Om å henge i stroppen og nyte det!

Denne uken har vært så hektisk at jeg ikke har hatt sjansen til å følge med i debatten som visstnok har vært i media, om hvorfor det har blitt statussymbol å være stresset. Enda godt jeg ikke har fulgt den debatten, for jeg kunne nok funnet på å mene noe om den. Og da kunne jeg fort fått kommentarer tilbake, om at jeg forteller alt for ofte om at jeg har alt for mye å gjøre, og at det kan tolkes som at jeg er stressa og at jeg skryter av det. En uting.

Denne uken var lagt opp til å bli skikkelig stressende. Småtrollene skulle nyte fantastisk vinterferie med verdens beste farmor og farfar i Østfold, slik at EkteMannen og jeg skulle få todo-listene våre både oversiktlig og oppnåelige. Og vet du, det synes jeg faktisk vi har fått til! Hodene våre holdes godt over vannskorpen nå, vi tenker kreative tanker og vi har fått gjort mange av de viktige tingene som vi hadde lyst til å få gjort i løpet av uken. Møter er avholdt, booket og fakturert, mennesker er møtt, kurs er holdt, ting er blitt lært og lært bort, og tekster har blitt skrevet. Mange tekster, faktisk, og det blir spennende å se om mine tekster kan fungere på trykt papir også, men det må jeg fortelle mer om når den tid kommer.

EkteMannen og jeg hadde i tillegg et håp om å få tid til å kose oss litt som kjærester innimellom arbeidslagene, men det har det ikke vært tid til. Vi måtte vi derfor ta oss tid! Det går naturligvis ut over noe, og ettersom det ikke kunne gå ut over jobben, har det derfor ikke blitt mye soving denne uken. Håpet om å få gjort noe med disse bæreposene jeg drasser rundt på under øynene, har dermed ikke blitt noe av. Jeg vil heller si at bæreposene har blitt fullere, lengre og tydeligere - men det har likevel vært vel verdt det!

Vi har kaféjobbet, spist god mat, drukket øl og vin midt i uka, hatt besøk til langt ut i sene nattetimer, shoppet noen ting til oss selv (til vanlig blir det oftest til Småtrollene, sånn er det bare) og drukket litervis med kaffe. Vi har gått på sen kinoforestilling og sett fantastiske Bradley Cooper i "Silver Linings Playbook" - nydelige mannen, nydelige filmen, gå og se om du ikke har gjort det alt! Alt dette har summert seg opp til gjøre uken ekstremt hektisk. Faktisk på grensen til stressende. Men like fullt; dette har vært nok, og akkurat passe i forhold til mengden jobb underveis, til at jeg ser tilbake på uken som har gått og er utrolig godt fornøyd. Ja, jeg er sliten og trøtt nå, men mest av alt; veldig takknemlig og lykkelig.

Tenk at vi er så heldige at vi har gode familiemedlemmer rundt oss som gir Småtrollene våre en vinterferie de kommer til å huske tilbake på når de blir voksne! Tenk at vi har klart å skape en arbeidsplass som er så fleksibel, spennende, interessant og givende, at vi gleder oss til hver dag vi går igang med. Tenk at jeg sitter på kafé og skriver dette, mens kinnene mine er rødblussende og jeg kjenner at jeg er virkelig forelsket i EkteMannen min. Tenk at jeg har en deilig følelse i magen som minner veldig om den gode, gamle "jeg er på ferie"-følelsen, enda jeg ikke har gjort annet enn å ta båten frem og tilbake mellom Nesodden og Oslo noen dager. På ferie i min egen by, på hektisk og småstressende arbeids- og kjæresteferie i Oslo. Det kan virkelig anbefales på det varmeste!

I morgen skal vi hente hjem Småtrollene våre fra Østfold, og jeg gleder meg så det kiler i magen. Jeg gleder meg til å høre alle historiene de har å fortelle, til å se hvor store de plutselig har blitt og viktigst av alt; til å kose, klemme og nusse på dem igjen! Jeg gleder meg til fredagskos til Idol, til bytur med hele familien på lørdag og til søndagskos i slow-motion, før ny uke skal sparkes igang.

Men før den tid, før Småtrollene gjenforenes med de stressede, glade og fornøyde foreldrene, skal EkteMannen og jeg ta båten tilbake til Nesodden straks. EkteMannen har kjøpt snop til oss på LuckyLips, vi skal se på de siste episodene til fantastiske serier vi følger med på - og vi skal lande skikkelig godt i hver vår ende i sofaen (med et pledd på tvers som binder oss sammen). I kveld skal vi slappe av og lade batteriene, for straks Småtrollene er på plass hos oss igjen, så begynner en annen type hektisk og stressende liv igjen. Og vet du hva; litt stress er det som gjør at vi beveger oss fremover og kjenner at vi lever - og jeg liker det!


Disclaimer;
Ja, jeg vet det er forskjell på konstruktiv og energigivende stress - og stress som tar energi og fokus. Og nei, jeg mener ikke at stress er noe man kan bruke som et statussymbol eller et symbol på vellykkethet. Man skal jammen være takknemlig for at man har så mye å gjøre at man må stresse for å få alt gjort, og man skal passe seg så man ikke får for mye av den dårlige formen for stress. 

Pin It

Idyllisk og forherligende? Nei, ekte!

Det er søndag formiddag, jeg sitter her med min kjære EkteMann og spiser brunsj (ettersom vi stod opp for sent til å kalle det frokost), vi hører deilig Stan Getz-jazz strømme ut av platespilleren, vi har aviser og interiørblader liggende klare for grundig gjennomlesning og vi har kaffe laget av nykvernet kaffebønner i koppene våre.

Idyllisk?
Så absolutt! Falskt og forherligende? Så absolutt ikke. Dette er ekte og ikke "stylet" på noe vis. Dette er vår formiddag akkurat nå, og vi nyter den. Vi slumrer rundt i komfortable klær og kjenner på at søndagen ligger klar og ubrukt foran oss. Likevel, dette er naturligvis kun et utdrag av vår virkelighet. Det er ikke den hele og fulle sannheten om oss, vår verden og vår søndag. Vil du lese litt mer om hvordan jeg har det akkurat nå? Jeg liker deling og jeg liker å kunne dele flere sider av sannheten, men det betyr ikke at hver og en del er mindre sann av den grunn. Alt handler om fokus og hva jeg ønsker, eller lurer meg selv til, å fokusere på. Oftest velger jeg den mest positive og idylliske vinklingen, fordi det er det som gir meg selv de beste hverdagene. Jeg tror faktisk at det er det som gir de som følger meg mest utbytte også, men en balanse er naturligvis viktig. For såklart jeg også kjenner på de grå hverdagene, de mørkere sidene ved livet og de bølgedalene som selvfølgelig er tilstede vårt liv også. Jeg har rett og slett bestemt meg for å gjøre mitt aller beste med å ikke kose meg for mye med gårværsdagene, ikke la avgrunnene bli for mørke eller for bratte å klatre opp igjen fra, og at jeg ikke sprer negativ energi rundt meg. Positivitet er rett og slett viktig for meg og en stor del av den jeg er.

Brunsj for to

Men som nevnt, balanse er viktig, så den som er interessert kan nå derfor lese videre i dette innlegget, for nå går vi over på ting som gjør at livet ikke er en dans på roser uten noen små torner her og der akkurat nå.

I går ble våre tre Småtroll hentet og tatt med til Østfold av snille farmor og farfar - det var tid for vinterferie og Småtrollene hadde gledet seg lenge til dette! Det er virkelig rart å ikke ha noen Småtroll å sjekke til før jeg legger meg, ingen små som hopper opp i senga i løpet av natten, ingen som kaster seg om halsen og deler ut nusser i øst og vest (mulig jeg kan be EkteMannen overta akkurat den jobben), ingen små som bare må fortelle meg akkurat nå om hvordan Hulk fikk sine fantastiske evner (for går det an at jeg virkelig ikke vet det?), ingen små som legger igjen bøker og bladet over hele huset og ingen små som irriterer seg over hverandre og får akutt behov for at Husmora går inn og megler over Lego-rettigheter og andre viktigheter. Da jeg delte et lite hjertesukk i sosiale medier i går kveld, fortalte at jeg følte meg tom og trist på grunn av dette, hadde jeg naturligvis en viss idé om hva slags respons som kom til å komme. Og ja, jeg vet at de kommer til å få det fantastisk hos farmor og farfar, og jeg vet at svigerforeldrene mine har gledet seg masse til å få ha dem på besøk. Jeg vet også at vi er heldig stilt som har besteforeldre som ønsker seg besøk av Småtrollene våre i nye og ne. Jeg vet også at det er godt for oss alle å kjenne på savnet, at vi har godt av litt tid hver for oss - både små og store, og at blir ekstra koselig når vi får Småtrollene våre hjem igjen. Men likevel, det forhindrer ikke at kvelden i går ble snufsete og tom. Plutselig blir jeg minnet om hvor umistelige våre Småtroll er, hvor fint vi har det sammen og hvor viktig del av min hverdag de er. Jeg vet at de, besteforeldrene og vi får en fin vinterferieuke, men jeg gleder meg like fullt til å få prate med dem på telefon snart. Heldigvis, et glass rødvin eller to, det at vi fikk en sms om at de var kommet trygt frem og den siste episoden av Glee, hjalp litt på humøret mitt i går kveld, og nå kjenner jeg at skuldrene helt klart er på vei ned.

Vårt gull

Det er rart å ikke ha hjerteklumpene våre rundt oss, for de er helt klart en viktig energikilde i hverdagen vår. Men, det er naturligvis godt og nyttig å være kun oss to også. Nyttig særlig fordi en annen del av min virkelighet akkurat nå, trenger fullt fokus. Vi har flust av jobb og oppgaver som jeg trenger å få oversikt over. Det er ikke det at jeg har solgt oss til for mange kunder, eller at vi ikke kan levere der vi skal. Jeg kjenner rett og slett litt på at jeg ikke har den oversikten og kontrollen jeg ønsker. Mailer blir ikke besvart raskt nok, tapte telefonsamtaler ringes ikke tilbake raskt nok, vi klarer ikke være proaktive nok ovenfor nye og eksisterende kunder, og jeg har ikke hatt tid nok til å lage listene og oversiktene jeg trenger for å vite at vi er der vi skal være og gjør det vi bør gjøre. Og det vet dere som har fulgt denne bloggen en stund; er det noe som stresser meg her i livet, så er det virkelig det å ikke ha oversikt og gode lister over ting jeg skal gjøre.

Denne uken som Småtrollene nå er på vinterferie, skal dermed dedikeres til jobb. Vi har flere store prosjekter pågang, og jeg trenger fullt fokus og god tid til å få gjort det jeg trenger å få gjort. Jeg jobber både med å skrive artikler og annen tekst til et helt magasin for en kunde, jeg lager presentasjon til en heldagsworkshop jeg skal holde til uken for en stor kunde og jeg jobber med organisering rundt det at tre av våre største kunder snart skal igang med store kampanjer i ulike medier, deriblant sosiale kanaler. I tillegg til dette har vi flere små kunder, flere småkurs og workshops, og ikke minst; vi har daglig drift av sosiale kanaler for kundene våre. Vi har også en mailboks full av tips, henvendelser og spørsmål, og som krever sin tid og opprydning. Dette krever oversikt, kontroll og nok ressurser tilgjengelig. Det krever også at jeg har nok ledig hjernekapasitet (og tid) til å overføre informasjon, innspill og erfaringer til mine flinke kollegaer, sånn at vi er flere som drar det spennende lasset i den retningen vi ønsker.

Flinke Nina Holst har knipset nye bilder av VU-folket,
så en av oppgavene er å få noen av disse bildene redigert og lagt ut på hjemmesiden vår. 

En annen ting jeg er fullstendig bakpå med for tiden, er å være en god venn. Jeg har to gode kompiser som har fått skjønne babyer for noen måneder siden og som jeg enda ikke har fått snust på, jeg har gode venner som sender meg meldinger om at de savner meg og håper vi ikke mister kontakten, jeg har nær familie som jeg ikke har fått gitt en god klem på lenge - og jeg har enda mange flere som jeg har en stående "vi burde ta en kaffe"-avtale med. Jeg liker å være en god venn, det gir meg utrolig mye av både inspirasjon og energi - og jeg liker da naturligvis ikke at jeg ikke er en god venn. Det er sånt som kan plage meg veldig, og som stjeler energi og fokus. Jeg vil være bedre! En av de tingene jeg øver og øver på, er som gode CecilieTS sier; "Prioritere. Velge bort. Stå fjellstøtt!" Jeg vil gjerne prioritere alt, og ikke fordi jeg burde, skulle, må eller det forventes, men fordi jeg vil! Men - ved å ikke foreta en prioritering, merker jeg at jeg glipper på så godt som alle områder, og det er det som må forandres. Det er der oversikt og kontroll kommer inn, for med det på plass, gis det rom for prioritering, og ikke minst; da klarer jeg stå fjellstøtt og holde på min prioritering. Da kan jeg få en god blanding av hverdag og fest, familie og jobb, venner og aktiviteter - og likevel føle at jeg har hodet over vannet og puster godt med magen. Og så håper og tror jeg at mine gode venner og mitt fine nettverk gir meg litt tid til å lande og komme tilbake i fornyet utgave, for noe annet ville vært veldig trist.

Så, denne vinterferien er nok helt på sin plass og høyst nødvendig. Det at Småtrollene ønskes velkommen til farmor og farfar (takk fine folk!), gjør at vi gis muligheten til å prioritere litt anderledes i noen dager - og vi skal gripe muligheten med begge hendene, uten tvil. EkteMannen og jeg står friere til å kaste oss rundt og gjøre ting vi normalt vil trenge barnevakt for å gjøre, og ettersom jobbing er hovedfokus på vår prioriteringsliste, kommer det nok til å bety at vi kaféjobber en god del i kommende uke. Det er en fin måte å få kombinert flere viktige ting for oss, tenker vi. Da kan vi være effektive på jobbfronten samtidig som vi koser oss "på date", kan spise og drikke godt, kan være litt sosiale innimellom, kanskje gå på en kino på enden av dagen - og nyte tiden med hverandre.

Denne søndagen var satt av til å kaste seg over arbeidsoppgavene fra tidlig morgen, og å begynne på jobben med å sikre oss god oversikt og stålfokus. Den første delen av dagen endte likevel opp med å bli prioritert til å dele en kanne kaffe med min kjære, mens vi på hver vår front fikk ut et etterlengtet blogginnlegg. EkteMannen har klødd i fingrene etter å få dele musikktips og -kommentarer på sin musikkblogg, Read and Hear, og jeg trengte å få ut mitt tankegrums på min blogg - og jeg er strålende fornøyd med prioriteringen. Å få oversikt og kontroll i listeform krever at hjernen har nok luft rundt seg, at den har god følelse for prioriteringene som må gjøres, og at hjertet spiller på lag. Og det har jeg oppnådd ved å skrive dette blogginnlegget.

Nå er jeg klar, let's go!

Takk for at du "hørte på" dette blogginnlegget. Jeg er virkelig glad jeg har dere der ute som leser og kommenterer, og som gir meg lyst til å skrive og dele mer. Kom gjerne med dine tanker og meninger, jeg leser alt og suger til meg tilbakemeldinger og innspill. Bloggen ville ikke vært det samme stedet uten dere! 

Takk! 

❤

PS: Følger du denne bloggen på facebook også? 

Du kan det vet du, krever kun et klikk her; I just had to tell you so...

Pin It

Huslig mirakelkur!

Er du lei av at huset ditt flyter over at ting du nettopp ryddet vekk, men som på mystisk vis ikke holder seg der det skal være og kommer krypende tilbake likevel? Tenker du at om du bare fikk utdelt litt ledig tid akkurat nå, at verden stoppet bare litt, så skulle jammen både Småtrollenes klesskap og sminken på baderommet bli sortert, slik at klær som er to nummer for små, og sminkestæsj som er to år for gammelt, får komme ut av sirkulasjon? Og - har du en hektisk hverdag og må prioritere, så prioriteres det å støvsuge opp gårsdagens kveldsmat over det å fargesortere prinsesseSmåtrollets strikker og spenner, på husets prioriteringsliste?

Vel, da er vi to.

Jeg har blitt nyforelsket i denne kroken, nå som vi har fått opp bilder på veggen
og har fått samlet gamle amerikabrev og annet fra bestemor, på bestemors gamle skatoll. 

Ikke for det, vi har det ryddig og greit mestparten av tiden vi altså, og vi skal ikke være flauere enn at vi innrømmer at det prioriteres ganske høyt på listen hos oss (som gjør at vi også kjøper oss hjelp til noe av dette). For, det er liksom det der med å kunne finne ting når man trenger det, ikke uken etter. At vi slipper å bruke unødvendig tid om morgenen når Småtrollene skal avgårde på skolen og i barnehagen, fordi vi ikke finner annet enn venstrevotter til Småtroll som skal ha vinteruke (og når vi til slutt finner høyrevottene vi trenger, så befinner en seg på soverommet, en på vaskerommet og en i boden). Jeg blir ikke hysterisk av litt rot, en støvdott her eller en stor hybelkaninfamilie der. Jeg vil at hjemmet vårt skal være et brukshjem, og ikke et utstillingshjem - og det har stuebordet vårt få erfare, så saftflekker fra barnebursdagen er der fortsatt og spisestuebordet vårt har glitterlim-merker fra både juleverksted 2010, 2011 og 2012 godt festet til treverket.

Jeg er lett å glede!
Smykker som henger på rad og rekke (og ikke i en stor klump),
og full kontroll på neglelakksamlingen min - o' lykke!

Men, det er bare å erkjenne det;
jeg liker å ha det ryddig, forholdsvis rent, greit organisert og godt strukturert hjemme. Jeg liker at jeg da med enkle virkemidler (tenne et lys eller tre (-hundre)) kan få det hverdagskoselig og fint, og la det være hevet over enhver tvil; hverdagskosen står høyt i kurs hos meg! En annen ting er at hjernen min virker bedre når jeg har det okay rundt meg. Det blir lettere for meg å være kreativ, jeg opplever å få bedre oversikt og jeg får også mer energi til å gjøre det jeg synes er gøy. Jeg blir rett og slett et gladere menneske av å ha det okay fint rundt meg. Ikke ha det striglet, ikke som i en katalog - men okay fint.

Så, i dagens blogginnlegg skal jeg rett og slett dele noe med dere;
en huslig mirakelkur for hvordan få huset ryddig, strukturert og godt organisert i en fei!

Vår stue sett gjennom en fotolinseFoto: @jeanetteskreativeutbrudd på Instagram

Si ja takk til å bli besøkt av en journalist og en fotograf som vil lage boligreportasje av hjemmet ditt! Det i seg selv er ikke hele mirakelkuren, for en vesentlig del av kuren, er at man booker inn så mange avtaler i ukene før fotograf/journalist kommer på besøk, slik at man ikke har tid til å ta fatt på ryddingen i god tid og i små porsjoner. Nei, mirakelkuren er som følger; takk ja til å være med på en slik boligreportasje, "glem" det i en ellers hektisk og fin hverdag - for så å oppdag avtalen maks to dager før besøket. Da har du gitt deg selv akkurat litt for lite tid til at hele huset kan shines fra topp til tå, fra innerst til ytterst - men  det er akkurat det du trenger for at du skal rydde på autopilot. Da ryddes alt som ryddes kan, og prioriteringer gjøres ikke. Jeg skal naturligvis illustrere med noen eksempler;

Tror du at fotografen kommer til å ta bilder av det fine systemet du har laget for hårspenner og strikker, oppi en settekasse, sortert etter både funksjon og farge - når denne settekassen er plassert øverst på badeskapet? Selvfølgelig ikke, så bør da slik aktivitet prioriteres fremfor mer generell rydding - eller det å gi både voksne og Småtroll i husholdningen middag ila dagen? Såklart ikke, men om man rydder på autopilot, så tenker man ikke like logisk, og vips - der var hårstrikker fargesortert i en settekasse!

Tror du fotografen kommer til å bry seg med om Småtroll-guttenes lukkede skap er ryddige på innsiden? Eller om neglelakkboksene inneholder den hele og full neglelakksamlingen, og ikke har et medlem på rømmen i en veske her og en toalettveske der? Tror du at fotografen merket at telysholdere, spredt i hele huset, var nøye vurdert og utvalgt, til fortvilelsen fra telysholdere som måtte ut av rotasjon og forsvant inn i glasstøyskapet? Eller at skuffene i bestemors gamle skatoll nå inneholder Småtrollenes tegnesaker i sirlig system, at yatzy-blokken ligger i skuffen for yatzy-blokker og at stekespadene nå har funnet sitt felles samlingspunkt?

Men uansett om fotografen er opptatt av det eller ikke;
det er så greit med alt som er gjort, og når vi er igang, så er vi igang på skikkelig!

Småmøbler kjøpt for 4 år siden, med intensjon om å male.
Nå malt. Ikke fancy og fint malt, men malt. Jeg er godt fornøyd! ;)

Da Småtrollene lurte på hvorfor vi måtte henge opp bilderammene, male småmøblene, sortere klesskapene, rydde i hobbysakene og fikse skittentøyskurvene akkurat nå, så måtte jeg rett og slett innrømme; dette har vi hatt planer om lenge, men vi har utsatt og utsatt og utsatt.

Så nå, nå skal vi virkelig kose oss i vårt ryddige hus!

Småtrollene har "flyttet inn" på rommene sine, storkoser seg med å vite hvor alt er - og det har gått virkelig sport i det å rydde ting tilbake, så får vi se hvor lenge det varer :) EkteMannen og jeg fikk endelig kjøpt oss deilige hotellputer på soverommet for anledningen, og nå tror jeg jammen at jeg skal ta opp igjen 'lese på sengen'-aktiviteten jeg egentlig er så glad i! Jeg er så lett å glede, at nå gleder jeg meg til å sminke meg i morgen, for nå vet jeg jaggu hvor jeg har alt jeg trenger (sminking er noe jeg bedriver sjeldent)!

Jeg elsker å fylle huset med blomster 
- og gjør ikke unntak for en fotoshoot til et interiørmagasin (for å si det forsiktig) ;)

Tusen takk for besøket til hyggelige Kjersti Lunnan Aas og hennes fine fotografkollega, Jeanette Bækkevold (med den fine bloggen Jeanettes kreative utbrudd!) - dere inviteres herved hit på regelmessig besøk! Bare husk; jeg trenger to dagers varsel før dere kommer.... ;)

Tusene takk til fantastisk svigermor og svigerfar, som hjalp oss både med aktivisering (og mating) av Småtroll i løpet av helgen, men også for uvurderlig hjelp til alt fra opplæring i symaskinhåndtering, til vatring av knaggrekker, oppheng av bilder og omplaning av blomster! Dere er gull!

Takk til verdens beste Småtroll, som gir seg i kast med å rydde på rommet og fargesortere bøkene i bokhyllen, kun med bittelitt jevnt mas fra "overordnede" ;) Og aller mest takk til verdens beste EkteMann, som responderte følgende da jeg sa jeg hadde takket ja til å få besøk av fotograf og journalist; "Akkurat ja, det var vel det berømte sparket bak vi trengte til å få ting unna det da. Lets go!"


Nå er vi slitne, men lykkelige! Og så håper vi på massevis av besøk av kjente og kjære, sånn at dere kan se så fint vi har fått det - og som en kjær venninne sa; få være med på rotefesten! Nå skal EkteMannen og jeg se Halvbroren fra i går, og en ny episode av Girls, mens vi spiser litt av den helgekosen vi kjøpte inn før helgen, men som vi slettes ikke hadde tid til å spise i de dagene som nå har vært ;)

♥

PS: Vi vet ikke hvilket magasin dette kommer i enda, for sånn virker ikke magasinverden visst. Først skal ting lages, så skal det selges - så da får vi se hvem som evt biter på og vil vise frem Case del VU ;)

Pin It