Takk!

Jeg har jo rett og slett vært fryktlig uhøflig. Jeg har skrevet og skrevet på bloggen om helgen vår og så har jeg helt glemt å takke skikkelig. Det er helt klart på sin plass. Here I go;

Takk til mamma og pappa for at dere hadde Linnea på overnatting og spesielt takk for at dere koste dere så masse sammen! Dette var første overnattingen Linnea hadde uten sin mor og far, så vi var litt spente - men det gikk over all forventning! Vi fikk rapporter som inneholdt ordene 'solstråle', 'et par bæsjebleier', 'spist masse mat' og 'sovet godt' og mer kan man vel ikke ønske seg?

Takk til svigers som fortsatt har våre to små, store prinser hos seg. Vi venter på dagens levering av unger og må si vi gleder oss til å få guttene våre hjem igjen. Borte bra, men hjemme best - for vår del. Men det er så godt å vite at de ikke har savnet oss noe nevneverdig! At de storkoser seg i Indre Østfold, leker og herjer og går tur med hunden sammen med farfar. Koser seg og fniser og lærer små hagetriks av farmor. Takk!

Og helt til slutt; Takk til søte Jannicke og tøffe Esben som joinet oss på en tur i byen i går. Med barnefri fikk vi sovet skikkelig ut, men da vi først våknet så vi jo at det var et fantastisk vær ute - og det måtte utnyttes! Disse to søtingene koste seg allerede i solveggen, men ventet på oss og vi fikk både i oss god kaffe fra Kaffebrenneriet, deilig bakverk fra United Bakeries og en liten shoppingrunde på Platekompaniet. I tillegg til både en fotosession og litt disko i bilen.


Fotosession:












Bildisko:
Jeg vil her beklage at dette er filmet på høykant og at jeg ikke har lært hvordan jeg kan gjøre noe med det. Jeg vil også legge til at bilen er parkert og dermed står stille, så dette har ikke medført noen risiko for trafikksikkerheten. Jeg vil også legge til at musikken som spilles her, er den fantastiske energigivende musikken til Lady GaGa. Sånn, da har jeg sagt det - man blir i godt humør av denslags musikk.

Fine, fine søndagen!

Pin It

Sannheten må frem

Okay, så har vi hatt en veldig hyggelig helg og vi koste oss ute på byen på lørdagkveld. Og okay, jeg hadde ikke tenkt til å nevne dette for jeg burde vel være opptatt av hva slags inntrykk leserene mine får av meg. Men jeg kan bare ikke la være. Så, here it goes;

Det er helt riktig at vi hadde en utrolig fin feiring av Ekte Mannen på lørdag og det at jeg kunne overraske han med avtalt barnevakt sånn at vi kunne ta en bytur, var en hemmelighet som det var morsomt å holde på, for jeg visste at han kom til å bli så glad. Og det ble han, som dere kanskje så på bildene i mitt forrige innlegg - vi storkoste oss.

Men - det er ikke til å legge under noen som helst stol, at denne kvelden også innebar at husmora var på vift. Altså jeg. Og selv om jeg nå føler jeg har vært riktig så ofte på vift i det siste, både her og her og nå altså denne helgen, så gjør det meg helt klart ikke til en ungdom likevel. Jeg kommer ikke unna fakta;

• Jeg måtte bemerke at stolene på San Leandro var litt småvonde å sitte på i lengden. Det var høye barstoler og for slike som meg, altså med korte, korte ben, så ble det litt av en jobb å skulle få bena til å rekke ned på fotstøtten. Og med null støtte ble dette en øvelse for lårene og altså - litt ubehagelig i lengden. Så ja, jeg tenkte: "Tenk så deilig å sitte i normale, gode stoler" - ikke akkurat hipt og ungt tenkt.
• Selv om jeg syntes maten der var veldig god, så la jeg også merke til at de ikke serverte alle de deilige rettene samtidig. Da setter husmorgenet mitt igang på fullgir; "Alle må få maten cirka samtidig, for ellers blir man jo sittende og spise mens andre ser på og stakkars begge parter da, sier nå jeg. Jeg skulle nok ha ordnet litt mer system på serveringen her, ja." Jeg tror muligens i retroperspektiv at det mest sannsynlig ikke ønsket min effektivisering, men pytt.
• Da maten var ferdigspist og vi var gode og mette, kom diskusjonen om hva vi nå skulle opp. Det ble nevnt ulike utesteder, men min kjære Ekte Mann kjenner sin kone og slang forslaget "nattkino" i hatten. Er det rart jeg elsker mannen? Og nei, det er ikke rart at folk sier jeg er en ekte gamlis, for jeg syntes det var et fantastisk forslag! God og mett i magen, sitte på en kino og slappe av med en god film - perfekt kveld, if you asked me.
• Men, null nattkino på Saga (skuffende!) gjorde at ferden gikk videre og Smuget ble som nevnt valgt. Og gamlisfrua kom frem til sitt fulle. Konserten var fin den, men spilte de ikke unødvendig høyt? Faktisk - noen var hakket eldre enn meg; Ole og Sara kjøpte ørepropper i baren! (Hah!)
• Mitt totale konsum av alkoholholdige drikker denne kvelden bestod av to øl og en kaffe&Baileys, for etter det syntes jeg det rett og slett ikke smakte seg med alkohol, så er det mulig å kunne få seg en brus bare? Og det fikk jeg, så der satt jeg da - med Solo'n min.
• Det morsomste med hele byturen var å sitte og kommentere alle de rare folkene som var ute på en slik kveld; Hun litt slutty jenta med den alt for korte shortsen, alt for mye god, gammeldags gele i håret og noe jeg mistenker var en ekte voksenbody ned i shortsen. Eller hun litt rare, eldre dama som dansa som hun var på Woodstock - altså litt hippiaktig, helt i uttakt med alt og alle (jeg tror faktisk disse to hadde det morsomst av alle som var der, helt herlig!). Men til poenget; Det er jo de som har skjønt det og det er jeg som sitter igjen med gamliskortet - hun litt treige kjerringa som bare fniser av alt og alle og som synes det er helt unødvendig å gå helt bananas selv.
• Og så var kvelden slutt, noen skulle rekke Nesoddbåten hjem og hva skulle HovedGjesten og frua? Fortest mulig hjem. Sa farvel til våre hyggelige medsammensvorne kl 0120, kastet oss i en taxi og lå godt under dyna kl 0135. Igjen, en ekte gamlis; Effektiv når det gjelder, fortest mulig i seng for å utnytte barnefri helg og få mest mulig søvn.

Så, da var det gjort. Jeg trodde jeg kunne lure meg selv ved å ikke dele disse detaljene med dere. Tenkte at dere kanskje da trodde jeg var ung og hipp og voldsomt flink til å være på byen. Men likevel - jeg måtte få det ut. Om ikke for annet enn for ærlighetens skyld. Jeg er gamlis på byen, jeg koser meg med gode venner og god mat, men jeg gleder meg til å komme meg hjem igjen. Jeg synes mye dill og dall på byen blir akkurat det, dill og dall, og så synes jeg det er vel så hyggelig med hjemme-med-gode-venner-kveld i stedet.

Men - vi koste oss altså, som de gamlisene vi er. Lurer på når neste gang blir?

Pin It

Feires den som feires bør

I dag fyller min kjære, kjære Ekte Mann år. Faktisk fyller han 35 slike år og den slags bør feires behørlig. Og det har vi gjort! Vi arrangerte familiefeiring med kaffe, kaker og pølsefest på lørdag og det var veldig koselig. Det var litt vemodig også, faktisk... Vi har hatt så mange samlinger her i Etterstadkroken og det er litt rart å tenke på at dette var den aller siste samlingen vi har her i dette hjemmet. Jeg tviler ikke på at vi kommer til å ha vel så mange (forhåpentligvis mange fler!) i BoligDrømmen på Nesodden etterhvert, men det er likevel rart å tenke på at vi ikke skal samle sammen til juleverksted, bursdagsfeiring, barseltreff eller andre koselige greier her i fine, gode Etterstadkroken.

Men nok om det, dette var en avsporing. Jeg skulle fortelle om feiringen av Ekte Mannen. Altså, det ble bakt kaker (takk til svigermor Astrid og søster Marianne for bistand!), det ble kjøpt inn brus og det ble traktet litervis med kaffe (takk til svigerfar Lollo og pappa Johannes for enorm kaffeapetitt!) og alle hjerter koste seg. Bare se bildebevisene under.





























Linnea vil veldig gjerne kose med kusine Tiril, men Tiril er litt småskeptisk - hun har tross alt erfaring med at Linnea både stikker sine fingre i øynene hennes og tar kanelbollen hennes. Men søte er de!



Dette bildet liker jeg så godt! Et lite glimt av ekte søskenkjærlighet... Måtte det vare livet ut! Jeg har en liten mistanke om at Linnea kommer til å bli en smule bortskjemt av storebror Noah oppigjennom, men vi får se...







På slutten av familiefeiringen var det tid for å overbringe min overraskelse til Ekte Mannen! Jeg hadde alliert meg med besteforeldre i alle retninger og dermed sørget for en barnefri "halv-helg". Mamma og pappa hadde takket ja til å ta med seg prinsessa hjem og svigers hadde takket ja til å ta med seg gutta boys til Østfold, sånn at jeg kunne ta med meg bursdagsbarnet på bytur. Vi spiste tapas på San Leandro i Vika, Oslo sammen med gode venner og storkoste oss! Maten der var veldig god og med så hyggelig folk å dele maten med, hadde vi det helt strålende.




















Etter middagen tok noen av oss turen videre til Smuget (takk for guidingen, Olemann!) hvor vi fikk servert mange schlägere fra coverbandet Pluto. Bandet var overraskende bra og det kan man jo ikke alltid forvente når man går på konsert uten å vite hvilket band man skal høre på. Vokalisten sang bra og gitaristen dro noen duganes soloer i løpet av kvelden. I alle fall, Ekte Mannen ble påspandert et par Fjellbekk, vi fniste og lo av/med folkene rundt oss og hadde en strålende kveld!

Så, oppsummering fra bursdagsbarnet etter endt bursdagsfeiring; "Jeg storkoste meg!" ...og da sier jeg meg fornøyd, for det er akkurat det han fortjener; Å storkose seg!

Gratulerer med 35-årsdagen fine, fine kjæresten min!

Pin It

Rett og slett barnslig!

Dette er rett og slett barnslig. Det er kun kort tid siden vi luktet vår i lufta. Vi spratt rundt på bare veier, lekte i hagen og så på alt det fine som hadde begynt å spire. Grønnfargen hadde begynt å titte frem! Og det er kun kort tid siden jeg fikk årets første bukett med blomster med alt for kort stilk.

Se på disse blomstene nå... De står på et bord som riktignok står ute, men det står da vitterlig inntil veggen her? Det snør med andre ord vannrett, loddrett og i en virvelvind, noe som gjør at snøen legger seg som et hvitt teppe oppå bordet. Det legger seg faktisk som et hvitt teppe oppå vannet til de stakkars blomstene mine også.

Jeg trøster meg med at det er meldt regn i morgen og søndag, sånn at dette forhåpentligvis regner bort.

Når det er sagt... Det er fredag, vi har kaffe i koppene våre, sjokoladekake skal bakes (til feiring av Ekte Mannens 35 årsdag søndag), det blir nachos foran fredagskos på tv'n og ikke minst;

Det er helg!
Benytt sjansen folkens; Vi kan si at vi rett og slett må ha en kopp varm kakao med krem, bare sånn fordi snøen lavet ned igjen. Vi kan si at vi rett og slett må være inne og leke koseleker eller se på dvd med ungene. Eller, vi kan si at vi vil kle på oss tre ekstra lag med klær, en siste gang før våren kommer, og gå ut og ake og ha snøballkrig.

Dette må jo være siste omgangen med snø. Det må jo det? Eller? Jo det må det! Så da er det bestemt.

God helg alle sammen!

Pin It

Et stjålent øyeblikk

Med en hektisk hverdag med tre små barn, flytte-, rydde- og pakkeplaner og alt ellers som følger av å være en liten familie på fem personer, så er det ikke så mye som skal til før man føler man får det nødvendige lille pusterommet som av og til trengs.

Ikke en spahelg, ikke en weekend i Roma eller andre flotte greier. Nei, mitt lille gyldne øyeblikk ble bestemt akkurat nå. Ekte Mann tok med seg prinsessa opp i barnehagen for å hente storebrødrene, mens mor fikk sitte ved det nyryddede spisebordet med tre tente stearinlys, god musikk på stereo'n og en deilig espresso - og pcen selvfølgelig. Mer trengs ofte ikke.

Det blir ikke lange stunden. En halvtimes tid kanskje. Og jeg burde helt klart vært fornuftig og begynt på middagen eller fått ryddet unna noe greier som er kjekt å få gjort med tomt hus. Burde fått krysset av et punkt på listen min. Men akkurat nå kjenner jeg ikke for å være fornuftig. Jeg kjenner for å drikke espresso og skrive et av flere innlegg på bloggen min som jeg har oppe i hodet mitt. Det gir meg energi og overskudd og gjør meg klar til å ta imot mine småtroll etter en lang og innholdsrik dag i barnehagen.

Forresten - det brettet som de tre telysene står på i det øverste bildet her, har Ekte Mannen arvet etter faren sin. De fant det på hytten hans og Ekte Mannen påstår at da han kom hjem hit med det, så hadde jeg ristet på hodet og ment at dette ikke var noe vi ville ha, men at kanskje ungene kunne få leke med det. Mens nå... Nå synes jeg det er veldig koselig og helt totalt matchende med Den Nye Stilen som vi skal ha i huset vårt på Hellvik. Er det virkelig mulig å bli så fjern, at jeg faktisk forandrer mening på såpass kort periode? Fra 'helt uaktuelt' til 'å så nydelig', sånn bare på et par år? Det er det jeg har sagt før, jeg begynner visst å bli gammel...

Håper dere har en nydelig ettermiddag folkens - nå er jeg klar for noen timers kvalitetstid!

Pin It

All ære til våren!

Det er så deilig med sånne dager som vi har hatt i dag!

Som dere kanskje så fra forrige innlegg, så inspirerte det strålende været vi har hatt her i Oslo i dag undertegnede og Ekte Mannen til å virkelig starte vårrengjøringen her og få ting unna. Vi har vasket utemøbler, lagt ut både utemøbler og alternative utemøbler på Finn.no for salg. Vi har fått ryddet i alle familiemedlemmers klesskap, sortert i ulike bunker for kast, Fretex og salg. Vi har ryddet i kjøkkenskap - fått kastet gammelt ræl som ikke virker og vi har fått gitt bort til Fretex ting som virker, men som vi aldri bruker. Både alternative utemøbler og klærne er solgt og hentet allerede, så at Finn.no er en effektiv annonseringskanal, er vi ikke i tvil om!

Selv småsyke Linnea fikk være med ut en tur i solveggen. Hun måtte jo følge med på hva vi holdt på med, være der det skjer. Vi har luket i bed, plukket opp søppel fra plenen (jeg skjønner virkelig ikke hvordan vi kan finne en hel søppelpose med vanlig søppel på vår lille plen etter en lang vinter - hva er det naboene våre driver med på balkongene sine?), raket i plenen og kostet hellene. Nå er det så fint at vi nesten ikke har lyst til å flytte herfra likevel. Nesten...

Etter endt økt hjemme hentet vi guttene tidlig i barnehagen, tok turen til Fretex og fikk donert både klær og kjøkkensaker. Vi dro videre til verdens beste bilvaskeri, Ensjø Bilpleie (disse kommer vi til å virkelig savne når vi flytter!) - for det var jammen på tide at bilen fikk en skikkelig vårrengjøring også, innvendig og utvendig.

Etter en liten tur innom butikken for det aller nødvendigste, så rakk vi jaggu akkurat hjem til å høre isbilens gjenkjennende plinging da vi kom hjem. Er det rart vi smiler?

Og jeg må bare si; For en utrolig deilig følelse det er å gi bort ting!

Å selge ting veldig rimelig til mennesker som trenger det vi har, selv om vi kanskje kunne fått noen hundrelapper mer for det hvis vi lot budrunden sette igang, gir oss en utrolig god følelse. Godt mulig vi blir lurt og kalt naive, men det bryr jeg meg rett og slett ikke om.

Å gi til til Fretex som så selger eller gir det videre til de som trenger det, er også noe som jeg håper vi får gjort mye mer av jo mer vi får ryddet og sortert her hjemme. Det er virkelig begrenset hva vi trenger å ta med oss til Nesodden. Ikke fordi vi skal ut og kjøpe nytt nødvendigvis, men om ting har ligget lenge bakerst i et skap eller innerst på en bod, så indikerer vel det at vi ikke akkurat trenger denne tingen? Da er det virkelig bedre at andre får gjort nytte av den og at den får et nytt og bedre liv.

Nei, nå skal jeg rett og slett trekke beina godt opp i sofaen, drikke deilig te fra min nydelige kopp og lese litt i "Tusen strålende soler" (månedens bok i lesesirkelen vår) og være fornøyd med innsatsen. I morgen legges nemlig turen til Vinterbro senter for å møte foreldrene mine og få skjøte til BoligDrømmen vår, samt henge ut sammen de skjønne venninnene våre, Tanja og Jessica. Og nei, jeg skal ikke fylle opp skapene våre igjen, promise - vi skal bare titte, det er til og med gratis!

Les forresten Glamourbibliotekarens strålende innlegg i dag, om litt av samme tema som jeg har skrevet om nå. Dette er forøvrig en blogg som bør besøkes uansett, om du ikke har vært innom.

Enjoy!

Pin It

VÅR!

Ja, jeg har fått med meg at enkelte værmeldere mener det fortsatt skal komme snø, men det bryr jeg meg ikke om før jeg eventuelt ser det daler ned fra himmelen. Det jeg ser akkurat nå er deilig, deilig vår! Strålende sol, blå himmel og årets første bukett med blomster med litt for kort stilk, plukket i egen hage. Det lukter vår, det kribler i kroppen og disse inntrykkene gir den deilige energien som trengs til å ville rydde, kaste og sortere. Pakke, merke og systematisere. Vaske utemøbler, klargjøre ting for salg på Finn.no og alt dette med verandadøren åpen.

Og selvfølgelig; Med en deilig kopp kaffe i hånden. Bedre blir det vel ikke?

Pin It

Ryddesjau og middagsmoro

Som nevnt tidligere her på bloggen har jeg laget meg en lang, fin liste over alle tingene vi må få unna før flyttebilen er her. Det er ikke snakk om å flytte med seg rot, ta med ting vi ikke vet om vi trenger - så denne flyttingen innebærer en god del rydding kan du si.

I dag var det barnas kleskommoder som stod for tur, både fordi det rådet fullstendig kaos der, men altså fordi all kasting og selging skal foregå nå, før flytting. Jeg får litt dårlig samvittighet for barna som holdes inne i leiligheten hele dagen, fordi vi må rydde - men ut fra bildeserien under tror jeg ikke jeg skal gidde å ha dårlig samvittighet lenger. Det ser da ut som de koser seg med rydding eller hva? (Opplyser om at klærne de leker med, er de som skal kastes.)

Frøken Linnea er, som dere muligens kan se av bildene over, veldig opptatt av å få henge med der guttene er. I dag ville Noah og Lukas bygge Lego med smålegeo (altså ikke duplo) og det betinger at frøkna holdes litt unna, så hun ikke svelger unna Legoklossene. De lukket derfor døra inn til rommet til Noah. Det skulle de ikke gjort. Først prøvde hun smiskende tilrop ("Nana? Naaaaaana? Naaaaaaaanaaaaaaaaaaaaa!" - vi tror det betyr Noah), så forsiktig banking på døra og til slutt hylskrik.

Og denne idoliseringen av det guttene gjør, gjelder også ved middagsbordet. Barnemat på glass er ganske ute og frøkna vil stort sett kun ha det vi skal ha. I dag hadde vi risengrynsgrøt og det er dessverre litt for mye kumelk i det til at frøkna kunne få, så da ble det pasta bolognese fra glass. Men nei... Ikke tal om, det var ikke mange skjeer vi fikk i henne. Men da hun fikk spise selv, med og uten skje, da gikk det unna!

Heldigvis forsvinner mye spagetti og mye bolognese lett ved hjelp av litt vann. En tur i dusjen med mamma, en tur innom kyllinghåndkleet på fanget til pappa - og vips, like fin igjen!

Bare se her:

Nei, nå er det nok propaganda om de tre små trollene våre. Tilbake til boka mi.

Håper dere har en strålende lørdagskveld og får en fantastisk søndag i morgen!

Pin It

Har du det i deg?

Strålende!

Via Thomas Moen på Twitter, fikk jeg vite at Kunnskapsdepartementet i disse dager har en kampanje gående for å endre folks syn på læreryrket og for å øke antall søkere til lærerutdanningen. Dette tror jeg er ekstremt fornuftig! Vi trenger faglig dyktige, sosialt kompetente lærere til å utvikle våre barn og guide de gjennom skolegangen slik at de får et best mulig utgangspunkt til å håndtere samfunnet de skal leve i.

Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har hatt en drøm om å bli lærer, fortrinnsvis på videregåendenivå. Men, slik jeg vurderer vår livssituasjon nå, ser jeg rett og slett ikke at vi har råd til at jeg blir lærer. Lønnsnivået er for dårlig i utgangspunktet, men nesten verre er de manglende utsiktene til å klatre lønnsmessig og utfordringmessig, når jeg sammenligner med mulighetene i det private næringslivet. I vår familieøkonomi er det jeg som er har den høyeste inntekten og da har vi rett og slett ikke råd til at jeg kan bli lærer - ikke riktig enda, i alle fall.

Om man klarer å gjøre læreryrket mer attraktivt, få inn gode folk, skape gode insentivsystemer slik at de gode lærerene ikke forsvinner fra det offentlige og inn i de private lærerinstitusjonene, så tror jeg våre barn vil tjene på dette i lang, lang tid fremover.

Det at regjeringen nå velger å satse på en stor rekrutteringskampanje, at de utnytter sosiale medier for det det er verdt og at de nå har skjønt at de må treffe potensielle lærere på andre arenaer enn tradisjonelle stillingsutlysninger i Aftenposten, det tror jeg kan bidra til å løfte den norske skole på sikt.

Jeg håper i alle fall det.

De har laget en uhøytidlig test slik at du kan sjekke om du har læreren i deg. Den er bra laget og er på andre siden av skalaen enn det jeg er vant til av informasjonsfilmer fra det offentlige. Ta testen selv davel - bare klikk her.

Og for de av dere som lurer; Mannen i videoen oppsummerte med at jeg hadde læreren i meg. Så kanskje, muligens, en vakker dag...

Pin It

Hvorfor ikke skryte litt?

Det diskuteres til stadighet rundt omkring i bloggverden hvilke bloggmiljø som er 'best', hvem som har mest cred og hvorfor eksempelvis motebloggerene får så mange lesere, når de bare skriver pjatt om hva de har på seg. Jeg skjønner ikke slike diskusjoner. Det å skrive en blogg er jo fritt frem for hvem som helst og klarer man å få seg noen lesere, så dekker man nødvendigvis en større eller mindre del av et marked - og hva er galt med det? Smaken er som baken og liker du ikke det du leser, så gå da virkelig videre i den enorme bloggverden som finnes der ute. Verre er det ikke, i mine øyne.

Minneapolise har skrevet flere innlegg i forhold til dette temaet og nå sist om den janteloven som råder i enkelte bloggmiljøer. Hun har skrevet dette som et bidrag i Jannekakes kampanje om selvtillit. Og jeg signerer begges innlegg og sier meg dypt enig.

Hvorfor skal man absolutt gi mer cred til de erfarne, de som er flinke til å kritisere, trekke frem det negative i situasjoner og komme med saftige sleivspark i alle mulige retninger? Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal jatte med og ikke ytre sine meninger, det bør man absolutt kunne gjøre, kunne ta en diskusjon og si ifra. Og jeg har stor glede av flinke samfunnsdebatanter og mer politiske blogger.

Men hva med å trekke frem det positive også? I alle fall ikke rakke ned på de. Hvorfor feie under teppet at det å lese hyggelige interiørbloggere (som f.eks. Crème de la Crème eller Living White) kan gi en god følelse og dermed har en helt fin verdi i seg selv? Hvorfor ikke trekke frem hverdagsheltene vi leser om og gi de litt cred (Goda i Mitt Bakrom er min helt!), uten å beskylde hverdagsblogger for å være navlebeskuende i forhold til sin egen tilværelse? Gi cred til damene bak Foreldremanualen spør du meg, for alle de fine tipsene de gir til småbarnsforeldres hverdager! Ikke dyptgående innlegg om samfunnsproblemer, men tips til hverdagen til stressede småbarnsforeldre - det gir flust av verdi til mange mennesker!

Herved kommer det en oppfordring fra meg;
Se etter det positive, fine, vakre og gode rundt dere - og trekk det frem! Gi komplimenter og ikke minst, bli bedre til å ta imot komplimenter selv. Det gjør godt for alle parter. Nå er det slutt på klamme svar på rosende ord, herved skal vi svare "Å synes du jeg er flink? Så koselig! Takk, nå ble jeg glad!" Jeg mener ikke bare i bloggverden, men i hverdagens tjas og mas. Sett pris på hverandre, sett pris på de enkle tingene - og si det til de rundt deg!

Jeg skal starte ballet;

• Jeg var på et orienteringsmøte hos NAV Gamle Oslo i dag. Obligatorisk møte sådan og siden jeg føler jeg kan en god del ift CV, jobbsøking og rettigheter (har jobbet en god del med det), så var jeg sikker på at dette kom til å bli en unødvendig time. Så feil kan man ta! Damen på NAV var flink til å informere og flink til å svare på spørsmål. Slettes ikke byråkratisk og vanskelig, men heller serviceminded, løsningsorientert og imøtekommende. Ikke var det kø der heller, alt gikk på skinner! Flinke NAV!
• Etter møtet med NAV var det rett videre til et møte med MillionEuroMan for å drodle litt rundt en idè han har, som han kanskje vil ha med meg på. Og for en energisk fyr med massevis av ideer! Vi får se om det blir samarbeid mellom oss, men at denne karen har mange lure tanker, mye driv og mye pågangsmot, er det ingen tvil om!
• Etter møtene mine i byen kom jeg hjem til Ekte Mann og prinsessa. Formen min har ikke vært helt på topp energimessig og magemessig de siste par dagene, så gode, fine Ekte Mann tok med seg snuppeline, hentet guttene i barnehagen og la ut på tur til nærmeste dagligvare for å handle litt. Alt dette for at ho mor skulle få seg et par timer (!!) på sofaen. Jeg sloknet med en gang og fikk to timer med rare drømmer, god avslapning og deilig musikk. Et strålende grunnlag er lagt for resten av helgen, alt takket være min omtenksomme Ekte Mann! Jeg elsker deg!
• Og til slutt i dag; Jeg har verdens fineste, mest omtenksomme og omsorgsfulle venninne som for tiden oppholder seg vest i landet vårt og som jeg dermed ikke får sett så ofte som jeg skulle ønske. Jeg skulle gjerne gitt henne en god klem akkurat nå - hun har noe i livet sitt som er litt utfordrende for tiden, men hun takler det helt fantastisk bra og jeg er så stolt av henne! Så siden hun er der og jeg er her, så slenger jeg over en *virituell klem* og krysser alt av fingre og tær for henne!

Sånn, det var noen rosende ord fra meg. Håper de treffer sine mottakere og om ikke de gjør det, håper jeg likevel at de kan inspirere noen av dere der ute til å gi de rundt dere noen rosende ord.

Verden blir bedre, litt etter litt - om vi alle kan fokusere på det gode og fine i hverandre! Jeg heier på oss!

Pin It

Hard to say

Det er så mye jeg kunne skrevet om på bloggen i disse dager.

Jeg kunne fortalt om auditionrunden jeg for tiden avholder for potensielle håndtverkere i forbindelse med oppussingen av BoligDrømmen og det faktum at jeg og Ekte Mannen er litt uenige i kriteriene vi legger til grunn. Han virker ikke være like opptatt av hvorvidt de er kjekke og sjarmende som det jeg er, noe som jeg for så vidt finner litt beroligende, men likevel; Kriteriet er fastsatt så nok om det.

Jeg kunne skrevet om den enorme tidskabalen jeg legger i hodet mitt, sånn cirka hele dagen. Flyttebil inn her, utflytting av foreldre til nyhuset så vi kan starte oppussingen av gamlehuset, men vent - nei, den bestilte trappen deres blir forsinket, så da må foreldre tilbake i gamlehuset og vi må vente. Men vent, hvor skal vi vente - eller skal vi bo sammen, kjæregudihimmelen - oss syv sammen?

Jeg kunne skrevet om hvor glad jeg ble da min gode venninne Mona (aka Crazy-Cat-Lady) takket ja, på veldig kort varsel, til å være overnattingsbarnevakt for guttene våre, sånn at vi fikk tatt en tur til Nesodden og møtt nødvendige folk der. Og om hvor utrolig rart det var at vi var to stykker om å legge kun ett barn, stå opp med ett barn, holde orden på måltider til kun ett barn. Om det at vi sjelden har barnevakt og helt klart setter stor pris på det når vi har det, men likevel savner vi virkelig guttene våre selv etter bare en natt.

Jeg kunne skrevet om mitt lille dilemma i forhold til øyeblikkets prioriteringer. På den ene siden har jeg lyst til å bruke den siste måneden som Oslobeboer til å ta ungene med på masse moro; Litteraturhuset, besøke mange venner, kafeturer i byen, kino og ha koseaktivteter her hjemme med klipping og liming og påskepyntverksted og baking og puslespill og bøker. Nyte at våren ser ut til å ha kommet til byen, ordne litt i hagen, pusse opp nips og fjant&fjas med min fantastiske spraymaling. Men så var det den andre siden da... Den som er så fornuftig og konstruktiv. Den som sier at vi burde pakke og rydde og få orden på lån og håndtverkere og finne meg en jobb og være økonomiske og ...kjedelige. Men altså, fornuftige. Det er det vi burde være. Men så er det jo sol da. Og sol betyr at det er fint å være ute og vår betyr at man blir glad og er man glad så vil man ikke være inne og vaske kjøkkenskap og rydde i arkivskap med gamle regninger.

Så ja, det er nok mye jeg kunne skrevet om på bloggen for tiden. Men siden jeg går rundt og leter etter 'vinklingen' på det jeg vil skrive om, den røde tråden, selve Historien, så blir alle innleggene utsatt og utsatt og utsatt. Og altså ikke skrevet.

Men bare vent - snart popper de ut av meg igjen. Tror jeg bare trenger litt tankesortering først. Kanskje de har tankesorteringssystem på IKEA også, de har jo alt mulig annet der?

Pin It

Dommen har falt...

Så er avstemmingen avsluttet, dommen har falt og det er ingen vei tilbake. Tallenes tale er klar og det eneste som gjenstår nå, er kun fintolkningen av de komplekse resultatene. Jeg skal prøve å foreta en enkel gjennomgang av funnene mine her og så åpner jeg for debatt og kommentarer under innlegget om det er noe dere ønsker utdypet.

Totalt mottok jeg 29 stemmer og de fleste av disse haket av for flere av alternativene. Bare der har du en god nyhet for min del; Disse 29 menneskene vil lese om flere av tingene jeg skriver om! Morsomt!

Forskningsresultater:

• Vinnertemaet er 'Hverdagstanker'. Tanker fra min hverdag, ting jeg i utgangspunktet ville kalt 'oppgulp'. Og så er det det folk vil lese om? Interessant.
• 'Barn' ble en god nummer 2 og det vil jeg si overrasket meg nesten mer. Det at jeg skriver om mine småtroll og livet som småbarnsmor trodde jeg kun gledet spesielt interessert (mamma og svigermor sånn cirka), men nå ser det faktisk ut til at flere ønsker denslags.
• 'Familie og gode venner', 'Interiør' og 'Husmor på vift' vil jeg si kom på en god, delt tredjeplass. Altså, om jeg skriver om familien flankert av vårt nye interiør og om gode venner som tar med husmora på vift, så burde jeg være godt dekket.
• 'Bøker' og 'Jobb' er temaet som er sånt som enkelt leser, kanskje en eller to, men det gir ikke hurrarop og stormende jubel blant mine lesere.
• En siste ting som jeg synes er veldig interessant, er at mine lesere slettes ikke vil ha 'Alvor, samfunn og øknomi' og de vil heller ikke ha 'Underholdning'. Altså, ikke være seriøs, men ikke være morsom. Hold seriøsiteten på det jevne. Greit å vite.

Så for å konkludere;
Jeg fortsetter å skrive cirka sånn som før, jeg. Jeg kommer til å skrive om litt alvor, samfunn og øknomi også, for jeg vet at i alle fall Minneapolise liker det - og kanskje jeg en vakker dag skriver like klokt og reflektert som henne om jeg øver meg litt. Jeg kommer til å skrive ned mitt oppgulp, eller hverdagstanker som jeg kaller det, noe Goda sier hun liker. Kan det være fordi det er godt å se lese det man selv ofte tenker selv? Eller av og til lese det man selv ikke visste man tenkte, men kanskje tenker likevel? Ikke vet jeg.

Takk for innsatsen i avstemmingen. En spesiell og egen takk til alle 29!

Pin It

En interiørperle

Min bitte lille svigerinne (eller tantebarn som jeg kaller henne) June har fått seg en ekstrajobb og jobber nå av og til i en liten interiørbutikk på Bjølsen. Lørdag tok Noah og jeg turen dit for å ta oss en titt og se om vi kunne finne litt inspirasjon og kanskje noen småting til BoligProsjektet på Hellvik. Og for en skjønn butikk!!!

Butikken jeg snakker om heter Kremmerstua og ligger vegg i vegg med Mat og Mer på Bjølsen. Det er en sånn type butikk som jeg kan gå i timesvis i, til tross for begrenset størrelse på butikken. Titte og titte og titte... Noen av de uavhengige, mindre interiørbutikken synes jeg ofte enten blir for 'jalla' (kom ikke på bedre uttrykk nå) eller for eksklusiv, men denne syntes jeg var en helt herlig. Ryddig og fin, samtidig som det var mange overraskelser innimellom.

Jeg fikk med meg noen småasjetter som jeg har vært på jakt etter en stund, noen store, fargerike tekopper og et par gode kaffekopper til deilig latte med min Nespressomaskin. Men, disse tingene må dere nok komme hjem til meg for å få sett på, for de har jeg ikke fått tatt bilde av foreløpig. Jeg klarte derimot å knipse litt rundt i butikken mens så meg rundt og fikk tatt bilder av flere ting jeg ønsket meg derfra. Blandt annet noen høye skap og en lysekrone. Og mye, mye annet fint. Bare at en titt (klikk på bildene for å se de større og få med detaljene).









































Min søte Noah er forferdelig opptatt av diamanter om dagen. Jeg kan drømme om at han prøver å lære seg noen triks siden 'diamonds are a girls best friend', men jeg tror nok han er mer påvirket av "Brødrende Dal og spektralsteinen". Men i alle fall, denne butikken hadde jaggu noen 'ekte' diamanter til samlingen hans også;

Pin It