En lang liste av ugjort, er fort gjort!

At denne bloggen er et sammensurium av ulike typer innlegg, det er nok de fleste av mine lesere vant til nå. Men at dere er vant til det, betyr nødvendigvis ikke at dere liker denne sammenblandingen av innhold. Likevel, sånn er det på denne bloggen, og sånn forblir det nok i all overskuelig fremtid. Jeg liker faktisk å skrive om alt fra mitt familieliv med EkteMann og Småtroll den ene dagen, via hagesyssler, gründerliv og ny teknologi de neste dagene. Videre til løst tanketull, nye interiørkupp og mer eller mindre alvorlige betraktninger om livets underfundigheter dagene etter det igjen. Heldigvis har jeg ikke som noe mål at denne bloggen skal bli av de mest leste eller elsket i landet, vinne kåringer hist og her, for hadde det vært tilfellet, måtte jeg nok rettet meg mye mer inn mot en bestemt målgruppe - og sånn blir det altså ikke her på denne bloggen, men vi har det da koselig her allikevel, er du ikke enig?

I dag er det tid for god, "gammeldags" interiørblogging - og jeg virkelig elsker de (få) gangene jeg kan bedrive den slags blogging. I utgangspunktet kunne jeg naturligvis interiørblogget akkurat når det passet meg, men den type interiørblogging som jeg liker aller best, er når jeg har noe nytt å melde ang et prosjekt jeg eller vi har fått gjennomført. Og det skjer dessverre begredelig sjeldent her hos oss. Vi er dessverre ikke typene som klarer å pusse opp barnas rom fra topp til tå i løpet av en helg. Eller som snekrer oss en ny terrasse, i blinde, med begge hendene bundet på ryggen, full fart og i en fei. Vi er liksom ikke de folka, så prosjekter hos oss, de forblir prosjekter på papiret, og på det papiret, der blir de ofte lenge.

Men - nå kan vi endelig krysse et av prosjektene av på lista!

For alt for lang tid tilbake sikret jeg meg tapetet Drivved fra Storeys, via vår fantastisk inspirerende kunde, Fargerike. Vår kontakt hos denne kunden, Dagny, har så mange spennende, fargerike og fine ideer, at jeg stadig får lyst til å gjøre om på rom her i huset - men det blir stort sett på planleggingsstadiet. Denne gangen falt jeg altså pladask for tapetet, visste det passet inn i stort sett alle rom i vårt hus - og om jeg nå ikke skulle klare å få det på veggen, kunne jeg gjerne bruke det til å pakke inn gaver, lage kort og annet i den sjangeren, så dette tapetet måtte jeg rett og slett sikre meg før det ble utsolgt. Utsolgt ble det, men ikke før fire ruller hadde funnet veien hjem til meg. Tiden gikk og tapetet lå hele tiden urørt i esken sin, men nå, etter mange måneder, har endelig tapetet kommet dit det fortjener; på veggen!

I vårt hus fra 80-tallet, er det en god del korte vegger med skråtak over. Jeg hadde merket meg ut en slik vegg i stuen vår, som jeg så for meg kom til å bli fin med dette tapetet, men den stort sett alltid medgjørlige og positive EkteMannen proklamerte at her kunne det hende at han måtte sette minst en av føttene sine ned ift denne planen. Han var bekymret for om vi skulle føle at taket falt i hodet på oss, for at vi gjorde rommet mindre eller om vi kom til å bli lei av å ha tapetet der etter kun kort tid.



Heldigvis var både svigermor og min far med på rådslagningen, og de mente begge at taket kom til å bli der det alltid hadde vært og de kunne også berolige EkteMannen med at de syntes min plan ikke var så alle verst. Og som ved et trylleknips var tapetet på veggen! Sånn går det når man har flinke folk til å hjelpe seg, som vet opp og ned på en tapetkniv og som vet hvorvidt man skal lim på undersiden eller oversiden av tapetet.

Og da går det som det alltid går da;
Hvorfor i alle dager har vi ikke (fått) gjort dette tidligere, sa vi. Det gikk jo så fort og greit. Jaja, det var vel en mening med det også, og nå er vi i hvert fall godt fornøyd med tapetet og hva det gjør med stuen vår. Jeg synes at det gir en viss glød til rommet, samtidig som de små fargeinnslagene vi har ellers i stuen, nå får en fin vegg å springe ut fra. Min gamle taburett, som min bestemor brukte i all sin tid. Den brune go'stolen vår. Det brune settebordet. Sofaen vår. Sofabordet. De fine heklete blomstene fra minJosefine. Maleriet vi kjøpte av en kunstner jeg ikke lenger husker navnet på dessverre (men vi kjøpte bildet på Det Lille Store Julemarkedet for noen år tilbake). Alle disse tingene kan vi finne farger igjen i, i tapetet vi endte opp med å bruke, og jeg synes derfor at det skaper en bedre helhet i stuen vår.

Bildene ble tatt ila den overskyete gårsdagen

- dere skulle bare sett hvor glinseglødene fint tapetet er nå i strålende solskinn!

EkteMannen er heldigvis ikke av den spesielt sta typen, så da vi fikk tapetet på veggen, var han ikke lenger i tvil om at dette var fint og riktig, og han sa til og med de deilige ordene; "Du hadde rett." Bedre kan det vel ikke bli?

Så ja, da er vi vel igang da? Da gjenstår bare resten av de mange prosjektene, men nå som vi vet at finværet kommer (ja, for det vet vi!), så vet vi også at prosjektene kommer til å bli tatt tak i etter luggen, røsket opp fra hviletilstedeværelsen på papiret og over i en energisk og aktiv fase av effektuering.

Det er ikke småtteri av interiørblogging det kommer til å bli på meg fremover, så her er det bare å følge med videre! Ja, om du er av typen som liker interiørblogging da? Hvis ikke, kan jeg garanterer deg en liten haug med mine andre skriblende krumspring også, for som kjent; jeg klarer ikke kun holde meg til en sak eller et tema, jeg må svinse innom det aller meste.

Fortell meg gjerne hvilken type innlegg du liker å lese aller best her på bloggen min - det kunne vært litt morsomt å vite mer om! 

Mon tro hva jeg blogger om neste gang?

PS: Nå kan du følge denne bloggen på facebook. Håper du har lyst til å klikke deg inn og trykke liker, og om du er ekstra grei, deler du den siden med dem du tror kan ha interesse av denslags. TAKK!

Pin It

Tester og tipser; PicFrame og LabelBox

Om det er ett konkret spørsmål jeg blir stilt oftest, utenom det spørrende "Mammaaaa....?", er det nok spørsmålet: "Hvordan lager du disse kollasjene med tekst du legger ut i sosiale medier?"

Jeg liker å illustrere blogginnleggene mine med bilder, og ettersom mine blogginnlegg stort sett inneholder mye tekst, skylder jeg leserene mine noen små avbrekk mellom alle ordene som flommer. Jeg er generelt glad i å dele bilder i sosiale medier, for å gi små glimt fra mitt liv, vår hverdag og våre øyeblikk, og på en måte blir disse små kollasjene av bilder fra en bestemt situasjon eller et gitt øyeblikk, som en form for miniblogging for min del.

Ettersom vi tar forholdsvis mange bilder med kameratelefon nå, og denne type kameraer begynner å ta uforskammet bra bilder (iPhone4S for min del), går det ganske raskt og greit å lage slike kollasjer. Jeg tar bildene med telefonen, lager kollasjen med telefonen, og dermed går hele prosessen unna i en fei.

Vil du vite hvilke apps jeg bruker? 

Last ned PicFrame fra AppStore / Google Play, og du er igang!
Så enkelt er det faktisk. Du har gode muligheter til å definere hvordan du vil at din kollasje skal se ut, om du vil ha rette eller buede hjørner, hva slags farger eller mønster du ønsker på bakgrunnen osv. Dette klarer du enkelt å lage på din mobil, men om du vil gjøre det med bilder du har på macen eller du liker det formatet bedre, så finnes denne appen tilgjengelig i Mac AppStore også.

Jeg har aldri rukket å lære meg Photoshop og har ingen grafisk utdannelse, og for meg blir PicFrame som en snarvei inn i en litt bedre designmessig fremstilling på eksempelvis bloggen min, uten at jeg trenger å bruke spesielt lang tid på det.

Et annet tips, er å samtidig laste ned LabelBox (finnes ikke på Mac AppStore), for å kunne legge tekst på kollasjene man lager. Jeg lagrer bildet etter å ha laget kollasjen i PicFrame, og åpner deretter bildet i LabelBox, hvor jeg legger på 'tape' og tekst. PicFrame har også kommet med en mulighet for å kjøpe enkelte 'tape' in-app (at man betaler ekstra), for dermed å kunne legge på tekst rett fra PicFrame (uten å måtte gå innom LabelBox), men jeg synes foreløpig ikke den varianten er like fin som LabelBox sin, så jeg holder meg til den kombinasjonen enn så lenge.

Og om du vil se en kollasje jeg har laget med disse appene, så er et eksempel bildet under;

Et bilde som nok burde vært på min forsømte neglelakkblogg.
Jaja, mye de deilige sommermånedene kan bedre på :)

Andre apps jeg bruker til bilderedigering, kollasjer og denslags, er PolyFrame (kollasjer med ikke rettvinklete former), InstaPlus (filter), AfterFocus (for å sette fokuset i bildet og la resten være dusere), DipTic (kollasjer), Frametastic (kollasjer / rammer), og ikke minst PS Express og Snapseed for bilderedigeringsdelen.

Hva slags fotoapper er du mest glad i?

Del gjerne dine tips, jeg elsker apper som gjør bildene bedre!

PS: Nå kan du følge denne bloggen på facebook. Håper du har lyst til å klikke deg inn og trykke liker, og om du er ekstra grei, så deler du den siden med dem du tror kan ha interesse av denslags. TAKK!

Pin It

En kjøkkenhage blir til!

Forrige helg var stort sett dedikert til å komme seg sånn nogenlunde ajour med arbeidsoppgaver og ikke minst; klargjøre den intense arbeidsuken i innspurtens tegn, som vi nå er inne i. Uken ble sparket igang med at jeg holdt et foredrag om bedriftsblogging (klikk på lenken for å få se presentasjonen) på Farris Bad på mandag, for den flinke gjengen i MediaTeam, og dagen i dag har flytt avgårde med boklansering av 123Blogg av Thomas Moen, fantastisk spennende møte med ny kunde, og avsluttes nå med lanseringsfest for den nevnte boken til Thomas.

Så fortsetter uken i cirka samme stil...
Det er fantastisk gøy, og jeg er utrolig takknemlig for at vi har så mye spennende å gjøre, men jeg innrømmer også at det skal bli veldig godt med sommerferie og litt latere dager om ikke alt for lang tid.

Noen stauder, noen sommerplanter fra Schrader
...og hjemmesnekret benk!

Og innimellom, enten det er i hektiske jobbuker eller i deilige, late sommerdager, så koser jeg meg med tid i hagen vår, med det som gir meg fullstendig sjelefred og mye lykke; luking. Ok, så blir jeg vel ikke akkurat lykkelig av selve lukingen, men det er noe med det å skape noe eget, holde orden, rydde, få det vakkert - og ikke minst; se det vokse. Hodet mitt er da fullt og helt på plass i hagen og får rett og slett et lite friminutt fra alt det andre jeg fyller livet mitt med.

Planter fra Schrader

Heldigvis har vi en hage med flust av prosjekter som jeg kan bruke disse friminuttene mine til. Vel, akkurat minuttdelen av det ordet der, stemmer nok ikke helt. Når jeg først river meg løs fra macen og innvilger meg en pause ute, blir jeg fort veldig engasjert og har lyst til å gjøre meg ferdig med det jeg har begynt på. Vips, så flyr timene. Men; gøy er det og ikke minst er det utrolig givende å kunne krysse av viktige punkter på min hageprosjektliste!

Planter fra Schrader, baljer fra Brukt&Antikk, Nesodden

Torsdag i forrige uke hadde det lokale, fine gartneriet vårt her ute på Nesodden, Schrader, et eget utsalg av sine varer som kun var annonsert via sosiale medier. Slikt kampanjer liker naturligvis jeg, så jeg måtte derfor støtte oppom slikt strålende initiativ! Jeg sikret meg noen sommerplanter og en Klematis fra Schrader, som normalt kun selger som grossist, og helgen som var, fikk jeg altså herlighetene i jorda. Det brukte jeg lørdagens friminutt til.

Selv om jeg liker blomster og hagestell, så har jeg ikke nødvendigvis veldig mye kunnskap på området. Jeg har derfor en avtale med fantastisk flinke Anne fra Moseplassen om at hun skal titte så nøye hun klarer på blomsterbildene mine, for å se om hun kan hjelpe meg med å navngi plantene. Men det jeg i hvert fall vet jeg har kjøpt, er enda flere Pelargoniaer. Jeg elsker de gammelmodige blomstene, aller helst i lys rosa eller hvit, og selv om min mor mener dette er planter som roper etter ekle brunsnegler og lurer sneglene inn på tomta vår, så tok jeg altså sjansen, også i år. Innerst inne har jeg en drøm om at når høsten kommer, så skal jeg klare å sette disse Pelargoniaene mørkt og kaldt, slik at de kan overvintre til neste vår ...men vi får nå se.

Før og etter høybedd, før og etter kjøkkenhage!
...og med og uten EkteMann (i bildet altså, EkteMannen er ikke byttet ut med høybedd) :)

Søndagens friminutt ble brukt til et prosjekt som har gitt meg dårlig samvittighet en god stund nå, så det var godt å få unna. Etter at vi flyttet tilbake til Nesodden og til denne tomten, som jo er tomten jeg vokste opp på, så har jeg gjort mitt beste med å ha en kjøkkenhage gående om sommeren. Og det har faktisk funket overraskende bra! Vi har mesket oss med deilige tomater i fleng! Salatblader og ruccola har vi vært så godt som selvforskynte med, og i tillegg har vi hatt både gulrøtter og redikker.

I fjor derimot, da vant ugresset. Jeg fikk ikke luket tidsnok til å få noen frø i jorda, og dermed ble løpet litt kjørt for meg den sommeren. Synd, men sant. Og dette ville jeg naturligvis ikke skulle skje også i år, men våren kom og gikk, og ingenting var sådd i 'root trainers' inne, ingen små tomatplanter hadde begynt sin spiring - og jeg var redd løpet var kjørt også i år. Men i år ville sjebenen hjelpe meg litt på vei!

Høybedd fra Solfang, med alskens go'saker!

Jeg ble nemlig booket til et foredrag om sosiale medier for hageglade Jeanette fra Solfang og hennes nettverksgruppe. Foredraget skulle holdes hos Solfang og veien ble derfor kort ift å kunne spørre Jeanette om min kjøkkenhageproblematikk.

Jeg fikk vite at det slettes ikke var for sent, for hun hadde frø som ikke trengte like lang tid på å vokse seg til fine grønnsaker, Speedy Seeds. I tillegg til det, fikk jeg jammen med meg både tomatplanter og agurkplante av henne, i tillegg til et par deilige bladsalatplanter - så da var det liksom nok til en start, og jeg øynet håp igjen. I tillegg kunne Solfang selge meg et slikt høybed, som blant annet fantastiske Økodama på facebook, har snakket så bra om! Det er både praktisk og fint (særlig når det får rustet litt), og ikke minst; den holder sneglene borte (bare jeg får på plass sneglebrettet øverst)! Så dette bruke jeg altså søndagens friminutt (dvs en god del timer) på, nemlig det å få i stand kjøkkenhagen, få både planter og frø i jorda - og naturligvis; få luket litt i nærliggende omgivelser, slik at det ikke ser rotete ut der :)

Øverst; to forskjellige lavendelplanter
Nederst; to tomatplanter som har frødd seg fra fjorårets plante! Vokst opp i grusen og nå flyttet i jord.

Så nå er ventingen offisielt igang!

Nå venter vi på tomater, agurk, salat, gulrøtter, redikk og spinat, i tillegg til en spesielt smakssterk ruccola. Og så venter vi på hvem som vil være våre kjære sommergjester i år, og på hvem som dukker opp på impulsive besøk, for da kan jeg si med en gang; forvent servering av de deiligste salater om du stikker snuten i vår retning!

Kommer du innom?

♥

Pin It