Vi elsker besøk!

Vi har stadig vekk venner og familie innom hos oss, eller vi er på besøk hos de. Jaja, det siste er selvfølgelig sjeldnere egentlig - siden legging av 2 små barn ofte gjør det mest hensiktsmessig å være hos oss (Hører du Marianne? Bare vent til du får egne barn - hehe!). Men uansett, vi er så heldige at vi har mye familie og gode venner i umiddelbar nærhet. Og dette har nok vært med på å gjøre Noah så sosial som han har blitt. Det ble faktisk kommentert på 2årskontrollen på Helsestasjonen, at han var en lite sjenert, veldig sosial kar, så hun lurte på om vi var mye sammen med andre, hadde mye besøk... :)

I helgen som var bodde tante June hos oss - og Noah var i storform! Tante June har vært hos oss veldig mye i Noahs oppvekst, og vi gleder oss allerede til uke 8 kommer, for da har hun vinterferie - og den pleier hun å tilbringe hos oss.

Vi fikk også et besøk av tante Jannicke og onkel Esben, også to av Noahs favorittpersoner! Må jo si at særlig 'onkel Essem' er Helten med stor H. Han kan ligge på gulvet på rommet til Noah og leke med han i evigheter - og det er klart man får heltestatus av sånt. Vi prøver å lokke Esben ut til en kaffekopp og litt voksensnakk i stua av og til, men han blir ofte liggende og leke med Noah. Mistenker derfor at han har litt glede av å gå tilbake i barndommen og få bygge Lego, kjøre lastebil og mekke motorsykkelen til Noah. Vi gleder oss veldig til å se hva som skjer når Lukas kommer i lekealder. Kanskje han oppfyller tante Jannickes største drøm - og blir en rolig kosegutt som elsker å sitte på fanget og plundre? Jeg har mine tvil, kjære søster! ;) PS: Esben jobber som fotograf og er dritflink. Vil du se noe av hans arbeid, ta en titt her: http://www.kreativtforum.no/sw15124.asp - han var månedens fotograf på Kreativt Forum.

I kveld kommer tante Marianne på besøk - som hun pleier å gjøre på tirsdager. Hennes kjære Tom er på reisejobb i Tønsberg og er bare hjemme torsdag - mandag, så da blir Marianne litt mer sosial mandag - torsdag :) En fordel for oss... Bare å lokke med en litt god middag, og vips - hun er på plass! Vi fikk forresten verdens kuleste og beste julegave av Marianne og Tom; Billetter til konsert med National Bank - INKLUDERT barnevakt! Det er i slutten av mars, rundt da Glenn har bursdag - så det er jo en perfekt anledning. Vi gleder oss veldig allerede...

12. februar blir det også mye besøk hos oss, faktisk veldig mye besøk. Da skal nemlig Lukas døpes i Vålerenga kirke, av "kjendispresten" Einar Gelius. Så blir det kaffe, snitter og kaker her hos oss. Akkurat som i Noah sin dåp. Tror vi var 30+ stk her sist, og det blir nok det samme nå. Trangt om plassen, mye lyd og veldig koselig :) Planlegging av dåpen er endelig igang (etter endel spark i ræva fra mormor!), så nå er snart snitter og kaker bestilt, invitasjoner er sendt ut, dåpskjolen er under brodering og faddere er spurt. Lukas sine faddere blir tante Jannicke (gudmor), tante June (tar av lua i kirka), tante Cathrine og vår kjære Eivind. Noah hadde tante Marianne (gudmor), onkel Cato (tok av lua i kirka), Caroline og Heidi. Et godt knippe folk vi liker ekstra godt, og som vi gjerne ser at påvirker og gir barna våre av sine fine personligheter!

Nei, nå får jeg kanskje legge vekk pcen og gjøre et minimum av husmorplikter :)

Pin It

For en deilig dag!

Ute er himmelen blå, sola skinner (noe som gjør at ALT støv synes, men bortsett fra det er alt bra ;) ...), Lukas sover godt i vogna si, jeg er på kaffekopp nr 4 for dagen (kaffe laget på vår nydelige, nyinnkjøpte Moccamaster - en investering i perfekt kaffe, hver gang!) og jeg sitter her og skriver tullball i bloggen vår.

Det er så mye fornuftig jeg burde ha gjort. Sånne husmorting som bretting av rene klær, støvsuging, strikking av lapper til lappeteppet jeg lager til Lukas, rydding av leilighet, forberede middag og vasking av vinduer (ref alt synes pga sola!). Men jeg bruker altså tiden til å surfe på nettet, lese aviser og skrive i bloggen vår. Og normalt ville jeg ikke hatt noe glede av å hoppe over alle disse husmoroppgavene, for jeg ville irritert meg over at det ikke ble gjort - og jeg ville hatt dårlig samvittighet. Men ikke i dag. I dag har jeg bestemt meg for å bare nyte denne deilige dagen.

Jeg er så utrolig heldig at jeg har en samboer som kommer til å si "Så godt at du har hatt en avslappende og deilig dag! Husmoroppgavene kan vi dele når jeg kommer hjem, eller rett og slett være crazy og utsette de til senere, mye senere." Han synes det er koselig at jeg koser meg, og er ikke typen som krever middag på bordet når han kommer hjem fra jobben. Det finnes kanskje ikke mange av den typen mannfolk lenger, som bare forventer og krever? Jeg er i alle fall veldig glad jeg ikke har en sånn en, uansett. Det gjør det mye koseligere å faktisk ha middagen klar når han kommer hjem. Jeg har jo stort sett tid til det, siden jeg tusler hjemme her i min mammapermisjon. I dag blir det kokt torsk og poteter til og med! Imponert?

Jeg føler jeg går rundt med et litt sånn forundret, fårete glis om dagen... Det har slått både meg og Glenn ofte i det siste, at vi har vært så utrolig, fantastisk heldige! Vi har virkelig ingenting å klage på. Selvfølgelig blir vi sliten og lei og alt det der, men hvis man tar bare et bittelite skritt til siden - så ser man det jo... Vi har fått de to beste guttene i verden! Helt utrolig... Snille og gode, søte og morsomme, og med gode sovehjerter så mor & far får hentet inn igjen litt energi. Hvordan har vi gjort oss fortjent til denne lykken? Det er virkelig overveldende noen ganger...

Vi har selvfølgelig innslag av sjalu storebror, en vond mage på lillebror, litt lite penger en måned og for lite kjærestepartid. Men hva er dette for slags utfordringer? Dette er jo bare ting som vi skal igjennom, som lærer oss enda litt mer om hva vi bør prioritere og hvordan vi må organisere oss for å gjøre alle mest mulig fornøyd. At dette er våre største utfordringer, gjør virkelig at man blir litt satt ut noen ganger. Vi har vært så utrolig, utrolig heldige... Vi trives godt i leiligheten vår, har penger så vi klarer oss hver måned, har masse familie & venner som stiller opp for oss - og som sagt, har verdens beste gutter. Vi føler oss som en ganske harmonisk og sammensveiset familie, et lite team. Vi gleder oss til alt det hyggelige og morsomme vi 4 skal få oppleve sammen i fremtiden. Små bilturer til besteforeldre (eller kanskje en ferie nordover?), oppdagelsesturer i nabolaget, leking på lekeplassen, middager med gode venner...

For øyeblikket lurer vi på om å søke om 80% stilling for Glenn, med 20% småbarnspermisjon - sånn at vi får litt mer ut av hverdagene. Det er tross alt flest av hverdagene i året, og vi merket veldig stor forskjell på oss selv og særlig på Noah den uken som var, da jeg var syk og Glenn jobbet 80%. Vi fikk så mye mer tid. Til å leke med Noah, lage skikkelig middag, slappe av og kose oss. Det blir selvfølgelig endel mindre kroner hver måned, og vi har ikke akkurat flust igjen på slutten av hver måned (hvis noe i det hele tatt - hehe), men for øyeblikket føler vi at det er verdt det. En liten investering i familielivet... Nyte denne tiden hvor gutta er såpass små best mulig. Vi får se hva som skjer... Går jo an å prøve det noen måneder, og så gå tilbake til 100% hvis det ikke skulle ordne seg.

En ting er forresten litt 'negativt'... Når man har det sånn som vi har det nå, så er jaggu fallhøyden stor! Det er skummelt å tenke på alt man har, for da har man jo virkelig så mye å miste... Merker at etter jeg har fått barn, så tenker jeg mye mer på døden, sykdom og slike ting. At jeg eller Glenn skal bli skikkelig syke. Eller guttene våre. At vi ikke skal få oppleve å se de vokse opp, se de få oppfylt sine drømmer. At de ikke skal få ha oss rundt seg lenge nok. Så trist at det ikke går an å tenke på engang! MEN; Jeg har bestemt meg for at det har med holdning å gjøre. Hvis noe sånt ligger i vår fremtid, så gjør det det. Da er det fordi vår familie er en familie som kan takle noe sånt - og da skal vi i alle fall passe på å nyte hver dag og hvert øyeblikk i nåtiden. Nåtiden er jo det eneste vi vet noe om - og det man ikke vet, har man ikke vondt av! :)

Hmmm... Dette ble en rar post på bloggen min, merker jeg! Jaja - dette moodet var det jeg var i i dag, og da ble det sånn. Noen rare tanker fra en som har fått i seg litt vel mye koffein før kl 13 en formiddag, skildret fra en leilighet med alt for mye støv virvlende rundt!

Salut!

Pin It

Mail om oppdatering i bloggen?

Hei!

Vi har fått forespørsel om vi kan sende en mail når det legges ut noe nytt i bloggen vår. Har ikke funnet en slik "nyhetsbrev"-funksjon på denne bloggen, så tenkte å løse dette ved å lage mitt eget opplegg. Legg inn mailadressen din som kommentar på denne meldingen, eller send meg en mail på astridvalen@mail2her.com - så lager jeg en gruppe på alle som ønsker info om ny meldinger i bloggen, og sender ut en mail til dere hver gang jeg oppdaterer.

Sounds good?

//Astrid

Pin It

Godt nytt år folkens!!!

Det ser ut til at vi blir innesnødd her nå, så jeg tenkte jeg kunne ta opp igjen bloggen vår og oppdatere litt. Kan bli vår eneste kommunikasjon med omverden om ikke lenge, hvis dette snøværet fortsetter ;)

Ja, godt nytt år da! Og takk for alle julekort, julegaver og nyttårshilsner! 2006 - nytt år, nye muligheter.... Alle er vel igang med iherdige forsetter om å leve litt mer økonomisk, trene mer, være snillere og kanskje bittelitt kjedeligere? :) Synes alle burde ha som forsett å være litt snillere med seg selv, jeg, litt mer egoistisk ovenfor sin egen og sin familie sin tid - og ikke være så opptatt av hva alle andre forventer og synes. Det er i alle fall noe jeg skal jobbe litt med... :) (Jannicke, skjønner du hva jeg mener? hehe)

For å oppdatere litt siden sist, så har vi hatt en utrolig koselig jul hos mormor og morfar på Nesodden. Det innebærer jo alltid ekstremt god mat (pappa er sjefskokk når det virkelig gjelder!), krangling med fetter-Ole over TP-brettet (burde man ikke bli mindre og mindre barnslig med åra?) og mye kos, kaker og ikke minst pakker. Noah gikk jo helt amok... Så mange gaver - bare til han. Tror han var i seng rundt kl 23, og det er ny rekord for han i alle fall!

Nyttårsaften feiret vi hos svigers i indre Østfold, med farmor, farfar, tante June, onkel Robert (stor stas å leke masse med han igjen!), onkel Cato, tante Cathrine og skjønne kusine Amalie. Veldig koselig, og inkluderte pinnekjøtt, pakkelek (verdens beste partylek!) og heavy diskusjoner om livet, Norge og flere verdensproblemer. Tror til og med vi løste et par av de største verdensproblemene i løpet av natta... Jeg var ikke i seng før 0430, og jeg kan virkelig ikke huske sist jeg var oppe så sent! Kjedelig bærte, I know - men sånn er det å være småbarnsmor. Er ikke like stas å legge seg sent, når du vet du må opp tidlig. Men, siden Glenn gikk å la seg en time før meg, så var det jo klart at han stod opp med gutta 1. nyttårsdag... Han hadde jo lagt seg "tidlig"! Det ble kun 1 øl i løpet av nyttårsaften, men siden jeg la meg så sent, så følte meg jeg skikkelig fyllesjuk dagen etter. Og dermed fikk jeg bevist min teori om at fyllesjuke ikke har med kun hvor mange alkoholenheter man heller nedpå, men på mangel på søvn... Jaja, godt å få det på det rene!

Ellers har vi vært igjennom årets første forkjølelseskule her i Etterstadkroken, alle utenom Glenn har tatt sin tørn. Gutta ble heldigvis friskere fortere enn meg - jeg endte opp med å miste stemmen, dobbel ørebetennelse og vond hals. Glenn sier det aldri har vært så stille og fredlig her før.... Har faktisk gått i 2 dager og bare hvisket, fordi stemmen var helt borte. Ganske rart egentlig... Noah skjønte jo ingenting av hva jeg sa, og Lukas fikk ikke noe respons på sin småplundring med meg. Men, men - på bedringens vei nå, så da er vi fornøyd.

Med gutta våre går det veldig bra nå. Lukas vokser seg stor og sterk, og Noah er en spinnvill 2åring som storkoser seg i barnehagen og hjemme med lillebror på ettermiddagene. Vi ser nå at Lukas har stor glede av Noah, gliser alltid som en sol når Noah kommer bort til han - og det er jo koselig for oss å se. Noah kan være litt voldsom med Lukas, så det er klart vi må passe godt på, men etterhvert nå, så blir det nok mer og mer samvær på disse to brødrene. Vi gleder oss!

Nei, nå er det snart helg for alle og enhver! Deilig... Vi får besøk av AK i kveld og benker oss nok ned foran tven med god fredagsunderholdning (Idol er jo igang igjen! Blir aldri lei visst...). I morgen skal vi på middag hos Marianne og Tom, og gleder oss fælt til det. De har badekar, så Noah gleder seg spesielt til å bade - og kanskje til og med bade sammen med Lukas! Funker dårlig hjemme i den lille badebalja vi har her, så vi benytter sjansen når vi er på besøk hos fintfolk med badekar. I jula badet faktisk Lukas i vasken til mormor, men han er så stor nå - at det ble klissvått over alt. Fyren elsker jo å plaske!

God helg folkens :)

Håper vi får masse tid sammen med dere i 2006 - det kan være mitt nyttårsønske! :)

Pin It