I dag tok Linnea og jeg turen down town Oslo for å snike oss til en lunsj med påfølgende kake på min arbeidsplass. Kaken var anledningen Monas (aka Crazy-Cat-Lady her på bloggen) bursdag, så hva er vel mer passende gave fra oss til henne enn å gi henne litt kosetid med lillesnuppa? Okay, så høres det det ganske ekkelt og skrytete ut, Mona skjønner nok hva jeg mener. Dessuten fikk hun hvite roser også! ;)
Monas sønn, Kim-Daniel, var også med på morens bursdagslunsj, så dette må rett inn i Linneas babybok som 'Første møte med en ekte Kjendis'. Det finnes kanskje ikke slike overskrifter i disse standard babybøkene, eller hur? Vi må nok lage det helt selv :) Jeg har en mistanke om at Mona brukte Linnea for å påvirke Kim-Daniel til å gi Mona barnebarn snart, men jeg er ikke helt sikker... "Det kledde du, Kim-Daniel!", "Er hun ikke søt, Kim-Daniel?" og "Så fliiink du er med henne da, Kim-Daniel!" var ord som strømmet ut av Mona - ustanselig, men dere får vurdere selv. Linnea møtte Eli Hagen og Jan Øyvind Helgesen også, men det var en smule mindre direkte. Mer gå-forbi-på-gaten-mens-Linnea-sover-i-vogna type. Tror ikke det kommer inn i babyalbumet engang.Etter festivitas på Temp-Team, fikk vi lurt gutta våre ned til byen etter endt jobb og barnehage. Heldigvis liker gutta både bytur og shopping, så å lokke de med på en slik tur er slettes ikke vanskelig. Vi startet med en bedre middag på en pizza-/pastasjappe vi liker godt, på Byporten. Mona var så snill at hun tok et senere tog for å få lekt litt med oss, og kunne dermed sitte og underholde barn mens mor og far bestilte middag.
------------
Etter endt middag og shopping, tok vi med oss våre tre trøtte typer hjemover med bussen, og det var da månen dukket opp. Eller - det var når vi gikk av bussen her hjemme på Etterstad, at månen dukket opp. En perfekt, gul halvmåne. Sånt gjør noe noe med små barn, i alle fall små tenkende Lukasbarn.
Lukas: Se mamma, der er måneosten.
Jeg: Ja, noen tror at månen er laget av ost, men det er den vel ikke på ordentlig?
Lukas: Nei, det går ikke an.
Lukas: Oj, se - månen følger etter oss.
Jeg: Det bare virker som månen følger etter oss, fordi den er så langt, langt borte.
Lukas: Nei, månen følger etter oss, det er helt sant. Det er fordi månen er snill. Snille ostemåne.
Lukas: Jeg vet også hvor månen skal legge seg, mamma. På himmelen *stolt*
End of discussion.