Barn er kule!!!

Har man små barn, får man ofte høre mye rart... Tenkte ta et par episoder fra hverdagen vår med Noah (Lukas har litt begrenset vokabulær enda), og så er det kanskje noen som kjenner seg igjen?

Noah har bursdag 3. desember, og med julen som følger rett etter, blir det ofte til at vi bruker "det kan du ønske deg til bursdagen din eller til jul" når han ymter frempå om racerbiler, gravemaskiner og diverse. Nå har han begynt å bruke dette uttrykket selv, bortsett fra at han ikke helt har funnet ut hvilke ord som satt sammen lager dette uttrykket. Han sier nemlig: "Ååå, mamma den der ønsker jeg meg til!!!" 'Å ønske seg til' har blitt et verb, og det er vel noe som burde foreslås for Hegge eller andre sakkyndige?

En annen variant av eksempelet over, er at vår sønn på snart 3 år, nå forhandler på høyt plan med sine foreldre. Tydeligvis bruker vi av og til (eller var det ofte?) følgende argumentasjon; "Hvis du er flink gutt nå, så får vi raskt dratt til mormor & morfar." FOR - det er ikke sjelden vi får høre om dagen: "Mamma, hvis jeg kan få en kjeks nå, så kan du få være med meg til det hvite huset." Hvor det hvite huset er, er uvisst, men mor tar helt klart poenget.... Wooops!

En annen litt mer utmattende historie fra hverdagen omhandler gårsdagens middagsmåltid. Alt er bare fryd og gammen, alle 4 samles rundt bordet til deilige fiskepinner, poteter og saus. Noah er veldig opptatt av å velge ut hva han vil ha og ikke minst, hva han ikke vil ha. Men uansett, fiskepinner er noe av det beste han vet, så det skulle han i alle fall ha! .......og plutselig klikker det fullstendig for den unge, lovende........ Fullstendig rabalder, tårer og tenners gnissel, helt hjerterått og hulkende; "Mamma, jeg vil ikke at fiskegratengen skal gå av fisken!!!!!!" Han ville da ikke at selve gratineringen (hvis det heter det) skulle skilles fra resten av fisken på fiskepinnen, og det var fullstendig krise. Så krise at dette gråt han for i minst 20 minutter ut i middagen. Hvorpå han plutselig stoppet, spiste 6 fiskepinner og var såre fornøyd. Barn er rare!

Jaja, det var et par små historier fra vår hverdag. Vi koser oss fælt med våre to små, synes de vokser skummelt fort og blir stadig sjokkert over hva de får med seg, skjønner og klarer å formidle til oss. Vi gleder oss veldig nå til juleforberedelser med kakebaking, juleverksted (10. desember - kom på besøk!) og litt mere kosetid med guttene.

Og helt til slutt - vi vil GRATULERE kjære Ole, Sare og storesøster Alva, med deres vakre barn - Luna, som ble født 12. november 2006 - kl 05.05. Masse mørkt hår, gode bollekinn og veldig lik sin mor. De har nå kommet hjem fra sykehuset, og alt er bra med mor og barn. Vi gleder oss ENORMT til å få komme på besøk og dille og dulle med den vakre prinsessa...

Until next time...

Pin It

Trenger du / dere ny leilighet?

Min kjære forlover Heidi og hennes Morten har kjøpt seg nytt hus på Høvik, og vil derfor selge sin nåværende leilighet på Majorstua. Den ligger fint avskjermet midt mellom selve Majorstukrysset og Frognerparken, er fantastisk pusset opp og veldig fin!

Ta en titt selv her!

Gooooood luck, Heidi & Morten - håper den blir revet vekk til avsindig pris!

Klem,
//Astrid

Pin It

Endelig en oppdatering...

Gutta mine...
Her kommer en liten oppdatering fra familien Valen-Utvik. Det er så lenge siden sist, virker nesten som år - og i alle fall som umulig å oppsummere, så det orker jeg ikke :) Skal heller forsøke å gi dere en status i forhold til vår lille familie, sånn som hverdagene våre er nå.

Lukas har akkurat fyllt 1 år nå, og ble feiret med brask og bram - både barnebursdag og familiebursdag (samme dag, så vi var totalt utslitt dagen etter, men koste oss fælt på selve dagen!) Han er en skikkelig 'rakkerunge', som er ganske forskjellig fra Noah på mange områder. Kaster seg ut fra sofa og seng, skal klatre opp på alt han klarer (vinduskarmer, kasser, bokhyller, lasteplanet til Tonka-bilene til Noah - for å nevne noe), og er generelt ganske uredd. Man blir kanskje det av å ha en storebror som behandler deg som en likeverdig, og ikke som en liten baby? Lukas er i det store og hele en utrolig smilende, glad og fornøyd unge - så fremt man ikke pusher noen av hans knapper når han er litt sliten og trøtt. Da viser det seg et sinnsykt temperament - lurer på hvilken side av familien det kommer fra??! :) Det går heldigvis forholdsvis fort over, og vi klarer (foreløpig) å bare fnise av det. Han ser rett og slett ut som sinnataggen fra Frognerparken, men 'dessverre' for han - så synes vi bare han er søt, og har friskt i minne at han vanligvis ser sånn ut som bildet til høyre:

Noah har også blitt en stor gutt siden sist - fyller snart 3 år, og er ganske så veslevoksen av seg. Vi har nå fått begge gutta i samme barnehage, men i forskjellige avdelinger - rett ved siden av her vi bor, og begge trives veldig godt der. Både Glenn og jeg synes det er veldig koselig å se gutta våre i sandkassa når vi kommer for å hente de, at storebror sitter der og passer på / leker med lillebror. Faktisk har det stått om barnehagen til gutta i Aftenposten, og Noah var avbildet på Aftenposten Aften for en liten tid tilbake. Uheldigvis skulle han selvfølgelig snu seg på det bildet fotografen brukte, men sånn er det vel bare... Ellers er Noah spesielt opptatt av Kaptein Sabeltann om dagen, med god blanding av skrekk og fryd. En høydare var jo besøket vårt i Dyreparken i Kristiansand i sommer, hvor Noah ga alle smokkene sine til Kaptein Sabeltann. I tillegg har Noah sluttet med bleier, lært å kjenne igjen navnene til mamma, pappa, Lukas og selvfølgelig sitt eget, og er travelt opptatt med å telle og regne det meste (og moren gleder seg bare mer og mer til vi kan hjelpe til med lekser!). Ellers - Noah er også utrolig oppmerksom om dagen, og plukker opp det meste vi sier. Sånt blir det mange artige historier av! Neste oppdatering skal inneholde noen sånne historier, promise...

Håper alle har en finfin dag :)

Pin It