25 februar 2010

En han har funnet sin hun

Har dere sett noe så nydelig som den lille frøkna her? Vi har lenge tenkt på at vi gjerne ville ha en liten venninne til vår kjære Nurre (marsvin altså) og straks jeg så denne skjønnheten i butikken, så var saken avgjort. Nå høres det ut som  jeg er ekstremt utseendefokusert i mitt valg av marsvin og ...vel, det er jeg faktisk. Jeg har store problemer med rotter og mus og straks marsvinene blir korthårete, så får jeg problemer og synes de minner om store rotter. Det gjør altså ikke denne vakre saken, hun er bare en deilig hårball og minner aller mest om en ulldott.


Det som er det beste av det beste, er at hun og Nurre fant hverandre med en gang. Man skal være forsikting når man setter to marsvin sammen, har jeg skjønt, og noen opplever at man må ha de i seperate bur i et par dager som en tilvenning. Ikke her, nei. Mye snusing og nysgjerrighet i starten og noen bevegelser fra Nurre som viste seg å være dominans-bevegelser (vi lurte på om han var keen allerede, vi...), men etter en kort stund med det, så ser de nå ut til å stortrives i hverandres selskap.


Nurre har forandret personlighet totalt og blitt mye mer nysgjerrig og leken enn han var før. Han virker også som han er beskyttende ovenfor den litt mer skvetne Nelly (som hun da heter) og hun på sin side synes verden er straks litt tryggere om hun bare kan dilte bak Nurre - ja, når de er på spasertur utenfor buret altså.


Ungene er i fyr og flamme over at Nurre har fått seg en kjæreste og de kan dra fra huset med litt lettere hjerte da de vet at kompisen deres har en han kan leke med. Man skulle kanskje tro at marsvin synes det kan bli sliltsomt og masete med små barn rundt seg? Joda, det kan de sikkert - men det vi har merket, er at når vi voksne nærmer oss buret litt for brått, så løper marsvinene for å gjemme seg. Mens når barna (og særlig lille trultemor) løper mot buret i full fart, så ligger de helt i ro og slapper av videre. Skulle trodd at for marsvin så er vi alle noen enorme kjemper, både voksne og barn, men det er ett eller annet de plukker opp i alle fall.

Ja nå er det lykke og velstand i heimen, kan dere tro. Heldigvis så vet ikke Nurre at han har time hos dyrlegen på mandag og at hverken han eller Nelly skal få sjansen til å lage verdens vakreste marsvinbabyer. Men bortsett fra akkurat det, så er det velstand i heimen, ja.

11 kommentarer:

  1. Nydelig pelsdott(er)! :-) Jeg foretrekker også helt klart dyr med lang pels. Gris og ku er ok å spise da, men nå snakker vi kjæledyr og da er det JA til hår.

    SvarSlett
  2. Å noe så nydelig som den lille pelsdotten :-). Liker også helst dyr med pels, men det er hunder vi har konsentrert oss om da. Men nå har vi empty nest både når det gjelder hunder og barn. Nå gjør vi som vi vil :-)

    SvarSlett
  3. Så skjønne! Hun var den fineste marsvinjenta jeg har sett noen gang. Åh, Vårin har jo fått fisker, og er veldig glad i dem og flink å stelle, men i går sa hun: Men jeg kan jo få marsvin også..´? Og jeg bare (inni meg) JAAA. Hehe.

    SvarSlett
  4. Nydelige marsvin og enda nydeligere barn! *klem*

    SvarSlett
  5. Barn og dyr er en herlig match. De to- og firbente så ut til å kose seg skikkelig!
    Dessuten er det fin lærdom for ungene å passe på dem og lære stell og mating. Vi har vært gjennom nesten hele skalaen; fisk, hetterotter (jeg hadde gåsehud i to mnd., men det gikk over) mus, hamster og marsvin. Alle med pels fikk gå fritt på barnas rom og ble tamme og fine. Så ble det innimellom "gråt og tenders gnidsel" når de gamle og fornøyde fo`r til dyrehimmelen, men etter en viss sørgetid ble det kjøpt en ny. En fin tid i ungenes oppvekst...God helg til alle i huset! Klem fra Gerd HH

    SvarSlett
  6. For en skjønn hårball!

    SvarSlett
  7. De var kjempenydelige. Vi har jo marsvin vi også, Babe. Han har dessverre en stor tumor som det i dag også har gått hull på så nå er vi nødt til å avlive han, skjer på mandag. Kan ikke si jeg gleder meg til å fortelle det til Jacob.....

    SvarSlett
  8. HEI
    Takk for sist. Så fine bilder av Nelly og Nurre. Håper dere har hatt en fin uke med barna hjemme.

    AKG

    SvarSlett
  9. Så søt da! Nydelige bilder også. :-)

    SvarSlett
  10. Herlige hårballer! :) Synd de ikke skal lage flere av seg selv... Men det er jo litt med det da, -kan vel fort bli for mange...

    SvarSlett
  11. Takk for fine ord dere godinger! Ja, de er virkelig nusselige disse små - jeg blir helt slått ut av hvor glad man blir i sånne nurk, enda jeg var temmelig skeptisk i utgangspunktet.

    Og Susan; God tanker og varme klemmer sendes din vei. Misunner deg virkelig ikke den jobben med å fortelle et lite småtroll en slik nyhet... Klem

    SvarSlett

Jeg setter stor pris på at du legger igjen et lite spor etter deg!
Alle kommentarer leses og jeg forsøker svare alle under innlegget det er lagt inn på. Er det noe du heller vil sende på mail, send til astrid.valen.utvik @ gmail.com - Takk for at du tar deg tid!