De hemmelige leserne

I går var jeg sammen med en de beste, en av mine favorittmennesker, en hel, lang dag.

En god venn, en pussig skrue, helt klart, men like fullt eller akkurat derfor; han er en av disse spesielle menneskene som på et vis har klart å grave seg en stor grotte i hjertet mitt, med evig plass til seg selv og det og de han holder nære. Og plutselig og helt ut av det blå kunne denne karen fortelle at hans brors kjæreste kjære leste min blogg! Hans bror har jeg naturligvis møtt ved mange anledninger i årenes løp, men jeg har aldri møtt hans kjære. Likevel, langt der ute - i Vestfold en plass, så sitter det en frøken (enn så lenge - gratulerer med forlovelsen!) og hevder at hun liker bloggen min! Slikt blir jeg månebedotten av. Stor stas og veldig underlig, alt i skjønn forening.

Verden krymper og jeg får lyst til å skrive - og skrive mer. På grunn av denne lille setningen fra en av mine kjære, om en av hans kjære, husker jeg igjen hvorfor jeg får plutselig lyst til å skrive og hvor stor glede jeg får av at andre leser mine skriblerier og trekker noe helt eget ut av det. Lesere som leser og gir meg sine kommentarer og funderinger, men også lesere som leser uten å legge igjen spor etter seg og som jeg kun sporadisk og via omveier får vite om at leser. De hemmelige leserene, de som gir meg litt sommerfugler i magen - bare fordi jeg rett og slett ikke vet om at de leser. Både de anonyme og de som legger igjen et lite spor etter seg gir meg inspirasjon. De fyller touch-fingrene mine med bensin, sånn at de på ny kan hamre over tastaturet i enorm fart.

Takk, dere fineste lesere
- og spesielt takk til vestfoldfrøkna i særdeleshet denne gangen!

At denne bloggen har vært forsømt over lengre tid nå, er ingen hemmelighet. Men om dere tror at det er en bevisst handling fra min side, noe jeg gjør med lett hjerte og hard hånd, så tar dere gruelig feil. Jeg storkoser meg hver gang jeg kapitulerer og lar ordene boble over i denne bloggen og jeg husker med letthet tilbake til min "glansdager". Naturligvis ikke glansdager av typen superbloggere med tusenvis av lesere har, men mine egendefinerte glansdager; sånn cirka for litt over et halvt år siden hvor jeg fikk skrevet hyppige innlegg, da jeg følte jeg var inne i en god stim og da jeg fikk stadig flere lesere.

En god oppgang i lesere ble av meg fulgt opp med stadig færre innlegg. Arrogant kan man tenke - men det var virkelig ikke ment sånn. "Det bare ble sånn!" er en skummel klisje, men forferdelig sann i mitt tilfelle. Kanskje jeg har en maksgrense for antall ord i fingrene mine, sånn at når jeg skriver for firmaer og andre steder, så bruker jeg opp ordene mine? Eller er det kanskje slik at jeg forskyver det som 'bare er gøy' til fordel for det jeg tross alt må gjøre for å få penger på kontoen? Ikke en underlig prioritering vil nok mange si, men jeg har nå heldigvis kommet frem til en aldri så liten åpenbaring for min egen del;

Min private, personlige eller egoistiske skribling er en nødvendighet for at hodet mitt skal sitte godt fast på halsen. Det er kritisk for at hodet skal ha en fin gjennomstrømning av tanker og at det er god omløpshastighet i topplokket. Det er helt på sin plass for å la tankene mine forstå hvilke rekkefølge de kjøre ut på motorveien i, for at alle ideer og innskytelser skal forstå vikepliktregelen og for å lære både kreativ og systematisk hjernehalvdel til å samarbeide godt. Min private, personlige og egoistiske skribling er rett og slett høyst nødvendig for at jeg skal gjøre en god jobb for mine kunder og mine andre verv og engasjement. Heldigvis for meg!

Så da er det avgjort; jeg har blitt avhengig av å skrive. Det er også opp og avgjort at jeg ikke er avhengig av å skrive kun for skrivingens skyld, det er ikke ubetydelig hva jeg skriver eller for hvem jeg skriver. Jeg er rett og slett avhengig av å skrive for min egen del.

Jeg er godt fornøyd med å ha kommet frem til den erkjennelsen. Selvinnsikt, lenge leve. Så får heller dere trofaste lesere som fortsatt titter innom denne bloggen bære over med at jeg spriker vilt i mine skriblerier i en lang tid fremover nå. Jeg antar det heretter vil komme innlegg om alt fra hage, mat, hverdagsbetrakninger, karrierekvinneutfordringer, oppussingsprosjekter, barnlig lykke og voksne tanker - til musikkopplevelser, feriefølelser og ja, hage, hage, hage!

Akkurat sånn jeg vil ha det og ikke minst;
akkurat sånn jeg trenger å ha det! 

Epilog;
Hva vil du lese om her hos meg? Hva ønsker du deg flere innlegg om? Ettersom min blogg nå både har blitt forsømt og har spriket i tematikken, så er det kanskje greit med en liten poll, en god, gammeldags avstemming? Stem i vei i margen her - så får vi se om jeg klarer å vri spontane skriblerier i retning av det akkurat du ønsker deg!

Bildene i dette innlegget er tatt med min iPhone og viser vakre blomster jeg så da vi var på søndagsutflukt til Oscarsborg festning søndagen som var. Et vidunderlig sted som vi raskt drar tilbake til, muligens med en liten spade og bøtte, sånn at jeg kan "låne" med meg noen staudeavleggere! Og garantert med en piknikkurv med mat, for restauranten der var ikke noe å rope hurra for. Men ellers tipp topp! 

Pin It

Fra VU blogg; Hvordan måle suksess i sosiale medier?

Dette innlegget er først publisert på min firmablogg
- den finner du her.



I mange måneder har vi blitt foret med artikler om fordelene ved å engasjere seg i sosiale medier.  En god del bedriftsledere har blitt overbevist og har bestemt seg for å satse. De ønsker å gi disse mediene et  forsøk for å se om de klarer å innkassere noen av de mange fordelen som omtales.

Fordeler som for eksempel;

• tett dialog med kundene
• økt salg av bedriftens tjenester / produkter
• rask spredning av informasjon til en stor gruppe mennesker
• kostnadseffektiv markedsføring
• god omdømmebygging
• tilstedeværelse og erfaringsdeling
• utnyttelse av menneskers engasjement for ditt merkevare, ditt produkt, din tjeneste

Valen-Utvik er konsulent for noen få av alle disse selskapene som ønsker å prøve ut hva sosiale medier kan gjøre for deres bedrift og ikke minst; som vil se hva deres bedrift kan tilføre dialogen i sosiale medier. Dette er ekstremt spennende oppgaver å få lov til å holde på med og tilbakemeldinger fra kundene det jobbes med tilsier at også de synes dette  både er spennende og lærerikt.

Likevel, som konsulent med ansvar for tiltak, kommunikasjon og effekt i sosiale medier, for flere, veldig ulike kunder, er det naturlig at jeg er opptatt av hvordan suksess kan måles. Kundene mine er fornøyd, men er det nok? Vet kunden nok om mulighetene og utnyttelse av disse mulighetene, til å kunne ha en god mening om hva som skal til for at de er fornøyd? Det har naturligvis mye med forventningsstyring å gjøre og jeg tror også på viktigheten av å formidle at det er lite godt sammenlikningsgrunnlag foreløpig. Det å ville bruke sosiale medier for å øke salg på kort sikt, er nok ikke den beste utnyttelsen av disse mediene, men det har de aller fleste fått med seg.

Derimot; man ønsker økt salg på lang sikt, det er vel ingen hemmelighet? Så hvordan kan vi måle det? Det er klart at man kan bruke de 'gamle' metodene, måle merkevarekjennskap før og etter sin inntreden i sosiale medier. Måle salgstall før og etter. Måle omfang av positiv omtale før og etter.

Dette er interessante tall, helt klart. Og jeg håper noen bedrifter tar seg råd til å gjennomføre en slags nullpunktsanalyse, for så å måle effekten av sosiale medier etter en tid. Men om mine kunder ikke vil bruke pengene sine på det, så forstår jeg det veldig godt og jeg vil ikke anbefale de å gjøre dette for enhver pris og ikke som det første de bør gjøre.

Jeg mener at det er mange andre måter man kan måle suksess i sosiale medier på, som etter min mening er viktigere og riktigere ting å se på.

• Har vi klart å skape dialog? Har vi etablert oss med en stemme i sosiale medier som folk vil snakke med og snakke til og som de forventer å få svar, råd, informasjon og tilbakemeldinger tilbake fra?
• Får vi tilbakemeldinger på både godt og vondt? Ris og ros? Og gjør vi noe med det? Har vi klart å kommunisere viktigheten av dialog og tilbakemeldinger til hele vår organisasjon, slik at når vi får tilbakemeldinger av relevans, så kommuniseres det videre til riktig ledd i vår organisasjon og så vurderer, konkluderer og kommuniserer vi tilbake?
• Har vi fått innspill som har ført til endringer i vår organisasjon, i vår produktkatalog, i vår leveranserutine o.l., som følge av vår stemme i sosiale medier?
• Har kundenes opplevelse av vårt kundeservicenivå og vår tilgjengelighet bedret seg som en følge av vår inntreden i sosiale medier?

Det er flere spørsmål man kan stille seg i en slik sammenheng og til sammen kan svarene man gir på disse spørsmålene gi en indikasjon på hvorvidt vi føler vi har vært suksessfulle i vår utnyttelse og delaktighet i sosiale medier.

Ikke minst;
Har vi det gøy? Føler vi at dette gir oss mening? Lærer vi noe nytt? Skaper det positive ringvirkninger for miljøet i vår bedrift? Klarer vi å formidle noe av kjerne i vårt fagområde til andre som vil lære av dette?

Jeg tror at å man kan starte med å gjøre en øvelse hvor man definerer hvorfor man ønsker å kommunisere via sosiale medier, hva man ønsker å oppnå og ikke minst; hva man ønsker å tilføre. Deretter kan man definere noen spørsmål à la de over som en slags 'nullpunktsanalyse' og si noe om hva slags svar man ønsker at man skal kunne klare å gi på disse spørsmålene etter et gitt tidsrom.

På denne måten mener jeg man får et godt grunnlag for å måle suksess i sosiale medier. Om man gjør dette, så vil man uansett sitte igjen med noen formeninger, tanker og ideer som i seg selv, tar deg og bedriften din mange skritt videre på veien videre for å lykkes i sosiale medier.

Det viktigste er uansett ikke å vinne, men å delta - et spesielt godt ordtak for sosiale medier,  etter min mening. Lykke til og god helg!

Pin It

Ved kjøkkenbenken

Plutselig var huset helt tomt.

Helt stille, ingen barn, ingen sommergjester og ingen Ekte Mann. Kun meg selv, kaffekoppen, kakebakingen og vinden som suser utenfor kjøkkenvinduet. Jeg har mange fine skriveplasser her i huset. Kontoret brukes nok mest, der er det fint og greit å få konsentrert seg og få ting unna i en feil. Jeg sitter en god del ved spisebordet vårt også, gjerne når mann og barn er hjemme og jeg vil være endel av leken, selv om jeg må jobbe.

Men en plass som helt klart har vært undervurdert frem til nå, er å sitte her jeg sitter nå; ved kjøkkenbenken. Med utsikt ut av to store vinduer, rett mot bærbuskene våre og kjøkkenhagen. Selv nå når vinden uler og regndråpene ikke har bestemt seg for om de skal være oppe i skyene eller komme ned til oss, så er det koselig å se ut. Jeg blir muligens ikke like effektiv her som jeg er på kontoret, men jeg ser for meg at jeg vil være mer kreativ her ved kjøkkenbenken.

Så jeg tror jeg skal sitte her innimellom. Når huset er tomt, når jeg kan velge musikken helt selv og når jeg ikke trenger å se på støv og rot, men kan sitte med ryggen til 'hverdagen' og drømme meg avgårde ut gjennom kjøkkenvinduene.

Det er fint å ha ulike steder for ulike oppgaver eller ulikt humør. Kjøkkenbenken skal helt klart prøves ut i større grad gjennom sommeren.

Og - om jeg blir for fristet, så tar jeg med meg kaffekoppen ut og setter meg midt mellom bærbuskene, på den blå benken, og suger inn bærduft og nyter stillheten enda litt til. 

Pin It

Sommermat gir hverdagslykke

I dag har vi hatt en helt vidunderlig sommerdag og til tross for min sutring om muligheten for at jeg er allergisk (selvmediniseringen begynner i morgen og jeg forventer enorme resultater innen i morgen ettermiddag, helt ubeskjedent og naivt naturligvis!), så er det noe med slike strålende solskinnsdager som gjør noe med humøret og energinivået mitt - helt uansett.

Når vi i tillegg fikk impulsivt besøk av min gravide lillesøster og hennes kjære, og når vi i tillegg fant frem en stor og deiligrosa Salma-laks fra kjøleskapet, så er det ikke rart at vi går rundt og smiler her i huset. Vi "oppdaget" Salma-laksen på vårparten i fjor (nei, ikke sammen som vi spiste i dag) og selv om vi har spist den forholdsvis jevnt og trutt i løpet av høsten og vinteren, så er det klart at det er noe helt eget det å kunne slenge en Salma på grillen nå i sommersesongen. Den får ekstra god smak da, synes jeg.


Så i dag måtte jeg rett dele et bilde av godsakene av mitt lille hverdagslykkeøyeblikk med dere; Tagliatelle med Salma grillet i deilige oljer fra Oliviers&Co (olivenolje med sitron, samt en god slump av olivenolje med chili), en god dæsj rømme og prikken over i'en for min del; basillikum plukket fra basillikumplanten som jeg selv har sådd frem. Med en skive hjemmelaget bruchetta (loffskiver i ovnen med de samme nevnte oljene over, samt salt) var dette en liten bit av himmelen for mitt vedkommede, akkurat i dag. Dette i tillegg til koselig selskap og det å kunne spise middag ute i solveggen på vår nye terrasse, var rett og slett helt vidunderlig!

Takk for besøket, søteste Jannicke og fineste Esben - jeg antar at det blir minst like mange middagsbesøk fra deres kant denne sommeren som vi hadde i fjor! Vi gleder oss allerede!

Pin It

Lykketips og villrede

Akkruat nå er jeg litt i villrede. Jeg befinner meg i et slags vakumhull i livet mitt og gleder meg til energien igjen kommer deisende og drar meg opp og ut og frem igjen. Villrede-delen av dette består i å avklare årsaken til dette vakumet. Jeg mistenker at jeg ikke reagerer spesielt bra på pollen og / eller dets like, og vurderer derfor å medisinerer meg selv. I ekte Dr. House MD-stil. Første stille diagnose basert på symptomer, så anta sykdom, så teste medisin for disse antatte sykdommene - og så se om det var de antatte sykdommene basert på om medisinen virker eller ikke. For ordenlig legebesøk, det har man da slettes ikke tid til - så takk meg til Dr. House MD. Jeg liker den karen. Derimot hevdes det fra nære kilder at pollenspredningen slettes ikke er spesielt sterk (høy?) nå, så kan hende det ikke er allergi likevel. Og hva skyldes da mine tette bihuler, bomullen i ørene og min manglende energi?

Uansett;
En ting jeg er 100% sikker på, er at mine symptomer forsvinner, eller i det minste blekner, når jeg er sammen med andre mennesker. Det kan være lystige lag, det kan være koselige middager eller det kan være et glass hvitvin i bølgeskulpen på Signalen med den fineste Mammadamen jeg vet om! Heldigvis har jeg fått booket inn en slik bølgeskvulpdate i morgen kveld, så mest sannsynlig er jeg symptomfri ila morgendagen. Gleder meg allerede!

Og når vi først er inne på denne fine Mammadamen; er du klar over at denne damen nå har produsert nesten 100 lykketips? Og at hun nå gir de ut i bokform? Hatten av og all ære til deg, kjære Mammadame. Dette temaet skal utbroderes i det videste i morgen kveld, men aller først vil jeg la mine lesere være med og ta et lodd i konkurransen om 3 eksemplarer av denne fine boken, inne på Mammadamens blogg.

Klikk på bildet eller en av linkene over, legg igjen en kommentar inne hos henne og legg deg til som følger - så er du med i trekningen av en av tre bøker hun gir ut til sine blogglesere.

Lykke til, til oss alle sammen! 
...og om jeg vinner lykketips-boken eller ikke; jeg kjøper anturligvis boken uansett og sikrer meg en fin fordeling av lykke utover mine uker i all evig tid. Det håper jeg mange andre av dere også gjør!

Pin It

Feirer nytt design med en hageoppdatering

 

Jeg har ikke likt designet på bloggen min en god stund nå, så i dag kastet jeg meg ut i det og gjorde noen forandringer. Fant ut at i stedet for å vente til jeg hadde god nok tid til å flikke og ordne og være helt sikker på at jeg nå valgte noe jeg virkelig kom til å trives med, så brukte jeg heller noen minutter til å gjøre noen få, enkle grep. Så får vi heller se om jeg trives med det sånn det er nå eller om jeg forandrer det igjen. Jeg synes uansett at det ble overraskende mye bedre, selv med de få forandringene jeg gjorde (teknisk sett altså).

Hva synes du?

Så, for å feire denne formidablet enkle, dog effektfulle, endringen på bloggen min - viser jeg dere noen oppdateringer fra hagen min. Jeg virkelig storkoser meg ute i hagen for tiden. Greit, nå er ikke været helt på topp, men like fullt nyter jeg hagens farger, prosjekter og drømmer videre om hvordan det skal bli.

Kjøkkenhagen fra i fjor er nå utvidet en god del og selv om det blitt sent, så er nå alle frø fordelt i små felt i jorden og de aller første små spirene har begynt å komme opp til overflaten. Det var ekstremt tilfredstillende å kunne gå ut i kjøkkenhagen og hente inn salat, gulrøtter og alskens andre go'saker i fjor - så i år har jeg altså utvidet det og får forhåpentligvis enda mer glede av denne delen av hagen. Jeg har sådd brokkoli, sukkererter, gulrøtter, redikker, purre, charlotteløk, ulike salater og ruccola og en type basillikum. Spent på å se hvordan dette går.

Ser du tomatplantene bak glasset der?

Nytt av året er også mine tomatplanter. Takket være den eminente hageeksperten (min definisjon!), Anne fra Moseplassen, har jeg fått gode råd underveis og plantene ser ut til å fortsatt vokse og kose seg. Nå har jeg etterhvert skjønt at det ikke akkuart er døde planter som er utfordrende med tomatplanter og det er heller ikke hvorvidt de skal bære frukter, dvs tomater, på sine planter. Det er om tomatene rekker å modnes før frosten setter inn til høsten. Så nei, vet ikke hvor vellykket dette prosjektet er helt enda, men 4 stolte tomatplanter er plantet i den mest solrike veggen, har fått et gammelt vindu som beskyttelse. Forhåpentligvis tror tomatplantene nå at de bor i et drivhus og vil sprette frem med store, fine planter, deilige tomater som faktisk rekker å bli røde før frosten tar oss til høsten. Jeg storkoser meg i alle fall med prosessen - og det er vel minst halve gleden, er det ikke?

Noe jeg ikke kan skryte på meg å ha sådd, er vår fantastiske Rhododendron. Den har mine foreldre plantet da de eide hagen - men for en glede for oss å overta noe så vakkert! Fra grågrønnbrune knopper, ikke spesielt spennende, springer det ut blomst etter blomst etter blomst - som til slutt ender opp med å være en hel ball av blomster i den deiligste lyse lillafargen! Helt vidunderlig å se på og jeg gleder meg allerede til den er avblomstret, sånn at jeg kan se om tipset jeg har fått på twitter om å knipe blomstene rett etter blomstring, fører til enda flere knopper og blomster neste år. Men altså; Først nyte, så knipe!

Gaven fra kjære Nooria lever fortsatt!

Nå er det straks klar for helg her i Valen-Utvik heimen og det skal bli utrolig godt. Denne uken har vært proppfull av begivenheter, jobb og reiser (butikkåpning av Home&Cottage i Kristiansand) - og gårsdagen ble avsluttet med kundemøte til kl 2230! Til tross for en slik uke, så er denne helgen smekkfull av begivenheter og vil dermed være så langt fra vår planløse helg som vi kan overhode komme. Lørdag skal jeg arrangere streetbasketturnering i Nesoddhallen og vi satser på stort oppmøte og god stemning. Det som egentlig er en større begivenhet enn dette, finner sted lørdag kveld; Da skal Ekte Mannen og undertegnede på fest for første gang på gud-vet-hvor-lenge. I hovedstaden. Uten barn (de har verdens beste barnevakt hjemme). Akkurat nå, med en hel uke innabords og temmelig lite energi, så høres en fest litt slitsomt ut - men jeg vet at en god natts søvn og så litt basketaction for å få opp energinivået igjen, så er vi klare for fest!

Og du, skulle du ønske å adoptere en tomatplante eller fem, så gi beskjed. Jeg har rene barnehjemmet for tomatplanter her nå, for jeg synes det er så trist å prikle bort helt perfekt, fine tomatplanteskudd...

Ønsker dere som er innom en innholdsrik, evt planløs, helg
- alt ettersom hva du kjenner at du trenger!

Pin It

Tårnfrid håndterer kriser

Dagen i dag har vært litt pussig. Jeg startet dagen med et frokostseminar i regi av Nucleus, om krisehåndtering og medias rolle i dette. På vei fra dette seminaret, som for så vidt var spennende og hyggelig (dog ønsket jeg meg nok en mer spissing inn mot sosiale medier og hvordan disse mediene kan hjelpe bedrifter med mediekriser og omdømmehåndtering), sjekket jeg mailen min via telefonen...

...og plutselig var jeg midt oppi en liten omdømmekrisehåndteringssituasjon selv. Ikke var media involvert og dette var slett ikke av voldsomme dimensjoner, men like fullt viktig for min kunde og dermed viktig for meg.

Så da var det bare å kaste seg inn på nærmeste kafé, bestille en god lunsj og god kaffe, og kaste seg over oppgavene. Jeg liker slike utfordringer og jeg liker å tro at småkriser av denne typen er med på å gjøre hverdagen interessant og utfordrende. Ikke minst viser det ofte folks sanne ansikt og man lærer utrolig mye om både seg selv, sine samarbeidspartnere og ofte om menneskeadferd generelt.

En annen konsekvens av denne lille omveltningen av dagen min, er at jeg ikke rekker hjemom før barnehagens sommeravslutning i ettermiddag. Det kunne lett blitt en utfordring, for hver familie skal ha med seg en middagsrett til et felles koldtbord på denne sommerfesten. Men fortvil ikke, Tårnfrid kommer til unnsetning! Eller det vil si, Tårnfriden i meg kommer til unnsetning. Jeg sitter tross alt på en kafé allerede, jeg har spist her mange ganger og jeg vet at maten er god. Jeg har dermed bestemt meg for at jeg rett og slett bestiller med meg mat herfra og tar med i barnehagen. Ja, jeg vet - det blir hverken hjemmelaget eller spesielt gjennomtenkt, men jeg har også bestemt meg for at dårlig samvittighet er så 2009, så det skal vi alle rett ogs lett slutte med.

Men at det blir godt, det kan jeg garantere - det er nemlig kokkene på SjakkMatt som får lov til å bistå med og servere sultne barn og voksne til årets sommerfest. 


Mon tro hva jeg skal velge... 

Pin It

Sentimental i Kristiansand

Så er jeg tilbake.
Tilbake til livet mitt med den fineste mannen og de beste barna.

Det var litt rart å være tilbake i Kristiansand. Jeg hoppet av toget og følte jeg havnet midt i en film med gamle minner. Gamle og kjære minner, vel og merke, men like fullt; jeg syntes det var rart fordi jeg ikke fikk delt disse minnene med han jeg veldig gjerne skulle delt de med.

Jeg føler jeg har mye å være takknemlig ovenfor Kristiansand for, at jeg skylder Kristiansand en god del. Faktisk så kan man nesten si at jeg skylder Kristiansand mitt ekteskap, min kjære mann og dermed også våre barn. For selv om Ekte Mannen og jeg kommer fra samme sted og har gått i samme klasse, så måtte det en musikkfestival i Kristiansand til før vi virkelig så hverandre. Jeg har skrevet om dette før her på bloggen, så jeg skal ikke gjenta meg selv (dere som vil lese det kan klikke på teksten her, så kommer dere til 'Et eventyret om kjærligheten').

Det var virkelig rart å være tilbake i Kristiansand uten min kjære sammen med meg. Det var rart å se broen over til Odderøya, det var rart å se veiene vi gikk og kafeene vi spiste på. Det var vemodig å se parkene vi hadde piknik i og bystranda vi vasset i vannet på. Det var til og med litt rart å oppleve sol, blå himmel og blinking i vannet i Kristiansand …uten min mann sammen med meg.

Men; selv om jeg nå kanskje virker sentimental og kanskje litt trist, så er jeg egentlig ikke det. Jeg er glad for at en så fin by vekker så mange følelser og får frem gode minner hos meg. Jeg er glad vi har den fine historien vi har og ikke minst; at selve opprinnelsen til vårt forhold ligger såpass nært oss geografisk som Kristiansand faktisk gjør.

Nå må jeg bare finne ut en måte jeg kan ta med meg fineste mannen og godeste ungene til Kristiansand på. Som selvstendig næringsdrivende har vi ikke akkurat flust av avsatte midler til sommerferie i år, så det spøker for en ny sørlandstur denne sommeren. Om jeg ikke skulle kombinert det med litt jobb da, som for eksempel å delta på BloggCamp om et par uker.

Det er lov å drømme i alle fall!

Takk for meg, Kristiansand. Ta godt vare på den fine Home&Cottage-butikken og alle de fine folkene som jobber der for meg! Så skal jeg love å ta godt vare på alle minnene mine og de gode følelsene, så skal jeg  komme tilbake. Med både mann og småtroll…

PS: Innlegget i dag er krydret med de nydeligste peonene jeg noen sinne har sett. De ble gitt i gave til Eirin som åpnet butikk i går og jeg snek meg til et bilde. Slike skulle jeg veldig gjerne hatt i hagen min. 

Pin It

"Hodet befinner seg for tiden uten dekning, vennligst prøv igjen senere!"

Snakket akkurat med en nær og kjær som etterlyste mer skriblerier på denne bloggen og ikke minst mer oppdatering av hvordan det stod til med våre tre småtroll. Og jeg innrømmer det glatt, enkelt og uten blygsel; Denne bloggen har fått lide i alt for lang tid nå og det synes jeg selv er veldig trist.

Jeg husker godt behovet jeg hadde for å blogge minst en gang om dagen, skrive av meg følelser og tanker, legge ut bilder og lagre ting i vårt familiearkiv av bloggposter. Jeg har det behovet fortsatt. Stadig dukker tanker som "ah, dette ville blitt en fin bloggpost" opp og jeg lagrer ideene til nye innlegg i mitt hode.

Utfordringen er bare den at hodet mitt er temmelig fullt av alt mulig annet. Ikke bare forsvinner ideene til nye innlegg, men hodet bruker så mye tid til å tenke på alle disse andre oppgavene og gjøremålene og ønskene og behovene, så når jeg først har tid til å skrive, så føler jeg at jeg ikke kan prioritere min egen lille skribleplass, det er mange andre som kommer foran i køen.

Som kommer foran min kjære og nære blogg. Ja, for sånn føles det faktisk - min blogg er meg og er for meg. Den er en forlengelse av hodet mitt, av tankene mine. Og det aller, aller meste blir bedre av å ha skrevet det ned. Enten blir gledene større ved å dele de eller så blir frustrasjonene mindre av å dele de - uansett en vinn-vinn situasjon som jeg nå, herved lovet!, skal benytte meg oftere av.

Så vet dere det; nå skal det herved trappes opp på denne bloggen!

Watch me go! Watch me write! 

...og kom gjerne med kommentarer eller innspill, det fører stort sett bare til mer inspirasjon og glede ved å skrive! Så får vi se hva hodet mitt renner over med og hva som kommer ut på denne bloggen. Et hot tips er nok at det blir en god del hageblogging, endel av hvordan det er å være selvstendig næringsdrivende, endel om ting vi gjør som familie og hvordan barna våre har det og så kommer det nok til å bli litt av hvert annet innimellom. Kom gjerne med ønsker om det er noe spesielt du ønsker at jeg skal skrive om - jeg liker jo utfordringer!

Ønsker alle som fortsatt tar turen innom min forsømte blogg en helt vidunderlig uke - husk å gjør de tingene du synes er gøy!

Pin It

Nødvendigheten av planløse helger

Jeg har akkurat annonsert på facebook at denne helgen er erklært planløs for familien Valen-Utvik. Ettersom jeg også la til hva en planløs helg betyr for oss, og hva vi ønsker å bruke vår planløse helg til, fikk jeg noen kjappe kommentarer tilbake på at det slettes ikke hørtes ut som en planløs helg. Men det er det altså.

Med planløshelg mener jeg at vi ikke booker inn noen avtaler. Ingen besøk hit eller dit, turer til byen eller lovnader om å få unna shoppingbehov. Men, en planløs helg betyr slettes ikke at vi ikke skal gjøre noe som helst - faktisk nesten det motsatte. I en planløs helg føler vi oss herlig impulsive og spontane og vi skal gjøre akkurat det vi vil, føler er nødvendig eller som lokker aller mest. Det mystiske med planløse helger, er at de tingene som vi ofte ender opp med å gjøre, er særdeles fornuftige og nødvnedige, men likvel veldig fine.

Tre forholdsvis små barn, nystartet som selvstendig næringsdrivende, hus, hage og bil som burde få oppmerksomhet og store behov for sosial omgang med famile og venner - altså en hverdag som er ganske hektisk, så merker både Ekte Mannen og jeg at det er en god del aktiviteter og oppgaver som vi gjerne vil bruke tid på. Men, fordi det hele tiden 'skjer noe', blir dette flyttet og skjøvet og dyttet videre ut i tidshorisonten. Stadig fremover, men likevel bakover. For på mystisk vis så fører det å flytte og dytte på disse tingene bare til at flere slike oppgaver melder seg på i rekken.

Oppgavene jeg tenker på kan nok tendere til å høres forholdsvis kjedelig ut, men Ekte Mannen og jeg er skjønt enige om at det å få unna slike ting, gjør at vi får mer energi. Vi føler at forholdene for at maskineriet i vår lille familie skal gli lettere er på plass om vi får unna enkelte 'prosjekter' som hele tiden blir satt på vent.

Så hvilke oppgaver er det jeg tenker på? Det kan væer ting som f.eks. å foreta et saftig inngrep i klesskap x 5, å få unna klær som skal gis vekk til venner og familie, til Fretex eller UFF eller som rett og slett har sett livets siste time og bør kjøres vekk for effektiv tilintetgjørelse. Tenker du nå "Heldiggris, skulle ønske det var meg!". Nei, tenkte meg nok det. Og neida, vi er ikke gale - vi ville naturligvis heller hatt late dager i solen. Men - nå gleder vi oss til vi har nok energi og tid til å komme igang med slike oppgaver - fordi det muliggjør en enklere hverdag for oss. Mer oversikt over barnas klær gjør det enklere i morgenstundsituasjonene. Jeg vet hva barna trenger og ikke trenger av klær for sommeren og jeg trenger ikke føle på den dårlige samvittigheten som melder seg når barnehagepersonalet forteller meg at 'Kanskje ullbuksetiden er over for i år, vil du ta den med hjem?'. På merkelig vis så fører rydding ett sted i hjemmet ofte til ryddigere flere andre steder i huset også, og til slutt det aller, aller beste; Ryddigere topplokk og kapasitet til å huske beskjeder og ligge (litt) i forkant.

Andre oppgaver som er av nødvendig og fornuftig art, om enn ikke så spennende, er å få unna oppussing av loppisfunn, sånn at bilen igjen kan få sin fortjente plass i garasjen. Det er å få malt terrasser før sesongen er over. Det er å luke og fikse bed for bed i hagen, få plantet forskjellige godsaker i kjøkkenhagen (ja, jeg vet jeg er sent ute i år) og å få kjørt vekk gamle materialer og hageavfall på fyllinga. Det er å få ryddet opp i, sortert vekk og kastet leker og annet som finnes på ungenes rom (de ser ikke gullsakene for bare ræl og slikt fremmer hverken kreativitet eller muliggjør ryddige rom). Det er å få jobbet nødvendige timer for mine kunder, slik at jeg som gründer og selvstendig næringsdrivende kan føle at jeg gjør det nødvendige for at mitt lille selskap går i riktig retning. Det er å få hodet godt over vannet og kjenne på hvor godt det er å holde seg flytende.  

Å, som jeg gleder meg til denne helgen!

Hvitvin er lagt på kjøling (fornuftige oppgaver funker definitivt aller best med gode belønningssystemer), kjøleskapstapas er på middagsagendaen (dvs fingermat laget av whatever vi har i kjøleskapet akkurat nå) og nå er det tid for å sette planer og forslag om spennende aktiviterer på vent og pause i øst og vest.

Denne helgen står i fornuftigheten og nødvendighetens tegn. For med litt fornuftighet og nødvendighet nå, så vet jeg at denne helgen blir akkurat så koselig, fin og energigivende som familien Valen-Utvik trenger.

Ønsker deg og dine en helg med akkurat det du og dine kjære og nære trenger!

PS: Innlegget er krydret med tomat, basillikum og valmuer - rett og slett fordi det er planter jeg leker mye med for tiden og jeg gleder meg stort til jeg kan presentere utvikling her på bloggen. Ja, valmuene gjør jeg ikke stort med da, men så oransje som de er, så er det vel lite som signaliserer så mye "vis meg frem!" som de gjør akkurat nå. Så derfor er de med. 

Pin It