Blogganbefalinger

Go'været var sist sett i Bergen (good for you, guys!), de to minste småtrollene var hjemme fra barnehagen i går pga planleggingsdag og jeg var i hovedstaden for å ta en jobbprat med Color Line - dagen gikk med andre ord unna i en fei. I dag skal vi kose oss med baking, tapaslaging og uthuling av gresskar - for i dag er det klart for en minimarkering av Halloween sammen med noen av eldstemann sine klassekompiser og deres familier. Det blir med andre ord ikke tid til å skrive de 2-3 blogginnleggene jeg har på skrevet inni hodet mitt akkurat i dag, men jeg lover å komme sterkere tilbake.

Likevel - noe bør jo dere trofaste lesere få og hva passer egentlig bedre enn å gi dere tips om andre steder dere kan finne godt lesestoff? Med andre ord; I dag blir det bloggtips!

Vær så god - ta en titt på disse fine folka, de fine skribleriene og de fine bildene. Jeg henter ut tonnevis med inspirasjon, råd, tips og glede fra disse bloggene, så forhåpentligvis finner dere også gull i denne listen.

MykStart
- Fantastisk dame med morsomme småsmurfer i hus. Fotograf og forfatter av Verdens Beste Strikkebok og har ny bok på trappene. Jeg gleder meg. Hun finnes også på twitter her.

Fru Storlien
- En blogg med små historier fra livet med barn, fra livet til en som lever av å sy bunader, fra en som møter de underligste kundene - og alt skrevet av en dame med hjertet på rett plass.

Fru Fly
- Denne bloggen oppdaget jeg forholdsvis nylig, men den ble raskt en storfavoritt! For det første har hun et helt usannsynlig vakkert barn, hun tar nydelig bilder, skriver ekte, nært og veldig gjenkjennelig.

Emmeline
- En av norges største interiørblogger, men denslags er jeg ikke spesielt opptatt av. Emmeline digger jeg fordi hun skriver morsomt, ærlig og kommer med gode og lærerike tips. Henter masse inspirasjon herfra. 


Lisbeth sin lille verden
- Denne dama er, i mitt hode, Selvete Husmora. Og for all del, ikke ta det som noe negativt - jeg mener det kun positivt. Jeg ser for meg at denne dama kan alt! ...og når jeg nå har fått vite at hun også er svakstrømsentusiast og at hun kan klippe i bly, så ja - jeg tar av meg hatten. Fine, fine Lisbeth finnees også på twitter her.

Steinar fra Stormberg
- Steinar skriver engasjerende, interessant og givende om livet som næringslivsleder. Ettersom jeg er spesielt interessert i sosiale medier og hvordan bedrifter kan utnytte disse nye mediene, synes jeg det er veldig interessant å lese bloggen til Steinar, da jeg synes han er en av de fremste på dette området i Norge. Steinar finnes også på twitter her.


Jakob Arvolas 'Det skulle tatt seg ut'
- Jakob har en av norges vakreste blogger. I det ene øyeblikket kan man få lese et vakkert dikt, i det neste se en vakker video og i det tredje øyeblikket så blir man engasjert av i en fin debatt. Og siden han er journalist og tekstforfatter så er han automatisk litt helt for meg... Han finnes også på twitter her.

Gunn Beate
- Jeg tror Gunn Beate har en av de kuleste 4åringene (for Vårin er 4, sant?) som finnes! Hun tenker på utrolig mye, sier fantastiske ting og gjør morsomme sprell særs ofte. I alle fall virker det sånn på bloggen til Gunn Beate. Ta en sving innom - hun har fått seg et barn til også og forventningene er skyhøye til Håkon...

Lyst på livet
- Torunn skriver en blogg om hus, hage, hjem, studier, livet og alt innimellom dette. Om Lisbeth er mitt husmorideal (and she is!), så er Torunn mitt hageideal! Jeg ser for meg å finne adressen hennes, legge en helgeutflukt til den adressen, snike meg inn i hagen og ta bilder, avleggere og generelt bare fylle på med inspirasjon. Denne dama finnes også på twitter her.

Glamorbibliotekaren
- Dette er en blogg jeg glemmer å klikke meg inn i perioder, men når jeg først gjør det så reduserers pulsen sporenstreks... Prioriteringene mine endres og ting som får mer fokus er ro, harmoni, det enkle vakre i det store, komplekse. Og så tipser hun om fantastiske, nydelige og vidunderlige gamle sanger og artister.

Iskwew
- Denne dama har snøring, per definisjon. Hvis jeg føler at det blir litt vel mye kakeoppskrifter, barneoppdragelse og interiørtips i verden min, så tar jeg turen innom Iskwew og føler at jeg blir akutt litt lurere. Denne damen finnes også på twitter her.

Hobbykokken
- Denne karen har blitt min store inspirasjon til å lag mer mat fra bunn av. Han er ekstremt hjelpsom, inspirerende og god til å forklare ting på en enkel måte. Jeg sluker tipsene hans med hud og hår, og har allerede prøvd ut flere av de på familien. Faktisk med ganske så stort hell... Du finner han også på twitter her.


Til slutt vil jeg gi dere en liste over bloggere som kommer fra samme halvøy som undertegnede, altså Nesodden. Noen av disse bloggene har jeg lest lenge og til og med møtt personen bak, mens andre blogger har jeg akkurat oppdaget. Likevel, godt å se at bloggmiljøet på Nesodden blomstrer. Noen som vet om flere?

Bloggere fra Nesodden;

- Sofsen
Akkurat begynt å lese denne bloggen, men jeg må si jeg føler meg trygg på Norges fremtid om denne jenta er representativ for 'dagens ungdom'. Reflektert, god til å skrive og ærlig.

- Mammadamen
Fine, fine Mammadamen. Hun er cirka så motsatt som meg som man kan komme; Hun skriver kort og konsist, ikke langt og intentsigende som meg. Hun er fjong og fin og vet mye om gamle motetrender. Og hun er klok, veldig klok!

- Undring
En utrolig hyggelig dame som har sagt opp sin it-jobb for å satse på sitt talent som klesdesigner og syerske. I tillegg har vi barn på samme klassetrinn og jeg må innrømme det er utrolig inspirerende å møte på denne damen på vei til og fra skolen og få høre om hennes guts og ståpåvilje.

- Nostalgiske Nooria
Et veldig nytt bekjentskap, men hurra - for en fin blogg! Og så kreativ... Nevner til og med julemarked her på Nesodden og noe slikt har jo jeg vært på desperat jakt etter. At vi også har barn på samme skoletrinn er jo tilfeldighetenes fortreffelighet.

Så, vet dere om noen andre nesoddinger som blogger? Eller er du en nesodding som blogger selv? Sleng meg en kommentar, så skal jeg oppdatere listen! Tror rett og slett jeg skal lage en egen liste i høyremargen på bloggen min, med nesoddbloggere.

----

Men, nå er det over til baking av kakemenn og uthulig av gresskar. Håper dere fant noe nytt å lese på og om dere har noen gode tips til blogger jeg bør sjekke ut, så blir jeg særdeles glad for en kommentar!

Et siste tips; 
Leser du endel blogger, men er lei av å klikke deg innom de for å se om de har skrevet noe nytt siden sist? Begynner du å miste oversikten? Jeg bruker Google Reader for å holde styr på mine blogger og synes det funker kanonbra!

Happy halloween folkens, om dere er fan av tradisjonen eller ikke. Her gleder ungene til å kle seg ut og vi gleder oss til sosialt samvær med fine folk - verre enn det er det ikke!

Pin It

Konkurranse - lage bloggheader

Herved erklærer jeg min Header Konkurranse for åpnet! 

Hva er header, sier kanskje du? Ser du skyene som nesten ligner englevinger øverst på bloggen min? Det bildet samt teksten oppå er min header i dag. Og selv om jeg liker den (tatt og redigert bildet selv - ganske stolt...), så føler jeg at nå på høsten og med vinteren som kommer oss i møte, så ønsker jeg meg en ny header.

Jeg har følgende ønsker for min nye header;

• Vil gjerne at den skal representere meg og bloggen min (ting jeg skriver om, er opptatt av osv)
• Vil gjerne ha den litt større enn den er i dag, så den dekker mine tre tekstkolonner
• Vil beholde min hvite bakgrunn, men kan endre farge på overskrifter (nå lyseblå)

Se det, ikke så mange ønsker og krav det, eller hva? Dere står fritt til å bruke bilder (og evt tekst) dere finner på bloggen min til dette formålet.
 
Nå er altså konkurransen åpnet. Det vil si at jeg mottar deres bidrag på mail astrid.valen.utvik@gmail.com - og skulle jeg mot formodning få inn endel bidrag, så kan det rett og slett jeg lager en avstemming her på bloggen for å se hva dere liker best.

Til slutt vil jeg kåre en vinner - som vil få en premie tilpasset etter hva jeg tror akkurat DU vil like!

Sounds good people? 

Spent nå altså! Har jeg mange nok lesere til dette, tro? Er dere tekniske nok til å lage bilder? Spent, I tell you!
Konkurransen er åpen til fredag 6. novemer - og så har jeg forhåpentligvis ny header i løpet av neste helg.

Spennende...

Pin It

Hjemmelaget tomatsuppe

En fin innedag med den lille prinsessa, en god venninne og etterhvert Ekte Mann og guttebasser med kompis, måtte naturligvis feires med hjemmelaget tomatsuppe. Ettersom det er Hobbykokken som er min inspirasjonskilde til å lage ting fra bunn av, så var jeg først innom bloggen hans - men det jeg fant der var mer et kveldsprosjekt. Altså, å lage en slags base som senere kan gi meg hjemmelaget tomatsuppe på 5 minutter. Neste prosjekt, altså.

I går ble det i stedet en liten kombinasjon av ting jeg har plukket opp her og der, samt min egen tolkning. Med tolkning mener jeg at jeg justerer for hva jeg har og ikke har i skapene. Oppskrifter som skal ha spesielle 'finurligheter' i seg, de hopper jeg stort sett alltid over. Har jeg det ikke i skapene, blir det ikke laget. Så enkelt er det... I alle fall foreløpig.

Så, her kommer min hjemmelagde tomatsuppe. Tilbakemeldingene var særs gode, men jeg  tror nok mitt publikum ikke var spesielt vant til hjemmelaget tomatsuppe. Derfor var selve 'hjemmelaget'-delen av det, kan hende nok til å vippe dette i retningen av 'super godt!'.

Jeg gjorde det slik;

• En god dæsj olje (kanskje 1 dl?)
• 1 løk hakkes og puttes oppi en passe stor gryte
  
• 4-5 hvitløkfedd hakkes og puttes oppi
• Dette varmes til løken er myk og blank
• Tilsetter 3 ss tomatpure
• Tilsetter 3 bokser hermetiserte, grovhakkede tomater
• (Kan også tilsette soltørkede tomater, men det hadde jeg ikke)
• La dette koke i ca 15 min
• Tilsetter 2 store, grovhakkede tomater (gjerne flere)
• Tilsetter ca 5 dl kraft (koker vann, rører ut grønnsaksbuljong og tilsetter)
  
• Tilsetter basillikum (fersk, gjerne en hel plante)
• Salt, pepper og sukker etter eget ønske
• La koke ca 10 min til (minimum - blir bedre jo lengre tkoking, ryktes det)

Og - that's it!

Med andre ord; Det tar ikke særlig mye mer en 30 minutter å lage denne suppen og selv posesuppene fra Toro tar sin tid med laging og koking. Eneste er selvfølgelig at man må ha dette stæsjet i huset, men handle stort og lagre på bod fungerer finfint hos oss.

Vi serverte med hvitløksbaguetter (dog ikke hjemmebakt) og fullkornsmakaroni. Jeg vil gjerne understreke at det var tre voksne og fem barn som kastet denne mengden innpå, bare en liten dæsje igjen.

Fotnote: 

Ja, bildet ser virkelig ikke bra ut - spesielt de to flekkene oppe til høyre side der skulle selvfølgelig vært tørket vekk. Men - nevnte jeg at det var tre voksne og fem barn rundt bordet....?

Pin It

Tredjemann på lasset?

I dag har lille Prinsesse Minstemann fått lov til å være hjemme sammen med mammaen sin i stedet for å gå i barnehagen. Hun hoster endel om natten og er ganske snørrete på dagen, men er i utgangspunktet ikke i så dårlig form at hun trenger å være hjemme. Likevel, det er godt å kunne unne seg noen slike dager innimellom og siden mammaen likevel er så heldig at hun ikke hadde hadde noen planer utenfor hjemme i dag, så var det et enkelt valg.

Det er noe som er anderledes med å være født inn i en familie som det tredje barnet, tenker jeg. Dette kan sikkert lillesøster Jannicke alt om, men jeg merker det jo bare på hvordan vi har det med Prinsesse Minstemann. Hun er med på slepet så og si over alt, hun krever veldig lite i forhold til egne rutiner og regler og gjør stort sett det vi gjør. For det er jo ikke til å legge skjul på; Man hadde virkelig bedre tid med ett barn. Og med to barn. Så - da vi i dag hadde anledning til å dille og dulle og ha en ordentlig jentedag her hjemme, så grep vi den sjansen med begge hender!

Prinsesse Minstemann koser seg hjemme, selv om hun nok synes det kan være vel kjedelig å ikke ha noen andre barn rundt seg. Hun er flink til å engasjere seg selv og bare hun får et lite puff i baken så hun kommer seg opp i sofaen, så danderer hun puter og kroppen og boka si sånn at hun har det riktig så komfortabelt. Bare se her;













Må også vise dere noe jeg sikkert burde hatt dårlig samvittighet for, men som jeg har bestemt meg for å elske og ære og ikke forbinde med dårlig samvittighet i det hele tatt. Som mine lesere kanskje vet, så brakk jeg (antakelig) lilletåa for 2-3 uker siden. Ikke en behagelig affære og selv om ting går veldig mye bedre nå, så er det fortsatt ikke helt på stell med den tåa. Blant annet er det vondt å gå med sko på, noe som er særs upraktisk i forhold til hente og levering av barn i barnehage. Det er riktignok ikke snø ute enda, men tror det hadde blitt temmelig kaldt å gått barbeint.










Og - for en uke siden var det en vennlig sjel som tipset meg om å gå med tresko, da det ikke klemmer på tær og forhindrer foten fra å presses nedover. Så, da jeg i går var innom den skjønne Rustikk Interiør her på Nesodden for å kjøpe med en liten vertinnegave til Lena - da lyste disse her mot meg! Jeg har sett på de før, både i butikk, på nett og rundt omkring på blogger. Og jeg har lest mye skryt om de. Så, med min vonde tå i mente, blendet av deres skjønnhet, snek jeg de med meg.

Erfaring så langt? De er nydelige på føttene, både Ekte Mann, Prins 1 og Prins 2 utbrøt at de var kjempefine, så den dårlige samvittigheten forsvinner som dugg for solen her jeg sitter...

Nå venter Prinsesse Minstemann og jeg formiddagsbesøk av en venninne som ble særdeles nysgjerrig på hva hun hadde skrevet i skoledagbøkene mine. Det er fyr i peisen, stearinlys er tent, kaffen er underveis og hvetebakst fra svigermor står til luning i komfyren.

Jeg tror dette blir en strålende dag og ønsker dere alle akkurat det samme!

Fotnote:
Mens jeg har skrevet dette har Prinsesse Minstemann vært særdeles stille. Jeg har hørt hun romstere og ordne og styre, men jeg har ikke fått med meg med hva... Da er det greit å snu seg og se dette synet. Kle seg ut er stor stas i disse dager og med kle seg ut mener man selvfølgelig å ta ting på eller rundt hodet. Naturligvis.

Pin It

Drømmen om et gammelt hus...

I dag var jeg så heldig at jeg var invitert på lunsj til min Ekte Mann sin kusine Lena. Endelig bor vi på samme halvøy og heldig for meg har hun også tid til formiddagsbesøk i ny og ne. En deilig, lun kyllingsalat med parmaskinke og parmasan egenimportert fra Sicillia ble servert. Standarden var satt.

Siden sist jeg var på besøk hos henne har hun og mannen overtatt hovedhuset på gården de bor på og jeg visste at det var cirka 3 år med mye hard jobbing og oppussing som jeg nå endelig skulle få beskue. Jeg spurte om jeg fikk lov til å ta med kameraet mitt, for det ante meg at dette skulle bli en inspirerende og vakker lunsj. Og det ble det til fulle. Jeg dro derfra med fornyet inspirasjon både i forhold til hus, hjem, hage, mat og venner & familie. Og ikke minst full av kreativitet. Det er så godt med slike folk rundt seg, som tilfører andre mennesker noe bare ved å være seg selv! Tusen takk, Lena!

(Klikk å bildene om du vil se alle de nydelige detaljene.)

































De bor i et gammelt hus med mye varme og sjel i. Jeg mener hun nevnte at de har 15 rom og hun har pusset opp 13 av de. Det er malt lyst, mest hvitt, men også noen andre toner og dette gjorde at det ble et helhetlig preg over hele huset. Verdens koseligste inngangsparti med vinterhage med massevis av krukker og lykter utenfor (dessverre rakk jeg ikke ta bilde av dette), ledet inn til et stort hus med slitte dørterskler, skjeve dører og akkurat så mange krinkler og kroker, små rom, store rom og rare rom, som et slikt hus skal inneholde.




























De var ikke ferdig "innredet" på alle rom, men jeg fikk tatt noen bilder fra første etasje, bestående av stort kjøkken med spiseplass, en liten peisestue, spisestue og tvstue - i tillegg til vaskerom, bod, gang og enda en god del mer. Det var gamle ovner i nesten hvert et rom, gamle møbler med en historie festet ved seg, små tablåer av ting som var samlet sammen og arvet i generasjoner. Jeg antar jeg fikk med meg cirka 20 prosent av alle detaljene i løpet av lunsjbesøket mitt, så dette huset er definitivt verdt besøk etter besøk etter besøk...
























Kusinen (og for øvrig en god del av slekta ellers) er særdeles interessert i å frekventere bruktmarkeder og loppemarkeder, for å se om noen skatter enten kan pusse opp eller plassere rett inn i hjemmet. Det ryktes om at Lena etterhvert skal starte opp en butikk for å selge unna ting hun ikke lenger har plass til (så hun kan få anledning til å finne flere 'kupp', muligens?) - og det er ingen tvil om at jeg kommer til å stå først i køen da den butikken åpner dørene. Hun finner ting med sjel eller så gir hun ting sjel ved å pusse, gnikke, male eller sy litt på det.

Innimellom all fotograferingen og rundturen rundt i huset, fikk vi presset inn tid til en kopp deilig cappuccino med smuldrepai med eple til. Nydelig!

Denne dama har det meste på stell; I tillegg til å leve av å skrive (som lesere av denne bloggen antakelig har fått med seg er min nye drøm) har hun et fantastisk hus hun boltrer seg med og i, hun disker opp med de deiligste retter og baker det meste lett som en plett. Er det rart jeg dro derfra med bøtter og lass av inspirajson og iver etter å fikse, ordne og gjøre det meste fra scratch?

Takk for titten, Lena - jeg kommer gjerne igjen!

Pin It

En ekte skatt

Ettersom årsaken til at jeg fant skoledagbøkene mine er at mine foreldre har ryddet ut av en bod, medførte dette også at andre skatter ble funnet igjen. Og nå snakker vi ikke fjåsete, flau og forelska gjensynsglede...

Da mamma kom opp trappa her hjemme med kåpa mi, den jeg brukte da jeg var 2-3 år gammel, den som min elskede bestemor hadde sydd til meg - så var det rett og slett ståpels på armene og tårer i øyekroken. Vi hadde alle trodd at mamma hadde kastet eller gitt bort den kåpa for lenge siden, men det fikk vi altså motbevist i går. Heldigvis for meg, så anskaffet vi oss en liten prinsesse i familien vår for cirka halvannet år siden, så nå har jeg noen som denne kåpen kan gå i arv til.

At bestemor sydde denne kåpen til meg, skjønte jeg nok ikke hva skulle bety da jeg gikk med den - men nå setter jeg utrolig stor pris på det. Kåpen er sydd med sirlige sømmer, nydelige detaljer og med innerfor og tykt, varmt ullstoff. Bestemor var en magiker med sømmen sin og i følge min tante Nanny så kunne hun ta med sin mor i butikken, peke ut noen klær - og så gikk bestemor hjem og sydde tilsvarende klær til henne hjemme. Det er nøyaktig, kvalitet og med mye kjærlighet.

Bestemor sydde også en nydelig lue til og jeg har sett et bildet av meg selv med både lue og kåpe på, som jeg håper å finne frem til dere - så dere kan få se og sammenlikne. Ja, for jeg tok selvfølgelig på Linnea klærne med en gang og til tross for at det enda er litt stort til henne, så er det soleklart at hun skal ha på seg dette da vi skal i kirken på julaften. Og muligens noen anledninger før den tid også.

Enn så lenge, før jeg finner fotografiet av meg selv i habitten, så får dere nøye dere med bilder av vår lille prinsesse i mammas litt for store arveklær. Jeg får tårer i øynene av bare å se henne i dette og skulle selvfølgelig ønske at bestemor levde og fikk se henne hun også.

Men, hvem vet - det finnes jo engler over alt, eller hva - så kanskje bestemor ser allikevel?

Bildet nederst her, av bruntoner, synes jeg ser ut som om kunne vært tatt i riktig gamle dager. Utrolig hvor mye reduksjon av farger og de riktige klærne kan gjøre...

Pin It

Oh dear lord sweet jesus

Internett er jammen fantastiske greier. Fantastisk og fantastisk skummelt, på en gang.

Etter at jeg skrev innlegget under, om mine skoledagbøker og bildene derfra, ble link til dette lagt ut på min profil på Twitter og Facebook (skjer automatisk, fra min konto). Tenkte ikke noe mer over det, ettersom jeg har verdens beste nabo (Sara) som kom ned med vin og skravleboksen godt oppfylt og klar til avgang.

Derfor var overraskelsen min stor da jeg tittet innom twitter en gang i løpet av kvelden og ser at dialogen er i full gang rundt innlegget mitt. Vel, ikke akkurat ang innlegget mitt, men om det at jeg på et av bildene har vist at jeg var særdeles forelsket i Christian Spidsberg. Og som jeg også skrev i teksten under bildet; Jeg husker jeg skrev disse bokstavene, tegnet hjertene - men jeg klarte virkelig ikke huske hvem denne fyren var.

Derfor var overraskelsen stor da jeg forstod at dette nå skulle frem i lyset. Om du vil se hvilke magiske krefter internett har, hva internett klarer å finne ut av i løpet av en sen kveld og hvor mange tiår internett klarer å dra deg med bakover i tid, så klikk på linken under. NB! Om du vil ha historien i riktig rekkefølge tidsmessig, så scroll deg nederst (få med alle postene og klikk på 'more' nederst) og les deg oppover.

Twitterdialog - Hvem er Christian Spidsberg?

Et våkent blikk og skarpt hode, @viidar - kjente igjen navnet til en annen tvitrer og koblet oss sammen igjen. Stor stas! Vi er skjønt enige om at det ikke var for et par uforutsette greier, som fjortistid, enorme avstander (Nesodden - Skedsmo / Skjetten eller noe deromkring) og det at han nok ikke engang visste at jeg var på samme leirskole som han, så hadde vi hatt en strålende historie å fortelle våre barnebarn.

Er det rart jeg er forelsket i internett og dets magiske evner???

Pin It

Skatt fra barndommen

I dag har en ekte, norsk kulturskatt kommet til rette. Det ble antatt at denne skatten ble kastet på bålet en gang for et tiår eller to siden og sorgen over å ha mistet noe så verdifullt er allerede bearbeidet for de involverte. Når den nå har gjenoppstått fra hinsiden er undertegnede ekstremt glad, forventningfull og takknemlig. Hva denne oppdagelsen skal bety for mitt videre liv, mine nære og kjæres liv og ikke minst; for mine fienders liv, det er ikke godt å si. Jeg er uansett overbevist om at de aller fleste i Norges land og rike vil merke effekten av dette funnet. Så formidabelt stort er det.

Jeg snakker selvfølgelig om funnet av mine skoleårbøker fra perioden 1987/88 til 1992/93.

Gleden jeg kjenner på etter å ha funnet igjen denne store skatten, kan ikke beskrives med ord. Dette kan brukes som 'vitamininnsprøytning' mot det aller meste. Det er bare å bla og lese noen sider i disse bøkene, så vet jeg at selv om jeg er grå, gammel og satt nå, så var jeg faktisk utrolig kul, morsom, tøff og grei før. Det står det nemlig der - og det er vel ingen som ikke tror på det skrevne ord?

Er det noen som har lyst til å være med på en trip down memory lane? Eller, kanskje det er noen som har behov for en liten oppfriskning ift hva vi drømte om den gang, hva vi fokuserte på og vite med sikkerhet hvordan livene våre virkelig var? Følg meg, vær velkommen!

Resten av innlegget blir bilder (kan klikkes på, for å få med alle detaljene) med kommentar:

Man la ikke mye mellom dengang da. Opplisting av hvem jeg skulle bo på rom med på leirskolen og definering av hvem som var kul. Heldigvis anså jeg meg selv som kul. Jeg ser også at jeg var særdeles forelsket i Christian Spidsberg og det husker jeg, faktisk. Jeg husker bare ikke hvem han er...

For de som tror at Nesodden er et avsidesliggende, harry sted å bo - vennligst les dette over og bruk det i deres argumentasjon neste gang. Når en 12-åring eller deromkring kan skrive slikt, så ja - det blir det ikke mer harry enn som så.

At mine barn om kun 6 års tid, skal ha humor om ting som på det øverste bildet her - vitser med veldig seksuelle undertoner, det klarer jeg virkelig ikke å se for meg. At de derimot i en alder av 12-13 år synes det er stas å lime inn kule Donald & co-klistremerker i skoledagboken sin, det er mer noe 'a mor liker...

Aaah, dette får frem gode minner om sunn, frisk ungdom. Sportsungdom med andre ord. Spilte fotball i mine yngste år, før basketballen tok meg. Det er klart, det var nok aller først fordi alle de andre jentene i klassen gjorde det, men jeg trivdes med sporten og med lagvenninne, så jeg spilte en god del år. Jeg husker når klinten ble skilt fra hveten og en god venninne uttalte; "Nå slutter jeg på fotball, jeg får jo så mye muskler i leggene av det og hvilke jenter vil vel ha tjukke legger?" Hun er faktisk en av de fra dette bildet over her jeg har mest kontakt med fortsatt, så jeg var ikke spesielt dømmende synes jeg.

Bildet trenger vel ikke kommenteres i vesentlig grad. Alle gromsakene er representert her: Poco Loco og diverse andre go'biter. Nyt!

Overraskende nok, så var det flerfoldige sider i disse skoledagbøkene mine som omhandlet mine forelskelser. Siden over er dedikert til Thor, som jeg og utallige av mine venninner var dypt og inderlig forelsket i. I tur og orden og noen ganger samtidig. Forunderlig nok. Et sted i boken har jeg skrevet: "Jeg er forelsket i Thor, selv om han er sammen med Marianne. Marianne virker grei og søt og snill, så han har i det minste god sak." Rett nedenfor står det: "Marianne slo opp med Thor 1. oktober! :)" Greit å ha det skriftlig.

Flere helter fra svunne tider. Hvor mange av disse er fortsatt 'hot' og hvor mange er i glemmeboken? Jeg ser Rob Lowe, Bruce Willis, Mark Harmon, Tom Cruise og Patrick Swazy (RIP) og det som slår meg aller først er: Er ikke disse gutta en god del eldre enn meg?

Godt å se jeg hadde orden på finansene selv i så ung alder. Eller vent, egentlig ikke; Jeg ser at Vibeke Labrå skylder meg 15 kroner og Espen Edvardsen skylder meg 4 kroner!!! Mon tro hva det er i dag, med kredittkortrente....? Sikkert minst 20 kroner! Med den lusne 10eren jeg skylder Cathrine Dale, så tenker jeg vi kan si jeg gikk even steven i tenårene.

Og om økonomien skulle gå virkelig i dass, ja - så har jeg faktisk sikret meg en liten beholding cash trygt forvart i skoledagboken min. Tenk at min mor mener jeg ikke er flink med min personlige øknomi... Tenker jeg har bevist det nå en gang for alle.

Dette er vel et tegn på at jeg var målbevist, siden jeg førte sirlig oversikt over mine karakterer og tilbakemeldinger. Eller at jeg var et skolelys som var superstolt over det jeg fikk tilbake. Sannheten tror jeg er sånn litt av begge deler, samt det kanskje viktigste; At jeg elsket slike oversikter, lister, kolonner, innfyllinger og dets like - og gjør det fortsatt!

Skoledagbøkene mine er fulle av hilsner fra klassevenninner og noen få klassekompiser. De aller fleste går over samme tema; Du er kul og grei, jeg er forelsket i den og den, jeg hater skolen, jeg elsker ditt og datt osv. Men innimellom finner man noen ekstraordinære gullkorn. Fra noen som er noen år eldre (6 år eldre), som har mer livserfaring og som definitivt ikke er redd for å dele av denne erfaringen. Jeg vil benytte anledningen til å gjengi teksten fra min kjære fetter Ole på bildet over:

"Kjære Astrid! At jeg fikk den siste siden i boken din, ser jeg på som en fornærmelse. Jeg er den av vennene dine du tenker på til sist. Hulk! Hulk! På en annen side gjør det at jeg får muligheten til å slutte din bok med noen vise ord. De kommer jeg ikke til å skrive her, for det har jeg ikke plass til. Se neste side. Hvis du Astrid hadde brukt like mye tid på basketball og skolen som du har brukt på denne boken, ville du hatt doktorgrad i dag og spilt på Harlem Globetrotters i morgen. På en annen side; Hvis tante Nanny hadde hatt ... så kanskje hun hadde vært onkel. Hjertlig kisses onkel Ole J.J."



Kanskje gullkort à la dette er best likevel? Det enkle er ofte det beste. Legg særlig merke til kolonnen til venstre hvor jeg skal liste opp mine plussider og minussider. Kødding drev vi visst en god del med på denne tiden.

Sweet... Sukk... Mann med barn. Mann med dame. Mann og dame i solnedgang. O'drøm.



En god epoke i mitt fjortisliv, var da vi hver sommer fikk besøk av minst ett fotballag fra Bergen, nærmere bestemt Åsane. Lang historie kort; Født der, fikk en vennefamilie, en sønn der, begynte spille fotball, tok med hele laget sitt på camp på Nesodden før Norway Cup. Oh heldige meg som ble kjent med så mange kjekke gutter. Kjent med eller også kalt groupie. Men, som dere ser av bilde under; Det funket! Flere skriblerier fra venninner som syntes uttrykte sine dype misunnelse eller noe der omkring. Jeg regner med at Anne-Louise synes det er greit at jeg publiserer hennes tekst og at hun tilgir meg. Hun er jo glad i meg, så det går nok greit (det står skrevet, da er det sant).

Yeay - min aller første konsertanmeldse. La oss håpe at mine skriblerier har steget litt siden denne tiden. Jeg er ikke helt sikker.

----

Så, hva tenker dere folkens? Fant dere noe som ga dere en mimringstur eller har jeg hatt en sær og rar oppvekst? Og bare så det er sagt; Jeg kunne vært mye, mye 'slemmere' her altså. Jeg har spart Cathrine Østensvig Dale, Heidi Bunæs, Siv Angelsen, Ann Kristin Gulbrandsen og mange, mange flere for potensielt flaue øyeblikk. Snill som jeg er. Men; Nå er altså bøkene funnet, jeg kan slå opp i de lett som en plett - så om du vil finne tilbake til noen detaljer fra vår tapte barndom, så er det bare å komme på besøk.

Dette forventer jeg skal gi meg timevis med gjensynsglede og moro. Har dere spart på deres skoledagbøker?

Pin It