Forberedelser er halve gleden

I kveld er det duket for andre året med Halloween-feiring for våre venner og familie, altså; dette året kan vi kalle det en tradisjon!

Vi har gleder oss og handlet inn effekter på -nille og planlagt i det små - men det er først i dag, på denne nydelige søndagen, at vi går fra planlegging til handling;

Vi har laget gresskarmonster med blodig tunge, vi har samlet skumle og mosegrodde greiner fra skogen og lagd skrekkinngytende hage og vi er straks igang med muffinsbaking og heksefingretrilling.







Forberedelsene er virkelig halve gleden - men det blir helt klart veldig gøy å få små hekser, spøkelser og de skumleste av de alle; voksne utkledd som foreldre (er ikke for utkledningstvang ettersom jeg ikke liker å kle meg ut selv) på besøk!

Vi serverer det de forskjellige måtte ha lyst til å ha med seg til felles tapasbord, litt salat og brød ved siden av - og det synes jeg er veldig enkelt, greit og skalerbart; da er det aldri utfordrende om flere skulle få lyst til å slenge seg med - alltid plass og mat nok til alle!

I kveld blir vi nok ca 40 stykker med smått og stort - og vi gleder oss til å få alle i hus, skravle og skremme litt (vi har dedikert nederste etasjen til å være skrekkens kabinett!), spise og kos oss!





Det kommer nytt innlegg med bilder fra festen, av pynt, kaker og skumle mennesker - men nå er det over til baking og de siste forberedelsene.

Happy Halloween alle sammen!

Pin It

Klar for besøk!

Nå er det ikke lenge før det ringer på døren.

En god venninne kommer fra Bergen med sin skjønne, lille prinsesse og skal bo hos oss hele uken. Hele familien gleder seg, for det er ingen tvil om at vi er en forholdsvis sosial familie som elsker å ha gjester på besøk over kortere eller lengre tid. Mon tro om det var derfor jeg fikk et fint, gammelt skilt til bursdagen min i sommer - med teksten 'Hotell'?

Nå er kontoret mitt ryddet så godt det lar seg gjøre, for det fungerer som gjesterom også. Forhåpentligvis føler gjestene seg velkomne til tross for mac, permer og notatbøker, for jeg satser på at de ikke ser alle disse 'kontortingene' ettersom jeg har pyntet med en fantastisk og ikke minst gigantisk Hortensia!

Jeg gleder meg til skravling, å ha noen å se sløve tv-serier med på tv (i motsetning til EkteMannen som sover seg gjennom tvtitting), store tekopper og muligens noen små utflukter.

Det blir jobbing i Valen-Utvik underveis naturligvis, men jeg er rett og slett strålende fornøyd med å ha skapt meg en så fleksibel arbeidssituasjon!

Ønsker dere alle en helt vidunderlig ettermiddag!

Pin It

Funk i hver fiber

Hovedårsaken til at vi samlet familien og la ut på en forsinket høstferietur til Bergen, var at Prince skulle spille i Vestlandshallen mandag 18. oktober. EkteMannen og jeg var på konsert med han i Oslo Konserthus i 2002 og det husker vi som en av de aller beste konsertopplevelsene noen sinne. Konserthuset blir for intim konsertscene å regne, spesielt når den huser storheter som Prince. Bare det å se han live for første gang gjorde at vi var strålende godt fornøyd med konserten i 2002.

Alle bildene kan klikkes på for å se de større.

Denne gangen var det en stor idrettshall som skulle huse den lille, store mannen - og det ble det mye debatt av i forkant. En kald idrettshall - kunne det virkelig skape Prince-magi? Og hvorfor i alle dager i Bergen? Østlendinger sutret over hvorfor valget falt på Bergen og ikke Oslo - og hadde ikke folk fått med seg hvor få bergensere som gadd komme da Stevie Wonder kom til Bergen, kanskje? Og litt rett skulle østlendingene få; Princekonserten ble ikke utsolgt, noe jeg finner underlig og vel så det.

Mandagen kom, barnevakten likeså - og to stk svorne Princefans og to stk "Princefans, men ikke blodfans altså!" la kursen mot Åsane og Vestlandshallen. Vi var lovet trafikkaos og umulig å parkere, men opplevde hverken kaos eller parkeringsproblemer. Vel inne i konserthallen kunne et medlem i vårt reisefølge påpeke at røyken som svevde ut fra scenen og inn i hans øyne, kjentes overraskende likt ut som de dagene han tok på linsene sine feil vei. Resten av reisefølget nikket gjenkjennende, selv om vi hverken har linser eller er  nok oppe i årene til at vi plages av konsertrøyk.

Så kom Prince på scenen...

Det er vanskelig for meg å beskrive denne konserten med ord. De av dere som kjenner meg privat eller som har lest denne bloggen en stund, vet at jeg sjelden har problemer med å få ut et stort antall ord, enten det er muntlig eller skriftlig. Mine utfordringer ligger mer i det å kunne begrense seg. Men da vi først i bilen hjem skulle kommentere til hverandre, blodfans eller ikke, ytre noe om konserten - så stoppet det helt opp. Ordene virket så tamme og meningsløse. Da vi kom hjem til barnevakten og skulle formidle litt av gleden vi hadde opplevd, slik at hun skulle kunne føle at hennes barnevaktinnsats (for fem barn i alderen 0 - 10 år!) var vel verdt det ...så stoppet også ordene opp.

Det er vanskelig å forklare Prince. Det er vanskelig å forklare opplevelsen Prince klarer å skape. På en intim konsertscene i Oslo eller på en stor, kald idrettshallscene i Bergen; Prince skaper noe som må oppleves og det er rett og slett ikke så nøye hvor det oppleves. Å kalle Prince et musikalsk geni, føles ikke stort nok. Når man opplever en Prince i storform, en Prince som danser, smiler, flørter og prater - da kjenner man at det skjer noe med en.

I alle fall skjer det noe med en husmor på vift. Til tross for gode venner og en EkteMann rett ved siden av, klare til å dokumentere og dele eventuelle tabber og pinligheter i alle fremtidige settinger - selv i denne settingen måtte husmoren la funken slippe til i hver fiber i kroppen. Ettersom årene har kommet på, har vi blitt stadig mer fan av konserter med sitteplasser, stearinlys på bordet og godt drikke i glasset - men det var uaktuelt på denne konserten. Her skulle det danses, her skulle det grooves - just dance like nobodys watching! I en tett idrettshall med store mengde mennesker og nevnte scenerøyk blir det forholdsvis tett og klam luft - væske burde nok vært inntatt med jevne mellomrom. Men også det ble helt uaktuelt. Å ha ting i hendene, noe som forhindret klapping eller hendene-i-været-og-svai, var helt uaktuelt. Denne konserten krevde sitt, så tissepauser og inntak av væske var ikke på agendaen.

Konserten inneholdt de store hitene på rad og rekke; Kiss, Raspberry Berret, Purple Rain. Sanger som fikk selv den kaldeste nordmann til å miste alle hemninger og la seg rive med. Det var allsang, dansing og stor iver. Konserten inkluderte også noen mer skjulte perler, som The Love We Make, Mountains, Shhh - og ingenting tyder på ekspesjonell konsertopplevelse mer enn at selv noen mindre kjente låter nytes i fulle drag av en fullsatt sal. Det var også fine coverlåter og Prince lot virkelig kordamene skinne gjennom en hel låt, som Love Thy Will Be done. Noen ser ikke poenget med slike "pauser" i konserter og mener man har kommet for å høre Prince og ikke kordamene, men slik ser ikke jeg det. Dette er folk som Prince har håndplukket, så jeg er veldig interessert i å høre hvorfor han valgte de. Det mener jeg også vi virkelig fikk avklart av både kordamenes fantastiske stemmer, men også av deres enorme energi, deres evne til å dra med seg publikum, deres sexy dansebevegelser - deres funky funk!

En bonus ved denne ultimate konsertopplevelsen, var det kicket jeg fikk av å se så mye girl power på scenen sammen med Prince! Han er en mann som virkelig ikke er redd for å la fantastiske damer ta stor plass på scenen. En av disse er Sheila E, som er hans trofaste makker og som trakterer trommer på en sånn måte at jeg tok meg selv i å lure på hvordan livet mitt hadde utartet seg om valget hadde falt på trommer og ikke tuba, som var det jeg endte opp med i skolemusikken i 6. klasse. Sheila E var så smoking hot på scenen, så rytmisk og full av energi - og et av høydepunktene mot slutten av konserten, var da Prince sa: "Sheila E, I've played every note I know. Do you have anything?", hvorpå Sheila og trommesettene hennes ble dratt frem i spotlighten fremst på scenen og leverte et forrykende show!

Sheila E, tre fantastiske kordamer og bassisten Ida Nielsen var helt klart med på å gjøre dette til en så formidabelt bra konsert som det definitivt var, men det er ingen tvil om hvem som var den aller største av de alle; en stor Prince som koste seg gjennom konserten. Med flørt, rytmer, sjarme og en musikalitet, en funk som sitrer i kroppen og som ikke glemmes med det aller første.

Konserten endte opp med å ha 4 runder med ekstranummer og publikum klappet og trampet trofast for hver gang. Helt til slutt måtte vi innse at konserten var over, folk snudde og gikk mot utgangen og lyset i idrettshallen kom på. Den obligatoriske ryddemusikk-cd'en ble satt på ...men? Var ikke det litt vel god kvalitet på en ryddemusikk-cd? På tur ut av lokalet må jeg snu meg flere ganger for dette rimer ikke. Og til slutt ser vi det og flere med oss; Prince er tilbake på scenen. Prince, hans gitar og hans pianist. Sangen er Sometimes It Snows In April - en av de aller beste Prince-sangene jeg vet om og definitivt den ultimate prikken over i'en på en magisk konsert.

Det ryktes allerede at Prince har planer om et nytt Norgesbesøk om ikke alt for lenge, denne gangen i Oslo - og om det er tilfellet, så er jeg ikke i tvil; jeg skal ha billetter og jeg oppfordrer alle til å få med seg denne fantastiske mannen for å få en helt uforglemmelig musikkopplevelse!

♥ Fantastiske Prince ♥



Les også bloggposten til en som var så heldig å overvære konserten til Prince i København to dager senere - inkludert afterparty og ekstrakonsert i to timer midt på natten.




Disclaimer; 
Det ryktes om at Prince ønsker full kontroll over musikken sin og hvordan den tilgjengeliggjøres blant annet på internett. Han hadde gitt pressen fotoforbud på konserten (noe som førte til at ett av mine bilder endte opp i papirutgaven i Dagbladet!) Fotoforbudet gjaldt strengt tatt oss andre også, ettersom det stod info på billettene våre ang dette - men det var flere som meg; det var rent umulig å ikke ville sikre seg minner for livet! Bildene og videoene i dette innlegget er det jeg som har tatt med mitt iphone4-kamera (noe jeg for øvrig er veldig fornøyd med!) og det er delt med lesere av denne bloggen med dem ytterste og største mulige respekt for artisten. Jeg vet at SheilaE har spurt på twitter om å få tilsendt bilder og video fra konserten, så det kan hende det er et tegn på at Prince ikke er like streng på slikt lenger. Vi får se om jeg får henvendelse om å slette bilder og video - men jeg håper virkelig ikke det. 

Pin It

En forsiktig tilvending

Jeg synes vinteren er lur i år, vinteren har valgt en god strategi.I går kveld overrasket han selv metrologene som akkurat hadde avlyst snøfall på Østlandet, med å lave ned utover kvelden. For oss som ikke engang er metrologer, var det ikke bare overraskende, men irriterende overraskende. Og jeg tok det hele og fulle ansvaret for snøfallet; jeg hadde tross alt laget meg en stor kopp julete. Ingenting roper på vinteren mer enn julete.

Så viser det seg altså at vinteren hadde en plan, en god strategi som er nøye utvalgt.

Først overraskende snøfall i går kveld, for så å varte opp med deilig vårvær i dag. Godt og varmt, strålende solskinn - og jeg skal banne på at jeg kunne se noe spire i blomsterbedene i hagen.

Vakrere kan det ikke gjøres; et hint om hva vi har i vente, med lovnad om noe vakrere og varmere enda litt lenger fremme.

Og nå som bilen har fått vinterskoene på, helgen står for døren og metrologene varsler om enda flere strålende dager foran oss, så er det bare å ønske alle;

GOD HELG!

Pin It

En fantastisk, forsinket høstferie

Det ble bestemt litt i farten dette her, mens jeg var på jobbreise langt nord i landet uten mulighet til å tenke veldig godt gjennom utfordringer og muligheter. Men - oh so happy jeg er for at EkteMannen kastet seg rundt, bestilte Princebilletter og vi fikk booket både togbilletter til Bergen og sengeplasser hos de fine folkene i Sædalen.

Turen har vært en dundrende suksess fra ende til annen. Det er ikke så mye man trenger, i hvert fall ikke vi. Noen få dager til rådighet (vi tok oss 5, fra fredag til tirsdag) og verdens beste reisemål - og  grunnlaget er lagt for å gi familien en skikkelig god høstferiefølelse. 

 

Togturen med NSB har vært helt strålende - og det har jeg blogget om i flere innlegg på deres blogg; Norge med tog. Vi har fått strålende seter og god plass, ungene har storkost seg med film, leking, spising, lesing og kortspilling - mens vi voksne har fått lest aviser i fred og ro, drukket kaffe (gratis på NSB Komfort), jobbet litt, lekt litt (med mobiltelefonene våre) og til og med sett litt på utsikten. Jeg vet det høres ut som jeg er kjøpt og betalt av NSB for å si dette, men det er jeg virkelig ikke; jeg elsker å ta tog og oppfordrer alle jeg kjenner til å gjøre mer av det! Synes det både er effektivt, miljøvennlig og ikke minst veldig hyggelig - perfekt for oss!

I løpet av de tre dagene vi fikk i Bergen (utenom ankomstdag og avreisedag), fikk vi virkelig plass til mye av det vi liker aller best; møte venner og familie og oppleve ting sammen som familie - aller helst kombinert på en god måte! Det ble tid til både kort lunsj med fineste kusina og hennes nydelige Mia, profesjonelt lagt inn i en shoppingrunde. Vi var så heldige at vi fikk spise deilig princ e-is på Zachen med Christina og hennes skjønne familie. Vi fikk kjørt Fløibanen og spist pølser fra termos på toppen av Fløien med byens mest gærne bergensere og vi fikk påspandert middag på Peppes av gode tante og onkel fra Fyllingsdalen da vi kom ned fra fjellet igjen. 

I tillegg til dette har vi hatt deilige, lange frokoster hver eneste dag, med perfekt kaffe, brød fra Reindyrka og stekte egg hver morgen, sammen med det beste vertskapet i verden. Vi har hatt sene kvelder med rødvin og skravling etter at fem barn er lagt og sover søtt i sengene sine. Og vi har hatt tid til å bare være i ro, leke med ungene og se de leke fint seg i mellom - det å skape gode ferievennerminner for ungene synes jeg er ekstra stas. 

♥ En heldig gutt som har den type mor som syr sengeteppe til seg ♥  

Det er virkelig noe helt eget med å være sammen med mennesker som man føler seg så hjemme hos. Hvor man er helt seg selv og man ikke føler man er til bry. En mer gjestfri familie enn herr og fru Hellsdalssåta skal man virkelig lete lenge etter og om det er noen som leser dette som kunne tenke seg en tur til Bergen, så er de absolutt å anbefale som overnattingsmulighet. Frokosten går det gjeteord om, kaffen likeså og servicenivået er høyt med hensyn på bilkjørig, bringing og henting, ordning av senger og stryking av håndklær. Det eneste vi har å utsette å vertskapet, er deres vilje til å ta seg betalt, så der oppfordrer vi eventuelle bed&breakfast-gjester om å være standhaftige. 

Denne turen har rett og slett vært helt magisk. Vi trenger ikke dyre sydenreiser i tre uker eller tur med cruisebåt til ukjente farvann. Vi trenger avbrekk sammen som familie, hvor vi kan få ladet opp batterier, fylt på med nye inntrykk og nye minner - og for oss er dermed slike små reiser helt fantastiske! Da vi også i går kveld kunne groove til Prince i Vestlandshallen, en artist EkteMannen og jeg så for første gang i Oslo Konserthus for mange år siden - da føltes det virkelig som vi hadde trukket selveste vinnerloddet. En strålende ferietur ble avsluttet av en fantastisk artist - men den konserten må fortelles om i et eget innlegg, for det fortjener virkelig det! 

 

Vi er nå tilbake på Nesodden - fulle av inntrykk, nye minner og opplevelser å snakke om, og med nyladede batterier. Vi er klare for en mørk høst, en travel hverdag og utfordrende arbeidsoppgaver - bring it on! 

Takk for oss gode Christina, Eivind, Thea og Magnus 

- og takk for oss kjære Bergen!

Pin It

Vi er hjemme!

Det er utrolig godt å komme hjem til folk som gjør at man føler seg umiddelbart hjemme. Hvor man kommer inn, setter fra seg skoene, går inn og krøller seg opp i sofaen med pcen på fanget - nesten uten å si hei. Det høres kanskje ikke så hyggelig ut, men det er veldig hyggelig.

Hele familien er nå godt på plass i Bergen etter å ha hatt en strålende togtur fra Oslo til Bergen. Jeg har blogget på NSB sin blogg om turen vår over fjellet, så hvis dere vil lese og se bilder, så kan dere ta en titt på innleggene der;

• Bergen, barn og bestilling
• Hvile eller leke? Lade batterier eller bruke?

Nå ligger fem barn og sover søtt i sengene sine, fire voksne har godt i glasset og er i full sving med både skravling og Gullrekka, i en deilig miks og skjønn forening. I løpet av kvelden skal vi lage noen planer for hva vi har lyst til å få med oss mens vi er i denne fantastiske byen. Det ryktes om både Akvariebesøk, sentrumsvandring og naturligvis spising av både varme fiskekaker og varme skillingsboller. 

Det er godt å være hjemme i Bergen!

Pin It

5 år er stort...

Det å bli 5 år er stort.

Spesielt stort for 5åringen selv naturligvis, man fyller faktisk hele hånda og må begynne på ny hånd neste år. En hel hånd med år, det er ikke til å ta feil av; det er stort.

Men dette er rett og slett ganske så stort for hans foreldre også. Og ikke minst stort for en spent storebror som gleder seg til å gjøre stas på lillebroren ved å endelig få gi han gaven som ligger på lur. Gaven som han har kjøpt med egentjente penger som pæreskrottplukker i hagen vår. Det er for så vidt stort for lillesøsteren også, men mer fordi hun aner at om storebror har bursdag, så har nok hun bursdag også - og da vanker det antakelig gaver og kaker og besøk på henne også.

Og det har hun sånn nesten rett i. Det er jammen ikke lett å forklare en 2åring at den neste bursdagen hennes ikke er før neste år, at vi skal ha en vinter og en god del vår innom først - for ikke å snakke om at hun har enda en storebror som har bursdag først og i tillegg en pappa som kommer foran henne i rekken. Mon tro om det blir lettere å forklare henne dette for hver bursdag hun opplever, som ikke er hennes egen? Om det er tilfellet, si gjerne ifra om dere vil invitere oss i noen bursdager i nær fremtid, sånn at vi kan ha den fundamentale bursdagshistorikken på plass før størstestorebror sin bursdag i desember.

Nok om det og mere kake.

Vi har for vane i familien Valen-Utvik at vi kjører barnebursdag og familieselskap samme dag. Vi har sett at det å først kjøre igang barnebursdag lørdag - rydde og fikse, bake og pynte unger og hus - for så å rydde opp og kjøre igang den samme greien dagen etter, det er slettes ikke effektivt og hensiktsmessig. Nå har man ikke bursdager for at de skal være mest mulig effektive, men så lenge ikke det går på bekostning av kosen, av tiden vi setter av, av antall kaker vi tilbyr eller maten vi severer - og så lenge gjestene våre og bursdagsbarnet koser seg!, så kjører vi videre med løsningen vår.

Søndag var det altså klart for barnebursdag og det var tid for å la kreativiteten boble. Det kan jeg dessverre avkrefte at den gjorde, men det var mest fordi jeg fortsatt har behov for å få Ekte Mannen fullt i sving med driften i VU - men straks det er på plass, så er jeg overbevist om at tiden også vil strekke til for kreative krumspill.

 
Denne gangen strakk kreativiteten kun til for laging av agurklarvekjøttboller og Brämhultsjuice fylt over på koselige flasker. Heldigvis var menyen en suksess og ingen ytterligere kreativitet var påkrevd. Ungene var storfornøyde og faktisk så fornøyde at de spiste både en, to og tre porsjoner av larvene. Juicen ble blandet og nye, spennenede juicesmaker oppstod. Faktisk ble det også observert unger som kom tilbake til matfatet etter at alle var gått fra og etter at kakene var blitt servert, bare for å sikre seg en kjøttbolle til. Så hot tips, folkens; kjøttboller er suksess i barnebursdag! Og nei, det var ikke hjemmelagde, så det er uhyre enkelt og greit. 

Etter maten var det tid for flasketuten peker på og o' smarte oppfinnelse av en pakkelek! Tidligere år har det hersket fullstendig kaos under oppakking av gaver og her skal jeg faktisk ikke skylde fullt og helt på aktuelle bursdagsbarn. Ofte står barn og voksne i ring og vil så gjerne ha sin gave pakket opp og som forelder ender jeg opp med at ungen min har fått mange fine gaver av fine folk, men jeg må leke finn-to-som-hører-sammen for å vite hvem som har gitt hva. Det er jo litt hyggelig å kunne vite det, eller hva - sånn for å takke og slikt? I slike gavetornadoer har jeg også store utfordringer med å få barnet til å fokusere nok til å kunne takke for hver gave også, så det hele oppfattes som ganske utakknemlig og masete for min del. Men altså, flasketuten peker på. Strålende opplegg hvor en surrer flaske, den flasken kommer på får gi sin gave, bursdagsbarnet pakker opp, takker og lar den som nettopp ga gave få lov til å surre flasken. Ungene elsket det, det ble en rolig stund for alle og alle fikk en bursdagsgaveklem av bursdagsbarnet.

Naturligvis må det kaker til for at det skal bli en skikkelig bursdag og så også denne gangen. Bursdagsgutten ble spurt på forhånd om hva han ønsket seg av bursdagskake og dommen var klar; gulrotkake. Unormalt kakevalg for en barnebursdag kanskje, men ikke overraskende for oss som kjenner bursdagsgutten. Dette er en kar som helst vil spise oliven, fetaost og salsa med skje. Uansett; gulrotkake det ble og siden mange ønsker sjokoladekake i en bursdag, så  ble det en robotkake også. 

Med skillingsboller i tillegg, holdt dette faktisk helt fint. Tidligere år har vi hatt flere kakevalg, men selv nå hvor vi skalerte ned, så følte vi det ble sånn at vi måtte bryte barna opp av leken fordi det var tid for å spise litt. Igjen. Neste gang burde vi kanskje bare arrangere lekene og la barna spise matpakke før de kommer og så sender vi en doggie-bag hjem med de. Med den måten hadde de i hvert fall fått nok tid til å leke som de selv vil, men jeg mistenker at foreldrene hadde undret seg litt når poden kom hjem med en godtepose med en pølsesnabb, topplokket av en sjokoladekake, en halv muffins og en rosineske...

Godt med mormor som hjelpende hånd når lesingen står litt fast

Etter barnebursdagen var vel gjennomført var det tid for å rydde vekk Lynet McQueen-duken og papptallerkene fra -nille, få på et litt mer voksent servise og ønske familien velkommen på fest!

 Pur smil og glede

Stua fylles fort når vår familie møtes og det er i alle fall helt sikkert; familieselskap har et mye høyere lydnivå enn barnebursdager. Mon tro om det er fordi alle da kjenner hverandre bedre, fordi voksne snakker høyere enn barn, fordi voksne ikke går ned på rommet og leker innimellom - eller rett og slett fordi det bare er sånn. Koselig var det i alle fall, som alltid når så mange fine folk er samlet på et sted. Bursdagsgutten ønsket velkommen til fest, serverte pølser og vi arrangerte nok en flasketuten-peker-på.

Fine kusinene!

Bursdager er stas!

Og denne bursdagsgutten, nå 5 år, han fikk en dag akkurat sånn som han hadde drømt så lenge om. Han fikk barnehagevenner på besøk, familien samlet, han fikk gulrotkake og han fikk mange fine gaver. Og han fikk det han trakk frem aller først når noen spurte hva han ønsket seg til bursdagen i forkant av selve dagen; "At mamma ikke skal jobbe noe hele bursdagen min!"

♥ Gratulerer med dagen din, vår kjæreste Lukasgutt ♥

I bursdagskortene du fikk var det klar overvekt av beskrivelser som kul og morsom, og det er rett og slett det du er. Du er litt sprø, på den vidunderlige, lite selvhøytidelige måten. Du stråler som en sol og viser så stor kjærlighet til alle rundt deg, at vi har alle noe å lære av deg der. Vi er så utrolig stolte av hvor fin person du er i deg selv og vi vet at du kommer til å berike mange på din vei videre i livet!

Vi er veldig, veldig glad i deg! 

Pin It