Woops!

Ingen bombe - jeg holdt selvfølgelig ikke ut lang tid uten pc, og er nå hos min søster Marianne for å gjøre det nødvendige; Nettbank, mail, blogg osv. Dette ble kamuflert med at jeg måtte til Marianne for å levere klær vi hadde bestilt fra Nøstebarn, og jeg sa hadet og natta til mine tre skjønne små og raste avgårde i vår Renault Laguna. SuperPappa Glenn ble fornærmet av mitt spørsmål om han syntes det var ok å legge våre tre små, så da føyk jeg avgårde med god samvittighet.

For 2 minutter siden tikket det inn følgende sms på min mobil:

"Nu er barna i seng. Linnea var først ut. Ramaskrik i 5-10 minutter, men jeg fikk roet henne og endelig gitt henne melk, mens jeg ba guttene leke på rommet. Etter 3 minutter kommer Lukas løpende med litt stive bein og sier han må bæsje. Noah kommer løpende sekunder etter og sier at Lukas har bæsja på teppet hans. Jeg får ikke hjulpet de, og ber Noah hjelpe Lukas på do, men han får det ikke til, så Lukas setter seg på potta. Der må han sitte i 10 minutter, fordi lillesøster får melk. Endelig ferdig med Linnea, så er det over til tørking og vasking av teppe. Neste er gutta på badet. Noah er Supermann mens han pusser tennene, med håndkle-kappe med mors klype som feste. Pussingen går sin gang. Lesing starter med felleslesing av Barbapappa, og så ringer det på døra. Og det er pakkepost. Postmannen tar heisen feil vei, så jeg må vente mens han går ned 7 etasjer. Det er Nespresso-levering, ny ladning kaffe. Tilbake til lesing og de 2 siste sidene leses. Guttene legges og sovner søtt uten ett ord fra noen av de. Sukk... 3 barn holder det."

Pin It

Fravær og Hjelpesløshet

Sukk... PCen vår har blitt syk. Så syk at den måtte på pc-sykehus og få transplantasjoner. Heldigvis var det en kjent sykdom, som Leverandøren dekker kostnadene for. Jeg var et øyeblikk redd for at feilen skyltes min overivrige blogging, men det kunne de avkrefte. Jeg ble uansett ikke veldig glad, for det betyr fortsatt at jeg er uten min pc. I mange dager.


Hva gjør man uten pc egentlig? Hvordan betaler man regninger og fører over penger til å betale for bilens sykehusregning (bilen er nemlig også på sykehus, bare et annet sykehus)? Hva gjør man når minnekortet på kameraet er fullt? Og hva skal jeg gjøre uten mine morgen- og kveldoppdateringschatter med søster Marianne? Akk ja, jeg får sikkert lest masse i boka mi, og det liker jeg jo.


Untill next time ...whenever that is :)

Pin It

En Planløs Helg

Denne helgen har vi ingen store planer. Lørdag og søndag uten turer hit eller dit. Det tror jeg er en av de første helgene siden jul. I alle fall nesten. Men det er litt deilig, faktisk. Vi liker jo at ting skjer, men det er litt godt å av og til å ta ting som det kommer. Og det, eller egentlig de, som kom i går, var Tanja med de skjønne ungene sine, Jessica (3 dager yngre enn Linnea) og Magnus (2 1/2 år). Linnea og Jessica har jo heldigvis fått vært mye sammen, siden mødrene deres liker å drikke kaffe og skravle sammen. Men Magnus er det sjeldnere vi får sett, så det var veldig koselig at vi fikk til det denne helgen. På bildet øverst skravler Linnea vilt med Jessica (dvs hun roper), mens Jessica stirrer noe undrende på bråkebøtta vår. Det er utrolig morsomt å se at de små krapylene har oppdaget hverandre, om kun kort tid nå, så kan de til og med leke med hverandre. Som tiden flyr...

Glenn og jeg tok med ungene til Fyrstikktorget på Helsfyr, guttene syklet og vi andre gikk. Måtte handle litt og hente pakke fra Nøstebarn. Pakkehenting er alltid artig, og siden det går mot høst, var det godt å få litt ull i hus. Tanja og ungene møtte oss på Helsfyr og så gikk/syklet vi hjemover. Fantastisk vær og unger som syntes det var stas med avstikkere hit og dit, gjorde at vi brukt vel lang tid hjem. Men det er jo det som er koselig med å ikke ha ting vi må rekke.

Det ble middag foran barne-tv, snop til ungdomsbarne-tv ("Går det an å få lørdagssnop når barne-tv er ferdig da, mamma?"), litt kveldsmat og så desserten etter kveldsmaten. Akk ja, godt det er helg og at man ikke skeier ut sånn hver dag. Jessica ble nok litt vel sliten på slutten, men Magnus koste seg fælt med guttene våre. De leker så fint sammen og det gleder et mammahjerte. Guttene stupte i seng mens jeg kjørte gjestene våre hjem, og de sovnet på sekunder, iflg Glenn. Det er utrolig godt når ungene er utslitte av å ha lekt, løpt og syklet hele dagen. For de små beina der, blir det jo et godt stykke å sykle tur/retur Helsfyr, for ikke å snakke om x antall runder inne på Fyrstikktorget. Imponerende mye energi i barnebein, egentlig.

Og i dag, søndag, sov guttene helt til kl 8 (hvilken luksus!) - og nå har vi igjen en helt ny, blank dag foran oss. Og med et fantastisk vær! Lurer på hva vi skal fylle denne dagen med? Det blir i første omgang en koselig lunsj med masse deilig mat, så får vi se hva resten av dagen bringer...

PS: Må bare legge ut dette bildet her. Druene våre har begynt å bli modne og dette er første ladning som har fått kommet inn i leiligheten. Guttene synes de er søte og vil mumse de i seg, men stusser litt over hvorfor druer har steiner i seg? Vi har nok blitt litt for godt vant til de steinfrie druene fra butikken... :)

Pin It

Akutt lykkelig i hjerterota...

Her sitter jeg, midt i mine husmorlige oppgaver - klesbretting, for å være eksakt. De siste dagene har vært preget av at jeg er bitt av baby-blues-basillen. Tradisjonen tro, faktisk, for det har vært sånn med alle våre tre barn. Da de har blitt noen måneder, vi har blitt kjent med de, sett at de har helt sin egen personlighet, så ...PANG! Jeg blir utrolig redd for at noe skal skje de. Eller meg. Eller Glenn. Kanskje mest meg selv. At jeg skal bli syk og ikke få oppleve de vokse opp. Det er selvfølgelig ingen medisinsk grunn til at jeg tror dette, men om jeg får bittelitt vondt i en arm, så blir jeg superhypokoder og tenker det aller verste med en gang. Eller, jeg drar ikke til legen altså - jeg er ikke helt 'der', men jeg kjenner bare i hjerte at jeg blir veldig redd. Redd for at de må vokse opp uten enten meg eller Glenn. Redd for at noe skal skje en av de.

Men i alle fall... Nå nettopp satt jeg og kjente litt på denne "blue'en" min mens jeg brettet klær, og plutselig ble jeg akutt lykkelig! Grunnen til det, var at jeg så litt på det jeg holdt på med:

Vi har ei lita bærte som passer inn i denne bodyen her. Denne deilige ullbodyen som vi har arvet av Tiril, og som vi kler på Linnea for å passe på at den lille kroppen holder seg god og varm på ruskige høstdager. Den lille kroppen som nå har blitt så veldig aktiv. Danser rundt sin egen akse på gulvet (på ryggen, that is), griper fatt i leker og andre spennende ting rundt seg (dessverre en hybelkanin i ny og ne) og tilbyr store glis til de som måtte ønske.

Vi har en morsom, liten "mann" som passer inn i disse undikene her. Egentlig så er undiken faktisk blitt litt stor, siden rumpen hans ikke lenger er dekket av Pampers beste bleier. Undiken er et kjært klesplagg for denne lille mannen, for med en gang han kommer hjem fra barnehagen, stripper han ned til dette plagget og bedyrer for oss: "Jeg må bare lufte meg litt".

Og til sist, men slettes ikke minst - faktisk størst; Vi har en stor gutt! Med lange ben som passer perfekt inn i disse buksene. Disse buksene som jeg kjøpte rett før sommeren og som da var lange. Stemmer det virkelig at barn vokser ekstra fort om sommeren? Sikkert noe med lyset eller no', men det stemmer i alle fall her. Denne store gutten elsker disse jeansene, pga naglene på lomma. Mon tro om onkel Cato er den store helten?

Ikke nok med det, jeg har en Mann også. En snill og god mann, som nusser meg enda jeg er i mitt blueste hjørne og bare pirker på unødvendige detaljer. Som at bussen hans er utrolig treg til å kjøre fra Nydalen og hjem. Idiotiske bussen. Det er da bare rett og rimelig at Mannen finner en bedre måte å komme seg hjem på, når bussen er så idiotisk. Og likevel nusser han. Da er det vel bare rett og rimelig at han får et bilde av favoritt-cardigan'n sin på bloggen. Enda jeg ikke akkurat er fan av dette klesplagget, faktisk så misliker jeg det sterkt. Det vel være et fint bevis på ekte kjærlighet?

Og da mangler vel bare et bilde av noe som er mitt. Valget falt på disse "sokkene" som mamma fant ved opprydning på Hellvik. Ved første øyekast ser dette kanskje ut som sexy undertøy à la min søster Jannickes, men det er det altså ikke. Dette er sokker jeg kjøpte før bryllupet vårt 07.07.07, sånn i tilfelle jeg måtte ha noe i brudeskoene. Det måtte jeg ikke, og nå er jeg slett ikke sikker på hva jeg skal gjøre med disse. Når skal jeg neste gang finne bruk for blondesokker, sånne som ikke skal synes i skoene? Første og beste som ønsker de, skal få de i posten av meg! Med merkelappen fra butikken, sånn at dere ser de ikke er brukt. Anyone? :)

En av mine livsfilosofier er at det ikke er noe vits i å gå og grue seg for noe man ikke kan kontrollere. Mao, om noe skulle skje med meg eller Glenn, så blir jo ikke den situasjonen noe bedre av at jeg går nå og gruer meg til det. Det blir faktisk verre av det, særlig siden det forhåpentligvis, sannsynlig, muligens, antakelig ikke skjer før om mange, mange, maaange år.

Faktisk, jeg husker før vi fikk Noah. Før vi ble gravide med Noah, men hadde veldig, veldig lyst på barn. Vi brukte over 16 mnd på å bli gravide, og i den tiden tenker man mye rart. At man ikke kan få barn, at man ønsker barn over alt på jord, at noe er galt med oss, hvordan livet skal bli med barn i heimen osv osv osv. Og en av de tingene som vi syntes var så utrolig koselig å tenke på, var at vi kanskje, hvis vi var heldige, skulle få lov til å sitte og brette sammen klesvask av små barneklær. Brette sammen i små bunker og legge på plass i skap med enda flere av disse små klærne. Det var en veldig koselig tanke, og det fikk oss til å stresse litt mindre. Om nå disse barna våre skulle komme 'naturlig' eller fra et annet land, så ble det uansett bretting av disse små klærne og det gledet vi oss til. Og nå er vi der. Nå bretter vi klærne. Er det rart jeg er lykkelig?

Ok, nå er det vel flere av dere som vil sende meg rekvisisjon rett inn på en mentalinstitusjon. Men det får heller være. Ærlighet varer lengst, eller hur? Og jeg er sikker på at flere har kjent litt på disse følelsen her. Kanskje ikke i forbindelse med klesvasken, men dog.

Pin It

Noah sin tur til litt tungekrøll

På vei hjem fra en koselig handletur på Bryn senter, kjører vi på en strekning hvor det er mye veiarbeid pågående. Mor kjører som best hun kan gjennom kjeglene, oppå fortau og så ned igjen - da det kjapt kommer fra baksete:

Noah: "Mamma, der var det en gravemaskin og en Walter."
Glenn: "Så du Walter?" (Vi har et vennepar som heter Laila og Walter.)
Noah: "Ja."
Glenn: "Men jeg tror ikke Walter kan kjøre gravemaskin...?"
Noah: "Nei, jeg så ikke en Walter på gravemaskinen, men jeg så en Walter og en gravemaskin."

Ingen av oss skjønner noe særlig, og etter at Laila og Walter flyttet til Nesodden, så kan jeg ikke skjønne hvorfor Walter skulle tusle rundt i nærheten av Bryn, sånn helt på egenhånd.

Da sier Glenn: "Noah, mener du dampveivals?"
Noah: "Ja."

Pin It

The Mystery of Life

...eller i alle fall; Mysteriet av hvordan kroppen fungerer. Jeg må si at tre graviditeter, tre fødsler (ok, ett keisersnitt) og tre babiser som vokser fortere enn man klarer å få med seg, har gjort at jeg har blitt veldig fasinert av hvordan kroppen vår er laget for dette. Mange små "trivialiteter" blir plutselig veldig selvforklarende i den ovennevnte sammenheng. Noen eksempler:

• Som fjortiss skjønte jeg ikke hvorfor jenter måtte gå igjennom sin "periode" hver måned, når det bare var enkelte måneder laaangt frem i tid man skulle ha brukt for at de derre eggene løsnet. Men jeg skjønner jo dette nå, man skal rett og slett være glad (okay, tilfreds holder) med at dette skjer hver måned, for det er et tegn på at systemet i kroppen fungerer.
• Som gravid fikk jeg plutselig fullstendig dilla på å drikke melk. Måtte ha mange glass om dagen. Selvforklarende; Kroppen min trengte kalsium. (Jeg har nok litt mer problem med å forklare de som bare må ha grus. Eller aske. Men det er sikkert en god grunn.)
• Både under graviditetene og med nyfødte babyer, lager kroppen en haug med hormoner. Jeg kunne begynne å gråte ved å se sultne barn på tv, lese om en morder som savner moren sin når han er i fengsel eller bare fordi jeg ikke fikk sagt natta til gutta før de la seg. (Faktisk også fordi McDreamy og Meredith Grey krangler på Grey's Anatomy, men det er mer pinlig å nevne, så det får bare stå i en parantes. Egentlig så er det veldig mange flere eksmpeler på nivå med dette, men ...det blir bare for patetisk). I alle fall; Dette med hormonene mener jeg også er ganske selvforklarende. Man er laget og utstyrt med disse hormonene, sånn at man skal bli fullstendig forelsket i disse små babyene som kommer ut, og sånn at man skal beskytte de for alt det er verdt.

Hvordan disse tingene henger sammen, synes jeg rett og slett er ganske fasinerende. Men, jeg har en ting jeg lurer på. Kan noen forklare dette, så blir jeg veldig, veldig glad - for jeg er jo selvfølgelig sikker på at det er grunn. En god grunn også, sikkert. Men jeg bare skjønner det ikke; Hvorfor er det sånn at når de små babyene våre er ca 4 måneder, så må mamma'n miste utrooolig mye av håret sitt? Rett og slett røyte som, som ...noe som røyter mye. Jeg finner ingen logikk i at babyer opptil 4 mnd trenger en mamma med masse fint hår, mens babyer over 4 mnd trenger mammaer med bare litt hår. Jeg lurer også på om det er en sammenheng med at dette skjer akkurat i den alderen der babyene putter alt de finner i munnen. Som konsekvens av disse to tingene, må jeg til stadighet fiske lumske hybelkaniner sydd av mammas hår ut av fingrene på Linnea. Er det noe logikk i akkurat det? Skal universet trene meg på hurtighet ift å oppdage farer min datter står ovenfor?

Jeg bare lurer..

Pin It

BirtdayGirl no. 2

Marianne vet å time sin fødsel av Tiril ...til dagen før sin egen bursdag! Med andre ord; Søster Marianne har bursdag i dag, yiiiha! Grattis, lillesøster! Og hvilken bedre måte å feire på enn å joine meg og Linnea på babybio på Saga; "Mamma mia!" I tillegg fikk vi møtt pappa til en kaffe på Kaffebrenneriet, og Linnea fikk lagt inn noen sjarmaksjer hos morfar. Pappa er virkelig verdens beste ovenfor disse småtrollene våre, og det er bare så søtt og se på hans store, tøffe pappahjerte smelte hver gang Linnea (eller noe av de andre) smiler til han :)

Marianne hadde faktisk aldri vært på babybio før, og hennes første gang ble altså uten Tiril. Men, men - desto mer tid til å slappe av, spise snop og deilig lunsj ...og selvfølgelig filmen, ja. En strålende film, etter min smak, som ga en deilig feel-good følelse og jeg har naturlig nok nynnet på sangene i hele dag. Må nok kjøpe meg denne på dvd, sånn for samlingens skyld.

Må si at konseptet babybio er helt genialt. Planen er å få gått jevnlig på det, sånn at Linnea bare blir mer og mer vant til det. Det hadde jo vært stor ulykke om hun plutselig skulle synes det var kjipt å være der. Nå "koser" hun seg i bagen sin, og sover største delen av tiden. Løøøvly... :)

Pin It

BirthdayGirl

I går, 17. august, fylte min kjære Tiriltoppen 1 år. Tenk, sin første fødselsdag. Virkelig hele livet foran seg, men samtidig lært så mye allerede. Fasinerende, egentlig. Dagen til Tiril ble feiret skikkelig med kaker, ballonger og hele familien. I alle fall nesten hele familien, Jannicke og Esben koser seg på den franske rivieraen og Tirils familie i Bergen er ...vel, i Bergen. Tiril virket i alle fall veldig fornøyd, både med pølser, kake, sang og oppmerksomhet - og gledet alle som ville se med å vise frem sine første skritt, helt uten støtte. Tror mormor var den som fikk se da hun gikk record-walk'n sin, hele 14 skritt! Yiiiha! Nå skal Tom og Marianne få nok å henge fingrene sine i.

Tiril er forresten kledd i designerkjolen sin for anledningen, en ekte DKNY, nyinnkjøpt fra Stockholm. Med matchende hårspennene, må vite. Blir man 1 år, så blir man 1 år. Det stiller visse krav til slikt. Og Tiril innfrir, selvfølgelig.

Min søster hadde jaggu meg bakt bløtekake til frøkna si, helt fra scratch. Og ikke hvilkensomhelst bløtekake heller, men en 1-tall-kake! Imponerende... Liker godt dette bilde av den lille, søte familien som vi er så veldig glade i;

Mormor og morfar hadde endelig kommet seg hjem fra ferien i Bergen, og det var 4 uker siden vi hadde sett de - så de syntes at særlig Linnea var blitt stor. Mye som skjer på fire uker med den lille snuppa der.

Linnea fikk også møte noen andre mennesker som hadde gledet seg lenge til å møte henne, nemlig Mariannes kjære svigerforeldre, Wenche og Leif. Wenche og Leif er ivrige lesere av bloggen og er verdens søteste mennesker, og de er så flinke med barn. Linnea er forresten kledd i en vakker kreasjon fra Claire.dk som hun faktisk har fått av Wenche og Leif, og som hun har brukt mye. Den ble faktisk pakket bort i boden i dag, sammen med resten av størrelse 62. Vår lille frøken har vokst inn i størrelse 68, og jeg kan virkelig ikke fatte at det har gått så fort. Godt vi har Tiril å arve fra... :)

Noah og Lukas storkoser seg på fest. Samling av mennesker, gode kaker og litt godis - og begge to er in heaven. Tiril har et to fettere på 12 og 9 år, og det var tydelig at våre gutter så opp til de. Noah spilte spill med de og dypt konsentrert. Helt til selvfølgelig morfar kommer og tuller litt, da var han i full gang med resten av omverden igjen.
Guttene fikk også tid til en tur ut på lekeplassen med pappa'n sin, og Noah fikk også tid til litt ekte fotballspilling der. Begge kom inn svette og varme, og kollapset foran barne-tv med en god kjeks. Noen som har sett så skjønner gutter før? ;) Og tenk at de har blitt så store... Så fort! Sukk...

Men, det tar ikke lang tid før gutta er igang igjen. Merkelig hvor mye energi små barn har. På vei inn fra garasjen hjemme var det nemlig to festkledde gutter som gikk amok med ballongene de fikk med seg hjem fra tante Marianne. Og mor måtte frem med kameraet igjen... (Klikk på bildet, så ser du to definisjoner på 'barnelykke'.)

I alle fall; Takk for en fin feiring av skjønne Tiril, Marianne og Tom, og vi gleder oss til de 15-20 neste bursdagene hennes, sånn i første omgang i alle fall... :) Regner jo selvfølgelig med at hun inviterer sin kjære tante Astrid selv etter at hun er fylt 20 år, men det får vi tenke på litt senere.

Pin It

Slektstreff på Nesodden

Lørdag var det tid for slektstreff med Glenns side av slekta, i alle fall morssiden av slekta. Vi var alle samlet hos Jorun (svigermors søster) og Gjermund, og det var et fantastisk sted å samle hele gjengen. Godt vær hadde de også bestilt, og med fantastisk hage som ungene løp seg nesten vill i og en pen samling av spennende maskiner (traktor, sittegressklipper, gravemaskin o.l.) samt en gigantisk trampoline, så var Noah og Lukas i himmelen! De synes også det var veldig koselig å få lekt med kusiner og tremenninger igjen. Amalie spanderte til og med "Solrik" på gutta, så da tok de seg tid til en pust i bakken...

Linnea viste seg virkelig fra go'siden sin (vi ser stort sett den siden hennes altså, så lenge hun ikke er overtrøtt). Hun gikk fra fang til fang og smilte så sjarmerende hun kunne til alle som ville snakke litt med henne. Hun koste seg særlig på oldemor sitt fang, men syntes også onkel Robert og onkel Cato var litt fasinerende skumle. De tøffe gutta var jo temmelig søte der de begynte å plundre med lill'frøkna... :) Linnea er forresten kledd i en fantastisk strikkekjole med matchende lue og sokker, strikket av Glenns tante, Marit - tusen takk, Marit!

Jeg hadde forresten følgende samtale med Noah idet vi sa vi måtte dra hjem;

Noah: "Jammen mamma, men hvorfor mååå vi hjem nå?"

Mamma'n: "Lillesøster er så trøtt, Noah, så derfor må vi dra hjem nå."

Noah: "Så hvis vi ikke hadde hatt lillesøster, så kunne vi vært her lenger?"

Mamma'n: Gulp, har han begynt å mislike sin søster? "Ja, det stemmer nok det Noah, da kunne vi vært her lenger." Og så med hjertet i halsen og utrooolig spent på svaret: "Ville du byttet bort lillesøster for å få vært her lenger da?"

Noah: "Næhææææææi!" Veldig kontant og bestemt. Heldigvis...

Og med noen stemningsbilder fra slektstreffet, takker vi Jorun og Gjermund for gjestfriheten og gleder oss til neste års samling:

Pin It

Linnea på jentetur med mamma'n

Mandag til torsdag denne uken, dro Linnea og jeg på vår første jentetur sammen. Noah og Lukas var hjemme sammen med Glenn (de hadde tross alt barnehage og jobb å tenke på), mens Linnea og jeg dro til Bergen sammen med min gode venninne Tanja og hennes skjønne Jessica (3 dager yngre enn Linnea). Det er veldig koselig å ha en god venninne med barn som er like gammelt som mitt eget. Vi har allerede vært på flere babybio'er - og forhåpentligvis blir det mye, mye kos og lek i månedene fremover. Og nå var det altså jentetur som stod på programmet...

Tanja og jeg besøkte den siste tredjedelen i vår trekløver, Hilde, i hennes og Øivinds nye, flotte kåk på Sandsli. Jeg var litt spent på togturen med lillesnuppa, men det gikk overraskende bra! Linnea var mye våken, men var rolig og blid stort sett hele tiden. Ble ikke like mye tid til å lese bok som jeg trodde, men c'est la vie. Skal ikke klage... Bare sånn for å forklare hvor utrolig urutinert jeg er, selv om jeg er trebarnsmor, så hadde jeg faktisk med meg en bok nr 2, sånn i tilfelle jeg skulle bli ferdig med den jeg holdt på med... Akk ja, jeg lærer aldri.

Vel fremme i Bergen, så benyttet vi dagene som vi best kunne. Ting tar jo litt mer tid når man skal ta hensyn til to små frøkner. Tirsdagen ble det bytur på oss og det var utrolig koselig å traske rundt i gatene som vi frekventerte hyppig i tiden vi bodde i Bergen. Det ble ikke prioritert mye sightseeing, vi var der for å kose oss med Hilde og skravle, og vi ville også la de små snuppene få kose seg uten å stresse fra sted til sted. Likevel fikk vi tid til både koselige lunsjer og stemningsfulle middager med deilig rødvin til. Det ble mange sene kvelder, og heldigvis skjønte både Linnea og Jessica at de måtte sove litt lengre på morgenene. Alt er lov på tur!

Onsdagen inviterte snille Hilde våre gode venner Eivind og Christina, en annen god venninne som også heter Christina, hjem til seg, sånn at de også fikk hilst på Linnea. Christina'n til høyre er sykepleier og dermed vår personlige lege - og godt er det; Linnea sin jordbærflekk var nemlig blitt litt rampete og plaget henne litt, så da kom Nurse Christina og bandasjerte og smurte, og Linnea var good as new. Christina'n til venstre her er min personlige Toro-ekspert. Ingenting er nemlig som å kunne få vite litt om hva som skjer på 1-2-3 kakefronten - jeg har jo ganske hyppig besøk, og da har Toro sine gode cookies eller browniekake eller fryste kaker hjulpet meg masse.

Vi har så mange gode venner i Bergen, og det er trist at det blir såpass sjelden man får sett disse skjønne menneskene. Jeg ønsker meg TGV'n fra Frankrike - da kunne vi "flydd" over fjellet på no-time mye, mye oftere! Ellers må jeg starte en voldsom kampanje på å få flyttet disse bergenserene til Nesodden, og det tror jeg kan bli en smule vanskelig.

Bergen er en fantastisk by med masse moro for store og små! Det blir nok ikke lenge før vi er tilbake igjen ...håper jeg i alle fall!

Takk for oss, Hilde og Øivind, og takk for turen, Tanja og Jessica! :)

Pin It

Lukas får sagt det!

Noah gjør ett-eller-annet som Lukas mener han ikke får til, og han sier:
"Noah, jeg er liten gutt skjønner du."
Jeg kan ikke dy meg, så jeg må si: "Jammen Lukas, du sa jo nettopp til mamma at du er så stor gutt?!", hvorpå han svarer:
"Hmmm... Jeg skjønner ingenting jeg mamma."

----------------

Lukas begynner å bli lei av middagsmaten, og bestemmer seg for at nok får være nok;
"Mamma, det er så trangt i magen min. Takk for maten."

----------------

Lukas synes nok det er litt småslitsomt at han både er stor gutt som har sluttet med bleie, begynt på stor gruppe i barnehagen (sammen med Noah) og er Linneas storebror, samtidig som han er liten gutt som koser seg med smokken sin, ikke klarer alt han vil og at han er Noahs lillebror. Typisk midt-i-mellom-syndrom, kanskje?

Jeg mistenker at det kommer flere gullkorn fra den munnrappe, lille karen vår... :)

Pin It

Sola mi...

Hvem sutrer vel over solas fravær ute, når man har selveste Sola inne?

Linnea er nå blitt litt over 3 mnd, og er i en veldig morsom periode. ALT er gøy! Alle som snakker med henne får store, gode smil tilbake og hun babler i vei om alle de viktige hendelsene i livet sitt til de som gidder å høre på. Hun har begynt å fatte interesse for leker og ting som er rundt henne, og gliser stort når hun ser sitt eget speilbilde (tipper hun tenker: "Damn, I look good!"). Hun trives mye bedre på magen nå enn tidligere, og så lenge hun får melken sin med nogenlunde jevne mellomrom, sove litt når det trengs og en ny bleie i ny og ne - så er jaggu dette her Verdens Blideste Unge. Jeg tror jeg skal melde henne på kåringen... Where do I sign up?

Pin It

Den store, store bloggverden...

Føler jeg sitter med store øyne og halvåpen, måpende munn akkurat nå... Leste en artikken i "Foreldre og Barn" og fant der linker til noen gründermammaer sine hjemmesider / blogger / prosjekter. Og ved å titte nysgjerrig inn der, klikke videre på linker til andre blogger og holde på slik en liten stund, så "oppdaget" jeg at det jaggu er en gigantisk bloggeverden som jeg har meldt meg inn i. Utrolig fasinerende egentlig. Hver blogg, sin lille (evt store) leserskare, sitt univers. Føler ikke meg helt ferdig med å finne min "stil" på bloggen, så da er det ekstra moro å lese andres blogger for å finne inspirasjon. Den bloggverden jeg fikk utforsket litt i dag, var tydeligvis veldig interessert i interør - og de har til og med sin egen samleside; Norske Interiørblogger. Synes det er koselig og spennende å lese andres blogger, så hvis noen vil tipse meg om ok blogger som jeg bør sjekke ut, så setter jeg stor pris på alle linker! :)

Bloggsurfing kan jeg bruke mange, mange timer på kjenner jeg.

Pin It

Verdens Beste Helg

Vi har lånt huset til mamma og pappa i helgen, for "å prøve-bo" huset vi skal lage til vårt hjem om forhåpentligvis relativt kort tid. Og for en helg, for en suksess! Vi var litt skeptiske til å dra etter å ha sett alle værvarslinger true med regn og grått hele helgen ...og hva gjør man på Nesodden i dårlig vær? Men, vi fikk slettes ikke så verst vær. Strålende fantastisk på fredag, forholdsvis grått på lørdag, men søndag var sola så vidt tilbake igjen.

Fredag

Vi kastet fra oss bager på Hellvik, handlet inn armringer til guttene og kastet oss sporenstreks ned på stranda på Hellviktangen. Vi gleder oss SÅ til vi flytter ut dit og dermed kan invitere våre byvenner ut på strandbesøk hos oss neste sommer. Hellviktgangen er superidyllisk og fantastisk, særlig for barnefamilier.

Noah og Lukas var i himmelen og storkoste seg i strandkanten, og Linnea var heller ikke spesielt misfornøyd der hun lå i skyggen og skravlet med mamma'n. Etterhvert syklet Jannicke ned og joinet oss, men så var det straks tid for å dra igjen for å få i oss litt mat og for å få handlet inn til helgen vi hadde foran oss. Uansett en veldig god start på Nesoddhelgen vår...

Lørdag

Jannicke og Esben hadde invitert oss på vafler og kaffe fra deres strålende kaffemaskin, og vi drømte egentlig om en spasertur dit i strålende solskinn, men pga regnvær kastet vi oss i bilen. Man blir alltid så inspirert til ha det ryddig og fint og rent og pent og uten for mye stæsj når man har besøkt Jannicke og Esben, men vi får vel ha det sånn når ungene har flyttet ut tenker jeg... Koselig var det i alle fall, og vaflene med nyrørte bringebær til var en strålende match til den fantastiske kaffen!

Noah var strålende fornøyd med vaflene, og særlig det at han fikk lov til å ordne alt selv. Til og med ta på sukker på vaflene selv... Lovely!

Etterhvert kom Marianne, Tom og Tiril også, og Søstrene Sisters var endelig samlet. Vi ville samle hele gjengen på Hellvik etter besøket hos Jannicke og Esben, og ha et pizzaparty der! Vi lurte med oss Laila, Walter og skjønningene Emelie og Ella også - så totalt ble vi 14 stykker på Hellvik. Glenn og jeg snakket om det i bilen på vei hjem i går; Vi håper på mange, mange flere samlinger av alle vi er glade i i årene fremover. Grillparty, juleverksted og koselige middager - huset på Hellvik er helt perfekt for slikt!

Vi gleder oss også stort til å endelig få bo nærme Emelie og Ella igjen (ok, Laila og Walter også da). Guttene leker så fint med Emelie og Ella, og vi er fast bestemt på at de skal bli bestevenner livet ut, så da er det jo viktig å legge aksjer tidlig, eller hur? Se på disse to skjønningene da.... Sukk!

Og så var det tid for pizza... Vi er veldig fan av å støtte opp om lokale initiativ, og ble derfor superglade da vi hørte at det hadde åpnet en bra italiensk restaurant på Nesodden. Tesoro heter den, og nå har vi testet pizzaen der - superbra! Bra mat, raskt laget og til en rimelig penge ...disse kommer vi nok til å prøve ut flere ganger :)

Til slutt ble det tid til en koselig lesestund. Onkel Esben tok seg av de store barna og leste SpiderMan, mens tante Jannicke to ansvar for de to minste;

Søndag

Søndagen vasket vi oss ut av huset på Hellvik og gjorde alt klart for hjemreisen til hovedstaden. Men før vi kunne dra hjem, måtte vi ned på Hellviktangen en siste gang. Det var tid for krabbefiske og igjen joinet både Jannicke & Esben og Laila & co oss. Mens vi ventet på de andre satt Noah og Lukas ved strandkanten og funderte over livets mange mysterier...

Onkel Esben la på svøm for å finne skjell som ble brukt som krabbemat, og kampen var igang. Det var ikke småtteri som ungene fikk på kroken... Store, fine og kilne krabber som fikk bo i en blå bøtte med litt god mat (som en liten restaurant for krabbene), helt til vi selv skulle inn og spise, og krabbene fikk sjangle hjem igjen. Dette må gjøres flere ganger, særlig Noah syntes det var tøft - og han turte til og med å holde en sprell levende krabbe! Tøffingen min...

Linnea var med på tur og jeg må jaggu si at hun må være en av de enkleste babyene å ha med å gjøre (eller så er kanskje ikke 3 mnd gamle babyer særlig kravstore). Hun koste seg i vogna, gliste som en sol om noen stakk hodet innom for å tulle litt med henne - og så kom hun opp til oss andre av og til for å få litt mat. Mere skulle det ikke til for å holde henne fornøyd :) Hun har nå begynt å ville geipe til oss og ser riktig så "søt" ut... Leker er også mer og mer stas, men ingenting er som når Noah eller Lukas stikker hodet inn i vogna til henne og skravler litt med henne. Da stråler hun som en sol!

Så var det tid for litt middag, og da besøkte vi den koselige restauranten på Hellviktangen. Vi satt ute og selv på en dag hvor været var mildt sagt ustabilt, så var det så og si stappfullt på denne restauranten hele dagen. Kjempegod mat, godt selskap og idyllisk beliggenhet...

Vi fikk også slått av en prat med massevis av kjentfolk i løpet av helgen på Nesodden! Det er jo en superbonus ved å flytte tilbake til gamle trakter. Her var både gamle kollegaer, tidligere skole- og basketkompiser og ikke minst; Verdens skjønneste dame, Synnøve! Mamma'en til min lifetime kompis, Morten - og veldig oppslukt i små barn. Bare se på det blikket, denne dama ønsker seg barnebarn! Anette, Henning, Bjørn og Morten - det er bare å sette igang produksjonen, denne dama er klar til å leke og kose!

Etter middagen var planen egentlig å komme oss inn til hovedstaden igjen, men jaggu ville sola det anderledes, gitt. Den tittet frem og skinte & varmet så godt, at vi rett og slett måtte la barna bade litt. Noah og Lukas trives så godt i vannet, og når onkel Esben er med for å holde, snurre og dykke, så er det ikke mye som slår dette. Emelie var som en havfrue i vannet og kastet seg utpå på dypt vann, selv uten å kunne svømme. Verdens tøffeste jente!

Etter å ha sett guttene våre smile fra øre til øre i tre hele dager, gikk hjernene våre på høygir for å finne løsninger på hvordan vi kan få kommet oss ut til Nesodden tidligere enn planlagt. Leie sokkelleilighet til 5 stykker? Nei. Si opp jobben til Glenn og håpe på lotto-gevinst? Nei. Bytte bolig med mamma og pappa, til nybygget er ferdig? Jaaaaaa! Er bare ikke så helt sikker på at mamma og pappa er helt enig. Akk ja...

Takk til alle dere som bidro til at dette ble Verdens Beste Helg, vi digger dere og gleder oss allerede til neste gang!

Pin It