden, raskt svarer seg for oss. Både i forhold til timer som frigis fra rydding og fiksing (når vi først har orden og struktur) og dermed kan brukes til å jobbe med fakturerbar tid for kunder, men også i forhold til det mentale rotet som forsvinner, som frigir plass til energi og kreativitet. Jeg ♥ kontorrekvisita, og kan rett og slett ikke få nok av Papirgalleriet // Norway Design, Ordning & Reda, Granit og denslags, så om noen har tips til andre fine butikker for slikt, tar jeg gjerne tips i kommentarfeltet!

Mange av mine faste blogglesere har antakelig fått med seg at jeg er i overkant glad i å lage lister, oversikter og det å strukturere hodet mitt ned på store, hvite ark ved bruk av fine tusjer, enkle tegninger og tydelige overskrifter. Faktisk, noen av de spørsmålene jeg får stilt oftest, er nettopp angående dette; "Hvordan lager du disse listene / oversiktene?", "Hvor kjøper du blokkene / tusjene dine?" og av og til spør noen til og med: "Kan du si ifra når du skal holde kurs i det å skrive slike oversikter?" Når jeg får det siste spørsmålet der, må jeg innrømme at jeg fniser litt for meg selv :) Det er jo virkelig ikke noe hokus pokus dette her, og jeg er særs usikker på hvordan man skulle klart å fylt et eventuelt kurs med innhold. Ja, utover de første 10 minuttene, naturligvis ;) Og for å spare deg disse 10 minuttene på kurs med meg, gir jeg deg like gjerne tipsene her! :)

Vil du lage gode todo-lister, fine oversikter eller planleggingslister?
Vil du strukturere og få det som er inni hodet ditt, ned i fine lister? 

Det er kun noen få ting som må på plass, for at du skal kunne gå igang;

• Kjøp inn gode blokker / ark å skrive på. Arkene bør ha en viss tykkelse (så tusjer ikke går så lett gjennom), jeg trives best med hvite ark og jeg liker at arkene er i en perm som har spiral (da kan jeg rive et ark ut om jeg ikke blir fornøyd eller kludrer for mye, uten at det ødelegger blokken). 
• Kjøp inn fine tusjer, penner, blyanter og annet som gir dine lister et friskt og fint utseende. Man skal jo både bli motivert, få oversikt og aller helst bli glad av å se på dem! Jeg elsker som sagt kontorrekvisita, og VU har nok en "tusjkostnad" over gjennomsnittet for et foretak med 2 ansatte :) Men det er helt okay! Tusjer eller penner som er gode å skrive med, som gir deg litt farger der det ønskes og som gjør overskrifter tydelige, er vel verdt investeringen etter min mening.
• Sett igang! Lek deg med overskrifter, underpunkter og enkle tegninger som illustrasjon!  

Jeg har en blokk for VU-oppgaver og en for familiens store og små prosjekter. For oss privat kan det bety at jeg lager en ny oversikt for et konkret, litt stort prosjekt vi har i huset, eller for en kommende barnebursdag. Jeg har for tiden en oversikt over alle tingene vi ønsker å få unna i forbindelse med at det nå er høst, og om et par måneders tid kommer nok juleforberedelselisten opp. Jeg gleder meg allerede til å lage den! For VU sin del, lager jeg ukeplaner for to uker av gangen, og bruker en perm til disse - slik at jeg kan ha litt historikk på det også.

Så ja, det var selve hemmeligheten bak alle listene mine - ikke akkurat noe å fylle et kurs med, eller hva? :) Om du enten er glad i å lage lister allerede, eller ble inspirert til å lage noen nye lister nå; del gjerne bilder av listene dine på Instagram! Om du bruker hashtaggen #todolister, kan vi samle inspirasjon og tips til hverandre der! (Ligger bare et par der fra meg nå så jeg, men jeg skal se om jeg kan tagge noen flere gamle liste-bilder og fylle på litt.) Du finner forresten meg på Instagram ved å søke etter @astridvu.

Da ble det ikke noen hyttetur for å feire en god venninne denne helgen. Det ble ikke lengre sykkelturer med Småtrollene, eller impulsiv tur på kino med gode venner. Det ble ikke hyggelig formiddagsbesøk av nære venner, eller fancy kokkelering på kjøkkenet. Det ble ikke flust av tid til å kose seg med en god bok eller å gi seg ikast med en treningsøkt eller to. Det ble ikke soling på terrassen eller turer i skog og mark. Og det er helt okay!

Det ble akkurat den helgen som familien VU trengte,

og nå er vi alle fem veldig klare for å gå igang med en ny uke! 

Jeg ønsker deg en strålende uke 

- med eller uten bruk av lister! 

♥ 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt at jeg deler de innleggene jeg liker aller best fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Pin It

Om VU, veien videre og takknemlighet

Valen-Utvik, et  firma som er 3 år gammelt.

Firmaet jeg startet omtrent ved en tilfeldighet helt på slutten av 2009, med formell oppstart i begynnelsen av 2010 med kun én kunde, det firmaet har nå hatt tre fulle driftsår. Tre år! Er det ikke et slags mål på levedyktigheten til et firma, hvorvidt de er i fortsatt drift etter 3 år? At da har oppstartsforelskelsen gått over og man har etablert seg for mer varig drift?

Med full rulle fra første dag, en bratt læringskurve hvor den ene muligheten og utfordring har avløst den neste i en fart som nesten kan ta pusten fra alle og enhver, og med ingen andre å skylde på enn meg selv om ting ikke går som det burde, så innrømmer jeg gjerne at jeg rett og slett er stolt over at mitt lille VU nå har fått 3-årsmerket sitt. Jeg er stolt av å ha skapt noe som har hatt livets rett i tre år, som har gitt omsetning god nok til å lønne både meg, EkteMannen og noen freelancere der det trengs, og som har etablert seg på en solid plattform vi jeg helt klart ser vi kan bygge videre på.

Jeg er så fantastisk takknemlig og glad! ...ja, og stolt!

At det har gått tre år, er egentlig helt utrolig.
Hvor ble tiden av? Åh ja, det stemmer - tiden flyr når man har det gøy!

Noe av det vanskeligste ved å starte og drive eget selskap, opplever jeg er det å føle seg trygg på at man tar de riktige avgjørelsene for firmaet sitt. Tar vi nok sjanser, eller tar vi for mange sjanser? Burde vi smi mens jernet er varmt, eller gjelder det å ha is i magen? Er det arrogant å si pent nei takk til enkelte oppdrag, eller burde vi gripe om alt med begge hender, for vinden kan tross alt snu når som helst?

Selv om jeg var alene om å ta avgjørelsene for VU det første året, har jeg likevel ikke vært alene om alle viktige beslutninger i disse tre årene. Jeg har heldigvis fått god hjelp, kloke råd og kyndig veiledning av rause mennesker rundt meg - og det å kunne ha deres erfaring og kunnskap tilgjengelig for meg og mine tanker, det har virkelig vært gull verdt. Med ujevne mellomrom i disse tre årene har jeg fått tips, råd og tilbakemeldinger fra kunder, EkteMann, en aksjemeglerkamerat, fantastisk rause bransjekollegaer og mange av mine gode venninner, i tillegg til at jeg har noen flinke bedriftsledere jeg ser opp til, som er som mentorer for meg - og jeg hadde virkelig ikke klart meg uten alle disse!

"Love life - remember good times"
- en fin leveregel å ha, synes jeg, enten man tenker for sin bedrift eller seg selv.

Jeg har en god stund nå, tenkt på hvordan jeg vil utvikle VU videre. Det er viktig, og vanskelig, å hele tiden forsøke jobbe for å holde en god balanse. Nok arbeid, men ikke for mye arbeid. Nok utfordringer, men ikke gå helt på viddene av våre kjerneområder. Og ikke minst; balansen mellom det at ja, det krever ekstra timer å drive sitt eget firma og det kan fort bli mange lange kvelder, men samtidig huske at en av grunnene til at jeg startet dette firmaet, var at jeg ville ha mer tid sammen med familien og Småtrollene våre. Balanse tror jeg er nøkkelord for å sikre seg god energi, god oversikt og gode hverdager.

Vi er i en så takknemlig posisjon at vi har hatt mer enn nok å gjøre, og har derfor hatt muligheten til å gi noen potensielle kunder videre til andre flinke firmaer. En slik situasjon skal ikke kimses med, og jeg har tenkt mye på dette. Hvordan skal jeg sikre at VU tilbyr de riktige og de best mulige produktene, at kompetansen vår er så god som den burde, at våre kunder får et best mulig produkt - og samtidig som jeg sikrer meg at VU stadig utvikler seg og kan ta på seg nye, spennende prosjekter?

Ved hjelp av en god hamburgermiddag og noen kloke ord fra vedkommede jeg spiste sammen med, havnet jeg på en løsning som jeg føler meg sikker på vil fungere bra for oss fremover. Og den følelsen der, av å ha funnet løsningen, fått bitene til å passe sammen - den gir et fantastisk kick av energi og klarsynthet! Med det på plass, er det som om alt annet faller på plass også - og det er rett og slett helt herlig!

Det er nå på tide å involvere flere mennesker inn i Valen-Utvik, og vi gjør det fortsatt med freelancere - og får dermed flere timer til rådighet. Vi har bestemt at EkteMannen og vår faste freelancer nå får bestemte kunder som de har ansvar for daglig drift og produksjon for. Jeg må gi fra meg litt av mitt gull,  litt av min baby - og bli flink til å delegere og virkelig slippe ansvaret over på de andre, slik at mer av min tid fristilles mer fra drift og produksjon. Ettersom vår drift av VU baserer seg på min magefølelse, og min evne til å overføre denne magefølelsen til mine kollegaer og til våre kunder, er det veldig viktig at jeg har nok tid til å vedlikeholde denne magefølelsen. Jeg trenger å bruke mer tid på

• å jobbe med kampanjer og strategier, 
• å strukturere, være proaktiv og se system og løsninger for våre kunder, 
• å holde kurs, fordrag og workshops
• å holde meg oppdatert og være tilstede som bidragsyter (og mottaker) i sosiale kanaler. 

Dette tror jeg er viktig for at jeg skal sørge for at vi hele tiden utvikler oss videre, at vi klarer å tilby de beste løsningene for våre kunder. Vi må ha værhårene langt ute, slik at vi plukker opp eventuelle endringer og får gjort nødvendige tilpasninger fort nok. Vi må ha nok oversikt, til at vi klarer å ta det nødvendige skrittet til siden, se på kundene litt fra skeiva, for å klare komme med de virkelig proaktive og gode ideene.

Jeg er en digital person, som elsker apper for system og oppgaver,
men det er likevel lite som slår det å strukturere og lage oversikt på papir!

2013 er en god start for slike strukturelle justeringer. Etter 3 år i drift var det på tide med en ordentlig evaluering - og det var tid for noen endringer. Og så langt er vi mer enn godt fornøyd med endringen som har skjedd! Det oppleves kanskje ikke som revolusjonerende endringer, men mentalt sett for min del, er det en viktig puslespillbrikke som har falt på plass - og jeg tror også denne modellen er lett å skalere opp med flere freelancere / ansatte etterhvert, om vi skulle ønske det.

Jeg har klokketro på at dette er veldig positivt for kunder vi har per i dag, og jeg merker allerede at det gir oss en struktur som byr på kapasitet til å ta på oss flere kunder - både innen drift av sosiale medier, men også innen rådgivning, workshop, kurs og foredrag. 

Jeg gleder meg til å se hvem det er vi får gleden av å jobbe mer med fremover! 

Valen-Utvik, 3 år - for en fantastisk reise det har vært! 

Mon tro hva de neste 3 årene bringer? 

Pin It

Tanker om det nye året - 2013, lets go!

I kveld ved midnatt skåler vi for 2012. For alt vi har opplevd, lært av, grått for, ledd av, ledd med - og for alle muligheter vi har fått, og tatt, i løpet av året som har gått. Deretter tar vi en skål til, en skål for det faktum at vi får lov til å gyve løs på et helt nytt, friskt og mulighetsrikt 2013! En skål for at vi har de aller beste forutsetningene for å gjøre dette året intet mindre enn fullstendig fabelaktig! Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg!

Jeg gleder meg naturligvis til selve nyttårsfesten hos fin søster med pinnekjøttmiddag, våre nære og kjære rundt oss, og de nevnte skålene utover kvelden. Men, jeg innrømmer det gladelig; jeg gleder meg nesten enda mer til dagen etter! Jeg har en genuin, sommerfuglkriblende glede over å gi meg i kast med et helt nytt år. Nye, blanke kalendere, både digitale og analoge (for ja, jeg snakker flertall og jeg må ha det både digitalt og på fint papir i fine notatbøker!) Nye muligheter, nytt fokus, ny oppfriskning i mål og mening, nye prioriteringer.

Et helt nytt år, selveste 2013!

Dette er et bilde på 2013 for meg;
klar, blå himmel, en sol som gjerne vil sprenge gjennom og krisp, god luft!

Mine mål for 2013 handler ikke om de alt for store tingene. Jeg har bestemt meg for å ikke sette meg alt for høye personlige forbedringsmål, rett og slett fordi jeg er usikker på om jeg klarer å nå dem (basert på tidligere erfaringer) Jeg går derfor for en ny strategi i år; jeg setter meg meg mål på den personlige fronten som jeg vet er oppnåelige. Ikke at de er lave, eller lette å holde - men de er enkle, forståelige og basert på day-by-day prinsippet. Jeg har så mange andre mål her i livet, at jeg har erkjent at personlige mål for meg selv, ikke kan være av de mest ambisiøse. Men de er ikke uviktige, likevel. Jeg synes også det er vanskelig å være alt for konkret for Valen-Utvik, firmaet vårt, men jeg har likevel forsøkt meg på noen ønskemål for hvordan jeg ønsker 2013 skal bli, både for meg privat og for firmaet vårt.

Det blir spennende å se hva disse tankene gjør med det nye året vi går inn i!

Vår gigantiske månedskalender har fått en liten skjønnhetsoppgradering,
og med den og våre andre kalendere, digitale og analoge, er vi nå klare for 2013! 

Forsetter for Valen-Utvik i 2013

2012 har vært et fantastisk år for Valen-Utvik! Vi har drevet VU fremover basert på min magefølelse, og magefølelsen har rett og slett vært min viktigste styringsmekanisme for VU i alle de tre årene jeg har drevet dette selskapet. Vi har hatt fokus på viktigheten av å ha det gøy med det vi holder på med, og vi har en intensjon om å gjøre vårt aller beste for alle som trenger vår hjelp. Året har bestått av både mange nye kunder, avvikling av noen lengre kundeforhold, at vi har holdt mange kurs og foredrag, at jeg har blitt kåret til en mektig mediekvinne av Kapital og til en som er flink til å dele av Halogen. Og det viktigste av alt; vi har blitt kjent med nye folk, lært masse nytt og forhåpentligvis lært bort noe nytt til andre også. Året har vært hektisk, utfordrende og totalt helt vidunderlig! Jeg mener vi har et veldig godt grunnlag for å gjøre 2013 til et enda bedre år! 

Delegere!

Vi jobber med fantastiske kunder som satser på sosiale medier, på oss, og som er opptatt av å skape gode realsjoner på ulike sosiale plattformer. Et konkret mål jeg setter meg for 2013, på vegne av vårt firma, er at jeg skal bruke våre freelancere i større grad. Etter å ha rådført meg med flinke folk, har jeg nå sett at jeg trenger å fornye noe av måten jeg tenker rundt vårt forretningskonsept, måten jeg driver firmaet vårt på. Jeg selger merkevaren Astrid Valen-Utvik til våre kunder, med de verdiene jeg står for, de erfaringene jeg har, og det er derfor lett for meg å tenke at kundene da helst vil at jeg skal være den som gjennomfører alt på deres vegne. En god samtale med en av våre største kunder, fikk meg til å erkjenne at det ikke er tilfellet. Jeg må ikke være den gjennomførende kraften bak alt som gjøres på vegne av våre kunder. Det er det heller ikke i dag, for all del, men jeg opplever selv å være en slags flaskehals i året som har gått - det tenker jeg å gjøre noe med for året som kommer. 

Det som er viktig for våre kunder er at jeg er oppdatert, kan tenke nye tanker, være proaktiv på deres vegne - i tillegg til at jeg har det overordnede ansvaret for at deres stemme i sosiale medier er i tråd med ønsket plan. Driftingen av deres stemme i sosiale medier, oppdateringer av facebooksider og andre sosiale nettverk, overvåking og kundeservice på vegne av våre kunder, det kan og må jeg delegere mer vekk til andre. Herr kollega EkteMannen har fylt opp sin dag og vel så det, og dermed må mer ressurser inn - og det gleder jeg meg til!

Kos er viktig for meg, og det er så lite som skal til!

Gi tilbake

Et annet mål jeg setter meg, på vegne av Valen-Utvik, er at jeg skal sørge for å få mer tid til å gi tilbake.  Da snakker jeg ikke om å drive veldedighet eller å gi våre tjenester gratis til de som ikke kan betale (selv om det kan være aktuelt i riktige settinger). Jeg tenker mer på å gi tilbake i det daglige, være mer bevisst på å sette av tid og ikke la denne type ting bli en salderingsposts i en hektisk hverdag. Jeg vil sette av tid til å gi tilbake i form av å dele av min kunnskap, støtte og rådgi de som ønsker det, by på meg selv og vårt firma og være en mer aktiv blogger, også på vår fagblogg. Vi er en del av et fantastisk raust fagmiljø, som jeg vil forsøke å gi mer tilbake til. Jeg vil også gi tilbake til mennesker som heier, er entuasiastiske og som vil meg og mine det aller beste. Jeg vil gjøre mitt beste i forhold til å gi noe til bedrifter eller mennesker som trenger å bli sett, hørt eller guidet videre. 

Jeg har stor tro på viktigheten av å dele, og det vet jeg det er mange som har, men jeg synes ofte at folk ikke virker å innse at det hele starter med en selv. Om ikke vi selv deler, om ikke vi er rause og byr på det vi kan og vet, hvordan skal vi da kunne forvente at andre skal gjøre det? Hvordan kan vi nytte oss av informasjonen tilgjengeliggjort i sosiale nettverk, uten aldri å være villig til å dele av oss selv der?  Derfor; blogging, svar på alle mailer og henvendelser med generelle spørsmål, kurs og foredrag - det skal jeg sette av mer tid til i året som kommer. 

Ta sjanser!

Jeg skal ta flere sjanser i 2013! Jeg skal mene litt høyere, litt mer utfordrende, litt oftere og litt mindre ydmykt, når det er nødvendig. Jeg skal kaste meg oftere ut i nye ting og jeg skal sette enda mer pris på ting jeg ikke kan fra før, oftere ta turen ut av komfortsonen min. Ja, jeg skal faktisk oppsøke ting jeg ikke kan, miljøer jeg ikke kjenner, for å videreutvikle meg og se mitt fagområde fra flest mulige kanter. Man kan lett fanges av "daglig drift" og finne gode grunner for å ikke utfordre seg selv, ikke oppsøke nye ting og ikke ta de mentale og fysiske reisene man bør ta. Jeg skal gjøre mitt beste for å skape nok rom i tiden min, nok oversikt og overskudd, til at jeg klarer å utfordre meg selv på denne fronten i året som kommer!

Samle venner og familie rundt bordet, enten det er til hverdag eller fest,
det skal vi gjøre mye av i året som kommer!

Hva med mine personlige mål og forsetter?

Helse og velvære

På helse- og kostholdsfronten, som naturligvis hører med i slike nyttårsforsetter, har jeg satt meg enkle og forhåpentligvis oppnåelige mål i år. Her handler det om to ting for min del;  trening og kosthold - og jeg har mye å gå på innefor begge områdene, det er jeg veldig klar over. Likevel, for meg er det vanskelig med et alt for strikt regime på disse to områdene, rett og slett av to grunner: 1) jeg elsker å kose meg og enda viktigere; jeg elsker å skape kos for andre, og 2) livet mitt er så hektisk og fullt av aktivitet og forandringer, og jeg vet av erfaring at dette punktet blir salderingsposten min. Men like fullt, jeg gir meg ikke! Mine ambisjoner for dette året, er så enkelt som dette: 1) hver eneste dag skal inneholde en rask gåtur i minst 30 minutter, uansett hvor jeg er og uansett vær- og føreforhold, og 2) vi som familie skal holde "en kosedag i uka"-prinsippet hellig, og utover det skal vi ta best mulig avgjørelser i hver eneste kostholdssituasjon. Det betyr nok at det noen ganger blir utskeielser, og det betyr definitivt at det ikke blir noen form for streng diett på meg eller mine. Men, jeg håper at 2013 skal plante noen gode rutiner hos oss, at vi videreutvikler de gode rutinene vi allerede har etablert - og at når vi koser oss litt ekstra, så gjør vi det uten noen form for dårlig samvittighet!

Hverdagssosialisering

Jeg skal ha samme fokus på kos og sosial omgang med fine folk, som i alle foregående år - og et av mine mål for 2013, er at det skal bli enda mer av dette i året som kommer! Dette er noe som tilfører meg energi, det gir meg impulser og det skaper variasjon og dynamikk i livet mitt. Jeg er ikke en person som har skarpe skiller mellom jobb og privat, og jeg har heller ikke behov for en låst arbeidstid. Men, jeg har behov for å være 100% tilstede i de tingene jeg holder på med, når jeg holder på med dem. Mitt mål for 2013 er at det blir enda flere hyggeligere hverdagsmiddager med fine venner, at det blir juleverksteder og sommerfester, at det blir impulsbesøk og turer i skog og mark. Jeg skal gjøre mitt beste for å både vedlikeholde vennskap med alle de fine folkene jeg er så heldig å kjenne allerede, og samtidig være åpne for å lære mange nye mennesker å kjenne i løpet av året. En ting av gangen, men mange forskjellige ting i løpet av dagen, uken, måneden og året - det tror jeg skal bli en suksessoppskrift for mitt fabelaktige 2013!

Jeg elsker å gi meg selv en frisk start 

ved inngangen til et nytt år! 

Jeg ser på en ny start som en ny mulighet - en ny mulighet for at noe fabelaktig er rett rundt hjørnet. Der har du rett og slett min livsfilosofi! Jeg er stort sett positiv til det motsatte er bevist, for hvorfor skape negativ energi ved å fokusere på alt som kan gå galt, når man heller kan fokusere på alt som mest sansynlig kommer til å gå veldig bra? Til alle dere som ler av nyttårsforsetter og mener at vi må klare å implementere ønsker for endring året igjennom, ikke kun 1. januar - ja, jeg er naturligvis enig i det. Likevel, jeg tror det kan være noe sunt ved det å se på det nye året med nye øyne. Gjøre seg opp en liten vurdering for året som har gått, og deretter lage seg noen nye prioriteringer, få et nytt fokus, en ny giv for året som kommer. Hvorvidt slike tanker skal omhandle om man skal slutte å røyke, trene mer, spise mindre, jobbe mer, jobbe mindre - det spiller egentlig ikke så stor rolle. Det jeg synes er viktig med nyttårsforsetter, er bevisstgjøringen man gjør seg i forkant og hvordan man håndterer situasjonen man havner i, om man ikke når de målene man har satt seg.

Jeg elsker julen og den har hatt julestemning siden november.
Men; jeg elsker også julen for dens maksimalisme og den store kontrasten den muliggjør,
når vi nå går igang med et nytt år med fullt fokus på jobb, rydding, struktur og orden! 

Selv liker jeg fokuset jeg får, prioriteringene jeg gjør meg og at målene mine blir tydeligere skissert, ved at jeg tenker gjennom slike ting ved inngangen til et nytt år. Men - hva om (eller når?) jeg ikke klarer å holde det jeg lovet meg selv på nyttårsaften? Jeg synes folk er alt for raske med å le av nyttårsforsetter. Ja, mange er flinke den første tiden etter nyttår, men så får folk Livet i ansiktet, ting justeres, nyttårsforsetter brytes - og mange føler at de har feilet. At de har tapt. De ikke har holdt det de lovet seg selv. Men er det egentlig en voldsom krise? Man ga det et forsøk, gjorde seg noen læringer underveis - og nå kan man sette seg nye mål, lage seg nye aktiviteter og gi seg selv et nytt fokus fremover.

Jeg er slettes ikke av de mest standhaftige personene, og mine mål forandres og justerer seg stadig gjennom et år. Det jeg trodde med sikkerhet jeg skulle fikse, det kan bli satt på pause fordi andre områder blir viktigere eller mer prekære enn jeg trodde i forkant. Og jeg synes det egentlig er helt okay at det er sånn. Jeg gir meg selv mange ny start-muligheter igjennom et år, og har dermed nok av sjanser til å justere mål og ønsker i løpet av året. Starten på en ny måned? Starten på en ny uke? Starten på en ny dag? Det aller viktigste for meg, er faktisk ikke om jeg har nådd målet når 2013 blir 2014, om nyttårsforsettet ble holdt hele året gjennom, uten feilskjær eller utskeielser. Det viktigste for meg er at hverdagene i 2013 fylles på en så god måte som overhodet mulig! Det er viktig for meg at jeg vet med med meg selv at jeg forsøker, jeg lærer, jeg utfordrer meg selv og jeg utvikler meg - at jeg gjør så godt jeg kan og at jeg er en så god Astrid for menneskene rundt meg, som jeg kan være.

På slutten av 2013 mener jeg det egentlig er andre enn meg selv er den beste målestokken på om året har vært et godt år eller ei. Har EkteMannen og Småtrollene hatt den beste Husfrua og mammaen de kan ha? Har jeg tilført mine nærmeste og kjæreste glede og verdi? Er våre kunder fornøyde? Er venner, kollegaer og omgivelsene ellers (stort sett) fornøyde? Hvis de er det, så garanterer jeg dere at jeg har danset og kost meg gjennom 2013 jeg også!

Jeg gleder meg til å se hva 2013 har på lager for oss - og på hvilken måte vi kan påvirke dette året!

Har du noen nyttårsforsett eller planer for året som kommer? 

Jeg ønsker å benytte sjansen til og takke alle dere som leser denne bloggen. Takk til dere som engasjerer dere, legger igjen en kommentar, trykker på knappene under hvert innlegg eller deler innleggene mine, men også en stor takk til alle dere som leser innlegg etter innlegg helt uten å legge igjen spor. Dere utfordrer meg, dere gjør meg nysgjerrig på hvem dere er - og jeg håper at 2013 kan være året hvor jeg får bli enda mer kjent med dere.

Takk for et fantastisk følge i 2012

- jeg klarer nesten ikke vente med å gi meg i kast med 2013!

God nytt år ønskes deg og dine kjære! 

♥

Jeg spurte i går på bloggens facebookside, hva folk ønsket å lese om i mitt "nyttårsinnlegg" - og når jeg går tilbake og ser hva folk har svart, så har jeg vel ikke akkurat innfridd så mange av de ønskene. Men det kommer mer, jeg lover. Jeg har et innlegg underveis, som er mer en slags evaluering og oppsummering av året som har gått, og noen tanker for det nye året som kommer, så om du er mer ute etter den sorten, kom gjerne tilbake i januar !  PS: Klikk gjerne her for å følge bloggens facebookside, så kan du få være med og påvirke hva jeg skriver, få med deg tips om andres blogginnlegg jeg liker m.m.

Pin It

Tid for de nære og store følelsene ♥

De siste dagene har virkelig vært dager hvor jeg har fått kjenne ekstra godt på de nære og store følelsen i livet. Dagene har variert fra dager med store, varme smil rett fra hjerterota, til dager med store, våte tårer fordi et vakkert hjerte sluttet å slå. Slikt kan gjøre selv den mest hardhudet blant oss ganske utslitt følelsesmessig, men jeg har tatt disse dagene innover meg, og kjent godt på det som har kommet. Jeg har en fornyet energi, et fokus og en indre ro for tiden - og jeg tror det er derfor jeg opplever at disse dagene forsterker den gode spiralen, fremfor å vippe meg av pinnen og stresse meg opp over alt jeg ikke får gjort når jeg tenker jeg burde ha gjort det.

Etter en særdeles hektisk høst med flust av faglige, spennende oppgaver, i tillegg til et par-tre uker med sykdom i kroppen, har jeg rett og slett satt på bremsene. Jeg har takket pent nei til enkelte oppgaver og hyggelige avtaler, jeg har sendt noen jobbforespørsler videre til andre flinke folk - og jeg har, som nevnt tidligere, jobbet med å få struktur og oversikt over aktiviter og gjøremål både for vårt firma og familien som en helhet. Og for en fantastisk effekt dette har hatt!

Jeg merker godt at når jeg er midt oppi en veldig hektisk periode, så lar jeg den ofte bli enda mer hektisk enn den strengt tatt trenger å være. Alt går så fort og jeg klarer ikke stoppe opp lenge nok til å få oversikten, prioritere og legge inn gode og energibringende pauser. Heldigvis har jeg en god, raus venninne som deler flust av råd for denslags, nemlig fine Cecilie Thunem-Saanum. Hennes råd i situasjoner som jeg nettopp beskrev, er noe sånt som:

"Når det koker som verst; ta fri!" 

Cecilie skriver også for magasinet Stella, og hun har utdypet dette tipset i en av artiklene sine der:

Skill mellom travel og stresset! Vi får stadig høre at vi er så travle, som en negativ ting. Det er godt ment, men det er stor forskjell på travel og stresset. Travel er bra, når vi er strukturerte og har muligheten til å påvirke dagen, ta pauser, endre planer, snu på aktiviteter og omprioritere i kalenderen. Og å ta fri. Stresset? Da mister vi kontrollen, arbeidsgleden, følelsen av å selv kunne påvirke egen hverdag. Når du mister hodet: Stopp opp, ta en treningsøkt, gå på kafé eller gjør noe annet du ikke har tidsmessig råd til. Det gjelder å fjerne seg fra kaoset mentalt, for å få ro nok til atter å prioritere riktig (les hele artikkelen om tidsbruk i Stella her).

Klokt råd fra klok dame, så jeg fulgte altså Cecilies råd og satt bremsene på. Det ga meg rett og slett en ganske annen hverdag. Det skapte rom for og tid til å få oversikt, jeg kunne prioritere, og jeg skapte meg rom for å gi meg selv gode pauser. Akkurat slik jeg ønsket meg og hadde behov for. Det betyr definitivt ikke at jeg tar fullstendig ferie fra jobb og gründerliv, eller fra livet generelt, men det betyr at jeg får tid og rom nok til å ha den gode balansen av jobb og privatliv som får det beste ut av begge deler.

En av pausene jeg var rask med å få booket inn, var å ta en hel arbeidsdag fri. Det er altså ikke slik at vi jobber døgnet rundt, hver eneste dag, og aldri har fri - definitivt ikke! Det er likevel ganske fullt i min kalender (heldigvis!) og dermed ikke alltid like lett å planlegge private ting langt frem i tid, i hvert fall ikke på ukedagene. Men; min søster og jeg ville starte en ny tradisjon i år - og nå gleder vi oss til å følge den opp i årene som kommer. Hele torsdag denne uken ble satt av til en heldagstur til hovedstaden med våre fine prinsesser. Min skjønne niese er fem år, vårt prinsesseSmåtroll er 4 1/2 år - og de er verdens beste kusinevenninner. Vi ønsket å gi oss alle fire en dag med fullt fokus kun på oss jentene - og for en fantastisk dag vi fikk!

En hel dag, med verdens fineste kusine
- og dilling og dalling på høyt nivå!

Dette var en dag det var strengt forbudt å booke inn kundemøter, viktige telefoner eller andre arbeidsrelaterte gjøremål, for dagen skulle ha fullt fokus på oss jentene. Vi tok tidlig båt inn til hovedstaden, spiste lunsj, shoppet, tuslet gatelangs og spiste middag - og så avsluttet vi det hele med Kardemommeby-teater på Nationalteateret. Fantastisk dag og kveld fra ende til annen, og storveis for både små og store jenter. En dag som går rett inn i minnebøkene, og jeg håper vi klarer å lage en god og lang tradisjon ut av dette. Absolutt en dag som varmer mammahjertet og som får meg til å smile rett fra hjerterota!

"Mamma, kan vi ikke slutte i barnehagen og gå på teater hver eneste dag?"

Denne uken har likevel også vært uken som rommet store, våte tårer. Ungenes kjære oldemor og EkteMannens kjære mormor sovnet stille inn forrige uke og ble gravlagt denne uken. Hun nådde en svært respektabel alder og hadde vært svak en god stund, så det var ikke en stor overraskelse, men det er rart med det; når fine folk faller fra, er det trist og leit uansett alder. Det var også den første begravelsen som våre Småtroll deltok i, og slikt gjør naturligvis mye med følelsene for både liten og stor. Heldigvis har vi mange gode minner å ta med oss, hun fikk en fantastisk verdig og fin begravelse på fredag - og Småtrollene har allerede forberedt hvordan vi skal hedre oldemor videre. De har planlagt alt fra hvordan de vil pynte oldemors grav til jul, hvilke tegninger som skal legges på graven og hvor ofte vi skal besøke graven fremover. Mammahjertet svulmer og tankene mine svirrer...

Hvil i fred, vakre og gode Ingeborg <3 

Småtrollenes Oldemor var en dame jeg kjente som rett frem, alltid fornøyd med å være sammen med mennesker hun var glad i - og et fantastisk oppkom av historier fra hvordan livet en gang var. En helt fantastisk dame å være sammen med! Akkurat slik jeg husker min egen bestemor også, en dame jeg har nevnt her å bloggen ved flere anledninger (som i innlegget om enkle gleder her). Disse to damene fra en annen generasjon er begge to av mine rollemodeller og inspirasjonskilder, og særlig for perioden vi nå går inn i - nemlig førjuls- og adventstiden.

Et skrin jeg fikk av min kjære tante Nanny - stappfullt av minner fra gamle dager!
Et bilde av meg, søster Marianne og vår pappa, gamle amerikabrev og andre herliger - deilig nostalgi! 

Dette er en tid på året som jeg virkelig elsker, og før jeg nylig fikk satt på de allerede nevnte bremsene i livet mitt, før jeg hadde klart å finne oversikten og fått kjent på roen, var faktisk en av mine helt relle bekymringer; hvordan kommer denne adventstiden til å bli? Jeg virkelig elsker å arrangere jul - og jeg venter ikke til julaften før jeg setter igang! Jeg arrangerer gjerne et stort juleverksted eller flere, jeg baker gjennom hele desember og jeg elsker mørket, stemningen, luktene og smilene denne måneden skaper. I år skal hele min side av familien samles hjemme hos oss, og jeg virkelig gleder meg så det kiler i magen! Og kanskje spesielt nå som den siste fra oldeforeldregenereasjonen har gått bort og det kun er to generasjon igjen, over våre Småtroll - ansvaret for å bringe tradisjonene videre hviler på oss nå. Da er det herlig at jeg har tid og ro til å kombinere både flust av jobb og flust av førjulskos gjennom hele desember. Perfekt!

Nå går denne søndagen mot slutten - og jeg kjenner meg fullstendig klar for en ny uke! En uke jeg på forhånd har fyllt med et par kurs, litt strategijobbing for et par kunder, julegaveshopping med søster, julekampanjeinnspurt og noen kundemøter, hyggelig bloggtreff (hos energigivende og fantastiske Linda i Hviit!) - og forberedelser til at vi neste helg skal feire vårt eldste Småtroll sin 9-årsdag! Hektisk og herlig!

Jeg kryper til sengs med et svulmende hjerte,

en takknemlig sjel og med et smil om munnen! 

Håper din uke blir magidunderfull!

♥

 

Pin It

Om å gifte bort sin baby

En epoke er snart over.

En begynnelse, en vanvittig utvikling og mange fantastiske muligheter. En reise, et prosjekt, en fantastisk lekeplass. En idé, en gjeng nydelige mennesker og flust av engasjement og pågangsmot. En forelskelse, en evigvarende beundring og en fantastisk erfaringbase. En perfekt start, en god døråpner ...men like fullt; en dør som nå snart skal lukkes. 

LOVE LIFE 
REMEMBER GOOD TIMES

Det som nå i desember tar slutt, er at vårt lille VU ikke lenger skal representere Home&Cottage i sosiale medier. Noen av dere lurer nå kanskje på hva i all verden innledningen over har med den saken å gjøre, men for meg har den alt med det å gjøre. 

Det å få oppsigelsen fra Home&Cottage, overlevert i et møte i slutten av august av samme mann som signerte den aller første avtalen VU noen sinne har laget, det var rett og slett veldig vemodig. Oppsigelsen ble overlevert med fantastiske go'ord om jobben vi har gjort i nå tre år, og det ble også forklart at avgjørelsen som var tatt, var basert på mulighetene vi hadde vist og skapt for Home&Cottage i sosiale medier. Home&Cottage hadde sett alle fordelene sosiale medier ga dem, og ønsket å ta dette videre, til et nytt nivå. De ville ansette en person som kunne gjøre dette på fulltid. En naturlig utvikling, og faktisk en stor milepæl for oss i VU - det er tross alt dette vi jobber for, det at kundene ser mulighetene og virkelig integrerer sosiale medier i virksomheten sin.

Like fullt; å få den oppsigelsen var utrolig vemodig og rart. 

Etter en god del grubling har jeg kommet frem til hva jeg tror denne følelsen kan sammenliknes med;

det å gifte bort min førstefødte sønn til en fremtidig svigerdatter. 

Våre Småtroll er enda for små til at dette er veldig aktuelt på enda en god del år, men jeg føler meg rett og slett litt mer forberedt på det hele nå. At jeg på et eller annet vis vet noe om det som kommer til å skje, om hvordan jeg kommer til å føle meg, når Småtrollene er klare til å forlate redet. Og bare så det er sagt med en eneste gang; det er ingenting galt med svigerdatteren Home&Cottage valgte å ansette. Tvert i mot; jeg kjenner henne faktisk fra før og jeg liker denne svigerdatteren godt, så det er ikke det dette handler om. Innerst inne vil jeg naturligvis heller ikke at babyen min skal være ensom og forlatt, boende hjemme hos meg for alltid, men allikevel; det er tross alt min aller første, lille baby det er snakk om her! Min baby som nå overleveres i armene til en annen kvinne. 

Den nye svigerdatteren og Home&Cottage skal nå skape seg et nytt liv sammen, hvor de er de viktigste i hverandres sosiale medie-liv. De skal avdekke nye muligheter, erfare ny lærdom og antakelig skape helt avsidig mye gøy sammen. Mens jeg, den halvgamle moren og svigermoren, skal stå på sidelinjen og se på. Ettersom både svigerdatteren og Home&Cottage er veldig greie folk, blir jeg muligens invitert inn på en virituell søndagsmiddag i ny og ne. Og ettersom de er omsorgsfulle mennesker, spør de kanskje også den gamle svigermoren om et råd av og til, sånn bare fordi de vet hvor glad hun da vil bli. Og hvis det er noen tvil; ja, hun gamle svigermoren er meg.  

Jeg er vanvittig stolt av hva VU og Home&Cottage har fått til sammen i sosiale medier. Jeg er stolt av viktigheten vi har fått spille i møbel- og interiørinteresserte menneskers digitale liv, av mulighetene vi har fått og mulighetene vi har tatt. Og jeg er stolt av hvilken posisjon vi har klart å skape oss, med forholdsvis begrensede midler. Men, jeg er kanskje aller mest stolt av å ha klart å "lure" så kloke menn som sjefene i Home&Cottage med på denne reisen, og det for tre år siden - i en tid hvor det ikke var veldig vanlig at bedrifter hadde et spesielt aktivt forhold til sin tilstedeværelse i sosiale medier. Jeg er også stolt, og glad, for at jeg klarte å "lure" med meg de vel så kloke, og uendelig kreative, innkjøps- og dekoratørdamene med på turen. Enkelte (det vil si én) av disse damene syntes nettbanken var litt skummel da vi startet å jobbe sammen - og en personlig tilstedeværelse på sosiale medier var en utopi for mange av damene. Og nå... Damene er igang med både Facebook, Instagram og Pinterest - og har blitt av den drevne sorten etterhvert. Slikt varmer mitt sosiale medie-svigermorhjerte, og gjør det litt lettere å gå videre. Jeg har lært dem det jeg kan, og kan nå la en flink svigerdatter overta.  

GOOD LUCK

Men - hvordan i alle dager ble dette så personlig? 

Det er klart det automagisk er litt ekstra personlig med Home&Cottage, ettersom de var min aller første kunde. Jeg tror likevel at en av grunnene til at dette oppleves veldig personlig for meg, er på grunn av måten vi jobber med de største kundene våre. Vi jobber med disse kundene daglig, vi drifter deres tilstedeværelse i sosiale medier - og vi er disse merkevarene sin stemme i sosiale medier. Vi jobber dermed ikke kun kampanjebasert, eller på og av etter som ting dukker opp, men med en hverdagslig kontinuitet. Vi jobber rett og slett med hverdagen til kundene våre, og jeg tror at om man kjenner hverdagen til hverandre, så blir man raskt godt kjent. Og er man godt kjent, blir det personlig. 

Når man jobber med sosiale medier for en merkevare, involveres man fort med de aller fleste delene av virksomheten. Man får snakke med ledelsen, for å sikre at beslutningene er forankret der de bør være. Man får involvere seg i de kreative og administrative prosessene, og man får også bli kjent med det siste leddet ut mot kundene, og utfordringer og gleder man finner der. Dette betyr at man blir kjent med virksomheten som en helhet, med alle dens muligheter og utfordringer - og da blir man involvert og engasjert, også personlig. I hvert fall blir jeg det, men jeg håper ikke det er unikt for meg og VU. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for å gjøre en god jobb på vegne av, og som stemmen til, en virksomhet i sosiale medier. 

På denne måten har vi jobbet med Home&Cottage nå i tre år, og da er det klart man blir godt kjent. Det er klart det blir personlig. Og sånn vil jeg også at det skal være. Ettersom vi også jobber sånn med nille, Fargerike, VIA Tours og flere andre, gikk det brått opp et lys for meg akkurat nå; jeg har muligens flere svigerdøtre i vente i fremtiden! Jaja, det får vi håndtere når den tid kommer... 

Enn så lenge skal vi jobbe ut november med å overføre mest mulig kunnskap over til Home&Cottage og min nye svigerdatter (du kan lese mer om henne på Home&Cottage-bloggen, flink er hun!), og så skal jeg naturligvis gå shoppingbananas i en eller flere av de fine butikkene deres, før mitt rabattkort går ut på dato ;) De har jo Norges fineste butikker fyllt opp med varer som alle som en kan skli rett inn i vårt hjem og interiør. En slags "effekt" av at min historie med Home&Cottage startet som kunde med et helt hus klart til å bli fyllt opp av en ny stil - og du kan lese mer om denne historien under her om du vil.

Jeg må si jeg gleder meg til å følge med på Home&Cottage i tiden fremover, for jeg er sikker på at vi bare har sett begynnelsen på hva den kreative og flinke gjengen der kommer til å få til. Både med nye butikker, nye konsepter, nye leverandører, nye butikkdekorasjoner, nye varer - og naturligvis; nye sprell i sosiale medier!

Med en såpass stor kunde ut av VU sin portefølje, kunne vi naturligvis blitt bekymret for hvordan vi skal fylle tiden fremover, men vi er så vanvittig heldig stilt! Tiden er allerede fyllt opp med nye og spennende kunder og prosjekter, så veien fortsetter videre, også for lille VU.

Tusen takk for turen, Home&Cottage

- og spesielt takk til;

Jon, Tor, Hanne, Gunn, Roar, Kaj Roger, Therese, 

Tina, Lene, Lene, Kristin, Christine og Ida! 

Dere har vært helt fantastiske - 

vi kunne rett og slett ikke fått en bedre første kunde! 

Et eksempel på at dette er en kunde som jeg har blitt godt kjent med i løpet av disse tre årene, og visa versa, finner dere på bildene i dette innlegget. Det er nemlig bilder av den fantastiske avskjedsgaven jeg fikk av dem. Innkjøperene var på en av sine mange reiser, denne gangen til Paris, kom over bøkene og kontorrekvisitaen, og tenkte på meg. Jeg som elsker denslags! En bok med plass til iPhone inni? En fin og kjekk kalender, med praktisk ziplock-lomme? En minnepinne formet som en gammeldags nøkkel? En notatbok med herlige franske ord og MERCI stående på forsiden? En nydelig lykt? Et fantastisk hyggelig kort med personlig hilsen fra den fine gjengen? Jeg elsker alt sammen! 

TUSEN TAKK!

♥

Vil du vite mer fra historien om hvordan Home&Cottage og jeg ble et par?

Home&Cottage var den aller første kunden VU fikk. Faktisk var sjefene i Home&Cottage svært delaktige i etableringen av VU. EkteMannen og jeg skulle flytte tilbake til mitt barndomshjem på Nesodden, etter ti år i hovedstaden. Våre møbler fra IKEA hadde nå tatt sine siste sukk og vi hadde behov for en virkelig fornyelse og oppgradering. I januar 2009 besøkte vi den nyåpnede Home&Cottage-butikken på Alnabru, og falt pladask for stilen, møblene og innredningen i denne butikken. Men, vårt første besøk her ga oss en erfaring med dårlig service, og jeg skrev et blogginnlegg om dette da jeg kom hjem. Vi sa ifra, servicen ble en helt annen - og vi handlet flust av fine møbler som vi fortsatt er veldig glade i. I inspirasjonsmagasinet Home&Cottage ga ut i juni 2009, viste de at de hadde fulgt med på omtalen i bloggverden, og takket noen utvalgte bloggere spesielt og ved navn, for ris og ros de hadde fått. Min blogg var da nevnt, og jeg blogget om at jeg syntes de viste strålende tendenser i sosiale medier - og begynte å fundere videre på hva de kunne gjøre og hvilke muligheter de ville få, om de bare var tilstede selv i sosiale medier. 

Etterhvert hadde jeg fått frem en del ideer jeg tenkte de kunne få, og sendte avgårde en mail. De takket for mailen og ideene, men sa de var såpass nytt selskap enda, at de ikke hadde ressurser til å håndtere noe slikt. Da våknet businessAstrid til liv for fullt, for jeg kunne jo gjøre dette for dem? Tenk for en fantastisk jobb det ville vært! Hos Home&Cottage, med noe så fantastisk som sosiale medier... En drøm! Jeg hadde en jobb fra før, men jeg var hjemme i fødselspermisjon med vår lille prinsesseSmåtroll - og jeg var mer enn klar for nye utfordringer, så dette passet virkelig perfekt! Ja, bortsett fra for Home&Cottage da, for de hadde ikke midler til en slik stilling i oppstarten. Og brått ble ideen om å starte eget selskap født. Home&Cottage ville gjerne være første kunde, de drodlet gjerne med meg om navnvalg på mitt nye firma - og administrerende direktør i Home&Cottage fungerte rett og slett som en slags mentor for meg i ny og ne, noe en nystartet gründer naturligvis satt umåtelig høyt.

Så da var vi igang da. En forsiktig start som har eksalert fortere enn noen kunne ant - og enda er det ikke slutt. 

Hverken for Home&Cottage eller VU, selv om vi nå fortsetter hver for oss.  

Pin It

En rutete hjerne lager fine punktlister

Hjernen min fungerer rett og slett bedre med ruter.

Tydelige overskrifter, fine punkter under hver overskrift med fint symbol foran hvert punkt - og aller helst skrevet med en ok håndskrift. Ja, jeg er «en sånn, en». En som gjerne kan finne på å skrive om forelesningsnotatene fordi jeg selv ikke syntes de så fine nok ut, fordi de rotet til en ellers ryddig og oversiktlig bunke av forelesningsnotater fra det faget det semesteret - eller fordi det ble for mange skrivefeil og utklussinger. Unødvendig bruk av tid vil nok mange hevde, og jeg ser definitivt poenget. For meg har dette likevel vist seg å være livsviktig.

Jeg elsker å lage lister!

Jeg lar meg lett overvelde av oppgaver som tårner seg opp i topplokket. Til tider føler jeg at oppgaver som jeg må, burde, skulle, vil gjerne og har kjempelyst til å få gjort, tyter ut av ørene på meg. Men - om jeg får sortert alle disse må, burde, skulle og ville gjerne oppgavene i punktlister, gjerne med ulike farge for hver overskrift og kanskje noen halvkreative skriblerier tilhørende hver gruppe, så er det akkurat som mengden oppgaver halveres. Minst. Det å få alt ned på papiret, få sortert oppgavene og presentere dem på en oversiktlig måte, det er som en mental øvelse for meg. Jeg jobber meg til et overblikk, tydeliggjør nødvendig prioritering og får vist ovenfor meg selv at jo, her må noe prioriteres bort eller okay, denne dagen er ikke full og kan dermed ta på seg mer av ansvaret for en dag som er alt for full.

Jeg tror rett og slett det er noe i dette med at med god planlegging er halv jobben gjort, og jeg bruker dette til fulle i enhver anledning jeg kan. Greit, av og til er det nok unødvendig bruk av tid, bare fordi jeg elsker å lage slike lister og visualisere hva vi står ovenfor. For tross alt; etter å ha bedt EkteMannen handle melk, brød, klementiner og en liten onsdagsoverraskelse fra butikken, trenger han strengt tatt ikke at jeg lager en handleliste, skrevet på et kaffefilter for det er formatet handlelister skrives på, med overskriften «Handleliste» og punktene melk, brød, klementiner og ‘en liten onsdagsoverraskelse’ i sirlig skrift under overskriften.

Notatblokk, tape og penner lett tilgjengelig.

Men det er altså noe med det å skrive lister og oversikter... Er ukedagene deres hektisk? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at med desember kommer en hektisk periode hvor oppgaver og hygge og stress og hverdagsliv og forberedelser og kos kommer i et enda masete kjør? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Tenker du at du aldri kommer igang med alle oppgavene i huset - du vet, de du alltid gremmes over, som alltid flyttes på, fordi vi skal bare og må bare og vil bare så mye annet også? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser. Og føler du at du blir tatt en bit av fra absolutt alle kanter, og er redd du snart blir spist fullstendig opp? Strukturer, lag lister, fyll ut kalendere og visualiser.

En hektisk verden, hvor enn positiv, hyggelig og meningsfull den er fyllt opp, blir rett og slett mer overkommelig med punktlister.

Jeg jobber selv kontinuerlig med å finne et system som funker. Om det er jobb eller privat, for kun meg selv eller for hele familien, om det er et vedvarende system eller et akutt behov-system (som julehøytiden fort kan være), ser jeg hele tiden etter måter å løse dette på, slik at det blir mest mulig oversiktlig, enkelt å forholde seg til - og absolutt finest og mest motiverende. Jeg er konstant på jakt etter gode tavler, fine og oversiktlige kalendere, gode merkepenner og fargerike post-it-lapper. Ja, jeg bør nok erkjenne at jeg muligens ikke er skrudd sammen på en helt normal måte, men noen av mien absolutte favorittbutikker å gå i, er rett og slett kontorrekvisittabutikkene. For systemfreaks som meg, er det å kunne bruke tid på å kjøpe fine penner, nydelige notatbøker og praktiske og fine kontorrekvisita, som det nok er stas for de aller fleste barn å få handle det de ønsker seg fra verdens største godteributikk.

Godt fornøyd med ny arbeidsplass - og full oversikt!

Nylig gikk jeg kalender- og listebananas i heimen. Jeg tok i bruk en stor, hvit vegg som vi har i en slags mellomgang i vår nederste etasje, og gjorde den rett og slett om til en gigantisk kalender. Kalenderen kunne definitivt vært laget penere, og rettere, og jeg kunne brukt finere tape og gjort meg mye mer flid. Men - jeg fikk det gjort, med de virkemidlene jeg hadde til rådighet der og da - og jeg sier meg mer enn godt nok fornøyd med det! Uansett er det fantastisk enkelt å gjøre om på denne kalenderen, om jeg skulle ønske det etterhvert (behov forandrer seg og får stadig behov for nye metoder å visualisere livet mitt).

Det finnes fine wallstickers man kan kjøpe for å lage seg en tilsvarende kalender, som naturligvis ville sett mye finere ut, men det som var viktigst for meg, var at denne kalenderen utnyttet all tilgjengelig plass på denne veggen, slik at jeg fikk plass til mest mulig informasjon på en mest mulig oversiktlig måte. Denne kalenderen har jeg rett og slett laget av sort pyntebånd (slik man har rundt gavepakker), og festet båndet til veggen med ulik papirtape. Jeg har klippet ut sorte firkanter som jeg har skrevet datoer på, og disse kan jeg bruke 5 minutter på å flytte på når det er tid for at desember skal klargjøres for. Inni hver rute har jeg post-it-lapper som jeg har skrevet konkrete gjøremål, møter, kurs m.m. på, med klokkeslett, og jeg har plassert lappene i ruten basert på når de er på døgnet. Midt i ruten indikerer at det tar hele dagen, øverst til venstre betyr om morgenen, nederst til høyre betyr sent på ettermiddagen, osv.

Målet med kalenderen, er at vi med et raskt blikk skal få oversikt over hvordan kommende dag, uke og måned ser ut med hensyn på gjøremål og avtaler. Plasseringen av kalenderen er altså i vår nederste etasje, der våre soverom er og der hvor mitt kontor er. Jeg ønsker ikke å ha en så dominerende kalender et sted som var veldig synlig fra stue, kjøkken eller tv-stue, eller som var noe av det første våre gjester fikk øye på. Men det var viktig at den heller ikke var bortgjemt slik at vi måtte aktivt gå inn for å se på den. Nå er denne kalenderen veldig ny og erfaringene derfor få, men jeg gleder meg til å se resultatene i bedret oversikt og fokus for meg og min kjære.

I tillegg til denne kalenderen laget jeg en oversikt over alle VUs aktive kunder innenfor drift / rådgivning og kurs / foredrag, og noterte meg de viktigste oppgavene og ansvarsområdene vi har for hver av disse kundene i november. Etterhvert som selskapet vokser, vi er flere involverte på de ulike kundene (vi har knyttet til oss en freelancer foreløpig, men flere kommer nok etterhvert), tvinger det seg frem en mulighet til å ha en overordnet oversikt til enhver tid. Har vi levert som vi skal til hver kunde? Har vi tatt på oss for mye eller for lite denne perioden? Slik vi har bygget opp dette selskapet, kan vi ikke ha for mange kunder uten at det går på bekostning av leveransen til eksisternede kunder, og det er en hårfin balansegang som vi må følge nøye med på.

Jeg laget også en oversikt over konkrete oppgaver vi skal gjennomføre i november og mailer som skal svares på (forespørsler m.m.) - slik at vi til enhver tid kan få en grei oversikt over ting å ta tak i. Det er rett og slett noe særdeles tilfredstillende med det å kunne stryke av ting på en liste!

Til begge disse oversiktene brukte jeg rett og slett store, sorte ark (kartong), som jeg raskt og enkelt kan lage mine overskrifter og fylle inn punkter på. Disse kan enkelt la seg oppdatere gjennom måneden, uten at jeg må lage ny oversikt fra bunnen av.

Klikk på bildet for å kunne bla i min favorittnettbutikk Hviit.no
sitt nye, fantastisk inspirerende julemagasin; Hviit Jul

(...og som du da vil se; en forkortet del av dette blogginnlegget er med i magasinet!)

Det siste jeg har laget, er en oversikt over familiens gjøremål frem mot julen (se øverste bildet i dette innlegget). Jeg liker å spre forberedelsene over forholdsvis lang tid, slik at jeg har en sjans til å nyte forberedelsene og forhåpentligvis ikke oppleve koselige ting som baking, julegavehandling og pynting som stress. Det har fungert fint tidligere år og jeg satser på at det fungerer fint i år også.

Ved å lage en liste og visualisere hvilke ting jeg har lyst til å få gjennomført før jul, kan jeg ta tak i et punkt her og et punkt der - og brått er jeg igang! Julekort, juleverksted og julebakst - alt får sine punkter og tilfredstillelsen av å kunne stryke noe ut og være igang, er fantastisk! Bakingen er det forresten mange som undrer seg over, for hvorfor orke å bake mange slag julekaker, når det finnes så mye godt å få kjøpt? Men der er jeg virkelig steil. Jeg hadde en fantastisk bestemor jeg så veldig opp til, og jeg har en vidunderlig tante som inspirerer meg veldig. Felles for begge disse, er at de virkelig var glad i / er glad i kosen det ligger i bakst og andre juleforberedelser, med fokus på å gjøre det man kan her og der, for å skape en hyggelig jul for sine nære og kjære. Og det elsker jeg; julen er en tid for kos og hygge med våre nære og kjære, men ved hjelp av mine punkter og lister, sprer jeg den koselige julehyggen gjennom hele desember - og er godt fornøyd med det!

Med punkter og fine overskrifter mener jeg at vi kan bytte ut julestresset med masse julekos!

Har du noen gode struktur- og organiseringstips?

Del i kommentarfeltet davel!

Pin It

Om hårete mål og den gyldne middelvei

Det forrige innlegget jeg skrev her på bloggen, var jeg veldig usikker på om jeg skulle publisere i det hele tatt. Om du ikke har lest innlegget enda, finner du innlegget om min friske, nye auguststart her. I veldig forkortet form, handler innlegget om alt jeg nå, fra og med torsdag 16. august, skal ha fokus på. Alt jeg vil ha fikset, få gjort, bli bedre på. For min egen del, for famliens del, for nærmiljøets del, for samfunnet vi lever. For bransjen jeg jobber i, for vennene vi har og for familien vi er så glade i.

Basert de to kommentarene som kom i bloggen (takk Edgar og Jørn, stor stas at det var fra akkurat dere to!), i tillegg til kommentarene jeg fikk på delingen av blogginnlegget på facebook, må jeg rett og si at jeg lurer på hva slags vanvittige tro folk har på meg, min tid og min arbeidskapasitet...?

Lykken er stor når man kommer hjem fra tre uker i København,
og finner avleggeren fra fineste Ingunn struttende med to nydelige blomster!

Om du leste forrige innlegg, tenkte du da at jeg har satt meg alle disse målene, med den tro at jeg faktisk kan klare å oppnå dem? Alle sammen? Innen året er omme? At jeg selv tror fast, helt og fullt på at jeg skal være intet mindre enn strålende for VU, med Småtrollene, for EkteMannen? For miljøet, for bransjen og for jorda vi lever på?

I så fall;
TAKK for den fantastiske troen dere har på meg! Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort som skulle fortjene en slik støtte og tanke om mine evner og min tidsbruk. Dere må helt tydelig se på meg som en superwoman som har både flere timer i døgnet enn de aller fleste, mer vilje og handlekraft og ikke minst; et helt sykt fokus! Det er hyggelig det, altså, at dere tror på meg, og jeg tror for så vidt ganske mye på meg selv og hva jeg kan få til, jeg også - i hvertfall størsteparten av tiden. Men det får da virkelig være grenser...? Det er jo nesten så jeg ikke tror at dere tror på det dere har lest :)

Som Edgar skrev;

Jeg ser frem til fortsatt jevnlige rapporter om hvordan du får til alt dette. For ikke å si hvordan du får TID til alt dette. Alle vi andre som tenker at vi har høye mål, kan skrive ut denne og henge på veggen til jevnlig påminnelse om at vi har mer å strekke oss etter.

Og som Jørn skrev;

Det er enkelt å sette opp mål - så er det av og til litt vanskeligere (men desto mere morsomt når det fungere) å tvinge seg til å finne nøyaktig hva er er neste skritt som må tas for å komme nærmere målet.

Til slutt limer jeg like gjerne inn kommentarene jeg fikk da jeg delte innlegg på facebook;

Her vanker lykkeønskninger og ord som 'superwoman', i tillegg til at hyggelige Thomas vil holde meg til punktene, en etter en, etterhvert som høsten skrider frem. Og det er helt fint det altså, om det nå var slik at jeg så for meg å gjennomføre denne listen. Punkt for punkt. Men...

Jeg er naturligvis ikke noe overmenneske! 
Jeg tror selvfølgelig ikke at jeg har sjans til å fullføre og få til alt det jeg har ønsket meg i forrige blogginnlegg. Absolutt ikke. Jeg forsøker riktignok å si til hjernen min med ujevne mellomrom, at jeg skal bli bedre på mange av de tingene jeg nevner, som trening og sunn mat og å ikke utsette til i morgen det jeg kan gjøre i dag og slike ting. Men alle disse punktene? Samtidig? Not a chance! Jeg skal også innrømme at jeg trodde jeg satt hvert punkt såpass på spissen, at det var hevet over enhver tvil at jeg ikke trodde jeg kunne klare alle disse punktene samtidig - men det trodde altså mange. Så takk igjen for tiltroen, og jeg lover å sette dette på erfaringskappen under temaet "kommunikasjon", slik at jeg kan bli bedre til å formulere det jeg mener til neste gang.

Betyr det dermed at jeg var uærlig i forrige blogginnlegg? Absolutt ikke!
Det jeg hadde håpet å kommunisere var egentlig flere ting, men aller først; det forrige blogginnlegget var i listeform. Jeg elsker lister! Å lage den listen hjalp meg å strukturere hodet mitt, det hjalp meg å erkjenne hva jeg vil, hvor jeg vil og hvordan jeg vil dit. Uten å måtte prioritere rekkefølge eller prioritere noe bort, kunne jeg få tømme hjernen min i bloggform. Jeg elsker å lage lister, jeg liker å skrive denne bloggen, og av og til tenker jeg kanskje at listene mine kan hjelpe flere. Denne gangen hjalp innlegget kanskje mitt eget hode mer enn det hjalp eller inspirerte noen andre, men det får være greit av og til det også, tenker jeg.

...og når bestemorplanta i tillegg beærer oss med TO blomster, for første gang,
ja, da er man sikker på at tre uker i Køben gjør godt for både de som drar og de (blomstene) som blir igjen!

Det jeg forsøkte å si med det forrige innlegget mitt var tydeligvis noe annet enn det folk satt igjen med. Det er som sagt en lærdom sin vekt i gull for meg som jobber med kommunikasjon - men nå skal jeg se om jeg klarer å uttrykke meg litt tydeligere;

Jeg ville illustrere den evige prioriteringen vi hele tiden driver med, som ofte fører med seg en vill storm av dårlig samvittighet. Jeg er så lei den dårlige samvittigheten! Om jeg prioriterer å jobbe mye, får jeg selvpålagt dårlig samvittighet for familien - eller enda verre; noen bekjente legger til  dårligsamvittighetsbyrden ved å spørre om jeg føler meg som en god mor når jeg jobber så mye. Om jeg er mye sammen med familien, får jeg for lite tid til venner, og er jeg mye med venner og familie, får jeg for lite tid til alt jeg vil jobbe med for VU. Den evinnelige runddansen vi alle mer eller mindre driver med, antar jeg. I dette innlegget ville jeg ikke prioritere. Jeg ville ikke gi meg selv dårlig samvittighet. Jeg ville leve i en verden hvor jeg kunne ønske meg absolutt alt! Hvor jeg kunne si hva jeg ville bli bedre på, hva jeg ville fokusere mer på og hva jeg ville utgjøre av en forskjell for folk - uten at det måtte gå på bekostning av noe annet. I dette innlegget kunne jeg være supermamma, superarbeider, superkjæreste, supervenninne, super-reddejordadame, superomsorgsperson, supertreningsfreak - og enda mere til. Ingen klarer naturligvis ikke å være super hele tiden, på alle områder i livet, men i dette innlegget satt jeg opp en liste over hvordan det kunne ha vært, og jeg fikk innvilget flere timer i døgnet og en kilde til ubegrenset mengde av energi.

Og - selv om slike "ny, frisk start"-innlegg dukker opp både her på bloggen og hos mange andre med  ganske jevne mellomrom (sånn rundt nyttår og ved skolestart, for ikke å snakke om hver mandag og ved hver nye måned), så har jeg like fullt tro på verdien av å skrive slike innlegg. I hvert fall for min egen del. Om enn jeg ikke klarer å holde det fokuset jeg ønsker, gjennom hele perioden, på alle områdene jeg drømmer om å ha fokus på - så er jeg jaggu sikker på at det er med på å utvikle meg som menneske! Gjøre meg bedre, både ovenfor meg selv og forhåpentligvis også for menneskene rundt meg. Det er noe med å strekke seg, sette opp hårete mål (selv om de ikke er konkrete nok, Jørn - der får vi ta en prat!), og så kunne glede seg over de nivåene man klarer å heve seg. Uansett om det ikke gjelder like mye på alle områder. Og uansett om det kanskje er ett skritt frem og to tilbake innenfor enkelte ting, mens det er kvantesprang innenfor andre områder. Jeg har stor tro på viktigheten av å kaste seg ut i livet, gripe om seg og være tilstede i hvert eneste av øyeblikkene man får tildelt. Være med fullt og helt, ved å lytte, engasjere og dele, og så heller justere listen over hårete mål underveis. For det er viktig å glede seg over de periodene man har godt fokus, fine treningsdager og gode matvaner. Man må gi seg selv klapp på skuldrene når man ser verdien struktur- og organiseringsfokus i jobbsammenheng har ført med seg, og når man ser smilende øyne på både voksne og Småtroll, ved at man prioriterte stranddag og medfølgende prosecco&skravlingskveld, i stedet for alle punktene på gjøremålslisten som man egentlig hadde satt av tid til.

Ja takk, begge deler! 
Ja takk til å sette seg ambisiøse, vanvittige mål og ønsker innenfor alle områdene i livet som jeg har lyst til å prestere, levere eller være på. Ja takk til  kunne være en dedikert og god mamma for mine Småtroll, selv om jeg også vil være en god forretningkvinne og en flink gründer som får til noe nytt. Ja takk til at man både kan like teknologiske duppedingser og sette pris på et fint hekletøy. Ja takk til at man både kan diskutere politikk og samfunnsutfordringer (på bloggen og ellers), for i neste sekund være opptatt av interiør og design. Jeg forbeholder meg retten til å kunne være opptatt av mange ting her i livet, og til å ville bli bedre, flinkere og mer kunnskapsrik innenfor alle disse områdene. Jeg har rett og slett tenkt til å følge Edgar sitt råd til seg selv og alle andre; jeg skal printe ut mitt forrige blogginnlegg og henge det opp på kontorplassen min. På den måten hjelper jeg forhåpentligvis meg selv med å holde fokuset lengst mulig og da har jeg en stadig påminnelse om hva jeg har fortalt meg selv at jeg har lyst til å bli bedre på og å få til i tiden fremover.

Men samtidig; ja takk til å synes det er helt okay å ikke nå alle disse målene, i hvert fall ikke samtidig og i like stor grad! Jeg tror jeg havner på en veldig hyggelig, spennende, sosial og lærerik middelvei på denne måten, og det er jeg jammen temmelig fornøyd med!

Jeg holder meg på den gyldne middelvei

- vil du bli med?

Er for øvrig litt usikker på om dette innlegget ble særlig oppklarende for dere, kjære blogglesere, men det ble i det minste veldig oppklarende for meg - så da får vi evt bare sette disse innleggene på "kjære dagbok"-kontoen, og så kommer det nok mer "normale" innlegg fra denne kanten veldig snart!

Pin It