En rolig nyttårsformiddag

Noen få timer gjenstår av 2010 og vi bruker tiden så sakte og forsiktig som vi klarer. 

En ny romjulstradisjon her i huset er å stå opp i god tid til å fikse frokost, kaffe og julekaker i god tid før 'Verdens beste SFO' begynner. For det første er det en utrolig fin serie, men en ekstra bonus for oss voksne er å høre hvordan ungene koser seg med serien. De fniser, synes det er litt trist innimellom, men mest av alt ler de høyt! Og de føler de blir godt kjent med alle karakterene, så utover dagen hører vi stadig utsagn som; "Sofus slår seg hele tiden han, stakkars!", "Norah lyver hele tiden hun mamma, det er ikke lov vel?" og ikke minst "Himmalaya!" når noe ikke går som det skal.

Bildet lånt fra NRKs nettsider

Rett etter SFO-programmet er ferdig, går vi over i en litt skummel barnekrimserie; LasseMajas detektivbyrå. Da begynner de to minste småtrollene å bli ferdig med å se på tv og fjaser og svinser rundt oppe i loftstuen vår, mens eldstemann kryper godt inn i armkroken min og følger spent med. Vi diskuterer oss frem til hvem vi tror skurkene er og på merkelig vis har vi ofte rett! Nancy Drew og junior, that's us! 

Bildet er lånt fra nettsiden til LasseMajas Detektivbyrå

Nå er det på tide å la NRK seile videre i sin egen sjø, mens familien skal få ansvar for hver sine punkter på oppgavelisten. I kveld samler vi tradisjonen tro venner og familie som ønsker en uformell og barnevennlig nyttårsaften, arrangert på impulsivt vis. Vi planlegger aldri nyttårsaften før i romjulen og det hele arrangeres på enkelt; Alle tar med noe til et felles koldtbord / tapasbord, hvor rester fra julens storhandling gjerne kan medbringes. På den måten slår vi flere fluer i en smekk; Det blir god mat, kos, opprydning og klargjøring til et nytt år i samme slengen. 

Bildet er tatt ved årets 1. juledagsfrokost
 - mon tro om noen av disse rettene dukker opp på dagens bord?

I år kommer det minst en søster med sin gjeng, det kommer mest sannsynlig en fetter med sin lille armé - om de klarer å holde seg friske nok til ville omgås andre mennesker, og sist men ikke minst; det kommer en fin gjeng fra åsen på andre siden av gaten. Totalt blir vi 8 voksne og 10 barn - og det er jeg sikker på blir en fin gjeng! Er vi heldige så dukker det kanskje opp noen overraskelsesgjester i siste liten også? Ingenting hadde vært koseligere! 

Eller noen av disse rettene?

Nå skal huset ryddes, enkel mat skal forberedes, bord skal pyntes, utelykter skal skinne og Småtroll skal få finstasen på. Jeg elsker å samle folk og gleder meg til å se små og store i kveld! 

Kommer tilbake med bilder av nyttårsbordet etterhvert 

- enn så lenge ønsker jeg dere en strålende nyttårsformiddag! 

♥

Pin It

Late romjulsdager er gull verdt!

Jeg elsker romjulsdagene!

Alle er dessverre ikke like heldige som oss selvstedig næringsdrivende på dette området. De som ikke kan eller vil ta ut feriedager i romjulen har fått en romjul med veldig mange arbeidsdager i år, men  jeg mener fast bestemt at alle som vil, skal få fullstendig fri i dagene mellom jul og nyttår. At det ikke går opp i forhold til behovet samfunnet har for arbeidskraft, velger jeg å kalle en magisk variabel som løser seg selv i denne kabalen. For så fast og fullt tror jeg på det gode ved å ha fri i akkurat disse dagene!

Vår jul har vært akkurat så rolig, fin og magisk som jeg drømte om. Neivel, så ble jeg ikke ferdig med alt jeg gjerne skulle ha gjort før jul. Jeg fikk hverken bakt sandkaker, lagd lefser eller fløtekarameller. Jeg fikk heller ikke bakt brød til 1. juledagsfrokosten, men folk ble jammen mette av brød fra butikkene også.

Vi har kost oss med mine søstre, deres respektive nære og kjære, og våre foreldre. Vi har spist grøt på julaften formiddag, vi har vært på julegudstjeneste og vi har laget, servert og spist ribbe med alt som hører med av godt tilbehør. Vi har hatt besøk av den ekte julenissen, åpnet et hav av pakker og vi har rukket å være takknemlig for hver gave vi fikk. Vi har hatt deilig og lang frokost dagen etterpå og vi har spurt hverandre spørsmål fra en quizbok vi fikk til jul. Alle de viktigste ingrediensene som tilsammen utgjør En Perfekt Jul for oss!

Romjulsdagene har vært deilig og underlig planløse. Ettersom oppgavene for VU har gått rett i skyene i løpet av 2010, har jeg kjent litt på det at det alltid er noe jeg burde og skulle gjøre. Om jeg gjør det ene, burde jeg nok gjøre det andre i samme slengen. Enten på jobbfronten, hjemmefronten, ligge-i-forkant-fronten, redde-stumpene-i-etterkant-fronten og jammen-vi-må-huske-å-kose-oss-også-fronten. For eksempel kan det å gå på do, strengt tatt kombineres med både litt jobbing og litt avslapping, kan det ikke?

Så kom altså disse romjulsdagene... Naturligvis er det fortsatt ting jeg kan gjøre. Ting som bør gjøres er også tilstedet, men allikevel er dette av slik art at jeg klarer å prioritere det vekk. Heller kjenne på følelsen av å ha en hel dag uten planer. Uten skulle, må og burde... Disse dagene har vi endt opp med å bruke til å se julefilm med ungene, til en kinotur, til å bygge lego og til å lese avisen. Alt godt akkompagnert av god kaffe og julesmåkaker. Straks er det klart for en familietur ut i Winter Wonderland, altså Skiptvet i Østfold, på julebesøk til svigers - og vi gleder oss! Enda mer av ro, god mat og godt selskap - og vi kjenner det lader batterier og gjør oss klare for en god start på 2011!

Håper du har anledning til å nyte romjulsdagene som best du kan, om det enten er på jobb, hjemme eller i familiebesøk. Her har vi enda noen dager igjen, inkludert en hyggelig samling av fine folk og ny runde med god mat på nyttårsaften, før vi er igang med hverdagen og 2011, og jeg tror fullt og fast på at disse romjulesdagene godt kan brukes til å lade batteriene våre!

Ta godt vare på hverandre, folkens! 

Bildene i dette innlegget er fra formiddagen på julaften. Siste touch på bordet, unger kledd til fest og litt ventetid gjøres unna med julehefter, før vi skulle over til mine foreldre for å spise julegrøt. En deilig stund før selve Julaften braker løs...

Pin It

Med ønske om en kjærlig og nær jul...

Lillejulaften.

Dagen Småtrollene ser på som Det Siste Hinder i den lange, lange veien frem mot selveste Julaften.
Dagen vi voksne ser på som siste mulighet til å få ordnet alt vi vil få ordnet før selveste Julaften.
Dagen da Småtrollene ønsker dagen skal være kort, mens vi voksne ønsker dagen ekstra lang.

Vi er enig om en viktig ting, vi voksne og Småtrollene;
Dagene i dag skal ikke fylles med stress og mas. Vi skal få tingene gjort og vi skal være effektive, men vi skal gjøre mens vi koser oss. Vi skal la Småtrollene se på julefilm på dvd, mens vi voknse spinner rundt og vi skal alle sammen kjenne på at forventningene vokser. Vi skal samle løse tråder, sørge for at huset får julepynten på, tenne lys og lykter og smake på småkakene.

For nå er det jul! 

Vi gleder oss til flere dager på rad hvor vi skal være sammen med våre kjæreste kjære. Vi er så heldige at vi skal få samle mine søstre og deres fininger. Mine foreldre, våre nærmeste naboer, skal være sammen med oss og vi blir 14 stykker til bords med smått og stort. Jeg gleder meg ekstra mye til å feire jul sammen med mine nydelige nieser! At Småtrollene våre skal få feire jul sammen med andre små barn.

Jeg håper dere fine som er innom og leser denne bloggen jevnt og trutt, får en jul akkurat etter deres egen smak. Enten det er å ta det helt med ro i deilig harmoni med seg selv og lite fokus og mas om jul, eller det er å samle troppene og feire en jul som smeller fra loft og til kjeller. Mitt ønske for dere er at dere får  noen gode dager hvor dere har en fin ro i kroppen, at hverdagens oppgaver, krav og forventninger ligger brakk og ikke fokuseres på - og at dere kjenner på en visshet om at alt ordner seg og blir bra til slutt. Uansett vei og føreforhold akkurat nå.

TAKK for at du kommer innom bloggen min, at du ser mellom fingrene på ujevn oppdatering og underlige temavalg til tider. TAKK for at du engasjerer deg, legger igjen kommentarer og gir meg respons. Jeg setter stor pris på det!

Vi ønsker dere alle en strålende julehøytid 

og ønsker dere det aller beste for 2011! 

Pin It

Hoderisting og nytt ambisjonsnivå

Nå trengs det en skikkelig hoderisting for eget vedkommede.

I dag var jeg i et viktig møte for vårt lille ektefelledelt enkeltpersonsforetak. Veien inn i 2011 kan gå på tre eller flere ganske ulike måter og møtet i dag skisserte minst et par av disse mulighetene. Det å drive eget selskap er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, er noe jeg lærer ekstremt mye av og som jeg finner veldig givende. Men - at det av og til kan kjennes som et ansvar større enn min rygg kan bære, er ikke til å legge under noen stol. At EkteMannen nå er en del av firmaet og dermed også har satt seg godt på skuldrene mine, gjør ikke ansvaret spesielt mye lettere.

Jeg hadde en vag drøm om at møtet i dag kunne være av den særdeles avklarende sorten. Enten eller, alle fakta på bordet og velfunderte avgjørelser tatt med god magefølelse. At vi kunne gå julen i møte med en god visshet om hva 2011 ville bringe. Men slik gikk det altså ikke, uten at det betyr at dette er en negativ utvikling i saken. Kanskje heller det motsatte.

Flere muligheter dukket opp, flere hensyn skulle tas og min enkle tanke om hvilke områder vi måtte få på plass, var muligenes litt naiv. Men så har jeg heller aldri drevet firma før, jeg har aldri måtte vurdere så store muligheter som jeg nå gjør og jeg har ikke vært i dialog med så flinke, erfarne folk i for meg en helt ny bransje. Jeg er opprinnelig økonom, med arbeidserfaring fra rekruttering - og nå lærer jeg stadig nye ting om reklame- og kommunikasjonsbransjen og det å jobbe selvstendig / freelance. At det nå er viktig og helt nødvendig for begge parter å gå en runde til, er det ingen tvil om. Man kan være impulsiv og kaste seg ut i avgjørelser som er av typen 'hva skal vi ha til middag?' og enkelte andre områder, men man kan ikke ta raske avgjørelser om et firmas videre utvikling og fremtid, basert på tanken om at 'det er så kjekt med alt som er gjort før jul'.

Ikke det at jeg skalter og valter med viktige avgjørelser, men jeg har nok en tendens til å gjøre ting enkelt, hoppe i det og lære mens jeg går. Godt er det derfor at jeg har lure folk rundt meg, som ber meg ha is i magen, som hjelper meg finne min egen og mitt firmas verdi, som klarer å se ting fra både min, VUs og kundens side, som klarer å synliggjøre verdier på både min og kundens side, og som ikke er opptatt av hva jeg får gjort unna før jul!

Og apropos å få unna ting før jul...

Ambisjonsnivået for julefeiring i vårt hjem er lagt ut fra nevnte koselighetsskala. Oppgaver på listen er av den hyggelige sorten og hadde døgnet hatt uendelig antall timer, kunne vi drevet med juleforberedende saker i hele november og desember. Minst. Men sånn er det naturligvis ikke. Døgnet vårt er akkurat like langt som alle andres og det betyr at vi har behov for nye prioriteringer og en hoderisting for å få på plass et nytt og justert fokus.

Igjen er det godt å ha gode folk rundt meg! En klok venn som har hørt på drodlerier og tankevirksomhet og har dermed hjulpet fokuset dit det bør være. EkteMannen som har minnet meg på at vi har fått til mye og at vi er på riktig og spennende vei, uansett om vi velger å gå den ene eller andre veien. Vi har ressursene til å gjøre de nødvendige prosessene slik at vi tar den riktige avgjørelsen - riktig for oss og riktig for kunden. Fingeren min er godt plantet i jorden, julen kan ikke gås i møte med en visshet om hva 2011 vil bringe - men det er jo egentlig veldig spennende! Vi vet ikke hva 2011 vil bringe, men vi vet det vil bringe mange utfordringer, spennende kundecaser, lærdom og videreutviklig.

Så - herved ristes VU ut av hodet og tar en liten juleferie fra plassen ytterst og fremst i min pannebrask. Frem stiger oppgaver som å lage juledekorasjoner av nydelige svibler, steke medisterkaker, bake sandkaker og andre småkaker, eksperimentere frem en fyrstekake (eller en annen god julekake - har du en oppskrift, så del gjerne!), pakke inn julegaver, kjøpe og pynte juletre og stryke juleduken. Virkemidler som god julemusikk, god rødvin og vissheten om at det blir jul til slutt uansett, er gode å ta med på veien.

Nå er det ikke lenge igjen til selveste julaften og vi gleder oss! Vi gleder oss til å ha fullt fokus på jul, kos, hverandre, familien, peis og klementiner i minst en uke fremover - og så får vi begynne å glede oss til å trekke VU lengre frem i hodet igjen i romjulen engang.

Enda godt at hodet kan inneholde så mange forskjellinge ting å tenke på, fundere over, glede seg over, bekymre seg over og kose seg med - som med noe så lite som et lite rist, kan stokkes om på. Rekkefølgen i prioriteringslisten er ikke spikret i stein. Hoderisting er virkelig en nødvendighet innimellom.

Håper du også har en ro nå. En ro som forteller deg at det blir jul til slutt uansett. En jul hvor det viktigste er hvem man er sammen med og hvordan man har det, ikke hvor mange gaver hver enkelt får, hvor mange kaker som er bakt eller hvor rent det er i huset.

Ønsker deg en nydelig bittelillejulaften! 

Pin It

Koselighetsskala og berlinerkransdans

I  løpet av dagen i dag har den gode, varme, småhektiske og veldig koselig julefølelsen sneket seg fullstendig innpå meg. Småtrollene har ferie fra barnehage og skole fra i dag av, vi er inne i den samme uken som selveste julaften er i og de koselige oppgavene på min lange gjøremålsliste krysses av en etter en.

Det er nok liten tvil om at jeg er en særdeles julete person. Jeg elsker alt som har med julen å gjøre - så lenge den kan styres av nettopp det jeg nevnte over; en koselig oppgaveliste. Gjøremålene som står på min liste er stort sett av den trivelige sorten; bake diverse småkaker, pakke inn og dele ut julegaver, forberede julemiddagen - og mange, mange andre småting som jeg har lyst til å gjøre for å gjøre julen for småtroll og nær familie så hyggelig som overhodet mulig.

Det står støvtørking og støvsuging på listen også, jeg skal ikke nekte for det. Det står også noe om rydding av klesskap og andre mindre julete oppgaver, men stort sett så er listen fyllt av oppgaver som, enkeltvis og i riktig tempo, er hyggelig å gjennomføre. Alene eller sammen med barna.

Det er ikke lov å le av kransene våre!
...men det er lov til å komme med konstruktive tips ;)

Oppgaver som ikke står på listen min er ting som muligens var et absolutt krav for bare noen tiår tilbake. Ting som vindusvask, takvask, veggvask, sølvtøy- og kobberpuss, stryking av gardiner, duker og halve garderoben og andre oppgaver som min mor har gjort i alle år. For at det skulle føles som jul. For henne.

Sånn er ikke min jul.

Uten at det er ment til noen som helst forkleinelse for min mor eller andre fra hennes generasjon (eller min egen generasjon for den saks skyld), så fokuserer min jul mye mer på at oppgaver som skal på min liste, skal ha størst mulig koslighetsfaktor. Ikke bare koselighet etter at oppgaven er gjort,  men koselighet også når oppgaven gjøres. Akkurat det tror jeg skiller de ovennevnte oppgavene som min mor alltid har gjort (og gjør?). For henne ble det veldig koselig når de oppgavene var gjort. For meg har det rett og slett veldig lite å si i forhold til min koselighetsskala om vegger og tak er vasket, om gardiner er strøket eller om sølvtøyet er pusset. Jeg vil kose meg både etterpå og mens jeg holder på.

For å virkelig gjøre utslag på koselighetsskalaen min,
omringer jeg familien med vakre svibler.
Når jeg da får en potte som dette,
med vakre svibler som dette,
av den søteste venninnen,
går koselighetsfaktoren i taket!

Koselighetsskalen min sprenges av å gjøre mest mulig sammen med ungene. Av å kunne gjøre det som småtrollene alltid synes er av det koseligste som finnes, nemlig at vi voksne er sammen med de og lar de gjøre tingene vi gjør.  Og nå kan de gjøre det og allikevel gjøre ting som er på min gjøremålsliste. "Hvem vil være med å bake? Hvem vil hurtigrydde så vi kan pynte stua? Hvem vil pakke inn julegaver og skrive julekort?" Unger elsker jo slikt, i hvert fall gjør våre det, og endelig er den tiden på året her hvor det de liker og det vi både liker og trenger å få gjort, sammenfaller.

Mon tro om det er derfor jeg liker denne høytiden så godt, fordi den gir meg to fluer i en smekk?

Ønsker deg og dine en god førjulstid!

(Bildene i dette innlegget er fra dagens berlinerkransbakst. Mens minste småtrollet tok en høneblund, svingte småtrollguttene og jeg oss i berlinerkransdansen. De var virkelig flinke og hjalp til med smått og stort. Noe av det kjedeligste jeg vet er å pensle hver eneste ene berlinerkrans for så å strø perlesukker på hver eneste ene berlinerkrans. Gjett hva de syntes var superstas? Male berlinerkransene med eggeguffe og dynke de i sukker! God match!)

Pin It

Et lite glimt av førjulskos...

Bildet viser mye av det jeg er veldig glad i og glad for.

♥ Småtroll med røde kinn og finstasen på. Fine skjorter og kjole måtte på i dag

 ettersom vi har vært på verdens hyggeligste juleforestilling; Putti Plutti Pott.

♥ Småtrollene i koselig tegnestund med den fineste og mest kreative gjesten.

♥ Fyr i peisen og tente stearinlys gir alltid en koselig stemning.

♥ Stekeovnen inneholder en liten ribbe og er vårt første forsøk på ribbesteking. 

Maten skal nytes etter at småtroll er i seng og vi er som seg hør og bør

spent på om vi får til sprø svor.

♥ Veggen inn til kjøkkenet fylles opp av nye koselige julekort hver dag 

og å gå i postkassen er for tiden en spennende og hyggelig aktivitet.

♥ Kjøkkenforkleet mitt er på og deig til berlinerkranser kokkeleres frem. 

Forhåpentligvis forvandles deigen til kaker ila kvelden.

Dette var et glimt av vår førjulstid. Og glimtet er nettopp det; et glimt av en hel sannhet og en fullstendig virkelighet. Glimtet viser en fin avslutning på en strålende dag med gode venner, fine opplevelser og fornøyde småtroll. Glimtet utelater alt som kan lage stressnakke, skape hodebry eller gi dårlig samvittighet. Glimtet forteller for eksempel ingenting om klesskap som burde vært ryddet (ikke fordi vi har behov for brettekanter, men fordi vi ikke får plass til eller finner klær til småtroll eller voksne). Det forteller heller ikke om kjøkkenskap som slettes ikke er vasket hverken inni eller oppå. Ei heller om havet av julegaver som er innkjøpt, men ikke innpakket eller gitt ut. Glimtet sier heller ingenting om hvordan utfordringene med det å drive eget firma skal kombineres med å være et overstadig glad i jul-menneske som har aller mest lyst til å dille og dalle og kose og lage og bake og fikse og ordne. Glimtet sier ingenting om alvorlige forretningsavgjørelser som skal fattes i nær fremtid, om brev fra skattemyndighetene som ønsker opplysninger om inntjening og mva, om regnskapsfører som trenger bilag og dokumentasjon, om kjørebok som skal skrives fra januar til desember og heller ikke om kunder som skal arbeides for.

Akkurat nå fokuserer jeg kun på mitt lille glimt av førjulskos, og lar alt det andre være. Det håper jeg du og dine har anledning til å ha fokus på også; fine, gode stunder sammen med de beste folka, med en lørdagskveld i vente som blir deilig behagelig!

God aften!

Pin It

Juleverksted og førjulskos

Vi har arrangert juleverksted for familie og venner i snart 10 år og den tradisjonen er vi så glad i, at den brytes ikke med det første. Vi får mye hyggelig ros og skryt for å dra igang slike arrangement, men det føles nesten litt ufortjent. Det er rett og slett lite jobb og mye kos, og veldig, veldig verdt det for vår egen del - det føles ikke som noe ork eller innsats fra vår del. Vi gjør det enkelt og fokuserer på at så lenge vi koser oss med venner og familie, så koser nok de seg også - og da går det meste annet seg til underveis.

Tre adventslys er tent, småkakene lagt på fat og vi er klare for besøk...

Hvem blir vel ikke i julestemning av å ha så fine jenter på besøk?
Nadine og Oline, to klassevenninner av eldstemann.

Arrangementet er av typen "åpent hus hele dagen" og fra vi åpner dørene kl 12, kan alle komme og gå akkurat som det passer deres dag best. Det som er så fint med en slik ordning, er at antall folk som er innom til enhver tid, justerer seg helt strålende av seg selv! Hver eneste år! Noen liker å være først og gå tidlig, mens andre vil benytte søndagsåpne butikker først og dermed kommer senere. Og atter andre kommer tidlig og går sist - og det er veldig hyggelig det også! De vi begynner dagen med er ofte ikke de som vi avslutter den med, men i løpet av en slik dag er det nok rundt 30-40 små og store mennesker innom hjemmet vårt og det setter vi utrolig stor pris på!

Små og store koser seg sammen!

Vi slenger frem det vi har av hobbyartikler som er brukanes til å lage julekort, julepynt eller annet krimskrams. Vi har i forkant hentet inn litt naturmaterialer av typen granbar, mose og kongler, sånn at de som vil kan lage små naturdekorasjoner av ymse slag. Alt legges på spisestuebordet og så setter folk seg ned å leker kreativt i en kort eller lang stund. Noen er aldri innom det kreative bordet, noen bor der hele dagen - alt er lov og ingenting er pålagt.

Når en pepperkakebaker, baker pepperkakekaker.... Emilie Marí kan sine saker!

Fine folk fra Drøbak har lagt turen innom Nesodden!

De som ikke føler seg i det kreative hjørnet, kan skravle med kjente og ukjente, spise småkaker (vi måtte kjøpe dette året, ettersom julebaksten i år er noget forsinket - en liten nedtur, men pytt! ) og drikke gløgg eller julebrus. Småtrollene er storfornøyd med å få mange venner på besøk og leker, lager julekort, spiser pepperkaker og leker litt igjen - glade og fornøyde dagen igjennom.

 

 

Enda flere fine folk som gjør hyggelige ting

- det være seg julekortlaging til to fornøyde mammaer, titting på marsvin eller skravling :)

Kvelden i forveien laget jeg klar en pepperkakedeig etter svigermors oppskrift, så da noen fikk lyst til å trylle frem ferske pepperkaker, var det bare å kaste seg over kjevle og former på kjøkkenbenken. Og da tiden nærmer seg middagstid, var de aller fleste klare for noe mer enn bare pepperkaker og gløgg som magefyll, trommet vi sammen risengryngrøt. Med mandel naturligvis. EkteMannen og jeg har det ærefulle oppdraget med å fylle risengrynsgrøt i riktig antall skåler, for deretter la gjestene, store og små, få ansvaret med å velge seg en porsjon selv - og ingen vet naturligvis hvilken tallerken mandelen er i. Jeg er hellig overbevist om at grøten spises raskere, i form av riskorn som passerer leppen per sekund, når vi har mandel i grøten. Tallerken etter tallerken ble tømt og denne gangen var det to av våre småtroll som fant hver sin mandel. Det betyr uansett premie til alle barna til barne-tv - dette er ikke kvelden for leksjoner om å tape og vinne med samme sinn, om at tilfeldig lotteri er rettferdig eller andre gode lærdommer, etterfulgt av tårer og tenners gnissel. Nei, denne dagen og kvelden står kos høyt i kurs - og likhet for loven gjelder.

Vakreste Småtrollene elsker å få lov til å klippe og lime og tegne og male ...og grise!

TAKK for at dere ga oss vår offisielle start på førjulstiden, kjære fine venner og familie! 

Nå skal kakebokser fylles, gaver kjøpes og pakkes inn, siste julekortene skal sendes og svært lite rundvask av hus skal gjennomføres. Nevnte jeg at kos og harmoi står i fokus her fra nå av og fremover? Har ikke tid til tradisjonell husvask da, har mer enn nok koseoppgaver å gjennomføre.

Håper dere har hatt en fin 3. søndag i advent dere også 

- og at dere koser dere med juleforberedelsene!

Pin It

En fredagskveld utenom det vanlige

Fredager er temmelig forutsigbare i familien Valen-Utvik.

Småtroll er normalt sett som slitnest etter barnehage og skole på torsdag ettermiddag, mens fredagen gir de  merkelig nok en slags ny giv og energi. Kanskje av å gjøre ekstra hyggelige aktiviteter på skole og barnehage på fredagene, med muligens roligere dager enn ellers i uken.

Så også i dag.

Arbeidsutfordringsmessig har EkteMannen og jeg ofte kontordager for VU på fredager. Innedager hvor vi får unna administrative oppgaver, forsøker å komme litt ajour i mailbokser og får kommunisert med hverandre og kunder for å få planlagt kommende uke. Noen fredager inneholder spennende, nye utfordringer i form av potensielle nye storkunder eller spennende prosjekter - og noen fredager inneholder finurlige tanker og eksperimentelle nye muligheter.

Så også i dag.

Huset vårt blir shinet av verdens mest sosiale og søte vaskedame på fredager og hun gjør at hver en krok dufter av lavendel. Gulvene viser seg fra sin fineste side og vinduskarmer reflekterer solstråler på en skinnende måte. I hvert fall i cirka 5 minutter etter at vaskedamen har forlatt Huset. Huset gjør sitt ytterste for å bekjempe småtroll, hybelkaniner og underlige flekker lengst mulig - slik at Huset kan oppfattes som både rent og ryddig aller helst helt til lørdag morgen.

Så også i dag.

Etterhvert som både Huset, Småtrollene, EkteMannen og jeg lander, er Helgen etablert. Helgen begynner med Fredagskvelden. Man kan tenke seg at en fredagskveld kan variere fra fredag til fredag, men så er ikke tilfellet. Fredagskvelden er definert av klare rammer og er mer eller mindre lik fra fredag til fredag. Fredagskvelden innebærer at det aller minste småtrollet, selveste Prinsessa, ikke får middag. Hun ofres til fordel for en sen middag foran tv-skjermen, noe hun ekskluderes fra ettersom hun har behov for minst et halvt døgn med søvn. Videre inneholder Fredagskvelden kyllingvinger. Alltid. De må være svenske, de må krydres av oss og det eneste som kan variere, er hvorvidt vi skal være sunne eller ikke. Er vi sunne vil kyllingvingene akkompagneres av salat. Og til slutt inneholder alltid Fredagskvelden tv-underholdning. Underholdningen kan variere ut fra hva programsjefen til TV2 Underholdning bestemmer seg for, men kjente og kjære favoritter er X-Factor, Norske Talenter eller Idol. Helt utenomtvistelig er det at tv-underholdningen må inkludere rare mennesker, sang og en svært varierende grad av talent.

Så ikke i dag.

Det vil si, for størsteparten av familien, altså for Småtrollene, Huset og EkteMannen, vil Fredagskvelden gå omtrent som normalt. Den vil inkludere tv-underholdning, men den vil ikke inkludere meg. Det var såpass forvirrende for Småfolket, Huset og EkteMannen, at de rett og slett lagde middag på ettermiddagen. Ikke på kvelden. Småfolkprinsessen ble forundret, fortumlet - og mett. Resten av Fredagskvelden forventes å forløpe som normalt, dog ikke for meg.

Denne Fredagskvelden skal tilbringes i hovedstaden. På underlig vis skal jeg kle meg ut av innekontorklær og kle meg opp i pen bukse, topp og finvesken. Negler med lakk som er avskallet etter lek, jobb og litt gnaging, skal omlakkeres. Offentlige trandsportmidler skal benyttes og fineste Hanne skal møtes. Deretter skal vi samle mot og krefter, bekjempe sår hals og energimangler, og legge turen til et sosialt samlingspunkt hvor enda flere fine folk vil være til stede. Folk som Kristin, Mona, May, Celiné og mange flere. Folk som vanligvis kommunierer mest i skriftlig form, men som nå har bestemt at skriftlig form skal gjøres om til muntlig form, i hvert fall for en kveld. En kveld som kan være starten på noe nytt eller fortsettelse av det foregående. En kveld hvor folk møtes, folk som kanskje aldri ville møttes om ikke den store verdens veven fantes. En kveld for bonusrelasjoner.

Det som uansett er sikkert er at denne Fredagskvelden blir utenom det vanlige. Den vil inneholde en treretters middag, godt drikke i glasset, mange historier å bli kjent med, latter som sitter løst og undrende blikk og usikkert returneringstidspunkt.

Det vil bli rapportering underveis og om Husmora gjør seg noen underlige erfaringer, vil det antakeligvis komme oppdatering i etterkant. Erfaringer gjøres og da bør erfaringer deles. Slik at om andre har forutsigbare Fredagskvelder som brått ikke er forutsigbare lenger, så kan de nyte godt av mine erfaringer.

Det ryktes at dette kan være godt for meg. At jeg kan ha behov for å komme ut av rutinen, om enn kun for en kveld. Og at det kan være fornuftig tidsbruk å ikke fokusere på EkteMann, Huset, Småtroll eller Arbeidsoppgaver en stakket kveld.

Jeg er spent på utfallet av denne Fredagskvelden.

Pin It

Adventskos i naturmaterialer

Vår 1. søndag i advent gikk med til å pynte til 1. søndag i advent.

Alt var med andre ord ikke alt klappet og klart da søndagen kom, men å bruke en søndag på hobbyverksted med tre forventningsfulle småtroll, lage små adventsdekorasjoner her og der, spise klementiner og drikke kakao - det er rett og slett pur lykke for både hodet og hjertet mitt. At været var på vår side, det vil si at det ulte rundt hushjørnene og snødde sidelengs, gjorde at valget om å holde oss alle inne nok en dag, ganske så enkelt.

Gammelt tinnfat (loppis), kubbelys og perler fra -nille og lav fra Kari

For en drøy uke siden var vi så heldige at vi fikk selveste AtelierKari på besøk her ute på Nesodden! Hun tok med seg naturmaterialer, visdom, pedagogiske evner som ei gudinne og enorme kreative kilder og hadde et minijuleverksted for ungene ...og meg. Vi fikk høre litt om hvordan hun sanket inn all laven hun forbruker r i løpet av et år, hva de forskjellige typene heter, hvordan man lager bunnen til et Fjellskoghjerte og om lilla kuler fra -nille passer til hvilken som helst lavtype. I tillegg fikk ungene spørre henne sine 1001 spørsmål om dette og hint, og så selve rosinen i pølsa; vi fikk lov til å lage våre egne ting! Med hennes kyndige veiledning!

Gjenbruk er stas og disse fine rosene fikk jeg av min gode
venninne Hilde da hun var på besøk tidligere i høst.
Nå er de tørket og gjør seg som adventstake
sammen med lav og "egendesignet" adventslys.

Kari hadde med noe som het kråketær og under hennes
kyndig veiledning klarte jeg å lage dette hjertet!
Jeg er særs stolt! 

Så, etter det lille førjuleverkstedet vi hadde med Kari, var det klart at vi måtte sette teori ut i praksis og se om hva vi klarte å få til helt på egenhånd. Og jeg synes jammen vi klarte oss bra, jeg! Stuen, kjøkken og gangen har fått sine adventsdekorasjoner og utbrøt; "Nå er det jul her!" da de stod opp til ferdig pyntet adventshus (altså i dag tidlig ettersom vi holdt på til sent i går kveld).

Det er ikke så mye som skal til. Hadde en gigantisk bolle i betong fra Home&Cottage,
kjøpte noen gigantiske, lilla kuler samme sted, og med litt lav og oppbygging,
samt et lite kubbelys, så har det blitt en ganske så hyggelig adventsdekorasjon!

Disse hjertene er laget på en veldig enkel, men litt tidkrevende måte. Ikke tidkrevende
som i at det tar lang tid å lage, men i at det tar lang tid å vente på at det skal bli tørt.
Vi presset mose ned i pepperkakeformer, la noe tungt og flatt oppå og ventet et
par dager. Og vips, med litt finjusteringer i kantene med saksa, så ble de
riktig så fine! Opprinnelig idé kommer visst fra eminente Anne fra Moseplassen,
og det forundrer meg naturligvis ikke i det hele tatt.
Disse skal vi lage flere av! Geniale til å henge i vinduet! 

Stjerneformet peppekakeform fungerte også fint, men ungenes forsøk på å lage
pepperkakemann, pepperkakegris og gudvethva fungererte heller dårlig...

Ta en titt på flere bilder under og kom gjerne med tips, råd og innspill og si hva du synes! Kari er virkelig fantastisk flink og jeg tror jeg skal gjøre alvor av planen om å ta et lite kurs ute i ateliet hennes en vakker dag!

Er som nevnt glad i gjenbruk og disse lavendelstråene plukket jeg som
'avblomstret' av en søt og god venninnes lavendelplante i sommer.
De har duftet i en vase hos meg lenge, men nå har de fått bli adventspynt!

Takk for besøket Kari og kom gjerne igjen! 

Kari skriver den fine bloggen AtelierKari, twitrer og er på facebook - så ta en titt og bli inspirert! 

Pin It