Kan du gi meg definisjonen på sunn mat?

Jeg ser på meg selv om en person med en velfungerende hjerne. Alt er relativt, naturligvis, og jeg hevder ikke at jeg er et geni, men jeg liker å tro at jeg i det minste ligger sammen med de skarpeste knivene i skuffen. Jeg har en hjerne som stort sett takler det jeg ønsker den skal takle. Ja, ofte overrasker den meg til og med, og takler enda litt mer enn jeg trodde i utgangspunktet. Det er likevel noen ting hjernen min ikke klarer å bli fullstendig klok på, og det handler om naturfag. Anatomi, for eksempel - og ja, for så vidt fysikk og kjemi også. Dette kan helt klart skyldes at jeg gikk på "Handel & Kontor"-linjen på videregående, og der var disse fagene bannlyst fra undervisningen. Nå har jeg begynt å lure; er det bare jeg som ikke skjønner dette?

Mmmm... Så sunt og godt! Eller...?

Det jeg har problemer med å forstå, har med ernæring og kosthold å gjøre. Hvordan kroppen fungerer, hva som påvirker hva og hvordan dette kan styres utenfra. Altså, jeg forstår det der med at vi trenger mat for å leve og at kroppen får sin næring fra mat. Jeg vet også at chips, sjokolade og cola slettes ikke gjør kroppen godt, selv om det kan oppleves slik akkurat i øyeblikket. Nei, det er den avanserte varianten jeg ikke forstår.

Det jeg ikke klarer å bli klok på, er alle kostholdsrådene! 

Når jeg snakker med folk som er har satt seg inn i en "retning", høres prinsippene helt fornuftige ut. For Grete Roede handler det om kalorier inn i forhold til energi brukt. Det er vel enkelt? Om man hører på Grete Roede, er grove kornprodukter, magert kjøtt og mager ost, bra for deg. Det er sånn du holder deg sunn, får energi og gir føde til hjernen. Da lar du hjernen din en mulighet til å å utvikle seg og lære, og blodsukkeret ditt holdes stabilt. Ja, og for all del; husk å spis ofte nok! En av utfordringene for de som følger Grete Roede, er at de rett og slett ikke klarer å spise så mye som de skal i løpet av en dag. Sånn cirka hver tredje time bør du spise, for å holde blodsukkeret ditt i sjakk, og ikke gå på en bolle-fra-bensinstasjonen-smell. Men rett skal være rett; Grete fant opp frimerker i sin diett, så her er det lagt til rette for å kunne skeie ut litt. Frimerker kan spares på også, sånn at du virkelig kan kose deg en dag.

Høres fornuftig ut det, ikke sant? Det er fornuftige mennesker jeg kjenner, som har testet ut dette også, og som sier at dette fungerer helt strålende. Dette er veien, fremtiden og livet - kast deg på, Astrid, dette blir bra, kan jeg tenke for meg selv. Det høres jo forståelig ut, og slettes ikke vanskelig eller idiotisk.

Ah, kyllingwok hvor jeg har vært flink og valgt bort nudlene. Men ja, hvor sunt var gulrot igjen?

Om man derimot hører på folkene som liker Atkins, lavkarbo og LCHF-filosofien, skal man slettes ikke spise så magert som mulig. Det er det motsatte du skal gjøre! Ikke noen middelvei her, men det helt motsatte! Seterrømme, fet ost og helmelk til folket! Dufter det deilig fra varmdisken på butikken, og du er sugen på en baconburger? Deilig, kjør på! Og du, det er selve skinnet utenpå kyllingen som er det du virkelig skal få i deg. Dette med at vi skal ha rene kyllingfileter og skjære fettranden av koteletten, det er bare tull. Vi må slutte å være så redde for fett, sier disse folkene. Meierismør, det finnes ikke bedre smør!, og her kan du virkelig frotse i det. Nei, det eneste du trenger å bekymre deg for om du sokner til denne retningen, er om du får i deg karbohydrater i noen som helst form. Ja, ikke bare karbohydratene fra hvitt mel, pasta og poteter altså, men vet du om grønnsaken du skal spise, har vokst under jorda? Ah, da skal den ikke spises. Og du, frukt - det tenker du er sunt, sant? Nja, faktisk ikke, for frukt inneholder fruktsukker som er sukker som er karbohydrater, så hold deg unna. Bær også. Men for all del, det er ikke noe problem, du kan jo spise blomkålpure, fete sauser og tonnevis med majones.

Jeg har sett effekten av denne dietten, sett folk dette har fungert for! En jeg kjenner har vært trofast fan av dette kostholdet lenge, og hun ser minst 10-15 år yngre ut enn hun faktisk er. Noen kan slutte på medisiner de tar, fordi de begynte på LCHF. Jeg kjenner også folk som kiloene renner av på, som ikke kjenner noe sukkersug og som visstnok ikke får åreforkalkninger av alt fettet i kosten ders. Jeg svinser også innom bloggen til den flinke Fotballfrue innimellom, og selv om hun ikke akkurat trenger å ta av så mye som et gram, må kan jo ikke denne dietten være skadelig, så fresh, energisk og treningsglad som hun er? Astrid, nå må du bare ta et skikkelig valg og virkelig stå for det. Bli en LCHF'er og kjøre løpet ut. Da kommer hjernen til å få fettet den trenger for å virkelig forstå, kan jeg ta meg selv i å tenke.

En tallerken helt etter LCHF-gjengens hjerte, eller hva?

Heldigvis har jeg gode, flinke og konsekvente venner, som går veien før meg. Folk som for lengst er ferdig med Grete Roede, Atkins og Norges Kostholdsråd. Det som er greien nå, det er Paleo. Ikke hørt om det? Fint, for det er ikke lenge siden jeg lærte om dette første gang, jeg heller. Paleo er ikke en diett, Astrid, det er en livsstil!, sier folk til meg. Og det er greit det, men for meg betyr dette nok en gang at det som var riktig og fantastisk flott for kun kort tid siden, ikke er bra likevel. For du husker der hvor Grete Roede mente fullkornprodukter var bra, mens Atkins mente at til og med frukt og bær var fy-fy på grunn av karbohydratene? Paleo er opptatt av at alt det som er naturlig, er bra for oss. Og da mener jeg ikke naturlig som det jeg trodde var naturlig. Jeg trodde at korn som vokser opp på en åker i Norge, direkte fra Moder Jord, var naturlig. Og at en biff uten marinade, rett fra kua, var rent og naturlig. Neida, korn er nå utviklet for å tåle alt av vær uten å bli ødelagt underveis, og kornet er tilsatt ting for å ikke bli dårlig av basillusker og andre sykdommer, sånn at bonden skal få sin avling uansett. Og den kua? Den har jo spist korn, ikke gress, sånn som i gamle dager, så den er ikke bra for oss likevel. Vet du ikke om karbonadedeigen du kjøper på Kiwi, er laget av en ku som har spist gress eller korn, sier du? Ah, dumt. Det er rett og slett vanskelig å få tak i virkelig Paloe-rent kjøtt om man bor i Norge, sier folk. Og der Grete Roede og Atkins faktisk er nesten enige, om at melkeprodukter er bra for kosten (de er bare uenige i om man skal ta den magre eller fete varianten), ja, så er dette naturligvis et stort nei-nei for Paleo-folket. Ikke korn, ikke melk - og så rene produkter at du helst skal ha fulgt hele prosessen fra dyrking til høsting til kjøkkenet ditt, med særs strenge argusøyne.

Høyt henger de, RAW er de, men fulle av sukker, ja. Best å holde seg unna.

Det finnes vanvittig mange flere varianter å ta av. Har du hørt om RawFood? Mat skal ikke varmes opp mer enn 40 grader, det er ikke bra for oss, men jeg husker ikke nå hvorfor. Eller steinalderkostholdet? Det er det som er det virkelig naturlige. Hvorfor skal vi gjøre ting så vanskelig, sier disse folkene - bare spis som de gjorde i riktig, riktig gamle dager. Så ut på jakt etter vilt og noen røtter, da eller? Forresten, hvilke blodtype er du? Jeg husker ikke min egen, men kanskje jeg skal finne det ut, for da kan jeg faktisk finne løsningen på hva jeg burde spise. Om man har én blodtype, skal man spise mest kjøtt og minst korn, men om du har en annen blodtype, er det motsatt. Naturligvis? Okay, naturligvis. Rosiner, det er et produkt av naturen, og perfekt som godterisubstitutt til Småtrollene, kan jeg tenke. Ikke? Faktisk skadelig i store mengder? Okay, hvis du sier det. Du vet at tomater som ikke er varmebehandlet, faktisk ikke gir deg så mange vitaminer og mineraler som om du steker eller koker den, sant? Du trodde det å knaske cherrytomater gjorde deg sunn du? Nope, ikke nå lenger. Naturellyoghurt er det vel bare Paleo-folket som har noe i mot (meieriprodukt), men du vet de blåbærene du kjøper i fruktdisken på Meny, sånn for å spise med naturellyoghurten og virkelig føle at du spiser det reneste, sunneste og beste av det b este? De blåbærene som koster skjorta og litt til, men herreminhatt - du er da ikke mer gniten enn at du investerer i sunn kost for deg og din familie? Ja, disse blåbærene er visst så godt som vokst opp på anabole steroider, og er direkte helseskadelige. Giftige, visst. Sa Aftenposten, i følge min mor.

Jeg føler meg utrolig naiv. Naiv og veldig, veldig utvitende, helt på grensen til dum, og det er ikke en god følelse. Jeg skulle ønske jeg var bombastisk og sikker i min tro på hva som er det beste. At jeg ikke tok inn andre folk sine meninger og ideer, ikke lot meg påvirke av hva folk mente, oppdaget, forsket seg frem til.

Hva i huleste skal man velge for å gjøre ting best mulig for seg selv og sine kjære? 

Melk, hvordan var det igjen - vi må ikke være så redde for dette fettet, la oss kjøpe H-melk. Eller nei, skummet kanskje? Ikke melk i det hele tatt? At hvitt mel ikke er bra for oss, det er okay - det vet de fleste nå (selv om jeg fortsatt ikke skjønner at det er livsfarlig for oss). Men at grovt korn faktisk er omtrent like skadelig for kroppen som hvitt mel, slik Paleo-retningen sier? At selv litt korn i kosten kan gjøre ting verre for kroppen vår? Okay, null korn altså. Sukker, der er vi enige, vel? Nesten, i hvert fall. Om Småtrollene først skal få drikke brus i en bursdag, da satser vi på den med vanlig sukker, fremfor den med kunstige søtningsstoffer. Det er jo mer naturlig, er det ikke? En sjelden gang liksom. Og ting som kan hemme veksten til barn under 3 år, det styrer vi vel unna? For å være på den sikre siden, la oss si at barna kun kan drikke vann, selv i bursdager. Men agavesirup som søtningsmiddel i smoothien, det bruker du om du skal være sunn. Agave selges til med kun på helsekostbutikker, så der er man safe. Ikke det? Stevia eller Sukrin eneste som duger? Nei, en banan var det visst, eller en avokado. Greit, jeg noterer og forsøker å lære.

Oh, sunt, tenkte jeg - men nei. Meieriprodukt, og med blåbær som kanskje er på anabole steroider. 

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold og barn, jeg kan nemlig ende opp med å rive av meg håret underveis i prosessen. Kan barn gå på lavkarbo? Paleo er jo ikke en diett, men en livsstil, så det må da være okay for barn i vekst? Men et norsk barn som ikke skal spise brød, poteter, pasta, sukker, melk eller melkeprodukter - hva gjenstår egentlig da?

Ikke få meg til å starte på dette med kosthold vs effekten av trening heller. Ha fokus på kostholdet, treningen har kun en liten betydning, sier noen. Hva andre sier? Gjett! Nettopp, akkurat det motsatte. Og en annen ting; hvilken type treningsform eller mengde av trening er virkelig bra for deg? For det holder faktisk å trene skikkelig hardt bare 20 sekunder hver eneste dag, visste du det? Ja, om du ikke hører på disse som mener at man trenger timesvis på tredemøllen for at det virkelig skal telle, da.

Det er noe med alle disse motstridende, og veldig bombastiske, retningene, som jeg rett og slett får litt utslett av. Jeg fascineres, uten tvil, og jeg lytter, lærer og irriterer meg. Og det ligger bak der og gnager hele tiden; jeg burde visst, jeg burde kunnet, jeg burde endret, jeg burde ha skjønt... Jeg tviler ikke et sekund på at alt kan funke, og jeg kan som sagt veldig lite om naturfag og slikt, så jeg er ganske lett å få over på akkurat din side. Det er også helt selvsagt at jeg har mye å hente, uansett hvilken av disse veiene jeg velger - så kan jeg ikke bare hoppe i det og ta et valg, da?

Jeg tror jeg rett og slett er skrudd feil sammen. Når ting blir bombastisk og strengt, blir jeg trassig. Når noen sier en ting og andre sier noe annet, så skjønner jeg ikke hvordan folk kan være så bombastiske og sikre på at de besitter sannheten? Jeg  blir i hvert fall bare forvirret.

Pannekaker som faktisk var veldig gode, men ikke heeelt som de man lager med hvitt mel.
Likevel, vi lager de gjerne igjen vi - og takk, Fotballfrue, for oppskriften!

Jeg har blogget om at vi er igang med en høst med nytt fokus i familien VU. Hele familien er med, og et av punktene er naturligvis dette med kosthold. Lørdager kun en dag i uken, prioritere og faktisk takke nei til ting, selv om det lukter godt og frister veldig. Se hvor grensene vår går, og hva vi klarer. Blir det premie på oss i midten av desember? Det har faktisk gått overraskende greit så langt! Jeg merker at kreativiteten på matfronten settes på prøve, og at jeg stadig finner grunner til å tenke at jeg kunne gjort dette bedre, valgt bedre. Men vi forsøker og vi gjør vårt beste. Hvilken kostholdsdiett vi har valgt, lurer du kanskje på? Ingen av dem! Vi har laget vår egen, og laget en god blanding av disse kostholdsretningen. Er det én ting alle disse kostholdsretningen kan enes om, annet enn at egg er gull og tillatt for alle!, så er det dette med at man ikke under noen omstendigher skal blande ulike kostholdretninger! Det er likevel akkurat det vi gjør, og så får vi se hva som kommer ut av det.

Vi skal redusere betraktlig på sukkerinnholdet i kosten vår. I all hovedsak betyr det at vi kan kose oss med litt av noe vi liker godt, men kun på lørdager. Det betyr derimot ikke at jeg forteller Småtrollene mine at de ikke får spise frukt, fordi det inneholder mye fruktsukker. Det betyr at vi kutter betraktlig ned på karbohydrater i form av korn. Både raske og trege karbohydrater egentlig, men der kan vi ikke nok om dette, til å vite helt hva vi egentlig driver med. Kjøtt og fisk, masse grønnsaker, og evt et grovt knekkebrød her eller en fullkorns-tortilla der, det er vår stil. Og om gulrøtter er ulovlig og omtrent like forhatt som poteten nå er, så gjelder ikke dette hjemme hos oss.

Dette er vår "retning". Lære litt her, lære litt der - og deretter spe på med litt av den (u-)fornuften vi tydeligvis har med oss i bagasjen vår. Vi kombinerer dette med en god del andre ting også, som at vi skal være mer aktive, trene mer, leke mer, sove mer og være så gode mot hverandre som vi bare klarer. For det har jeg nemlig også tro på; velvære og det å være glade!

Si ifra da, om du vil bli en del av vår "kostholdsretning", så skal jeg se om jeg får laget en liten informasjonsbrosjyre eller noe sånt. Eller vent, la oss gjøre det enkelt;

"Skjønner ikke du heller helt hva som er lovlig eller ulovlig innen kosthold og ernæring lenger? Bli med oss, vi klarer heller ikke å henge med, så vi gjør vårt beste med det vi har!" 

Lykke til, alle sammen! 

Klikk her for å følge bloggen min på Facebook!

Da får du info om alle nye innlegg fra bloggen min, samt de aller beste innleggene fra andres blogger av og til. Lurer du på noe? Spør davel!

Follow my blog with Bloglovin

Pin It

Ny start, nytt fokus og ny tro - igjen!

Jeg elsker nye starter!

En ny start kan være stor eller liten, men for meg betyr en hver ny start, at jeg gis nye muligheter. Egentlig at jeg tar disse nye muligheten! Nye muligheter til å oppnå mål jeg strekker meg etter, til å riste av meg "gammel moro" og få fornyet fokus, og selvfølgelig, for ikke å glemme; det gir muligheter for å handle inn nytt kontorrekvisita, gode blokker og fine tusjer, sånn at vi får dokumentert mulighetene og målene og laget informative lister, og denslags gleder et ekte papirhjerte! :)

En mandag er for meg en ny start. En ny uke ligger for våre føtter, og vi aner ikke hva gøy den har å by på! Hver nye dag er også en ny start, og om ting var gruff i går, trenger det slettes ikke være det i morgen - jeg elsker det! I tillegg til disse små, nye startene, har vi også noen gode, store nye starter. Januar hvert år er en slik stor, ny start for meg, og det er skolestarten i august også. Høstens friske luft og fargerike trær, det vitner om klarhet, fornyet fokus og flust av muligheter.

Høsten er nydelig, og særlig i slikt vær - det er ikke rart man blir inspirert til å bli bedre!

Det skal sies; jeg er god på disse nye startene, men jeg har helt klart noen utfordringer med gjennomføringsevnen. Jeg er helt klart det man kaller 'den fødte optimist'. En dårlig dag / uke / måned, betyr at den neste dagen / uken / måneden må bli bra - det er mitt generelle utgangspunkt, det er på den måten jeg er skrudd sammen. Men, det at jeg god på disse nye startene, betyr defintivt ikke at jeg er så god på å være sta nok, utholdende nok eller fokusert nok, til å faktisk klare å gjennomføre alle målene jeg setter meg. Jeg fikser endel, det er ikke det, men langt, langt fra alle målene innfris. Det vet lesere av denne bloggen, for jeg har skrevet om temaet ny start flere ganger. Men - jeg liker disse (mange) nye startene likevel, og jeg tror at gradvis så kommer jeg dit jeg vil likevel. Det tar kanskje bare litt lenger tid enn jeg skulle ønske. Jeg er helt klart aller best på å nå mål som har med andre mennesker å gjøre, som i jobbsammenheng eller ovenfor venner og bekjente. Det blir rett og slett til at jeg ofte bruker meg selv og mine personlige mål, som salderingspost. Eller - kanskje jeg rett og slett ikke er fokusert, utholdende eller streng nok med meg selv? Godt mulig!

Uansett årsak, hvordan skal jeg nå klare å holde fokuset og nå målene mine?

Denne høsten tester jeg derfor en ny variant; nå involverer jeg enda flere mennesker med i mine fokusområder og mål for høsten, nemlig min fine familie! Okay, det er ikke eneste grunnen til at hele familien er med, for jeg har rett og slett tro på å ha felles mål og fokus å jobbe mot og for også. Uansett grunn, jeg samlet sammen tre Småtroll og EkteMannen en gang helt i slutten av sommerferien, og så satt vi oss rundt spisebordet vårt. Klare med gode blokker, fine tusjer og flust av glede for at en ny, stor start lå foran oss! Vi brukte faktisk et par-tre timer på dette, og Småtrollene var i aller høyeste grad med i prosessen - og vi koste oss med dette! Fullt fokus på hver og en, alle får mene og være med i beslutningsprosessen, og så gode forklaringer som mulig gis underveis.

Vi lagde små skyer som representerte hver og en av oss som person, men også egne skyer for ulike grupperinger av oss. En sky for familien som helhet, en for meg og eldste Småtroll, en for de to andre Småtrollene og EkteMannen, og en egen sky for bare EkteMannen og meg. Deretter var det bare å fylle inn hva vi ønsket å fokusere på - for oss selv og for hver av de ulike grupperingene. Det blir helt klart mange punkter og mål, men for oss handler det om å ha på papir hva vi skal ha fokus på fremover. Med mange punkter og mål, blir det også mange fine premier om vi klarer å gjennomføre, og såklart fikk Småtrollene være med og påvirke hvilke premier de ønsket seg. En ønsket seg en triksesparkesykkel om han klarte det han skulle, mens en annen ønsket å få komme på overnattingsbesøk hos tante&onkel. EkteMannen drømmer om nytt stereoanlegg i stuen og undertegnede ønsker seg ny klokke - og premiene ble notert ved hver sky i en farge som synes.

Våre mål for høsten - vi gleder oss til å se effekten! 

Mange mål, mange ting å huske på - er dette å legge opp til en dundrende fiasko, tenker kanskje mange nå? Det er nok ikke helt feil tenkt egentlig, og det er veldig typisk meg. Om jeg skal gjøre noe, blir jeg veldig streng med meg selv, og skal gjøre det fullt, helt og så skikkelig som det bare går an. Men, akkurat her, akkurat denne gangen, tror jeg vi har lagt opp til noe som kan fungere likevel. Ja, det er mange mål, og ja, det er kanskje uoppnåelig å innfri på alle punktene våre. For oss handler dette om å etablere fokus og endre etablerte mønstre, og jeg øver meg hver eneste dag på å ikke være for streng med hverken meg selv eller Småtrollene våre i forhold til dette. Det at jeg er god på en ny start og ikke så god på å gjennomføre, det handler mye om at om ting ikke går så bra som jeg vil, om vi har en glipp eller ikke er så "flinke" som jeg gjerne skulle ønske, så tenker jeg at ting er "ødelagt". Da må jeg begynne på nytt, finne nye mål og vente på en ny start. Men ikke denne gangen!

Dette prosjektet slutter nemlig ikke om en av oss gjør en blunder, glemmer oss eller "skeier ut". Prosjektet vårt gjelder fra 15. august og helt til 15. desember, uansett. På disse fire måneder skal vi blant annet jobbe med det å kun spise litt godis på lørdag (eller en annen dag i uken), være aktive i 30 minutter hver dag, ikke terge hverandre eller bruke for mye tid med mobilen i hånden. Vi skal ikke jobbe etter kl 23, vi skal leke mer, vi skal ikke bite negler og vi skal gjøre oss flid med leksene. Vi skal ha kjærestekveld en gang i måneden, skal rydde opp etter oss selv, invitere hverandre med i lek og skal spise mindre kornprodukter og sukker. Vi skal holde avtalte tider og vi skal sove mer. Vi skal lese mer bøker og være kreativ oftere. Vi skal ha det så ryddig at vi ikke bruker unødvendig tid på å finne ting vi trenger. Vi skal spille data max 30 minutter hver dag (men da uten å måtte spørre om lov først) - og vi skal si JA oftere enn vi sier nei.

Mye å holde orden på? Mye å kreve av Småtrollene våre (og oss selv, for så vidt)? Ja, helt klart. Men igjen, det handler for oss om en prosess hvor det ikke er noen som er "ute" om de har spilt litt for lenge data eller ikke fikk tid til en kjærestedate en måned. Det handler om en retning vi har lyst til å gå, og det handler om at vi nå alle er bevisst hvilke punkter vi har og hvor vi vil. Og så skal vi jammen være rause med hverandre underveis.

Denne fine og herlige gjengen min er KLAR nå, og vi er enige om én veldig viktig ting;
vi kommer til å ha det fanastisk hyggelig, morsomt og fint underveis! 

Vi startet som sagt 15. august, og har vært igang i fire dager - og for en fantastisk boost det har vært! Vi har takket nei til rykende varme sjokoladekakestykker på kurs, vi har kjøpt og tatt i bruk kettlebells, og vi har vært kreative i matveien og funnet både frokost, lunsj, middag og kvelds hvor proteiner og grønnsaker, og ikke kornprodukter, er hovedingrediensen. Har vi gjort alt som vi skulle? Nei, såklart ikke. I løpet av disse fire dagene, skulle jeg ha trent / vært aktiv 30 min hver dag, men har kun vært det én. Småtrollene har (såklart) terget hverandre og ikke ryddet opp etter seg hele tiden. Det gjelder forøvrig EkteMannen og Husfrua også... Men - vi har påminnet hverandre om hvordan vi har blitt enig om at vi ønsker å ha det, og det har fungert. Litt her, litt der - men totalt sett en fantastisk boost, og mye bedre og lettere, enn jeg kunne forestilt meg!

Så får vi se da - om vi, etter et familieråd 16. desember, mener vi har innfrid punktene våre nok til å få premiene vi har ønsket oss. I så fall blir det blant annet en julegaveshoppingtur til København på hele gjengen, og jeg får meg ny klokke! Men som vi sier til Småtrollene og oss selv hele tiden, og som rett og slett er en viktig del av min livsfilosofi; det er ikke premien i enden som er det viktigste, det er hvordan vi har det underveis - på vår vei mot målet!

Jeg gleder meg over å være igang!

Nå skal vi bruke en halvtimes tid på å få bokbind på Småtrollenes nye skolebøker, og vi skal drikke et glass god hvitvin mens vi holder på. Matpakkene ble klare ved kveldens kveldsmat, og fornøyde Småtroll gleder seg til et innhold bestående av flust av proteiner, grønnsaker og litt korn. I morgen står en ny uke for tur, og jeg kjenner meg rett og slett klar!

Har du noen mål for høsten din?
Jeg håper DU får en nydelig høst - og takk for at du svingte innom!  

♥

Forresten;
Jeg har blogget om hva jeg mener er verdien av sosiale medier (på Valen-Utviks fagblogg om sosiale medier og digital kommunikasjon), og det sammenfaller faktisk litt med den bloggposten du akkurat har lest her. Jeg er mer opptatt av fokus, å sette seg noen mål som sier noe om retningen man skal gå - mer enn at målene skal være håndfaste og kvantifiserbare. Mange har mål som f.eks. godterifri (og ingenting galt i det), og det er helt klart lett å måle - men for oss er det viktigere å etablere fokus og endringer som varer også når prosjektet er ferdig.

På samme måter tenker jeg om sosiale medier; å være bevisst hvorfor bedrifter er i disse kanalene, hva de gjør der og hva de ønsker ut av det, det er helt klart viktig. Men er det viktig å måle antall likes? Total rekkevidde i antall mennesker? Hvor mye selskapet har tjent i kroner og øre, basert på sin investering i sosiale medier? Vel, det tror jeg handler om hvor stor investeringen har vært, men i all vesentlighet skulle jeg ønske flere bedrifter ville leke mer, teste og erfare mer og i større grad, fremfor å ville sette to streker under et tallsvar de måler seg frem til. Les gjerne mer på vår firmablogg, og les også en annen vinkel og synspunkt fra en annen kommunikasjonsrådgiver: HansPetter.info-bloggen finner du her.

Er du interessert i temaer som omhandler sosiale medier og digital kommunikasjon, 

kan du gjerne følge vårt firma Valen-Utvik på facebook ved å klikke på denne lenken.

Ønsker du å følge facebooksiden til bloggen du leser nå, kan du klikke her. 

Pin It

R for relasjoner

I dag har jeg blogget om relasjoner på mitt andre blogghjem, nemlig på fagbloggen til firmaet vårt, Valen-Utvik. Dette er en blogg hvor jeg skriver om digital kommunikasjon og sosiale medier - og du kan lese hele innlegget her.

Når man jobber med sosiale medier slik jeg gjør, havner man til stadighet opp i diskusjoner om hva sosiale medier faktisk betyr, hva det gir oss som mennesker og ikke minst; hva ROI av sosiale medier egentlig er. ROI står for return on investment, og er et kjent målebegrep som brukes av bedriftsverden for å forsvare om aktiviter man gjør, faktisk er verdt investeringen eller ei. Selv om jeg naturligvis er enig i at mye kan måles, vi kan ikke kaste penger ut av vinduet uten mål og mening, så tror jeg det er viktig at noen tør å si dette høyt; det viktigste av det viktigste når det kommer til kommunikasjon, er å ha noen å kommunisere med. Å sosiale medier legger til rette for god kommunikasjon med mange, på en måte som gjør at man føler det er en en-til-en kommunikasjon likevel. Selv om det er på facebook, via blogginnlegg eller hva det måtte være.

Det er her gullet ligger, etter min mening. Når sosiale medier brukes med en sånn langsiktighet at man klarer å knytte til seg mennesker som blir som ambassadører for bedriften, når man får følgere som hjelper bedriften med å identifisere flaskehalsen din, som gir deg produktutviklingstips - og naturligvis; som handler hos deg fordi de føler de kjenner bedriften sin på en god, engasjerende og tillitsvekkende måte.

Det var sånn det hele begynte for min del. Jeg har blogget nå i snart 10 år, og det er uten tvil min blogging, og videre min kommunikasjon på facebook, twitter og instagram, som har ført til at jeg kunne etablere mitt selskap og hjelpe bedrifter med kommunikasjon i disse kanalene. Og mye grunnen til at jeg trodde på meg selv nok til at jeg kunne starte eget selskap, var at jeg hadde fått et fantastisk nettverk av fine folk på som ville meg vel, som støttet meg og lærte meg opp - og som heiet på meg, ikke minst! Fine folk som jeg hadde blitt kjent med via sosiale medier, og som jeg nå vil definere som blant mine beste venner!

Mennesker er viktigst! Rause, gode, kloke og fine mennesker - som blant annet de to jeg møtte i går, og som ga meg nok energi og inspirasjon til at blogginnlegget rant ut av meg i formiddag. Og ja, om du vil lese mer om verdien av sosiale medier, for meg, så setter jeg stor pris på om du klikker deg inn her.

Hva synes du er aller best ved sosiale medier? 

Pin It

Om saft, bestemor og akutt lykke!

Familietomten vi bor på (og som jeg har vokst opp på), har flust av bærbusker og frukttrær. Selv om vi har hektiske hverdager og enkelt kan kjøpe det vi trenger på butikken, gir det meg en fantastisk tilfredstillese å kunne bruke av det naturen gir oss - og som er så lett tilgjengelig. Det skulle jo egentlig bare mangle, når alt allerede er der, egentlig. Vi har laget en liten kjøkkenhage som gir oss salat, sukkererter, urter og annet godt gjennom sommeren, men det er ting som jeg da planter eller sår hver vår. Bærbuskene og frukttrærne derimot, de bare kommer igjen og igjen og igjen -år etter år!- med de deiligste herligheter, og jeg elsker det!

Min bestemor på farsiden står for meg som en av de rauseste, godeste mennesker på denne jord. Hun døde dessverre når jeg var liten, og det kan godt hende at jeg forherliger minnene jeg har om henne, men det synes jeg er helt okay. Hun er mitt ideal i livet på mange måter, og særlig på dette med å alltid ha åpne armer, et fang å sitte på - og noe godt og hjemmelaget å servere. Her jeg sitter og blogger ved det lille skatollet som var hennes, føler jeg hun er litt med meg i ånden, og det synes jeg er hyggelig.

Bestemors gamle skatoll, et bilde av henne i settekassen ved siden av - og på toppen av skatollet;
en boks med hennes gamle amerikabrev, noen bilder og hennes gamle, slitte kokebok.
Denne kroken trives jeg godt i!

Hun var veldig opptatt av å utnytte ressursene man hadde tilgjengelig, og var fantastisk flink på kjøkkenet. Det hender jeg titter i den gamle, slitte kokeboken hennes, som min kjære tante har gitt meg, og når de syv slagene (av og til flere) skal bakes til jul, plukker jeg gjerne ut en eller flere oppskrifter fra den kokeboken. Jeg synes det er veldig hyggelig å ta vare på tradisjoner og la gamle ting få lang varighet. Hun har også skrevet i kokeboken om noen av sine syltetøy, og hva og hvordan hun saftet, men akkurat de oppskriftene har jeg ikke brukt. Det er likevel hyggelig å vite at hun tryllet frem alskens godsaker fra den samme hagen som nå er vår hage - og at vi dermed på et vis holder noe av familietradisjonen ved like.

Et av de mest leste blogginnleggene på min blogg, er mitt blogginnlegg om da jeg lagde ripssaft og ripsgele for aller første gang. Det var i 2009. Det innlegget er en smule rotete, jeg har blitt litt mer dreven siden den tid. Jeg hadde heller ikke saftkoker, så prosessen har blitt litt anderledes, og enklere!, siden den gang. Det er derfor på tide å dele dette på nytt, for herreminhatt - det er både fantastisk og enkelt å lage sin egen saft, og man får den akkurat sånn man liker aller best selv!

En ting som er med slike bærbusker, er at de kan ha en slu evne til å gi deg dårlig samvittighet. De står der og lyser mot deg med bærene sine, som stadig blir mørkere og mørkere, mer og mer modne. Når var det vi skulle få tid til å høste disse bærene igjen, sa du? I år kom jeg på en genial plan, i hvert fall i egne øyne. Jeg er stor fan av sommerjobbing, og jeg husker selv hvor deilig det var å tjene sine egne penger. Penger jeg kunne bruke på akkurat det jeg ønsket meg aller mest, eller som jeg kunne spare til noe ekstra, ekstra fint. Vel, i år fikk Småtrollene våre en sommerjobb - og det funket helt fantastisk! Når de i tillegg kunne gjøre det en dag de hadde en vakker sjel som barnevakt, så fikk de god hjelp fra henne, og plukkingen gikk lett som en lek. Alle buskene ble tomme, og hverken EkteMannen eller undertegnede har plukket et eneste bær!

Thanx for the help, Joy! ♥

Så - hvordan lage saft av egne bær? Det finnes mange oppskrifter på nettet, og det er bare å google seg frem til en som passer for deg, dine bær og ditt behov for konserveringsmidler og / eller sukker. Jeg liker tanken på at saften min består av kun bær og sukker, og jeg liker også at saften er bare så vidt søt, altså at det er så lite sukker som mulig i saften. Det jeg har lært, er at sukkeret fungerer som konserveringsmiddel i saften, og at jo mindre sukker jo bruker, jo kortere holdbarhet har du på saften din. Men - du kan ta noen grep som gjør at saften varer i hvert fall noen uker i mørke og kjølige omgivelser (vi har det i kjøleskapet), og det handler om rengjøring og sterilisering, men det kommer vi tilbake til.

Slik lager vi rips- og solbærsaft; 

• Plukker bær fra buskene. Jeg har lært at du skal plukke bærene med hele stilken, altså ranken de henger på, for å sikre at det kommer mange bær på buskene neste år. Så det gjør derfor vi. 
• Vi skyller bærene, men renser de ikke. Stilkene og evt små blader som er inni blant bærene, de får være med på saftingen de også - og så tenker vi bare at de gir oss noen spennende vitaminer eller annet som vi sikkert har godt av ;) 
• Finn frem saftkokeren. Vi kjøpte vår på Jernia (tror jeg det var) for noen år siden, og den koster noen hundrelapper, men hu hei så mye enklere det hele er med en saftkoker. Selv om jeg kun bruker den noen få ganger pr år, er det definitivt verdt det. 
• Fyll nederste delen av saftkokeren med vann (evt fyll en kjele med vann, om du har en saftkoker uten kjele i bunn), og kok opp vannet. 
• Saftkokeren har to deler til; en del i midten som du ikke skal gjøre noe med (det er her saften ender opp etterhvert), og så en del på toppen. Det er på toppene bærene skal legges. Vi legger lagvis rips, sukker, solbær, sukker, rips, sukker osv - til det er litt under fullt, men uten noe spesielt forhold mellom de ulike bærene. Første omgangen i år hadde vi cirka 50/50 med solbær og rips, mens runde nummer to hadde mye mindre solbær. Gode begge deler ble de likevel!

• Mengden bær vs mengden sukker kommer an på smak og behag (og behov for lagring). Mange av oppskriften sa 300 / 400 / 600 gr sukker per liter saft, men det hadde ikke jeg. Jeg endte opp med ca 7 liter saft, og brukte 1 kilo sukker på de flaskene - så jeg tipper jeg hadde snaue 150 gram sukker per liter saft, og ja - jeg tok det på slump. Det får bli som det blir ;)
• Når vannet koker, setter du de to andre delen av saftkokeren oppå kjelen med vann, og lar det stå der i 1 - 1,5 time cirka. Bærene skal synke sammen og miste mye av fargen sin. Følg med på at du ikke koker kjelen i bunn tom for vann (host, jeg gjorde slettes ikke det i år, host). 

Vi kjøper av og til lemonade eller juice på flasker som dette, og etter å ha fjernet etiketter
er de perfekte som flasker til vann på middagsbordet - eller til å ha nylaget saft på!

• Mens saftkokeren gjør sin ting, gjør du klar flaskene denne herligheten skal tappes over på. Her er det veldig viktig med god hygiene, og særlig om du bruker like lite sukker som det jeg gjør. Vi vasket glassflasker med såpevann, skylte godt og tørket flaskene. Stekeovnen ble stilt på 130 grader, og så la vi en kopphåndduk i bunnen av den dype formen til stekeovnen, og stilte deretter flaskene på dette brettet - med den åpningen til flasken opp. Flaskekorkene ble kokt i en egen kjele ved siden av. 
• Når saften er klar, er det bare å ta ut en flaske fra ovnen (husk å ha noe beskyttende å holde flaskene i, for de blir veldig varme!) og tappe ivei! Fyll flaskene så høyt opp som mulig, sånn at det blir minst mulig luft for eventuell mugg å kose seg i. Sett på kork med en gang (ja, mens saften fortsatt er varm), og sett flaskene til kjøling. 
• Når flaskene er avkjølte, setter du dem kaldt og mørkt. Du kan også fryse flaskene. Det har vi aldri gjort, for vi gir bort noen flasker hit og dit, og resten forsvinner raskt nok i løpet av høsten - men det sies altså at også slike glassflasker kan fryses. Da bør man ikke fylle de helt fulle, fordi det gjør at de lettere sprekker. 

Klikk på bildet for å se en Instagram-video av tappingen

Så - da har vi herlig, hjemmelaget saft. Det er faktisk ikke så mye styr og ork som man kan tenke seg, og særlig ikke om man går til anskaffelse av den nevnte saftkokeren. Deilige bær fulle av antioksidanter og vitaminer, litt sukker - og helt perfekt til en mørk og gufsen høst.

Vi skriver en liten lapp, tar et fint bånd og binder lappen på flasken. Vips! så har vi en hyggelig oppmerksomhet vi kan gi til folk vi er glade i! Enda har vi bær i fryseren som vi ikke har fått lagd saft av enda, så godt mulig det blir en ny runde med saftkokeren på oss i høst - men først skal nok disse flaskene få læske tørste struper.

God høst, fine bloggleser 

- med hjemmelaget saft eller ei!

♥

Takk for at du titter innom meg!

Vil du følge bloggen min på Facebook? 
Klikk deg inn her og trykk på "liker"-knappen, så går du ikke glipp av et innlegg :)

Pin It

En sommer helt etter min smak!

Hvordan i alle dager skal man oppsummere en sommer som den vi har hatt i år?

Tre fornøyde Småtroll, etter en impusliv kveldsdukkert

At været denne sommeren har vært helt upåklagelig (og faktisk enda litt bedre enn det!), er hevet over enhver tvil. Dette er helt klart en sommer som går inn i historiebøkene som en av de aller, aller beste på værfronten. Det har vært et strålende, varmt og fantastisk vær over lang, lang tid. Faktisk, jeg har tatt meg i å tenke flere ganger i løpet av denne sommeren; "Det er sånn som dette sommerene var når jeg var barn! Man slapp å tenke på om det var fint vær i morgen, man bare visste at det var det."

Småtroll på vei ut i verden (dvs nabolaget), på jakt etter sommerlige eventyr (dvs hilse på naboens kattunger).

Det å kunne gå ut i kjøkkenhagen og hente alskens godsaker, det gir meg rett og slett akutt lykkefølelse!

Om du så kombinerer det fantastiske været, med det faktum at vi har holdt oss på idylliske Nesodden denne sommeren, et sted som har flust av vakre strender og en rolig harmoni på denne tiden av året, så er det ikke rart at resultatet bra. Vi har virkelig ikke behov for å reise bort når vi bor her vi bor, været er upåklagelig, og vi har tid og mulighet til å ha fine, late dager sammen som familie. Men - det som virkelig har gjort denne sommeren så fantastisk som den har vært, er rett og slett alle besøk vi har vært så heldig å få. Flust av fine folk i fleng! Det er rett og slett alle de fine menneskene som har gjort at vi nå snakker om en vaskekte drømmesommer her!

Fine frøkner i Frognerparken
(Foto lånt av FruFly / FlyMedier)

Nye, men akk så gode, venner - på vift!
(Foto lånt av FruFly / FlyMedier)

Skjønne sørlendinger på besøk
- og snart må vi få lagt på tur til det blide sørland og gjengjeldt besøket!

Lange late dager på stranden, en svipp innom Frognerparken og en tur til Tusenfryd. Litt shopping, mye god mat og godt drikke. Sene morgener med frokost som blir til lunsj, og tilsvarende sene kvelder. En sommerfest her, en bursdagsfest der - og flust av sosiale middager både her og både der. Det å få gode venner man ser alt for sjelden på besøk som sommerferiegjester - det er den ultimate lykke for min del, og denne sommeren har det skjedd flere ganger!

Er det rart vi føler oss så fantastisk heldige?

Lykken er å kunne ha fire kusiner og en fin kompis på overnattingsbesøk,
at alle syv kan sove på samme rom - og at alle kan kose seg med barnetv morgenen etter!

Livet går ikke alltid i hundre, selv med flust av besøk og mye å gjøre.
Noen ganger går det i omtrent null, og det er deilig det også.

Småtrollene våre har fått venners småtroll på besøk, og så herlige som barn er; et lite hei først, kanskje litt sjenerthet noen få minutter - og vips, man er venner og leken kan begynne. En snau uke med to skjønne frøkner fra Bergen, så to fine søsken fra Sørlandet. Kun kort tid senere; nye fine og morsomme venner fra Bergen - og Småtrollene klyper seg i armen av glede. Så mange fine barn, så mye tid å tilbringe sammen med dem - og jeg betrakter det hele fra sidelinjen; det er nå vi virkelig skaper de fantastiske sommerminnene jeg så gjerne vil gi våre Småtroll! Jeg ser på smilene deres at de er enige med meg.

Fin familie og gode venner
- sånt blir det gode sommerminner av!

Om man samler fine folk i fleng, så opptar man til slutt store deler av stranden ;)

For noen år siden fikk jeg en gave av en av mine  aller beste venninner. Det var et fint skilt hvor det stod "Hotell" på, og jeg hang det sporenstreks opp og tok det som et stort kompliment. Om vårt hjem oppleves så gjestfritt, og lar folk føle seg så velkommen, som man gjør når man booker seg inn på et hotell - ja, da blir jeg varm i hjertet og veldig glad. For meg er det nemlig ingen tvil; den aller beste tiden er den man tilbringer sammen med fine folk.

Nevnte jeg at været har vært helt fantastisk i sommer? 

Denne sommeren har hotellet på Nesodden hatt dørene på vid gap, og herlige bergensere, glade sørlendinger, fin familie og glade nabolagsvenner, har kommet og gått. Nå sitter vi her tilbake med solbrun hud, store smil og fantastiske sommerminner som vi har planer om å ta med oss inn i en mørk, morsom og hektisk høst.

Takk til hver og en av alle dere fine folk 

som har gjort denne sommeren til en av de aller, aller beste! 

Vår favorittstrand; Hellviktangen

Hvordan har DIN sommer vært? 

Jeg håper den har vært like magisk som vår!

♥

Pin It