Jeg er glad i NSB ♥

Bare så det er på det rene med en gang; ja, jeg er glad i å ta tog.

Jeg har allerede snakket mye om det å ta tog på denne bloggen, sist da jeg tok tog til Bergen i en kombinert jobb/fritidreise. Det er noe med det å kunne sette seg på toget ett sted, ha mange timer til eget formål uten noen mulighet til å gå noe som helst sted, for så å dukke opp på ønsket destinasjon etter timer med lesing, jobbing, avslapping eller hva man måte ønske. Det å ta tog innebærer nostalgi, ro og slow living for meg - rett og slett. I en ellers hektisk hverdag ser jeg på lengre togturer som små husmorferier, små rom av egentid, og når vi i tillegg vet at det er mye mer miljøvennlig enn de fleste andre alternativer, så er tog et godt alternativ for meg.


Og, nå er jeg altså på togreise igjen.

Denne gangen er ønsket destinasjon Mo i Rana, hvor jeg i morgen kveld skal arrangere føråpning av Home&Cottage sin 12. butikk. Jeg er så heldig at jeg har klart å lure med meg lillesøster Marianne og min lille 9 måneder gamle niese, Maja, på denne togturen - så vi føler vi er godt igang med vår egen, lille roadtrip. Vi drar fra Mo i Rana videre til Mosjøen, for å besøke fineste slekta og blir der på noen "feriedager" før vi tar en ny, lang togtur hjem igjen natt til søndag.

Når man reiser med en såpass liten baby, så er det klart at det er en god del hensyn som må tas og vi var på forhånd ganske spent på hvordan det skulle gå. For det første er togavgangen i seneste laget i forhold til sengetiden til Maja, men det har virkelig ikke vært noe problem. Hun har sovet i vognen sin omtrent helt fra vi dro fra Nesodden. I tillegg har vi møtt fantastisk service fra NSB i alle ledd, så nå er vi godt innlosjert i den største kupeen de har, med god plass til Majas vogn, vår bagasje og oss selv. Og enda har vi litt gulvplass igjen ;)

NSB får hard medfart i media med ujevne mellomrom, men destod hyggeligere synes jeg det derfor er å kunne fortelle om den strålende opplevelsen vi har hatt så langt! Vi kom til Oslo S og tenkte vi skulle gå til billettluken for å stille noen spørsmål. Før vi kom så langt, kom det et proaktivt NSBmenneske bort til oss og spurte om vi hadde noen spørsmål. Det hadde vi, gode svar ble servert og var trygg på at både Maja og vognen hennes skulle komme med toget ;) Toget ble satt opp kl 22 mens avgangen var 2305, og slikt gleder et planleggingsmenneske. Jeg liker at vi kunne orientere meg, finne kupeen, ha god tid til å få med alt pikkpakk, snakke med konduktør for å få billett og likevel ha tid til å spise litt kvelds før toget går. Helt perfekt! Når konduktøren i tillegg uoppfordret kommer bort til oss, spør om vi skal til Trondheim og om søster med barnevogn også skal være med, for så å omorganisere kupekartet sitt og tilby oss den største kupeen, da synes jeg det er på tide med varm og ærlig ros! Hatten av for proaktive NSBfolk!

Så nå sitter vi her da. Lille frøken Maja våknet idet vi bar vognen inn på toget, men fikk litt melk og sover nå søtt i vognen sin. Søster leser blad, jeg får blogget litt og gjort unna litt jobb, og straks skal vi kaste oss under hver vår dyne og la oss bli vugget i søvn.

Dette her er virkelig en deilig måte å reise på! 
 

Dette innlegget er også publisert på NSB sin blogg; Norge med tog.

Det å dra ifra

Jeg har mye å dra ifra.

Jeg har en liten prinsesse som "kale søl" det aller meste for tiden og som har noen utfordringer med å forstå hva som kan bestemmes av ei lita tulle på 2 år og hva som må bestemmes av mor eller far. Det jeg drar ifra er ikke bare de små 'meningsutvekslingene' vi har med ujevne mellomrom ila dagen. Det jeg drar ifra er de fantastiske smilene og den beste klemmen jeg får idet tulla ombestemmer seg og sier "Mamma lelpe? Okay? Okay!" - for så å slippe løs den herligste, trillende latteren på denne jord.

Jeg drar ifra en liten prins som snart fyller år. Som blir 5 år om bare to uker -  og mammaen hans har enda ikke organisert og planlagt bursdagen hans. Selvfølgelig kan meste som skal gjøres i forkant, gjøres fran nordnorge, men det er noe med forventningsstyring. Noe med å se ansiktet til den store 4 1/2 åringen som ser nedtellingen på tavlen og på mystisk vis blir et halvt år eldre på bare to uker. 5 år. Gutten som har hatt kjæreste i over ett år, blir nå 5 år. Og den fineste gutten ønsker seg bare at mamma ikke skal jobbe på bursdagen hans...

Men det som nok er vondest for hjertet mitt akkurat denne gangen, er det at jeg skal dra fra min eldste, min store, store gutt. Han som går i 2. klasse, men som fortsatt 'bare' er 6 år gammel. Han som vi alle forventer så mye av, for han er jo så flink, så pliktoppfyllende, så omtenksom - men som av og til er ganske liten han også. Som i dag kunne fortelle at han vi jammen er heldige, vi i denne familien, for vi hadde jo den aller, aller søteste lillesøsteren. Han som tar med seg sin lille kusine på 9 mnd og aker bortetter kjellergulvet på et skateboard så den lille kusinen hviner av glede. Han som av og til terger lillebroren og kanskje er litt ekstra hardhendt, men som likevel er så god og omtenksom mestparten av tiden at lillebroren etter en liten stund tar løpefart og kaster seg om halsen hans og sier "Det går greit, du mente det sikkert ikke".

   ♥

Nå er det ikke lenge før jeg skal ut på en liten reise igjen. En tur som forhåpentligvis er en helt perfekt blanding av jobbrelaterte arrangement og sosiale lag med familie. Det er tid for tur til Mo i Rana for å arrangere føråpning av butikk nr 12 for Home&Cottage - i tillegg til at jeg forhåpentligvis får lagt turen innom noen av -nille sine butikker nordpå også. Jeg har vært så heldig at jeg har fått med meg søster og lille niese på tur, så er jeg overbevist om at dette blir en særdeles hyggelig roadtrip. En fin avslutning på søsters fødselspermisjon og en koselig ting for oss å gjøre sammen. Vi har beordret oss sengeplass hos fineste familien i Mosjøen etter Mo i Rana-arbeidet er over "..ettersom vi først er i nabolaget". Mitt forrige besøk hos slekten nordpå var i 1994, så det er på høy tid og jeg gleder meg stort. Og vi blir borte i en hel, full uke.

Det er helt sant, jeg gleder meg stort.
Men jeg gruer meg en ganske stor del også. 

Heldigvis vet jeg at jeg har verdens beste Ekte Mann som kommer til å ta vare på våre småtroll med ytterst kløkt, kjærlighet og eleganse. Han kommer til å se på barnetv sammen med de, akkurat sånn de elsker. Han kommer til å synge de tre obligatoriske nattasangene for prinsessen og han kommer til å sette på lydboken på riktig kapitell ut fra til hvilket kapittel guttene sovnet fra den kvelden før. Han kommer til ta med kompier av eldstemann med hjem, han kommer til å få familie på besøk og han kommer til å ta frem den dype, nå-mener-jeg-alvor stemmen sin ytterst sjeldent, men akkurat da den er helt på sin plass. Han kommer til å ringe til en hustru nordpå, en mamma som kjenner at hjertet blør etter å høre søte barnestemmer som sier at de savner henne og lurer på om hun har kjøpt med bygave til de.

Men viktigst av alt;
Jeg vet han kommer til å trøste eventuelle håpefulle som skulle ønske at mamma kom hjem akkurat i dag, akkurat nå. Han kommer til å fortelle de at mamma gleder seg veldig til å komme hjem og at mamma da kommer til å nusse de søte, små til de blir helt tussete i hodet. Og så kommer de til å fnise og si "æsj" og så er det greit igjen.

Ekte Mannen overrakset med blomster til kontoret til fruen i dag,
enda hun skal på reise om bare et par dager. Takk!

Øverste bilde er fine bildegaver vi har fått av søster Jannicke og svoger Esben og selv om de ikke har fått kommet opp på en vegg enda, fordi vi enda ikke har bestemt oss, så har de nå i hvert fall kommet opp slik at vi kan se på de og det er en stor forbedring. Nederste bildet er av småtrollene mens de gjør noe av det de liker aller best for tiden; lese. Naturligvis "lese" i ordets videste forstand og på alle mulige måter, men de elsker det.

Lykkestund

Ren lykke akkurat nå! 

En god arbeidsøkt er tilbakelagt og gjøremålene har flydd unna. Deretter ble det tvkos med kosete småtroll og nå helt til slutt; en date med Ekte Mannen, et stort glass rødvin og tente stearinlys!

Jeg koser meg, håper du gjør det samme!



PS: Dette innlegget er publisert direkte fra min mobil, så om det ser underlig ut, så er det fordi jeg ikke kan dette helt riktig enda.

Long time, nothing written...

Vel, tittelen på dette blogginnlegget stemmer ganske dårlig. Den er rett og slett så langt fra sannheten som man kan komme. Mye er skrevet, men det forskrekkende lite som er skrevet akkurat her, i denne bloggen. I min egen blogg, den jeg skriver for egen glede, inspirasjon og sjelefred.

Men nå er det altså nok.
Jeg har mottatt de skjønneste 'vet at du sikkert er opptatt og sånn, men kommer det ikke noe nytt her snart?'-mailer, men det er ikke derfor grensen er nådd, det er ikke derfor det er nok akkurat nå. Det er fordi jeg merker hvor avhengig hodet mitt er av denne bloggen. Hodet er avhengig av å få luftet ut noen av tankene, både de glade og de frustrerte tankene trengs lufting av og til, men det har jeg forsømt den siste tiden.

Om jeg ikke får luftet tankene ut med ujevne mellomrom, så er det som det danner seg en slags kork i hodet mitt. En kork som oppfører seg som en katalysator på tankene mine. Den kan forvandle en tanke som
  

• "Yes, nå går ting på skinner...!" til
  "...det er ikke naturlig og rettferdig at ting er som de er - nå smeller det snart!"
  
  eller
  
  
  
• "Strekker jeg nok til for familien / kundene / vennene...?" til
  "Ting fungerer ikke i det hele tatt, jeg har tatt meg vann over hodet på alle fronter!"
  
  eller
  
  
• "Nå har jeg fått skrevet mye for kundene, well done!" til
  "Nå er nok mine virituelle og IRL-venner lei maset mitt..."
  
  eller
  
  
• "Se på den kule todo-listen! Lets go!" til
  "Se på den todo-listen... Dette går aldri bra..."

Men nå er det altså nok - og det er helt vidunderlig! 

Nå har jeg herved tatt hull på byllen som heter "Jeg vil skrive i bloggen min, men skal bare først...." - og da vet jeg at ordene igjen vil flomme ut. Ord som former innlegg etter innlegg etter innlegg - og jeg får gjenopprettet orden i sysakene. Topplokket mitt ser frem til å kjenne en enorm glede og lettelse av å få delt tanker om

• oppussing av loppisfunn, 
• smarte tekniske verktøy som gjør hverdagen bedre, 
• gode innlegg skrevet av andre, 
• fine interiørdetaljer som endelig er på plass i heimen, 
• togtur nordover, 
• utvikling i VU, 
• de deiligste småtroll og den fineste Ekte Mann, 
• ressursutfordringer, 
• ny bil og gjenopprettet sikkerhet for småtroll i bil
• gründerviksomhet og behov for nettverk eller mentor
• deilige kontorartikler
• høst i hagen
• ...og enda mere til! 

Jeg gleder meg til å skrive om alt dette og mere til. Så får de av dere som vil lese noe av dette komme tilbake og de av dere som vil lese kun om sosiale medier, får ta turen over i VU sin blogg. Og de av dere som ikke vil lese om noe av dette, dere anbefaler jeg en tur innom f.eks. Bloggurat, så finner du helt sikkert mange blogger med emner som treffer akkurat deg bedre.

Men jeg er fornøyd, hodet er nullstilt og nå kan resten av denne helgen brukes på å få orden på todo-listen min i tillegg til at både småtroll og Ekte Mann skal nytes til det aller ytterste, for snart skal jeg være en hel uke borte fra hjemmet og det er ikke noe som jeg bare gleder meg til. Litt gleding er på plass naturligvis for det er tross alt snakk om en lang togtur (o' lykke!) med søster og niese, det er snakk om god kombinasjon av jobb og familiebesøk nordpå - og det er snakk om en avrunding med Melissa Horn og A-Lo i Oslo helt til slutt. Men utover akkurat det, så er det også snakk om en lang stund borte fra solstråler, morsomme kommentarer, lykke i sin reneste form og rett og slett de fineste menneskene på denne jord!

Ønsker deg som har lagt turen innom denne bloggen akkurat nå, akkurat i dag, en helt vidunderlig helg! Håper du har anledning til å fylle helgen din med de fineste menneskene du vet, deilig ro og energigivende aktiviteter, og i tillegg kanskje litt refleksjon?

Jeg er glad du fortsatt kommer innom og leser - takk!

(Bildene i dette innlegget er tidligere viste hagebilder som sier noe om hvordan det var før og hvor mye som kan skje på bare noen måneder. Det kommer nok eget innlegg om hvordan enkelte av de viste plantene har det akkurat nå, bare vent...)

What the hell... Det er helg!

De siste ukene har vært særdeles hektiske. Definitivt på en god måte, for det er spennende og meningsfullt hektisk livet har vært. Nye kunder har blitt lansert, en stor gutt har begynt i 2. klasse, en litt mindre gutt og en liten prinsesse har begynt i barnehage igjen, og eksisterende kunder har begynt å rulle så fort at det bare er å klore seg fast og henge på.

Og;

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg de siste dagene har slitt litt med å puste helt ordentlig. Sånne skikkelige magedrag helt nederst i magen, som gjør at både lunger og hode tømmer seg og skaper rom for ny luft, nye tanker. Arbeidsoppgavene har dratt i mange forskjellige retninger og jeg har hengt etter som et slips i frisk bris. Oppgavene i seg selv er stort sett alltid spennende og meningsfulle, så hvert arbeidsøyeblikk trives jeg i. Men det er den prosessen med fra det ene til det andre og lite rom til refleksjon og kreativ tankegang som har tatt pusten av meg de siste dagene.

Men nå er det nok.

Arbeidsoppgaver blir aldri noe annet enn akkurat det; oppgaver, arbeid. Noe som bør, kan og må gjøres. Og selv om jeg gleder meg villt og hemningsløst til min Ekte Mann er ferdig i sin oppsigelsestid slik at han kan bidra i VU, så merket jeg at nettopp nå var toppunktet. Det å strukturere sine oppgaver, lage en liste og dermed gis mulighet til å krysse av, kryss etter kryss - det er mer terapi enn noe annet. Derfor sier jeg meg fornøyd med dagens økt så langt, med visshet om at jeg har fått unna to store punkt på min liste.

Nå skal jeg ta en god pause. Gå en liten tur i frisk luft, møte opp på foreldrecafé i barnehagen, hente de søteste småtroll og la de tvinge smil på min alt for stive munn. Deretter skal jeg ta de med meg hjem, la Ekte Mannen diske opp med hamburgere i grove rundstykker og salat til fredagsmiddagen, mens jeg tar en ny økt med arbeidsoppgavene mine. Kanskje jeg får unna et par mindre kryss på tiden frem til maten er klar? Og helt til slutt skal jeg feire at det er helg, at to store og to mindre avkryssinger er gjort i dag, med å se på X-Factor sammen med guttene mine.

Sånn skal jeg gjøre det, tenker jeg. Godt å ha det på plass.

God helg til alle dere fine! 
Hvordan skal dere bruke deres fredagskveld?

Bergen, I'll be back!

Dette er den femte dagen på reise og jeg sitter nok en gang på toget med mange timer til rådighet. Folk lurer på om jeg ikke synes det er kjedelig med 7-8 timer på tog, men når jeg får det spørsmålet ser jeg bare rart på vedkommede. Kjedelig? Mange timer, helt til min egen rådighet, med fin natur (og en god del svarte tuneller) utenfor vinduet, med god musikk på øret og kaffe i koppen - og med jobbing, lesing og tankevirksomhet på vekselvis høyt og lavt nivå. Jeg koser meg, jeg.

En ting er sikkert; Jeg har storkost meg i Bergen! 

Min adresse i studietiden, rett bak Foppalpøbbæn!

Jeg har dessverre ikke fått gjort alt jeg hadde håpet på. Jeg har ikke fått besøkt så mange som jeg gjerne skulle, jeg har ikke fått besøket hver enkelt lenge nok og jeg har ikke fått vært nok med de fine menneskene jeg fikk låne både hjerterom og husrom hos disse dagene. Likevel føler jeg at jeg har fått gjort mer enn mye!

• Jeg har snust på babyer på 1 uke, 6 uker og på  romkameraten min på 6 måneder. Ingenting er som babysnusing! Et rykende fersk vesen, laget av de skjønneste folkene, med strålende fremtid foran seg. Få en liten bylt som jeg kan bære på, gi mamma og pappa et lite minutt eller ti til å senke skuldrene og puste med magen. La bylten ligge som en skjønn klump på mitt bryst og kjenne at babyen blir rolig av min byssing og rolig snakking. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne lure alle disse seks mammaene og pappaene til å flytte over fjellet og gjerne i samme nabolag som oss! Savner dere allerede...

• Jeg har vært brukt som case i studie i digital kommunikasjon ved Universitetet i Bergen og på den måten vært så heldig å møte den kunnskapsrike og veldig hyggelige Jill Walker Retteberg. Det var virkelig en ganske bisarr opplevelse å bli brukt som case. Mine twitringer ble brukt som eksempel og min blogg dratt frem som how-to på hvordan man kan blogge seg gjennom ulike prosesser, for min del prosessen fra før jeg etablerte eget selskap til det at jeg nå er i full sving. Jeg fikk noen minutter på slutten av forelesningen til å fortelle litt om hva jeg gjør for noen av kundene mine og studentene kunne stille spørsmål. Veldig spennende! Og jammen hadde ikke et par studenter twitret om at de syntes det var spennende å høre på underveis mens jeg pratet. Slikt gjør et sosialemedie-hjerte stolt...

• Jeg har fått være sammen med noen av de fineste vennene jeg vet om. De som gjør at jeg har store problemer med å ikke pakke Ekte Mann og småtroll i kofferten og flytte til Bergen. Men, jeg har fått invitert de til sommerbesøk og vinterbesøk og høstbesøk og vårbesøk til Nesodden - sånn at det forhåpentligvis ikke er lenge til vi ser denne gjengen igjen! Takk for meg for denne gang, I'll be back!

• Jeg har blitt ringt opp av en journalist som ville ta en prat med meg ang det at jeg nå var en del av et pensum på et kurs ved UiB. Silje fra Byavisen fikk sitt intervju og bilde, og jeg må si jeg er spent på begge deler, men naturligvis spesielt bildedelen. Det kommer i Byavisen tirsdag til uken, så jeg får krysse fingrene for at jeg ser nogenlunde normal ut der jeg står ved "fossen" utenfor Hotell Norge... (Silje skrev 17. august en annen artikkel om blogging, nærmere bestemt interiørbloggere - og hun trakk frem min blogg som en av flere. Veldig hyggelig!)

• Jeg har vært på lunsj med fine venner som jeg har blitt kjent med gjennom blogging og twitring over lengre tid. @lisbethsindag (med interiørbloggen Lisbeth sin lille verden), @frufly (med Norges mest delikate blogg - FruFly) og @villeple. Lunsjen ble så skravlete at den gikk over til også å inkludere en middagsdate med enda mer skravling. Det er godt å møte mennesker man deler interesse med og som man kan snakke "fag" med på en sosial og fin måte! Takk jenter!

• Jeg har fått trasket en gang frem og tilbake på Torgallmenningen. Jeg har fått en snarvisitt innom Galleriet. Og jeg har fått kjørt Bergens nye stolthet (eller?), nemlig Bybanen. Men det viktigste av alt; Jeg har fått høre bergensk overalt hvor jeg har gått. Jeg har blitt ønsket "Goooooooo' mååååååræææn!" i en taxi, jeg har opplevd strålende service og imøtekommenhet på de to fine -nillebutikkene som jeg besøkte på Lagunen og Kilden og jeg har fått se Bergen både når byen bader i sol og når den vasker seg litt. 

Johanneskirken

I tillegg til alt dette sosiale og fine, har jeg også fått noen nye potensielle kundeprosjekter mens jeg har vært i Bergen. En spennende kunde som jeg skal gjøre et kortere prosjekt for og en annen potensiell kunde som jeg antakelig skal gjøre veldig mye spennende for! Med andre ord mye gøy å se frem til utover høsten for Valen-Utvik sin del. Gleder meg til å kunne fortelle mer om dette.

Er det noe rart at jeg elsker Bergen? Den byen bringer lykke, det er jeg overbevist om!

Nå er togturen straks over for denne gang. Jeg gleder meg så jeg får vondt i magen til å kose og nusse på småtroll og Ekte Mann, men aller først skal jeg møte min gravide søster og skjemme henne bort litt. Det blir feiring av Kamilles 5 årsdag på Emil og Samuel og natt på hotell med påfølgende hotellfrokost på oss dagen derpå. Men så... Så er det hjem til Nesodden, hente småtroll tidlig på skole og barnehage og bare kose, kose og kose til alt savnet forsvinner som dugg for solen.