Et av livets under

Jeg virkelig elsker store sammenkomster og fine familiefeiringer!

♥ Det er godt å ha en stor kusinefinger å holde i ♥ 

Søndag var det tid for dåpen til nyeste niesen vår, vakre og gode Stella Bella - og vi var så heldige at vi fikk holde festen etter dåpen her i huset vårt. Det å samle familie og gode venner, stelle i stand selskap og legge til rette for å at folk skal kose seg, det er noe jeg virkelig trives med. Jeg kaller det mitt bestemor-gen og jeg håper jeg klarer å kose meg med denslags til jeg blir riktig, riktig gammel.

 Stolte foreldre!

Når oppgaven i tillegg innebar å legge til rette for at dåpen til min yngste søsters første barn, så var det klart vi la oss litt ekstra i selen. Vinduer ble vasket, klesskap ble ryddet, barnerom fikk en liten finishing touch og opprydning, og dåpskake ble bakt. Vi bor tross alt i barndomshjemmet til søstreflokken vår, så det var virkelig ekstra koselig å få arrangere dåp for niesen vår i mammaens barndomshjem.

 Svigermoren til Jannicke hadde laget de skjønneste blomsteroppsatsene til denne dåpen!

Søster Jannicke hadde sørget for deilig koldsbord, med god hjelp fra flinke besteforeldre og kakebordet i etterkant bugnet over av godsaker. Fine fettere, Ole og Baard, stod for underholdningen og dåpsbarnet var en solstråle hele dagen gjennom. Ja, sånn bortsett fra da jeg holdt henne i kirken og presten tok vann på hodet hennes, men denslags hører vel strengt tatt med i en dåp.

Stor og små koste seg i dåpen til Stella og det er noe av det beste med slike familiefeiringer; man får snakket med mange folk man ikke ser like ofte, høre historier fra den eldre garde og se Småtrollene leke fint med nye lekekamerater. Som nevnt; dette er nok bestemorgenet mitt som slår inn, men jeg elsker at folk kan komme sammen og kose seg i sosiale lag.

 To familier samles for å feire det skjønne barnet!

Takk for at dere ville være hos oss, Jannicke og Esben 

- vi storkoste oss og vi holder gjerne konfirmasjonen til Stella her også. 

Jeg kan begynne allerede nå å tenke på hva slags kake jeg skal bake...

Pin It

Pausemusikk

Om man har mye man skulle sagt og skrevet om dette og hint, men alt for liten tid til å skrive det på, så sitter man lenge på kontoret sitt og jobber for å gjøre todo-listen stadig mindre. Den slags aktiviteter takler familien fint, men familiens yngste medlem, Prinsesse Småtroll på snart 3 år, synes nok at mamma er litt lite tilstedeværende og viser dette ved å være særs opptatt av hvor mamma er, hva mamma gjør, hvordan hun kan snike seg til en mammakos ekstra og at mamma aller helst skal gjøre mest mulig sammen med og for Prinsesse Småtroll.

Men - mammaen må jobbe enda en liten stund til, blant annet fordi de senere på ettermiddagen skal til dyrlegen med syke marsvin og fordi mange kampanjer for ulike kunder krever sitt uavhengig av Småtroll og syke marsvin. Lykken er derfor stor da Prinsesse Småtroll gis muligheten til å sitte på en kontorstol og lese en bok, ved siden av mammaen sin kontorstol inne på kontoret!

Slik lykke kan best komme til utløp med sang;

Hvem trenger vel Spotify eller radio når man har en slik sangfugl ved sin side? 

Jeg kommer tilbake med betraktninger rundt verdens koseligste dåp vi fikk ha hos oss i helgen, en oppdatering på marvinsituasjonen vår og ikke minst; noen spennende kampanjer vi drar igang for våre kunder som jeg mer enn gjerne deler videre med dere!

Pin It

Fungerende fokus og egoistisk egentid

Jeg er strålende fornøyd med mine ukentlige møter med motiverende og kunnskapsrike Anne! Våre treff blir som et pustehull i en vilt hektisk hverdag, og jeg tar meg selv i å smile, brette opp ermene og være klar for en ny uke etter at jeg har vært hos Anne. Selv om den nye uken da starter på en tirsdag eller onsdag.

Fargerik mat er en viktig del av det sunne fokuset!

Det å skulle følge strikte regimer, faste kurer eller andre mirakeloppskrifter, er ikke noe for meg. Jeg trenger noe som ikke vil påvirke familien på underlig vis, men som heller kan brukes sammen med familien på naturlig vis. Og for min egen del trenger jeg et fast pustehull en gang i uken hvor jeg får påfyll av informasjon, kan stille spørsmål og hvor jeg kan lære gode øvelser jeg kan gjøre hjemme på stuegulvet mitt. Alt dette får jeg heldigvis hos Anne.

Vi benytter i tillegg ofte deler av den avsatte tiden til å gå en tur mens vi prater, og det har virkelig vært et behagelig avbrekk i løpet av en arbeidsdag. Jeg er sikker på at jeg er mer effektiv etter disse turene! Enn så lenge veier jeg ikke mat eller teller kalorier heller for den saks skyld. Jeg fokuserer på flest mulig gode valg i hverdagen og jeg jobber med å endre et mønster som har bygd seg opp over lang, lang tid. Da vil og tror jeg at endringen til det nye, sunnere og mer energigivende også nødvendigvis bør foregå over en viss lengde tid. For at hode og kropp skal ha sjans til å henge med, tenker jeg.

Uansett; dette ser virkelig ut til å funke bra for meg! Jeg har mer energi enn noen sinne. Jeg har et mer stabilt humør, jeg har mer tiltakslyst, og ikke minst; det er over åtte kilo mindre av meg. Mye mer å gå på, så klart, men det er en start - og etter å ha hatt dette fokuset kun i 8 uker, sier jeg meg veldig godt fornøyd så langt.

Uten strenge regimer kan man unne seg en kaffe latte
med lettmelk innimellom, og til og med en liten
klimuffins med bjørnebær av og til <3

En ting jeg har erkjent i løpet av tiden jeg har hatt mine ukentlige møter med flotte Anne og hennes 1-1 program ift kosthold og trening, er at jeg har lyst til å bli mer egoistisk. Jeg har behov for å bli mer egoistisk.

Dette er ikke nødvendigvis en egenskap som står høyt i kurs hos meg. Jeg er ikke spesielt glad i egoistiske mennesker som ikke evner å se lengre enn sin egen snute, sine egne behov og lyster. Men nå vil jeg altså bli mer sånn. Ikke fordi Anne sier det, men fordi jeg kjenner at jeg trenger det.

Jeg har ikke behov for å bli mer egoistisk og sette grenser ovenfor andre mennesker i mitt liv, det er ikke der skoen trykker. Det er ikke det at andre mennesker krever og krever, og stakkars meg får ikke tid til meg selv. Nei, det er jeg selv som krever og forventer og ønsker, på vegne av meg selv og andre. Jeg er så 'trent' til å bruke andres behov som en slags unnskyldning for at jeg ikke fokuserer på mine egne, og det er rett og slett dårlig gjort mot alle parter.

Jeg har derfor bestemt meg for å bli avhengig av at jeg får satt av tid i løpet av en uke til meg selv. Til egentid. Kreve av meg selv, uten å bruke sosiale arrangement, andres ønsker eller tidsskjema som unnskyldning til at jeg må avvike mine planer, behov og ønsker. Og jeg er helt overbevist at dette vil hjelpe meg til å ha mer å gi til min familie og mine omgivelser, på en mye sunnere måte.

...og folkens;
Hallo - det er vår rett rundt hjørnet! Finnes ikke bedre timing til å få enda mer fokus på å komme seg ut og gå tur, smile til sidemannen, ta imot solstråler i ansiktet og kjenne at energien og tiltakslysten øker i kropp og sjel!

Ønsker alle som er innom en strålende torsdag! 

Takk for at du besøker bloggen min - det setter jeg stor pris på, 

og legg gjerne igjen et spor etter deg for det er virkelig stas å høre fra dere også! 

Pin It

Full kontroll?

Jeg er nok en kontrollfreak.

Selv mener jeg at jeg er en akkurat passe, helt på det jevne, kontrollfreak. En som ikke er opptatt av kontrollen i seg selv, men bare fordi det er helt nødvendig. Fordi det er enklest sånn. Jeg tenker at jeg ikke er en sånn hysterisk kontrollfreak som får hetta av impulsive handlinger og som får et positivt kick av å kontrollere andre mennesker.

Men kanskje er det nettopp en sånn kontrollfreak jeg er? En hardbarka, krevende og kontrollfreak?




En ting som er helt sikkert, er at jeg bruker mye tid og energi på å jakte på kontroll. Eller - det er vel riktigere å si at jeg jakter på den berømte oversikten. Jeg delegerer gjerne bort oppgaver jeg, om jeg har oversikt nok til å vite hva jeg kan delegere.

Huset vårt for eksempel. Det har jeg overlatt i EkteMannens og vår fine vaskehjelp sine hender. Uten problem, faktisk. Jeg går ikke etter og sjekker for støvkorn med fingeren og jeg klager ikke på hvordan klærne er lagt inn i klesskapene. Men om jeg hadde hatt tid... Om jeg hadde uendelig mengde av tid og energi, ja - da skulle det vært brettekanter, fargesorteringssystem og det skulle ikke ligget et plagg noe sted som ikke hørte hjemme der. Jeg skulle til og med lagd et system som gjorde slik at når klær ble for små til eldste Småtroll, så forflyttet det seg automatisk til mellomste Småtroll sin skuff. Deretter videre til prinsesse Småtroll - og derifra; rett i fine, gjennomsiktige IKEA-sekker som, helt av seg selv, gikk avgårde til de som trengte det mest.




Sånt som det hadde jeg helt sikkert fikset å få på plass, om jeg bare hadde oversikten. Og tid. Og energi.


Mitt eneste bidrag til huslige syssler for tiden, er blomstene i dette innlegget. Det er da noe, eller hva?

Pin It

Dager med og uten solskinn

Noen dager er det bare en liten kommentar sagt på en litt sur måte, som gjør at dagen føles spesielt utfordrene og vanskelig. Som gjør at man opplever at arbeidsoppgavene tårner seg opp i uoverkommelige stabler, at familiemedlemmer ikke forstår noe som helst, at alle avgjørelser går stang ut, at folk misforstår med vilje og at speilbildet viser en grå mus med dårlig karma. Og om man kjenner virkelig godt etter på slike dager, innser man at verden er rett ved å avsløre deg som den personen du virkelig er; med så lite kontroll, oversikt og overskudd som du faktisk og selvfølgelig har. 

Men så har man disse andre dagene da... 

Disse dagene hvor veldig lite skal til før man stråler som en sol. Før man kjenner at energien flommer og batteriene er ladet. En liten kommentar sagt med en litt sur tone preller av som vann på gåsa. Erkjennelsen av at man har mange arbeidsoppgaver liggende som man aller helst skulle ha unnagjort, møtes av en følelse av at man rett og slett har gjort så godt man kan og det er mer enn godt nok. Småtroll møtes med myk tone og flere ja enn nei. Selv det at speilbildet vitner om en vinterhud som sårt trenger fukt og stell, møtes med en følelse av trygghet for at mirakelprodukter kan gjøre de høyst nødvendige underverker.  

Hvorfor er det så lite som skal til for å skape en topp- eller bunndag? 

Og hva er det som gjør at dagen tipper den ene eller andre veien?

Jeg har en teori om at dette er sterkt påvirket av følelser vi bygger opp inni oss. Tøffe dager med mye å gjøre, stressende hverdager og liten følelse av kontroll kan føles helt okay om man hadde mulighet til å gå inn i disse dagene med solskinn og energi i kropp og sinn. Men - om man må møte slike dager med lite overskudd, er ikke veien lang før dagen går videre inn i en negativ spiral. 

En positiv spiral med god energi kan settes igang av at man våkner opp til strålende solskinn. Det aller beste er naturligvis å kunne kombinere dette med solskinn på innsiden også, i kropp og sjel - akkurat som i dag. Det å la rullegardinen sakte gå opp og stadig flere og flere centimeter med strålende blå himmel avdekkes, for til slutt å ende i en knallgul sol som lover om å henge høyt der oppe lenge, lenge, lenge. Det er rett og slett den aller beste start på en god og positiv spiral!

Og om man, som i dag, er så heldig at et slikt solskinn stråler om kapp med Småtroll, EkteMann og undertegnede, ja - da vet man at denne helgen blir fin. Det kan godt hende at meterologene tar feil og morgendagen likevel møter oss med grå himmel med en gjemt sol, men det vil ikke være spesielt viktig. Denne dagen har fyllt oss med solskinn som rekker hele denne helgen og kanskje godt ut i mandagen. 

For akkurat så fin er denne lørdagen! 

Til tross for strålende solskinn både på innsiden og utsiden i dag, har vi kun oppholdt oss innendørs. Den dårlige samvittigheten det kunne medført er en av tingene som preller av på gåsa akkurat dag - og gåsa  er naturligvis meg. I dag har vi prioritert en treg og koselig frokost. Vi har latt unger gå klippe-papir-bananas, mens undertegnede har fått unna nødvendige oppgaver fra arbeidslisten og EkteMannen har latt selveste Fanden innta hans kropp, i form at han har gått inn for fullstendig ryddebonanza i hus og heim.

Bildet er lånt fra fotoshoot med Home&Cottage
- og illustrerer en setting hvor man kan la kreativiteten flomme.

Vi er ambisiøse, det er vi fullstendig klar over, men vi nekter å gi slipp på drømmen om å ha god oversikt og et snev av kontroll både i forhold til jobb, Småtrollenes aktiviteter, husets prosjekter, kreative ønskemål, koselige hageprosjekter og gastronomiske selvfølgeligheter. Vi har innsett at dette antakelig ikke skjer akkurat i dag - og mest sannsynligvis klarer vi aldri å oppnå dette nivået av fullstendig og altomfattende oversikt. Men; derfor er det desto viktigere å være fornøyd bare med det at man er underveis i prosessen. Delmålene som oppnås må settes pris på og aller helst feires. Som når vi får ryddet leker, klær og klarer å skape en hyggelig stemning på Småtrollenes rom. Som når vi får sortert og strukturert hobbyrom og kontor, slik at rommet oser av de nødvendige elementene når det er påkrevd, altså at det muliggjør kreativitet når det er ønskelig og effektivitet når det er ønskelig. Som når arbeidsoppgaver kan krysses av for i fleng. Som når vissheten om at uken har vært fyllt av sunn og god mat og i tillegg en god dose med fysisk bevegelse og frisk luft.

Dette er en dag med positivt utgangspunkt og om vi spiller kortene våre riktig nå, sender vi denne dagene videre inn i en positiv spiral som forhåpentligvis varer lenge, lenge, lenge. Vi er i mars måned, dagene blir stadig lysere, fuglene kvitrer, luften blir stadig varmere og straks kommer verdens beste barnevakt inn dørene til stormende jubel fra Småtrollene; i kveld skal EkteMannen og undertegnede på vift for å feire en skjønn tante og onkel sin sølvbryllupsdag. Vi regner med en strålende kveld i kjærlighetens tegn, med nydelig mat og godt selskap av fin familie. Og det aller beste naturligvis; en god anledning til å legge litt ekstra flid i lakking av neglene!

Måtte denne positive spiralen vare evig! 

Pin It

Lettkjøpt ærlighet eller kynisk sponsing?

Etter innlegget jeg skrev i går om min nye kjærlighet til neglelakk, fikk jeg mange interessante kommentarer både her på bloggen, på facebook og på twitter. Dette satt igang litt tankevirksomhet for min del - og det resulterte i et lengre innlegg på VU sin firmablogg.

Om dere er interessert i temaer som sponsing av blogger, produkttestere, bedrifters bruk av bloggere som markedskanaler for sine produkter - og hva jeg tror om dette, så anbefaler jeg at dere legger turen innom VUbloggen og leser mer der.

Et lite utdrag fra innlegget mitt;

Skal man ikke kunne snakke varmt, engasjerende og positivt om produkter eller bedrifter man liker, fordi andre kan oppfatte dette som sponsing? Eller fordi dette er gratis markedsføring for noen og det er i så fall noe som vedkommede bedrift burde betale for?

Jeg setter stor pris på deres kommentarer og innspill!

Beklager dårlig kvalitet på bildet, men jeg hadde ikke tid til å finne frem det andre kameraet,
så dette er tatt med telefonen min. Jeg håper det duger som illustrasjonsfoto.

På oppfordring fra en twittervenn, legger jeg ut et neglelakkrelatert bilde som illustrasjon på denne bloggposten - nemlig boksen hvor jeg har mine neglelakker sirlig sortert etter merke. Jeg er storfornøyd med boksene fra Kremmerhuset (nei, jeg er ikke sponset denne gangen heller) - ettersom neglelakker i alle størrelser får plass og kan stå oppreist i disse boksene, uten problemer med å få lukket igjen. Og, som jeg lærte da jeg begynte å engasjere meg i neglelakk; lakkene skal oppbevares i mørke omgivelser, i en boks, skuff eller liknende - så derfor er disse boksene perfekte for meg.

Nå må jeg kaste meg rundt og pakke en liten bag, for i morgen legger EkteMannen og jeg ut på roadtrip til Skien. Vi skal holde et lite kurs der og blir over til onsdag for så å besøke alle butikkene Home&Cottage har i Vestfold på turen tilbake igjen. To dager med mye jobbing, men forhåpentligvis litt tid til hygge og kjæresterier også. Så, har du tips til noe vi bør se eller gjøre, så del gjerne i kommentarfeltet!

Takk for at du engasjerer deg på bloggen min 

- det settes stor pris på!

Pin It