Livet er så skjørt, ta vare på det!

På en så strålende og fantastisk tirsdag som vi hadde i går, en tirsdag vi til og med hadde fri, burde agendaen for dagen kun bestå av noen få ting; Å danse ubekymret mens man beskuer sine blomsterbed. Å nynne på en deilig, fritt valgt vårtrall. Å sitte i solkroken mens man leser i favorittbladet sitt. Og alt dette burde kun avbrytes ved at impulsive venner kommer på besøk, man tar en tur innendørs for å finne litt mat og kaffe, man svinger en ettermiddagssvipptur over til fine folk på koselig grillmiddagbesøk og sånn fint spredd gjennom hele dagen; fotballspilling i hagen.

Akkurat sånn var dagen vår i går. 

Akkurat så fredelig, rolig og harmonisk. Så avslappende, fin og strålende. 

Likevel. 

I går fikk vi nok en påminnelse på at livet er så ufattelig skjørt. 

Et pusterom i hagen vår. En benk med god plass til ettertenksomhet.

I en tid hvor en av Norges svarteste dager, 22. juli 2011, gjennomgås i åpen rettssak, med stadig nye historier fortalt, får vi stadig påminnelser over hvor skjørt livet er. Hvor lite som skiller og hvor mye tilfeldigheter spiller inn. At hans barn ble drept, mens ditt barn overlevde. At akkurat disse menneskene var på Utøya, mens noen andre valgte å være hjemme. Vi lever i en epoke nå, hvor alt vi trenger å gjøre er å åpne en avis eller to, for å kjenne på følelsen av maktesløshet. Av uvirkelighet. Av tragedie, både over alle som ble drept og skadet, og alle som ble berørt av dette, men også over historien som ledet opp til massakeren og han som gjennomførte den.

Vi trengte ikke påminnelsen vi fikk i går. Ikke i tillegg til alt Norge gjennomgår i disse dager allerede. Vi trengte den ikke, men vi fikk den likevel. Livet er skjørt. Livet er uforståelig. Livet kan være ubegripelig vondt. Og vi kan ikke velge når vi skal få en påminnelse.

Vi vet ikke hvor lang tid vi har her på jorden. Vi vet at livet ikke opererer logisk og på lineær måte. Vi vet det, men vi forstår det ikke likevel. Hadde livet oppført seg som man kunne synes var naturlig, ville de som ble født først, også dø først. Det er slik det burde vært. Det er det som er rettferdig, selv om man ikke kan snakke om rettferdighet i en slik sammenheng. 

Unge, sterke, sunne og gode mennesker skal ikke dø når de er 26 år. Og når det likevel skjer, er det vanskelig å finne en meningen i det. Hvorfor Alexander Dale Oen, en av våre virkelig store stjerner, et av håpene, en som klarte å mane frem styrke i en tid hvor hele Norge falt sammen? Mine varme tanker går til hans kjære, hans familie, hans venner, hans lagkamerater - og et samlet idrettsnorge. 

♥

Når vi får slike viktige påminnelser, mener jeg vi må gjøre det vi kan for å ta det inn over oss. Ta oss tid til noen minutter til ettertanke, tenke gjennom livet, hva som er viktig for oss - og så justere fokusen vår videre deretter. Jeg får et sterkt behov for å gjøre det når slike uforståelige ting skjer. På et vis føler jeg at jeg skylder dem såpass. Skylder det til dem som virkelig har det vondt nå. Til dem som har mistet den kjæreste de hadde. Til dem som ikke lenger kan sutre over livets ubehageligheter til sin kjæreste, fordi deres kjæreste brått ble revet bort. 

For hva slags ting er det egentlig jeg sutrer over i mitt liv fra tid til annen? Ja, vi lever et vel hektisk liv til tider. Det er mye jeg ikke føler jeg har nok tid til å gjøre. Trening, leking, venner, familie, hus og hage, VU-jobbing - alt dette kunne jeg gjerne brukt enda mer tid på. Jeg kan sutre over for stor kropp, for lite penger til å få gjort alt jeg vil og for mange mennesker som stiller for mange krav til meg. Jeg kan klage over folk som ikke oppfører seg slik jeg mener de bør, over folk som ikke forstår eller over folk som mener for mye om for lite. 

Perleblomster spirer og gror, og tilbyr verden sin skjønnhet.

Men, og heldigvis; 

Jeg har stort sett et veldig positivt syn på livet. Faktisk vet jeg at noen til tider kan hevde at jeg har et for positivt syn på livet. Jeg kan fremstå naiv eller falsk, har jeg fått høre. Men - jeg liker mitt mitt naive, ekte positive syn på livet. Og nå skal jeg bli enda mer positiv! Eller - det er nok samme positive syn som jeg alltid har hatt, men nå skal jeg ikke skjule det eller tone det ned. Det må være lov til å være glad! Lov til å være takknemlig! For de aller, aller fleste av oss har jammen mye å være takknemlige for! 

Fremover skal jeg bare se sommerfugler, harmoni og solskinn i alt og alle. Selvfølgelig satt på spissen, men like fullt mitt poeng. I stedet for å se utfordringer, vansker og problemer, synes jeg nå vi alle burde bli flinkere til å se muligheter, hvor godt vi har det og alt det gode vi har i livene våre. 

Selvfølgelig har vi de dårlige dagene også, alle som en. Selvfølgelig vil dystre og negative tanker melde sin ankomst - og måtte bli håndtert på den ene eller andre måten. Selvfølgelig vil jeg igjen sitte på sofaen og sutre over alle som er så pene, har så god tid og så få problemer. Men - jeg skal jobbe med meg selv! Jeg skal forsøke å snu negative dager så tidlig som mulig, jeg skal komme meg på trening, spise så sunt jeg kan og nyte mine utskeielser når jeg først har bestemt meg for å skeie ut. Og jeg hadde blitt hjertelig glad om jeg kunne fått med meg flest mulig av dere på å ta i et krafttak på denne fronten også! At vi jobber med oss selv, ser etter muligheter og lykke, fremfor å fokusere på det som ikke funker så bra som det kunne gjort. Vi må hjelpe hverandre med dette! Jeg mottar gjerne en påminnelse fra nære, kjære, blogglesere og forbipasserende; "Hva er positivt i livet ditt akkurat nå, Astrid?" Og ikke minst; jeg deler gjerne ut hverdagslykketips til den som måtte trenge det - just say the word, så skal jeg finne frem noe hverdagslykkelig i livet ditt akkurat nå. 

Jeg elsker nemlig hverdagslykke!

Og jeg tror vi kan komme ganske langt med å dele hverdagslykke med hverandre. 

Jeg elsker det å kunne kose seg på en onsdag, enten det er med en is til dessert eller det er å ta med Småtrollene ut og spille litt fotball i hagen når det egentlig er sengetid. Jeg elsker å legge på vakker neglelakk og føle at jeg akutt ble litt freshere enn jeg føler meg innerst inne. Jeg elsker å se stauder og vakre planter spire i beddene mine, enda jeg trodde jeg tok livet av disse plantene med mitt dårlige stell i fjor. Jeg elsker at jeg vet at våre problemer er luksusproblemer. Jeg elsker å se solen skinne og at en onsdag føles som en mandag, sånn at uken dermed blir veldig kort før det plutselig er helg igjen. Jeg elsker å vite at våre kjære og nære er sunne og friske, og i stedet for å kjenne på bekymringen i magen om at noe skal skje med våre Småtroll, med oss - eller andre av våre nære og kjære, skal jeg være hverdagslykkelig for hver dag det ikke er tilfellet. 

Innerst inne er jeg nemlig så positiv, og nå skal jeg jammen sørge for at jeg er det ytterst ute også. 

Hva har du i ditt liv som kan gi deg umiddelbar hverdagslykke? 

Del gjerne i kommentarfeltet - så smitter det kanskje over på noen flere av oss!

♥

Oppdatert;
Les gjerne også Alexander Dale Oen sin venn, svømmekollega og journalist Sander Smørdal sine rørende ord etter vennen sin bortgang. Han fokuserer på mye av det samme som jeg har fokusert på i dette blogginnlegget - at vi må leve mer som Alexander gjorde. Som Sander så vakkert skriver;


"Eg skal byrje å leve no, Alexander, for ein må verdsette tida ein får. Ein veit aldri når det tar slutt."

Pin It

Nå er hun født!

I går kveld satt jeg ute på terrassen vår, omgitt av et stummende mørke, kun ispedd susing i trærne og lyden av mine fingre på tastaturet. Temperaturen var upåklagelig, særlig om man, som jeg, hadde fyllt opp med varme og solstråler hele dagen gjennom. Det var rett og slett litt godt å kjenne på den friske luften som klarnet hodet etter en lang og innholdsrik dag. Tre Småtroll lå i sine senger i etasjen under og sov. EkteMannen var inne og pakket inn bursdagsgaver fra oss til ei spent prinsesse som snart skulle bli født - for 4 år siden. Min gode søster hadde akkurat kjørt hjem til sine fine, etter å ha spist sushi og sett på en fantastisk fin film sammen med oss.

Så da satt jeg der da, på terrassen. Alene, men likevel så langt fra alene.

Dagen i går var fyllt med fine folk, strålende solskinn fra knallblå himmel, god mat og en hage hvor det meste av dens areal ble benyttet til enten fotballspilling, krittegning, skravling, spising eller avslapping. Midt i det hele snurret ei lita, stor prinsesse rundt i ny kjole, lilla hørbøyle og med litt for store pensko. Ei lita, stor jente som ikke var født enda - for 4 år siden. 

Noen sommerplanter har blitt plantet i krukker og bøtter, men på grunn av enda litt lave temperaturer om natten,
bæres disse inn i garasjen for overnatting hver kveld. Absolutt verdt innsatsen!

Hagen vår er full av fine folk!

Jeg er så vanvittig takknemlig for alle de fine menneskene vi har i livene våre. For familiemedlemmer som ikke bare er familie, men også våre beste venner. For vennene våre som ikke bare er venner, men også som familie. Alle disse gode folkene som tar med seg sine fineste smil og de beste klemmene, for å komme hit til oss og gi vår lille, store prinsesse, den beste 4-årsdagen hun kunne ønsket seg! Disse menneskene er grunnen til at det å arrangere hagebursdagsselskap for nesten 50 mennesker, går som en lek. 

Det å få kysse godnatt, vår lille, store prinsesse som snart blir født - for 4 år siden, og få høre hennes oppsummering over hva det fineste med bursdagsfeiringen hadde vært, det er en skatt jeg tar med meg inn i en hektisk uke. På spørsmål om hva det beste med dagen var, svarte den lille frøkna; "At vi fikk is! Jeg fikk gaver, og vi grilla pølser - og vi hadde så mye besøk!" Bedre kan det vel ikke sies. Fine folk, strålende vær, masse lek og god mat - det var det som skulle til for å gi vår kjære skatt en fantastisk dag. Og alt det selv før hun ble født - for 4 år siden...

En prinsessekake må til!
Og det er virkelig enklere enn det ser ut ...kanskje oppskriften / fremgangsmåten må deles her senere?

Øverst til høyre: Cathrine Østensvig Dale fantastiske eplekake
Nederst til venstre: Mammas gode fromasjostekake

Daim cupcakes (bakt etter oppskrift fra Hancock Cupcakes)

Nå er selve dagen her. Nå er vår lille, store prinsesse, vår skatt, vårt hjerte og vår trollemor - nå er hun født, for 4 år siden. Nå har hun blitt lagt på brystet mitt, nå har våre blikk møttes for aller første gang og nå har jeg fått snust i nakken på en nyfødt bylt. Nå har vi tatt det aller første bildet av henne og delt vår glede med resten av våre kjære og nære. Nå har livet med tre Småtroll begynt og der vi trodde hjertene våre var stappfulle av kjærlighet allerede, der har vår lille, store vakre 4-åring gravd seg en skikkelig god grop. 

Jeg er så takknemlig og glad for at vår lille prinsesse gjorde familien vår komplett. 

Den virket komplett fra før, men det var fordi vi ikke visste at vi manglet vår egen prinsesse! 

Tusen takk til alle dere som var med på å feire Linnea sammen med oss i går! 

♥

Pin It

En liten prinsesse med et stort hjerte

"Hver alder har sin sjarm", sies det.

Nyfødte lukter helt magisk, alt er helt nytt og man lever i en boble av bomull, gulp og rutinelaging. Ny faser kommer og går raskt i babyfasen, og så kommer fasene i større jafs. En fase nås når babyen begynner å gå og bokstavelig talt får verden for sine føtter. Ved toårsalderen er gjerne språket på plass nok til at det går an å snakke med og til det lille vidunderet og det gjør hverdagen ofte mer forutsigbar og strukturert, både for voksen og barn - og en ny fase er dermed nådd. Med barnehageinntreden fyker årene forbi i en feiende fart. Vips - nå er tid for skole, nye venner, SFO og fritidsaktiviteter. Barneskolealderen er sjarmerende med sin utforskning av selvstendighet, sin utspørring av foreldre (som heldigvis enda anses for å være allvitende for sine unge håpefulle) og sin uendelig deilig naivitet. 

Våre Småtroll er nå i alderen 8, 6 og ...veldig, veldig snart 4 år! Faktisk - så snart og så rett rundt hjørnet, at i  morgen samler vi venner og familie for å feire vår lille prinsesse med en hagefest! Det er mandag som er selve bursdagen hennes, og kvelden før hagefestdagen før den store bursdagen - blir mammaen til prinsessen rett og slett sugd 4 år tilbake i tid. 4 år siden jeg var gravid for siste gang, med alt det innebar av forventninger, å bli sparket i magen - fra innsiden!, hensyn og gleder. 4 år siden jeg skulle føde for siste gang, få lagt en nybakt, varm klump med baby opp på brystet mitt og få merke hvordan babyen med ett roer seg av å høre min stemme. 4 år siden vi gikk og ventet på vårt tredje og siste barn. 4 år siden vi var gutteforeldre. 4 år siden guttene var storebror og lillebror, og ingen hadde en lillesøster. 4 år siden vår verden var uten Linnea. 

Hver alder har absolutt sin sjarm - men akkurat nå klarer vi ikke skjønne hvordan noe kan sjarmere oss mer enn våre egen, lille, store prinsesseSmåtroll på straks 4 år. Vi er rett og slett forelskelset! Bare så det er helt klinkende og klart; jeg er naturligvis umåtelig glad i alle mine tre Småtroll. Heldigvis vet jeg at de vet det. Hver alder, sin sjarm. Hvert barn, sine gleder og frustrasjoner - hver på sin måte og sine områder. Guttene våre sier det så fint; "Mamma, tenk - før hadde vi ikke Linnea! Tenk hvor utrolig heldige vi er som har Linnea!" For det er nettopp sånn det er; verden blir akutt litt bedre med en gang vi får vår lille solstråle i nærheten. Av og til veksler guttene og vi voksne noen blikk, trekker på smilebåndet, kjenner en varme bre seg fra hjertet og langt ut i alle fibrene i kroppen. Og så sier en av oss; "Tenk om vi ikke hadde hatt Linnea!" - og så sukker vi, smiler og stjeler til oss kos eller et nuss. Linnea rister ofte oppgitt på hodet av oss, men så gir hun oss noen toner av sine deilige knis, og vi synes all verdens oppgitthet er verdt lyden av et ungpikeknis eller to.

Vår lille prinsesse kan være trollete hun, det er ikke det. Hun kan være utspekulert, rampete og om hun blir sliten nok, kan også hun bli sutrete. Men det som vi elsker over alt på jord med vår lille prinsesse, er at hun i all hovedsak er skrudd på modusen 'positiv, glad og fornøyd!' Helt fra hun var en bitteliten baby, har Linnea gitt oss smil etter smil etter smil etter smil. Hun elsker med hele hjertet, koser mye og sniker gjerne hånden sin inn i min så ofte som hun kan. 

Og enda godt er det!

♥

Uken som straks er ferdig, har vært en i overkant hektisk for min del, men absolutt interessant og fin. En uke med blant annet livetwitring av Gulltagen for INMA tirsdag til torsdag, kunder, fotballkamper og annet. Det merkes godt på lille prinsesseSmåtroll at jeg har vært mindre hjemme enn normalt. Hun skulle nok aller helst vært limt fast til meg størsteparten av dagen. Hun sniker seg inn i sengen vår om natten, legger ansiktet sitt oppå mitt, holder én arm rundt meg og den andre armen rundt kosebamsen. Hun kan liksom ikke få nok kos - og følelsen er gjensidig. 

Det er gøy å se hvordan vår lille prinsesse nå blir større og større. Hun er i en fase nå hvor hun begynner å bli mer og mer bevisst og bestemt på hva slags klær hun liker, hva slags leker som er favorittene hennes og hvordan hun vil se ut på håret. Hun vil for eksempel aller helst ikke føne håret når hun har vært i dusjen, for når håret hennes er vått, er det mørk - "...akkurat sånn som mamma har!" Er det rart jeg smelter fullstendig?

I dag har vi gjort våre forberedelser til hageslskapet i morgen. Pølser er kjøpt inn til ca 45 gjester, planter er kjøpt og satt i sine krukker (ja, vi må ta de inn om natten enda selvfølgelig, men litt ekstra arbeid takler vi for at vi skal få en tyvstart på blomsterfarger i hagen vår) - og Husfrua har kost seg med bakst. Det er lenge mellom hver gang det blir tid til hjemmebakst her i huset for tiden, men prinsessa har bestilt både jordbærkake og muffins - så da blir det prinsessekake og cupcakes da! Alt er bakt og ligger klart til pynting i morgen, så jeg satser på at kreativitene skal komme flommene og hjelpe meg med å skape de herligste mesterverk. Eller noe der omkring. 

Nå skal jeg pakke med meg EkteMannen og sørge for at vi får våre høyst nødvendige 5-6 timene med søvn. Jeg gleder meg masse til å se at hage fylles av venner, familie og glade barn i morgen, og ikke minst; til å se vår egen lille, store og fine prinsesse stråle i glansen av morgendagens oppmerksomhet. 

Det er deg del unt min kjære, vakre prinsesse!

♥

Pin It