23. februar kan jeg ikke si var en spesielt bra dag. Den begynte bra, med koselig kafebesøk og trilletur med gode, fine Tanja og Jessica, men så stoppet det fine og det kjipe begynte.
Først et møte på jobben, hvor de informerte meg om at jeg er permittert fra stillingen min til ut august. Kom for så vidt ikke som noen bombe at firmaet sliter i dagens marked (som veldig mange andre bedrifter) og jeg har hele tiden vært forberedt å måtte være fleksibel på hva slags arbeidsoppgaver jeg kom tilbake til. Men ingen har noen sinne nevnt at jeg rett og slett ikke skulle ha en jobb å komme tilbake til... Og da synes jeg de informerer meg lovlig sent. Lovlig sent, helt bokstavlig talt altså. Man kan nemlig permittere med 14 dagers varsel og i går var det 15 dager til jeg skulle vært tilbake på jobb. De kjenner min situasjon veldig godt, tre små barn og i prosess med å kjøpe barndomshjemmet, men de fant det ikke nødvendig å informere meg tidligere altså. Men, jeg er nok ikke helt riktig skrudd sammen, for jeg begynte å tenke positivt med en gang. "Okay, vi har jo ikke barnehageplass og nå som jeg skal få dagpenger fra NAV + det vi sparer på å ikke ha barna i bhg, så går det nok greit." Og det gjør sikkert det. Kanskje finner jeg DrømmeJobben også, hvem vet?
Så kommer jeg hjem og pappa ringer. Taksten på den delen av huset som vi skal kjøpe har endelig kommet. Den er mellom 500.000 til 1.000.000 høyere enn vi har trodd / antatt / håpet på. Fair enough helt sikkert, særdeles fint for mine foreldre som til nå har mistet nattesøvn fordi de har vært redde for alt for lav takst. Men ikke spesielt fint for oss. Men, takst er takst og avtale er avtale.
Det er bare det at på en dag hvor man i tillegg brått har blitt bekymret for jobbsituasjonen sin og penger inn på konto blir kraftig redusert, så blir det rett og slett litt mye.
Jeg kjenner meg selv alt for godt og vet at jeg kommer til å komme ut av dette med begge beina på bakken, glad og fornøyd og med troen på at dette rett og slett var til det beste for alle. Jeg kommer til å le litt av det hele, være glad for å få bytte jobb og være glad for å kjøpe hus, til tross for dårligere økonomiske forutsetninger for det hele. Jeg vet dette, jeg vet det ordner seg til slutt. Det gjør det jo alltid - alt ordner seg for snille piker.
Men akkurat nå må jeg deppe litt.
Jeg ønsker deg det aller beste, og lykke til! Og jeg er fullstendig overbevist om at alt alltid ordner seg for snille jenter, som du sier, i hvert fall i dette landet. Klem fra meg
SvarSlettKjære Astrid! Dette var trist å høre, og det er klart du har lov til å deppe litt, og henge med hodet og være litt utafor en stund. Det er ingen morsom beksjed å få, og man blir litt rådvill! Jeg har jo selv opplevd å miste jobben i en litt vanskelig periode (husker du.....) men vet du - det ordnet seg til det bedre, og det er jeg sikker på kommer til å skje med deg også! Er det en person, en familie eller ett menneske jeg vet kommer til å lande trygt på begge beina og komme ut av dette på en enda bedre måte er det deg og din familie! Jeg bare har så trua på dere, og så vet jeg hvor flink du er:-) Kanksje det er litt ok å få sommeren på dere, til flytting, bli kjent nytt sted, få barnehageplass og få Noah inn på skolen, og så er høsten en ny start? Eller? Tenker på dere iallefall:-) klem klem.
SvarSlettSterke, flinke, driftige dame. Dette ordner seg! Kjenner jeg blir sinna på dine vegne men.
SvarSlettSender deg mange klemmer. Dette fikser du. Bare gi deg selv litt tid til å fordøye meldingene. Du er jo allerede i gang med å se det positive -veldig bra gjort! :-)
SvarSlettUsj, dette var ikke hyggelige nyheter, det skjønner jeg veldig godt!! Men det er som du sier, det ordner seg for snille piker! Hva hr du jobbet med før, har du utdannelse? Jeg er sikker på at man finner en eller annen jobb, om det ikke er drømejobben så får en bare bite tennene sammen til den kommer! Dette årner sej!!
SvarSlettMammadamen; Tusen takk for lykkeønskninger! Og da ordner det seg jo med at vi ikke har barnehageplass før (forhåpentligvis) august - da blir jeg hjemme med de! Aldri så godt at det ikke er godt for noe :)
SvarSlettGoda; Takk for VERDENS beste kommentar! Den fikk meg definitivt i bedre humør enn på lenge, snilling! Takk for at du har troen på meg! KLEM
Tingeling; Vi tror det ordner seg til det beste - det gjør jo som oftest det :) Ringer deg i morgen, promise!
CamKarMir; Takk for klemmer og gode ord. Ja, det er sjeldent dumt å fokusere på det positive. Det negative hjelper oss jo ikke videre...
Confiteor; Ja, jeg tror virkelig på at det stort sett ordner seg til det beste for de fleste. Jeg har jobbet innenfor bemanning / rekruttering og er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen. Sånn, nå kan du speide etter kremjobben for meg :)
Jammen DA har du mange muligheter!!! Jeg er IKKE bekymret for deg :D
SvarSlettDette går så bra!!!
Confiteor; Hehe - godt å vite at du ikke er bekymret i alle fall :) Takk for go'ord!
SvarSlett